Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Transkript

1 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye året kommer til å bringe, enn vi egentlig har lyst til å innrømme. Vi vet så inderlig vel at vi ikke har noe å sette opp imot alt det onde som er i oss og omkring oss i verden. Visst prøver de fleste mennesker å flykte fra denne virkeligheten ved å benekte den. Men hver og en som bøyer seg for sannheten og det er alle de som bøyer seg for det som Guds ord sier om oss mennesker de har trang til å innrømme at det er slik. Da innser en: Skal det nye året bli godt, trenger en et nytt liv! Og alle som har fått et nytt liv, innser at dette liv trenger til å fornyes! Da blir spørsmålet: Hvor får jeg dette livet? Hvor fornyes dette livet? Hos Jesus! Hos ham er livets kilde. Og i ham er livets kilde. Om året skal bli godt for oss, beror ene og alene på vårt forhold til Jesus. Å innrømme at vi ikke makter livet ut fra egne forutsetninger, kalles i Guds ord for tørst. Bildet er hentet fra ørkenen: Den som ikke får vann der, dør. 7

2 Til deg som innrømmer dette, sier Jesus: «Om noen tørster, han komme til meg og drikke!» Joh 7,37 Følger vi denne oppfordringen, får vi et godt år. For i Jesus er alt det vi trenger: syndenes forlatelse, det evige liv, Den Hellige Ånd, velsignelsen over stort og smått i vårt liv og alt det vi trenger for å være og leve som kristne. Jesus er kilden! La oss begynne året hos ham! 2. januar For jeg vet de tanker jeg tenker om dere, sier Herren. Det er fredstanker og ikke tanker til ulykke. Jeg vil gi dere fremtid og håp. Jer 29,11 Dette bibelordet gjelder mennesker som er i nød og trengsel fordi de er under Guds dom. Israel var bortført i fangenskap og hadde det vondt. De hadde vært troløse mot Guds ord og sviktet Guds åpenbaring til frelse. De hadde forlatt ham som er kilden til det evige liv. Og isteden hadde de prøvd å finne andre kilder for menneskelivet. Jer 2,13 Men nå skal vi ikke tenke på Israel, men på oss selv! De er et forbilde for oss som de siste tider er kommet til. 1 Kor 10,11 Den farligste synden er den religiøse synden. Den består i at en forkaster Bibelen som Guds ord, eller i at en gjør Bibelen bare halvt troverdig. Og det fører med seg at en forkaster Gud selv og hans råd til frelse. Moralsk synd er også farlig. Den består i ulydighet mot Gud, ulydighet mot hans åpenbarte vilje i loven: svikt, utroskap og mye, mye annet. Men så lenge et menneske allikevel lar Guds 8

3 ord gjelde for seg, kan alt gjenopprettes. Da blir det omvendelse og tro på Jesus til frelse. Slik er det derimot ikke med den religiøse synden. Derfor fører den til dom og straff. Denne dommen og straffen henger truende over vårt norske folk i dag. Alle som tror på Guds ord, ser det. Og i stor nød fødes dette spørsmålet i hjertet vårt: Hvordan kommer det til å gå med oss i fremtiden? På dette spørsmålet og i denne situasjonen svarer Gud at hans tanker med oss i fremtiden ikke er til ulykke, men til fremtid og håp! Gud sender dommen og straffen for å redde oss fra det som verre er: den evige fortapelse. La oss da høre ham og vende om til ham! 3. januar Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, Matt 6,25 Dette sier Jesus til alle som tror på ham. I første rekke gjelder det mat og klær, men vi er i fullt samsvar med Jesus om vi føyer til: Det gjelder også inntekter og utgifter, alt som et menneske trenger for å leve i denne verden. Gjennom sin apostel har Jesus også gitt deg dette bibelordet: «Vær ikke bekymret for noe.» Fil 4,6 Ordet virker meningsløst på moderne mennesker. Men det virket nok enda mer meningsløst på dem Jesus talte det til første gang. For også i Israel måtte en streve og arbeide hardt for å tjene til livets opphold. Vi fristes til å omtolke og fjerne det meningsløse i disse ordene og få dem til å passe inn i vår naturlige tankegang. Men 9

4 da fjerner vi nettopp det som Jesus egentlig sier oss. Budskapet ligger nettopp i det som virker meningsløst for oss. Ordene kommer til oss som formaning og advarsel. Derfor har vi lett for å oppfatte dem som en byrde. I tillegg til alle andre bekymringer får vi også den bekymringen at vi ikke skal bekymre oss! Men hensikten med ordene er den stikk motsatte: Jesus befrir oss fra byrdene! Du trenger ikke å være bekymret. Du har en Far i himmelen som har omsorg for deg. Du har en evig og allmektig Gud som har gitt deg sin egen Sønn med alle rettigheter og herligheter. Han har gitt deg hele Jesu Kristi rettferdighet og hele Jesu Kristi rike. Alt dette får du ta imot for ingenting. Og i og med at du tar imot dette, får du så alt annet i tillegg. Å søke Guds rike først begynner alltid med å ta imot Jesus og hans rettferdighet. Og det fortsetter med å stole på at han er ansvarlig for hele vår tilværelse. Hvorfor skal vi da bekymre oss? 4. januar Ingen kan tjene to herrer. For enten vil han hate den ene og elske den andre, eller han vil holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og mammon. Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, Matt 6,24 25 Jesu ord om ikke å bekymre seg er først og sist et befriende evangelium. Men det inneholder samtidig en alvorlig advarsel: «Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret!» 10

5 Hvorfor? Fordi ingen kan tjene to herrer, og det å bekymre seg er i virkeligheten å prøve på å tjene to herrer. Den som prøver å tjene to herrer, tjener i virkeligheten bare én, og det er ikke Gud, men mammon. Det er dette Jesus advarer oss mot. Dette ser vi enda bedre om vi spør: Hva er en bekymring? Bekymring er i virkeligheten at et menneske prøver å være sitt eget forsyn, sin egen gud. I Salme 37,5 leser vi: «Sett din vei i Herrens hånd og stol på ham! Han skal gjøre det.» Snur vi dette og sier: Sett din vei i din egen hånd og stol på deg selv, for du skal selv klare det ja, da har vi et klart uttrykk for hva bekymring egentlig er. Hva annet kan dette føre til enn selvhevdelse? Selvhevdelse er roten til alt vondt. Hevder vi oss selv overfor våre medmennesker, blir det egoisme. Og hevder vi oss selv overfor Gud, blir det ugudelighet! Gjennom selvhevdelsen får Satan herredømme over oss mennesker. Og ikke noe er så tjenlig for et menneske til å hevde seg selv som pengene! Derfor kaller Jesus pengene mammon. Mennesker som bruker pengene for å komme seg frem og opp, for å vinne makt og innflytelse ja, til og med for å herske over medmennesker de er direkte under satanisk herredømme. Det følger all slags vondt med slike mennesker. Bekymringer kan til og med føre en kristen opp i dette. Det er slikt Jesus advarer oss imot! Og som motvekt gir han oss det herligste evangelium. Skal vi da ikke la ham bekymre seg for oss? 11