Samenes Venn. Organ for Norges Samemisjon nr Årgang 90

Transkript

1 Samenes Venn Organ for Norges Samemisjon nr Årgang 90 Se, du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. GeahÐa, don šattat máná vuostái ja riegádahtát bártni ja bijat sutnje nama Jesus. Iesselissan sjatta ja bárnev riegádahtá, ja sunji vattá namáv Jesus. Nåajsan edtjh sjïdtedh, jïh baerniem baersieldidh, jïh dam Jeesusinie nommestehtedh.

2 2 Samenes Venn 8 15 Glimt fra skoleliv og kristenliv i Finnmark Tekst: Øyvind Fonn Foto: Klemet J O Hætta - Hei Klemet! Takk for bilder og glimt fra Finnmark! Hvordan står det til i Maze? - Jo, vi her er en mild og fin førjulsvinter. - Du engasjerer deg i skole og opplæring ser jeg av bildene? - Ja, jeg vil gjerne hjelpe skolen i Maze med å lære elevene å ta vare på en gammel fisketeknikk, å kaste not. Det kan kun læres ved at de får oppleve det. Jeg tar elevene med på en årlig utfart. - Hvordan foregår dette fisket, kaster du noten ut? - Nei, man må bruke båt og ro den ut. Min not er på 90 favn. Så snurper man den sammen og drar den til land på et høvelig sted. - Hvorfor har du engasjert deg i slik opplæring? - Dette er både interessant og viktig for meg. Vi har holdt på med denne form for fiske i generasjoner, men den holder på å dø ut. Og folk skal jo snart bare ha pizza og hamburgere. - Hvilke fiskeslag får du i Kautokeinoelva? - Det er sik, gjedde, abbor og harr. - Og i bøtta til elevene, hva ser vi der? - Det er sik. - Du har også sendt bilder fra møter du har vært på. Hvilke kirker eller kapell ser vi? - På det ene møtet har vi besøk fra Fjellheim i Lahpoluoppal kirke i Kautokeino. På det andre bildet er vi samlet til sommerstevne på Sennalandet kapell. - Takk for praten! Lahpoluoppal kirke. Sennalandet kapell. Takk for respons og tilbakemelding! Det nytter å be om hjelp til bladutgivelsen. En del av stoffet er jo faste spalter og nyhetsartikler fra kretser og medarbeidere. Så er vi takknemlig for enkeltpersoner som bringer stoff av interesse. Takk til alle som sendte inn til dette nummeret. Fra Sverige og Funäsdalen fikk vi tre salmer signert Bo Lundmark. Disse er gjengitt på sider hvor de passet til det øvrige stoffet. Når det gjelder abonnement, så har noen fulgt oppfordringen og gitt bladet i julegave for ett år fremover. Og til slutt vil vi gjerne takke Herren for at det har ordnet seg med ny kretssekretær i Møre og Romsdal! Da er det 90. året i bladets historie snart omme! Takk for følget! Red.

3 Samenes Venn nr I dette nr kan du LESE OM: Skoleliv og kristenliv i Finnmark 2 Andakt, samisk og norsk 4-5 Katekismen del 3 6 Offentlig eller privat opplæring 7 Sangen min 7 Áigeguovdilis komeanta 8 Hilsen fra Russland 9 Kretsutlodning som redskap Julehilsen fra Møre og Romsdal 12 Mitt bønnesvar 12 Med skrubbsår på knærne 13 En daglig bønn 13 Nytt fra Sapmi 14 Englesang på ungdomsleir 15 Velsignet er den mann 16 Bokmelding 17 Minne fra Lakselv 17 En barneleder takker av 18 Nye ansettelser 19 I denne søte juletid 20 Psalm på trettondedag jul 20 Forsidebilde: Teksten er fra Luk 1:31 gjengitt på norsk, nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk Foto: Øyvind Fonn På lederplass Ære være Gud i det høyeste! «Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, i mennesker Guds velbehag.» Luk 2:14. Slik sang engleskaren som var utsendt fra himmelen da Jesus ble født, etter at budskapet var forkynt: I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren i Davids by. Hva var grunnen for at himmelens engler lovpriste så høyt denne frelser som var født? Men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven for at han skulle kjøpe dem fri som var under loven, så vi skulle få barnekår. Gal 4:4-5 Fallet i Paradis førte mennesket ut i en slik elendig og fortapt tilstand, at Gud selv av sin kjærlighet måtte bli et menneske for å fri oss fra syndens skyld. Ingen mennesker er i stand til å redde seg selv. Guds sønn måtte bli et menneskebarn for at menneskebarna skulle bli Guds barn. Bibelen sier: For det er ingen forskjell, alle har syndet og mangler Guds herlighet. Og de blir rettferdiggjort for intet av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus. Disse Bibelens ord er klare som solen og står urokkelig fast. Både synder og gode gjerninger er senket i Kristi blods røde hav. De største synder har tapt sin kraft til å fordømme oss, og den største fromhet og de beste gjerninger har ingen kraft til å gjøre oss rettferdige fordi de er smittet med synd og duger ikke i møte med den hellige Gud. Gud åpne våre hjerter til å se det store frelsesunderet! Guds egen sønn var villig til å lide døden for min skyld. Men for å kunne få del i dette underet, må først Gud ved loven (Guds bud) åpenbare vår fortapte tilstand slik at vi får behov for en frelser. Enhver kristen kan vitne at da han fikk livet i Kristus, og fikk lys og fred i hans rettferdighet, så kom det et helt nytt vesen i hans indre, et nytt hjerte og sinn, slik at han så alt på en ny måte. Dette skapte en glede og en lovsang over Herrens store kjærlighet. Vi leser videre i julefortellingen at gjeterne ikke bare gikk, men skyndte seg av sted for å se hva Herren hadde kunngjort for dem. De fant både Maria og Josef og barnet som lå i krybben. Og så skal vi merke oss at de priste og lovet Gud for alt det de hadde hørt og sett, slik det var blitt sagt dem. Når et menneske får smake Herrens godhet, blir det hjertets største ønske å bli budbærere som skynder seg av sted for at flere skal få høre om Jesu frelsesverk og bli frelst. Har Jesu frelsesverk gitt nytt liv i ditt hjerte og tent et ønske om at andre må få høre dette gledens budskap? Minner du dine naboer og slektninger som vandrer på den brede vei om Frelseren? Vårt viktigste oppdrag som kristne er å gå ut på Frelserens befaling som vi leser i Matt 28: Julens glade budskap handler nettopp om Frelseren som skulle forkynnes til alle folkeslag! Samemisjonen har fått kall til å forkynne også på Kola. Landsstyret i Samemisjonen ønsker å ta dette opp draget på alvor og har vedtatt å prioritere forkynnelsen med flere utsendinger i løpet av året. Flere turer vil medføre større utgifter til reise og opphold. Vi ber om støtte fra deg slik at forkynnelsen kan utvides i forhold til tidligere. Landsstyret inkludert daglig leder takker alle medarbeidere og alle som har støttet og bidratt til å fremme Samemisjonens virksomhet i året 2015! Vi ønsker gledelig jul og godt nyttår til våre medarbeidere, givere og alle bladets lesere med første vers av Brorsons julesalme: Mitt hjerte alltid vanker i Jesu føderom, der samles mine tanker som i en hovedsum. Der er min lengsel hjemme, der har min tro sin skatt; jeg kan deg aldri glemme, velsignet julenatt! Roald Gundersen

4 4 Samenes Venn 8 15 Rohkosi Jus dieđášit! Luk 2:7 Čálli: Kjartan Fjell Sámegillii: Rávdná Turi Henriksen Son riegádahtti bártni, vuosttašriegádan. Son giesai ja bijai su kruppá sisa, dan dihte go ii lean sadji guosseviesus sidjiide. Juovllat lahkonit, ja dan leat oaidnán guhká juo gávppiin. Juovlamarsipána lei juo golggotmánus gávppis ja juovlamuorat skábmamánus. Mii leat oallugat geat oaivvildit ahte dat lea menddo árrat. Iigo sáhte vuordit adventii, alimus skábmaáigái, daid čuovggaiguin ja eará hearvvaiguin. Adveantta ja juovllaid lea buorre basuhit. Soaitá vel bearrašiin ja ustibiiguin. Oza adveantanástti, adveantačuovggaid ja juovlakruppá mas leat Maria, Josef ja Jesusmánná; sávzageahččit geat bohte Betlehema mehciin geahččat máná gii lei riegádan - ja ledje sávzzat, vuoksá ja ásen. Ja loahpas bohte viisát Nuortaeatnamis ja sis ledje kamelat ja sii čuvvo nástti vai besset rámidit gonagasa gii lei riegádan. Buorre muitalus lea. Muhto dán muitalusa mii eat ábut nu fargga guođđit. Dat ii leat dušše danin ahte addit midjiide juovladovddu. Leigo buot buorre? Maria lei nuorra nieida, sihkkarit lei balus go čohkkái galbma sajis ja galggai riegádahttit máná, guhkkin eret ruovttus. Ii sutnje lean nu buorre dilli, iige Josefii ge. Ja nu lea máilmmi Beasti riegádan. Muhto dát lea čihkosis oallugiidda. Jesus cealká Lukas 19,42 ná: Jus don dieđášit mii odne buktá dutnje ráfi. Muhto dat lea dál čihkkojuvvo du čalmmiin. Dát lei čihkkojuvvon maiddái Herodesii, son dáhtui goddit Jesusmánáža. Ipmil sáddii iežas Bártni, Jesusa, máilbmái vai máilbmi bestojuvvošii su bokte. Muhto maiddái odne leat oallugat geat dáhttot čorget Jesusa eret, eret juovllain ja eret eallimis obalohkái. Soaitá ahte olbmot váldet juovlakruppá oidnosii, dannego lea árbevierru dan dahkat. Muhto leatgo juovllat ja Jesusmánná dušše árbevierru ja buorre muitalus mas ii oktage nu beroš? Dasgo nu lea Ipmil ráhkistan máilmmi, ahte son attii su áidnoriegádan Bártnis, amas oktage guhte su ala osku, láhppot, muhto vai agálaš eallima son oažžu. Joh 3,16. Dát ii lea dušše cuvccas, dahje somás muitalus Ipmilis vai šattašii juovladovdu midjiide. Ii fal, dasgo Ipmilii dát leat duođalaš ášši, son dáhttu fas hukset dan maid suddu lea njeaidán su ja olbmuid gaskkas. Son dáhttu ahte buot olbmot bestojuvvojit. Muhto ollu olbmot hilgot bestojumi. Sii eai dieđe mii sin ráfái lea ávkin. Mii olbmot leat nu jođánat jurddašit ahte midjiide lea eanemus ráfálaš eallit mađi guhkkelis mii doalahit Ipmila ja Jesusa eret alddáneamet. Nubbi lea dat eallin mii mis lea dáppe eatnama alde, na mo agálašvuođas? Máilmmis lea cealkemeahttun stuora heahti sođiid geažil. Na gii bat ii hálit ráfi? Ráfi ránnjáiguin. Ráfi gilis. Ráfi riikkas. Ráfi máilmmis. Muhto ráfi Ipmiliin, leago dat nu dehálaš? Jus lea agálašvuohta, jus lea albmi ja gáđohus, dáhttu go dalle ráhkislaš Ipmil olbmuid vealahit? Gal suige son goitge luoitá dábálaš, rehálaš olbmuid iežas albmái? Mii logaimet... amas oktage guhte su ala osku, láhppot, muhto vai agálaš eallin son oažžu. Erohus olbmuid gaskkas ii leat vuosttažettiin das gii eallá čáppa dahje heajos eallima. Biibbalis daddjo, Rom. 3,22-23: Dás ii leat mihkkege erohusaid, dasgo buohkat leat suddudan ja sis váilu Ipmila hearvásvuohta. Juovlasáhka ahte Beasti lea riegádan, lea olbmuid deháleamos dáhpáhus. Dát dáhpáhus lea vuođđu dasa ahte mis lea ráfi Ipmiliin! Dat álggii juovllaid, ja dat ollašuvvá beassážiid. Ja dákko dat erohus manná - sin gaskkas geat váldet vuostá dán sága oskkus ja sin gaskkas geat hilgot dán. Lávlot mii adveanttas ja juovllaid áigge váimmusteamet nu mo daddjo juovlasálmmas maid Brorson lea čállán: «Mu váibmu vádjol doppe»: Vuoi boađe, rahpat dáhtun mu sillon, váibmon dál! Mu šuohkáhusaid gula: O Jesus boađášit! Ii dat leat amas sadji, don ieš dan oastán leat, vai mun du oskkáldasat mu váibmui oamastan

5 Andakt Samenes Venn nr Om du bare visste! Luk 2:7 Ved Kjartan Fjell Og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, fordi det ikke var rom for dem i herberget. Vi nærmer oss julen igjen, noe som har vist seg lenge i butikkene. Julemarsipan tidlig i oktober og juletrær i november. Altfor tidlig mener mange av oss. Kan en ikke heller vente til advent, den mørkeste tiden av året, med lys og annen pynt. Det er fint å feire advent og jul. Kanskje sammen med familie og venner. Ta frem adventsstjernen, adventsstaken og julekrybben med Maria, Josef og Jesusbarnet; med hyrdene som kom fra Betlehemsmarkene for å se barnet som var født og med sauer, okse og esel. Og til slutt de vise menn fra Østerland som med sine kameler fulgte stjernen for å hylle kongen som var født. En fin fortelling. Men dette er en fortelling vi ikke må bli så fort ferdig med. Den skal ikke bare frembringe den rette julestemningen. Var det hele så idyllisk? Maria var bare ei ung jente, sikkert spent og nervøs der hun satt i en rå fjellhule og skulle føde sitt første barn langt hjemmefra. Ikke så mye idyll for henne og Josef, nei. Og slik ble verdens Frelser født. Men dette er skjult for mange. Jesus sier det i Luk 19:42: Visste også du, om enn først på denne din dag, hva som tjener til din fred! Men nå er det skjult for dine øyne. Også for Herodes var dette skjult, han ønsket å drepe Jesusbarnet. Gud sendte Jesus, sin egen Sønn, til verden for at verden skulle bli frelst ved ham. Men også i dag vil mange rydde bort Jesus, fra julen og fra resten av livet. Kanskje setter man frem krybben i jula, for tradisjonens skyld. Men er julen og Jesusbarnet bare en tradisjon og en koselig beretning som ikke er noe å bry seg om? For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv. Joh 3:16. Dette er ikke bare en myte, eller en koselig gest fra Gud for å gi oss julestemning. Nei, for Gud er dette ramme alvor, han vil gjenopprette det synden ødela mellom ham og oss mennesker. Han vil at alle mennesker skal bli frelst. Men mange vraker denne frelsen. De vet nemlig ikke hva som tjener til deres fred. Vi mennesker har så lett for å tenke at vi får det fredeligst i livet jo lenger avstand vi holder til det som har med Gud og Jesus å gjøre. Men en ting er livet her på jorden, hva med evigheten? Ufattelig mye nød i verden oppstår på grunn av krig. Så hvem vil vel ikke ha fred. Fred med naboen. Fred i bygda. Fred i landet. Fred i verden. Men fred med Gud, er det så viktig? Om det er en evighet, om det finnes en himmel og en fortapelse, vil da en kjærlig Gud forskjellsbehandle mennesker? Han må da i det minste slippe vanlige, ærlige mennesker inn i sin himmel? Vi leste for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv. Skillet mellom mennesker går ikke først og fremst mellom de som lever et fint eller et dårlig liv. Bibelen sier, i Rom 3:22f: For det er ingen forskjell, alle har syndet og står uten ære for Gud. Julens budskap om en Frelser som blir født, er menneskehetens viktigste hendelse. Det er her grunnlaget blir lagt for vår fred med Gud! Det starter med julen, og blir fullbrakt i påsken. Og her går skillet mellom dem som tar i mot dette budskapet i tro og de som forkaster det. Må vi i denne advents- og juletid kunne synge av hjertet slik det står i Brorsons julesalme «Mitt hjerte alltid vanker»: Å, kom, jeg opp vil lukke mitt hjerte og mitt sinn, Og full av lengsel sukke: Kom, Jesus, dog herinn! Det er ei fremmed bolig, du har den selv jo kjøpt, Så skal du blive trolig her i mitt hjerte svøpt.

6 6 Samenes Venn 8 15 Gjennomgang av Martin Luthers lille katekisme - del 3 Ved forkynner i NSM Nils Borge Teigen Nils Borge Teigen Det første bud Jeg er Herren din Gud Vi mennesker tenker så bakvendt. Vi sier: Skal jeg bry meg om Gud?, som om du skulle bety noe for ham. Nei, vi bør heller snu det og spørre: Vil Gud virkelig bry seg om meg? For jeg er jo helt avhengig av hans velvilje. For det er i ham vi lever og rører oss og er til (Apg 17:28), og det er fra ham vi får alle gode og fullkomne gaver (Jak 2:17). Da Gud gav Israel de ti bud, svarte han ja på dette spørsmålet. For her åpner han ikke med et bud, men med et budskap: Jeg er Herren din Gud som førte deg ut av Egyptens land, av trellehuset. (2Mos 20:2). Jødene regner dette som det første av de ti ordene, og noen katekismeutgaver har det også med. Det var en stor gunst og ære den høye majestet viste dem med disse ord, for ikke å si trofasthet. For han hadde ikke glemt sitt løfte til Abraham om at han ville ta seg av hans etterkommere på en spesiell måte. Derfor, da tiden var kommet, førte han dem ut av Egypt og viste med det at han som var herre over alt og alle, ville være deres Gud (2 Mos 12:40-41). Men han vil også være vår Gud. Det ser vi i dåpen. For der lover han oss at han vil være vår Far og frelse oss fra synd ved sin Sønn, vår gjenløser, og gjenføde og hellige oss ved sin Ånd. For når vi blir døpt i hans navn, blir vi innlemmet i ham og får alt hva hans navn betyr. Gud fridde sitt folk fra trelldommen i Egypt. Han førte dem gjennom Det røde hav og inn i det skjønne land. Slik har han også gjenløst oss fra synden, døden og djevelen ved sin kjære Sønn Jesus Kristus. Gjennom dåpen til døden har han ført oss til livet og satt oss i sin elskede Sønns rike (Kol 1:13). Der skal jeg være hans egen og tjene ham i evig rettferd, uskyld og salighet. Derfor passer disse ord, Jeg er Herren din Gud, som overskrift på hele katekismen. For dette er et evangelium som gir oss lyst og kraft til å holde hans bud så vi blir lykkelige på jorden og salige i himmelen. Så kommer trosartiklene hvor vi får lære mer om den treenige Gud som vi er innviet til i dåpen, om vår Far som har skapt alle ting, om hans Sønn som har gjenløst oss og om Den Hellige Ånd som gjør oss hellige. Deretter kommer vår kjæreste bønn, Fader Vår. Den har Jesus selv lært oss. Dette er en bønn mot den onde som ikke vil at Gud skal være vår Gud. Han søker av all makt å få oss bort fra ham. Derfor ber vi i denne bønnen om å bli befridd fra ham, så Guds gode vilje skjer med oss og han blir æret gjennom oss. Når Herren vil være vår Gud, er det ikke måte på hvor mye godt han overøser oss med. Det ser vi i katekismens fjerde og femte part som handler om de to sakramentene, dåpen og nattverden. De gir oss begge syndenes forlatelse, liv og salighet. Dåpen er starten hvor vi blir satt inn i den nye pakt, og nattverden er styrkemåltider på veien. Alt dette skulle oppmuntre oss og gjøre oss tillitsfulle og glade. Tenk at den allmektige Gud i himmelen vil bo hos oss og være vår Gud! (2Kor 6:17). Tenk at han vil velsigne oss så rikelig og bevare oss fra alt ondt! Derfor sier vi Immanuel! det er: Gud er med oss! (Matt 1:23). Derfor vil vi ikke vende oss til andre guder, men sette vår lit til ham alene. Jeg er frelst og dyrekjøpt Og til saligheten døpt I det guddomsnavn hvorved Alle kne skal knele ned Blant hans venner er jeg talt Og til himmerike kalt Ved hans Ånd som råder alt Spørsmål til samtale og ettertanke: 1. Hva regner jødene som det første av de ti ord? 2. Hvordan vet du at Gud også vil være din Gud? 3. Alle de fem partene i katekismen lærer oss hva det betyr for oss at Gud er vår Gud. På hvilken måte? 4. Kan vi hindre ham i å være vår Gud?

7 Samenes Venn nr OPPDRAGELSE, OPPLÆRING OG OPPFØLGING Privat eller offentlig opplæring av barna Ved Øyvind Fonn I Norge har vi et godt utbygd offentlig skolesystem som skal gi de unge en likeverdig opplæring, uavhengig av sosial bakgrunn og foreldres økonomi. Skolen skal være gratis og åpen for alle. Skolene og lærerne sørger for elevenes like muligheter til læring og trivsel. Selv om det er en sammenheng mellom foreldres utdanningsnivå og barnas skoleprestasjoner, er det faktorer som interesse for involvering og holdning til det skolen driver med, som er det mest avgjørende. Er foreldrene positive til skolen som institusjon, lærerne og det pedagogiske arbeidet, styrker dette barnets fungering og utbytte. Støttende foreldre følger med på ukeplaner og årsplaner og blir slik mer delaktige i barnas læring. De setter seg inn i hvilke læremidler som benyttes og spør hvordan det går på skolen. Også på videregående bør foreldre vise interesse for skolegang og læringsmiljø. Hva da når en oppdager at skolen og du ser veldig ulikt på ting, spesielt det som har med verdier å gjøre. Vi må ikke glemme at hovedansvaret for opplæringen faktisk ligger hos foreldrene. Internasjonal rett sier at foreldrene har fortrinnsrett til å velge den art av undervisning som deres barn skal få. Det heter også at staten skal sørge for oppdragelse og undervisning i samsvar med foreldres egen religiøse oppfatning og livsanskuelse. Her rører vi ved noe grunnleggende viktig for alle foreldre, at man er trygg på skolen man sender barna sine til. Er en usikker og direkte uenig, kan man selvsagt forlate den offentlige skolen og prøve å finne et privat alternativ. Men før en går til det skritt, bør en gå i dialog med barnets skole og eventuelt benytte seg av fritaksretten i Opplæringslova eller finne andre gode løsninger. 2-3a om fritak fra aktiviteter m.m. i opplæringen, lyder slik: Skolen skal vise respekt for elevane og foreldra sine religiøse og filosofiske overtydingar og sikre retten til likeverdig opplæring. Elevar skal etter skriftleg melding frå foreldra få fritak frå dei delar av undervisninga ved den enkelte skolen som dei ut frå eigen religion eller eige livssyn opplever som utøving av ein annan religion eller tilslutning til eit anna livssyn, eller som dei på same grunnlag opplever som støytande eller krenkjande. Det er ikkje nødvendig å grunngi melding om fritak etter første punktum. Det kan ikkje krevjast fritak frå opplæring om kunnskapsinnhaldet i dei ulike emna i læreplanen. Eksempler som det kan gis fritak for kan være ulike former for dans, eller religiøse arrangement. Det gis ikke fritak for undervisning som fremholder evolusjonslæren, samkjønnet samliv eller bibelkritisk tenkning, for dette kan grunngis ut fra læreplanene. I Norge kan foreldre velge mellom offentlig eller privat skole eller hjemmeopplæring. De to siste alternativene vil bli belyst i neste nummer av bladet. Sangen min Den beste vennen og en sang om dette! Det er godt å ha venner som en kan snakke med om alt og ha tillit til. Helst en som er trofast, lojal, snill og overbærende. Men kan en forvente å finne slike venner med alle disse egenskapene? Neppe for våre jordiske venner er mennesker som ikke klarer dette hele tida. Til og med de nærmeste vennene til Jesus sviktet her: Peter, som nektet på at han kjente Ham, og Tomas som tvilte på at Han var oppstått fra graven. Nikodemus var så feig at han ikke torde å oppsøke Jesus om dagen, men listet seg til Ham om natten, da ingen så han. Men var dette nok til at Jesus sluttet å bry seg om dem? I Joh. 15, 14 sier Han selv i sin avskjedstale til disiplene: «Dere er mine venner, dersom dere gjør det jeg pålegger dere.» Det Han påla dem, det var at de skulle tro at Han var Guds Sønn, som kom til verden for å frelse oss. Veien til Guds himmel var åpnet. Dette gjelder for alle mennesker til alle tider. Vi er dyrt kjøpt, derfor så dyrebare for Ham. Finner du en venn som tenker på deg hele tiden, hver dag, hver time, hvert sekund? Finnes det noen som gir deg 100 % kjærlighet ubetinget, eller som tilgir deg 70 ganger 7 ganger og enda mer? Nei, det er bare Jesus. Han er og blir vår beste venn. Han er verdens frelser. Sangen nedenfor av Vidar Kristensen sier mye om dette. Av Åsta Gilde, Åfjord Jeg har en venn som har gitt sitt liv for at jeg skal få leve. Det finnes intet alternativ, det nytter ikke å streve. Fordi jeg lever så milevidt ifra Guds vilje med livet mitt, fikk jeg dommen slik lød den: Du skal dømmes til døden! Denne dommen er absolutt, og jeg kan ikke anke. Men når jeg innser at alt er slutt, har Gud en frelsende tanke: Til jorden sender han Jesus som tar på seg både min skyld og dom, og når han drepes uskyldig, blir min dødsdom ugyldig. Tenk, jeg skal ikke dø fordi Jesus døde i stedet! All min dødsangst er nå forbi, den er byttet med glede. Ja, Jesus, hjelp meg å klart forstå at det livet jeg lever nå, det er ditt liv alene, det er deg jeg skal tjene.

8 8 Samenes Venn 8 15 ÁIGEGUOVDILIS KOMEANTA «Náittosdilli» beroškeahttá sohkabealis ja Norgga girku Čálli: Johannes Kleppa Norgga girku vuoiŋŋalaš ja teologalaš dilli lea dál nu ahte olmmoš ferte jur cikcet iežas gihtii vai ipmirda ahte ii leat olmmoš niegadeamen dahje deddomen, muhto lea duohta dáhpáhus. Sihke Biibbala ja luonddu vuođul olmmoš jáhkášii ahte lea veadjemeahttun jurddašit ahte náittosdilli sáhttá leat sohkabealis beroškeahttá, dahje ahte homofiila ovttasorrun sáhttá leat lunddolaš ja dásseárvosaš heterofiila náittosdiliin. Vel vearrát leat ipmirdit ahte dát dohkkehuvvo oktasaččat, ja ahte Norgga girku dál rievdada vihahanliturgiija nu ahte dat fátmmasta ja bidjá ovttaárvosažžan ovttaseallima olbmá ja nissona gaskkas ja ovttasohkabeležiid ovttaseallima. Lea veadjemeahttun gávdnat biibbalteavsttaid mat čilgejit ja geatnegahttet dánlágan «náittosdili». Áidna čilgehus maid mun gávnnan lea dat maid apostal Paulus čállá go lágaheapmi boahtá, go dadjá ahte «dannego sii eai ráhkistan eaige váldán vuostá duohtavuođa, de Ipmil vuolggaha fámolaš čádjádusa sidjiide, vai sii oskot giellásiidda» (2 Tess 2,10 jna). Mun namuhan moadde guovddáš oasi dán oktavuođas: 1. Ipmila sátni dadjá ahte buot suddu, dasa gullá maid ovttasohkabeležiid ovttaseallin, lea Ipmila rivttes oahpa ja árpmu vuostá (1 Tim 1, 9-11), ja danne eai siige geat ellet suttus, árbe Ipmila riika ( 1 Kor 6,9 jna). Dán vuođul ovttasohkabeležiid ovttaseallin ii leat dušše etihkalaš jearaldat, muhto dat rievdada maid dan mo mii ipmirdit lága ja evangeliuma, ja ollá gitta risttalaš oskku vuođu rádjái. Dat hehtte dan vejolašvuođa ahte olmmoš lea vanhurskkis oskku bokte. 2. Mii galgat leat giitevaččat juohkehačča ovddas gii ii mieđit ásahit dakkár vihahanliturgiija mii fátmmasta ovttasohkabeleš báraid, dan dihtii go ii leat soahpevaš dan náittosdillái maid Ipmil lea ásahan sivdnádusa rájes, ja maid Jesus lea nannen. Muhto lea maid nu ahte sii, geat eai daja ahte homofiila ovttaseallin ja homofila guimmešvuohta lea suddu, leat čuohppan eret dan teologalaš oavssi mas sii čohkkájit ja rahčet ja vuosttaldit ovttasohkabeležiid «náittosdili» dohkkeheami. Jus ii leat sáhka suttus, dušše ahte lea «ortnet», jus vel leage sivdnádusa ortnet, de lea veadjemeahttun soahtat «vihaheami» ja «náittosdili» vuostá. Jus ii leat suddu, de lea goit eanemusat daddjon adiaforon, ja danin han dat leage daddjon ahte lea, go daddjo ahte dat ii biđge girku. Dakkár posišuvnnas lea bággu vuoittahallat ovttasohkabealat «náittosdili» vuosttaldeamis. Jus dat ii leat suddu, de han ii leat mihkkege dettolaš ákkaid manne sin ovddas ii galggaše rohkadallat ja buressivdnidit dan. Dán gaskaposišuvnna, masa muhtin bismmat ja stuora oassi báhpain leat válljen mannat, lea veadjemeahttun doalahit guhkit áigge. 3. Dat ahte báhpat ožžot rievtti biehttalit vihaheames ovttasohkabealat báraid sáhttá čájehuvvot leat vuohkin mii cohkko oalle fargga. Dás ii leat sáhka dušše dagus, muhto oahpas ja ideologiijas. Go ásahuvvo vihahanliturgiija mii fátmmasta ovttasohkabealat báraid, de lea Norgga girku ásahan ođđa oahpa. Vihahanbiehttaleapmi šaddá spiehkastahkan girku oahpas, ja dat lea oalle drámáhtalaš. Dat vihahanbiehttaleapmi ferte maid fátmmastit dan mii oskkuoahpahusas oahpahuvvo ja áinnas konfirmašuvdnaoahpahusas, ja dan maid sárdnida sárdnestuolus. Danne ferte biehttalanriekti guoskat buohkaide geain lea ovddasvástádus oskkuoahpahussii ja sárdnideapmái, ii dušše báhpaide. Dat mielddisbuktá ahte dan ovtta ja seammá girkus oahpahuvvo ja sárdniduvvo guovtteládje ja dat ásahus mii soahtá iežas vuostá ii ceavzze nu guhká. 4. Muhtin buorre oassi dieđiha iežas eret Norgga girkus dan vuođul mii dáhpáhuvvá, muhto deháleamos lea, ahte Ipmila álbmot dárbbaša gullat Ipmila duohta sáni - jogo dat dáhpáhuvaš girkus dahje rohkosviesus dahje eará sajes. Girkomiellahttuvuohta lea olbmuid ásahus, muhto sárdnideapmi lea Ipmila árpmudahku bestojupmin, bassindahkkojupmin ja bálvalussii nanosmahttin. Denne artikkelen stod også på trykk i forrige nummer av Samenes Venn. På grunn av dens aktualitet og viktige budskap har vi funnet det viktig for våre lesere med samisk som morsmål, å gjengi den på deres språk. Red.

9 Samenes Venn nr HILSEN FRA RUSSLAND Vi har mye å takke de norske giverne for! Kjære venner! Med dette brevet ønsker jeg å bringe dere hilsninger fra Russland. Jeg heter Svetlana Sedneva. Noen av dere har vel hørt om meg, eller vi har blitt kjent under Russlandsturer på Kolahalvøya. Det er alltid en velsignet Svetlana Sedneva tid å være blandt kristne folk som kommer for å bringe ut det viktigste av alt, Guds Ord. Jeg har tolket for Norges Samemisjon i mange år, og kjenner godt til den virksomheten Norges Samemisjon driver både i Norge og i Russland. Det ser ut som at jeg kommer til å utføre endel humanitære prosjekter på Kola-halvøya på vegne av NSM. Dette oppdraget får jeg fra januar Og det ser jeg fram til. NSM har vært gjennom vanskelige år i den siste tiden. Jeg vet hvor rammet organisasjonen var av det som har hendt på Kola. Det er vanskelig å få tillitt igjen etter at midlene som var øremerket til det humanitære arbeidet, var brukt på andre ting. Men uansett var støtteprosjektene utført, og mange hundre mennesker har mottatt deres hjelp. Hvis vi bare begynner å tenke på hva vi har å takke dere for, så er det suppekjøkken i Revda landsby, nabohjelp-prosjektet, studenthjelp og andre støttetiltak som folk har fått i akutte nødssituasjoner. Jeg selv vil takke giverne til NSM for studentstøtten jeg fikk da jeg var student. Stipendet fikk jeg i tre år fra 2000 til 2003, min søster Olga fikk sitt stipend fra 2000 til Dette var mens vi var studenter ved det Humanitære pedagogiske universitetet i Murmansk. For oss var det en stor hjelp for å overleve og fullføre studier. Nå har vi begge høy utdannelse, og er utdannet som lærere. I tilfelle vi starter det humanitære arbeidet på Kola fra 2016, vil det til å begynne med bli rettet mot folk som havner i en akutt nødssituasjon. Det kan f.eks. være å kjøpe matpakker til familier som sulter Påskegudstjenste i Murmansk fordi foreldre ikke har skaffet seg arbeid, eller kan det betales for medisinsk undersøkelse for syke. Veldig ofte trenger folk økonomisk støtte til begravelser. Det er dette som hittil omfattes av det humanitære arbeidet. Jeg vil også informere om at det kristne arbeidet fortsettes gjennom samarbeidet med Murmansk religiøse organisasjon, Evangelisk luthersk kirke i Murmansk, som er representert ved presten Aleksandr Volchok. Murmansk menighet vil fortsette sitt arbeid i Murmansk, men den ønsker også å starte forkynnelse av Guds Ord på Kola. Forkynnelsen av Guds Ord sprer seg allerede i landsbyene på Kola, for det meste takket være forkynnere fra Norge og Finnland. Men jeg vil påpeke at uten samarbeidet med den lutherske kirken, er det ikke mulig å drive kristent forkynnelsesarbeid på Kola. Jeg tror vi er i ferd med å bygge opp et godt samarbeid med kirken, slik at den fortsetter sine tiltak på Kola. I Murmansk er det fast gudstjeneste på søndag, så er det også oppstart av konfirmasjonsundervisning som foregår på tirsdag og søndag. På fredag er det kristent møte på gamlehjemmet i Murmansk. Noen ganger holdes det møte på dameklubben (Mel. Sv. ps 296) Skole av gode gjerninger. På lørdag er det startet opp framvisning av kristne filmer. Det holdes også seminarer, og arrangeres barneleirer. Jeg ønsker dere Guds velsignelse i fremtiden, og håper at dere kommer til å støtte Norges Samemisjon videre. Denne organisasjonen gjør et viktig og godt arbeid. Den kommer med Guds Ord til mennesker, og i tillegg til den åndelige maten vi alle trenger, støtter den mennesker når det kommer vankelige og tunge dager her på jorda. Med vennlig hilsen Svetlana Sedneva Lovpsalm Här vandrar älg och ren sin stråt. Från bäcken hörs en vårlig låt Och ripan skrattar natten lång på skaren. Tack Herre för den källa klar, Dit mor och far en gång oss bar. Dess vatten sinar aldrig eller fryser. Din nåd är större än vår nöd. Du ger oss fritt av livets brød Och sänder oss att dela det med andra. Tack för ditt dyra namn og blod, O Jesus du vår herde god, Som leder oss til glädjen i Guds rike Bo Lundmark

10 10 Samenes Venn 8 15 Kretsutlodning, et viktig redskap i misjonsarbeidet Tekst og foto: Øyvind Fonn Samenes Venn har besøkt Inger Starheimsæter på Valle i Skodje på Sunnmøre. Hun har i de siste årene hatt hovedansvaret for lotteriet i Møre og Romsdal krets. Kretslotteriet er mer enn en innsamlingsaksjon. Lotteriet handler også om å holde kontakten med misjonsvennene i kretsen, som igjen har sin kontaktflate når de selger lodd. Vi håper du vil finne mange nyttige råd og tips i denne artikkelen enten du er lotteriansvarlig eller loddselger. Det er en vakker høstdag med gule lier og så vidt litt nysnø på de høyeste toppene. E 39 går gjennom hele Møre og Romsdal og binder sammen fylket fra nord til sør. Jeg passerer en rekke bedehus og tenker på de troende menn og kvinner fra ulike misjonslag som i fortid, men også i nåtid bærer misjonsarbeidet lokalt. Ved Valle tar jeg av og passerer et hvitt bedehus før jeg parkerer i gårdsrommet hos Inger Starheimsæter. Vi har avtalt en samtale om kretslotteriet for Samemisjonen som hun i en årrekke har hatt ansvaret for. Hun har drevet med dreneringsarbeid i hagen de siste ukene, men lar hakke og spade hvile i dag. Inger bor alene, men på veggene er det bilder av barn og barnebarn. Og av hennes avdøde ektemann, Audun. Noen samiske suvenirer og bruksting er med å sette preg på interiøret og vitner om at også Samemisjonen er ett av hennes mange hjertebarn. Du vet, hvis en kretssekretær i liten stilling skulle holde på med alt det praktiske som et lotteri innebærer, så fikk han ikke tid til så mye annet, smiler hun. Og hvertfall nå når kretsen er uten sekretær, tenker jeg at hennes tjeneste er av stor verdi. Hun tar frem en lotteritallong og så er vi i gang med samtalen. Sommerlotteriet, som det egentlig heter, må skje på helt frivillig basis. Vi sender ikke ut blokker uten å spørre, men tar en ringerunde rundt 1. mai og spør hvor mange blokker vil du ha i år? Det dreier seg vel om en 75 telefoner. Og ofte blir det en god samtale, noen liker å prate og vil høre siste nytt fra misjonen. Denne kontaktflaten er verdifull! Og skulle det være negative nyheter, blir en gjerne oppmuntret til og likevel stå på: Vi er i verden og må regne med at vonde ting kan skje. Vi har fantastiske folk som støtter sommerlotteriet. Og de aller eldste loddselgerne er bare helt utrolige. Når jeg spør ei dame på over 90 år om hun vil ha loddbøker, så svarer hun Klart det, jeg må da ha 10 blokker i år og! Jeg er gammel og dårlig til bens, og kommer meg ikke ut lenger. Men jeg ringer til mine venner og spør om de vil ha lodd i år. Og det vil de, men så sier jeg, at da må dere komme hit og hente dem Og fortsetter Inger, ofte ringer damen og spør etter flere blokker. De gamle gir ikke så lett opp. En tidligere trofast eldre selger, svarte at han i år måtte gi seg. Men så ringte han tilbake og sa at han måtte ha ti blokker likevel. Og en stund senere ringte han igjen og bestilte flere her er så mange turister forstår du! Men en del må etter hvert gi seg på grunn av sviktende helse. Hvordan klarer du da å rekruttere nye loddselgere? Det er veldig problematisk. Det er den faste stab av medarbeidere og kontaktpersoner og foreningsmedlemmer vi må spille på. En del gruer seg for å gå rundt på dørene å selge, de møter så mange som ikke har kontanter.. Så mye av salget foregår ved at de faste selgerne kjøper en to, tre blokker selv. Den yngre garde er ikke lenger så innstilt på å gå rundt å selge lodd. Så kanskje de tradisjonelle lotteriene er noe som vil dø ut om ikke så altfor mange år. Jo, men vil det ikke alltid være sånn at folk ønsker å prøve lykken og håpe på en gevinst? Det kan du si, og jeg ser at å sitte på butikker å selge lodd ofte gir god inntekt særlig for basarene. Og det kunne gjerne vært flere som deltok med loddsalg på den måten. Hvor mange lodd klarer dere å selge i Møre og Romsdal krets? I år bestilte vi 500 blokker med 10 lodd á 20 kr. Så bruttoinntekten ble I fjor var målet og det ble litt krevende. Årets salg gikk greit, så kanskje vi prøver på neste år? Men gevinstene skal jo også skaffes, og det koster vel en del? Inger går igjen ut på sitt hjemme

11 Samenes Venn nr kontor og henter en utgave av kretsens nyhetsbrev. Dette brevet, med lokalnytt fra kretsen, sendes cirka 225 personer to ganger årlig. Kretsleder Ruth Staurseth og Inger skriver hver sin side av brevet. I brevet om våren har vi en omtale av det forestående sommerlotteriet og inviterer folk til å gi gevinster. Det er mange som bidrar slik. De siste årene har vi også sagt at om noen vil gi penger til gevinster, så er det greit. Innkjøpet tar jeg meg av. Da er jeg særlig oppmerksom på om det finnes gode tilbud på nyttige ting, for det er jo ordinærprisen som teller som gevinstverdi. Som oftest dekkes gevinstene av gavene som er øre merket dette. Men trykkerikostnadene og porto for utsendelse må jo tas fra budsjettet. Og hva liker folk å vinne? Gavekort er populære, gjerne på kjøpesentre som finnes over hele landet, så kan folk bruke kortet der de bor. Men slike kort får en jo ikke på tilbud Ellers er vi heldige som har en forretningsmann som trofast sponsor. Han gir ofte den såkalte hovedgevinsten, i år en attraktiv plenklipper. Så får han selvsagt litt reklameplass på tallongen. Vi satser på bruksting som folk kan ha nytte av. Ellers er det viktig med gevinster for barn også. Et år var det forresten to litt eldre ungkarer som vant hver sin Baby Born dukke. Den ene sa da i telefonen: Nei, men dette var veldig bra for nå har jeg julegave til noen som jeg er onkel til Så du er selve lotteriansvarlige i kretsen, men er det ingen andre som hjelper til med det administrative? En krevende del av lotteriet er å få inn alle salgsinntektene. I år inngikk vi et samarbeid med hovedkontoret i Tromsø, som tok seg av ajourføringen. Denne tjenesten har kretsen betalt litt for. Det blir for mye å ha hånd om alt alene. Ja, hva annet innebærer denne jobben som du gjør for misjonen? Trekkingen er vi tre personer som tar oss av. Så skal det skrives trekningsliste som kunngjøres i nyhetsbrevet og dessuten et brev til hver enkelt vinner. Det blir en god del papirarbeid og jeg må innrømme at jeg slåss med datamaskinen både titt og ofte, for den tenker ikke alltid slik som jeg Men heldigvis har jeg noen yngre hjelpere som kommer meg til unnsetning. Til slutt kommer Inger med noen hjertesukk som har med postforsendelse å gjøre. Folk må være nøye med to ting i dag. Postadressen som en oppgir må være helt nøyaktig og med gatenummer. Ellers kommer brev og loddpakker i retur. Det er viktig at folk melder inn adresseendringene til misjonen. Og så må en passe på at når de solgte bøkene sendes i retur, at det er nok porto. Hvis det ikke står avsender på, må misjonen betale de høye gebyrkostnadene. Så litt nøyaktighet her sparer misjonen for både tid og penger. I løpet av samtalen undres jeg over hennes pågangsmot og trofasthet. Hva er det som inspirerer og driver henne i oppgaven hun står i. Et fat med ferdig påsmurte rundstykker settes frem, og den lave høstsola skinner inn gjennom vinduet. Jeg lar pennen hvile en stund og lytter til de mange erfaringer og opplevelser. Med sine nesten 25 år i kretsstyret og rundt 8 år i landsstyret har hun mye å fortelle. Å sitte i hovedledelsen har ikke alltid vært enkelt, mange tunge og krevende avgjørelser, men stort sett har det vært et godt samhold innad i styret og derfor en rik og god tid. Fra bokhylla henter hun fram album fra sine reiser til Kola og hun siterer fra formålsparagrafen i misjonen: Samemisjonen har kall til å arbeide blant og sammen med samer og andre urfolk i Norge og Russland. Hensikten er å dele Guds fred, for tid Bøker som inspirerer. og evighet ( ) Hun viser meg bilder av byer, hjem, og kirker. Hun forteller om innsatsen til russiske medarbeidere og forteller om mennesker som virkelig har fått hjelp. Og jeg aner at dette er noe av beveggrunnen i hennes tjeneste, behovet for å hjelpe andre. Ikke bare på Nordkalotten, men også hjemme på Valle. For eksempel åpent bedehus kl der vanlige mennesker kommer innom for en matbit, prat og andakt også åpent for skolebarna i bygda når klokka passerer 14. Viktig med bruk av bilder og et bibelord som treffer. Og mannakornene på bordene tar folk gjerne med seg. Jeg ser jeg har stoff i massevis til enda en artikkel: Tjene Jesus der vi bor. Mer om lotteri og loddsalg Lotteri med inntekt under defineres som smålotteri hos Lotteritilsynet. Slike lotteri registreres enkelt på tilsynets hjemmeside. Fra samme nettside sendes også en rapport etter foretatt trekning. For gode tips til deg som loddselger, se s 10, S.V. nr Bladet finner du på misjonens hjemmeside.

12 12 Samenes Venn 8 15 Julehilsen fra Møre og Romsdal krets Tekst og foto: Ruth Brennhaug Staurseth I Møre og Romsdal har vi gjennom 2015 hatt foreningsmøter, offentlige møter, kretsårsmøte og høstmøte. Dessverre har nok møtevirksomheten gått noe ned, men samtidig er det godt å merke at det er mennesker her på Møre som fortsatt brenner for Samemisjonen, for arbeidet i nord og på Kola. Foran fra venstre Anna Sylte, Sigmund Fjære og Gunnar Holth. På kretsårsmøtet hadde vi besøk av Thor Henrik With og Roald Gundersen; det var veldig kjekt både fordi vi fikk god forkynnelse og god informasjon om Samemisjonen. Sommerlotteriet gikk veldig godt, alle loddene ble solgt og det ga kr ,- til Samemisjonen. Høstmøtet 18. oktober i Sylteosen ble en festdag. Fint pynta møtesal, god kaffelukt og smørbrød og gode kaker som velkomst, ja, vi kjente at her var det foreningsdamer som var glade for besøk. Takk, takk til Anna og de andre i foreninga. Så var det god sang og en bibeltime der ropet var gjennomgangstema. Gunnar Holth startet med noen tanker rundt alle de rop som stiger opp fra folk på flukt og folk i nød i dag. Hva skal vi rope tilbake? Vi må rope ord som gir tro og håp! Vi fikk høre om de mange dobbelt-rop vi finner i vår Bibel. Når Gud ville si noe viktig, brukte han dobbeltropet: Abraham! Abraham! Moses! Moses! Samuel! Samuel! Jerusalem! Jerusalem! Men vi finner også dobbelt-ropet Korsfest! Korsfest! Dette ropet kom fra de som ville ha Jesus bort men resultatet ble likevel en seier. Men det er viktig å huske at selv om Guds ord er mektig, så er det ikke uimotståelig husk på de 5 jomfruene som Trekkspillgruppa, Anne Lise Aas, Odmund Arne Aas, Randi Hatlen. ropte: Herre, Herre lukk opp for oss, svaret de fikk var gå bort, jeg kjenner dere ikke. Må vi høre ordet og leve etter det! Etter en god suppe og enda mer kake og kaffe samlet vi oss til misjonsmøte. Kjekt var det å få musikk til allsangen av en trekkspillgruppe. Inger Starheimsæter orienterte om Samemisjonen. Sigmund Fjære hadde tatt turen fra Sarpsborg for å synge og tale til oss. Takk for sangen og vitnesbyrdet vi håper det kan bli flere møter med Sigmund rundt på Møre. Kretsstyret har allerede gjort vedtak om vårmøte på Valderøya i midten av april og kretsårsmøte i Innfjorden 11. juni. Men nå er det først advent og jul - og vi ønsker alle lesere av Samenes Venn en velsignet julehøytid og et godt og fredfullt nytt år! Når vi tenner alle våre julelys, la oss da huske på ordene fra Joh. 1: I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til. I ham var liv, og livet var menneskenes lys! Mitt bønnesvar Vi har et forholdsvis nytt bedehus i bygda vår. Det ble satt opp på dugnad, men mange av de som var med da, er borte nå. Vi er blitt noen få som har ansvar for huset, og det kan mange ganger se smått ut. Mannen min, som var formann i bedehusstyret, var sliten og de forbedringene som skulle ha vært gjort med huset, ble ikke gjort. En dag jeg var på bedehuset og vasket, ba jeg til Gud om at hvis det var meningen at vi skulle ha bedehuset, måtte vi få litt hjelp til å administrere det. Det gikk en tid, men en dag fikk vi besøk av en mann som er trofast på bedehuset. Han hadde tenkt over hva som burde gjøres, han hadde også en plan på hvordan vi skulle få gjort det. Han var også villig til å bli formann, en tjeneste han har fungert utmerket i. Han har fått satt oss andre i sving, og det ser også lysere ut økonomisk. Dette syns jeg var et klart bønnesvar på min bønn, og en klar beskjed fra Gud om at han vil at vi skal ha bedehus i bygda, og han vil at vi skal bruke det til samvær om Guds ord. Liv Gregersen Ulvin, Stod ved Steinkjer Bedehus Det er mange bedehus i vårt vidstrakte land. Noen har lav aktivitet, bare noen få møter i året, men bygda vil gjerne beholde huset som et samlingspunkt for innbyggerne. Så er det de bedehusene der det er få eller ingen til å ta seg av vedlikeholdet, og noen må til slutt ta en avgjørelse om salg. Huset på bildet vurderes nå solgt. I statuttene her står det at det er Bygdens kristelige interesserte som eier huset. Disse må da ta avgjørelsen. Måtte vi gjøre som damen på Stod, be om en god fremtid for bedehuset der vi bor. Red.

13 Samenes Venn nr Med skrubbsår på knærne Ved Morten Alsvik, Andørja Julen har sitt spesielle preg for de aller fleste av oss: familie (ikke minst barn som kommer hjem til jul), god mat, rolige dager, hyggelige gaver og hva det alt er. Med det bilde som juleillustrasjoner rundt omkring har skapt, får vi fort et litt idyllisk og romantisk bilde av Jesu fødsel. Det var neppe romantikk eller idyll for dem som sto oppe i det: En reise fra Nasaret til Betlehem er fort gjort i bilens tidsalder. Den må ha vært krevende nok for Maria og Josef. Det ble vel heller ikke mye lettere av at de hadde problemer med å Gutten Jesus i Jerusalem. Fra Hjemmenes bibel i farger, bind 5. få seg tak over hodet blant alle som var kommet til byen i anledning manntallsinnskrivningen, rett og slett fullt over alt. Men det er åpenbart: Det gikk godt og etter hvert vokste Jesus opp. Vi vet ikke noe fra Jesu barndom inntil han var 12 år. Det finnes en del legender. Men det er ren diktning. Jesus inntar en viktig del i vår kirkes bekjennelse. Sammenfattende har det bl.a. vært formulert, at han er «Sann Gud født av Faderen, og sant menneske født av jomfru Maria». Nettopp fordi vi tror at Jesus er sann Gud har nok en del i sin fantasi skapt seg et bilde av gutten som på en måte hever ham opp over vanlig liv. Kanskje vi kan supplere de idylliske bildene vi kan ha av Jesu oppvekst med den tanke at han også noen ganger i barneårene måtte løpe gråtende inn til moren, han hadde falt og fått skrubbsår på knærne. Og vi husker vel alle at skrubbsår ikke var særlig godt. Når vi tror Jesus som sant menneske, er det jo nettopp for å få understreket for oss selv at det var oss vanlige hverdagsmennesker han var kommet for å hjelpe med det å være mennesker og med vårt gudsforhold. Apostelen Paulus omtaler alt dette med at Jesus fornedret seg (Fil 2,8). Akkurat det har forresten Paulus muligens hentet fra en av de eldste kristne salmer vi kan finne spor av. Vi kan alle ha opplevd at noen nærmest ser ovenfra og ned på oss. Slik var aldri Jesus, og kanskje vi kan få et mer riktig bilde av ham ved å tenke ham også som gutt som lekte med venner i Nasaret. Det ble alvorligere sår senere i livet, med nagler gjennom hender og føtter. Det får vi utdype når vi kommer til påske. La oss begynne i julen med å danne oss et Jesusbilde som inneholder også en oppvekst blant kamerater i Nasaret. TIL HJELP I DET NYE ÅRET: En daglig bønn Ved Thomas Elwood, 1600-tallet Å, Herre steng mitt syn for det Du ikke vil at jeg skal se; Å, Herre, steng mitt øre til For alle ting som skade vil; Sett for min tunge hellig vakt Så ingen tomme ord blir sagt. Jag også tomme tanker bort, Sett englevakt ved sjelens port; La det jeg tenker, sier, gjør, Få vise vei til himlens dør! Hva er min bønn? Å, hør du meg: La blikket hvile trygt på deg, Og rens mitt hjerte, Herre kjær, For alt som ikke hellig er! Og hold det rent, det er ditt verk, For jeg er svak og du er sterk! Du ser kanskje Jesus Av Jan Byfuglien Du ser kanskje Jesus som barnet i krybben, Og hyrder på marken og vismenn på kne, Med stjerner som stråler og engler som synger, Gir stemningsfull glede og budskap om fred. Du ser kansje Jesus som lærer og mester, En fengende leder, et stort ideal, Som gav oss et nytt bud, et bud om å dele. Vi andre skal tjene og ikke oss selv. Du ser kanskje Jesus som den Gud har sendt oss Til hjelp for hver sykdom og lidelse svær, Og det er vår visshet at Jesus vil høre Og svare i rett tid på bønner vi ber. Men har du sett Jesus som lider på korset, Som soner for din skyld, som lindrer din nød; Og har du sett Jesus som står opp av graven, Gir håp om et nytt liv og seier over død?

14 14 Samenes Venn 8 15 Nytt fra Sapmi Jevnlige turer ga uttelling Inger J. Pedersen er blant dem som går turer nesten hver dag. Nå er hun en av vinnerne i #friskifinnmark-konkurransen. Jeg går jo mange ganger i uka, ja, nesten hver dag. Jeg mistet tellinga for hvor mange det ble til slutt, sier Inger J. Pedersen. I løpet av sommeren og høsten har Finnmarken hatt fem postkasser stående ute langs turløyper i Vadsø og Tana. Her har turgåere kunnet skrive seg inn, og til slutt endte signeringene på stykker. Disse har vært med i trekningen av ulike premier, og én av vinnerne er altså Inger Pedersen, som først og fremst har skrevet seg inn i Pavelstien. Jeg går på AFP, og må nesten ha noe å gjøre, og da er turer fint. Også gjør jeg det for helsas skyld, forteller hun. Dessuten har hun hentet litt inspirasjon i Finnmarkens postkasser. Det er klart det motiverer. Også er det artig å se hvor mange som skriver seg inn og hvor mange som går, mener hun. Vakkert på øya Mens Inger Pedersen sikret seg et sammenleggbart turkjøkken, var det Bente Skjold som sikret seg hovedpremien på kroner fra Finnmarkseiendommen, etter å ha gått mange turer på Vadsøya. Også hun pleier å gå turer hver eneste dag, og da gjerne sammen med mannen Guttorm. Det er for å være i god form, og bevege oss. Også er det veldig vakkert å gå rundt det vannet på øya. Det er et rikt fugleliv der. Og været stopper oss ikke. Vi går uansett, forteller Bente Skjold, som var på vei til Kirkenes da hun fikk beskjed om at hun hadde vunnet. Bolyst med turglede Informasjonsleder Jan Henrik Hætta i FeFo er glad for å støtte et prosjekt som får folk ut på tur. Vi syns det er veldig, veldig positivt at folk benytter seg av naturen, og spesielt løyper i nærområdet. Så det er noe vi oppmuntrer alle i Finnmark til å gjøre, sier han. FeFo samarbeider blant annet med Sametinget og Gjensidigestiftelsen om å merke turløyper, og støtter friluftstiltak gjennom grønne midler. Det er viktig for oss å opprettholde bolyst og bidra til bedre folkehelse. I Finnmark er vi så heldige at man kan gå rett ut av stuedøren for å oppleve naturen. Det er kjempepositivt, sier han, som har en klar oppfordring til finnmarkingene: Slå av PC-en og ipaden, og ta med barna ut på tur. De som går ut i Finnmark får oppleve både midnattssol og nordlys, så det er noe vi bør gjøre mer av, spør du meg, sier han. Samisk kirkeledelse møtes i Uppsala Samisk kirkeråd besøker Sveriges kirkehovedstad Uppsala 30. november til 1. desember. Bakgrunnen er et møte med søsterorganer i Svenska kyrkan og Evangelisk-lutherska kyrkan i Finland. Samene er ett folk i fire land, og fellesskapet og samarbeidet innenfor samisk kirkeliv går også på tvers av landegrensene på Nordkalotten. Det inngår derfor i Samisk kirkeråds arbeid å ivareta kontakt med samisk kirkeliv over landegrensene. Vår kontakt med de samiske rådene i Svenska kyrkan og Evangelisklutherska kyrkan i Finland er nær og sterk, sier leder i Samisk kirkeråd Anne Dalheim. Vi deler mange av de samme utfordringene, lærer av hverandre og står sterkere sammen, sieri hun. I fellesmøtet blir det gjensidig orientering om blant annet arbeidet med samiske barn og unge, diakoni og helse og om organiseringen av samisk kirkeliv i de respektive kirker. Samarbeid om kirkedager og forsoningsarbeid De tre samiske rådene samarbeider også om konkrete prosjekter. Samiske kirkedager er det største fellestiltaket som holdes hvert fjerde år og går på rundgang mellom landene. Planleggingen av nye Samiske kirkedager i Arvidsjaur juni 2017 blir et tema. En felles samisk- og urfolksrelatert forsoningskonferanse i Trondheim juni 2016 blir også drøftet. Konferansen blir viktig for erfaringsdeling og refleksjon om pågående forsoningsprosesser i de tre land, der også det internasjonale kirkelige urfolksnettverket vil være representert. Av egne saker vil Samisk kirkeråd blant annet drøfte veivalg for fremtidig kirkeordning, samiskkirkelig valgmøte, religionsmøte og dialog, Samisk kirkeråds representant til Kirkelig utdanningssenter nord og årsplan Samarbete ska synliggöra sydsamiska kulturen Första mötet hölls på Gaaltije i Östersund. Tanken är att mötet ska skapa projekt som synliggör sydsamisk närvaro historiskt samt synliggöra sydsamisk kultur. - Jag hade velat att det ska utmynna i ett konkret projekt då särskilt för att dokumentera det här sydsamiska historien då om man säger så, säger Benny Jonsson, Idre sameby. Både från Gaaltije och Saemien Sijte är man positiva och hoppas på fler fysiska möten. - Vi måste hitta nya ideér hela tiden förstås och dessutom tycker jag att det är viktigt i sig att det är just över gränserna, vi har ju ett stort behov av att visa hur vårt samhälle är uppbyggt och alla dom gemensamma utmaningar vi har, säger Jerker Bexeluis, verksamhetschef Gaaltije. - Vi ser idag det här behovet av att belysa och få mer kunskap om det sydsamiska samhället. Sen hoppas jag också att det här är någonting som kan lyfta fram och synliggöra den sydsamiska kulturen till en bredare publik, säger Birgitta Fossum, chef Saemien Sijte

15 Samenes Venn nr Englesang på ungdomsleir Tekst og foto: Øyvind Fonn Det hendte i En stor gruppe ungdommer var samlet til leir på Visthus leirsted i Vistdalen som Indremisjonsforbundet eide og fortsatt driver. Det var en rik tid i barne- og ungdomsarbeidet i Romsdal, og det var helt vanlig at unge på leir tok sin beslutning og ga sitt liv til Jesus. Nettopp det hadde skjedd på denne leiren, ei jente tok i mot Jesus og ble frelst, forteller Jenny Huse (77) til Samenes Venn. Hun husker veldig godt det som skjedde senere på kvelden den dagen for 49 år siden. - Jeg har fått den lykke å arbeide for Jesus mellom barn og unge fra tidlig ungdom av og helt til nå på mine eldre dager. Det har vært et langt liv med mye reising både på leirer, men også i by og bygd. Mye kamp har det vært, men også mange velsignelser. Størst av alt var når unge ga sitt liv til Jesus, noe vi ofte opplevde i 60 årene. Det kunne av og til være vekkelser på leirene, og mange lever med Jesus også i dag. Denne spesielle au gust kvelden skulle jeg opp i andre etasje og si god natt. Da ropte jentene på rom 2 på meg. De hørte sang og musikk! Jeg lyttet, visst var det sang og musikk. Jeg gikk bort til vinduet, men på samfunnshuset var det mørkt. Sangen fortsatte, nydelig sang av et stort kor og musikk fra mange blåse-, strenge- og rytmeinstrumenter. Sangene var innimellom likt noe vi kjente, men så slo det over i noe ukjent. Det steg og sank. Det var uforklarlig vakkert. Jeg prøvde å tone det ned overfor leirdeltagerne, jeg ville ikke ha noe prat og stemning jeg har alltid vært så redd slike sanselige ting. - Nå får dere bare legge dere, roe dere ned og prøve å sove. Så sa jeg god natt. Jeg gikk ut av rommet og ropte på en leder. Han kom opp trappa. Også han hørte sangen, vi syntes vi kjente den, men så kjente vi den ikke likevel. Vi gikk ned igjen i stuen, og nå hørte også alle lederne sangen. En av lederne var en radio-mann. Han gikk og undersøkte grundig om det kunne ha noen forklaring. Han lette over hele området for å se om det var satt ut noen høytalere, men fant ingenting. Vi laget ikke noe oppstyr og gikk rett og slett og la oss. Leirdeltagerne sovnet etter hvert, og vi lederne sovnet også til englesang. Oppe ved volleyballbanen lå noen gutter i telt. De våknet opp av sangen, og mente at hvis noen fikk være oppe å synge, så skulle alle være oppe. De kledde på seg og tumlet mot hovedbygget, men der var det mørkt og stille, og sangen kom fra et annet sted. Da de løp i den retningen, kom det fra et annet sted igjen. Neste morgen kom de og ville vite hvem som var oppe og sang kvelden før. Og jeg sa, det måtte være englesang. Annen forklaring var det ikke. For vi hadde undersøkt alle muligheter. Vi snakket ikke noe videre om det, for vi ville ikke at det skulle være noen sensasjon og styr. Jeg ville ikke at noen skulle bli frelst i en stemning preget av følelser, men med hjertets overbevisning. Jeg tror kanskje ikke alle deltagerne fikk med seg hva som egentlig skjedde kvelden før. Jeg har fortalt dette på TV-Romsdal engang, men har ellers ikke vært så opptatt av å publisere det. Men for meg har det hatt stor betydning. Jeg har alltid lengtet etter himmelen, og særlig etter denne dagen. Jeg forstod at den evige verden er oss mye nærmere enn vi tenker til daglig, ikke bak alle blåner. Jeg fikk en hilsen derfra og det har fulgt meg siden. Guds tjenere og Jesus selv er oss ganske nær. Jenta som ble omvendt den dagen har vært til stor velsignelse i Guds rike senere. Og jeg fikk et lite gløtt inn i den gleden som er i himmelen når en synder omvender seg, for som det står i skriften: Slik skal det være større glede i himmelen over én synder som omvender seg, enn over 99 rettferdige som ikke trenger til omvendelse avslutter Jenny Huse.

16 16 Samenes Venn 8 15 MANNSHELG PÅ BOTTERLIA LEIRSTED Velsignet er den mann som stoler på Herren Tekst og foto Øyvind Fonn En fantastisk helg fikk vi oppleve vi åtte som var samlet til mannshelg på Botterlia leirsted på grensen mellom Molde og Gjemnes kommuner. Deltagerantallet var også helt på grensen, hovetdtaleren hadde meldt forfall og vi kunne ikke bli færre, syntes jeg som var med å arrangere. Allerede første kvelden merket vi det gode åndelige fellesskapet som kom til å prege hele helgen. Under bli-kjent-samlingen var det en god og fortrolig åpenhet, og noen ga fine vitnesbyrd om en allmektig og god Gud som hadde bevart og ikke sluppet takket. En av deltagerne, Svein Volden, skulle ha søndagens tekst, men tok på seg også de andre bibelsamlingene og ble slik helgens taler. Han valgte andre tema enn Velsignet er den mann Han startet med å forkynne ut fra Åp 12 og Ef 6, om den verden vi ikke ser men som omgir oss. Vi fikk høre om overengelen Mikael og de andre englene som stred og vant mot Satan og hans engler i kraft av Lammets blod og vitnesbyrdet. Med dette skal også vi møte de onde anklager. Guds ord blir i dere, og dere har seiret over den onde. Neste dag var temaet utvelgelsen. Vi fikk høre hvordan Israel var utvalgt og at Gud stod ved sin utvelgelse tross folkets svik og landets utroskap. Herren hadde utvalgt og kalt Israel til å tjene og lide for at hans navn skulle åpenbares for verden. Som kristne Engasjert taler Svein Volden er vi óg utvalgte. Vi er kalt inn i den guddommelige kjærlighet som er mellom de tre. Men også vi krymper, og vil vri oss unna kallet til å bære kors for ham. Nettopp i lydigheten og tjenesten er vi gjenstand for Guds kjærlighet. Ute forsvant tåka som dugg for den lave novembersola. Pga en del snø i høyden dro vi til et vakkert turterreng noen kilometer lenger øst, på Heggem. Vi fulgte merket løype til den storslåtte Stortolla. Her på 375 moh står Norges største furu og bartre. Det ble lest fra informasjonstavla. Treet er nå 5,9 meter i omkrets, klarer seg godt like oppunder skoggrensen på grunn av fuktig og næringsrik jord. For meg ble dette en majestetisk bekreftelse på temaet for helgen. Hei, venner vi har likevel blitt undervist i helgens tema! Siden 1600-tallet hadde treet stått der, gjennom skiftende tider. Plantet ved vann, med dype røtter, alltid grønne blad og det sørger ikke i tørre år. Slik vil Herren være med å bevare oss også når vi stoler på Ham og lar Herren være vår tillit. Vår utmerkete kokk Roger André rakk omtrent over alt, ute på tur, inne over grytene. Det ble disket opp med risgrøt, gryterett, iskake og kakao etter hvert som ettermiddagen skred frem. Om kvelden fikk vi ekstra mannskapsforsterkning. Gode åndelig brødre kom for å høre Erling Liturg Erling Neerland Neerland forelese over Kongesønnens bryllup og vårt. Han tegnet et historisk riss over hvordan ulike samlivsformer var praktisert og blitt legalisert både på Jesu tid og i vår tid de siste 150 år. En skremmende utvikling. Etterpå tid for spørsmål og samtale. Så to korte innlegg om medvandring og om Samemisjonen og kollekt til arbeidet. Tilslutt en time med film: Dimitrijs spor om en tysk russerfange som flyktet og fikk hjelp av gudfryktige mennesker i Isfjorden. Gudstjenesten med nattverd på søndag førte oss nærmere Kristus og hverandre. Det var første dag i det nye kirkeåret og liturgen benyttet den kirkebønn som også innledet det første kirkeåret under okkupasjonen i 1940: ( ) Ta denne din dyrekjøpte menighet i din varetekt. La de små som døpes til ditt navn vokse opp i din frykt. Led vår ungdom på dine veier. Gi dine nattverdgjester evig liv ved ditt bord. Det neste kan beskrives med fem ord: Middag, utvask og på gjensyn!

17 Samenes Venn nr NY BOK: Med hevet hode av Ragnhild Aastorp Walle Ved Øyvind Fonn Boka er utgitt på Kolofon forlag i år. Fra forlagets omtale av boka har vi sakset følgende: Denne høsten leverer Ragnhild Aastorp Walle en spennende familiekrønike som vil intressere mange. «Med hevet hode» har hun kalt årets bok som er den tredje fra hennes penn. Først kom «Fire liv» (2009), deretter «Oslo- Jente» 2011) og i år en spennende og morsom familiekrønike hvor Dagny er hovedpersonen (Ragnhilds mor). Boka omhandler tiden samtidig med 1. verdenskrig og spanskesyken (en kraftig influensa som herjet over store deler av verden) krever også sine ofre. Dagny har en nær tilknytning til Østre Frikirke i Lakkegaten og finner på sett og vis en plattform der. Alle disse elementene og mye mer knytter Ragnhild Aastorp Walle sammen til det hun kaller en «dokumenterende roman». «Med hevet hode» er en bok som inneholder mye; akkurat slik familiekrøniker skal om barn, kirkelige handlinger, foreldre, søsken, tanter, onkler og naboer. Om hendelser og episoder som skapte liv og historie og om reiser i øst og vest og lengsel hjem. Boken handler for en stor del om området Tøyen og Grønland og nærliggende områder på Oslos østkant. Det var her Ragnhild Aastorp vokste opp. En passasje tar leserne også med til Amerika; til glede, sorg og tårer. Denne boken inneholder alt. «Med hevet hode» er full av illustrasjoner, kapitlene er korte og språket er lett. det gjør denne dokumenterende romanen lett å lese med et stort underholdningspotensiale for både «leg og lærd». Aastorp Walle omtaler videre romanen som en bok som både yngre, voksne og eldre vil ha glede av. Den har elementer av tvil og tro og helbredelse ved bønn. Boka har en god kristen grunntone. Kanskje dette er en julegave som vil glede en venn eller noen i familien? Den fås bl.a. kjøpt hos forlaget En del av Samenes Venns lesere kjenner godt til forfatteren, da hun er en tidligere medarbeider i Samemisjoen. Hun har sendt oss en hilsen som du kan lese på denne siden. Tiden i Lakselv var den rikeste i våre liv Vi kom akkurat i rette tid. Det var så mange som trengte oss. Og vi ble så godt tatt i mot. Med nattflyet fra Oslo landet vi kl. 5 i strålende sol og nesten 30 varmegrader. Hele Lakselven var mest sand og grus. Det lille helsehuset som Samemisjonen hadde kjøpt, lignet mer på en brakke, og isen stod i ødelagte vannrør og toalett. Men vi så det hele som en spennende utfordring. I underetasjen var ødelagte dusjer, kar og badstuebad. Det tok nesten to år å få gjort det hele i stand til det som ble Peisestua i Lakselv. Mange følte dette som et hjem, og nesten bodde hos oss. 50 kv-meter oppe og 50 nede.det ble speider og ulvunger, fire jenteklubber og ungdomsgrupper og dessuten soldatkvelder.til slutt var det nesten ikke plass til oss med to barn og en hund. Det var da Karalaks ble til. Om alt dette spennende kan du lese i min bok Fire liv. Den er på 400 sider og har 800 bilder. Mange tidligere barn har jeg ennå kontakt med. De forteller at uten oss og peisestua hadde de kanskje ikke klart seg. Det var ikke spøk å være både lærer, leirstedbestyrer, som innebefattet, renhold, matlaging, leirskole, og sportsgudstjeneste. Etterhvert fikk vi husmor Kirsten Sandslett. Det første Karalaks brant ned til grunnen. Med hjelp av forsvaret og Sea King rednings helikopter ble et nytt reist.ved tredje utbygging bygde forsvaret vei. Jeg fikk et finsk firma til å bore etter vann, og vi fant vann på 46 meters dyp og pumpet opp 3000 liter i timen. Samemisjonen står meg veldig nær. Både min fars og min mann Kai s begravelse ga store beløp til Karalaks. Og nå sørger Bøye Vigdal og andre for vedlikehold. STOR TAKK TIL ALLE SOM VIDERE FØRER ARBEIDET! GODE ØNSKER FOR SAMEMISJONEN OG FOLK I FINNMARK! Ragnhild Aastorp Walle, forfatter Öppna våra händer (Psalm 2015) Text: Bo Lundmark, Funäsdalen Nödens rop i natten från de mörka vatten upp mot himlen går, till vårt hjärta når. Utan söm är väven. Dit hör mänskan även på sin flyk för liv. Gud, din räddning giv! Öppna våra händer! Barn från krigets länder Ber om vårt försvar, Väntar på vårt svar. Ge oss kraft att vara Fredens, ljusets skara. Hjälp oss lindra nöd, Du som er vårt bröd. (Mel: Sv. Ps. 246.)

18 18 Samenes Venn 8 15 Takk for tida eg har fått vere med! Vårsol barneforeining på Skodje Takk for tida eg har fått vere med. Det har gått 57 år sidan eg tok til i Tenk å få vere med så lenge. Det er nåde over nåde. Då eg fekk slag i 2007, tenkte eg at det var slutten for meg. Men Solborg og Elisabeth har teke over ansvaret og leia Vårsol på ein fin måte samen med sine hjelparar. Eg har fått lov å vere med på min måte: baka bollar, hjelpt med å tre i nåler og hatt ansvar for kassa fram til ferien Det er Noreg si framtid vi har med å gjere. Dei må få høyre om Jesus og at han er glad i dei. Er det noko meir gjevande enn å vere i lag med borna? Sjølv om det ser smått ut, er det rikt og meiningsfullt. Takk for alle eg har blitt kjend med gjennom dette arbeidet. Takk til alle Vårsol-jentene og deira foreldre. Takk for alle predikantar vi har fått den glede å ha i heimen vår. Ein song jentene likar å synge er: Guds kjærlighet er så underfull, den er overalt jeg vet, og hvor jeg snur eller vender meg er jeg midt i Guds kjærlighet. Den er over, under, foran, bak og den varer hver eneste dag. Bildet er frå siste Vårsol før sommarferien 19. mai 2015, her i heimen vår. Eg ynskjer fortsatt Guds rike signing over Vårsol og arbeidet vidare. Venleg helsing Kårhild Berg Ramstad

19 Samenes Venn nr Det skjer i Samemisjonen Nye ansettelser i Norges Samemisjon Ved Øyvind Fonn Foto: Ruth Brennhaug Staurseth Bergen krets: Ved kretskontoret i Bergen er det fra 1. november ansatt ny kontormedarbeider i 40 % stilling. Hennes navn er Ingebjørg Hoff Kaldestad. Samenes Venn har vært i kontakt med henne og fått vite at hun skal arbeide halvparten hjemmefra i Øygarden hvor hun bor, og ellers ha en fast dag på kontoret på Arnatveit om tirsdagene. Hennes oppgaver er å være sekretær for styret, koordinere møtevirksomheten og ellers administrere utleien av leirstedet Fagertun. Etter hvert får hun også ansvar knyttet til kretslotteriet. Hun kan fortelle at hun har begynt å lære misjonsfolket å kjenne og synes det er veldig hyggelig når kontakter og foreningsledere ringer og meddeler og spør om ting. Mange trivelige og trofaste misjonsvenner i denne kretsen! avslutter hun. Vi vil ønske henne lykke til i gjerningen og håper å kunne bringe et nærmere intervju neste år da med bilde. Møre og Romsdal krets: Fra årsskiftet begynner en ny medarbeider på Møre. Han heter Sigmund Fjære og bor i Vestfold. Han er tilsatt som kretssekretær/forkynner i 40 % stilling og er foreløpig engasjert til og med juni, med mulighet for en noe større stilling og et mer fast ansettelsesforhold etter da. Jeg avslutter min lærerutdanning til sommeren og tror det blir meningsfylt å også begynne som lærer. Jeg er ydmyk overfor oppgaven og ser frem til å bli bedre kjent med misjonsfolket jeg traff på høstmøtet i Fræna og ellers de mange støttespillere i fylket. Ledelsen i kretsen kommer fortsatt, i samarbeid, med sekretæren, til å ta seg av administrativt arbeid, slik at han får den nødvendige tid til forkynnervirksomhet. Med ønske om en rik inngang i Ordets tjeneste fra Samenes Venn. Samisk gudstjeneste med tolking i Bergen Sted: Kapellet i Bergen domkirke 4. søndag i advent, den 20. desember kl Preken ved Nils-Aksel Mjøs og tolk Kirkekaffe. Alle hjertelig velkommen! Gudstjenesten inngår i en tradisjon og har blitt holdt helt siden 1995, første gang i St. Jakob kirke. Samenes Venn Ansvarlig redaktør: Roald Gundersen Redaktør: Øyvind Fonn oyvind.fonn@samemisjonen.no Tlf.: Samemisjonens hovedkontor flyttet til Tromsø nå i januar, og misjonens adresse er: Postadresse: Norges Samemisjon, Postboks 316, 9254 Tromsø Besøksadresse: Killengreens gate 9 11 (2. etasje), Tromsø Tlf.: E post: hovedkontoret@samemisjonen.no ABONNEMENT: 8 nr. pr. år Ordinær årspris: kr. 300,- Til utlandet: kr. 350,- Gratis prøveabonnement for 3 nummer av bladet For innbetaling av kontingent og gaver til misjonen (også gaver med skattefradrag) benytt kontonr Norges Samemisjon er en uavhengig organisasjon med samme bekjennelsesgrunn som Den norske kirke. Samemisjonens mål er: På bibelsk og evangelisk-luthersk grunn å utføre indremisjonsarbeid blant den samiske befolkning. Siden 1993 har Samemisjonen også startet opp arbeid blant samer på Kolahalvøya. Samemisjonen ser det som en oppgave å støtte samisk språk og kulturarv. Støttevirksomheten omfatter 7 kretser. Fungerende formann, Odd Eivind Høyvik Grafisk produksjon: Trykkpartner AS

20 Retur: Norges Samemisjon, Postboks 316, 9254 Tromsø I denne søte juletid Tekst: Øyvind Fonn Foto: Ida Kristin Rosmo I de fleste norske hjem pynter man med juletrær og andre dekorasjoner. Også på kjøpesentre og i forretningsbygg, i hager og ved gatehjørner kommer juletrærne opp. Om juletrær er det mange ulike meninger. Noen vil ha gran, andre furu og atter andre velger trær i plast. Noen foretrekker det raske og lettvinte, mens andre vasser i snø til knærne og vil gjerne hugge selv. Så er julaften kommet og treet er ferdig pyntet, med pakker fint stablet under grenene hvis der er plass nok. Går vi 100 år tilbake, var juletreet noe som virkelig skilte seg ut og i særlig grad fikk en til å tenke på julens innhold. I dag er det så mye annet som glitrer i våre overflodshjem at de viktigste symbolene må kjempe om vår oppmerksomhet. Hva om vi i år lot alle deler av vår julefeiring bli fylt med mening og innhold? Brorson skriver i en julesalme: I denne søte juletid bør man seg rett fornøye. Og Julestemning på Forus i Stavanger desember 2015 bruke all sin kunst og flid Guds nåde at opphøye. Her blir vi oppfordret til å fornøye oss på den gode og rette måten. Hvordan? Jo, ved at all vår kunstferdighet og flid blir brukt slik at Guds nåde får fylle oss med takknemlighet. All god gave, og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Far, heter det i skriften. Det er Guds nåde mot menneskene at vi får det vi trenger til hverdag og fest. Men den største gaven er frelsen i troen på Guds Sønn. Dette er en gave større enn noen kan fatte. Men vi trenger ikke å forstå den fullt ut for å ta i mot den. Skulle vi ikke prøve denne julen be Gud Far om overflod til all god gjerning (2Kor 9:8). Den største og første gjerning er å la Kristus få bo ved troen i våre hjerter og bruke tid på å grunne og glede oss over redningsmannen som kom. Dernest skulle vi be Herren om nåde til å vise våre medmennesker omsorg. Kanskje du i år skulle invitere en flyktning hjem i ditt hus, og så kunne du fortelle om hvorfor du har pyntet som du har gjort: I toppen en stjerne, for stjernen er den som viser vei, nemlig Guds ord. Så om kulene og sølveplene som minner oss om Åndens Psalm på trettondedag Jul Se solen stiger som i bön och målar Vigelns högsta krön med sina gyllne strålar. Du barn som ljuset till oss bär, tack att du kommit oss så när bland vinterfjäll och vålar. De vise männan fann sin fröjd Vi går i deres efterföljd til stallat i vårt hjärta. Där blir Guds kärlek uppenbar, som frälsning åt oss alla har och kostat korsets smärta. Vi sjunger dig vår lov och pris Med vinden över Rogens is. O Krist följ oss på färden. Hjälp att vi ser vår bror i nöd, Som saknar hem och dagligt bröd. Sänd oss som ljus i världen! (Mel. Sv. Ps 200: I denna ljuva sommartid) Bo Lundmark frukter. Ut fra glitter og engler kan du fortelle om englenes bud til Josef og Maria og gjeterne. Lysene, som er på alle juletrær, vitner om lyset som skinner i mørket, Messias som kom til jord. Og til slutt om treet som er selve symbolet på Jesus Kristus. Han kalte jo seg selv for det grønne tre (Luk 23:31). Men kanskje mer enn noen symboler, vil din gjestfrihet og omsorg for den fremmede, være det største vitnesbyrdet du avlegger. Riktig god Jul og god riktig Jul ønskes deg!