2007/51. Notater. Håvard Hungnes. Notater. Hvitevarer 2008 Modell og prognose. Forskningsavdelingen/Gruppe for makroøkonomi
|
|
- Ragnhild Solberg
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 007/51 Noaer Håvard Hungnes Noaer Hvievarer 008 Modell og prognose Forskningsavdelingen/Gruppe for makroøkonomi
2 I. Innledning og konklusjon På oppdrag fra Sifelsen Elekronikkbransjen har vi uarbeide en prognose for husholdningenes eerspørsel eer o kaegorier hvievarer i 008. I denne sudien har vi bruk de samme meodiske opplegge som SSB uarbeide for Sifelsen Elekronikkbransjen (idligere Norske Elekroleverandørers Landsforening, NEL) i 1998, og dokumener i Eika og Skjerpen (003,004). Relasjonene er allfese med de nyese nasjonalregnskapsallene. Ved hjelp av disse uarbeides prognoser for eerspørselen eer hvievarer baser på SSBs sise makroøkonomiske prognoser (Økonomiske analyser 4/007) for den generelle økonomiske uviklingen. De o varegruppene som er suder er: Sore husholdningsmaskiner (komfyrer, mikrobølgeovner, kjøleskap, frysere, oppvaskmaskiner, vaskemaskiner, ørkeromler, ørkeskap, senrifuger, kjøkkenvenilaorer, griller, safer, symaskiner, srikkemaskiner, frisående varmeovner o.l.) Andre husholdningsmaskiner (søvsugere, safpresser, friyrgryer, iskremmaskiner, varmeplaer, srykejern, vannkoker, varmeepper, vifer, elekriske bokseåpnere, kaffekverner, brødrisere, kafferakere, kjøkkenveker o.l.) Modellberegningene yder på en veks i eerspørselen eer Sore husholdningsmaskiner i 008 på 4,8 prosen. Eerspørselen eer Andre husholdningsmaskiner anas å øke med 5,8 prosen i 008. II. Makroøkonomisk bakgrunn Den krafige produksjons- og sysselseingsveksen norsk økonomi har se de sise årene, venes å modereres noe i iden framover. Ifølge Økonomiske Analyser 4/007 (der fremsillingen nedenfor er hene fra) venes de a arbeidsledigheen likevel vil gå yerligere li ned for dereer å holde seg lav. Dee bidrar il høy lønnsveks framover og noe øk inflasjon. Eer fire år med konjunkuroppgang forsae produksjonen å øke i høy empo i. kvaral i år, men med avakende veks. Den høye akiviesveksen har slå u i mege høy eerspørsel eer arbeidskraf, og sysselseingsveksen er rekordhøy. Dee er muliggjor gjennom en krafig nedgang i arbeidsledigheen, sor arbeidsinnvandring og øk yrkesakivie. Arbeidsledigheen er i løpe av o år nær halver og har komme ned il nivåer vi ikke har se siden miden av 1980-alle. 1
3 God veks i norske ekspormarkeder, serk veks i oljeinveseringene, øk offenlig eerspørsel og lav rene har dreve fram den krafige og langvarige oppgangen i norsk økonomi. Gjennom de o sise årene har Norges Bank imidlerid dempe veksen ved gradvis å øke renene. I sepember ble syringsrenen sa opp på ny og var da komme opp i 5,0 prosen. Vi legger il grunn a syringsrenen vil bli sa opp med yerligere 0,5 prosenpoeng rund årsskife 007/008. Reneforskjellen il euro vil øke, noe som vil syrke kronekursen. Til ross for serke eerspørselsimpulser fra inveseringene, regner vi med noe lavere veks i norsk eerspørsel som i økende grad dekkes av impor. Med en noe svakere uvikling også inernasjonal, vil BNP i Faslands-Norge vokse noe mindre i de kommende årene enn i perioden Økningen i sysselseingen vil ava, men på grunn av lavere veks i arbeidssyrken regner vi likevel med a arbeidsledigheen vil falle yerligere li. Tabell 1. Makroøkonomiske hovedsørrelser Prosenvis veks fra åre før der ikke anne fremgår. Regnskap Prognose Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner 4,4 6,3 3,7 Konsum i offenlig forvalning 3,3,7 3, Bruoinveseringer i fas kapial 7,4 7,8 6,6 Uvinning og rørranspor 4,4 6,3 9,9 Faslands-Norge 8,0 7,6 6,0 Bolig 6,5 6,8 3,1 Ekspor av radisjonelle varer -6,5 -,5 7,4 Impor 8, 8,7 6,1 Bruonasjonalproduk,8 3,5 3,7 Faslands-Norge 4,6 5,1 3,1 Sysselsae personer 3,1 3,1 1,3 Arbeidsledighesrae (nivå) 3,4,6,5 Lønn per normalårsverk 4,3 5,6 5,9 Konsumprisindeksen (KPI),3 0,8,7 KPI juser for avgifsendringer og uen energivarer, KPI-JAE 0,8 1,4 1,8 Husholdningenes sparerae (nivå) 1,3 0,0,0 Pengemarkedsrene (nivå) 3,1 4,8 5,5 Imporveid valuakurs 1) 0,6-1, -1,7
4 Kilde: Økonomiske analyser 4/007, Saisisk senralbyrå. 1) Posiiv foregn innebærer a norske kroner blir mindre verd. Tabell. Husholdningenes disponible realinneker. Prosenvis veks fra åre før. Regnskap Prognose Disponibel realinnek inklusiv aksjeubye -4,3 5,3 5,7 Disponibel realinnek eksklusiv aksjeubye,6 5,4 3,5 Kilde: Økonomiske analyser 4/007, Saisisk senralbyrå. God lønnsomhe i næringslive og de mege sramme arbeidsmarkede, har bidra il a lønnsveksen har a seg opp. Vi regner med a lønnsveksen vil holde seg høy også framover. Inflasjonen mål ved olvmånedersveksen i konsumprisindeksen juser for avgifsendringer og uen energivarer (KPI-JAE) har øk noe gjennom de sise åre, men var i juli fremdeles bare 1,4 prosen. Vi vener a den vil øke gradvis, il 1,8 prosen som gjennomsni i 008. Marker veks i elekrisiesprisene uover høsen og inn i 008 venes å øke veksen i den samlede konsumprisindeksen, fra 0,8 prosen i år il,7 prosen nese år. Veksen i husholdningenes disponible realinneker anslås il 5,3 prosen i år og 5,7 prosen nese år. Også når vi ser bor fra ubyeubealingene (se egen abell), som rolig i lien grad simulerer konsume, vil inneksveksen venelig være høy framover. III. Modellen i korversjon I modellen besemmes husholdningenes eerspørsel eer de o konsumkomponenene av deres realinnek, relaive priser (forholde mellom prisen på disse produkene og konsumprisindeksen, KPI) og realrenen eer ska. Den oppdaere modellen for eerspørselen eer Sore husholdningsmaskiner kan forenkles il log( sore) = 7,1 + 1,175 log( realinn.) 0,4 log( rel. pris) 0, 16 realrene hvor alle variable gjelder for samme år. For Andre husholdningsmaskiner har vi følgende modell: log( andre) = 1, ,43 log( realinn.) 0,671 log( rel. pris) 1, 48 realrene 3
5 Relasjonen er allfese på daa som i ugangspunke er hene fra nasjonalregnskape (NR). Konsume av Sore husholdningsmaskiner er juser for en lie roverdig uvikling fra 003 il 004. Dee er gjor ved å benye en dummy-variabel i 004. Konsume av Andre husholdningsmaskiner fra og med 1999 er også juser i forhold il offisielle all pga. en lie roverdig uvikling fra 1998 il veksen er besem skjønnsmessig og veksaken i de jusere allene er dereer idenisk med de offisielle veksraene i NR. De relaive prisene er definer som prisindeksen på den akuelle varegruppen, se i forhold il konsumprisindeksen. Realrenen eer ska er regne i prosen pro anno. Realinneken (disponibel realinnek eksklusiv aksjeubye) brukes som forklaringsvariabel for begge konsumkaegoriene. Den direke effeken av a realinneken øker med en prosen, er a eerspørselen eer Sore husholdningsmaskiner øker med nær 1, prosen mens eerspørselen eer Andre husholdningsmaskiner øker med rund 1,4 prosen. Den direke priseffeken er -0, prosen for Sore husholdningsmaskiner og -0,7 prosen for Andre husholdningsmaskiner. Dee innebærer a en hvis prisene på (sore og andre) husholdningsmaskiner øker med en prosen (i forhold il KPI), vil eerspørselen eer Sore husholdningsmaskiner reduseres med 0, prosen mens eerspørselen eer Andre husholdningsmaskiner reduseres med 0,7 prosen. For begge konsumkaegoriene er de funne søe for realreneeffeker, dog med noe forskjellig effek. Mens en pariell økning i realrenen (eer ska) med e prosenpoeng fører il a kjøpene av Sore husholdningsmaskiner reduseres med 0, prosen, vil en ilsvarende reneøkning lede il en reduser eerspørsel eer Andre husholdningsmaskiner på 1, prosen. IV. Nærmere om prognosene Nasjonalregnskapsdaa på de akuelle dealjnivå finnes ikke for årene eer 005. Med ugangspunk i prissigningsall fra konsumprisindeksen for henholdsvis gruppen "komfyrer, varmeovner, kjøleskap og andre sørre husholdningsapparaer" og gruppen "mindre elekriske husholdningsmaskiner" (som må anas å ligge e opp il de o konsumgruppene i NR som vi suderer) er prisuviklingen på de o konsumgruppene anslå. Tall for realrene eer ska og realdisponibel innek er beregne u fra Nasjonalregnskape. Med ugangspunk i disse sørrelsene er eerspørselen eer de o konsumgruppene for 006 anslå. For 007 og 008 er SSBs prognoser fra sepember i år benye for å finne realdisponibel innek og realrene eer ska. Uviklingen i de sørrelsene som er av beydning 4
6 for eerspørselen eer Sore husholdningsmaskiner og Andre husholdningsmaskiner er gjengi i Tabell 3. Tabell 3. Foruseninger bak modellberegningene. Prosenvis økning fra åre før. Disponible realinnek 1 Relaiv pris (Sore husholdningsmaskiner) Relaiv pris (Andre husholdningsmaskiner) Realrene eer ska (nivå i %-poeng) 006,6-3,0-1,8 3, 007 5,4-3,7-0,3 4, ,5-3,1-1,8 4,7 1) Eksklusiv aksjeubye. Disponibel realinnek har øk krafig de sise årene. Mye av økningen skyldes høye ubyeubealinger i forkan av innføringen av ska på aksjeubye fra og med 006. Slike eksraordinære aksjeubyer påvirker i lien grad samle priva eerspørsel. Vi har derfor benye uviklingen i realdisponibel innek uenom ubyeubealinger i denne analysen. Veksen i den disponible realinneken (eksklusiv aksjeubye) anslås il 5,4 prosen i inneværende år og 3,5 prosen i 007. Se for øvrig omalen i forbindelse med Tabell. Prisene på både Sore husholdningsmaskiner og Andre husholdningsmaskiner har jevn over sege mindre enn prisene på andre konsumvarer. Dermed har begge disse konsumkaegoriene bli relaiv rimeligere, se også Figur 1. Denne uviklingen ser u il å ha forsa i 005 og 006. Baser på konsumprisall frem il og med sepember i år er den reelle prisreduksjonen anslå il 3,7 prosen for Sore husholdningsmaskiner og 0,3 prosen for Andre husholdningsmaskiner. Nese år er den reelle prisreduksjonen på Sore husholdningsmaskiner og Andre husholdningsmaskiner anslå il henholdsvis 3,1 og 1,8 prosen. Realrenen anas å sige fremover på grunn av økende nominelle rener. Mens realrenen eer ska er anslå il 4,3 prosen i 007, regner vi med a denne øker il 4,7 prosen i 008. Både inneksveksen og prisuviklingen drar i rening a øk konsum av Sore husholdningsmaskiner og Andre husholdningsmaskiner. I mosa rening virker de anae reneøkningene fremover. Eerspørselen eer Sore husholdningsmaskiner venes å øke med 7,1 prosen i år, mens eerspørselen eer Andre husholdningsmaskiner anslås å øke med 6,7 prosen. Eerspørselsveksen anas å være 5
7 noe lavere nese år, henholdsvis 4,8 prosen for Sore husholdningsmaskiner og 5,8 prosen for Andre husholdningsmaskiner. Figur 1. Relaive priser i forhold il KPI. Indeks, 004 = Sore husholdningsmaskiner Andre husholdningsmaskiner Tabell 4. Modellresulaer. Husholdningenes eerspørsel eer hvievarer. Prosenvis volumveks fra åre før. Sore husholdningsmaskiner Andre husholdningsmaskiner 006 3,9 4, ,1 6, ,8 5,8 Prognoseusikkerheen il modellene er beydelig. Usikkerheen ligger både i hvordan husholdningens realinnek, relaive priser og realrener påvirker eerspørselen eer de o kaegoriene med hvievarer og hvordan disse forklaringsvariablene fakisk kommer il å uvikle seg. Usikkerheen knye il allfesingen av hvievaremodellen illusreres med inervallene i Figur og Figur 3. Eersom de idligere omale modellene besemmer eerspørselen eer hvievarene på nivåform vil veksanslagene være like følsomme overfor anslagene for åre før som prognoseåre. Veksanslage for 007 vil også avhenge av nivåanslage for 006. Tilsvarende vil veksanslage for 008 være mege følsomme overfor juseringer av anslagene for 007. Som idligere nevn er eerspørselsveksen også i 006 modellberegnee sørrelser. 6
8 Figur. Hisorisk idsserie og prognose med usikkerhe for Sore husholdningsmaskiner 8500 Hisoriske daa Prognose og usikkerhe Figur 3. Hisorisk idsserie og prognose med usikkerhe for Andre husholdningsmaskiner 1000 Hisorisk serie Prognose og usikkerhe
9 Referanser de Jong, P. og S. Chu-Chun-Lin (1994): Fas likelihood-evaluaion and predicion for nonsaionary sae space models, Biomerika, 81, Harvey, A. C. (1989): Forecasing, srucural ime series models and he Kalman filer. Cambridge: Cambridge Universiy Press. Dempser, A. P., N. M. Laird og D. B. Rubin (1977): Maximum likelihood from incomplee daa via he EM algorihm. Journal of he Royal Saisical Sociey, Series B, 39, Eika, T. og T. Skjerpen (003): Hvievarer 004. Modell og prognose. Noaer 003/83. Saisisk senralbyrå. Eika, T. og T. Skjerpen (004): Hvievarer 005. Modell og prognose. Noaer 004/79. Saisisk senralbyrå. Hungnes, H. (006): Hvievarer 006. Modell og prognose. Noaer 006/. Saisisk senralbyrå. Hungnes, H. (007): Hvievarer 007. Modell og prognose. Upubliser noa. Koopman, S. J., A. C. Harvey, J. Doornik og N. Shephard (1995): Srucural Time Series Analyser, Modeller and Predicor. London: Timberlake Consulans Ld. 8
10 Vedlegg A Modellen i mer dealj 1 Vi beraker følgende modell der i angir konsumvare og angir idspunk m (A-1) yi, = γ ijxij, + μi, + εi, ; j= 1 i=1, og =1,...,T. I (A-1) angir y i, logarimen av konsume av kaegori i i år, x i, xim, 1,..., angir ulike observerbare variable som er av relevans for å forklare uviklingen i logarimen il konsume for kaegori i og γ i1,..., γ im represenerer fase helningskoeffisiener. Ligning (A-1) inneholder også en sokasisk rend (uen drif), dvs. (A-) μ μ + η. i, = i, 1 i, De o resleddskomponenene εi, og η i, anas å være sokasisk uavhengige av de observerbare høyresidevariablene i (A-1) og i illegg forusees (A-3) ε i, niid 0 σ η i,, 0 0 εε, i σ 0 ηη, i Modellen over kan esimeres ved hjelp av sofwareprogramme STAMP 6.3 [jf. Koopman mfl. (1995)]. Dee programme har esimeringsruiner for srukurelle idsseriemodeller [jf. Harvey (1989)]. Under esimeringen av modellens hyperparamere (dvs. σ εε,i og σ ηη,i ) og regresjonskoeffisiener unyer man a modellen kan skrives som en ilsandsmodell og en varian av EMalgorimen [jf. Dempser mfl. (1977)] brukes for å finne de parameerverdiene som maksimerer logarimen il sannsynligheseheen for y i 1 y i, T,,...,. Ved EM-algorimen brukes prediksjonsfilre og glaingsfilre eksensiv (Kalmanfilerruiner). Siden modellen beskreve ved (A-1) - (A-3) har diffuse iniialbeingelser maksimeres den diffuse sannsynligheseheen og en bruker såkale diffuse filre for 1 Fremsillingen bygger på Eika og Skjerpen (003,004). 9
11 å sikre a iniialbeingelsen blir ivarea på en korrek måe. For omale av esimering av modeller med diffuse iniialbeingelser se de Jong and Chu-Chun-Lin (1994). La ˆμ i, T beegne esimae av den laene variabelen i, μ når en bruker informasjon fra periode 1 il periode T. Når T beegner ˆμ i, T de glaede esimae av μ i,, mens når >T sår en overfor en prediksjon av den laene komponenen. Siden den laene komponenen følger en ilfeldig gang ("random walk") vil en ha a ˆ μ ˆ i, T + j T = μi, T T når j >1. Prediksjonene for y i, vil da være gi ved mi ˆ i, T + j ij ij, T + j i, T T j= 1 (A-4) y = γ ˆ x + ˆ μ. I prognosesammenheng vil imidlerid fokus være ree mo å lage en prognose for ( y ) i sede for y i T + j Y i T + j = i, T + j, exp,. Den enklese varianen her er å lage prediksjonen ved Y ˆ exp( ˆ i, T + j = yi, T + j ). En mer opimal varian innebærer a man gjør en korreksjon ilsvarende den man gjør når en beregner forvenningen av en log-normalfordel variabel [jf. Koopman mfl. (1995), s. 185]. Eerspørselen eer sore husholdningsmaskiner Sore husholdningsapparaer er kaegori nummer 1, og inneholder re x-variable; x 11 ='logarimen il realinneken', x 1 ='logarimen il prisindeksen på konsumkaegori 1 del på konsumprisindeksen' og x 13 ='realrenen eer ska'. Tabell A.1 gir uvalge resulaer i samband med konsumkaegori 1, mens Figur A.1 gir de glaede esimae av μ 1,. Eerspørselen eer andre husholdningsmaskiner Andre husholdningsapparaer er kaegori nummer, og inneholder re x-variable; x 1 ='logarimen il realinneken', x ='logarimen il prisindeksen på konsumkaegori del på konsumprisindeksen' og x 3 ='realrenen eer ska'. Variansen på de ordinære resledde, dvs. σ εε, ble esimer il null. Tabell A. gir uvalge resulaer i samband med konsumkaegori, mens Figur A. gir de glaede esimae av μ., 10
12 Tabell A.1. Esimerings- og predikeringsresulaer. Sore husholdningsmaskiner 1) Variabel / Parameer Esima RMSE ) log(realinnek) / γ 1,175 0,48 11 log(relaiv pris) / γ 1-0,4 0,50 realrene eer ska / γ 13-0,16 0,59 σ 0,0000 εε,1 σ 0,0017 ηη,1 Laen komponen / μ -7,1 6,45 1,T T Prediker konsum 3) , 308, ,6 46, ,8 593,4 1) Esimeringsperioden er 1978 il 005. ) RMSE ("Roo mean square error") spiller her samme rolle som sandardavvik i vanlige regresjonsmodeller. 3) Uen hensynagen il skjevheskorreksjoner. Figur A.1. De glaede esimae av μ 1, for Sore husholdningsmaskiner Glae esima av sokasisk rend
13 Tabell A.. Esimerings- og predikeringsresulaer. Andre husholdningsmaskiner 1) Variabel / Parameer Esima RMSE ) log(realinnek) / γ 1,43 1,03 1 log(relaiv pris) / γ -0,671 0,91 realrene eer ska / γ 3-1,48 1,43 σ 0,0108 ηη, Laen komponen / μ -1,660 13,97,T T Prediker konsum 3) ,3 86, , 133, ,8 176,1 1) Esimeringsperioden er 1978 il 004. ) RMSE ("Roo mean square error") spiller her samme rolle som sandardavvik i vanlige regresjonsmodeller. 3) Uen hensynagen il skjevheskorreksjoner. Figur A.. De glaede esimae av μ, for Andre husholdningsmaskiner -1.5 Glae esima av sokasisk rend
2006/2 Notater 2006. Håvard Hungnes. Notater. Hvitevarer 2006. Modell og prognose. Gruppe for Makroøkonomi
006/ Noaer 006 Håvard Hungnes Noaer Hvievarer 006. Modell og prognose Gruppe for Makroøkonomi I. Innledning og konklusjon 1 På oppdrag fra norske elekroleverandørers landsforening (NEL) har vi uarbeide
DetaljerOppgaveverksted 3, ECON 1310, h14
Oppgaveverksed 3, ECON 30, h4 Oppgave I denne oppgaven skal du forklare de økonomiske mekanismene i hver deloppgave, men de er ikke men a du skal bruke id på å forklare modellen uover de som blir spur
DetaljerSensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. ECON 1310 Obligatorisk øvelsesoppgave våren 2012
Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT ECON 3 Obligaorisk øvelsesoppgave våren 22 Ved sensuren illegges alle oppgavene lik vek For å få godkjen besvarelsen må den i hver fall: gi mins
DetaljerSensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. ECON 1310 Eksamensoppgave høsten 2011
Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT ECON 3 Eksamensoppgave høsen 2 Ved sensuren illegges alle oppgavene lik vek For å beså eksamen, må besvarelsen i hver fall: gi mins re rikige svar
Detaljer1. Betrakt følgende modell: Y = C + I + G C = c 0 + c(y T ), c 0 > 0, 0 < c < 1 T = t 0 + ty, 0 < t < 1
. Berak følgende modell: Y = C + I + G C = c 0 + c(y T ), c 0 > 0, 0 < c < T = 0 + Y, 0 < < Hvor Y er BNP, C er priva konsum, I er privae realinveseringer, G er offenlig kjøp av varer og jeneser, T er
DetaljerObligatorisk oppgave ECON 1310 høsten 2014
Obligaorisk oppgave EON 30 høsen 204 Ved sensuren vil oppgave elle 20 prosen, oppgave 2 elle 50 prosen, og oppgave 3 elle 30 prosen. For å få godkjen må besvarelsen i hver fall: gi mins re nesen rikige
DetaljerEtterspørsel etter hvitevarer 2016
Notater Documents 2016/05 Håvard Hungnes Etterspørsel etter hvitevarer 2016 Modell og prognoser Notater 2016/05 Håvard Hungnes Etterspørsel etter hvitevarer 2016 Modell og prognoser Statistisk sentralbyrå
DetaljerInternasjonale prisimpulser til importerte konsumvarer
Inernasjonale prisimpulser il imporere konsumvarer Johan Øverseh Røsøen, konsulen i Økonomisk avdeling 1 Den lave konsumprisveksen i Norge kan i sor grad forklares ved krafig prisfall på imporere varer,
DetaljerHl Nasjonalbiblioteket Depotbiblioteket. Håvard Hungnes. Hvitevarer 2008 Modell og prognose. o z. 2007/51 Notater -* +*
2007/51 Notater o z Hl Nasjonalbiblioteket Depotbiblioteket Håvard Hungnes Hvitevarer 2008 Modell og prognose flj Sl v. +» C -* +* +» 4-* Forskningsavdelingen/Gruppe for makroøkonomi I. Innledning og
DetaljerSpesialisering: Anvendt makro 5. Modul
Spesialisering: Anvend makro 5. Modul 1.B Lineære regresjonsmodeller og minse kvadraers meode (MKM) Drago Berghol Norwegian Business School (BI) 10. november 2011 Oversik I. Inroduksjon il økonomeri II.
DetaljerBetydning av feilspesifisert underliggende hasard for estimering av regresjonskoeffisienter og avhengighet i frailty-modeller
Beydning av feilspesifiser underliggende hasard for esimering av regresjonskoeffisiener og avhengighe i fraily-modeller Bjørnar Tumanjan Morensen Maser i fysikk og maemaikk Oppgaven lever: Mai 2007 Hovedveileder:
DetaljerVirkninger av ubalansert produktivitetsvekst («Baumols sykdom»)
1 Jon Vislie; februar 2018 ECON 3735 vår 2018 Forelesningsnoa #2 Virkninger av ubalanser produkiviesveks («Baumols sykdom») I Forelesningsnoa #1 så vi på generelle likevekseffeker i en o-sekor-økonomi,
DetaljerProduksjonsgapet i Norge en sammenlikning av beregningsmetoder
Produksjonsgape i Norge en sammenlikning av beregningsmeoder Hilde C. Bjørnland, posdokor ved Økonomisk Insiu, Universiee i Oslo, Leif Brubakk og Anne Sofie Jore, seniorrådgivere i Økonomisk avdeling,
DetaljerDokumentasjon av en ny relasjon for rammelånsrenten i KVARTS og MODAG
Noaer Documens 65/2012 Håvard Hungnes Dokumenasjon av en ny relasjon for rammelånsrenen i KVARTS og MODAG Noaer 65/2012 Håvard Hungnes Dokumenasjon av en ny relasjon for rammelånsrenen i KVARTS og MODAG
DetaljerEksamen i STK4060/STK9060 Tidsrekker, våren 2006
Eksamen i STK4060/STK9060 Tidsrekker, våren 2006 Besvarelsen av oppgavene nedenfor vil ugjøre de vesenlige grunnlage for karakergivningen, og ugangspunke for den munlige eksaminasjonen. De er meningen
DetaljerInfoskriv ETØ-1/2016 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2015
Infoskriv Til: Fra: Ansvarlig: Omseningskonsesjonærer med inneksramme Seksjon for økonomisk regulering Tore Langse Dao: 1.2.2016 Vår ref.: 201403906 Arkiv: Kopi: Infoskriv ETØ-1/2016 Om beregning av inneksrammer
DetaljerEt samarbeid mellom kollektivtrafikkforeningen og NHO Transport. Indeksveileder 2014. Indeksregulering av busskontrakter. Indeksgruppe 05.08.
E samarbeid mellom kollekivrafikkforeningen og NHO Transpor Indeksveileder 2014 Indeksregulering av busskonraker Indeksgruppe 05.08.2015 Innhold 1. Innledning...2 1.1 Bakgrunn...2 2 Anbefal reguleringsmodell
DetaljerKlimaendringer gir lavere elektrisitetspriser og høyere forbruk i Norden Karina Gabrielsen og Torstein Bye
Økonomiske analyser 3/2005 Klimaendringer gir lavere elekrisiespriser og høyere forbruk Klimaendringer gir lavere elekrisiespriser og høyere forbruk i Norden Karina Gabrielsen og Torsein Bye Bruk av fossil
DetaljerEksempel på beregning av satser for tilskudd til driftskostnader etter 4
Regneeksempel - ilskudd il privae barnehager 2013 Eksempel på beregning av ilskuddssaser. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.04.2014 Eksempel på beregning av saser for ilskudd il drifskosnader eer 4 Kommunens budsjeere
DetaljerRundskriv EØ 1/2011 - Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm i vedtak om inntektsramme for 2010
Noa Til: Fra: Ansvarlig: Omseningskonsesjonærer med inneksramme NVE - Seksjon for økonomisk regulering Tore Langse Dao: 1.2.2011 Vår ref.: NVE Arkiv: 200904925 Kopi: Rundskriv EØ 1/2011 - Om beregning
Detaljerog ledelse av forsyningskjeder Kapittel 4 Del A - Prognoser SCM200 Innføring i Supply Chain Management
Logisikk og ledelse av forsyningskjeder Kapiel 4 Del A - Prognoser M200 Innføring i Suin Man Rasmus Rasmussen PREDIKSJON En prediksjon (forecas forecas) er en prognose over hva som vil skje i framiden.
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Usa eksamen i: ECON315/415 Inroducory Economerics Eksamensdag: Fredag 11. augus 26 Tid for eksamen: kl. 9: 12: Oppgavesee er på 5 sider Tillae hjelpemidler: Alle
DetaljerEksamensoppgave i SØK3001 Økonometri I
Insiu for samfunnsøkonomi Eksamensoppgave i SØK3001 Økonomeri I Faglig konak under eksamen: Kåre Johansen Tlf.: 73 59 19 33 Eksamensdao: 1. desember 2017 Eksamensid (fra-il): 5 imer (09.00-14.00) Sensurdao:
DetaljerValuta og valutamarked 1
Kapiel 14, sepember 2015 Valua og valuamarked 1 De flese land har sin egen pengeenhe, som norske kroner i Norge. Valua er penger fra e anne land, og valuakursen er prisen på valua mål i vår pengeenhe.
DetaljerBoligprisvekst og markedsstruktur i Danmark og Norge
NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 2007 Boligprisveks og markedssrukur i Danmark og Norge Philip Harreschou og Sig Økland Veiledere: Frode Seen og Guorm Schjelderup Maseruredning ved foreaks- og samfunnsøkonomisk
DetaljerRAPPORT. Kalkulasjonsrenten 2012/44. Michael Hoel og Steinar Strøm
RAPPORT 01/44 Kalkulasjonsrenen Michael Hoel og Seinar Srøm Dokumendealjer Visa Analyse AS Rappornummer 01/44 Rapporiel Kalkulasjonsrenen ISBN 978-8-816-093-1 Forfaer Michael Hoel og Seinar Srøm Dao for
DetaljerOm muligheten for å predikere norsk inflasjon ved hjelp av ARIMA-modeller
Om muligheen for å predikere norsk inflasjon ved hjelp av ARIMA-modeller av Kjell-Arild Rein Hovedfagsoppgave i samfunnsøkonomi Våren Insiu for økonomi Universiee i Bergen . INNLEDNING.. LITTERATUR 3.
DetaljerForelesning 4 og 5 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011. c) Hva er kritisk verdi for testen dersom vi hadde valgt et signifikansnivå på 10%?
Forelesning 4 og 5 MET59 Økonomeri ved David Kreiberg Vår 011 Diverse oppgaver Oppgave 1. Ana modellen: Y β + β X + β X + β X + u i 1 i i 4 4 i i Du esimerer modellen og oppnår følgende resulaer ( n 6
DetaljerDato: 15.september Seksjonssjef studier og etter utdanning Arkivnr 375/2008
S TYRES AK Syremøe 07 23.sepember Syresak 53/2008 MÅLTALL framidig uvikling av sudenall og sudieprogrammer KONTAKTINFORMASJON POSTBOKS 6853, ST. OLAVS PLASS NO-0130 OSLO TLF: (+47) 22 99 55 00 FAKS: (+47)
Detaljer1 Innledning. 2 Organisering av kontantforsyningen. 3 Behov for å holde lager
Norges Banks lagersyring av konaner Knu Are Aasvei, konsulen i Finansmarkedsavdelingen, og Thomas Kjørsad, konsulen i Avdeling for konane bealingsmidler 1 For å kunne ivarea sin seddel- og mynforsyningsplik,
DetaljerPengemengdevekst og inflasjon
Pengemengdeveks og inflasjon - en empirisk analyse og eoreiske berakninger Hovedfagsoppgave i samfunnsøkonomi av Sian Brundland Berge Insiu for økonomi Universiee i Bergen Våren 2004 KAPITTEL 1 INNLEDNING...
DetaljerIndikatorer for underliggende inflasjon,
Indikaorer for underliggende inflasjon i Norge Moren Jonassen, assiserende direkør i Pengepoliisk avdeling, og Einar Wøien Nordbø, konsulen i Økonomisk avdeling i Norges Bank 1 En senralbank som skal syre
DetaljerFører høy oljepris til økt oljeboring? * Guro Børnes Ringlund, Knut Einar Rosendahl og Terje Skjerpen
Økonomisk analyser 2/2004 Fører høy oljepris il øk oljeboring? Fører høy oljepris il øk oljeboring? * Guro Børnes Ringlund, Knu Einar Rosendahl og Terje Skjerpen Hvor lenge vil OPEC se seg jen med høye
DetaljerBør sentralbanken ta mer hensyn til boligprisene?
UNIVERSITETET I STAVANGER Savanger, våren 2011 Bør senralbanken a mer hensyn il boligprisene? En sudie av de norske boligmarkede Av Marie Sjursen Uredning i spesialiseringen Samfunnsøkonomi DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE
DetaljerEksamensoppgave i FIN3006 Anvendt tidsserieøkonometri
Insiu for samfunnsøkonomi Eksamensoppgave i FIN3006 Anvend idsserieøkonomeri Faglig konak under eksamen: Kåre Johansen Tlf.: 73 59 19 36 Eksamensdao: 23. mai 2014 Eksamensid (fra-il): 6 imer (09.00 15.00)
DetaljerFaktorer bak bankenes problemlån
Fakorer bak bankenes problemlån Tor Oddvar Berge, seniorrådgiver, og Karine Godding Boye, konsulen, begge i Finansmarkedsavdelingen i Norges Bank 1 I denne analysen ser vi på hvilke makroøkonomiske fakorer
DetaljerSNF-arbeidsnotat nr. 06/11. Verdsetting av langsiktige infrastrukturprosjekter. Kåre P. Hagen
SNF-arbeidsnoa nr. 06/11 Verdseing av langsikige infrasrukurprosjeker av Kåre P. Hagen SNF Prosjek nr. 2437 Prinsipiell vurdering av mernye av sore infrasrukurilak Prosjeke er finansier av Kysverke SAMFUNNS-
DetaljerValuta og valutamarked 1. Innhold
Forelesningsnoa 12, 20. mars 2015 Valua og valuamarked 1 Innhold Valua og valuamarked...1 Valua og valuakurs...1 Realvaluakurs...2 Valuamarked og valuakursregimer...6 Eerspørsel og ilbud eer valua...7
DetaljerNotater. Torbjørn Eika og Terje Skjerpen. Hvitevarer 2004 Modell og prognose. 2003/86 Notater 2003
2003/86 Notater 2003 Torbjørn Eika og Terje Skjerpen Notater Hvitevarer 2004 Modell og prognose Forskningsavdelingen/Gruppe for makroøkonomi Emnegruppe: 09.90 I. Innledning og konklusjon På oppdrag fra
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Ved sensuren illegges oppgve vek,, oppgve 2 vek,5, og oppgve 3 vek,4. Oppgve Peroleumsinneker i nsjonlregnskpe Forklr kor hvordn Norges inneker fr peroleumsvirksomheen
Detaljer2006/2 Notater z W) u JA +3 <U >H V) Håvard Hungnes. Hvitevarer Modell og prognose. oflj. 15 c o. Gruppe for Makroøkonomi
2006/2 Notater 2006 0 z W) u JA +3 H V) Håvard Hungnes Hvitevarer 2006. Modell og prognose oflj 15 c o +5 Ul Gruppe for Makroøkonomi I. Innledning og konklusjon1 På oppdrag fra norske elektroleverandørers
DetaljerBankers utlånspolitikk over konjunkturene
Bankers ulånspoliikk over konjunkurene en analyse av opimalie fra e foreaksøkonomisk synspunk av irik Fjellså Hærem Maseroppgave Maseroppgaven er lever for å fullføre graden Maser i samfunnsøkonomi (Profesjonssudium
DetaljerLøsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 06
Løsningsforslag il obligaorisk øvelsesoppgave i ECON 0 høsen 06 Oppgave (vek 50%) (a) Definisjon komparaive forrinn: Den ene yrkesgruppen produserer e gode relaiv mer effekiv enn den andre yrkesgruppen.
DetaljerInfoskriv ETØ-4/2015 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2016
Infoskriv Til: Fra: Ansvarlig: Omseningskonsesjonærer med inneksramme Seksjon for økonomisk regulering Tore Langse Dao: 4.12.2015 Vår ref.: NVE 201500380-10 Arkiv: Kopi: Infoskriv ETØ-4/2015 Om beregning
Detaljerav Erik Bédos, Matematisk Institutt, UiO, 25. mai 2007.
Om den diskree Fourier ransformen av Erik Bédos, Maemaisk Insiu, UiO,. mai 7. Vi lar H beegne indreproduk romme som besår av alle koninuerlige komplekse funksjoner definer på inervalle [, π] med indreproduke
DetaljerKort om ny reguleringskurvelogikk. Trond Reitan 19/8-2013
Kor om ny reguleringskurvelogikk Trond Reian 19/8-2013 Hensik Hensiken med en reguleringskurver er å angi sammenhengen mellom en angi minimumsvannføring (apping) og nødvendig magasinvolum på årlig basis.
DetaljerEksamensoppgave i SØK3001 Økonometri I
Insiu for samfunnsøkonomi Eksamensoppgave i SØK300 Økonomeri I Faglig konak under eksamen: Kåre Johansen Tlf.: 7359936 Eksamensdao: 08.2.204 Eksamensid (fra-il): 5 imer (09.00 4.00) Sensurdao: 08.0.205
DetaljerEn sammenligning av økonomiske teorier for regional vekst
En sammenligning av økonomiske eorier for regional veks av Grehe Lunde Masergradsoppgave i samfunnsøkonomi 30 sudiepoeng Insiu for økonomi Norges fiskerihøgskole Universiee i Tromsø Mai 2008 I Forord Arbeide
DetaljerMAT1030 Forelesning 26
MAT030 Forelesning 26 Trær Roger Anonsen - 5. mai 2009 (Sis oppdaer: 2009-05-06 22:27) Forelesning 26 Li repeisjon Prims algorime finne de minse uspennende ree i en veke graf en grådig algorime i den forsand
DetaljerForelesning 26. MAT1030 Diskret Matematikk. Trær med rot. Litt repetisjon. Definisjon. Forelesning 26: Trær. Roger Antonsen
MAT1030 Diskre Maemaikk Forelesning 26: Trær Roger Anonsen Insiu for informaikk, Universiee i Oslo Forelesning 26 5. mai 2009 (Sis oppdaer: 2009-05-06 22:27) MAT1030 Diskre Maemaikk 5. mai 2009 2 Li repeisjon
DetaljerNorges Handelshøyskole
NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, 13 juni 2011 Prisbevegelser og konjunkurer i Norge en empirisk analyse av simulanie mellom konjunkurer og priser i Norge fra 1866 2006. Jørgen Mjelde Veileder: Professor
DetaljerLøsningsforslag øving 6, ST1301
Løsningsforslag øving 6, ST1301 Oppgave 1 Løse Euler-Loka ligningen ved ruk av Newon's meode. Ana a vi har en organisme med maksimal alder lik n år. Vi ser kun på hunnene i populasjonen. La m i være anall
DetaljerModerne konjunkturforskning i et historisk lys. Er konjunktursvingninger like reelle som før?
Moderne konjunkurforskning i e hisorisk lys. Er konjunkursvingninger like reelle som før? Hilde Chrisiane Bjørnland Universiee i Oslo De 24. forskermøe for økonomer Plenum I 7 januar 2002 1. Innledning
DetaljerMagne Holstad og Finn Erik L. Pettersen Hvordan reagerer strømforbruket i alminnelig forsyning på endringer i spotpris?
Rapporer 15/2011 Magne Holsad og Finn Erik L. Peersen Hvordan reagerer srømforbruke i alminnelig forsyning på endringer i spopris? Saisisk senralbyrå Saisics Norway Oslo Kongsvinger Rapporer I denne serien
DetaljerLevetid og restverdi i samfunnsøkonomisk analyse
Visa Analyse AS Rappor 35/11 Leveid og resverdi i samfunnsøkonomisk analyse Haakon Vennemo Visa Analyse 5. januar 2012 Dokumendealjer Visa Analyse AS Rapporiel Rappor nummer xxxx/xx Leveid og resverdi
DetaljerWorking Paper 1996:3. Kortere arbeidstid og miljøproblemer - noen regneeksempler for å illustrere mulige kortsiktige og langsiktige sammenhenger
Working Paper 1996:3 Korere arbeidsid og miljøproblemer - noen regneeksempler for å illusrere mulige korsikige og langsikige sammenhenger av Bjar Holsmark Sepember 1996 ISSN: 84-452X 1 2 sammendrag De
DetaljerBNkreditt AS. Årsrapport 2011
BNkredi AS Årsrappor 2011 Innhold Nøkkelall...3 Syres berening...4 Resularegnskap... 10 Balanse pr. 31.12... 11 Endring i egenkapial i 2010 og 2011... 12 Konansrømoppsilling... 13 Noer... 14 Noe 1. Regnskapsprinsipper
DetaljerElgbeiteregistrering i Trysil og omegn 2005
Elgbeieregisrering i Trysil og omegn 2005 Fyresdal Næringshage 3870 Fyresdal Tlf: 35 06 77 00 Fax: 35 06 77 09 Epos: pos@fna.no Oppdragsgiver: Trysil og Engerdal Umarksråd Uarbeide av: -Lars Erik Gangsei
DetaljerPrising av opsjoner på OBXindeksen
NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, 0..006 Prising av opsjoner på OBXindeksen Evaluering av ulike volailiesmodeller Av Jan-Ivar Kemi og Rune Bråen Lihol Veileder: Førseamanuensis Jonas Andersson Maseruredning
DetaljerEksamensoppgave i FIN3006 Anvendt tidsserieøkonometri
Insiu for samfunnsøkonomi Eksamensoppgave i FIN3006 Anvend idsserieøkonomeri Faglig konak under eksamen: Kåre Johansen Tlf.: 73 59 9 36 Eksamensdao: 4. juni 05 Eksamensid (frail): 6 imer (09.005.00) Sensurdao:
DetaljerÅdne Cappelen, Arvid Raknerud og Marina Rybalka
2007/36 Rapporer Repors Ådne Cappelen, Arvid Raknerud og Marina Rybalka Resulaer av SkaeFUNN paenering og innovasjoner Saisisk senralbyrå Saisics Norway Oslo Kongsvinger Rapporer Repors I denne serien
DetaljerSAMSPILLET MELLOM PENGE- OG FINANSPOLITIKKEN UNDER ET UNDERLIGGENDE INFLASJONSMÅL FOR EN LITEN ÅPEN ØKONOMI 1
SAMSPILLET MELLOM PENGE- OG FINANSPOLITIKKEN UNDER ET UNDERLIGGENDE INFLASJONSMÅL FOR EN LITEN ÅPEN ØKONOMI 1 av Kai Leiemo 2 Forskningsavdelingen Norges Bank Desember 1999 I en modell for en åpen økonomi
DetaljerRealkostnadsvekst i Forsvaret betydningen av innsatsfaktorenes substitusjonsmulighet
FFI-rappor 2011/02404 Realkosnadsveks i Forsvare beydningen av innsasfakorenes subsiusjonsmulighe Seinar Gulichsen og Karl R. Pedersen (SNF) Forsvares forskningsinsiu (FFI) 1. mars 2012 FFI-rappor 2011/02404
DetaljerRundskriv 1/ Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm til vedtak om inntektsramme 2011
Rundskriv 1/2012 bokmål Til: Omseningskonsesjonærer med inneksramme Fra: Seksjon for økonomisk regulering Ansvarlig: Tore Langse Dao: 1.2.2012 Saksnr.: NVE 201004797-13 Arkiv: Kopi: Middelhuns gae 29 Posboks
DetaljerFaktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect
Fakor - en eksamensavis ugi av ECONnec Pensumsammendrag: FIN3005 Makrofinans Forfaer: Marin Frøland E-pos: marinom@sud.nnu.no Skreve: Høsen 009 Anall sider: 41 FIN3005 - Pensumsammendrag Om ECONnec: ECONnec
DetaljerForelesning 14 REGRESJONSANALYSE II. Regresjonsanalyse. Slik settes modellen opp i SPSS
Forelesning 4 REGRESJOSAALYSE II Regresjonsanalyse Saisisk meode for å forklare variansen i en avhengig variabel u fra informasjon fra en eller flere uavhengige variabler. Eksempel: Kjønn Udanning Alder
DetaljerKredittilbudseffekter i boligettespørselen
Krediilbudseffeker i boligeespørselen Trond Arne orgersen Karl Robersen Høgskolen i Øsfold Arbeidsrappor 2007:6 Online-versjon (pdf) Ugivelsessed: Halden De må ikke kopieres fra rapporen i srid med åndsverkloven
DetaljerHumankapitalens rolle for den økonomiske veksten i Norden
Humankapialens rolle for den økonomiske veksen i Norden Achraf Bougroug Masergradsoppgave i Samfunnsøkonomi Ved økonomisk insiu UNIVERSITETET I OSLO 18. augus 2008 i Forord Arbeide med denne oppgaven
DetaljerKina 20 år med økonomiske reformer
Inernasjonal Poliikk 58 (2) 2000: 215-232 Kina ISSN 200020 år med - 577X økonomiske reformer 215 Kina 20 år med økonomiske reformer Nina Langbraaen Nina Langbraaen, (f. 1963), er cand.poli. med hovedfag
DetaljerEn regnskapsbasert verdsettelse av Kongsberg Automotive
NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, høs 2007 Uredning i fordypnings-/spesialfagområde: Regnskap og økonomisk syring Veileder: Kjell Henry Knivsflå En regnskapsbaser verdseelse av Kongsberg Auomoive av Denne
DetaljerCDO-er: Nye muligheter for å investere i kredittmarkedet
CDO-er: Nye muligheer for å invesere i kredimarkede Keil Johan Rakkesad og Sindre Weme rådgiver og spesialrådgiver i Finansmarkedsavdelingen i Norges Bank 1 Omseelige insrumener for overføring av og handel
DetaljerHarald Bjørnestad: Variasjonsregning en enkel innføring.
Haral Bjørnesa: Variasjonsregning en enkel innføring. Tiligere har vi løs oppgaven me å finne eksremalveriene ( maks./min. veriene) av en gi funksjon f () når enne funksjonen oppfyller beseme krav. Vi
DetaljerOrdrestrømsanalyse av valutakurser
Ordresrømsanalyse av valuakurser Dagfinn Rime, seniorrådgiver i Forskningsavdelingen i Norges Bank, og Elvira Sojli, dokorgradssuden ved Warwick Business School 1 Norges Bank har nylig sare innsamling
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: 040 H40 Arkivsaksnr.: 12/422
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: 040 H40 Arkivsaksnr.: 12/422 OMSORGSBOLIGER I PRESTFOSS Rådmannens forslag il vedak: Budsjerammen il prosjek 030030 Omsorgsboliger i Presfoss økes.
Detaljer2001/10 Rapporter Reports. Andreas Krüger Enge. Prisindeks for tenesteytande næringar. Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger
2/ Rapporer Repors Andreas Krüger Enge Prisindeks for eneseyande næringar Saisisk senralbyrå Saisics Norway Oslo Kongsvinger Rapporer Repors I denne serien publiseres saisiske analyser, meode- og modellbeskrivelser
DetaljerØving 1: Bevegelse. Vektorer. Enheter.
Lørdagsverksed i fysikk. Insiu for fysikk, NTNU. Høsen 007. Veiledning: 8. sepember kl :5 5:00. Øving : evegelse. Vekorer. Enheer. Oppgave a) Per løper 800 m på minuer og 40 sekunder. Hvor sor gjennomsnisfar
DetaljerNotater. Katharina Henriksen. Justering for kvalitetsendringer av nye personbiler i konsumprisindeksen. En studie basert på hedonisk imputeringsmetode
2006/58 Noaer Kaharina Henriksen Noaer Jusering for kvaliesendringer av nye personbiler i konsumprisindeksen En sudie baser på hedonisk impueringsmeode Avdeling for økonomisk saisikk/seksjon for økonomiske
Detaljer1. Vis hvordan vi finner likevektsløsningen for Y. Hint: Se forelesningsnotat 4 (Økonomisk aktivitet på kort sikt), side 23-24
Oppgave. Vis hvordan vi finner likeveksløsningen for Y. Hin: Se forelesningsnoa 4 Økonomisk akivie på kor sik, side 23-24 2. Gi en begrunnelse for hvorfor de er rimelig å ana a eksporen er eksogen i denne
DetaljerForelesning 25. Trær. Dag Normann april Beskjeder. Oppsummering. Oppsummering
Forelesning 25 Trær Dag Normann - 23. april 2008 Beskjeder Roger har bed meg gi følgende beskjeder: 1 De mese av plenumsregningen i morgen, 24/4, blir avleregning, slik a sudenene ikke kan belage seg på
DetaljerHovedoppgave for cand.polit-graden. Industribygg. En studie av nyinvesteringer i industribygg. Kristoffer Eide Hoen. 3. mai 2004
Hovedoppgave for cand.poli-graden Indusribygg En sudie av nyinveseringer i indusribygg risoffer Eide Hoen 3. mai 2004 Økonomisk insiu Universiee i Oslo i Forord Denne oppgaven er komme i sand som en direke
DetaljerBeskjeder. MAT1030 Diskret matematikk. Oppsummering. Oppsummering
Beskjeder MAT1030 Diskre maemaikk Forelesning 25: Trær Dag Normann Maemaisk Insiu, Universiee i Oslo 23. april 2008 Roger har bed meg gi følgende beskjeder: 1 De mese av plenumsregningen i morgen, 24/4,
DetaljerAlkoholpolitikk. Samfunnsøkonomiske perspektiver på bruk av avgifter og reguleringstiltak, anvendt på Norge. Patrick B Ranheim.
Alkoholpoliikk Samfunnsøkonomiske perspekiver på bruk av avgifer og reguleringsilak, anvend på Norge Parick B Ranheim Maseroppgave Maser of Philosophy in Environmenal and Developmen Economics UNIVERSITETET
DetaljerUkemønsteret i bensinmarkedet
NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, høsen 2006 Ukemønsere i bensinmarkede en empirisk analyse Elisabeh Flasnes Veileder: Professor Frode Seen Uredning i fordypnings-/spesialfagsområde: Markedsføring og konkurranse
DetaljerPersistens og interaksjonseffekter ved bruk av ulike offentlig finansierte FoU-virkemidler
Rapporer 2016/12 Innovasjons- og verdiskapingseffeker av uvalge næringspoliiske virkemidler Persisens og ineraksjonseffeker ved bruk av ulike offenlig finansiere FoU-virkemidler Når FoU-virkemidlene u
DetaljerÅrsmelding 2010. mai 2011
Årsmelding 2010 mai 2011 Om NOKUT side 2 Tilbakeblikk på 2010: Førse år med nye NOKUT side 3 Tilsyn med norsk høyere udanning og fagskoleudanning side 5 Kvaliesuvikling gjennom uredning, evaluering og
DetaljerEr en Pareto-forbedrende pensjonsreform mulig?
i Maseroppgave for profesjonssudie Er en Pareo-forbedrende pensjonsreform mulig? Sigbjørn Aabø 9. november 2007 Økonomisk Insiu Universiee i Oslo ii Forord Jeg vil benye anledningen il å ree en sor akk
Detaljer1999/37 Rapporter Reports. Trygve Martinsen. Avanseundersøkelse for detaljhandel. Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger
1999/37 Rapporer Repors Trygve Marinsen Avanseundersøkelse for dealjhandel Saisisk senralbyrå Saisics Norway Oslo Kongsvinger Rapporer Repors I denne serien publiseres saisiske analyser, meode- og modellbeskrivelser
DetaljerInfoskriv ETØ-4/2015 Om utrekning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2016
Infoskriv Til: Frå: Ansvarleg: Omsejingskonsesjonærar med inneksramme Seksjon for økonomisk regulering. Tore Langse Dao: Saksnr.: NVE 201500380-10 Arkiv: Kopi: Infoskriv ETØ-4/2015 Om urekning av inneksrammer
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON5/45 Elemenær økonomeri Exam: ECON5/45 Inroducory Economerics Eksamensdag: Onsdag. mai 9 Sensur kunngjøres: Fredag. juni 9 Dae of exam: Wednesday,
DetaljerVedlegg 1. Utledning av utbyttebrøken Eksempler på egenkapitaltransaksjoner med utbyttebrøk Tilbakeholdelse av overskudd
Vedlegg. ledning av ubyebrøken...2 2. Eksempler på egenkapialransaksjoner med ubyebrøk...5 2. Tilbakeholdelse av overskudd...7 2.2 Emisjon...2 2.3 Erverv av egne grunnfondsbevis...6 2.4 Donasjon il grunnfonde
DetaljerEn empirisk undersøkelse av egenkapitalkravenes effekt på gjeldsog boligprisveksten
En empirisk undersøkelse av egenkapialkravenes effek på gjeldsog boligprisveksen Maren Husby Maseroppgave ved Økonomisk Insiu UNIVERSITETET I OSLO Okober 203 I En empirisk undersøkelse av egenkapialkravenes
Detaljer~/stat230/teori/bonus08.tex TN. V2008 Introduksjon til bonus og overskudd
~/sa23/eori/bonus8.ex TN STAT 23 V28 Inrodukson il bonus og overskudd Bankinnskudd Ana a vi ønsker å see e viss beløp y i banken ved id = for å ha y n ved id = n. Med en reneinensie δ må vi see inn y =
DetaljerBevegelse i én dimensjon
Bevegelse i én dimensjon 15.1.214 FYS-MEK 111 15.1.214 1 Malab: mulig å bruke på egen PC med UiO lisens hjelp med insallasjon på daa-verksed eller i forkurs Forsa ledige plasser i forkurs: Fredag kl.1-13
DetaljerSensorveiledning ECON2200 Våren 2014
Oppgave a) Sensorveiledning ECON00 Våren 04 f( ) + ln f ( ) 6 b) ( ) ( ) f( ) + f ( ) + + + De er ikke krav om å forenkle il en besem form, alle svar er ree. c) f( ) ln g ( ) g ( ) f ( ) g ( ) d) e) f)
DetaljerKonsekvenser ved utsettelse av klimatiltak
Konsekvenser ved useelse av klimailak av Cecilie Skjellevik Maseroppgave Maseroppgaven er lever for å fullføre graden Maser i samfunnsøkonomi Universiee i Bergen, Insiu for økonomi Juni 2008 0BForord Forord
DetaljerLøsningsforslag. Fag 6027 VVS-teknikk. Oppgave 1 (10%) Oppgave 2 (15%)
Fag 67 VVS-eknikk Eksamen 8. mai 998 Løsningsforslag Oppgave (%) (NR = Normalreglemene, ekniske besemmelser,.ugave, 99) Nødvendig akareal som skal dreneres pr. aksluk faslegges, ofe avhengig av akes fallforhold.
DetaljerStyring av romfartøy STE6122
Syring av romfarøy STE6122 3HU -. 1LFNODVVRQ Høgskolen i Narvik Høs 2000 Forelesningsnoa 8 1 6W\ULQJ RJ UHJXOHULQJ DY RULHQWHULQJ,, Nødvendig med nøyakig syring og/eller regulering av orienering i en rekke
DetaljerRundskriv EØ 1/ Om berekning av inntektsrammer og kostnadsnorm i vedtak om inntektsramme for 2010
Noa Til: Fra: Ansvarleg: Omseningskonsesjonærar med inneksramme NVE - Seksjon for økonomisk regulering Tore Langse Dao: 01.02.2011 Vår ref.: NVE 200904925 Arkiv: Kopi: Rundskriv EØ 1/2011 - Om berekning
DetaljerLøsningsforslag til regneøving 5. Oppgave 1: a) Tegn tegningen for en eksklusiv eller port ved hjelp av NOG «NAND» porter.
TFE4110 Digialeknikk med kreseknikk Løsningsforslag il regneøving 5 vårsemeser 2008 Løsningsforslag il regneøving 5 Ulever: irsdag 29. april 2008 Oppgave 1: a) Tegn egningen for en eksklusiv eller por
Detaljer