Norsk lakseeksport til EU

Transkript

1 Hovedoppgave for masergraden i samfunnsøkonomi Norsk lakseekspor il EU - markedsaferd i laksenæringen under minseprisavaler Kjersin Dahl Viggen 4. februar 005 Økonomisk insiu Universiee i Oslo

2 i Forord Jeg har lenge ineresser meg for Norges forhold il EU og unionens uvidelser, da dee markede har sor innvirkning på norsk uenrikshandel. På grunn av laksenæringas dynamikk og uforusigbarhe fan jeg de ineressan å sudere konkurransepoliikk som er uforme mo norske lakseeksporører i EU-markede. A problemsillingen er akuell, viser seg gjennom a EU-kommisjonen innfører ny minseprisordning på laks 7. februar 005. Oppgavens problemsilling ble uarbeide høsen 004, i samsvar med min veileder Arne Melchior, seniorforsker og avdelingsleder for inernasjonal økonomi ved Norsk Uenrikspoliisk Insiu, mens ema for oppgaven har vær klar noe lenger. Arbeidsprosessen har vær ineressan og lærerik, da jeg under hele perioden har arbeide i skjæringspunke eori og empiri. Jeg har dessuen lær mye om bearbeiding av daa, og å bruke økonomisk eori på reelle problemsillinger. Jeg vil ree en sor akk il min veileder, Arne Melchior, for uvurderlige innspill og reelser underveis i arbeidsprosessen. Jeg vil anbefale hans veiledning på de serkese il andre sudener som ønsker å skrive om handelsresriksjoner på norsk laks, da jeg anser Melchior som eksper på dee fele. Jeg vil også akke ansae ved avdelingen for uenrikshandel i Saisisk Senralbyrå som har vær behjelpelig med daa. Personer som har vær il inspirasjon og glede under perioden arbeide har pågå, er heller ikke glem. Universiee i Oslo, 4. februar 005 Kjersin Dahl Viggen

3 ii Innhold TU. InroduksjonUT... TU. MarkedeUT... 4 TU. RelasjonerUT... 4 TU.3 Pris- og kvanumsuviklingut... 7 TU.4 Pris- og valuakursuviklingut... 8 TU.5 Reguleringer av norsk lakseeksporut... 9 TU3. Dumping: Teori og praksisut... TU3. ReglemeneUT... TU3. BakgrunnUT... 3 TU3.3 Modell med prisdiskrimineringut... 4 TU3.4 Modell med elemener av risiko og usikkerheut... 6 TU3.4. Flere fakorer som bidrar il å øke usikkerhe i næringaut... 0 TU3.5 Virkninger av anidumpingilak anidumpingoll og minseprisut... 0 TU3.5. Innføring av anidumpingoll og minseprisut... TU4. Courno-oligopol: Relevan for anidumpingilakut... 4 TU4. Modell, Courno-oligopolUT... 4 TU4. En relaiv økning i anall innenlandske bedriferut... 8 TU4.3 Opimal eksporpoliikkut... 9 TU4.3. Modell, opimal eksporpoliikkut... 9 TU4.3. Mulige langsiksvirkninger på norsk laksenæringut... 3 TU5. Økonomerisk analyseut TU5. Moiv for modelleringut TU5. Teori for minse kvadraers meodeut TU5.3 Modellspesifikasjon og gjennomføringut TU5.3. De yske markedeut... 4 TU5.3. OppsummerUT TU5.4 Noen berakningerut TU6. KonklusjonUT TUAppendiks AUT TUAppendiks BUT... 50

4 Norsk lakseekspor il EU markedsaferd i laksenæringen under minseprisavaler Hvordan påvirker minsepriser og rusler om anidumpingsilak norske lakseeksporører i EU-markede? Sammendrag: Norske lakseeksporører har i perioden vær usa for anidumpingilak som minsepriser fra EU, og de er nå, , innfør nye ilak. Eksporer kvanum blir påvirke av hvilken pris eksporørene kan forvene å få i markede, og en minsepris som ligger over markedspris vil derfor påvirke norske lakseeksporører, og dermed Norge som laksenasjon. I oppgaven diskuerer jeg ulike modeller for dumping, og viser blan anne hvordan rasjonell bedrifsøkonomisk aferd kan rammes av anidumpingregelverke. Jeg ser også på beydningen av å operere i ulike markeder. U fra a lakseeksporørene har fase kosnader og besemmer kvanum lenge før salg, undersøker jeg i oppgaven om en Courno-oligopol-modell er i samsvar med markedssrukuren i næringa. I råd med denne modellen ser jeg på hvordan de norske eksporørene kan rammes av ulike former for eksporpoliikk uforme av EUs myndighe. I oppgavens empiriske del uformer jeg en økonomerisk ilnærming il Courno-oligopolmodellen. I analysen ser jeg spesiel på markedene Tyskland, Frankrike og Danmark, og i råd med den eoreiske Courno-oligopol-modellen finner jeg søe for a anall eksporører i hver marked påvirker prisen, og a denne effeken er serkere for laks enn annen sjøma. Jeg finner også a prisen i de yske markede ligger noe over prisen i de o andre markedene. Jeg sluer derfor med a Courno-modellens implikasjoner for handelspoliikk kan være relevan for forsåelsen av hvordan minsepriser virker for næringa, da den foreller oss a dersom Norge har høy markedsandel, kan skalegging av eksporen, ekvivalen med å innføre minsepriser, være gunsig for de norske eksporørene. Dee vil si a innføring av minsepriser kan gi øk profi for norske bedrifer, og har dermed en posiiv effek på næringa.

5 . Inroduksjon Norske lakseeksporører har, og har ha, en dominerende posisjon i EU-markede. Jeg finner de derfor ineressan å analysere hvordan ekspordynamikken i næringa blir påvirke av EUs anidumpingilak, og da særlig minseprisavaler som dominere fra 997 il 003, og som nå er innfør igjen. Eksporer kvanum blir påvirke av hvilken pris eksporørene kan forvene å få i markede, og en minsepris som ligger over markedspris vil derfor påvirke norske lakseeksporører, og dermed Norge som laksenasjon. Jeg vil sare oppgaven med en kor inroduksjon av EU-markede. I dee kapiele vil jeg si li om pris- og kvanumsuvikling, sam se på ulike reguleringer som har vær innfør overfor næringa. I råd med dee vil jeg førs se på norske myndigheers forsøk på å forebygge ilak fra EU, for dereer å se på hvilke virkninger EUs akuelle anidumpingilak har, og har ha, på næringa. Denne drøfingen er vikig, da anidumpingilak il sadighe ruer de norske lakseeksporørene. Eksempelvis har EU-kommisjonen i dag, 4. februar 005, beslue å innføre en ny minseprisordning for laks, og i illegg innføre en oll dersom imporen oversiger fassae ollkvoer. I kapiel 3 ser jeg nærmere på bakgrunnen for fenomene dumping, og dermed anidumpingilak, og redegjør for radisjonell eori og eori som ufyller denne. En naurlig sar på dee kapiele er reglemene eksporørene må forholde seg il. Eer dee legges de fram en modell for prisdiskriminering i ulike markeder, der jeg ser nærmere på hvilke markeder de lønner seg å operere i dersom russelen for anidumpingilak er ilsede. En klassisk ilnærming i forbindelse med denne næringa, er a ilbudssiden er rigid. Med dee mener jeg a produsener av laks planlegger produksjonen lenge før salg. Dersom de blir usa for en uforuse reduksjon i eerspørselen, kan de være økonomisk rasjonel å selge il pris under gjennomsniskosnader eller grensekosnader. I råd med usikkerhesmomener i markede ser jeg på en modell som kan forklare hvordan rasjonell bedrifsøkonomisk aferd kan føre il dumping. I modeller med oligopol er de under visse omsendigheer slik a de er opimal å skalegge eksporen. I kapiel 4 drøfes opimal eksporpoliikk i en Courno-oligopol-modell, som grunnlag for å analysere EUs minsepriser.

6 3 I kapiel 5, som er oppgavens økonomeriske del, undersøker jeg om lakseeksporørenes markedsaferd kan forklares u fra Courno-eorien om oligopol. I råd med eorien undersøkes de om norsk pris på sjøma i markedene Tyskland, Danmark og Frankrike avhenger av anall norske bedrifer som eksporerer. Jeg undersøker også om Norges markedsandel kan forklare noe av variasjonen i likeveksprisen, da denne variabelen er avgjørende for uforming av opimal handelspoliikk. I analysen ser jeg på o år, 996 og 00, e år før minsepriser innføres, og e år eer minseprisene har virke i noen år. Variabler i alle regresjoner er uforme fra o ulike daase som er fra Saisisk Senralbyrå (SSB) som jeg har få ilgang på gjennom Norsk Uenrikspoliisk Insiu (NUPI). De ene daasee inneholder hver enkel av de norske eksporørenes ekspor av ulike produker av sjøma il Tyskland, Danmark og Frankrike. Disse daaene bygger på 8-sifrede varekoder, og er på bedrifsnivå. De andre daasee inneholder EUs aggregere impor av alle varegrupper fra hele verden. I disse daaene er varekodene på 6-sifre nivå, og viser aggreger kvanum imporer av hver enkel vare il alle EU-land. Hensiken med den økonomeriske analysen er å finne u om de norske eksporørene har noe markedsmak i EU-markede, og om prisresriksjoner har vær gunsig for norske lakseeksporører. I oppgaven har jeg bruk Excel il å organisere daa og lage grafer, og regresjonene er ufør i SPSS.

7 4. Markede Den Europeiske Union er den norske laksenæringas hovedmarked, da o av re norskprodusere laks blir solg i dee markede (TUwww.laksefaka.noUT). Norge sår uenfor EU, og dee gjør næringa, og dermed norsk økonomi, særlig sårbar overfor ilak som innføres for å beskye EUs marked.. Relasjoner Norge har ilgang il EU-markede gjennom EØS-avalen. Avalen om De europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS) er en avale om samarbeid mellom EU og EFTAlandene (The European Free Trade Associaion). Da EØS-avalen råde i kraf. januar 994, var landene Island, Liechensein, Øserrike, Finland, Norge og Sverige medlemmer av EFTA. Formåle med avalen var a den skulle inkludere EFTA-landene i EUs indre marked. Innen EFTA har de siden 990 vær frihandel for fisk og fiskeproduker, og bakgrunnen for EØS-avalen var å få il e slik frihandelssamarbeid. Noen beskrankninger på handelen ble reduser, eksempelvis ble alle hindre på indusrivarer fjerne, men i avalen var de ingen garanier for a anidumpingilak mo norsk fisk ikke skulle brukes. Årsaken il dee var a EFTA-landene i EØS-avalen ikke overok EUs konkurranselovgivning på fiskeri- og jordbruksvarer (Bjørndal og Tof 994), og på sluen av 80-alle fikk de norske akørene kjenne konsekvensene av dee for førse, men ikke sise, gang.. november 989 ble norske lakseeksporører beskyld av The Scoish Salmon Board og The Irish Salmon Gowers Assosiaion for å dumpe på EU-markede i srid med GATTregelverke (General Agreemen on Tariffs and Trade) (Hovde 994). Disse anklagene føre med seg eerforskning av de norske eksporørene fra Europakommisjonens side fra våren mars 99 ble saken avslue, men ingen ilak ble gjennomfør (Bjørndal og Tof 994). I 996 levere skoske lakseeksporører igjen en anklage mo de norske eksporørene. De ville a de norske skulle beale dumping- og subsidieavgifer, men EUs anidumpingkomié, der alle medlemslandene er represener, ba Europakommisjonen finne en alernaiv ordning for Norge (Veggeland 004).. juli 997 ble minseprisavalen, som la begrensninger på pris

8 TP PT Eksporuvalge 5 og kvanum, innfør. EUs handelspoliikk var da underlag Prookoll 9 i EØS-avalen, som gjorde a EFTA-landene fikk konsulasjonsre, e resula som var mer omfaende enn den som gjald under GATT-regelverke, men, som påpek, EUs konkurranselovgivning på fiskeriområde var ikke inkluder. Avalene som ble inngå innebar a enhver eksporør som skulle selge noen uvalge lakseproduker il EU, fikk anledning il å inngå en avale med Europakommisjonen. Minseprisavaler på enkele lakseproduker av oppdreslaks ble innfør, og gjennomsnisprisen per kvaral skulle, eksempelvis for sløye laks med hode, ikke være lavere enn 3,5 euro/kgtp PT. I 997 ilsvare dee i sni 6,36 norske kroner per kilo (NOK/EUC: 8, TUwww.ssb.noUT). Våren 003 ble avalene mellom eksporørene og Europakommisjonen avslue. De er nå besem a de skal innføres nye minsepriser fra og med 7. februar 005. Denne skal i følge neavisen il Dagblade ligge på,7 euro, dvs.,30 kroner per kilo, og heves il,85 euro, dvs. 3,50 norske kroner fra 5. april (TUwww.dagblade.noUT). Norsk laksenæring hevder a minseprisavalene som regjere fra 997 il 003 var e urykk for handelsproeksjonisme fra EU (se diskusjon i Hovde 994). Ved uforming av nye resriksjoner brukes de samme argumenene, og de begrunnes med a bedrifene innad i EUregionen har gode grunner for å benye seg av EUs beskyelsesordninger, da dee kan gi dem en mulighe il å bedre sin egen posisjon i markede. Regelverke for dumping er nokså vag, slik a begrepsolkning og poliisk skjønn er avgjørende når de skal avgjøres om anidumpingilak skal innføres eller ikke. Men uanse, handelsproeksjonisme eller ikke, ifølge Dagens Næringsliv uale den daværende lederen i Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening (FHL), Tarald Siversen, a da Norge skrev under på dee i 997, innebar de en innrømmelse av dumping av laks i EU-markede (TUwww.dn.noUT).. Eerspørsel Eersom noen av de gamle EFTA-landene: Finland, Sverige og Øserrike og mange andre land nå er medlemmer i EU, gjør dee a handelshindringene overfor Norge er uvide, dvs. områder der Norge idligere hadde frihandelsavaler følger nå EUs handelspoliikk. Med for fisk

9 6 Norge uenfor EU blir Europakommisjonens avgjørelser overfor de norske akørene vikigere jo sørre Unionen blir. Eer en rekke uvidelser besår EU fra mai 004 av 5 land. EU forhandler nå med Romania, Tyrkia og Bulgaria, og Kroaia har saus som søkerland. De relaiv nye medlemskape il Polen har klar mes å si for den norske laksenæringen, da Polen er blan de i vikigse markedene for norske eksporører. Grafen nedenfor viser de i sørse hovedmarkedene for norske lakseproduker i perioden 00 il 003. Av disse i har sju medlemskap i Den Europeiske Union, nemlig Frankrike, Danmark, Tyskland, Sverige, Spania, Polen og Nederland (TUwww.seafood.noUT). Graf. Norges geografiske nærhe il EU bidrar il a norske eksporører av fersk fisk har en sor fordel i dee markede, mens øk globalisering gjør a konkurransen om markedsandeler for frossen og bearbeide fisk øker. Flere land innenfor EU, som Danmark og Frankrike, har en sor foredlingsindusri som er med på å bidra il den sore eerspørselen eer norsk laks. EUs uvidelse fører il en økning av EU-markedes sørrelse og dermed eerspørsel. Graf på nese side viser anall poensielle konsumener i millioner i 003 (Aandahl 004), fordel på gamle og nye medlemsland.

10 7 Graf. Vi ser av grafen a de i dag er ca. 450 millioner poensielle konsumener i EU. Av disse konsumenene ugjør de nye medlemslandene ca. 75 millioner. Uvidelsen har imidlerid også før il nye hindringer; for eksempel er idligere frihandelsavaler på fisk mellom Polen og Norge bli ersae med EUs ollregime, slik a handelsvilkårene er bli forverre..3 Pris- og kvanumsuvikling De sise årene har kvanum norsk laks eksporer il EU øk mens prisene har gå ned. Årsaken il dee er a produksjonseknologien i næringen il sadighe forbedres. I graf 3 (Asche 004) illusreres hvordan laksepriser og norske produksjonskosnader har uvikle seg fra 985 il 003. Graf 3. I grafen ser vi a priser på norsk laks og produksjonskosnader følger hverandre. Eer hver som de blir billigere å produsere, kan akørene a en lavere pris. Den viser også a eksporprisen, sor se, ligger over produksjonskosnadene. Dee kan implisere a norske lakseeksporører har bli usa for handelsproeksjonisme, og ikke e reglemen som skal sikre konkurranse på like vilkår.

11 8 Av graf 3 på forrige side, ser vi a på sluen av 80-alle og på begynnelsen av 90-alle ligger eksporprisen noe under produksjonskosnadene, de angerer i alle fall. Tallene for disse periodene kan ligge il grunn for a rusler og ilak har vær sa i verk mo norske eksporører. Graf 4 (Asche 004) viser hvordan global kvanum, sam Norges eksporpris, har uvikle seg fra begynnelsen på 80-alle il år 003. Graf 4. Av grafen på forrige side ser vi a renden de sise årene har vær øk global kvanum og fallende norske eksporpriser. En årsak il fallende norske eksporpriser, i illegg il kosnadsreduksjoner, kan være øk global konkurranse; en økning i anall eksporører inernasjonal. Produksjonskosnadene i Norge er dessuen, på grunn av naurgie forhold, 0 % lavere enn de de er i Skoland (TUwww.konalianalyse.noUT). Dee er en indikasjon på a de EU-produsenene som klager over norsk dumping, har en egenineresse i beskyelse..4 Pris- og valuakursuvikling I hovedsak har den norske laksenæringa vær prege av mange små akører, men eer den førse minseprisavalens inngåelse i 997 har analle eksporører av berøre varer bli reduser. Om dee skyldes konkurser på grunn av innføring av minsepriser eller andre fakorer, som renden for sørre og færre selskaper dvs. økende andel fusjoner og en serk kronekurs, er vanskelig å si. For å få en bedre idé om andre forhold som kan ha påvirke uviklingen av pris og bedrifsanall, er de hensiksmessig å se på årlig uvikling i valua- og pris på laks i perioden 996 il 003. Graf 5 på nese side viser denne uviklingen.

12 9 Graf 5. Uvikling i pris og valuakurs fra 996 il 003: NOK /kg 40 8,5 35 8,4 8,3 30 8, 5 8, 8 0 7,9 5 7,8 0 7,7 kroner per kilo 7,6 5 NOK/EUC 7,5 0 7, NOK/EUR År Kilde: Graf uforme fra all hene på TUwww.ssb.noUT Av figuren ser vi a norsk konkurranseusa sekors varer blir dyrere i forhold il konkurrener fra EU regionen fra 996 il 997, da krona blir relaiv mer verd enn euroen. Vi ser også i de samme idsromme a prisen per kilo på laks har øk gradvis. Fra 997 il 998 øker euroen i verdi i forhold il den norske krona, og norske varer blir relaiv billigere. I samme idsrom forseer lakseprisen å øke. Fra 998 blir norske kroner relaiv mer verd igjen, og norsk konkurranseusa sekors varer blir dermed dyrere. Vi ser av grafen a prisen på laks forseer å øke hel il 000, for så å falle. I 00 får vi e oppsving i valuakursen, og euroen blir igjen relaiv dyrere enn krona. En serk kronekurs kan i periodevis ha en serk negaiv virkning på den norske laksenæringa. For eksempel vil en bedrif som moar 3,5 euro per kilo, ilsvarende 6,36 norske kroner i 997, moa 4,4 norske kroner for samme produk i 00. Sokasiske sjokk i valuakursen vil dessuen føre il korsikige flukrasjoner i lønnsomheen, og kan på denne måen være en forklaring på a norske eksporører il EUmarkede har bli færre. Akørene fyller opp merdene med en viss mengde fisk som sår i forhold il den pris akørene forvener å få på salgsidspunke. Dersom kronekursen på salgsidspunke avviker fra den kursen eksporørene har esimer på forhånd, vil dee føre il en profi som er lavere, eller høyere, enn ana i ugangspunke..5 Reguleringer av norsk lakseekspor Erfaringer de sise 5 årene kan yde på a EU vil regulere imporen av norsk laks så lenge Norge ikke regulerer eksporer kvanum selv. Som vi så i kapiel.3 gir forbedre produksjonseknologi øk kvanum, samidig som prisene presses nedover. Dee gjør a

13 0 næringen er svær usa for handelsproblemer, og da særlig dumpinganklager fra konkurrerende akører. Laksenæringen er usa for prissvingninger som følge av a ilbude er mer rigid enn de eerspørselen er. Dee, i illegg il å forbygge handelspoliiske konfliker, har vær argumener for reguleringsilak fra norske myndigheer. For å dempe ilbude av laks, og dermed vinge opp prisen, har de vær innfør ilak som fôringssopp, smolreduksjon, fôrkvoer og konsesjonsordninger (TUwww.konalianalyse.noUT). I de følgende beskrives noen av disse ilakene og hvordan de har funger. Faka om ilak for å dempe norsk ilbud av laks er hene fra Sørgård (997; s. 09-). I 990 var Norge den dominerende produsenen av oppdreslaks. I overkan av halvparen av all laks av denne ypen ble produser i Norge. Fiskeoppdreernes Salgslag (FOS), som var oppree i 978 og hadde enere på førsehånds omsening, iverksae i 990 en innfrysningsordning slik a slake oppdreslaks ble frosse ned i sede for å bli solg direke på markede. Formåle med denne ordningen var å oppnå en høyere pris i markede. Av produser kvanum i 990 skulle 30 % fryses ned. FOS sae en minsepris, og oppråde dermed som e karell for norske oppdreere. Men de skulle vise seg a FOS mislykes i sin sraegi for å oppnå en høyere pris, da eerspørselen i markede ble mindre enn ana (gi den prisen FOS hadde sa). Dee resulere i a sørre kvanum måe fryses inn. Siden FOS ikke klare å oppnå høyere priser, forsae ordningen inn i 99. Prisen norske oppdreere fikk for fersk fisk var lav, og de ble dermed mer lønnsom å selge laks il innfrysning il en minsepris garaner av FOS, noe som resulere i a FOS gikk konkurs i november 99. Koordiner prisseing av FOS lykes alså ikke. Sørgård (997) ar ugangspunk i fem karakerisika for næringen som kan forklare hvorfor dee prosjeke var døm il å mislykkes: - De ser u som om noen akører har gå inn i næringen med anke på å jene penger rask. Med uålmodige akører kan de være vanskelig å koordinere prisseing. - De er e sor anall oppdreere, og hver enkel kan ha inensjoner il å brye med en karellavale. - Periodelengden er lang, så de er vanskelig å avdekke avvik fra karellavalen, noe som gjør a sannsynligheen for svar salg øker. - Lien fallhøyde da FOS ikke lykes i å oppnå den minseprisen de selv sae på grunn av svar salg. Pris og kvanum for norsk ekspor i perioden innfrysningen vare, sagnere.

14 TP PT Eksporuvalge - Dersom FOS hadde lykkes med å heve prisen, ville uenlandske produsener ha øk produksjonen. Norge ville få reduser sin markedsandel i den perioden innfrysningen pågikk. I 996 ble de igjen drøfe ilak for å øke prisen, da næringen igjen var prege av lave priser på grunn av overskuddsilbud. For eksempel i begrense norske myndigheer produksjon og dermed ekspor. De har også vær innfør fôringssopp og kvoer på fôr for hver enkel anlegg, men så lenge de finnes muligheer il for eksempel å benye e anne fôr enn de som er kvoebelag, vil kvalieen som er bygge opp over lang id bli dårligere. E slik ilak vil alså gi e negaiv uslag på næringa, da norske lakseeksporører har e god ryke kvaliesmessig (Sørgård 997). Erfaringer viser med andre ord a de har vær vanskelig å få il god fungerende reguleringsordninger. Fra EUs side har akuelle reguleringsformer vær innføring av oll, eksporavgif, imporkvoer og/eller minsepris. Denne oppgavens ema er i hovedsak minseprisavaler mellom norske eksporører og Europakommisjonen, og de er derfor hensiksmessig å se på hvilke virkninger disse har konra en innføring av anidumpingoll. Som nevn, i kapiel., skulle minseprisen for sløyd laks med hode, fersk, kjøl og frossen, ha en gjennomsnispris per kvaral på 3,5 euro/kg. Andre produkgrupper, fersk, kjøl og frossen, som ble pålag en minimums gjennomsnilig kvaralspris, var 3,65 euro/kg for sløyd laks uen hode,,93 euro/kg for hel laks, 4,50 euro/kg for avskjær, 5,9 euro/kg for hele fiskefileer over 300 gram, 6,55 euro for annen file dvs. 300 gram og mindretp PT. I de påfølgende kapiel skal jeg se på bakgrunnen for anidumpingilak og hvilke virkninger de har. Denne framsillingen er vikig for forsåelsen av fenomene dumping og innføring av anidumpingilak. for fisk

15 3. Dumping: Teori og praksis I radisjonell analyse oppfaes dumping synonym med prisdiskriminering, og i definisjonen av prisdiskriminering forekommer dumping når e homogen produk selges il en pris som er lavere i e nasjonal marked enn i e anne. Som følgende gjennomgang av eori vil vise, kan rasjonell aferd fra bedrifene i ulike siuasjoner rammes av anidumpingreglemene. 3. Reglemene I GATT-avalens (General Agreemen on Tariffs and Trade) arikkel IV defineres dumping som: For he purpose of his Agreemen, a produc is o be considered as being dumped, i.e. inroduced ino he commerce of anoher counry a less han is normal value, if he expor price of he produc expored from one counry o anoher is less han he comparable price, in he ordinary course of rade, for he like produc when desined for consumpion in he exporing counry." (TUwww.wo.orgUT) Ifølge denne definisjonen skjer dumping når en vare selges il en pris under normalverdi. Av definisjonen om normalverdi i framkommer de a dumping foregår når eksporprisen på en vare ligger under hjemmemarkedsprisen, under prisen i e redjeland, eller a eksporprisen ligger under kosnadene knye il salg og produksjon av varen. Av denne definisjonen ser man a salg il en pris under grensekosnader eller gjennomsniskosnader, vil bli berake som dumping. E ofe sil spørsmål, som er a opp ved innføring av anidumpingilak og anklager mo de norske eksporørene, er om dumping fakisk har vær ilfelle eller om ilakene har vær e resula av handelsproeksjonisme. I praksis er GATTs regelverk for uregning nokså vag, slik a innklagerne har mulighe il å regne u prisen il sin fordel. De er i denne sammenhengen hensiksmessig å se på hvilke grunnlag anidumpingilak innføres. GATT-avalens arikkel VI fra 994 beskriver hvordan sraffeilak kan sees inn dersom salg av varer fra uenlandske bedrifer har skade e lands indusri. Myndigheene kan da innføre e reguleringsilak som eksempelvis kvoer for imporer kvanum, eller de kan

16 3 innføre anidumpingreguleringer som dumpingavgifer eller minsepriser. Dumpingen må bevises, og dee innebærer en objekiv undersøkelse av kvanum dumpe, og en undersøkelse av konsekvensene den påsåe dumpingen har gi de innenlandske produsenene som selger samme vare. En eerforskning av eksporørene må avslues innen måneder eer den sare. Dersom anidumpingresriksjoner innføres, skal de ikke vare i mer enn fem år, og sraffeilak vil ikke gjelde de eksporørene som ikke solge varer i markede på de akuelle idspunk (TUwww.wo.orgUT). Ved innføring av anidumpingavgif vil denne ilfalle EUs myndigheer, mens ved innføring av minsepriser vil hele prisen som blir moa for produke, ilfalle produsenen. Dee kommer jeg nærmere inn på i kapiel Bakgrunn En hovedmoivasjon bak anidumpingreglemene er a de skal fremme like handelsvilkår for akører, ved å hindre a akører selger varer il priser som presser u konkurrener, for så å see opp prisen når markedsandeler er vunne. Vi ve a konsumenene jener på høy konkurransegrad, og e resula som beskreve over vil sannsynligvis gi priser på sik som er over de som er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Dee kalles i lierauren predaory dumping. De er imidlerid få anidumpingsaker som er av den ypen som er beskreve ovenfor (Finger 998). De er ulike måer å beskrive dumping, og Viner (93) klassifiser dumping i forhold il moiv og koninuie, en ilnærming som udyper fenomene mer uførlig. Klassifiseringene deles inn i sporadisk dumping, dumping på kor eller mellomlang sik og koninuerlig dumping, dvs. dumping på lang sik. Under sporadisk dumping ligger e uilsike moiv og ønske om å kvie seg med overfyle lagre. På kor og mellomlang sik kan dumping skje som følge av a akøren ønsker å skape nye handelsparnere og goodwill blan kjøperne i e ny marked. I så fall er dumpingen en slags invesering i markedsføring. Dumping på kor eller mellomlang sik kan dessuen være e moilak mo dumping fra andre bedrifer. På lengre sik kan koninuerlig dumping være e resula av ønske om å oppreholde full produksjon i e anlegg, eller ønske om å unye økende skalaubye i produksjonen av en vare, uen å kue innenlandske priser. De kan også være e resula av ønske om å oppreholde e produksjonsanlegg. Viner mener videre a de er vikig å skille mellom om dumpingprisen er under dumperens produksjonskosnader eller ikke, og om dumpingen er lønnsom for dumperen. Disse aspek

17 TP PT Dee 4 er vikig å få med dersom ilak skal iverksees mo visse akører. De er også vikig hvordan produksjonskosnader og profi defineres og besemmes (Viner 93, kapiel ). Av dee ser vi a berakninger rund problemaikken når en akør skal usees for e anidumpingilak ikke er nye. De har alså vær behov for uforming av regelverk som forklarer hvordan kosnader og profi defineres. I denne beskrivelsen av begrepe dumping finnes de ikke usikkerhe i markede. Ifølge definisjonen er dumping bare mulig under segmenere markeder, markedsmak og ved ulike eerspørselselasisieer mellom markeder. Jeg skal nå, i kapiel 3.3, illusrere dumping i følge radisjonell eori, for så i kapiel 3.4 å legge fram en modell der de er usikkerhe om hvilken pris de er mulig å oppnå i markede. 3.3 Modell med prisdiskriminering På grunn av ulik pris på produker i de forskjellige delmarkedene innad i EU er de nødvendig å skille nasjonale markeder, og også de ulike produkene, fra hverandre når man suderer effeken av anidumpingilak. Årsaken er a prisen varierer mellom markeder for hver produk. I Frankrike er for eksempel prisen på laks noe høyere enn i mange av de andre markedene, noe som kan skyldes a de selges fisk av høy kvalie i dee markede. Hvis prisforskjeller skyldes ulik konkurransegrad, vil prisnivåe også påvirkes av eerspørselen. Eksempelvis kan en monopolis a høyere pris i e marked hvis eerspørselen er mindre elasisk. Forskjeller i eerspørselssrukur kan dermed bey a effeken av anidumpingilak rammer eksporørene ulik. Jeg skal nå legge fram en enkel modell for prisdiskriminering mellom markeder, for å illusrere dee poenge. Hovedrekkene ved modellen jeg skal legge frem, er hene fra Varian (999, s ). Vi anar a vi har en monopolis som selger e homogen produk i o markeder. Vi anar videre a de ene markede har en lineær elasisk eerspørselssrukur, El B, og de andre markede har en lineær uelasisk eerspørselssrukur, Elu A. Videre anar vi a grensekosnadene er lik null, og a monopolisen kan diskriminere i ugangspunke, dvs. a han kan a ulik pris 3 for samme vare i de o markedenetp PT. Med disse anagelsene får vi a bedrifen vil produsere der hvor grenseinneken er lik null, slik a vi får en pris- og kvanumskombinasjon som er halvveis på hver av de o eerspørselskurvene. I ilpasningspunkene er 3 er definisjonen på prisdiskriminering, og dessuen dumping, i radisjonell eori

18 5 eerspørselselasisieen lik - i begge markeder, og vi får en pris- og kvanumskombinasjon som illusrer ved qb;pb og qa;pa i figuren nedenfor. Figur. Pris pa MP pb El B MP Elu A qb qa Kvanum Vi anar så a monopolisen blir vunge il å selge produke i de o markedene il lik pris, MP. Til denne prisen vil monopolisen iniial selge mindre i marked B, og mer i marked A. På grunn av a eerspørselselasisieen er lavere i marked B, vil oal kvanum solg i dee markede gå mer ned enn oal kvanum solg i marked A går opp. Til e prisnivå lik MP er eerspørselen i marked B såpass lav a monopolisen kun vil selge il de sørse markede, A. Dersom han hadde ha mulighe il å prisdiskriminere, ville han finne de lønnsom å selge i begge markeder il lavere priser, og på denne måen ville oal velferd ha øk. Figuren illusrerer alså beydningen av eerspørselssrukur ved innføring av resriksjoner på pris. Av dee forsår vi a hvordan en bedrifs markedsandeler påvirkes av innføring av en minsepris, avhenger av hvilke marked han opererer i. Dersom man ser på o eksporører som eksporerer samme vare il o markeder med ulik eerspørselssrukur, forsår vi av diksjonen ovenfor a de vil lønne seg å være eabler i de markede med laves prisfølsomhe dersom de er fare for innføring av prisresriksjoner. I dee markede vil sannsynligheen for å beholde markedsandeler ved evenuelle innføringer av en minsepris være sørs.

19 6 Jeg skal nå legge fram en modell som inkluderer elemener av usikkerhe. 3.4 Modell med elemener av risiko og usikkerhe I eori uarbeide på begynnelsen av 80-alle er risiko og usikkerhe om eerspørsel nye fakorer som er med på å forklare hvorfor bedrifen/e dumper. Disse eoriene kan sees på som e supplemen il de radisjonelle eoriene for prisdiskriminering. En modell av Davies og McGuinness (98) forklarer hvordan e produk kan selges il pris under marginalkosnader, uen a dee er dumping som er direke planlag av bedrifen/e. Denne modellen baserer seg på a bedrifen/e ar produksjonsbesluningen før prisen er kjen, noe som kan forklare a de ender med å dumpe varer på verdensmarkede. En annen modell, uforme av Ehier (98), som også ar ugangspunk i a de er usikkerhe i markede, ufyller den radisjonelle eorien ved å forklare dumping som resula av samspille mellom de innenlandske fakormarkede og de inernasjonale varemarkede i en verden prege av usikkerhe og reg ilpasning. I denne modellen forekommer dumping il priser under gjennomsniskosnader. Begge disse modellene kan egne seg god for markede for laks, da bedrifene må velge mengde kvanum som skal produseres lenge før prisen er kjen. Jeg vil nå legge fram modellen il Davies og McGuinness (98) som ar ugangspunk i forvene markedspris vs. realiser pris, for å vise hvordan pris under marginalkosnader kan bli e resula av bedrifsøkonomisk rasjonell aferd. Modellen viser a en monopolis som ønsker å eksporere il e frikonkurransemarked vil gjøre de selv om prisen han oppnår i dee markede ikke dekker alle kosnader forbunde med produksjon og salg. Davies og McGuinness forklarer valge av produksjonsvolum, selv om ikke kosnader dekkes, med a bedrifen må a produksjonsbesluning før pris på salgsidspunke er kjen. Videre foruseninger i modellen: - Bedrifen har konsane grensekosnader, c, som vis i figuren på nese side. - Besluninger om produser mengde må da as på grunnlag av en subjekiv sannsynlighesvurdering som i modellen represeneres ved ehesfunksjonen

20 7 f(p ). Dee er en ehesfunksjon over mulig ufall av verdensmarkedspris. - Bedrifen anar a verdensmarkedsprisen, p, har en nedre grense b, og en øvre grense a, slik a: a< p <b. - Forvene verdensmarkedspris ligger under grensekosnader, E(p )<c. I figuren nedenfor kan vi olke linja p som E(p ). - Sannsynligheen for a prisen ligger over marginalkosnadene (mellom c og b) er b posiiv, de vil si: f ( p ) dp > 0. Bedrifen anser de lønnsom å selge i ekspormarkede. c Bedrifen er dessuen risikonøyral, og de er ikke mulig å lagre ferdige produker. Vi ser på en periode, så oal mengde kvanum produser må selges. Denne anagelsen gjør a modellen passer god for markede for fersk laks, da kvanum må selges eer kor id slik a kvalieen ikke blir dårlig. Bedrifen er profimaksimerende, og ønsker å finne opimal produksjon, X. Figur. p c p d p GI E X X d X Når prisen i ekspormarkede blir kjen, vil bedrifen om mulig fordele salg slik a grenseinneken, GI, blir den samme i de o markedene, gi de produsere kvanume, X. Dersom verdensmarkedsprisen ligger over grenseinneken ved å selge hele de produsere

21 8 kvanum i hjemmemarkede, vil bedrifen velge å selge varen i begge markedene. I dee ilfelle vil innenlandsk salg bli valg slik a GI(X d ) = p, og selges il pris X X d selges på ekspormarkede il pris p. De vil da forekomme dumping på p d, og resen: verdensmarkede. I illegg il å selge en homogen vare il ulik pris i o markeder, selger bedrifen varer på verdensmarkede il en pris lavere enn grensekosnadene. Figuren på forrige side viser dee. Dersom GI(X d ) > p, vil bedrifen jene mer på å selge al i hjemmemarkede. For gi X er grenseinneken GI(X ) hvis GI(X ) p eller p dersom GI(X )< p. Ved å aggregere over sannsynligheen for p får vi førseordensbeingelsen for profi som funksjon av fordeling mellom markedene for gi X : GI ( X ) GI(X ) f ( p ) dp + a b GI ( X ) p f ( p ) dp = c Dersom inneksfunksjonen er sreng konkav i X, er andreordensbeingelsen oppfyl. Profien er ikke negaiv i opimum, dvs. a fase kosnader er dekke. De førse resulae Davies og McGuinness (98) viser a dumpingmuligheene oppmunrer bedrifen il å produsere mer enn under monopol uen handel, X M, dvs. velge en X som er høyere enn ved vanlig monopolilpasning. Ved å bruke anagelsen om a sannsynligheen for a prisen ligger over marginalkosnadene (mellom c og b) er posiiv, de vil si: b f ( p ) dp > 0, beviser Davies og McGuinness dee. Uen ekspor vil monopolisen c maksimere kvanum u fra a grenseinnek skal være lik grensekosnad. Med en posiiv sannsynlighe for a prisen i ekspormarkede ligger over grensekosnad på de idspunke kvanum skal selges, vil kvanum produser under muligheen for ekspor være høyere enn i ilfelle uen handel. Arikkelforfaerne beviser dermed a bedrifen vil velge å produsere kvanum slik a X > X M De andre resulae Davies og McGuinness viser med modellen, er a sannsynlighe for a dumping skjer il priser lavere enn grensekosnader, p < c. Siden vi allerede har funne a

22 9 X >X M, og a GI(X )<GI(X M ) = c, er denne sannsynligheen posiiv ved en koninuerlig sannsynlighesfordeling. Som vi ser av de o hovedresulaene i modellen il Davies og McGuinness (98), kan usikkerhe i prisene føre il a bedrifen dumper, i henhold il definisjonen om a dumping skjer når bedrifen ar en pris lavere enn grensekosnadene, varer i ekspormarkede. I modellen er de forusa a forvene verdensmarkedspris ligger under marginalkosnader, dvs. E(p )<c. Om denne foruseningen er bruk for å frembringe e ønske resula, eller om de er en rimelig forusening, kan de silles spørsmål ved. De er dessuen noe uklar hvordan bedrifen/e seer kvanum X i modellen. Davies og McGuinness foruseer a bedrifen har en viss markedsmak i hjemmemarkede, og a dee åpner for muligheen il å selge il en pris som ikke dekker kosnader ved produksjon og salg i ekspormarkede. Er de rasjonel å forvene a bedrifer vil gå inn i e marked dersom forvene markedspris er under grensekosnadene? Svare på dee kan være ja dersom bedrifen driver sporadisk dumping. Under kapiel 3. nevne jeg denne ypen dumping, som går u på a bedrifen har e uilsike moiv og ønske om å kvie seg med overfyle lagre. Toal se selger norske eksporører e sor kvanum i EU-markede, og bedrifene vil derfor kollekiv være med på å påvirke pris gjennom sa kvanum. Dersom prisen på idspunke produksjonsbesluningen as esimeres for høy (kollekiv) i forhold il den pris som realiseres i markede på salgsidspunk, vil de bli produser for sor kvanum i forhold il eerspørsel. Prisen eksporørene får per enhe blir lavere enn esimer, noe som kan føre il a de dumper på ekspormarkede ifølge definisjonen for dumping, samidig som de er fare for a de må selge med ap. Modellen il Davies og McGuinness viser a usikkerhe i seg selv kan være en forklaring på a lakseeksporørene usees for dumpinganklager, da pris kan havne under grensekosnader på grunn av markedsdynamikken i næringa.

23 Flere fakorer som bidrar il å øke usikkerhe i næringa Produksjonsveks på grunn av fallende produksjonskosnader er en annen fakor som er med på å bidra il a næringa il sadighe blir usa for dumpinganklager. Disse anklagene er med på å øke usikkerheen blan akørene, og bidrar dermed il å hemme næringsuviklingen. E hvilke som hels ufall av en anklage vil påføre næringa sore kosnader, da en granskning gjør a eksporørene må bremse kvanum eksporer for å hindre ufall som kan gi kaasrofale følger. På denne måen vil uvisshe av hva en klage kan føre il gi eksporørene eksrakosnader. Noe som illusrerer alvore i hva en russel kan føre il, er da amerikanske lakseoppdreere i 989 beskylde Norge for dumping av subsidier laks. Dee medføre a åe norske lakseeksporører ble ilag dumpingavgif, og subsidieavgif måe beales av alle eksporørene. På grunn av innføringen av sraffeilak gikk de amerikanske markede fra å være e beydelig marked for norske eksporører, il e ubeydelig (Veggeland, noa 004-5). Sraffeollen på norsk laks i USA vise seg å være svær så effekiv, og resulae viser hvordan ilak som er men il å gi konkurranse på like vilkår, kan gi varige srukurelle endringer i næringa. Ved rusler om innføring av anidumpingilak kan bedrifene enen forsee som før i markede, men risikerer uesengning ved oll og/eller minsepriser (som var de som skjedde på de amerikanske markede i 989), eller de kan rekke seg u og evenuel søke andre markeder. Ved de sise alernaive risikerer de å mise profi på grunn av ap salg i markede de rekker seg u fra. E redje alernaiv er å see opp prisen, men da vil de også få reduser salg (Hovde 994, s.34). Jeg skal nå se på mulige virkninger av ulike anidumpingilak. 3.5 Virkninger av anidumpingilak anidumpingoll og minsepris Jeg skal nå vise virkninger av en innføring av minsepris konra bruk av anidumpingoll for en svær forenkle økonomi. Den modellen som legges fram er hene fra Helgeland 994, og dens formål er å vise hvordan de norske eksporørenes dekningsbidrag blir påvirke av hvilke ilak de blir sa overfor. Vi har o ideniske land, hjemland og uland. I hver land er de én profimaksimerende bedrif, jeg kaller hjemlandes bedrif for og ulandes bedrif for. Vi anar a de o

24 bedrifene produserer en homogen vare. De o markedene vi sår overfor er segmener, og vi ser kun på hjemlandes marked, hjemmemarkede, der begge bedrifene selger varen. Øker bedrif kvanum, vil bedrif s profi reduseres. Øker bedrif kvanum, vil bedrif s profi reduseres. Vi har alså kvanumskonkurranse i markede. Vi anar videre, for enkelhes skyld, a begge bedrifene har grensekosnader lik null. Ved å innføre denne anagelsen får vi a bedrifene deler markede lik. Figur 3 illusrerer eerspørsel i markede, og hver av bedrifenes salg. Figur 3. p E P A B C P 0 D E F G H I J K Q Q` Q` Q E q P = pris Q = kvanum og : hjemlandes bedrif og ulandes bedrif EE = eerspørselskurve = oll Markede befinner seg i ugangspunke i likevek, dvs. P=P 0. I modellen selger den uenlandske bedrifen,, kvanum Q-Q og moar dekningsbidrag E + F + G + I + J + K, og hjemlandes bedrif,, selger kvanum Q, og moar dekningsbidrag D + H. Begge bedrifene selger i ugangspunke like mye i markede, så Q = Q-Q.

25 3.5. Innføring av anidumpingoll og minsepris Myndigheene pålegger den uenlandske bedrifen, bedrif, en anidumpingoll, slik a han må beale kroner per enhe solg i modellens hjemmemarked. Samle kvanum går ned il Q`, og prisen går opp il P, noe som fører il a hjemmemarkedes konsumenoverskudd reduseres med A + B + C. Dee fører il a bedrif selger mindre enn før, solg kvanum går fra Q-Q il Q`- Q`, og dekningsbidrage reduseres med E + I + G + K + J. På grunn av en høyere pris får han ildel område B. Neoap for ulande blir derfor E + I + G + K + J B. Innfør oll på bedrif s salg fører il a bedrif selger mer enn før, dens kvanum går fra Q il Q`. Bedrif jener A + E + I. Dee gir hjemlande J i ollinneker, noe som gjør a realinneken il hjemlande endres il E + I + J B C. Tap i denne verden som helhe blir C + G + K. Effekene ved innføring av en minsepris overfor den uenlandske bedrifens salg i modellens hjemmemarked, er ikke så klare som effekene ved innføring av anidumpingsoll. Men noe som er sikker er a så lenge ulandes bedrif selger i hjemmemarkede, vil en prisøkning ilfalle produsenen i hjemlande, og ikke myndigheene i ulande. Minsepris hindrer sraegisk aferd fra hjemlandes bedrif så lenge likevekspris er lavere enn minsepris. En prisøkning fra P 0 il P vil gi e oal velferdsap lik områdene C + H. Ved spørsmål om innføring av e anidumpingilak forsår vi a norske lakseeksporører og norske myndigheer vil forerekke en minseprisavale fremfor en anidumpingsoll, da de er mes å hene her. En som er skepisk il hvem anidumpingreglemene beskyer er J. Michael Finger. Han mener a: Anidumping is no public policy, i is privae policy. I is harnessing of sae power o serve a privae ineres videre sier han a anidumping is an insrumen ha one compeior can use agains anoher like adverising, produc developmen, or price discouning. The only consrain is ha he beneficiary ineres mus be a domesic one and he apparen vicim a foreign one. (Finger 998 s. 34). Finger sier alså a reglemene for dumping fremmer privae akørers ineresser, og a de ikke er gjensand av offenlig poliikk. Han forerekker heller reglemener for anirus som han mener er mer ree mo offenlige ineresser (Finger 998).

26 3 I modellen som ble framsil over så vi a uanse hvilke anidumpingilak som innføres, vil vi få e velferdsap som er lie ønskelig fra e samfunnsøkonomisk synspunk. En empirisk sudie ufør av Asche og Seen (003) viser a eer innføringen a minsepriser i 997 øke mark-up il de norske eksporørene med 4-5 %. Dee impliserer en prisøkning på samme prosenpoeng. En slik prisøkning vil naurlig nok virke negaiv for konsumenene, så Fingers ualelser om a anidumping er priva poliikk, ikke offenlig, kan semme ganske bra. Jeg skal i de påfølgende kapiel se nærmere på hvordan konkurransegrad i markede spiller inn når opimal eksporpoliikk uformes. Vi vil se a modellen som framsilles i dee kapiele kan være med på å forklare årsaken il a de norske eksporørenes profi har øk eer innføringen av minseprisavaler.

27 4 4. Courno-oligopol: Relevan for anidumpingilak Selv om de er høy konkurransegrad i ekspormarkede for laks, har bedrifene fase kosnader, som for eksempel il produksjonsanlegg og smol, som ilsier a de må prise over grensekosnadene, og dermed ha en viss markedsmak. På en annen side er dee e marked med mange akører, slik a priser presses. De er derfor rimelig å ana a markede for laks har høy konkurransegrad, men noe innslag av monopolisisk aferd. Som idligere nevn, er kvanum lakseeksporørenes sraegiske variabel. Dee gjør a prisen på fisken må esimeres u fra hvilken pris akørene forvener å få på de idspunke den skal selges. Dersom de samle seer kvanum u fra en pris som er høyere enn den som realiseres, vil de bidra il a kvanum er sørre enn hva som opimal skulle vær produser il den realisere prisen. Dee er e grunnema i en del eori for dumping. Samle se gjør disse forhold de naurlig å undersøke om Courno-oligopol er en modell som passer for markede. En ineressan side ved denne eorien er a fordelingen av profi er vikig for handelspoliikk. Som følge av dee kan de være rikig å subsidiere, eller il og med beskae, eksporen. Som vi skal se, er skalegging av egne eksporbedrifer opimal under Courno-oligopol, dersom disse bedrifene er i flerall i ekspormarkede. I dee kapiele skal jeg vise a uformingen av opimal eksporpoliikk fra EU er ineressan i forhold il norsk lakseekspor il EU. Modellen jeg skal bruke er en uvidelse av e duopolilfelle. Den er, med sine resulaer, hene fra Norman 997, s. 08-0, og den kan brukes på laksemarkede EU da norske eksporører av lakseproduker dominerer i dee markede. I modellen kan man enke på de uenlandske bedrifene som norske lakseeksporører, og de innenlandske som lakseeksporører som ilhører EU-regionen. 4. Modell, Courno-oligopol I markede vi beraker er de flere uenlandske og innenlandske bedrifer som selger en homogen vare. Innenfor hver av de o gruppene har bedrifene like grensekosnader. De er n innenlandske bedrifer med grensekosnader hver lik b, og n uenlandske bedrifer med grensekosnader lik b. Samle salg fra hjemlandes bedrifer beegnes som x h, så salg per

28 TP PT Vi 5 bedrif er x h. For ulandes bedrifer blir samle salg x h n, og salg per bedrif er n x h. Prisen på laks er p h i markede, og eerspørselen er c h. Sammenhengen mellom pris og eerspørsel er: () p h = p h ( c h ) der p h c < 0, da en økning i konsume vil gi en reduksjon i pristp4 PT. Dekningsbidrage il hjemlandes bedrifer er: h h () π = [ p b ] x n h Dekningsbidrage il ulandes bedrifer er: h h (3) π = [ p b ] x n h Vilkåre for profimaksimering, hjemlandes bedrifer: h h h dπ h x dp (4) = p + b = 0 h h dx n dx Vilkåre for profimaksimering, ulandes bedrifer: h h h dπ h x dp (5) = p + b = 0 h h dx n dx Av () ve vi a prisen avhenger av omsa mengde, og omsa mengde er summen av de uenlandske og de innenlandske bedrifenes salg. Vi har derfor: 4 bruker foskrif c for å beegne den derivere med hensyn på c

29 6 (6) c h = h h x + x Virkning av øk salg blir på pris: h h h h dp h h dc h h d[ x + x ] (7) = p h c ( c ) = p h c ( c ) h dx dx dx For konsan x h h h d[ x + x ] har vi =, så dp h = h h p ( ) h h c c. dx dx Seer dee, og (6), inn i (4) og (5) slik a ilpasningsvilkårene aggreger over de innenlandske produsenene kan skrives som grensekosnad lik grenseinnek: (8) p h (x h + x h ) + x h p h c (x h n + x h ) = b Tilsvarende ilpasningsvilkår for de uenlandske bedrifene: (9) p h (x h + x h ) + x h p h c (x h n + x h ) = b Disse o, (8) og (9), vil sammen besemme kvanum produser, (x h, x h ), som en funksjon av grensekosnadene og anall bedrifer, hjemme og ue. Når anall bedrifer øker, ser vi fra ilpassningsligningene a vi vil nærme oss en frikonkurranseløsning der pris er lik grensekosnad. Av dee kan vi ulede reaksjonskurver som angir samle salg fra bedrifene i de ene lande som funksjon av samle salg fra de andre. Vi uleder hjemlandes bedrifers salg som funksjon av de samlede salge fra de uenlandske, dvs. opimal kvanum produser i hjemlande som funksjon av salg fra de uenlandske bedrifene, bruker ligning (8) il å løse for x h som funksjon av x h, og finner sammenhengen: h h + + c + cc + = n n h h h h h h h (0) p [ dx dx ] p p [ dx dx ] 0 c dx x

30 7 Man mulipliserer igjennom med n, og løser: h h h h dx n pc + x pcc () = h h h h dx ( n + ) p + x p c cc Ved lineær eerspørsel, p h cc = 0, har vi a helningen på reaksjonskurven er: () dx dx h h n = n + Fra (8) ser vi a når n øker, vil x h øke (gi x h ). Vensre side blir sørre, siden p h c er negaiv, og dee må movirkes av en økning i x h siden likevek må holde. Øker anall bedrifer i hjemlande, vil reaksjonskurven for hjemlande skife uover. Anall uenlandske bedrifer har ikke direke beydning for hjemmebedrifens salg, de er kun samle salg fra ulande som beyr noe (indireke vil anall produsener ha noe å si for ulendingenes samlede salg). Figuren nedenfor viser reaksjonskurvene for de o gruppene av bedrifer, og likevekspunke A. Figur 4. x h Helning = n + hvis lineær eerspørsel n h (R ) 0 A h (R ) 0 x k x h Man ser av figuren a dersom de uenlandske bedrifene ikke selger noe i markede, x k = 0, vil de innenlandske bedrifene ha hele markede, dvs. selge x k.

31 8 4. En relaiv økning i anall innenlandske bedrifer I EU-markede for laks er de mange eksporører. De er derfor av ineresse å sudere hvordan markede påvirkes av dee. Dersom anall innenlandske bedrifer i næringen går opp, vil de gjøre a reaksjonskurven for h h innenlandsk salg, (R ), skifer il (R ), se figur 6 nedenfor. Dee skife ilsier a bedrifene opprer mer aggressiv. De innenlandske bedrifene vil selge mer, og de uenlandske bedrifene vil selge mindre. Samidig som reaksjonskurven il de innenlandske bedrifene skifer u, vil den også bli slakere. Dee resulae indikerer a reaksjonskurven il de innenlandske bedrifene blir mer følsom overfor de uenlandske bedrifenes salg. Den nye likeveken er B. I denne likeveken er salge av varen fra de uenlandske bedrifene reduser, og salge fra de innenlandske er øk. Figur 5. x h h (R ) A h (R 0 ) B h (R 0 ) x h En annen måe å olke a reaksjonskurven il de innenlandske bedrifene blir slakere, er a vi beveger oss mo en frikonkurranseløsning. Siden de innenlandske bedrifene øker salge med mer enn de de uenlandske reduserer si (pga. slakere reaksjonskurve), vil oal velferd forbedres ved øk anall bedrifer i markede.

32 9 4.3 Opimal eksporpoliikk Vi ve a konsumener vil jene på friere handel som gir øk konkurranse som igjen gir lavere priser. Men hvordan bør opimal eksporpoliikk uformes hvis måle er profioverføring il egne bedrifer? Jeg vil nå se på hvordan opimal eksporpoliikk avhenger av anall bedrifer i markede. Denne framsillingen er hene fra Norman (993 s.5-5). Eksporpoliikk kan gå u på a myndigheene gjør de dyrere for eksporørene å eksporere, som for eksempel innføre en eksporska per enhe eksporer. Myndigheene kan også gjøre de billigere for eksporørene, som ved å innføre subsidie per eksporere enhe. Jeg skal nå i en modell vise hvordan de ulike ilakenes virkninger avhenger av anall bedrifer i markede. De vil si undersøke hvordan de o ypene eksporpoliikk kan påvirke norske lakseeksporører Modell, opimal eksporpoliikk Som før ser vi på e marked der hjemlande har n bedrifer, og ulande har n bedrifer. Vi har samme ugangspunk som før, dvs. hjemlandes bedrifer er alle like og har samme grensekosnad, b. De samme prinsippene gjelder for ulande. Anar så a hjemlande innfører e eksporsubsidium s per enhe av varen som eksporeres il ulande. Anar videre a x u er hjemlandes ekspor il de uenlandske markede, og x u er kvanum de uenlandske bedrifene selger i ulande. Eerspørselen i ulande er gi ved: (3) p [ ] u u u = α β x x + Løsningen er gi ved grenseinnek lik grensekosnad for de o produsenene. For hjemlande: x u u (4) p β = b s n