Fiskesort. Sei... Loddetorsk.. Annen torsk Hyse l Brosme... Kveite... Blåkveite.. Flyndre... Uer... Steinbit... Reker...

Transkript

1 GANG Utgitt av Fiskeridirektøren Kun hvis kide ppgis er ettertrykk fra «Fiskets Gang» tiatt. 45. årg. Bergen, Trsdag 22. ktber 959 Nr. 43 Abnnement: kr pr. år tegnes ved ae pstanstater g på Fiskeridirektørens kntr. Utandet: Ti Danmark, Sverige g Isand kr , eers kr pr. år. Annnsepris: Pristariff fåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kntr «Fiskets Gang>>s teefn Pstgir nr Teegramadresse: «Fiskenytt». Fiskeriversikt fr uken sm endte 7. ktber 959 Det var bra værfrhd i uken sm endte 7. ktber. Fisk brakt i and i Finnmark i tiden. januar-7. kt. 959 Både Fi.nnmark g Trms hadde større fiske enn uken før. Vesteråen var seifisket bra. Omsetningen av evende rusetrsk var mindre enn i de nærmest fregående ukene. Møre g Rmsda be det i uken brakt i and ti des gde bankfangster både fra nære g fjerne farvann. Sgn g Fjrdane hadde bra håtiførser fra Shetand g en de rund fisk fra Tampen. de sydige mråder merker man seg først g fremst makrefisket, sm ga meget rike harpe- eer snørefangster. Eers fiskes det bra av reker g en de fise Sidefisket viser [nå bedring i Nrd-Nrge. På strekningen Trøndeag '- Haugesund fregår det fiske på fere kae mråder. Småsid g mussa danner nå tyngden av fangstene. Det fregår frtsatt brisingfiske. Fisk m.v. utenm sid g brising. FinnmaTh: U,kefangsten utgjrde 44 tnn nt 094 tnn uken,før g best av 64 7,5 tnn ttsk, tnn hyse, 48,5 tnn sei,,8 'unn brsme, 5,6 tnn.kveite, 8,4 tnn :fyndre, 6,5 tnn steinbit, 27,4 tnn uer g 0,9 tnn båkveite. Leverutbyttet be 964 h g tranutbyttet 426 h. I,fisket dehk 606 båter ned 849 nann. Tr0ns: I<:vanunet i uken be 876 tnn m:t 6 tnn uken før. Det be iand brakt 357,7 tnn tr:sik, 403 tnn sei, 9,7 tnn brsne, 23,4 'tnn hyse, 3,3 Fiskesrt Skrei... Lddetrsk.. Annen trsk Hyse... Sei.... Brsme... Kveite... Båkveite.. Fyndre... Uer... Steinbit... Reker... I at pr. I at 8/0-58 Anvendt ti Mengde Ising g Fiskeme. Sating Henging He;me g frysmg tikk dyrefr tnn tnn tnn tnn tnn tnn =i ws 36 s \3'84 66s Lever h. Tran h. Rgn h, hvrav 284 h satet, 208 h fersk. 2 Rtskjær 859 tnn. 3 Rtskjær 6 tnn. 4 Rtskjær 276 tnn. tnn kveite, 3,6 tnn båkveite, 0,4 tnn fyndre, 60, tnn uer, 2,6 tn steinbit g,3 tnn ;reker. Vesteråen: Bø meder at sei,fiisket denne uke har.gitt 55,7 tnn tatt på gamn, nt g juksa. Det er bra utsikter. Andenes hadde ukefangst på 73 unn. Seifisket, smn nå spier størst rle, ga 68 tnn, men var ujevnt. Det be satet 63 g hengt 80 tnn sei. 585

2 Nr. 43, 22. ktber 959 fisk brakt iand i Trms tiden. januar-7. kt. 959 Fiskesrt Anvendt ti Mengde Ising g Sa- ~ H. Herfrysing ting engmg metikk tnn tnn tnn tnn tnn Skrei Annen trsk Sei Brsme Hyse Kveite Båkveite Fyndre Uer Steinbit Størje Annen... O Reker I at j Inkuderer Trmsø by. Tran 2 92 h. Rgn 3 4 h, herav satet 004 h, fersk 2 0 h. Levendefisk: Taene fir evendt:æ~sktigangen eer nsetningen.fra Levendefiska;gets di's'trikt er midre denne uke enn uken før. Det be ført 20 tnn ev. trsk ti Tr.ndheiJn, 22 rnn ti Bergen g 7 tnn i Os j Ø~s.tandet. Bergen n.ttk dessuten fra Sgn g Fjrdane tnn ev. trsk g 5 tnn ev. ~s.måjsei sant fra Hrdaand tnn trs~k, 3,5 tnn småjsei g 0,5 'tnn mre. NIØre g Rmsda: Kristiansund N hadde fersk :IJiskbigang siste uzje på 43 tnn, hv'av 4,7 tnn trsk, 3,9 tnn ange g,br.s,ne, 7,3 t0nn hyse, 9 tnn hå s:ant reker etc. Sunnnøre,g &msdc! hc!dde ukefangst på 282,9 tnn mt 22 tnn uken før. Det var nindre bra v~r ~ti havs. Fangsten best av 9,,tnn trsk, 20,5 tnn sei, 64,4 tnn ange, 54,6 bnn b 0s.me, 20,7 tnn hyse, 49,8 tnn kvei~te, 0, rnn skate, 37,4 tnn hå, itt yr, fyndre samt skad)ir. Det tas kveitetangster på ppti 4 tnn på Egga. fisk brakt i and i Møre g Rmsda fyke i tiden. januar - O. ktber 959. Fiskesrt Mengde Ising Skrei.... Annen trsk.... Sei.... Lyr.... Lange.... Båange.... Brsme.... Hyse.... Kveite... Rødspette... j Marefyndre.... Å.... Uer.... Steinbit.... Skate g rkke Håbrann.... Pigghå.... Makrestørje.. Annen fisk.... Hummer.... Reker.... Krabbe.... tnn g.frysmg tnn Anvendt ti Sa-~ Hen-~ Her-~Fiskeme me g tmg gmg tikk dyrefr i nn J tnn tnn tnn i ~ = = ! I at , '\ rdmøre Sunnmøre g Rmsda j Etter ppgaver fra Nrges Råfiskag, Sunnmøre g Rmsda Fiskesasag g Håbrandfiskernes Sasag. Omfatter gså fisk fra fjerne farvann Satfisk er mregnet ti søyd hdekapet vekt ved å øke satfiskvekten med 72 prsent. 2 Lever h. 3 Av dette brakt i and i frm av satfisk tnn ::>: 8 98 tnn råfisk. 4 Av dette brakt i and i frm av satfisk 2 06 tnn ::> : tnn råfisk. 5 Tran h, rgn h, herav iset 968 h, satet 2 28 h, ti hermetikk 298 h..g Vik.Jingbænken. Ukefangsten be 722,7 tnn nt 4 'unn uken før, g innbefa:ttet 9 tnn trsk, 2,6 t:.nn sei, 43 tnn ange, 38, tnn brsme, 3,2 tnn hyse, 0,4 tnn kveite, 626, tnn hå g 0,3 tnn gufyndre. 96 Fjerne farvann: I uken kn 5 fartøyer hjem fra Grønand g ~en rekke er under veis. De hjemk.0mne hadde fangster på 30 ti 200 tnn ~s~ahfisk - tisammen 865 tnn, hvrti 3 tnn kveite. Fra Isand k0n det en ine bæt ned 30 tnn satfisk g tnn kveite. Sgn g Fjrdane: Det nedes 0 bra håfangster ved Shetand g fangster av rundfisk fra Tampen H Tdaand: Det medes m ukefangst på 89 tnn, sm innbefatber mtate 5 tnn ev.,fisk, samt 2,5 tnn søyd t~sk, 2 tnn,yr,,5 tnn ange g brs:ne, 4,5 tnn hyse, 0,5 tnn diverse g 7 3 tnn piggjhå. I håen er innbefattet en Shetands,fangst på 39 tnn, resten fjrdfanget hå. Rgaand: Av vanige fiskesrter be det innbrakt 80 tnn g av å evert 600 kg. 586

3 Nr. 43, 22. ktber 959 Fisk brakt i and i Sgn g Fjrdane i tiden. januar O. ktber 959. Fiskesrter Trsk... Sei.... I at tnn Lange Brsme Hyse Kveite Rødspette.. 6 Marefyndre Pigghå.... Makrestørje.... Hummer.. Reker.... Krabbe.... Annen fisk 7 ising g frysing tnn Av dette ti /sating/ hf~:-~h~i:ke/~f~g tnn tnn tnn tnn = h, hvrav på Trsken, Sen ja 4400, Si,fja.~d, Sen ja 9, Rødsand 0 (ti sating), Bjarkøy 330 h (gså.satet). Nrdand hadde h, sm be fis ket i Saten g på Hegeand, g best.i,mussabanding -Æabrkkvare. Samet ukefangs't fr N-rd-Nrge be demed h. Buhmsråsa-Stad: Uet be fisket 242 h.feitsid g h småsid, hvrav satet henhclsvjis 99- O, ti he;r.metikk 45-86, f<brikk , ag n 695-6, innenands Av Eang~sten h e det tatt i T.røndeag 6000, Nrdmøre 2200, Rmsda 2600, Sunnmøre 7400 h. Sør Er Stad: VIem Stad g Be~g~en var ukefangsten 6 h småsrd g 2092 h mussa samt sø r fir Bergen 000 h smås~id g 5670 h mussa. I at Etter ppgaver fra Sgn g Fjrdane Fiskesasag Fjrdsid: Skage~afisk hadde fj~dsid, Fj.dfisk tnn. uken 20 tnn Swgerakkysten: Av fsk be.det iandbrakt 40 tnn. Fjrdfisk: Ukens fiskeparti be på 6 t:nn. Niakrefisket: Det gde vær varte ved gjså hee siste uke g g:a anedning ti fu utseiing. Ukef<IJngs.t:en kn pp i hee 000 tnn, &m at be tat.t på hap eer snøre. Fisket fregår 5-6 timens gange fra and g på strekningen SZJude-Fekkefjrd. Tråsidfisket: Haugesund,meder m en sidefangst med trå på 3 tnn ti frysing s~iste uke. Samtidig medes det, at de feste nå i drift værende tråjer,e fisket øyenpå (ayps), g.det nevnes fangster ppti I 00 h. Brisingfisket: Fr.diS'uriktene Stad-Bengen be det i siste uke medt S'teng,t 580 &kj.. brising g 0 skj. banding samt fr distriktene sø.r fr Bergen stengt 3800 skj. brising g 300 skj. banding. Fra F.redriks.tad medes det m pptak i sis te uke av 6000 skjepper. Skadyr: Av reker hadde Fjrdfiisk 4 tnn kkte g 27 tnn rå, Skragera,kÆisk 8 tnn kkte g 30 tnn rå, Rgaand 8.tnn "ktje g 37 tnn prduksj-nsreker, Hrdaand tnn, Kristiansund 3200 kg, Trms I 300 kg. Sunnmøre g Rmsda meder m 4,6 tnn hummer g 0,8 tnn krabbe, SkageraZJf.i>sk m tnn hummer. Sid g brising. Feit- g småsidfisket: Nør.d-Nnge: Det er bedring i fiiszjet. I uken be det i Finnmark fiisket 420 h, hvrav på Bugøyfjrd, Varanger 20 h, Kbbefjd, MåsØy 300 h. Siden på Bugøyfjrd var a.v størresene 3/9 g 20/34. T~ms hadde 680 Makrefisket.!) Anvendese I tiden I at I at 5/0-0/0 pr. 0/0 pr. /0 tnn Fersk innenands. ' Fersk eksprt Frysing Sating tnn tnn Hermetikk Fietering Agn Frme Røyking ' Diverse... '... - O 2 I at ) Etter ppgaver fra Nrges Makreag S(L. 587

4 Nr.. 43, 22. ktber 959 F F f s H A Anvendese ersk... rysing... Ienging... ating... ermetikk... ppmaing... gn... I at... A v dette i uken. Mengdeutbytte av det nrske fisket i at pr. 3. ktber 959, g i uken sm endte 3. ktber 959. Tnn. Skrei Ldde g ddetrsk Lever - Sid I at Av dette i IJ an.- sept. Brising Krepsdyr R~in Annet uken i J2 4J-3 65s 472n Jan.- sept J26 833J Bygger hvedsakeig på freøpige ukeppgaver fra fiskesagsagene. Ettermedinger g krreksjner bir ikke tatt med i uketaene men kmmer bare med i taene fr «at». 2 Herav er 42 tnn (råfiskvekt) brakt direkte i and sm satfisk. Dette tisvarer tnn satfisk. 3 Av dette tnn sjøtivirket fisk svarende ti tnn tørrfisk. Summary. In Finmark 44 tns f white fish were anded this week cmjjared with 094 tns the week befare. The andings incuded 648 tns f cd) tns f haddck) 482 tns f saithe) 5)6 tns f haibut) 8 tns f jjaice) 27 tns f redfish and same tusk) and catfish. The Tr0ns andings were 87 6 tns against 6 tns ast week) and incuded 358 tns f cd) 403 tns f saithe) 23 tns f haddck) 60 tns f redfish as the chief items. The SunnnLØre g Rmsda vesses had jhtty strm y weather n the deejj sea grunds. The weather in casta waters was fine. Landings amu,nted t 283 tns) incuding 9 tns f cd) 9 tns f ing and tusk) 2 tns f haddck) tns f haibut) JO tns f skate and 37 tns f dgfish. In additin) 5 vesses arrived frm J, estern Green and gtunds) with catches frm 30 t 200 tns f sated cd - a tta catch f 865 tns. Gd eat c hes f dgfish were and ed in Sgn g FjTdane. The week's tta catch was 723 tns and incuded 626 tnn f dgfish. The suthern distticts enjyed a very gd handine-fishing fr mackere and 000 tns were anded. The jjrawn traw:ing gave as gd resuts. The fat and sma herring fisheries in N rthern Nrway imjjrves. This week's andings amunted t hectitres cmjjared with 9400 hectitres ast rueek. The Buhmsråsa-Stad district had andings f hectitres and the districts suth f Stad f a baut O 000 hectitres. scae. The sjyrat fishing cntinues) but n a smaer Fetsid- g småsidfisket. januar - 7. ktber 959 Finnmark-Buhmråsa Buhmråsa-Stad Stad-Rgaand Samet fangst Fetsid Småsid Fetsid Småsid Fetsid Småsid Fetsid Småsid h h h h h h h h Fersk eksprt Satet Hermetikk Fabrikksid Agn Fersk innenands I at I at pr. 8/ Ldde ti fabrikk h 588

5 Utandet. Fisheries Year Bk and Directry 959. Denne.åJvbk g veieder, sm utg;is av British-Cntinenta Trade Presse Ltd., er på ny bitt sendt ss ti anmedese. Den er et meget titaende verk med et innhd, sm ved siden av å være nyttig g paktisk fr ae bransjefk, gså rmmer artikkestff, sm man vi ha strt utbytte av. Bant annet innehder bken tekstige spesiaversyn fr fiskeriutvikingen i fere and - såedes gså interessante infrmasjner m Svjetsamvedets fiskeripaner. Av artikkestffet kan nevnes «Prgress in Fish Freezing» g «Prgress in Fish Curing and Packaging», begge av A. Edward Hammnd, samt «Fishing Vesse Cnstructin and Equipment». Bkens verdensveiedende.seksjn er sm atid fydig g versiktig rdnet g innehder navn, adresser, navn på adm. edere innenfr føgende grupper: Tråerredere, fry,serier, tivirkere (satere) g eksprtører, imprtører g grssister, hermetikkfabrikanter g andre firmaer i preseweringsbransjen, everandører av maskineri, utstyr, skip, fiskeredskaper, pakningsmateriaer etc., me- g jefabrikker, kjøeagring g transprt samt frtegnese ver varemerker g en Buyers' Guide. Bken kan besties fra British-Cntinenta Trade Press Ltd., 222 Strand, Lndn, W.C. 2. Den kster i (prtfritt). Sm sagt den er både interessant g nyttig, g vi anbefaer den. Britisk sidefiske. I «The Fishing News» den 9. ktber, skrives det: «Med fumånen i ktber knapt 0.dager brte var kun en brøkde av den sktske fåte kmmet ti Great Yarmuth i midten av uken pr. 0. ktber. Tirsdag aften hadde bare 20 båter faktisk medt seg i Yarmuth.» Ti ti<sda.g hadde det heer :Lkke vært tatt fangst av betydning på Smith's Kn g a iandbrakt sid ti den tid var fra de nrdigere feter. Med visse unntakeser hadde kvaiteten vært temmeig skuffende. Man var heer ikke frnøy,d med utbyttet fra de nrdige fet - 29 fangster utgjrde tisammen 438 crans. Fiskeme skydte på den bemerkesesverdige «St. Martins Summer». Det var fr varmt g fr stie ti ;gdt fiske. «Det sm trenges», sa en av de game Yarmuth-veteranene, «er en kraftig byge, sm kan røre sakene rundt en de». Færøyanes satfisk-fiskeri ite i år. «Vestjysk Fisker:Ltidende» (0. ktber ) ppyser, at Færøya ~s sathskfiskeri i årets første syv måneder har vært det dårrste på fere år. Det er av tråere g kuttere innbrakt bare 90.n mt tnn i samme peride i fjr. Det er især isands- ANTHONISEN & CO. \L, 868 \GEN 3307 Kjøper av tørrfisk, satfisk, satrgn. Brteer kjøeager fr ettsatet sid. Stre fryserm. Dypfrysing. Nr~ 43, 22. ktber 959 fisket, sm har vist nærmest katastrfa nedgang - en direkte føge av Isands innføring ajv fiskerigrensen på 2 mi. Færøyfiskernes utbytte på dette fet ansås ti bare en femte.part av fisket i samme peride i fjr. I 958 var den samete færøyske satfiskprduksjn på mkring tnn. I år regner man i færøyske fi.ske'ikretser med en årsprduksjn, sm neppe vi verstige tnn. Lrd Line Ltd. ska anskaffe større kmbinert fersk-frssenfisktråer. «The Fishing News» av 9. ktber er kiden ti etterføgende: Det er sanns ynig, at en ny type fiskefartøy - devis knvensjne tråer g devis fabrikkskip, når det neste år bir bygget ti en beregnet kstnad av i fr Lrd Line Ltd., Hu, vi bi døpt <<Lrd Nesn» g at dets første skipper bir water Lewis fra Hesse, sm var vinner av Siver Cd Champinship i 957 g 958. Denne bragd utførte han med tråeren «Lrd Beatty». Fr tiden synes kntakten m byggingen av det nye skip, sm antageig paseres i Bremerhaven, ikke å være tegnet, men i memtiden har Mr. Tm Byd i Lrd Line, sm gså er frmann i Hu Fishing Vesse Owner's Assciatin, gitt en krt beskrivese av skipet på en presseknferanse i Lndn. «Hun vi bi den stømte britiske tråer m ikke akkurat den vakreste etter tidens betraktningsmåte, men hun bir heer ikke bygget fr skjønnhetens' skyd, men fr å fange fisk», sa Mr. Byd. Fartøyets engde bir ca. 220 ft verat, 200 ft mem perpend:lkuærene, bredden 35 ti 36 ft g depasementet ca. 700 tnn. Hun vi bi uustyrt med Minees, Bickertn. and Day sekssyindret A. L. diese på 800 aksehestekrefter g ventes å ppnå en fart av 5 knb eer mer. Vridprpeer med a.dgang ti kntr av både denne g maskin. fra bren er andre særtrekk ved fartøyet. Fartøyet er panagt fr hekkfiske g får beskyttet akterdek g en fiskeførende kapasitet på 40 kits (285 tnn). Rmnmet fe ferskfisk vi rmme 3000 kits, mens det andre rmmet utsty med fryseanegg vi bi i stand ti å agre 0 kits kappet fi under temperatur av minus 20 F. Fryseanegget ska kunne hande 300 kits pr..dag. Et fiskemeanegg ska ha dagig kapasi på 5 tnn fisk g det vi kunne stues 40 tmm me. Fartøyet vi bi i :stand ti å perere på samtige bank( fjerne farvann g det frmdes at den vi gi seg ut på ture døgns varighet med 'havnepphd sm ikke atskier seg det vanige fr andre fiskefartøyer f'a Hu. 8 R O P O RT N D US T R BRIDPORT, DORSET ES L T Spesiaister syntetisk fiskegarn g ntin Dbe g enke knuter r

6 Nr. 43, 22. ktber 959 Dette frisk-uft-kndisjnerte skip av revusjnerende knstruksjn vi få en maksimums brensesje tankkapasitet på 240 tnn g vi bruke ca. 6 tnn pr. døgn. T aksegeneratrer g t 205 KW hjepegeneratrer ska gså instaeres. En av de t aksegeneratrer v:i gi kraft ti skipsbruk g ti fryseanegg, mens den andre vi gi kra.ft ti vinsj pasert mem brstrukturen g skrstenen. Manskapets påtenkte størrese er ikke bitt ppyst, men bekvemmeighetene bir fut på høyde med den høye standard fr øvrig i Hus mderne tråere, g det sørges fr ugarer, messer, dus:j- ng baderm samt sevsagt det nyeste på nanigasjnshjepemidenes måde. nærmest fregående årene. I det minste har begynnesen vært bra g fan~ster har vært tatt med bunntrå g fytetvå på Haken g vest av Vinga g mindre fangster nær Anht. Enkete ukedager har fangsten igget mem 3000 g 4000 trettikis kasser. Hummerfisket er i fu gang angs den svenske vestkyst. Sm aminneig fangst nevneis 30 ti hummer pr. 75 teiner. De 30 fartøyene, sm har drevet sidefiske ved Isand med garn, er kmmet hjem etter en sesng, sm ikke fut svarte ti frventningene. Av de medførte tømer er ca. 70 pst. bitt ifyt g dette er ca. 5 pst. under det nrmae. Den dårige fa.ngstykken skydes devis det dårige vær g devis de stre frekmster av sprut. Svensk fiskeriversi kt. «Svenska Vastkustfiskaren»s fiskeriversikt den 0. ktber innehder bant annet føgende: Det sidefiske, ~m i de siste ukene har funnet sted i Nrdsjøen, Skagerak g Kattegat betegnes sm det rikeste på mange år. Særskit har sidetigangen i Kattegat vært spesiet gd g evfarne fiskerte sier, at høstens sidefiske har vært bedre enn nensinne tidigere i mderne tid. Det er Kattegats høstgytende sid, sm har gitt anedning ti det gde fisket, sm fr øvrig har fregått både med fytetrå g bunntrå. Siden har vært av fet g fin kvaitet. Da fisket var på det beste kunne den gjedende fangstkvten pr. mann g tur fyes på nen krte drag. I skrivende stund - 6. ktber - synes det sm m Kattegat-siden er på vei fra gytemrådene g gde sidefrekmster har vært påtruffet vest av Tisarna samt enger nrdpå i dyprennen. Svensk sidefiske pågår gså i Nrdsjøen, hvr ca. 00 båter fisker. Et fåta fytetråag er i virksmhet ved Egersund, men det største NrdsjØfisket finner sted ved Stenrevet, Patch g Vakerbank. Ne fiske fregår gså ved Bressay g S.O. Vikingbank. Sistnevnte har gså gitt gde makrefangster. Spesiet ved Stenrevet har sidefrekmstene vært meget rikeige sev m siden enkete dager har hatt det med å ette seg fra bunnen g vært vanskeig å fange. Hvedtyngden har vært av treår'skasse, sm atså ikke er het fulvksen, g prisene i Vest Tyskand har derfr gått ne ned. Fiskefangsten i Nrdsjøen pågår fr tiden i iten mfatning - de feste båtene satser på siden - g fangstene har heer ikke vært sa!rskit gde. I den!siste tiden har det derimt vært et bra spettefiske på den danske vestkyst fra Hirtshas ti Hansthm med beste fangster i snurrevad på 5-20 favners dyp. Brisingfisket med trå ser i år ut ti å bi bedre enn i de Itaias innførse av fiskejer januar-juni 959. Fiske- g sjødyrjer: Leverje. 00 kg 000 L. Tta Nrge Andre. Tta Nrge Austraia jui-fisket på Canadas Atanterhavskyst. Av «M0thy Review» f Canadian Fisheries Statistics» fremgår det at jui måned på Atanterhavskysten ga bra fiske sm så nenunde brakte året i baanse med fregående. Samet kanadisk fangst av fisk g skadyr i jui be 320, mi. pund mt 322 mi. pund i fjr g årsfangsten ved utgangen av jui henhdsvis 934,8 g 946,9 mi. pund. På Atanterhav!Skysten var.fangstmengden i jui 289,8 mi. pund, verdi 9,5 mi. dars sammeniknet med 234,5 mi. pund g 6,9 mi. i fjr samme måned. De samete fangster i de første syv måneder be dermed 739,3 mi. pund, verdi 35,3 mi. dars mt 742, mi. pund g 3,5 mi. dars i fjr. Spesiet ga trskefisket betydeig utbytte i jui, nemig 29,6 mi. pund eer 44 pst. mer enn i jui i fjr. De samete fangster på Atanterhavskysten av de viktig.ste bunnfisksrter tiden januar-jui var: trsk 384,9 mi. bs. ( i fjr 354,0)-, hy~ 8[."7 mi. bs. '(7,0), yr 24,2 mi. SIMRAD RADIOTELEFONER SIMONSEN iadio A/S OSLO EKTE BORNEO CATECHUE impregnerer ypperig g setter den rette farge på nater g garn VESTLANDSKE DESTILLATIONSVERK A/S B-ERGEN :Jq - Haugesund Ti tjeneste 590

7 Nr. 43, 22. ktber 959 bs. (33,3), ysing 7,3 mi. bs. (6,2), brsme 2,5 mi. bs. (,8), uer 6, mi. bs. (29,8), steinbit 3,3 mi. bs. (4,), kveite 4,3 mi. bs. (4,7), annen fatfisk 46 mi. bs. (,7) g annen bunnfisk 2,4 mi. bs. (2,4). Itaias innførse av fiskevarer januar-juni 959. Satvannsfisk. Fisk, fet;sk g fmssen. Tta.. Danmark Nrge.. Nederand... Ja,pan.. Satfisk (baccaa. ign.). Tta.. Danmark Frankrike Vest-Tyskand.... Isand Nrge... Tørrfisk. Tta.. Isand Nrge Sid, satet, røket, tørket. Tta.... Nederand.. Strbritannia 00 kg L Dansk fiskeeksprt ti utgangen av august 959. Den danske! e~sprt av fisk har i årets 8 første måneder hjemført et beøp på kr. 27 mi., eer 5 mi. kr. mer enn i samme peride i fjr. Erhververnes OppysningsTåd har ved en undersøkese fasitsått at 4 pst. av dette beøp, nemig kr. 2 mi. faer på everanser ti Danmarks kmmende partnere i «De Syv»: Engand, Sverige, Nrge, Sveits, Østerrike g Prtuga. Dette er en s<tigning på 24 mi. kr. i sammenigning med fjrårets ekspt. «De Seks» har tatt 32 pst. av den samete utførsesverdi. Eksprten dit utgjør 87 mi. kr. - en ppgang på ca. 9 mi kr. USA har tatt 6 pst. av ttaekspvten. Dette utgjør mtrent 42 mi. kr. I samme tidsrm i fjr be det eksprtert fr ca. mi. ti Amerika. Den resterende de av eksprten sm utgjør ca. 30 mi. kr. faer på frskjeige and, Dette beøp svarer mtrent ti eksprten i samme tidsrm i fjr. Etabert 909 A s Hafdan Nagegaard ~:~e~~~a:;ci BERGEN Kjøper Tørrt'isk Satt'isk Sid Rgn Dun mre-fisket. Fm «The Fishing News» fr 9. ktber gjengis føgende ntis vedr. det anstundende Dunmre-sidefisket: «SkjØnt handske g andre kntinentae fiskef<rtøyer er rapprtert i arbeid på de ytre Dumnre East grunds siste uke, fantes det intet på de indre (inshre) banker, sm kunne frårsake en fremskynding i frberedesene ti denne sesng. Sid be fanget i munningen av SuiT et par mies fra Dunmre, men be tatt på makreredskap. Det handske sidefiske. I uken sm endte 0. ktber be det i handske havner iandbrakt tnr. satsid mt.i tis varende uke i fjr tnr. Siden Hsket begynte har det vært innbmkt tnr. ma,tjessid, tnr. fusid, tnr. rundsatet sid g tnr. tmsid - i at tnr. mt tnr. i fjr. Nye pubikasjner i Fiskeridirektratets bibitek. Årbk 958. Gtebrg ch BhusHins havfiskefrening. th Annua reprt 958. Pacific marine fi&heries cmmissin. British a,ggressin in Iceandic waters. Ministry f Freign Affairs. Reykjavik 959. Grimsby, the wrd's premier fishing prt. Pub. by the Gtimsby fishing væse wner's assciatin. Innstiingen fra Trskefiskeutvaget 959. Tiråding fra Fiskeridepartementet 2. juni 959. (St. med.nr. 7 (959). Lv av 28. mai 959 m kvaitetskntr med fisk g fiskevarer. a. Særtrykk av «Fiskets Gang» nr. 24, 959, Reazine 958. Assciazinne nazinae imprtatri prdtti dea pesca cnservati. Rma 959. Rikae akseevar. Utg, av Rgaand bndeag. Stvgr T g im.prtavgifter fr fisk g fiskeprdukter. Nrges eks prtråds infrmasjnstjeneste vvasberg, Gunnar Christie: Femti år i knkunanse g fremgang. AjS Tønsberg hvafangeri Birkhff, C.: Die Netzhandhabung auf de neuen deutschen Hecktrawern. (Ag. F'ischwirtschaftszeitung 959, Nr. 27, 6-23). Brnhft, H.: Zur Frage der Auftriebskrper fir Scheppnetze. (Fischereifrsch. 959, H. 2j3, 35-36). Unngå ergreser - Reduser ksfnadene Bruk TETTE - KONTROLLERTE SILDETØNNER O. C. AXELSE NS FAB R FLEKKEFJORD KKER Afs 59

8 Nr. 43, 22. ktber 959 Dah, D. uber den Einfuss vn Utrascha auf den Vrsazungsprcess. (Fischereifrsch. 959, H. 2j3, 26-29). Frtid g fremtid i rsk hvafangst. Løsningen kan bi færre nske ekspedisjner. (Nrsk hande 959, ). Gudat, H.: Zu Verpackungsfragen in der Fischwirtschaft. (Fische ;reifrsch. 959, H. 2j3, 2-). Hann-e, Øistein: Utvikingen av hekktråere i Eurpa - en ~'ersikt. (Systempsten 959, nr. 2, 6-8). Haug, Arne & Bjørn Lamen: Bnmfarging av tangme g tangekstrakter. [Trndh.J 958, 8 s. (Rapprt 22. N.rsk inst. tang- g tarefrskn.). Hgund, Hans: Hans Hgund «trr» frtfarande ej på Finn Devds terier. (Sv. Vastkustfisk. 959, ). Laws, R. M.: Om fr;pantningssesngen ti finnhvaene på den sydige havkue, Baaenptera physaus (L.). (N. hvafang!ttid. 959, ). Lexw, Thr: Fakta g faber mkring den første nrske fytende sidjef<lbrikk D js «Eureka». (Knkyien 959, nr. 2, 4-6). Lttfrdeingsregene. Frsag m endring.av de rganer sm utferdiger ppgjørsregene. (Me'a 959, nr. 7, s. 5, 8). Lya, H. G.: The seine-net has made ife easier n the nrtheas,t cast f Scand, (Wrd Fishing 959, n. 8, 70-72). Mangan, Gemge F.: Discarbny cmpunds as cmpnents f fish dr. (Cmm.fish.rev. 959, n. 7, 2-23). - Favr and dr f fish - prgress reprt. (Cmm.fish.rev. 959, n. 6, 2-27). 0afssn, David. Læknishjap fyrir isanzka sjmenn, (Ægir 959, 74-75). Osen, Steinar: Mesh seectin in herring gi nets. (J. Fish.res. bard Can ), ). Prede, Giinter: Ergebnisse vun Fangervesuchen mit angeinen auf Drsch. (Deut. Fisch. Zt. 959, ). Stamaks sm brukes fr tredje gang. Brødrene Viks brakkvannsanegg,i Sykkyven - et impnerende anegg. [Av Rey (i Afterjpstenj]. (Fsksp. 959, ). Takase, M.: On thei purity and state f a fishing-net (crd and net) dyed with ca tar. - [Jap. text, Eng. summ.)j. (J. Shimnseiki c.fish. 8 (959), n., -7). Tanaka, K.: Effect f beeding prcess befre freezing upn qua,ity and prtective effect f gazing and packaging materias after freezing against misture evapratin during cd strage f frzen whaemeat and skipjack. (J. Tky univ. fish. 44 (958), -37). Tanaka, K. & T. Tanaka: Infuence f change f strage temperature, refreezing and rethawing and defisting prcesses upn drip frm frzen wh<lemeat. (J. Tky univ.fish. 44 (958), -). Tanue, T.: On the fuctuatin f mackere-ng ine catch under the infuence f sar-ecipse. (Memirs Fac. fish. Kagshima univ. 7 (959), 6-23). Winning the cd war. (T,he Iceandic saga. -2). (Ecnmist 92 (959), 435, 545). ANDREAS GILBERG & CO., LTD. Teegrams: GILBERG, NORTH SHIELDS NORTH SHIELDS Teephne: 366 Imprtører av fersk g frssen FISK, SILD, LAKS, REKER GIR KREFTER Ingenting smaker bedre på en trave g våt dag enn en taerken rykende varm suppe. OXO supper er enke å age, g bør gå inn sm en naturjig de av prvianten. GRØNNSAKSUPPE ERTERSUPPE SPINATSUPPE SELLERISUPPE TOMATSUPPE BRUN KJØTTSUPPE 592

9 Nr. 43, 22. ktber 959 Nen ppysninger m utbredesen av mden g umden atantskandisk sid. Av S. S. Fecrv ved det svjetrussi&ke vitenskapeige insti,tutt.er fisikeviindustri g seangrafi, Nskva (VNIRO). Udrskningen av utbredesen g vandringene ti den atant-skandiske sid har pptatt.mange frskere. Nå,fJr tiden har vi en ganske ~kar.frestiing m vandringene ti de edste adersgrupper av sd.d g ikeedes n utbredesen av ungsid,i kystfarvannene, de nrske fjrder g i Barentshavet. Men på samne tid finnes der i itteraturen nesten ingen faz'tiske ppjsninger mn hvr den umdne sid, g sid sn har gyt:t fr første gang, hder seg i de åpne deer av havet. Het ti fr ganske nyig regnet mange frskere med at småsid g ungsid bare hdt seg i de nrske kysvfarvannene, g først ett ni t år før de be kjønnsmdne, dr.u;t i de åpne hav, hvr de gikik ver ti det såkate seaniske stadium. I de senere år er det kmmet sikre ppysninger mn at det finnes småsid angt fra.kysten. I 9 fant f. eks. F. Devd at det st tett med småsid 200 n. mi fra kysten av Nrd-Nrge. Smmeren 957 fant O. Dragesund småsid -200 n. mi fm L:iten. : De SiOVjetiske frskere fant unden sid i de n~dvestige mråder aerede i årene før kr igen. Nye ppysninger er stadig samet inn, g i 956 aget ]. ]. Mati et kart ver uubredesen av feitsid :m smmeren. Etter disse data hder.feitsida seg hvedsakeig syd fr Mhns R ygg. Der er ikke fretatt spesiee undersøkeser fr å karegge utbredesen g vandringene :t,i den umdne sid g sid,sm har gytt.fr første gang. Men da aders,frdeingen i den bestanden en fisket på begynte å,frandre seg, måtte en ta pp disse prbemene ti undersøkese. I det første år av tisket dminerte edre sid, sm hadde gytt mer enn t eer tre ganger, i ~tangstene. I de siste tre-fire år har utbyttet av fisket vært bestemt av rekrutteringen. I denne rt0bindese fretk PINRO smmeren 957 ~pesiee undersøkeser i Nrskehavet fr å finne ut Jvr ungsida hdt ti. En fant at ungsid g småsid (O-gruppen g 2-års,sid) var utbredt ver et strt mråde, infuert av de var.me strømmene,.sm er vist skjematisk på fig.. I disse mr åjder.var temperaturen i verfateagene C. Det meste av ungsida be hvedsakeig funnet i t mråder: -0 ni nrdvest fra Lften, g sydøs,t fjr Jan Mayen. (Fig. 2). Ek.Jkregistreringene av sidestim be bekreftet av,fangster med drivgarn, ringtrå g panktntrekk. Ti trss fr neg:et inngående eting be det ikke bserver.t småsid mem de nevnte mråder. Etter det sm er anført må en anta at en de sideynge av enkete grener av nrskestrømmen bir før.t ut i de åpne mråder av havet, hvr de tibringer sitt første eveår. Resten, sannsynigvis størstedeen av yngeen, bir av strømmen ført nrdver angs nrskekysten g fm~deer seg i fjrder g kyst Onråder. Etter a sannsynighet kmmer meste- Ftig.. Skjematisk kart ver strømmene (etter B. V. Istshin).. Iskanten. 2. Område med bandingsvann. 3. Kystvann. 4. Retningene av de vanne strømmer. 5. Ishainen fr f 00 g istermene g Retningen av den kde strømmen. 593

10 Nr. 43 ' 22. ktber 959 parten av a v N rskehjjvet yngeen fra gytepasser i den s.. Fr å kare. ydhge deen, e det.. ne g u d hdt seg b gge hvr den md anayse av ad. 958 ved PIN m ne sida fanget med dr~rsfrdeingen av der~ fretatt Bn av Nrsk vgarn i n sida sm b e avet S'd f.. e de sm :Lkk. i a be det. :s (.JeHige deer t e tædde mn,fn. s egangsgyteme nen gyterin e. grupper: hadde gytt He; annengang~gyte![a skjeet, før- Iner enn t e ganger. A sid, g sid sm I ganger b sm h d ~rivgamsfan. e sått sammen. a de gybt ars sid. Det gstene fikk en. er I en gruppe sm b f s (ap, ikke k. vgarn, sm. ' vmne I tjo" b" - t vt rbd ' art at dri I angst 3-4 meget det r an gi et r'k. er et seek VISer adersfrd ~.av ungsid i have~ ; de av hvr det riktige fre ;gen æv sida i dr". a samme tid gmpper i f.. O d mem d f '.'garnsfang>~ten men ikner :7:sten. Dette km~. frsk j~eige aders~ dri. ersfrdei er rem når vgarn, pea.gi' ngene av sid. ' en samd... et sm er f snurpent (F" ene fra rvgamseangstene a; Ørt venfr f;em ~. 3). Av d < tra g.angst [ Inner en de E. gar det at i ~;:======-- rsk]ei cre a d ers- grupper. samme ende reds k nengdefn d aper 0 sm En anayse a. de fitrerv materia ~ et vuste æt det var :frskje A - -2 H- 3,. ~' ~~~,,,~ ~~ 7 594

11 Nr. 43, 22. ktber 959 i utjbredesen både av den ndne g uj.ndne sid g ;mem førstegangsgyterne g sid sm hadde gytt fere ganger. Den undne sid hldt seg hvedsakeig i de mråder sm hee åvet var infuert av varme strønmer. 0n smnmeren finner en nest av unden sid i den sentrae de av Nrskehavet g innenfr egga angs Nrskekysten, (fig. 4), særig mem 65 g 70 N, i den vest'e gren av nrsikes,trø.mnen sn hder C. På denne tiden er der ikke funnet umden sid i den Øst-isandske strøm eer ved Bjørnøya-Spitsbergen. Sid sm hadde gytt -2 ganger hdt seg i det sentrae g nrdige N rskehav. I samnenikning med den undne sid var grensen fr deres utbredese frskjøvet mt nrd g vest. Litt av denne sid be gså funnet m smneren nær «parfrnten». De edste adersgrupper, sid sm hadde gytt tre g fere ganger, beitet hvedsakeig i mrådet ved «pa.rfrnten» g i part vann. Om snm.eren be de funnet i vann med tenpera:tur fra.5-2, ppti 5-6. Om høsten (september-nvember) hadde sida i hvedtrekkene samme utbredese smn m snmeren. (Fig. 5). Den umdne sid hder seg mest?s' fsi - I æ- 2 ~- 3 D-4 I0 7~u - ~?rf' IO~U 75 -.,::U -- rf' fu /s! ~OW_ IO:J ~5Ln 5~Li i de ves tige g sydige deer av eet sentrae N TSkehav. På denne tid kan en gså finne den i den Øst-isandSike strøtn. En bigisk anayse av sid fra den sydige de av det sentrae N rskehav viste at hvedmassen av de individer sm ikke hadde gytering på skjeet, var i stadiun I g I g en ader av år. Edre g yngre sid var eet ite av. Dette går tydeig,fren av tabeen sn er vist nedenfr. A cers- g mcningsstacier hs sid uten gytering Ader I at unders. anta: jjå skjeet (i %) Sid uten gytering i prøven Anta: / av prøven II Prøvene er tatt i september. Mdningsstadier I-I I nuv Av tabeen fremgår at disse ansaminger ser ut ti å være sammensa~tt av t gupper. Den første ~5U :L ~5u - ~ Id' d' IO Fig. 4. Utbredesen av mden g umden sid i juni/ august.. Umden sid. 2. Sid sm. har gytt gang. 3. Sid sm har gytt 2 ganger. 4. Sid sm har gytt 3 eer fere ganger. (4634 individer). 20 IO Fig. 5. Utbredesen av mden g umden sid i septemberjnvember (237 individer). Tegnfrkaring sm på fig

12 Nr. 43, 22. ktber 959 gruppe mnfatter sid sm i det nevnte år suttet seg ti rekruttgyterne fr første gang (~sid i III, III IV g devis II-III ndningsstadium) g sid smn s.kue gyte i det føgende år (sid i I g devis I I I mdningsstadium). Sid smn har gytt -2 ganger dmn:ineter mn høsten ~i de ves tige deet av det sentrae Nrskehav, edte adersgrupper ved M~hns Rygg, Jan VIayen, g i den øs bisandske sttøm. Utbredesen av sida m vinteren g tidig n våren er vist på fig. 6. Rekruttgyterne vandrer etter hvert i sydig g syd-ø-stig retning ti gyteibankene ved vest- g sydvestkysten av Nrge g ved Shetand. Sid sn har gytt -2 ganger, vandrer gså hvedsakeig ti disse gytepassene. Sanneniknet med de andre mråder fiinner en på gytepassene ved Færøyane m vinteren g tidig mn våren nest av sid sn har gytt t g fere ganger. Den edste sida har føge~g ikke bare større beitemråde, men gså større gytemråde. De ppysninger smn er gitt i a;tikkden viser at sid av frskjeige aderstrinn g mdningsstadier i hvedsj.ken har het ætsz,ite eve0nråder. Når en tat dette med i betegningen, kan en få et riktigere inntrykk av hvrdan den kjønnsmdne bestand av atant-skandisk sid bir rekruttert g hvr strt tiskuddet er av førstegangsgytete. Fig. 6. Utbredesen av mden g umden srid i desemberjmars (3244 individer). Tegnfrkaring sm på fig. 4. FORELØPIG RAPPORT m fiskefrsøk med arigabehandede sidegarn under drivgarnsfisket på Isand smmeren 959 v/fiskeriknsuent Magnus Haås. På initiativ av Statens Fiskeredskapsimprt be det frarbeidet 5 stk. sidegarn ISOTI var behandet med en spesie impregnering kat «ariga». Garna var aget av bmus tråd 30/5-8 mfar - 60 aen X 0 masker. 3 av gatna,be farget btun g 2 be farget grønn. Hensikten.ned frsøket var å få prøvet m den arigabehandede bmustråd var ner ntstandsdyktig nt råte enn bmusttåd av vanig fabri,z.at. Garna be hat mnbrd i VI/K «R!ishhn», kaptein HanTe sn satte den inn i fartøyets drivgarns- enke,under Isands:fisket smnmeren 959. Fartøyet kn ti Bergen etter endt tur trsdag 24. septenber g. septmuber var undertegnede mbrd g snadzet med kaptein HanTe angående resutatet av prø ven. Kaptein Hamre fttate at gatna hadde vist seg å væte gde. FangsteHekten st fut på høyde ned fattøyets egne redskapet. De gatn sm var farget grønn syntes å fiske på vanig nåte uerede fra første dag de be satt i sjøen, mens de brunfa'gede garn fisket ikke så gdt de første 2-3 dager, men de kn etter hvert ti fu ytebe. Skipperen mente at den sterke brunfargen måtte vaskes ut en de før fangstefifekten be nnna. Det var eers tydeig nejkhart at de arigalbe~ handede garn hdt ~seg ner rein,fr seipe enn de ø~vr,ige redskaper, det så ut sn at gren ikke festet seg på disse garna i den utstrekning sn er aminneig fr vanige garn under Isands.fisket. Dette frhd nente Hanre var et titaende ttekk, sm vet gdt fr en videte undersø~kese av trådens spesiee egenskaper. FT ØVTig hadde I-Ianre bare gdt å si n garna i aminneighet, det var ingen negative benerhinget. Garna er ike steke sm da de be hat nbrd. Driftstiden har vært 27 døgn. 596