V ITENSKAPELIG ARTIKKEL Nor Tannlegeforen Tid. 2012; 122:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "V ITENSKAPELIG ARTIKKEL Nor Tannlegeforen Tid. 2012; 122: 276 82"

Transkript

1 V ITENSKAPELIG ARTIKKEL Nor Talegefore Tid. 2012; 122: Erik Skaret, Mage Raadal, Gerd Kvale, Therese Varvi Fredrikse, Vibeke Krastad og Lars-Göra Öst Evaluerig av forsøksutdaelse av taleger og psykologer i behadlig av odotofobi og itraoral sprøytefobi basert på kogitiv atferdsterapi (CBT) Når e pasiet med sterk agst for tabehadlig blir kofrotert med stimuli som mier om tabehadlig, eller forveter å stå overfor slike, aktiveres e sterkt ubehagelig kroppslig reaksjo som ka mie om et paikkafall. Oppfatiger om at disse følelsee i kroppe er farlige (katastrofetaker), fører til at pasiete etterhvert ugår situasjoer som aktiverer ubehaget. Ugåelse forsterker troe på at oe katastrofalt ka skje, og de utvikler e fobi (odotofobi eller itraoral sprøytefobi). Fobier påvirker hverdagslivet til daglig, med redusert geerell fugerig og livskvalitet. Disse pasietee treger spesifikk tilærmig utført av behadlere med spesiell kompetase. I Norge har det vært maglede tilbud om slik fobibehadlig i helsetjeeste. Dee artikkele preseterer resultatee fra e behadligsstudie der fem team av talege/psykolog i Helseregio Sør har behadlet pasieter med odotofobi og/eller itraoral sprøytefobi, etter først å ha gjeomgått et opplærigsprogram i forskigsbaserte behadligsprisipper. Odotofobi er de mest alvorlige form for tabehadligsagst. Lidelse er klassifisert uder Spesifikke fobier i Diagostic ad Statistical Maual of Metal Disorders (DSM-IV, (1), og i The Iteratioal Statistical Classificatio of Diseases ad Related Health Problems (ICD-10 (F40.2)) (2). Følgede kriterier må oppfylles for at Forfattere Erik Skaret, professor. Istitutt for kliisk odotologi, Uiversitetet i Oslo Mage Raadal, professor. Istitutt for kliisk odotologi, Uiversitetet i Berge Gerd Kvale, professor. Det psykologiske fakultet, Uiversitetet i Berge og Psykiatrisk divisjo, Haukelad uiversitetssykehus. Therese Varvi Fredrikse, psykologspesialist. Haugar takliikk, Tahelsetjeeste i Vestfold og Tahelsetjeestes kompetaseseter Sør Vibeke Krastad, talege, Haugar takliikk. Tahelsetjeeste i Vestfold og Tahelsetjeestes kompetaseseter Sør Lars-Göra Öst, professor i kliisk psykologi. Stockholms uiversitet lidelse skal beskrives som odotofobi i hehold til DSM-IV: Frykte må være overdreve i relasjo til situasjoe (A), og persoe må selv være klar over dette (C). Når persoe står overfor de fobiske situasjoe, eller forveter å stå overfor dee, utløses e fryktrespos (B). De fobiske situasjoe ugås, eller utholdes ku med ites agst eller ubehag (D). Videre må lidelse ha sigifikat ivirkig på persoes daglige fugerig (E). Ytterligere to kriterier (F, G) adresserer aldere for persoe, samt differesialdiagoser. Prevalesrater for odotofobi varierer mellom 3 og 5 % (3). Typisk tileges agste i tidlige bareår (4, 5) eller før/uder tidlig vokse alder (6, 7, 8). Det er omtret to gager så mage kvier som me som har lidelse (4, 7). Odotofobi medfører ofte lag tids ugåelse av tabehadlig med omfattede tabehadligsbehov som resultat (9). Svekket tahelse medfører ofte smerter og problemer med å spise, i tillegg til de utseedemessige kosekvesee. Skam, skyldfølelse og ugåelse av sosiale situasjoer sees ofte hos pasieter som har ugått tabehadlig over tid (10, 11). I sum fører disse faktoree til ytterligere ugåelse, og dee syergistiske effekte har vært beteget som «odotfobies ode sirkel» (12). Hovedbudskap Dette prosjektet er et eksempel på et vellykket forskigssamarbeid mellom forskere på uiversitetet og kliikere i helsetjeeste Resultatee viser at udervisigsopplegget som er beskrevet, har gitt team av talege og psykolog god kompetase i effektiv fobibehadlig. Pasietee har fått reduksjo i agst for tabehadlig og geerell agst/ depresjo, og har mestret valig tabehadlig etter edt agstbehadlig Prosjektet har vist at kliisk forskig i helsetjeeste er både ressurs- og kompetasekrevede. Det er e forutsetig at det avsettes tid og ressurser, og at forskere er med allerede i plaleggige av studiee 276 DEN NORSKE TANNLEGEFORENINGS TIDENDE 2012; 122 NR 4

2 Itraoral ijeksjosfobi (sprøytefobi) er e udergruppe av Blod- Skade-Ijeksjosfobi (Blood-Ijury-Ijectio Phobia, BII-fobi) som er blat de hyppigst forekommede fobier, med e atatt livstidsprevales på 1 4 % i befolkige (13 15). De viser e klar overlapp med odotofobi (16), og begge lidelsee ka føre til ugåelse av tabehadlig. I dee studie har vi i iklusjoskriteriee ikke skilt mellom disse to lidelsee, og der ikke aet er spesifisert, ikluderer odotofobi i dee artikkele begge lidelsee. Det er godt dokumetert at sterk agst for tabehadlig og odotofobi ka behadles effektivt, både idikert ved reduksjo i selvrapportert agst og ved tabehadligsatferd (11, 17 19), ved bedrig i geerell fugerig (20) og ved kombiasjoer av disse (21, 22). Typisk foregår behadlige over 5 10 behadligssesjoer (11, 17, 19, 23), og oftest gjeomført av talege veiledet av psykolog (11, 17, 19, 23, 24). Det eksisterer i dag e rekke ulike variater av atferdsterapi for behadlig av spesifikke fobier, og suksessrate for disse varierer mellom 75 % og 85 % (25). Öst (6) har utviklet e behadlig av spesifikke fobier som har høy kliisk effekt, og som også er ekstremt kostadseffektiv (26 28). Behadlige består av e kombiasjo av i vivo ekspoerig og modellerig som også ka gjeomføres i ku é sesjo som ka vare opp til tre timer. Ved Seter for odotofobi i Berge er det utført to kliiske studier basert på Öst sitt behadligsopplegg, og disse har vist at både odotofobi og sprøytefobi ka behadles effektivt så vel i løpet av fem sesjoer á 1 time som i é sesjo av opptil 3 timers varighet. Heholdsvis 77 % (odotofobi) og 89 % (sprøytefobi) av pasietee var i stad til å mestre valig tabehadlig, respektive lokalaestesi, hos allmepraktiserede talege i løpet av e oppfølgigsperiode på ett år etter behadlig (29, 30). I begge studiee ble behadlige utført av et team beståede av psykolog og talege, der psykologe utførte diagostikk/differesialdiagostikk, mes talege utførte selve agstbehadlige etter e behadligspla utarbeidet i samarbeid med psykologe. Dee behadlige krever imidlertid spesiell kompetase av både talege og psykolog, ikke mist der behadlige utføres i é behadligssesjo. Seter for odotofobi har etter hvert utviklet tilstrekkelig kliisk og forskigsmessig kompetase til å kue påta seg det faglige asvaret med take på å utvikle dee kompetase i adre distrikter i Norge. I jauar 2007 ble det derfor, etter forespørsel fra Regioalt odotologisk kompetaseseter Helseregio Sør, startet plaleggig av e forsøksutdaig av fem team beståede av e talege og e psykolog ett i hvert av de fem fylkee i helseregioe (Vestfold, Telemark, Buskerud, Aust-Agder og Vest-Agder). Udervisigsopplegget tok sikte på å gi teamee tilstrekkelig kompetase til å kue behadle pasieter som oppfyller de diagostiske kriteriee for spesifikk fobi (odotofobi/itraoral sprøytefobi, DSM-IV diagose ) ved bruk av kogitiv atferdsterapi (Cogitive Behavior Therapy, CBT) over fem behadligssesjoer. Målsetige var at pasietee etter avsluttet fobibehadlig skulle kue mestre valig tabehadlig. De overordede målsetige med dee studie var å evaluere gjeomførige av dette forskigsbaserte behadligsopplegget for pasieter med odotofobi i tahelsetjeeste, med take på mulig videre implemeterig i helsetjeeste i Norge. Det spesifikke formålet var å evaluere resultatet av behadlige med take på pasietees agstreduksjo og edrig av atferd (hvorvidt de går til talege eller ikke) etter agstbehadlige. Følgede hypoteser forelå: a. Behadligsgruppe vil vise e sigifikat agstreduksjo fra pre- til postbehadlig, idikert ved egerapport. b. Etter avsluttet behadlig vil gruppe vise e sigifikat edret (positiv) tabehadligsatferd (oppsøker ordiær tabehadlig) sammeliket med før behadlige. Materiale og metode Fem taleger og fem psykologer fra Regioalt odotologisk kompetaseseter Helseregio Sør, som selv øsket å lære behadligsmetode, ble ikludert i udervisigsopplegget i regi av Seter for odotofobi, Uiversitetet i Berge. Bakgru Kursets faglige basis var forskigsbaserte studier med bruk av kogitiv atferdsterapi (CBT) der psykolog og talege samarbeider. Psykologes viktigste oppgave er å diagostisere/differesialdiagostisere og bistå talege i behadligsplaleggig av agstbehadlige. Talege utfører selve agstbehadlige basert på CBT der tabehadlig igår. Prosjektasvarlige har vært professor Erik Skaret, Det odotologiske fakultet, UiO, professor Lars-Göra Öst, Stockholms uiversitet og UiB, professor Mage Raadal, Det medisisk-odotologiske fakultet, UiB og professor Gerd Kvale, Det psykologiske fakultet, UiB. Prosjektet ble godkjet av Regioale komiteer for medisisk og helsefaglig forskigsetikk og Norsk samfusviteskapelig datatjeeste. Udervisig og sertifiserig Før talege/psykologteam kue starte selvstedig behadlig av pasieter med odotofobi/itraoral ijeksjosfobi, gjeomgikk alle gruleggede udervisig om agstlidelser og veiledig i behadligsmetodee, for å sikre at metodee var kvalitetssikret år pasietee ble ikludert i studie. For å bli sertifisert som behadler måtte teamee ha gjeomført tre behadliger som var vurdert og godkjet av ekspert i behadligsmetode (ES). Det var stor variasjo i tidspukt for godkjeig, basert på varierede tilgag på aktuelle pasieter. Lærigsmål for sertifiserig Psykologee Skal ha tilstrekkelig kompetase i fobibehadlig basert på CBT, og kuskap om spesielle forhold i tabehadlige som er av betydig for utviklig og behadlig av odotofobi Skal diagostisere/differesialdiagostisere og bistå talege i behadligsplaleggig av agstbehadlige Talegee Skal ha tilstrekkelig kuskap om mekaismee bak utviklig av frykt, agst og fobi, og kue utføre agstbehadlig av pasieter med odotofobi og sprøytefobi, basert på CBT DEN NORSKE TANNLEGEFORENINGS TIDENDE 2012; 122 NR 4 277

3 Kurspla og omfag av udervisige Kursdel 1. Teoretisk del (20 timer). Skriftlig eksame Kursdel 2. Behadlig av odotofobi og itraoral sprøytefobi basert på CBT. Rollespill og gjeomgag av video fra behadlig ved SFO (12 timer) Kursdel 3. Pasietbehadlig i ege kliikk (videoopptak) Utvalg Målsetige var å ikludere 10 pasieter per behadligsteam (psykolog + talege), til samme 50 pasieter. Kosekutivt heviste og selvheviste pasieter til kompetasekliikkee fikk tilbud om å delta i studie dersom de oppfylte følgede iklusjoskriterier: 1. Alder mellom 18 og 65 år 2. Oppfyller DSM-IV kriteriee for spesifikk fobi (primærdiagose) 3. Har ugått tabehadlig i miimum 3 år 4. Har ikke brekig som det primære problemet relatert til tabehadlig 5. Har et odotologisk behadligsbehov 6. Ikke orgaiske lidelser som demes, delir, amestiske eller adre kogitive forstyrrelser 7. Ikke hjerte- eller lugelidelse, eller ubehadlede medisiske tilstader 8. Sier seg villige til deltakelse på agitte vilkår Diagostiserig og kartleggig av pasietkarakteristika Et diagostisk itervju foretatt av psykologe i teamet ikluderte Structural Cliical Iterview (SCID) for DSM-IV diagoser, Akse-I screeig (31). Dette har vist seg å ha gode test-retest egeskaper og gi akseptabel overesstemmelse mellom ulike itervjuere både med hehold til livstids- og aktuell forekomst av diagose (32). Målig av avhegige variabler De avhegige variablee selvrapportert agst og tabehadligsatferd ble målt før behadlig og 1 2 uker etter behadligsavslutig (5 sesjoers agstbehadlig hos talege). Følgede selvrapport-istrumeter ble brukt: 1) Detal Fear Survey (DFS) (33) måler agst for spesifikke stimuli, typiske autoome resposer (fysiologisk aktiverig) som pasiete opplever I tabehadligssituasjoe, og ugåelsesatferd. Til samme 20 items (5-poit Likert skala) gir e sumscore fra 20 til 100. DFS er evaluert for reliabilitet og validitet, også i et kliisk utvalg i Norge (34). 2. Detal Beliefs Survey II (DBS-R) (24) måler pasietees holdiger til tahelsepersoell og tabehadlig. Totalt 20 «items» (5-poit Likert skala) gir e «sumscore» fra 28 til 140. Dee skalae er evaluert i flere studier, bl.a. i et kliisk utvalg i Sverige (35). 3) Hospital Axiety ad Depressio Scale (HAD) ble opprielig utviklet for bruk ie e somatisk settig, idekserer pasietes opplevelse av agst og depresjo (36). Skalae har vært i utstrakt bruk, også i ormalpopulasjoer. Prosedyre før behadlig Det var variasjo i rutiee ved de forskjellige kliikkee, først og fremst basert på måte psykologe var tilkyttet prosjektet på (løet i bistillig av DOT, frikjøpt fra privatpraksis, etc.). Ved første gags hevedelse til kompetasekliikke fikk pasiete mutlig iformasjo om udersøkelse og ble bedt om å svare på et stadardisert utvalg av spørsmål (grov registrerig/itaksscreeig) på telefo. Dersom de følte at behadligstilbudet kue være aktuelt, fikk de tilsedt skriftlig iformasjo om behadlige og om betigelsee for å delta, samme med øvrig stadard iformasjo som rutiemessig sedes til alle pasieter før første avtale ved kliikke. Iholdet i iformasjoe beskrev de pågåede studie med utprøvig av e behadligstilærmig for odotofobi, og at dette ikluderte e itakssamtale med psykolog. Pasieter som fylte kriteriee for studie basert på iledede telefosamtale, og som øsket å delta, fikk direkte timeavtale hos psykolog. I de fylkee der psykologe tilkyttet prosjektet var privatpraktiserede (driftstilskudd), ble pasietee bedt om å kotakte si fastlege for å få hevisig til psykologe. Ved første oppmøte på kliikke fylte pasietee ut spørreskjemaee (DFS, DBS-R og HAD), spørsmål relatert til iklusjoskriterier for studie, og et skjema med spørsmål om somatisk helse, bruk av medikameter etc. I opplærigsperiode fikk pasietee agstbehadlige gratis. Av hesy til ekster validitet var det imidlertid ikke øskelig å tilby pasietee i studie gratis behadlig, og det ble bestemt e egeadel for pasieter i prosjektet på 2500 kr. for agstbehadlige. Diagostisk itervju For å idetifisere pasieter med kliisk sigifikat odotofobi, samt ekskludere pasieter med tilleggspatologi, gikk pasietee ved første oppmøte hos psykolog gjeom et kliisk semi-strukturert itervju med vekt på beskrivelse av agstproblemee. Ut fra psykologes beskrivelse av katastrofetaker og hvilke prosedyrer som pasiete fryktet mest, startet talege agstbehadlige, og la opp idividuelle ekspoerigshierarkier basert på iformasjoe fra psykologitervjuet og si ege iledede samtale med pasiete. Pasieter som hadde odotofobi/sprøytefobi som primærdiagose ble ikludert i studie. Pasieter med adre lidelser ble ikludert dersom pasietes tilleggsdiagose ikke tregte behadlig før odotofobie/sprøytefobie. Pasieter som bekreftet overgrepserfarig, ble ikludert dersom miee fra disse overgrepee ikke ble aktivert i tabehadligssituasjoe. Behadlig Agstbehadlige besto av fem 1-times sesjoer med gradvis ekspoerig til et atall idividuelt agstfremkallede situasjoer, og dette ble utført av talege. Behadlige startet med relasjosoppbyggig og kogitiv bearbeidig av katastrofetaker. Pasietee ble iformert om at behadlige var basert på samarbeid mellom pasiet og talege, og at begge hadde like stort asvar for å oppå et bra resultat. Pasiete fikk forklariger om agstrespose og at dette i utgagspuktet er e fuksjoell biologisk betiget mekaisme. De oppleves som ubehagelig, me er ikke farlig. Pasiete ble deretter gradvis og i kotrollerte former ekspoert i vivo for de agstskapede stimuli etter et agsthierarki som var tilpasset de ekelte. Repetisjoer med registrerig av selvrapportert agst gav 278 DEN NORSKE TANNLEGEFORENINGS TIDENDE 2012; 122 NR 4

4 pasiete erfarig med at agste gikk ed ute å flykte fra situasjoe, og etter hvert e erkjeelse av at katastrofe de trodde på ikke kue skje. Før e situasjo ble forlatt for å gå videre til de este, måtte det foreligge god reduksjo i selvrapportert agstivå. Det ble brukt e selvrapporterigsskala fra (eller 0 10), hvor 100 refererer til de verste opplevelse pasiete har hatt i e tabehadligssituasjo. Talege iformerte pasiete om at selv om behadlige ville iebære at de kom til å bli utsatt for mye mer tabehadlig e de har fått tidligere (i alle fall ute arkose), så ville de likevel ikke slå si persolige agstrekord i de fobiske situasjoe. Talege gjorde aldri oe ute først å ha beskrevet og demostrert det for pasiete, for deretter å ha fått pasietes tillatelse til å gjøre det. Dette for at pasiete skulle kjee full kotroll i situasjoe. Det ble foretatt e udersøkelse av teer og muhule, samt tatt 2 BW av alle pasieter. Tahelsevariabler blir ikke beskrevet i dee studie. Agstbehadlige ble tatt opp på video (DVD) for kvalitetssikrig. I opplærigsperiode ble opptakee sedt rekommadert til professor Erik Skaret for evaluerig. Video-opptak var frivillig, og pasietee gav skriftlig samtykke før behadlige startet. Etter behadlig I forbidelse med oppmøte 1 2 uker etter avsluttet itervesjo fylte pasiete på y ut de samme spørreskjemaer som før behadlig. Ekelte kliikker hadde gjort e avtale med ekstere taleger som hadde iteresse for å jobbe med odotofobipasieter, og som var villige til å stå på e liste over behadlere som disse pasietee kue kotakte. Det ble i samarbeid med pasiete gjort e timeavtale hos e av disse talegee eller ae talege som pasiete selv hadde fått abefalt av adre. Der det var vaskelig å fie e ekster talege ble det bestemt at pasietee kue fortsette valig tabehadlig på kliikke der de var agstbehadlet. Talege som utførte agstbehadlige, skrev et resymé om pasietes tidligere erfariger, hva som ble gjort uder agstbehadlige, og om det var oe som er spesielt viktig for pasiete i forbidelse med tabehadlig. Sammedraget ble sedt behadlede talege, med e kopi til pasiete selv. Dataaalyser Dataisamlige ble avsluttet på forskjellige tidspukt i de forskjellige fylkee, og ige data ble ikludert etter Data ble aalysert med SPSS Reduksjo i agst for tabehadlig fra før til etter behadlig ble aalysert med t-test for avhegige grupper. Resultater Fordelige av pasieter etter at iklusjoe startet er vist i tabell 1. Totalt 155 pasieter hevedte seg til kliikkee, de fleste på eget iitiativ, mes adre var mutlig eller skriftlig hevist fra lege, psykolog eller talege. Av disse var det 70 (45 %) som ble sedt videre til psykolog. Valige gruer for ikke å bli sedt til psykolog var: 1) øsket ikke samtale med psykolog, 2) ville ku ha akutt tabehadlig, 3) øsket tabehadlig i arkose, 4) øsket tabehadlig me øsket ikke å delta i e studie, og 5) adre gruer som i iledede samtale klargjorde maglede grulag for iklusjo. Tabell 1. Atall pasieter i studie fordelt på fylker Fylke Atall pasieter som tok kotakt Itervjuet av psykolog (%) Ikludert i studie (Odotofobi) (%) Aust-Agder 6 2 (33,3) 2 (100) Buskerud 14 8 (57,1) 7 (87,5) Vestfold (38,5) 29 (96,7) Telemark 18 6 (33,3) 6 (100) Vest-Agder (61,5) 15 (62,5) Totalt (45,2) 59 (84,3) Tabell 2. Fylkesvis fordelig av pasieter i forhold til mestrig av agstbehadlig og tabehadlig etter avsluttet agstbehadlig Fylke Ikludert i studie Møtte til agstbeh. Fullførte agstbeh. Totalt Mestret tabehadlig etter agstbehadlig Ae talege Samme talege Magler opplys. Aust-Agder Buskerud Vestfold Telemark Vest-Agder Totalt, ( %) 59 (100) 55 (93,2) 49 (89,1) 48 (87,3) 40 (83,3) 6 (12,5) 2 (4,2) DEN NORSKE TANNLEGEFORENINGS TIDENDE 2012; 122 NR 4 279

5 Mestrig av tabehadlig etter avsluttet agstbehadlig Av de 70 pasietee som ble gitt time hos psykolog for diagostisk itervju var det 59 (84,3 %) som ble diagostisert med odotofobi / sprøytefobi som primærdiagose (87 % kvier, gjeomsittsalder 36 år, rage år), og som ellers fylte kriteriee for iklusjo. Seks av disse var <18 år, me fylte ellers iklusjoskriteriee og ble tatt med i studie. Tabell 2 viser fylkesvis fordelig av pasieter i forhold til mestrig av agstbehadlig og tabehadlig etter avsluttet agstbehadlig. I alt 93,2 % (55/59) av de ikluderte pasietee møtte til agstbehadlig. Av disse var det 89,1 % (49/55) som fullførte behadlige, oe som igje utgjør 83,0 % (49/59) av de som ble ikludert i studie. Av de som mestret tabehadlig gikk 83,3 % (40/48) hos ae talege etter avsluttet agstbehadlig, mes 12,5 % (6/48) fortsatte hos samme talege. For 2 pasieter (4,2 %) var det maglede opplysiger. Reduksjo i agst for tabehadlig og depresjo Som vist i tabell 3 gav behadlige sigifikate reduksjoer av både agst for tabehadlig målt ved DFS og DBS-II og for agst/ depresjo målt med HAD. Tabelle viser også e del bortfall (maglede utfyllig av skjemaer) både før og etter behadlig. Bortfallsaalyser viste at for DFS og DBS-R var det ige sigifikate forskjeller i gjeomsittskår for de som hadde fylt ut skjemaer før og etter behadlig, sammeliget med de som maglet data etter behadlig. For DFS og DBS-R var tallee heholdsvis 82,4 (=42) vs. 78,8 (=9), og 93,7 (=43) og 102,1 (=9). De som maglet HAD-skår etter behadlig hadde sigifikat høyere skår før behadlig e de som hadde data både før og etter, 20,5 (=4) vs. 11,6 (=27), t = -2,4, p<0.05. Behadligseffekt For å sammelige effekte av behadlige i Berge og Helse Sør er de gruppe i SFO-studie som fikk 5 sesjos behadlig aalysert statistisk (t-test) samme med de aktuelle behadligsgruppe i dee studie (se tabell 4). Resultatee viser ige sigifikat forskjell i gjeomsittskår mella gruppee for oe av målee, verke før eller etter behadlig. Effektstørrelse (ES) iefor gruppee er meget stor for begge, først og fremst på DFS, me også på DBS- R (37). Diskusjo Målsetige med dee studie har vært å teste ut e evidesbasert behadligsmodell for odotofobi og itraoral sprøytefobi i tahelsetjeeste. Resultatee viser at udervisigsopplegget som er beskrevet her har gitt team av talege og psykolog god kompetase i effektiv fobibehadlig, e effekt som iebærer at pasietee både har fått reduksjo i agst og depresjo og mestrer valig tabehadlig etter edt agstbehadlig. I studier utført ved Seter for odotofobi (SFO) i Berge mestret alle pasietee som møtte til post-test i odotofobistudie (88,6 %) tabehadlig hos ae talege på samme kliikk to uker etter avsluttet agstbehadlig, mes 77,8 % gikk til valig tabehadlig hos ekster talege (utefor behadligskliikke) 1 år etter (29). For sprøytefobikere var de tilsvarede tallee 92,7 % (2 uker etter) og 89,1 % (1 år etter) for mestrig av lokalaestesi (30). I dee studie var det 87,3 % av de som møtte til agstbehadlig som mestret videre tabehadlig etter avsluttet agstbehadlig. Av disse gikk 83,3 % til ae talege mes 12,5 % fortsatte hos samme talege. Vi har så lagt ige tall på hvor mage pasieter i dee studie som går til talege 1 år etter edt agstbehadlig, og derfor ikke grulag for å sammelige lagtidseffekte resultatee ved SFO. Det var e del variasjo i opplegget ved de ekelte fylkee, oe som gjør det vaskelig å sammelige med resultatee fra SFO. I Vestfold var modelle mest idetisk med SFO (blat aet psykolog på samme kliikk), og dersom vi ser på resultatee fra Vestfold for seg, var det 86,2 % av pasietee som ble ikludert i studie som mestret valig tabehadlig hos ae talege etter edt agstbehadlig. Disse resultatee bekreftes også Tabell 3. Agst for tabehadlig (DFS, DBS-R) og agst/depresjo (HAD) før og etter agstbehadlig Selvrapport-istrumet Før behadlig Etter behadlig Gj.sitt (SD) * Gj.sitt (SD) t p DFS 51 81,8 (11,8) 42 47,6 (14,6) 13,6 <0,001 DBS-R 52 95,2 (23,0) 43 53,4 (22,1) 10,8 <0,001 HAD 31 12,8 (7,4) 27 6,9 (6,8) 3,7 <0,01 *Bortfall skyldes bl.a. at oe dataregistreriger (=6) har gått tapt i forbidelse med flyttig av takliikk. Tabell 4. Sammeligig av resultatee for Seter for odotofobi i Berge (30) og de aktuelle studie i Helseregio Sør Istrumet Før Gj.sitt (SD) Seter for odotologi i Berge Etter Gj.sitt (SD) ES* Før Gj.sitt (SD) Helseregio Sør Etter Gj.sitt (SD) ES* DFS 76.8 (10.1) 45.0 (9.5) (11.8) 47.6 (14.6) 2.89 DBS-R 88.7 (22.6) 59.4 (20.8) (23.0) 53.4 (22.1) 1,82 *Effektstørrelse (37) 280 DEN NORSKE TANNLEGEFORENINGS TIDENDE 2012; 122 NR 4

6 av selvrapportmålee i Tabell 4, som viser at behadligseffekte etter edt agstbehadlig er like god i de aktuelle studie som i SFO- studie. Dette tyder på at resultatee for e tilsvarede modell år det gjelder å få pasieter med odotofobi til å mestre tabehadlig hos ae talege umiddelbart etter edt agstbehadlig er svært gode også ute i tahelsetjeeste. Pasietee i dee studie er ikke represetative for alle pasieter med odotofobi, me represeterer de dele av fobipasieter som er motivert for å bli behadlet for si fobi, og som derfor melder seg år det dukker opp et behadligstilbud. I befolkige som helhet er det mage pasieter som også fyller kriteriee for fobi, me som ikke er tilstrekkelig motivert for agstbehadlig, ofte fordi forvetigsagste og ugåelsesatferde er for sterk. Noe av disse øsker ku akuttbehadlig eller full tabehadlig i sedasjo/ arkose. Det var stor variasjo i atall pasiethevedelser i de ekelte fylkee. Variasjoe er basert på faktorer som forskjeller i praktisk tilretteleggig, prioriteriger og ressurser (dispoibel tid for talege og sekretær), avtaler mellom DOT og psykologee og markedsførig av tilbudet. De store variasjoe i tilgag på pasieter førte til tilsvarede variasjo i tidspukt for sertifiserig, og derved tidspukt for ikluderig av pasieter i studie. Adre faktorer som har begreset kapasitete, har vært sykdom, svagerskapspermisjo etc. hos behadlere. Erfarigee har vist at ett team i hvert fylke er e «sårbar» modell. Vestfold har lagt mye ressurser i dette prosjektet. Her har behadlige av odotofobipasieter også fortsatt etter samme modell, etter at studie ble avsluttet. Psykologe er her tilsatt i deltidsstillig på de takliikke der talege i teamet jobber, tilsvarede som ved Seter for odotofobi i Berge. Alle pasietee i Vestfold var til samtale hos psykolog på takliikke først. De fikk utlevert selvrapport-skjemaee samme med helseskjemaet til utfyllig på veteværelset rett før samtale. Utfylte skjemaer ble kort gjeomgått hos psykologe før kartleggig ved hjelp av det semi-strukturerte itervjuet. E del av pasietee gav uttrykk for at de klarte å komme til kliikke første gag fordi de visste at de bare skulle sakke med psykolog. Pasietee fikk hilse på talege, evetuelt se behadligsrommet og bilde av talege hvis hu ikke var tilstede. Dette er viktige erfariger som bør vektlegges i plaee for videreførig av behadligstilbudet i de adre fylkee. Prosjektets betydig Prosjektet vil kue ha stor betydig, både asjoalt og iterasjoalt, som e mulig modell for et behadligsopplegg i de utøvede helsetjeeste, viser eksempler på utfordriger som et slikt opplegg vil møte. De dokumetert effektive behadlige av pasieter med odotofobi er ressurskrevede, ikke mist fordi de krever tverrfaglig samarbeid (psykolog og talege). Til tross for lidelses utbredelse, er det etablert et fåtall behadligs- og forskigssetre for odotofobi iterasjoalt, oe som igje har sammeheg med de ressurser som er ødvedig for å kue bygge opp et tverrfaglig miljø som besitter de teoretiske og kliiske kompetase. Seter for odotofobi i Berge har utviklet og testet de aktuelle behadlige og fuet de svært effektiv i forskigsmessig sammeheg. Kombiert med resultatet av evaluerige i Helseregio Sør har ma således et forskigsbasert grulag for å bygge ut et asjoalt tilbud til dee pasietgruppe i tahelsetjeeste. Dette vil trolig også bidra til mer oppmerksomhet og også mer kompetase år det gjelder forebyggig av agst for tabehadlig og odotofobi, både lokalt og asjoalt. Mage av pasietee med sterk agst og odotofobi må i dag behadles i arkose, oe som er ressurskrevede ute å kurere selve fobie. Målet må være å redusere behovet for arkose ved å legge mer vekt på forebyggig og behadlig av selve fobie, for derved å legge forholdee til rette for ødvedig tabehadlig. Ekelte fylker som deltok i prosjektet har i ettertid satset på å opprettholde tilbudet også etter at studie ble avsluttet. Ikke mist er dette iitiert av rapporte Tilrettelagt tahelsetilbud for meesker som er blitt utsatt for tortur, overgrep eller har odotofobi. Vurderig av omfag og behov samt forslag til tahelsetiltak (Rapport , 2010), der Helsedirektoratet etter oppdrag fra Helse og omsorgsdepartemetet har utredet spørsmålet om tahelsetilbud for pasieter som ikke mestrer valig tabehadlig. Helsedirektoratet abefaler i si rapport at disse pasietgruppee gis et tilrettelagt tahelsetilbud i fylkeskommual regi, og at «de regioale odotologiske kompetasesetree bør stimuleres til å etablere kompetaseteam for odotofobibehadlig». Dette prosjektet er et eksempel på vellykket forskigssamarbeid mellom kliikere og forskere, og har vist at det er mulig å gjøre kliiske studier på takliikker ute i distriktee. Prosjektet har også vist at kliisk forskig er både ressurs- og kompetasekrevede. Det er e forutsetig at det avsettes tid og ressurser, og at forskere er med allerede i plaleggige av studiee. Takk Takk til følgede persoer som har vært behadlere i studie: Psykologee Therese Varvi Fredrikse, Kriste Grødal, Kristia Guderse, Mariae Lie, Aette Wolf El-Agroudi, og talegee Aud Brø, Vibeke Krastad, Kjersti Nilse, Stefaie Ma og Astrid Treldal. Takk til prosjektleder ved Regioalt odotologisk kompetaseseter i Helseregio Sør, Bjør Oustad som tok iitiativet til prosjektet, og som i sterk grad bidro til at dette ble realisert. Eglish summary Skaret E, Raadal M, Kvale G, Fredrikse TV, Krastad V, Öst L-G. Evaluatio of a educatioal program for detists ad psychologists i treatmet of detal phobia ad itra-oral ijectio phobia based o cogitive behavioral therapy (CBT) Nor Talegefore Tid. 2012; 122: The Ceter for Odotophobia i Berge, Norway has developed ad tested a model for phobia treatmet of adult patiets fulfillig the DSM-IV- criteria for detal phobia ad itra-oral ijectio phobia. Previous research has show this model, based o cogitive behavioral therapy (CBT), to be very effective i a research settig. The aim of the preset study was to evaluate the same model i a public detal health settig. Five teams of detists ad psychologists i each of five couties i Norway wet through a educatioal program ad were certified for doig the phobia treatmet. After a diagostic DEN NORSKE TANNLEGEFORENINGS TIDENDE 2012; 122 NR 4 281

7 iterview with the psychologist, the detists gave the patiets phobia treatmet i 5 sessios. Assessmets icluded reductio i selfreported detal axiety ad chage of behavior (able do have detal treatmet doe by a regular detist). The results showed sigificat reductios i both detal axiety (DFS ad DBS-R) ad axiety/depressio (HAD), ad that after havig fulfilled the phobia treatmet, 81,6 % of the patiets (40/49) were able to cope with ordiary detal treatmet by a ew regular detist. It was cocluded that the phobia treatmet model, i which teams of psychologists ad detists i the public detal health service were traied i CBT, is a effective treatmet of detal- ad itra-oral ijectio phobia. Referaser 1. APA. Diagostic ad Statistical Maual of Metal Disorders: DSM- IV. Washigto DC, America Psychiatric Associatio; WHO. A guide to oral health epidemiological ivestigatios. Geeve; Ket G. Detal phobias. I G. C. L. Davey (Ed.), Phobias. A hadbook of theory, research, ad treatmet (pp ). Chichester, UK: Wiley; Milgrom P, Fiset L, Melick S, Weistei P. The prevalece ad practice maagemet cosequeces of detal fear i a major US city. J Am Det Assoc. 1988; 116: Skaret E, Raadal M, Berg E, Kvale G. Detal axiety amog 18-yrolds i Norway. Prevalece ad related factors. Eur J Oral Sci. 1998; 106: Öst, L.-G. Age of Oset i Differet Phobias. J Aborm Psychol. 1987; 96: Moore R, Brødsgaard I, Bir H. Maifestatios, acqusitio ad diagostic categories of detal fear i a self-referred populatio. Behav Res Ther. 1991; 29: Vassed O. Axiety, pai ad discomfort associated with detal treatmet. Behav Res Ther. 1993; 31: Agdal ML, Raadal M, Skaret E, Kvale G. Oral health ad oral treatmet eeds i patiets fulfillig the DSM-IV criteria for detal phobia: Possible ifluece o the outcome of cogitive behavioral therapy. Acta Odotol Scad. 2008; 66: Moore R, Brødsgaard I, Berggre U, Carlsso SG. Geeralisatio of effects of detal fear treatmet i a self-referred populatio of odotophobics. J Behav Ther & Exp Psychiat. 1991; 22: Willumse T. Treatmet of detal phobia: Short-Time ad Log- Time Effects of Nitrous Oxide Sedatio, Cogitive Therapy ad Applied Relaxatio. Faculty of Detistry. Oslo, Uiversity of Oslo; Berggre U. Detal fear ad avoidace. A study of etiology, cocequeces ad treatmet. Gøteborg, Gøteborg; Curtis GC, Magee WJ, Eato WW, Wittche HU, Kessler RC. Specific fears ad phobias. Epidemiology ad classificatio. Br J Psychiatry. 1998; 173: Oosterik FM, de Jogh A, Hoogstrate J. Prevalece of detal fear ad phobia relative to other fear ad phobia subtypes. Eur J Oral Sci. 2009; 117: Stiso FS, Dawso DA, Patricia Chou S, Smith S, Goldstei RB, Jue Rua W, et al. The epidemiology of DSM-IV specific phobia i the USA: results from the Natioal Epidemiologic Survey o Alcohol ad Related Coditios. Psychol Med. 2007; 37: Vika M, Skaret E, Raadal M, Ost LG, Kvale G. Fear of blood, ijury, ad ijectios, ad its relatioship to detal axiety ad probability of avoidig detal treatmet amog 18-year-olds i Norway. It J Paediatr Det. 2008; 18: Berstei DA, Kleikecht RA. Multiple approaches to the reductio of detal fear. J Behav Ther & Exp Psychiat. 1982; 13: Berggre U. Log-term Effects of Two Differet Treatmets for Detal Fear ad Avoidace. J Det Res. 1986; 65: Getka EJ, Glass CR. Behavioral ad Cogitive-Behavioral Approaches to the Reductio of Detal axiety. Behav Res Ther. 1992; 23: Hakeberg M, Berggre U, Carlsso SG. A 10-year follow-up of patiets treated for detal fear. Scad J Det Res. 1990; 98: Liddell A, Di Fazio L, Blackwood J, Ackerma C. Log-term followup of treated detal phobics. Behav Res Ther. 1994; 32: Kvale G, Raadal M, Vika M, Johse BH, Skaret E, Vatelid H,et al. Treatmet of detal phobia ad detal fear. A follow-up study. Eur J Oral Sci. 2002; 110: Berggre U, Lide A. Detal Fear ad Avoidace: A Compariso of Two Modes of Treatmet. J Det Res. 1984; 63: Milgrom P, Weistei P.Treatig Fearful Detal Patiets. Seattle, Uiversity of Washigto; Öst L-G. Log-term effects of behavior therapy for specific phobia. Log-term treatmet of axiety disorders. I M.R. Mavissakalia & R.F. Prie (Eds.) Log-Term Treatmets of Axiety Disorders. Washigto, D.C.: America Psychiatric Press, (pp ). 26. Hellström K, Öst, L-G. Oe-sessio therapist directed exposure vs two forms of maual directed self-exposure i the treatmet of spider phobia. Behav Res Ther. 1995; 33: Öst L-G, Alm T, Bradberg M, Breitholtz E. Oe vs five sessios of exposure ad five sessios of cogitive therapy i the treatmet of claustrophobia. Behav Res Ther. 2001; 39: Öst L-G, Bradberg M, Alm T. Oe versus five sessios of exposure i the treatmet of flyig phobia. Behav Res Ther. 1997; 35: Haukebø K, Skaret E, Öst L-G, Kvale G, Raadal M, Berg E, et al. Oe vs. five sessio treatmet of detal phobia: A radomized cotrolled study. J Behav Ther Exp Psychiat. 2008; 39: Vika M, Skaret E, Raadal M, Öst L-G, Kvale G. Oe- vs. five-sessio treatmet of itra-oral ijectio phobia: a radomized cliical study. Eur J Oral Sci. 2009; 117: Spitzer RL, Williams JB, Gibbo M, First MB. The Structured Cliical Iterview for DSM-III-R (SCID). I: History, ratioale, ad descriptio. Arch Ge Psychiatry. 1992; 49: Williams JB, Gibbo M, First MB, Spitzer RL, Davies M, Borus J, et al. The Structured Cliical Iterview for DSM-III-R (SCID). II. Multisite test-retest reliability. Arch Ge Psychiatry. 1992; 49: Kleikecht RA, Klepac RK, Alexader LD. Origis ad characteristics of fear of detistry. J Am Det Assoc. 1973; 86: Kvale G, Berg E, Nilse CM, Raadal M, Nielse GH, Johse TB, et al. Validatio of the Detal Fear Scale ad the Detal Beliefs Survey i a Norwegia sample. Commuity Det Oral Epidemiol. 1997; 25: Abrahamsso KH, Hakeberg M, Stema J, Ohr K. Detal beliefs: evaluatio of the Swedish versio of the revised Detal Beliefs Survey i differet patiet groups ad i a o-cliical studet sample. Eur J Oral Sci. 2006; 114: Zigmod AS, Saith RP. The hospital axiety ad depressio scale. Acta Psychiatr Scad. 1983; 67: Cohe J. Statistical Power Aalyses for the Behavioral Scieces, 2ed ed. Hilldale, NJ: Laurece Erlbaum; 1988, xxi, 567. Adresse: Erik Skaret, Istitutt for kliisk odotologi, Avdelig for pedodoti og atferdsfag, UiO, Postboks 1109, Blider, 0317 OSLO. E-post: Artikkele har gjeomgått ekster faglig vurderig. Erik Skaret, Mage Raadal, Gerd Kvale, Therese Varvi Fredrikse, Vibeke Krastad og Lars-Göra Öst. Evaluerig av forsøksutdaelse av taleger og psykologer i behadlig av odotofobi og itraoral sprøytefobi basert på kogitiv atferdsterapi (CBT) Nor Talegefore Tid. 2012; 122: DEN NORSKE TANNLEGEFORENINGS TIDENDE 2012; 122 NR 4

FORFATTER(E) Jan-W. Lippestad og Trond Harsvik OPPDRAGSGIVER(E) Rikstrygdeverket. Nanna Stender, Mari K. Rollag og Kristian Munthe

FORFATTER(E) Jan-W. Lippestad og Trond Harsvik OPPDRAGSGIVER(E) Rikstrygdeverket. Nanna Stender, Mari K. Rollag og Kristian Munthe SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Uimed Postadresse: Boks 124, Blider 0314 Oslo Besøksadresse: Forskigsveie 1 Telefo: 22 06 73 00 Telefaks: 22 06 79 09 Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA Evaluerig av hevisigsprosjektet

Detaljer

1 TIGRIS Tidlig intervensjon i forhold til rusmiddelbruk i graviditet og småbarnsperiode

1 TIGRIS Tidlig intervensjon i forhold til rusmiddelbruk i graviditet og småbarnsperiode 1 TIGRIS Tidlig itervesjo i forhold til rusmiddelbruk i graviditet og småbarsperiode 1 - TIGRIS 1 Ihold 1 Bakgru for prosjektet........................................... 5 2 Prosjektkommuer....................................................

Detaljer

Rapport Brukertilfredshet blant pårørende til beboere ved sykehjem i Oslo kommune 2009

Rapport Brukertilfredshet blant pårørende til beboere ved sykehjem i Oslo kommune 2009 Rapport Brukertilfredshet blat pårørede til beboere ved sykehjem i Oslo kommue Resultater fra e spørreudersøkelse blat pårørede til sykehjemsbeboere februar 2010 Forord Brukerudersøkelser er ett av tre

Detaljer

Relasjonen i kognitiv terapi ved psykosebehandling

Relasjonen i kognitiv terapi ved psykosebehandling Relasjoe i kogitiv terapi ved psykosebehadlig Psykolog Torkil Berge Voksepsykiatrisk avdelig Videre TIPS Nettverkskoferase 22. jauar 2013 Helhetlig og itegrert behadlig PASIENT FAMILIE NÆRMILJØ Symptommestrig

Detaljer

Ø^ h ^ c^ c^ ST. OLAVS HOSPITAL 0 UNIVERSITETSSYKEHUSET I TRONDHEIM. St. OLAVS HOSPITAL HF. SAMARBEIDSAVTALE på institusjonsnivå mellom

Ø^ h ^ c^ c^ ST. OLAVS HOSPITAL 0 UNIVERSITETSSYKEHUSET I TRONDHEIM. St. OLAVS HOSPITAL HF. SAMARBEIDSAVTALE på institusjonsnivå mellom ST. OLAVS HOSPITAL 0 UNIVERSITETSSYKEHUSET I TRONDHEIM SAMARBEIDSAVTALE på istitusjosivå mellom HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG (HiST) og St. OLAVS HOSPITAL HF Trodheim Dato : 6. mai 2010 Ø^ h ^ c^ c^ Høgskole

Detaljer

Mer om utvalgsundersøkelser

Mer om utvalgsundersøkelser Mer om utvalgsudersøkelser I uderkapittel 3.6 i læreboka gir vi e kort iførig i takegage ved utvalgsudersøkelser. Vi gir her e grudigere framstillig av temaet. Populasjo og utvalg Ved e utvalgsudersøkelse

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO. De forskningsintensive universitetenes rolle. UiOs innspill til Forskningsmeldingen 2009

UNIVERSITETET I OSLO. De forskningsintensive universitetenes rolle. UiOs innspill til Forskningsmeldingen 2009 UNIVERSITETET I OSLO Kuskapsdepartemetet Postboks 8119 Dep Postboks 1072, Blider 0032 Oslo 0316 OSLO Dato: 02.01.2009 Vår ref.: 2008/20593 Deres ref.: Telefo: 22 85 63 01 Telefaks: 22 85 44 42 E-post:

Detaljer

Rapport GPS prosjekt - Ryggeheimen sykehjem, Rygge

Rapport GPS prosjekt - Ryggeheimen sykehjem, Rygge Rapport GPS prosjekt - Ryggeheime sykehjem, Rygge Bruk av GPS på sykehjem Elisabeth Refses/ Siv Skaldstad Tidspla:1/3 10 1/10 10. Orgaiserig: Styrigsgruppe: Åse Nilsse, Ove Keeth Kvige, Elisabeth Breistei,

Detaljer

Tidlig intervensjon i forhold til rusmiddelbruk i graviditet og småbarnsperiode

Tidlig intervensjon i forhold til rusmiddelbruk i graviditet og småbarnsperiode Tidlig itervesjo i forhold til rusmiddelbruk i graviditet og småbarsperiode Forord Hadligsveiledere er utarbeidet som e del av prosjekt TIGRIS. De er ikke met for rusekspertee, me tar sikte på å imøtekomme

Detaljer

Reglement for fagskolestudier

Reglement for fagskolestudier Reglemet for fagskolestudier Ved Høyskole Kristiaia R Fra og med studieåret 2015/16 Ihold INNHOLD 3 Kapittel 1 Geerelle bestemmelser 4 Kapittel 2 - Studiereglemet 6 Kapittel 3 - Opptaksreglemet 8 Kapittel

Detaljer

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2011

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2011 ÅMA110 asylighetsregig med statistikk våre 011 Kp. 5 Estimerig 1 Estimerig. Målemodelle. Ihold: 1. (ukt)estimerig i biomisk modell (kp. 5.). Målemodelle... (kp. 5.3) 3. (ukt)estimerig i målemodelle (kp.

Detaljer

Leseforståelse og matematikk

Leseforståelse og matematikk Leseforståelse og matematikk av guri a. ortvedt To studier av sammehege mellom leseforståelse og løsig av tekstoppgaver viser at ekelte elever ka mislykkes i oppgaveløsige fordi de tolker språket i oppgavee

Detaljer

Eksamensreglement for høyskolestudier. Ved Høyskolen Kristiania Fra og med studieåret 2015/16

Eksamensreglement for høyskolestudier. Ved Høyskolen Kristiania Fra og med studieåret 2015/16 Eksamesreglemet for høyskolestudier Ved Høyskole Kristiaia Fra og med studieåret 2015/16 Ihold INNHOLD 1.0 Lovverk 3 2.0 Karakterer 4 2.1 Karakterskala med 5 tri 4 2.2 Karakterskala Bestått/Ikke bestått

Detaljer

B Bakgrunnsinformasjon om ROS-analysen.

B Bakgrunnsinformasjon om ROS-analysen. RI SI KO- O G SÅRBARH ET SANALYSE (RO S) A Hva som skal utredes Beredskapog ulykkesrisiko(ros) vurderesut fra sjekklistefra Direktoratetfor samfussikkerhetog beredskap.aalyse blir utført ved vurderigav

Detaljer

Påliteligheten til en stikkprøve

Påliteligheten til en stikkprøve Pålitelighete til e stikkprøve Om origiale... 1 Beskrivelse... 2 Oppgaver... 4 Løsigsforslag... 4 Didaktisk bakgru... 5 Om origiale "Zuverlässigkeit eier Stichprobe" på http://www.mathe-olie.at/galerie/wstat2/stichprobe/dee

Detaljer

Metoder for politiske meningsmålinger

Metoder for politiske meningsmålinger Metoder for politiske meigsmåliger AV FORSKER IB THOMSE STATISTISK SETRALBYRÅ Beregigsmetodee som brukes i de forskjellige politiske meigsmåliger har vært gjestad for mye diskusjo i dagspresse det siste

Detaljer

3 Svangerskapsomsorgen

3 Svangerskapsomsorgen 3 Svagerskapsomsorge 3 - TIGRIS 1 Ihold 1 Svagerskapsomsorges asvar for rusmiddel problematikk hos gravide og i småbarsfamilier.................................................... 3 1.1 Målsettiger.............................................................

Detaljer

Econ 2130 uke 15 (HG) Poissonfordelingen og innføring i estimering

Econ 2130 uke 15 (HG) Poissonfordelingen og innføring i estimering Eco 130 uke 15 (HG) Poissofordelige og iførig i estimerig 1 Poissofordelige (i) Tilærmig til biomialfordelige. Regel. ( Poissotilærmelse ) Ata Y ~ bi(, p) E( Y ) = p og var( Y ) = p(1 p). Hvis er stor

Detaljer

3 Svangerskapsomsorgen

3 Svangerskapsomsorgen 3 Svagerskapsomsorge 3 - TIGRIS 1 Ihold 1 Svagerskapsomsorges asvar for rusmiddel problematikk hos gravide og i småbarsfamilier...3 1.1 Målsettiger...3 1.2 Verdigrulag og holdiger...3 1.3 Forakrig i lovverk

Detaljer

ERP-implementering: Shakedown-fasen

ERP-implementering: Shakedown-fasen ERP-implemeterig: Shakedow-fase «Hvilke faktorer asees som viktige i shakedow-fase ved implemeterig av ERP i orske virksomheter?» Frak Erik Strømlad Veiledere Maug Kyaw Sei Stig Nordheim Masteroppgave

Detaljer

ASTMA HOS BARN Behandling. Beraki Ghezai, Spes i allmennmedisin Løvenstadtunet legesenter/lip 04.11.2015

ASTMA HOS BARN Behandling. Beraki Ghezai, Spes i allmennmedisin Løvenstadtunet legesenter/lip 04.11.2015 ASTMA HOS BARN Behadlig Beraki Ghezai, Spes i allmemedisi Løvestadtuet legeseter/lip 04.11.2015 Iteressekoflikter (siste 3 år) Har mottatt foredragshoorar og advisory board hoorar fra: Novartis, GSK, Mudipharma,,

Detaljer

Kartleggings- og oppfølgingsplan for enslige mindreårige asylsøkere/flyktninger (KOPP)

Kartleggings- og oppfølgingsplan for enslige mindreårige asylsøkere/flyktninger (KOPP) 2. KOPP: Kartleggigs- og oppfølgigspla - Bufetat... 149 Vedlegg 2 Vedlegg 2 Kartleggigs- og oppfølgigspla for eslige midreårige asylsøkere/flyktiger (KOPP) Utatt offetlighet jfr. Off.love 13, jfr. Lov

Detaljer

ASTMA HOS BARN Behandling. Beraki Ghezai, Spes i allmennmedisin Løvenstadtunet legesenter/lip

ASTMA HOS BARN Behandling. Beraki Ghezai, Spes i allmennmedisin Løvenstadtunet legesenter/lip ASTMA HOS BARN Behadlig Beraki Ghezai, Spes i allmemedisi Løvestadtuet legeseter/lip Coflicts of iterest Relatig to this presetatios-oe. Ageda Vedlikeholds behadlig og oppfølgig av astma hos bar. Behadlig

Detaljer

ENMANNSBEDRIFTEN i byggeog anleggsbransjen. Et tryggere og bedre arbeidsmiljø

ENMANNSBEDRIFTEN i byggeog anleggsbransjen. Et tryggere og bedre arbeidsmiljø ENMANNSBEDRIFTEN i byggeog aleggsbrasje Et tryggere og bedre arbeidsmiljø INNHOLD Formålet med hådboke... side 4 Lover og regler som hjelper deg til et tryggere og bedre arbeidsmiljø... side 6 HMS-arbeide

Detaljer

ASTMA HOS BARN-Behandling. Beraki Ghezai, Spes i allmennmedisin Løvenstadtunet legesenter/lip

ASTMA HOS BARN-Behandling. Beraki Ghezai, Spes i allmennmedisin Løvenstadtunet legesenter/lip ASTMA HOS BARN-Behadlig Beraki Ghezai, Spes i allmemedisi Løvestadtuet legeseter/lip Ageda Vedlikeholds behadlig av astma hos bar Behadlig av akutt astma afall T.Øie Mål med astmabehadlige Forebygge forverrig,

Detaljer

Stiftelsen! Tryggere!

Stiftelsen! Tryggere! Trygg orgaisasjo Dysleksi Norge 14. ovember 2015 Bjør Løvlad Seiorrådgiver og terapeut Stiftelse! Tryggere! www.tryggere.o Stiftelse Tryggere på Iledig Ugdommer utsettes 3 5 gager så mye for vold og overgrep

Detaljer

ethvert foretak, i tillegg til å forbedre og stimulere den generelle internkontrollen. Standarden vil også ha betydning for revisjonsselskapene

ethvert foretak, i tillegg til å forbedre og stimulere den generelle internkontrollen. Standarden vil også ha betydning for revisjonsselskapene Global stadard for ivesterigsresultater (GIPS ) GIPS sikrer at historiske ivesterigsresultater bereges og preseteres etter esartede prisipper. Artikkele gir e iførig i de iterasjoale abefaligee for presetasjo

Detaljer

Kraftforsyningsberedskap. Roger Steen Seniorrådgiver Beredskapsseksjonen NVE, rost@nve.no

Kraftforsyningsberedskap. Roger Steen Seniorrådgiver Beredskapsseksjonen NVE, rost@nve.no Kraftforsyigsberedskap Roger Stee Seiorrådgiver Beredskapsseksjoe NVE, rost@ve.o Beredskapsasvar Olje- og eergidepartemetet har det overordede asvaret for ladets kraftforsyig. Det operative asvaret for

Detaljer

Livskvalitet og pasienttilfredshet etter radikal behandling for prostatakreft

Livskvalitet og pasienttilfredshet etter radikal behandling for prostatakreft Livskvalitet og pasiettilfredshet etter radikal behadlig for prostatakreft Mariae Nicolaise Mastergradsoppgave i helsefag Istitutt for helse- og omsorgsfag Det helseviteskapelige fakultet Uiversitetet

Detaljer

Forebygging av kne- og ankelskader hos barn og unge

Forebygging av kne- og ankelskader hos barn og unge Forebyggig av ke- og akelskader hos bar og uge Odd-Egil Olse Fysioterapeut dr. sciet., spesialist i rehabiliterig MNFF Målet med time 1) Forstå bakgru for forebyggede treigsprogrammer 2) Kue demostrere

Detaljer

Eksempeloppgave 2014. REA3028 Matematikk S2 Eksempel på eksamen våren 2015 etter ny ordning. Ny eksamensordning. Del 1: 3 timer (uten hjelpemidler)

Eksempeloppgave 2014. REA3028 Matematikk S2 Eksempel på eksamen våren 2015 etter ny ordning. Ny eksamensordning. Del 1: 3 timer (uten hjelpemidler) Eksempeloppgave 2014 REA3028 Matematikk S2 Eksempel på eksame våre 2015 etter y ordig Ny eksamesordig Del 1: 3 timer (ute hjelpemidler) Del 2: 2 timer (med hjelpemidler) Mistekrav til digitale verktøy

Detaljer

skolen som kulturarrangør -en håndbok for kulturkontakter

skolen som kulturarrangør -en håndbok for kulturkontakter skole som kulturarragør -e hådbok for kulturkotakter Foto: Lill C. Jacobse skole som kulturarragør kulturkotaktes rolle Gjeom De kulturelle skolesekke (DKS) får alle bar i Buskerud, uasett bosted og bakgru,

Detaljer

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2010. Noen viktige sannsynlighetsmodeller. Binomisk modell. Kp. 3 Diskrete tilfeldige variable

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2010. Noen viktige sannsynlighetsmodeller. Binomisk modell. Kp. 3 Diskrete tilfeldige variable ÅMA Saslighetsregig med statistikk, våre K. 3 Diskrete tilfeldige variable Noe viktige saslighetsmodeller Noe viktige saslighetsmodeller ( Sas.modell : å betr det klasse/te sas.fordelig.) Biomisk modell

Detaljer

Regional plan for folkehelse i Østfold 2012 2015 / 2024

Regional plan for folkehelse i Østfold 2012 2015 / 2024 Regioal pla for folkehelse i Østfold 2012 2015 / 2024 Vedtatt av fylkestiget 29. september 2011 Fylkeskommue skal uderstøtte og rådgi kommuee i folkehelsearbeidet. Utviklig av samarbeidsformer er viktig,

Detaljer

ASTMA HOS BARN Behandling. Beraki Ghezai, Spes i allmennmedisin Løvenstadtunet legesenter/lip

ASTMA HOS BARN Behandling. Beraki Ghezai, Spes i allmennmedisin Løvenstadtunet legesenter/lip ASTMA HOS BARN Behadlig Beraki Ghezai, Spes i allmemedisi Løvestadtuet legeseter/lip Coflicts of iterest Relatig to this presetatios-oe. Otheres, have received speakers fees ad hooraria for advisory group

Detaljer

EKSAMEN Løsningsforslag

EKSAMEN Løsningsforslag ..4 EKSAMEN Løsigsforslag Emekode: ITF75 Dato: 6. desember Eme: Matematikk for IT Eksamestid: kl 9. til kl. Hjelpemidler: To A4-ark med valgfritt ihold på begge sider. Kalkulator er ikke tillatt. Faglærer:

Detaljer

Dette foredraget om Barn, fysisk aktivitet & helse er utarbeidet av professor Roald Bahr på oppdrag av NFFs faggruppe for idrettsfysioterapi, FFI.

Dette foredraget om Barn, fysisk aktivitet & helse er utarbeidet av professor Roald Bahr på oppdrag av NFFs faggruppe for idrettsfysioterapi, FFI. Dette foredraget om Bar, fysisk aktivitet & helse er utarbeidet av professor Roald Bahr på oppdrag av NFFs faggruppe for idrettsfysioterapi, FFI. Foredraget er utarbeidet som et ledd i FFIs strategi for

Detaljer

Registrarseminar 1. april 2003. Ingrid Ofstad Norid

Registrarseminar 1. april 2003. Ingrid Ofstad Norid Registrarsemiar 1. april 2003 Igrid Ofstad Norid Statistikk 570 har fått godkjet søkad om å bli registrar ca. 450 registrarer er aktive i dag 2 5 ye avtaler hver uke på semiaret deltar både registrarer

Detaljer

VELKOMMEN. til EF High School Year Abroad og EF Stiftelsen!

VELKOMMEN. til EF High School Year Abroad og EF Stiftelsen! VELKOMMEN til EF High School Year Abroad og EF Stiftelse! GRATULERER! Du har kommet med i vårt iterasjoale utveksligsprogram. Du ka allerede å se frem til et år i utladet som du aldri vil glemme. Du får

Detaljer

Første inntrykk etter ekstremværet Dagmar, julen 2011

Første inntrykk etter ekstremværet Dagmar, julen 2011 Første itrykk etter ekstremværet Dagmar, jule 2011 3 2012 R A P P O R T Førsteitrykk etter ekstremværet Dagmar, jule 2011 Norges vassdrags- og eergidirektorat 2012 Rapport r 3-2012 Førsteitrykk etter

Detaljer

Forsvarets personell - litt statistikk -

Forsvarets personell - litt statistikk - Forsvarets persoell - litt statistikk - Frak Brudtlad Steder Sjefsforsker Oslo Militære Samfud 8.11.21 Forsvarets viktigste ressurs Bilder: Forsvarets mediearkiv Geerell omtale i Forsvaret, media og taler

Detaljer

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2010 Kp. 6, del 5

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2010 Kp. 6, del 5 ÅMA110 Sasylighetsregig med statistikk, våre 2010 Kp. 6, del 5 Bjør H. Auestad Istitutt for matematikk og aturviteskap Uiversitetet i Stavager 12. april Bjør H. Auestad Kp. 6: Hypotesetestig del 4 1/ 59

Detaljer

H T. Amundsen INNHOLD

H T. Amundsen INNHOLD Itere otater STATISTISK SENTRALBYRÅ. oktober 1980 KORRELASJONSKOEFFISIENTEN - ENDA ENGANG Av H T. Amudse INNHOLD 1. Iledig *****..... * 0 1. Produktmametkorrelasjoskoeffisiete og sammehege med lieær regresjo.

Detaljer

IO 77/45 29. november 1977 ESTIMERING AV ENGELDERIVERTE PA DATA MED MALEFEIL. Odd Skarstad 1) INNHOLD

IO 77/45 29. november 1977 ESTIMERING AV ENGELDERIVERTE PA DATA MED MALEFEIL. Odd Skarstad 1) INNHOLD IO 77/45 29. ovember 977 ESTIMERING V ENGELDERIVERTE P DT MED MLEFEIL av Odd Skarstad ) INNHOLD I. Data fra forbruksudersøkelse II. Estimerig ved målefeil. Iledig 2. Systematiske målefeil 2 3. Tilfeldige

Detaljer

Rente og pengepolitikk. 8. forelesning ECON 1310 21. september 2015

Rente og pengepolitikk. 8. forelesning ECON 1310 21. september 2015 Rete og pegepolitikk 8. forelesig ECON 1310 21. september 2015 1 Norge: lav og stabil iflasjo det operative målet for pegepolitikke, ær 2,5 proset i årlig rate. Iflasjosmålet er fleksibelt, dvs. at setralbake

Detaljer

Arbeidsfordeling. Bakgrunn. Senter for odontofobi. Disposisjon av forelesningen. Behandling av tannvårdsrädda DESIGN

Arbeidsfordeling. Bakgrunn. Senter for odontofobi. Disposisjon av forelesningen. Behandling av tannvårdsrädda DESIGN Barntandvårdsdagarna i Örebro 20-21 september 2007 Behandling av tannvårdsrädda Senter for odontofobi Et kompetansesenter for forskning og behandling av fobier Forskning Undervisning Behandling Primære

Detaljer

Høgskolen i Telemark Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning BOKMÅL 12. desember 2008

Høgskolen i Telemark Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning BOKMÅL 12. desember 2008 Høgskole i Telemark Avdelig for estetiske fag, folkekultur og lærerutdaig BOKMÅL. desember 8 EKSAMEN I MATEMATIKK, Utsatt røve Modul 5 studieoeg Tid: 5 timer Ogavesettet er å sider (ikludert formelsamlig).

Detaljer

8 (inkludert forsiden og formelsamling) Tegne- og skrivesaker, kalkulator, formelsamling (se vedlagt).

8 (inkludert forsiden og formelsamling) Tegne- og skrivesaker, kalkulator, formelsamling (se vedlagt). Eksamesoppgave våre 011 Ordiær eksame Bokmål Fag: Matematikk Eksamesdato: 10.06.011 Studium/klasse: GLU 5-10 Emekode: MGK00 Eksamesform: Skriftlig Atall sider: 8 (ikludert forside og formelsamlig) Eksamestid:

Detaljer

De viktige hjelperne RAPPORT. Kartlegging av de strategiske rådgivningsbransjene i Hordaland og deres betydning for regional verdiskaping

De viktige hjelperne RAPPORT. Kartlegging av de strategiske rådgivningsbransjene i Hordaland og deres betydning for regional verdiskaping RAPPORT De viktige hjelpere Kartleggig av de strategiske rådgivigsbrasjee i Hordalad og deres betydig for regioal verdiskapig ADVOKAT REVISJON BEDRIFTSRÅDGIVNING Meo-publikasjo r 4 / 14, desember 14 Av

Detaljer

Globalisering og ny regionalisme

Globalisering og ny regionalisme Parterforum 1. November 2013 Globaliserig og y regioalisme Kosekveser for Norge og orsk offetlig sektor Kjell A. Eliasse Ceter for Europea ad Asia Studies Norwegia Busiess School - BI Kjell A Eliasse,

Detaljer

Veien mot målet. Oppsummering 2006-2009 - plan for 2010. Av Ole Thomassen Grejs Koordinator for Trygge lokalsamfunn i Re (september 2009)

Veien mot målet. Oppsummering 2006-2009 - plan for 2010. Av Ole Thomassen Grejs Koordinator for Trygge lokalsamfunn i Re (september 2009) Veie mot målet Oppsummerig 2006-2009 - pla for 2010 Av Ole Thomasse Grejs Koordiator for Trygge lokalsamfu i Re (september 2009) Iledig Trygge lokalsamfu i Re er forakret i kommuestyre vedtak fra 2006

Detaljer

3MX 2007/8 - Kapittel 5: 8. januar 5. februar 2008

3MX 2007/8 - Kapittel 5: 8. januar 5. februar 2008 3MX 00/8 - Kapittel : 8. jauar. februar 008 Pla for skoleåret 00/008: Kapittel 6: 6/ /. Kapittel : / /3. Prøver på eller skoletime etter hvert kapittel. É heildagsprøve i hver termi. Repetisjo, prøver,

Detaljer

Bergen - Norge. Odontologisk smärta. Procedursmärta. rta. Universitetet i Bergen Det odontologiske fakultet. Magne Raadal, Professor, Dr.odont.

Bergen - Norge. Odontologisk smärta. Procedursmärta. rta. Universitetet i Bergen Det odontologiske fakultet. Magne Raadal, Professor, Dr.odont. Bergen - Norge Odontologisk smärta Procedursmärta rta Universitetet i Bergen Det odontologiske fakultet Magne Raadal, Professor, Dr.odont. Terminologi Vegring (Behavior management problems,bmp) = Vegring

Detaljer

Luktrisikovurdering fra legemiddelproduksjon på Fikkjebakke Screening

Luktrisikovurdering fra legemiddelproduksjon på Fikkjebakke Screening Luktrisikovurderig fra legemiddelproduksjo på Fikkjebakke Screeig Aquateam COWI AS Rapport r: 14-046 Prosjekt r: O-14062 Prosjektleder: Liv B. Heige Medarbeidere: Lie Diaa Blytt Karia Ødegård (Molab AS)

Detaljer

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. en håndbok for kommunene

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. en håndbok for kommunene Arbeid med eslige midreårige asylsøkere og flyktiger e hådbok for kommuee Arbeid med eslige midreårige asylsøkere og flyktiger e hådbok for kommuee Asylprosesse Gresepasserig Statlig botilbud Registrerig

Detaljer

SOLAKONFERANSEN 2014

SOLAKONFERANSEN 2014 Hovedtema: LUFTFARTEN I EKSPANSJON SOLAKONFERANSEN 2014 16. 17. september Rica Airport Hotel Stavager, Sola www.solakoferase.o Kjære deltaker. Vi har i år valgt å fokusere på ekspasjo i luftfarte både

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Uiversitetet i Oslo Notat Til: Fakultetsstyret SAK 7 f) Dato: 27.11.2012 Saksr..: 2012/13948 TRONSK PROSJEKT STUDIEKVALITET: ORIENTERING TIL FAKULTETSSTRET 10.12.2012 Bakgru NOKUTs

Detaljer

9050 STORSTEINNES Moen, 6. januar 2012. Vår ref. oppgis ved henvendelse: Deres ref.: Anne Larsen, tlf. 993 79 629 1933/43/1/9003-10/11048-005

9050 STORSTEINNES Moen, 6. januar 2012. Vår ref. oppgis ved henvendelse: Deres ref.: Anne Larsen, tlf. 993 79 629 1933/43/1/9003-10/11048-005 Stat4 Balsfjord kommue 9050 STORSTEINNES Moe, 6. jauar 2012 Vår saksbehadler: Vår ref. oppgis ved hevedelse: Deres ref.: Ae Larse, tlf. 993 79 629 1933/43/1/9003-10/11048-005 Storskoge st.skog - gr. 43

Detaljer

SOLAKONFERANSEN 2014

SOLAKONFERANSEN 2014 Hovedtema: LUFTFARTEN I EKSPANSJON SOLAKONFERANSEN 2014 16. 17. september Rica Airport Hotel Stavager, Sola www.solakoferase.o Kjære deltaker. Vi har i år valgt å fokusere på ekspasjo i luftfarte både

Detaljer

Fotball krysser grenser (konfirmanter Ålgård og Gjesdal)

Fotball krysser grenser (konfirmanter Ålgård og Gjesdal) 1 Fotball krysser greser (kofirmater Ålgård og Gjesdal) Øsker du e ide til et praktisk rettet prosjekt/aksjo der kofirmater ka bidra til de fattige dele av verde? Her har du et ferdig opplegg for hvorda

Detaljer

Fagdag 2-3mx 24.09.07

Fagdag 2-3mx 24.09.07 Fagdag 2-3mx 24.09.07 Jeg beklager at jeg ikke har fuet oe ye morsomme spill vi ka studere, til gjegjeld skal dere slippe prøve/test dee gage. Istruks: Vi arbeider som valig med 3 persoer på hver gruppe.

Detaljer

Beitokurset for 21. gang

Beitokurset for 21. gang Seter for etter- og videreutdaig Beitokurset for 21. gag Ladets største etterutdaigskurs i kroppsøvig Nye ideer - y ispirasjo Nyhet: Edriger i Lærepla for kroppsøvig fra 1. august 2012 Hvilke kosekveser

Detaljer

Eksempler fra slutten av forrige uke. Eksempler (styrke, dimensjonering,...) Eksempler fra slutten av forrige uke

Eksempler fra slutten av forrige uke. Eksempler (styrke, dimensjonering,...) Eksempler fra slutten av forrige uke Oversikt, del 5 Hypotesetestig, del 4 (oppsummerig fra Hypotesetestig, del 5 Kofidesitervall dimesjoerig Eksempler fra slutte av forrige uke Kofidesitervall p-verdi Eksempler Eksempler (styrke, dimesjoerig,...

Detaljer

SKADEFRI - oppvarmingsprogram med skadeforebyggende hensikt. Trenerforum

SKADEFRI - oppvarmingsprogram med skadeforebyggende hensikt. Trenerforum SKADEFRI - oppvarmigsprogram med skadeforebyggede hesikt Treerforum Sist oppdatert 21.10.2009 Oppsett for et 2 timers opplegg TEORI + iledede diskusjo (ca. 30-45 mi) PRAKSIS (ca. 75-90 mi) SPILLEKLAR et

Detaljer

Rapport mai 2013 MØBEL- OG INTERIØRBRANSJENE 2012

Rapport mai 2013 MØBEL- OG INTERIØRBRANSJENE 2012 apport mai 013 ØBE- G ITEIØBSJEE 01 1 3 IHD 01 Iledig 01 Iledig 0 øbelhadele 03 Boligtekstilbrasje 0 Servise- og kjøkkeutstyrbrasje 05 Belysigsutstyr 06 Butikkhadele med iredigsartikler 07 Spesialbutikker

Detaljer

Duo HOME Duo OFFICE. Programmerings manual NO 65.044.30-1

Duo HOME Duo OFFICE. Programmerings manual NO 65.044.30-1 Duo HOME Duo OFFICE Programmerigs maual NO 65.044.30-1 INNHOLD Tekisk data Side 2 Systemiformasjo, brukere Side 3-4 Legge til og slette brukere Side 5-7 Edrig av sikkerhetsivå Side 8 Programmere: Nødkode

Detaljer

Konsulentprofil. Amir Ghoreshi Mobilutvikler

Konsulentprofil. Amir Ghoreshi Mobilutvikler Kosuletprofil Amir Ghoreshi Mobilutvikler Amir er e dyktig mobilutvikler med spisskompetase ie Adroid og ios utviklig. Forute mobilutviklig har ha jobbet med e rekke tekologier, heruder utvidet si kompetase

Detaljer

Porsgrunn kommune. Delvis: 377/1, 377/130, 45/10, 45/31, 45/30, 45/28, 200/3166, 377/137, 377/138

Porsgrunn kommune. Delvis: 377/1, 377/130, 45/10, 45/31, 45/30, 45/28, 200/3166, 377/137, 377/138 Byutviklig kommue Fylkesmae i Telemark Postboks 2603 3702 SKIE fmtepost@fylkesmae.o Deres ref. Vår referase Dato 14/04999-50 19.08.2015 Varselom utvidelseav plaområdetfor pågåedearbeid med «Forslagtil

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

Brøttum barnehage Årsplan 2015 2016

Brøttum barnehage Årsplan 2015 2016 Samvær i udrig og glede. Bar og vokse leker og lærer. Brøttum barehage Årspla 2015 2016 D a I g - M e d v i r k i g - O m s o r g - L e k - L æ r I g Rigsaker kommue vekst og utviklig! Lekeglede, livsutfoldelse

Detaljer

Tjeneste i. operasjoner

Tjeneste i. operasjoner Tjeeste i e l a o j s a it opasjo offissf es u ef al Fo rb d bu NOr g Gjeld i piode 1. jauar 2012 31. desemb 2013 Løsbetigels de Vilkår i oppsettigspio e Vilkår i deployigspiod Vilkår i avvikligspiode

Detaljer

Sentrale punkter GLOBAL OUTLOOK FOR ICE AND SNOW

Sentrale punkter GLOBAL OUTLOOK FOR ICE AND SNOW Setrale pukter Setrale pukter Is og sø er viktige kompoeter i jordas klimasystem og er spesielt følsomme overfor global oppvarmig. Over de siste tiåree har megdee av is og sø miket betraktelig, særlig

Detaljer

Pasienttilfredshet og angst for tannbehandling ved studentklinikken i Bergen

Pasienttilfredshet og angst for tannbehandling ved studentklinikken i Bergen F AGARTIKKEL Nor Tannlegeforen Tid 2006; 116: 158 62 Kawa Kavian, Anton G. Meidell og Erik Skaret Pasienttilfredshet og angst for tannbehandling ved studentklinikken i Bergen Formålet med denne studien

Detaljer

Når du er i tvil om hva som bør gjøres! ETIKK FOR INGENIØRER OG TEKNOLOGER. Etikk som beslutnings- verktøy. Oppgaver til diskusjon

Når du er i tvil om hva som bør gjøres! ETIKK FOR INGENIØRER OG TEKNOLOGER. Etikk som beslutnings- verktøy. Oppgaver til diskusjon ETIKK FOR INGENIØRER OG TEKNOLOGER Når du er i tvil om hva som bør gjøres! Etikk som beslutigs- verktøy Nyttige verktøy for å hådtere arbeidshverdages dilemmaer Oppgaver til diskusjo Vi går fora vi har

Detaljer

Utdanningsdirektoratet

Utdanningsdirektoratet Utdaigsdirektoratet Nav på rettssubjekt* Norges Toppidrettsgymas Berge Kommue* Berge Orgaisasjosummer * 991569030 Kommueummer * 1201 Fylkeskommue * Hordalad For orske skoler i utladet Lad/delstat/provis

Detaljer

Mobilt røntgenutstyr er en suksess. Side 12. Haraldsplass Diakonale Høgskole. Haraldsplass Diakonale Sykehus. Garnes Ungdomssenter

Mobilt røntgenutstyr er en suksess. Side 12. Haraldsplass Diakonale Høgskole. Haraldsplass Diakonale Sykehus. Garnes Ungdomssenter MAGASIN FOR STIFTELSEN BERGEN DIAKONISSEHJEM NR 1 2013 48. ÅRGANG Mobilt røtgeutstyr er e suksess Side 12 Haraldsplass Diakoale Høgskole Haraldsplass Diakoale Sykehus Gares Ugdomsseter Seter for Livsmestrig

Detaljer

FORSVARETS FORSKINGSINSTITUTT NORWEGIAN DEFENCE RESEARCH ESTABLISHMENT Postboks 25-2007 Kjeller, Norge

FORSVARETS FORSKINGSINSTITUTT NORWEGIAN DEFENCE RESEARCH ESTABLISHMENT Postboks 25-2007 Kjeller, Norge INTERN RAPPORT F-586 JODINNHOLD I DRIKKEVANN FRA FORSKJELLIGE STEDER I NORGE - HØSTEN 1972 av A Hetlad FORSVARETS FORSKINGSINSTITUTT NORWEGIAN DEFENCE RESEARCH ESTABLISHMENT Postboks 25-2007 Kjeller, Norge

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FAG TMA4245 STATISTIKK 6.august 2004

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FAG TMA4245 STATISTIKK 6.august 2004 Norges tekisk aturviteskapelige uiversitet Istitutt for matematiske fag Side av 0 LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FAG TMA4245 STATISTIKK 6.august 2004 Oppgave Midtveiseksame a) X er e stokastisk variabel

Detaljer

CONSTANT FINESS SUNFLEX SMARTBOX

CONSTANT FINESS SUNFLEX SMARTBOX Luex terrassemarkiser. Moterig- og bruksavisig CONSTNT FINESS SUNFLEX SMRTBOX 4 5 6 7 8 Markises hovedkompoeter og mål Kombikosoll og plasserig rmklokker og justerig Parallelljusterig Motordrift og programmerig

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Faglig veileder: Kirsten Aarset, Bente Hellum og Jan Stubergh Gruppe(r): 1-elektro, 1-maskin, 3-almen Dato: 17 desember 2001

EKSAMENSOPPGAVE. Faglig veileder: Kirsten Aarset, Bente Hellum og Jan Stubergh Gruppe(r): 1-elektro, 1-maskin, 3-almen Dato: 17 desember 2001 Avdelig for igeiørutdaig EKSAMENSOPPGAVE Fag: Kjemi og Miljø Fagr FO 05 K Faglig veileder: Kirste Aarset, Bete Hellum og Ja Stubergh Gruppe(r): 1-elektro, 1-maski, -alme Dato: 17 desember 001 Eksamestid,

Detaljer

M O N T E R I N G S V E I L E D N I N G

M O N T E R I N G S V E I L E D N I N G AvetaSolar solfager M O N T E R I N G S V E I L E D N I N G for Stebråtlia Versjo: 191113 1 Ihold 1. Kompoeter i leverase, AvetaSolar solfager... 3 2. Tegiger, mål og betegelser på kompoeter... 4 3. Forberedelse...

Detaljer

Kommentarer til oppgaver;

Kommentarer til oppgaver; Kapittel - Algebra Versjo: 11.09.1 - Rettet feil i 0, 1 og 70 og lagt i litt om GeoGebra-bruk Kommetarer til oppgaver; 0, 05, 10, 13, 15, 5, 9, 37, 5,, 5, 59, 1, 70, 7, 78, 80,81 0 a) Trykkfeil i D-koloe

Detaljer

Beitokurset for 22. gang

Beitokurset for 22. gang Seter for etter- og videreutdaig Beitokurset for 22. gag Ladets største etterutdaigskurs i kroppsøvig Nye ideer - y ispirasjo Setrale edriger i lærepla i kroppsøvig Hvilke kosekveser vil edrigee få for

Detaljer

Bergen Parkering bidrar til et godt bymiljø, fremkommelighet og parkering.

Bergen Parkering bidrar til et godt bymiljø, fremkommelighet og parkering. årsrapport 09 berge parkerig 1 Ihold Direktøre... 4 Trafikkutviklig i Berge... 8 Utviklige i parkerigsbrasje... 10 På patrulje i 28 år... 12 Beboerparkerig i Berge setrum... 14 Parkerigsreglemetet hadler

Detaljer

Brukerhåndbok. dynadock V10. computers.toshiba-europe.com

Brukerhåndbok. dynadock V10. computers.toshiba-europe.com dyadock V10 computers.toshiba-europe.com Ihold Iledig...11 Fuksjoer...11 Ihold i pakke...11 Datamaskikrav...12 Hurtigiførig...13 Moterig og tilkoplig...16 motere dyadock...16 Kople til strøm...16 Istallere

Detaljer

Leica Lino Presis selvhorisonterende punkt- og linjelaser

Leica Lino Presis selvhorisonterende punkt- og linjelaser Impex Produkter AS Verkseier Furuluds vei 15 0668 OSLO Tel. 22 32 77 20 Fax 22 32 77 25 ifo@impex.o www.impex.o Leica Lio Presis selvhorisoterede pukt- og lijelaser Still opp, slå på, klar! Med Leica Lio

Detaljer

Eksempeloppgave 2014. REA3026 Matematikk S1 Eksempel på eksamen våren 2015 etter ny ordning. Ny eksamensordning. Del 1: 3 timer (uten hjelpemidler)

Eksempeloppgave 2014. REA3026 Matematikk S1 Eksempel på eksamen våren 2015 etter ny ordning. Ny eksamensordning. Del 1: 3 timer (uten hjelpemidler) Eksempeloppgave 04 REA306 Matematikk S Eksempel på eksame våre 05 etter y ordig Ny eksamesordig Del : 3 timer (ute hjelpemidler) Del : timer (med hjelpemidler) Mistekrav til digitale verktøy på datamaski:

Detaljer

Beitokurset - 20 års jubileum

Beitokurset - 20 års jubileum Seter for etter- og videreutdaig Beitokurset - 20 års jubileum Ladets største etterutdaigskurs i kroppsøvig Nye ideér - y ispirasjo Du ka velge 4 praktiske aktivitetsøkter, hver på 2,5 time, ie følgede

Detaljer

Rente og pengepolitikk 1. Innhold. Forelesningsnotat 9, februar 2015

Rente og pengepolitikk 1. Innhold. Forelesningsnotat 9, februar 2015 Forelesigsotat 9, februar 2015 Rete og pegepolitikk 1 Ihold Rete og pegepolitikk...1 Hvorda virker Norges Baks styrigsrete?...3 Pegemarkedet...3 Etterspørselskaale...4 Valutakurskaale...4 Forvetigskaale...5

Detaljer

Strategier for utvikling av reiselivsnæringen i Trøndelag mot 2020

Strategier for utvikling av reiselivsnæringen i Trøndelag mot 2020 Verdifulle opplevelser i Trødelag:.^ ;..,...^.;. ^^ fiveligetrødelag" Strategier for utviklig av reiselivsærige i Trødelag mot 2020 Hørigsutkast 25.02.2008 Hørigsutkast - strategierfor utviklig av reiselivsærige

Detaljer

2.1 Polynomdivisjon. Oppgave 2.10

2.1 Polynomdivisjon. Oppgave 2.10 . Polyomdivisjo Oppgave. ( 5 + ) : = + + ( + ):( ) 6 + 6 8 8 = + + c) ( + 5 ) : = + 6 6 d) + + + = + + = + + + 8+ ( ):( ) + + + Oppgave. ( + 5+ ):( ) 5 + + = + ( 5 ): 9 + + + = + + + 5 + 6 9 c) ( 8 66

Detaljer

Løsning eksamen R1 våren 2010

Løsning eksamen R1 våren 2010 Løsig eksame R våre 00 Oppgave a) ) f ( ) l f ( ) ' l l l l f ( ) (l ) ) g( ) 4e g( ) 4 e ( ) 4 e ( ) g( ) 4( ) e b) ( ) 4 4 6 P ) P() 4 4 6 8 6 8 6 0 Divisjo med ( ) går opp. 4 4 6 : ( ) 8 4 4 8 6 8 6

Detaljer

To-utvalgstest (def 8.1) vs ettutvalgstest: Hypotesetesting, to utvalg (Kapitel 8) Longitudinell studie (oppfølgingsstudie) - eqn 8.1. Eksempel 8.

To-utvalgstest (def 8.1) vs ettutvalgstest: Hypotesetesting, to utvalg (Kapitel 8) Longitudinell studie (oppfølgingsstudie) - eqn 8.1. Eksempel 8. Hypotesetestig, to utvalg (Kapitel 8) Medisisk statistikk 009 http://folk.tu.o/slyderse/medstat/medstati_h09.html To-utvalgstest (def 8.) vs ettutvalgstest: To-utvalgstest: Sammelike de uderliggede parameter

Detaljer

SOLAKONFERANSEN 2015

SOLAKONFERANSEN 2015 Hovedtema: OFFSHORE HELIKOPTEROPERASJONER EN SEKTOR I ENDRING SOLAKONFERANSEN 2015 21. 23. september Scadic Stavager Airport, Sola www.solakoferase.o Etter 28 år med et relativt stabilt og tradisjoelt

Detaljer

Eksamen 20.05.2009. REA3024 Matematikk R2. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 20.05.2009. REA3024 Matematikk R2. Nynorsk/Bokmål Eksame 20052009 REA3024 Matematikk R2 Nyorsk/Bokmål Nyorsk Eksamesiformasjo Eksamestid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: Bruk av kjelder: Vedlegg: Framgagsmåte: Rettleiig om vurderiga: 5 timar:

Detaljer

OPPLYSNINGSRÅDET FOR VEITRAFIKKEN

OPPLYSNINGSRÅDET FOR VEITRAFIKKEN ÅRSRAPPORT 2012 «Et godt veiett skal bidra til at vi år målet om likeverdige levekår og tjeestetilbud til alle uasett hvor i ladet ma bor.» OPPLYSNINGSRÅDET FOR VEITRAFIKKEN VISJONEN SOM MANGLER Norge

Detaljer

INF1010 - våren 2007 16. januar, uke 3 - Oversikt og forutsetninger Java datastruktur-tegninger

INF1010 - våren 2007 16. januar, uke 3 - Oversikt og forutsetninger Java datastruktur-tegninger INF1010 - våre 2007 16. jauar, uke 3 - Oversikt og forutsetiger Java datastruktur-tegiger Stei Gjessig Ist. for iformatikk Nye temaer i INF1010 Fra problem til program Software Egieerig light, fasee i

Detaljer