3MX 2007/8 - Kapittel 5: 8. januar 5. februar 2008
|
|
- Arthur Madsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 3MX 00/8 - Kapittel : 8. jauar. februar 008 Pla for skoleåret 00/008: Kapittel 6: 6/ /. Kapittel : / /3. Prøver på eller skoletime etter hvert kapittel. É heildagsprøve i hver termi. Repetisjo, prøver, mutlig, økter, diverse arbeid: /3 jui. Vi kommer å til et ytt sasylighets- og statistikkapittel. Det repeteres i læreboka, me oe av dere har kaskje behov for litt ekstra treig, Her følger samleoppgavee fra MX, og de er bra repetisjo:.a: Etter offetlig statistikk er sasylighete 9,8 % for at e 44 år gammel kvie skal bli mist 4 år, 94, % for at e 4 år gammel kvie skal bli mist 64 år og 94 9 % for at e 64 år gammel kvie skal bli mist 69 år. a) Hva er sasylighete for at e 44 år gammel kvie skal bli mist 69 år? Ti gamle klasseveier som alle er 44 år, møtes på Heartbreak hotel for å feire at det er år side de gikk ut av videregåede skole. De blir eig om å møtes igje samme sted om år. Hva er sasylighete for at b) alle ti er i live om år c) i er i live om år d) åtte er i live om år e)mist åtte er i live om år.b: Ved a teste for et bestemt hormo i e uriprove ka e avgjøre om e kvie er gravid. E graviditetstest er ikke 00 % sikker. I e udersøkelse fat e: Hvis e kvie er gravid, er det 99, % sasylig at teste vil vise det. Hvis e kvie ikke er gravid, er det 0. % sasylig at teste likevel vil idikere at kvie er gravid. Vi atar at 0 % av de kviee som tar e graviditetstest, er gravide. E kvie tar e graviditetstest. a) Hva er sasylighete for at teste idikerer at kvie er gravid? b) Teste idikerer at kvie er gravid. Hva er sasylighete for at hu virkelig er det?.c: "Idiote" er e kabal. De starter med at du legger fire kort fra e kortstokk opp på bordet. a) Hvor mage måter ka du gjøre dette på år vi tar hesy til rekkefølge? b) På hvor mage måter ka du få: ) fire spar ) ett kort i hver farge (Husk at det er fire «farger»: kløver, ruter, hjerter og spar.) c) Fi sasylighete for de to hedelsee i oppgave b. Må du gjøre oe forutsetiger for å berege dem?.d: Fem veer går samme på kio. a) Hva er sasylighete for at ige av dem har fødselsdag i samme måed? (Du ka rege som om alle fødselsmåeder er like sasylige.) b) Hva er sasylighete for at mist to av dem har fødselsdag i samme måed? c) Du er e av de fem veee. Hva er sasylighete for at mist e av de adre er født i samme måed som deg?.e: Ved e skole er det grupper som skal ha udervisig e bestemt skoletime. Skole har 0 udervisigsrom. a) På hvor mage måter ka ispektøre velge de rommee der det skal være udervisig? b) Ispektore har valgt rommee der det skal være udervisig. Pa hvor mage måter ka hu fordele gruppee pa disse rommee?.f: Du tipper e lottorekke (jf. eksempel 4 i avsitt.). Hva er sasylighete for at du tipper riktig a) seks viertall b) fem viertall c) fire viertall (Fasit: A: a: 8,9% b:,% c: 3,9% d: 3,% e: 88,9% B: a: 0,3% b: 98,0% C: a: b: : 60 : c: : 0,6% : 0,% Kortee må være godt stokket. D: a: 38,% b: 6,8% c: 9,4% E: a: 40 b: 3,6 0 4 F: a: 3, 0 - b:,4 0-3 c: 0,09) Produktsetiga: Ei omformig av setiga for betiget sasylighet fører til: A B) B år A og B er avhegige hedelser, og A B) B) år A og B er uavhegige hedelser; de siste gjelder også for 3 eller eda flere hedelser. Total sasylighet: B) A B) + A B) B + B Bayes setig: A B) B B) Kombiatorikk: Kombiatorikke gir oss løsiger på hvor mage muligheter som fis, ofte gir det oss svar på mulige utfall, dvs. evere vi treger for å fie sasylighete! Atall rekker på e tippekupog er E lottokupog har 3966 ulike rekker med viertall. Hvorfor? Hvor mage ulike kortheder med 3 kort ka du få utdelt? Hvor mage ulike orske bilummer ka vi lage? Osv. Ordet utvalg med tilbakeleggig: Fra e megde med elemeter ka vi lage år utvelgiga skjer med tilbakeleggig. r... ordede utvalg på r elemeter
2 Ordet utvalg ute tilbakeleggig: Fra e megde med elemeter ka vi lage ) )... r + ) ordede utvalg på r elemeter år utvelgiga skjer ute tilbakeleggig. Ordig av elemeter: elemeter ka ordes i rekkefølge på ( ) )... 3! ulike måter, som leses fakultet. Kalkulator:! blir: <OPTN> <F6> <PROB> <x!> <EXE> ) )... r + ) skrives som P r av kalkulatore, slik at: P : 0 <OPTN> <F6> <PROB> <Pr> <EXE> 0 Uordet utvalg ute tilbakeleggig: Fra e megde med elemeter ka vi lage ) )... r + )! r r! r!( r)! uordede utvalg på r elemeter år utvelgiga skjer ute tilbakeleggig. Kalkulator: 34 skrives som C r av kalkulatore, slik at: 34C : 34 <OPTN> <F6> <PROB> <Cr> <EXE> Hypergeometriske sasyligheter: E megde med elemeter ka deles i i delmegder D og D. Det er m elemeter i D og -m i D. Vi trekker tilfeldig r elemeter fra megde ute tilbakeleggig. Da er k elemeter fra D) m m k r k r Dee sasylighetsfordeliga kaller vi e hypergeometrisk sasylighetsfordelig. Biomiske sasyligheter: Vi gjør uavhegige forsøk. I hvert forsøk er sasylighete p for at e hedelse S skal itreffe og -p for at de ikke skal itreffe. Da er S itreffer k gager) p k k p k ( ). Dee sasylighetsfordeliga kaller vi e biomisk sasylighetsfordelig. Tommy & Tiger (Calvi & Hobbes): T&T bid 3 side 6
3 Kladd Ihold Dato.,.,.3,.4,.,.6 0, 06.,.8,.9,.0 4, 6 Stokastiske variabler: Stokastisk vil si det samme som tilfeldig. Kaster vi to teriger og vil fie summe, er summe Z e stokastisk, dvs. tilfeldig, variabel som ka ata verdiee, 3, 4,, 6,, 8, 9, 0, eller. Teller vi opp hvorda vi ka få de ulike svara, vil vi kue lage ei sasylighetsfordelig der vi ser at er verdie som er lettest å få, med sasylighet lik /6. Kast med teriger er tilfeldige forsøk. De mulige resultatee kaller vi som valig utfall. Husk også på at summe av alle sasylighetee i ei sasylighetsfordelig skal være eller 00%. Biomisk fordelig: Ei biomisk fordelig er ei fordelig med bare to mulige utfall (bi-!). Vi gjør uavhegige forsøk. I hvert forsøk er sasylighete lik p for at e hedelse skal itreffe og - p for at de ikke skal itreffe. Vi lar X være atall gager hedelse itreffer, og for sasylighetsfordeliga med de formele: Sasylighete for at oe skjer k gager: P ( X ) k k k k) p ( p, der k 0,,,, Bruk lommeregere: Vi ka aturligvis skrive i de biomiske formele med isatte verdier direkte. Husk på <OPTN> og <CALC> for å fie hvis du treger å legge samme flere sasyligheter og <OPTN> og <PROB> for å fie Cr! Lommeregere har også biomialformele iebygd: STAT: <DIST> distributio, fordelig <BINM> biomial <Bpd> gjelder e ekeltsasylighet: Velg <VAR> x de variabelverdie du vil ha svar på, dvs. X. Numtrial atall forsøk, dvs.. p sasylighete, dvs. p. <Bcd> vil si summe av sasylighetee fra starte (0) og til og med de x-verdie du agir år du leser i x, Numtrial og p. Forvetigsverdi: Forvetigsverdie er ei form for gjeomsittsverdi. Hvor mage gutter reger du med at det er i e 4-barsfamilie? Vi forveter. Hvis X er e stokastisk variabel med m mulige verdier x x,...,, x m, vil forvetigsverdie til X være defiert som: µ E( X ) x m X x) + x X x ) xm X xm ) xm X xi ) i Forvetigsverdie kalles også de store talls lov, eller love om gjeomsittet: kaster du e terig mage gager, vil atallet gager terige får de forskjellige verdiee, bli gaske likt etter hvert. Likevel går det ikke a å rege med gevist i Lotto dersom ma velger blat tall som sjelde har vært trukket ut. Hvorfor ikke? På lommeregere må dere igje merke dere bruk av og Cr! 8/ 9/.,.,.3,.4,. 9, 0 Regeregler for forvetig: Det fis ekle regler år vi skal rege med forvetiger: E( a + bx ) a + b E( X ), der a og b er kostater og X e stokastisk variabel. E ( X + Y ) E( X ) + E( Y ), år X og Y er stokastiske variable. I e biomisk fordelig, der X er biomisk fordelt: E ( X ) p 0/ Iførig 46ae, 4, 49, 46 0/.6,.,.8,.9,.0,. 6, 8 Varias og stadardavvik: Spredig forhold til forvetigsverdie sier mye om ei fordelig, me det viser seg at vi får et lagt viktigere mål for spredig dersom vi kvadrerer avviket, kvadratavviket. Det gjeomsittlige kvadratavviket kalles varias: X er e stokastisk variabel med m mulige verdier x, x,..., x m og forvetigsverdie µ; da er variase defiert som: m µ ) X x ) + ( x µ ) X x ) ( xm µ ) X xm ) ( xi ) X xi ) i Var( X ) ( x µ Kvadratrota til variase kaller vi stadardavviket, og i motsetig til variase vil stadardavviket ha riktig beevig i forhold til det vi jobber med! Stadardavviket til e stokastisk variabel X er gitt ved: σ SD ( X ) Var( X ) / 3
4 Kladd Ihold Dato Prøve, kapittel 4 6/.,.3,.4,.,.6 3, 38 Regeregler for varias: Igje er regereglee relativt ekle: Var ( a + bx ) b Var( X ), der a og b er kostater og X e stokastisk variabel. Var ( X + Y ) Var( X ) + Var( Y ), år X og Y er stokastiske variable. I e biomisk fordelig, der X er biomisk fordelt: Var( X ) p( p) /.,.8,.9,.30 40, 44.3,.3,.33,.34 48, 3 Kotiuerlige stokastiske variabler: Hittil har vi bare sett på edelige stokastiske variabler. Terigkast ka bare bli 4 eller, ikke oe imellom. Nå skal vi udersøke kotiuerlige variabler. Tidligere har vi lært om histogram, høyde av ei søyle var atall observasjoer over et itervall. Nå skal histogrammee teges slik at arealet av ei søyle er lik de relative frekvese, slik at arealet av alle søylee blir lik eller 00%. Og vi skal fie arealer over tetthetsfuksjoer, dvs. fuksjoer som beskriver sasylighetsfordeliga. Når X er e kotiuerlig stokastisk variabel med tetthetsfuksjo f(x) og a og b er kostater, har vi: P ( a X b) f ( x) dx b a Normalfordeliga: Normalfordeliga er de viktigste av alle sasylighetsfordeliger. (De kalles også Gauss-fordeliga, etter matematikere Carl Friedrich Gauss.) Gauss fat ormalfordeliga som e fordelig av målefeil fra bl.a. ladmålig. Me mage meeskelige egeskaper, for eksempel høyde, prestasjoer på idrettsbae eller på skole følger ei ormalfordelig. Dee fordeliga er altså gaske ormal. I ei ormalfordleig skal ca. /3, egtl. 68,3% være iafor et stadardavvik hver veg i forhold til forvetigsverdie. Over 9% er iafor stadardavvik hver veg. Tetthetsfuksjoe til ormalfordeliga av X ka skrives slik: f ( x µ ) σ ( ) x e σ π Det er ekelt å føre alle ormalfordeliger over på e stadard form, stadardormalfordeliga. Når X er µ ormalfordelt med forvetig µ og stadardavviket er σ, er Z X stadardormalfordelt. På side 4 og og i formelsamliga fis stadardormafordeliga som ka brukes på alle ormalfordeliger! Lommeregere: Akkurat som med biomialformele har kalkulatore ormalfordeliga iebygd! STAT: <DIST> distributio, fordelig <NORM> ormal <Npd> gjelder e ekeltsasylighet: Velg x de variabelverdie du vil ha svar på, dvs. X. σ stadardavvik. µ forvetigsverdie. <Ncd> vil si summe av sasylighetee fra <Lower> og til og med <Upper>. σ stadardavvik. µ forvetigsverdie. σ 3/ 4/ Kalkulator og sasylighetsregig: PLUS-modellee av Casio 980 og 990 har ege sasylighetsfordeliger : <STAT> <DIST>: Her fis <NORM> og <BINM> og oe flere. Bruke er beskrevet på kapittelarket. Eksempel : Normalfordelig av rekrutters høydefordelig der gjeomsittshøyde er 80 cm og stadardavviket er. Dee sasylighetsfordeliga følger da fuksjoe: f ( x 80) ( x) e 4 π Det ka være yttig å tege grafe: Gjør det slik at de blir Y på kalkulatore. a) Hvor stor del av rekruttee er mellom og 8 cm? Ete: (Y,,8 ) på kalkulatore 0,, dvs. %. For å få fram Y: <VARS> <GRPH> <Y>. Skriv til tallet for å få Y. Eller: Vi bryr oss ikke om f(x) me bruker heller stadardormalfordeliga som ligger i kalkulatore. De fugerer for atall
5 stadardavvik, og vi veit vi fra til 8 skal ed c, dvs. stadardavvik og opp det samme i forhold til gjeomsittet, forvetigsverdie på 80 cm. : ) - : ) på kalkulatore 0,, dvs. %. For å få fram P-fuksjoe: <RUN> <OPTN> <PROB> <>. b) Vi vil se arealet illustrert: Vi teger opp ormalfordeliga og skraverer fra 80 cm til 8 cm: Graph Y Q ( : ) <EXE> som gir 0,6: Dvs. at vårt areal er det dobbelte, 0, %. <RUN> <Sketch> (dvs. <SHIFT> <F4>) <GRPH> <Y> <OPTN> <PROB> <Q(> Fuksjoe P ( : ) ville gitt hele arealet fra vestre og til stadardavviket c) Hvorda fier vi høyde som 9% av rekruttee er lavere e? +. Legg i de to grafee X) og 0,9 på valig måte. Bruk vidu x [ 3,3] og [ 0,] y. y vil si 00% og tallee lags x- akse er atall stadardavvik. Fi skjærig: x,644806, dvs.,64 stdardavvik til høyre for 80 cm. Høyde blir altså 80 cm +,64 cm 9, cm, som er høyde 9% ikke overstiger. Eksempel : Det reiser persoer. 6 smugler og plukkes ut for kotroll. Variable X er hvor mage av dem som smugler som blir kotrollert. Vi vil lage tabeller over fordeliga og forvetig og stadardavvik. X x) 6 x 9 x Lista vår dreier seg bare om 0,,, 3, 4 eller persoer, de som kotrolleres, me poeget er å la kalkulatore gjøre mage regeoperasjoer for oss! a) Legg tallee i List. <STAT>: Fyll ut List mauelt, husk <EXE> b) Legg sasylighetsfordeliga i List : Flytt markøre til listehodet List og tast i: Seq (6 C X 9 C ( X) : C, X, 0,, ) <OPTN> <LIST> <SEQ> (Seq står for sekves, ei rekke der X går fra og med 0 til og med og med sprag på i dette tilfellet.) <EXE> c) Lage e kumulativ liste, altså med summeriger udervegs: Flytt markøre til listehodet List 3 og tast i: Cuml List <EXE> <OPTN> <LIST> <CUML> <OPTN> <LIST> <LIST> og skriv i ummeret på lista:. De kumulerte sasylighete for alle skal bli, dvs. 00% og sasylighete for at ikke flere e smuglere blir tatt blir 0,66, dvs. 66%. d) Fie forvetigsverdie utfra tabell: Flytt markøre til listehodet List 4 og tast i: List x List <EXE>. Disse tallee skal summeres, og det ka gjøres i e kumulativ liste, se c), eller slik: <MENU> <RUN> og skriv i: Sum List 4 <EXE>, som blir, dvs. forvetigsverdie. <OPTN> <LIST> <Sum> <OPTN> <LIST> <List> og skriv tallet. e) Fie variase utfra tabell som summeres til slutt: Flytt markøre til listehodet List og tast i: (List.) x List <EXE> Velg deretter: <MENU> <RUN> Sum List <EXE> og svaret blir 0,6. f) Fies stadardavviket: Reg ut kvadratrota av 0,6, som blir 0,8. g) Søylediagram: <SET UP>: Stat Wid Maual <EXIT> <GRPH>: StatGraph: Graph Type Hist, Xlist List, Frequecy List
6 Viduet V-Vidow må stilles i: x [ 0,6] og y [ 0,] Kladd Ihold Dato.3,.36,.3,.38 9, 6 Setralgresesetige: Normalfordeliga er god i seg sjøl, me de gir også ei god tilærmig til adre fordeliger. Når er tilstrekkelig stor og X er biomisk fordelt, er x tilærma ormalfordelt. Setralgresesetige sier at summe av mage stokastisk variabler er tilærma ormalfordelt med forvetigsverdi µ og stadardavvik σ år er tilstrekkelig stor.(abraham de Moivre, 66-4.) Tilærmig til biomisk fordelig: Hvis X er biomisk fordelt og tilstrekkelig stor, er X tilærma ormalfordelt med forvetigsverdi E ( X ) p og stadardavvik ) ( ). SD( X p p 9/.39,.40,.4,.4,.43 63, 68 Biomisk fordelig ved utvalgsudersøkelser: Avslutige av kapitlet dreier seg om statistiske metoder. Normalt sett veit vi ikke hvilke verdi p har, i stedet må vi aslå, estimere verdie av p år vi har observert X av e populasjo med atall N. Populasjosadel: p er adele i e stor populasjo som har et kjeeteg. X er atallet i et tilfeldig utvalg (e stikkprøve) på idivider med dette kjeeteget: Estimator: p X Stadardfeil: Tilærma 9% kofidesitervall: S p p( p) p.96 S, p+. 96 S p p 30/ Litt mer kalkulatorstoff: Dersom du skal rege ut stadardavvik med mer. utfra ei liste med data, ka det gjøres med <STAT>valget på kalkulatore i List. Deretter velger du <CALC> og <VAR>, du har bare é variabel. Lista du får opp, er iteressat: x - gjeomsittet, dvs. E (X ) x - dvs. summe av alle verdiee. x - dvs. summe av kvadratet av alle verdiee. xσ - dvs. stadardavviket SD (X ) xσ - dvs. empirisk stadardavvik (side 09 i læreboka) - atall data, dvs.. De yeste kalkulatoree: De har to viktige fordeliger uder STAT DIST: Normalfordeliga: NORM Npd ekeltresultat: Legg i forvetigsverdi og stadardavvik som µ og σ. På x-plass ka vi lese av sasylighete for akkurat dee x-verdie. Med Execute ka vi tege grafe. Ncd resultat over et itervall: Legg i edre og øvre grese, og sasylighete over området reges ut.. IvN fier x-verdie år du har oppgitt resultatet som sasylighet. Når arealet er 0, vil aturligvis x-verdie være lik forvetigsverdie, for da har vi arealet fra vestre og halvveis, det vil si til µ. Biomialfordeliga: BINM Bpd ekeltresultat: Legg i x-verdiee i List (for eksempel). La oss si at vi kaster ei terig 0 gager: Da ka vi få ett resultat (for eksempel 6) 0,,, 3, 0 gager. Disse resultatee legger vi i ei liste. Atall forsøk, 0 kast, legger vi i Numtrial og sasylighete, /6, i p og utfører: Og dermed får vi fordeliga edover, fra 0 seksere og til 0 seksere. Velger vi Variable i stedet fro List, ka vi spørre etter ett ekeltresultat og ikke hele lista. x gis avr på sasylighete for å få seksere på 0 kast. Bcd kumulerte resultater gir oss tilsvarede tabell, me summert opp. Tilsvarede summert opp til et ekeltresultat, for eksempel x. 6
7 Kladd Ihold Dato.44,.4,.46 0, 3 Målefeil og populasjosgjeomsitt: Lommekalkulator: Bruk <STAT> og legg i resultater i List. Velg <CALC> og <VAR> for å fie gjeomsitt, stadardavvik, atall observasjoer og e del adre beregiger! Populasjosgjeomsitt: Til hvert idivid i e stor populasjo er det kytta e tallstørrelse. Gjeomsittet av tallstørrelse i hele populasjoe er lik µ. X, X,,X er tallstørrelse for idivider i et tilfeldig utvalg. Estimator: µ X X i i Empirisk stadardavvik: Stadardfeil: S X S S Tilærma 9% kofidesitervall: i ( X i X ) X.96 S, X X S X / Bruk spørsmåla "Rett eller galt?" på side 9 i oppgavesamliga til å teste deg sjøl på slutte av kapitlet, og som repetisjo. Husk dessute på at oppgavee 0,,, 3, 4, 4, 6, 66 og er løst bak i oppgavesamliga. Iførig:, 6, 86 / Prøve / Tommy og Tiger (Calvi ad Hobbes): Oppdatert madag,. jauar 008. Has Isdahl Bid 3, side 8
Mer om utvalgsundersøkelser
Mer om utvalgsudersøkelser I uderkapittel 3.6 i læreboka gir vi e kort iførig i takegage ved utvalgsudersøkelser. Vi gir her e grudigere framstillig av temaet. Populasjo og utvalg Ved e utvalgsudersøkelse
Detaljer8 (inkludert forsiden og formelsamling) Tegne- og skrivesaker, kalkulator, formelsamling (se vedlagt).
Eksamesoppgave våre 011 Ordiær eksame Bokmål Fag: Matematikk Eksamesdato: 10.06.011 Studium/klasse: GLU 5-10 Emekode: MGK00 Eksamesform: Skriftlig Atall sider: 8 (ikludert forside og formelsamlig) Eksamestid:
DetaljerLØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FAG TMA4245 STATISTIKK 6.august 2004
Norges tekisk aturviteskapelige uiversitet Istitutt for matematiske fag Side av 0 LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FAG TMA4245 STATISTIKK 6.august 2004 Oppgave Midtveiseksame a) X er e stokastisk variabel
DetaljerForventningsverdi. MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk
MAT0100V Sasylighetsregig og kombiatorikk Forvetigsverdi Sasylighetsfordelige til e tilfeldig variabel X gir sasylighete for de ulike verdiee X ka ata Forvetig, varias og stadardavvik Tilærmig av biomiske
DetaljerEcon 2130 uke 15 (HG) Poissonfordelingen og innføring i estimering
Eco 130 uke 15 (HG) Poissofordelige og iførig i estimerig 1 Poissofordelige (i) Tilærmig til biomialfordelige. Regel. ( Poissotilærmelse ) Ata Y ~ bi(, p) E( Y ) = p og var( Y ) = p(1 p). Hvis er stor
DetaljerUkeoppgaver i BtG207 Statistikk, uke 4 : Binomisk fordeling. 1
Ukeoppgaver i BtG20 Statistikk, uke 4 : Biomisk fordelig. 1 Høgskole i Gjøvik Avdelig for tekologi, økoomi og ledelse. Statistikk Ukeoppgaver uke 4 Biomisk fordelig. Oppgave 1 La de stokastiske variable
DetaljerKapittel 7: Noen viktige sannsynlighetsfordelinger
Kapittel 7: Noe viktige sasylighetsfordeliger I mage situasjoer ka feomeet vi ser på beskrives med e bestemt type sasylighetsfordelig e sasylighetsfordelig gitt ved e bestemt formel. Vi skal se på oe av
DetaljerTALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i << >>.
1 ECON130: EKSAMEN 013 VÅR - UTSATT PRØVE TALLSVAR. Det abefales at de 9 deloppgavee merket med A, B, teller likt uasett variasjo i vaskelighetsgrad. Svaree er gitt i
DetaljerStatistikk og økonomi, våren 2017
Statistikk og økoomi, våre 07 Obligatorisk oppgave 6 Løsigsforslag Oppgave E terig kastes 0 gager, og det registreres hvor mage 6-ere som oppås i løpet av disse 0 kastee. Vi ka kalle atall 6-ere i løpet
DetaljerEcon 2130 Forelesning uke 11 (HG)
Eco 130 Forelesig uke 11 (HG) Mer om ormalfordelige og setralgreseteoremet Uke 1 1 Fra forrige gag ~ betyr er fordelt som. ~ N( µσ, ) E( ) = µ, og var( ) = σ Normalfordelige er symmetrisk om μ og kotiuerlig
DetaljerLøsningsforslag for andre obligatoriske oppgave i STK1100 Våren 2007 Av Ingunn Fride Tvete og Ørnulf Borgan
Løsigsforslag for adre obligatoriske oppgave i STK11 Våre 27 Av Igu Fride Tvete (ift@math..uio.o) og Ørulf Borga (borga@math.uio.o). NB! Feil ka forekomme. NB! Sed gjere e mail hvis du fier e feil! Oppgave
DetaljerIntroduksjon. Hypotesetesting / inferens (kap 3) Populasjon og utvalg. Populasjon og utvalg. Populasjonsvarians
Hypotesetestig / iferes (kap ) Itroduksjo Populasjo og utvalg Statistisk iferes Utvalgsfordelig (samplig distributio) Utvalgsfordelige til gjeomsittet Itroduksjo Vi øsker å få iformasjo om størrelsee i
DetaljerEksamen REA3028 S2, Våren 2011
Eksame REA08 S, Våre 0 Del Tid: timer Hjelpemidler: Valige skrivesaker, passer, lijal med cetimetermål og vikelmåler er tillatt. Oppgave (8 poeg) a) Deriver fuksjoee ) f 5 f 6 5 ) g g ) h l 9 9 6 4 h l
DetaljerHøgskolen i Telemark Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning BOKMÅL 12. desember 2008
Høgskole i Telemark Avdelig for estetiske fag, folkekultur og lærerutdaig BOKMÅL. desember 8 EKSAMEN I MATEMATIKK, Utsatt røve Modul 5 studieoeg Tid: 5 timer Ogavesettet er å sider (ikludert formelsamlig).
DetaljerSTK1100: Kombinatorikk
1100: ombiatorikk auar 2009 Ørulf orga Matematisk istitutt Uiversitetet i Oslo 1 Uiform sasylighetsmodell: t stokastisk forsøk har N utfall Det er de mulige utfallee for forsøket i atar at de N utfallee
DetaljerKonfidensintervall. Notat til STK1110. Ørnulf Borgan, Ingrid K. Glad og Anders Rygh Swensen Matematisk institutt, Universitetet i Oslo.
Kofidesitervall Notat til STK1110 Ørulf Borga, Igrid K. Glad og Aders Rygh Swese Matematisk istitutt, Uiversitetet i Oslo August 2007 Formål E valig metode for å agi usikkerhete til et estimat er å berege
DetaljerPåliteligheten til en stikkprøve
Pålitelighete til e stikkprøve Om origiale... 1 Beskrivelse... 2 Oppgaver... 4 Løsigsforslag... 4 Didaktisk bakgru... 5 Om origiale "Zuverlässigkeit eier Stichprobe" på http://www.mathe-olie.at/galerie/wstat2/stichprobe/dee
DetaljerÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2010 Kp. 6, del 5
ÅMA110 Sasylighetsregig med statistikk, våre 2010 Kp. 6, del 5 Bjør H. Auestad Istitutt for matematikk og aturviteskap Uiversitetet i Stavager 12. april Bjør H. Auestad Kp. 6: Hypotesetestig del 4 1/ 59
DetaljerKLMED8004 Medisinsk statistikk. Del I, høst Estimering. Tidligere sett på. Eksempel hypertensjon
Tidligere sett på KLMED8004 Medisisk statistikk Del I, høst 008 Estimerig Hvorda kjete sasylighetsfordeliger (biomialfordelig, ormalfordelig) med kjete populasjosparametrer (forvetig, varias osv.) ka gi
DetaljerÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2010. Noen viktige sannsynlighetsmodeller. Binomisk modell. Kp. 3 Diskrete tilfeldige variable
ÅMA Saslighetsregig med statistikk, våre K. 3 Diskrete tilfeldige variable Noe viktige saslighetsmodeller Noe viktige saslighetsmodeller ( Sas.modell : å betr det klasse/te sas.fordelig.) Biomisk modell
DetaljerÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Kontinuerlige tilfeldige variable, intro. Kontinuerlige tilfeldige variable, intro.
ÅMA Sasylighetsregig med statistikk, våre Kp. 4 Kotiuerlige tilfeldige variable; Normalfordelig Kotiuerlige tilfeldige variable, itro. (eller: Kotiuerlige sasylighetsfordeliger) Vi har til å sett på diskrete
DetaljerKapittel 7: Noen viktige sannsynlighetsfordelinger
Kapittel 7: Noe viktige sasylighetsfordeliger I mage situasjoer ka feomeet vi ser på beskrives med e bestemt type sasylighetsfordelig (e sasylighetsfordelig gitt ved e bestemt formel. Vi skal se på oe
DetaljerTMA4245 Statistikk Eksamen mai 2017
TMA445 Statistikk Eksame mai 07 Norges tekisk-aturviteskapelige uiversitet Istitutt for matematiske fag Løsigsskisse Oppgave a Når vi reger ut disse tre sasylighetee må ma huske på at de mulige verdiee
DetaljerÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2007
ÅMA0 Sasylighetsregig med statistikk, våre 007 Kp. 4 Kotiuerlige tilfeldige variable; Normalfordelig Kotiuerlige tilfeldige variable, itro. (eller: Kotiuerlige sasylighetsfordeliger) Vi har til å sett
DetaljerTMA4245 Statistikk Eksamen 9. desember 2013
Norges tekisk-aturviteskapelige uiversitet Istitutt for matematiske fag TMA4245 Statistikk Eksame 9. desember 2013 Oppgave 1 I kortspillet Blackjack får ma de høyeste geviste hvis de to første kortee ma
DetaljerUlike typer utvalg. MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk. Ordnet utvalg uten tilbakelegging. Ordnet utvalg med tilbakelegging.
MAT0100V Sasylighetsregig og kombiatorikk Ordet utvalg med og ute tilbakeleggig (repetisjo) Uordet utvalg ute tilbakeleggig (repetisjo) Tilfeldige variabler og sasylighetsfordeliger Hypergeometrisk fordelig
DetaljerÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Kontinuerlige tilfeldige variable, intro. Kontinuerlige tilfeldige variable, intro.
ÅMA0 Sasylighetsregig med statistikk, våre 008 Kp. 4 Kotiuerlige tilfeldige variable; Normalfordelig Kotiuerlige tilfeldige variable, itro. (eller: Kotiuerlige sasylighetsfordeliger) Vi har til å sett
DetaljerKapittel 8: Estimering
Kaittel 8: Estimerig Estimerig hadler kort sagt om hvorda å aslå verdie å arametre som,, og dersom disse er ukjete. like arametre sier oss oe om oulasjoe vi studerer (dvs om alle måliger av feomeet som
DetaljerLØSNINGSFORSLAG TILEKSAMEN I FAG TMA4240/TMA4245 STATISTIKK 10. august 2005
Norges tekisk aturviteskapelige uiversitet Istitutt for matematiske fag Side av 8 LØSNINGSFORSLAG TILEKSAMEN I FAG TMA440/TMA445 STATISTIKK 0. august 005 Oppgave Smeltepuktsbestemmelse a) Vi jobber i dette
DetaljerÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Estimering. Målemodellen. Sannsynlighetsregning med statistikk. Kp. 5 Estimering.
ÅMA asylighetsregig med statistikk våre 008 Kp. 5 Estimerig Estimerig. Målemodelle. Ihold:. (ukt)estimerig i biomisk modell (kp. 5.). Målemodelle... (kp. 5.3) 3. (ukt)estimerig i målemodelle (kp. 5.3)
DetaljerLØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FAG TMA4240 STATISTIKK 5.august 2004
Norges tekisk aturviteskapelige uiversitet Istitutt for matematiske fag Side av 0 LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FAG TMA4240 STATISTIKK 5.august 2004 Oppgave Foruresig X er e stokastisk variabel som agir
DetaljerOppgave 1 Hardheten til en bestemt legering er undersøkt med åtte målinger og resultatene ble (i kg/mm 2 ) som i tabellen til høyre.
EKSAMEN I: ÅMA110 SANNSYNLIGHETSREGNING MED STATISTIKK VARIGHET: 4 TIMER DATO: 28. AUGUST 2010 BOKMÅL TILLATTE HJELPEMIDLER: KALKULATOR: HP30S, Casio FX82 eller TI-30 OPPGAVESETTET BESTÅR AV 3 OPPGAVER
Detaljern 2 +1) hvis n er et partall.
TMA445 Statistikk Vår 04 Norges tekisk-aturviteskapelige uiversitet Istitutt for matematiske fag Øvig ummer, blokk II Oppgave Mediae til et datasett, X, er de midterste verdie. Hvis vi har stokastiske
DetaljerNoen vanlige. Indikatorfordeling: 1, dersom suksess. I mange situasjoner kan fenomenet vi ser på. 0, dersom ikke suksess
Kapittel 5: Noe valige sasylighetsfordeliger I mage situasjoer ka feomeet vi ser på beskrives med e bestemt type sasylighets- fordelig (e sasylighetsfordelig gitt ved e bestemt formel. Vi skal se på oe
DetaljerEmnenavn: Eksamenstid: 4 timer. Faglærer: Hans Kristian Bekkevard
EKSAMEN Emekode: SFB107111 Emeav: Metode 1, statistikk deleksame Dato: 7. mai 2018 Hjelpemidler: Godkjet kalkulator og vedlagt formelsamlig m/tabeller Eksamestid: 4 timer Faglærer: Has Kristia Bekkevard
DetaljerHøgskolen i Telemark Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning BOKMÅL 20. mai 2008
Høgskole i Telemark Avdelig for estetiske fag, folkekultur og lærerutdaig BOKMÅL. mai 8 EKSAMEN I MATEMATIKK Modul 5 studieoeg Tid: 5 timer Ogavesettet er å sider (ikludert formelsamlig). Hjelemidler:
DetaljerMOT310 Statistiske metoder 1, høsten 2011
MOT310 Statistiske metoder 1, høste 2011 Bjør H. Auestad Istitutt for matematikk og aturviteskap Uiversitetet i Stavager 24. august, 2011 Bjør H. Auestad Itroduksjo og repetisjo 1 / 32 Repetisjo; 9.1,
DetaljerLØSNING, EKSAMEN I STATISTIKK, TMA4240, DESEMBER Anta at sann porøsitet er r. Måling med utstyret gir da X n(x; r, 0,03).
LØSNING, EKSAMEN I STATISTIKK, TMA440, DESEMBER 006 OPPGAVE 1 Ata at sa porøsitet er r. Målig med utstyret gir da X (x; r, 0,03). a) ( ) X r P(X > r) P 0,03 > 0 P(Z > 0) 0,5. ( X r P(X r > 0,05) P 0,03
DetaljerOppgave 1. (i) Hva er sannsynligheten for at det øverste kortet i bunken er et JA-kort?
ECON EKSAMEN 8 VÅR TALLSVAR Oppgave Vi har e kortstokk beståede av 6 kort. På av disse står det skrevet JA på forside mes det står NEI på forside av de adre kortee. Hvis ma får se kortet med bakside vedt
DetaljerÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2007 Kp. 6, del 5. Hypotesetesting, del 5
ÅMA11 Sasylighetsregig med statistikk, våre 7 Kp. 6, del 5 Bjør H. Auestad Istitutt for matematikk og aturviteskap Uiversitetet i Stavager 26. mars Bjør H. Auestad Kp. 6: Hypotesetestig del 5 1/ 59 Bjør
DetaljerHØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi
HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdelig for tekologi Målform: Bokmål Eksamesdato: 19 des. 2014 Varighet/eksamestid: Emekode: 3 timer TALM1005 Emeav: Statistikk og Økoomi statistikkdele Klasser: Logistikk 1 Kjemi
DetaljerÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Kontinuerlige tilfeldige variable, intro. Kontinuerlige tilfeldige variable, intro.
ÅMA Sasylighetsregig med statistikk, våre 6 Kp. 4 Kotiuerlige tilfeldige variable og ormaldelige Kotiuerlige tilfeldige variable, itro. (eller: Kotiuerlige sasylighetsdeliger) Vi har til å sett på diskrete
DetaljerRepetisjon; 9.1, 9.2, 9.3, 9.4, 9.5, og Repetisjon; 9.1, 9.2, 9.3, 9.4, 9.5, og 9.10
Repetisjo; 9.1, 9.2, 9.3, 9.4, 9.5, og 9.10 og Geerell defiisjo av : Situasjo: Data x 1,...,x ;utfallav:x 1,...,X ; u.i.f. tilfeldige variable Ukjet parameter i fordelige til X i ee: θ Dersom L og U L
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT
Eksame i: ECON130 Statistikk 1 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamesdag: 6.05.017 Sesur kugøres: 16.06.017 Tid for eksame: kl. 14:30 17:30 Oppgavesettet er på 6 sider Tillatte helpemidler: Alle
DetaljerForelesning 4 og 5 Transformasjon, Weibull-, lognormal, beta-, kji-kvadrat -, t-, F- fordeling
STAT (V6) Statistikk Metoder Yushu.Li@uib.o Forelesig 4 og 5 Trasformasjo, Weibull-, logormal, beta-, kji-kvadrat -, t-, F- fordelig. Oppsummerig til Forelesig og..) Momet (momet about 0) og setral momet
DetaljerTMA4240 Statistikk Høst 2009
TMA440 Statistikk Høst 009 Norges tekisk-aturviteskapelige uiversitet Istitutt for matematiske fag Øvig ummer b4 Løsigsskisse Oppgave Øsker å fie 99% kofidesitervall for µ µ år vi atar ormalfordeliger
DetaljerÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2008 Kp. 6, del 5
ÅMA110 Sasylighetsregig med statistikk, våre 2008 Kp. 6, del 5 Bjør H. Auestad Istitutt for matematikk og aturviteskap Uiversitetet i Stavager 3. april Bjør H. Auestad Kp. 6: Hypotesetestig del 5 1/ 56
DetaljerKap. 9: Inferens om én populasjon
2 ST0202 Statistikk for samfusvitere Bo Lidqvist Istitutt for matematiske fag Ka. 9: Iferes om é oulasjo Hvis σ er ukjet bytter vi ut σ med s i Ny observator blir t = x μ s/ z = x μ σ/ der s = Σx 2 (Σx)
DetaljerÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2006 Kp. 6, del 5
ÅMA110 Sasylighetsregig med statistikk, våre 2006 Kp. 6, del 5 Bjør H. Auestad Istitutt for matematikk og aturviteskap Uiversitetet i Stavager 3. april Bjør H. Auestad Kp. 6: Hypotesetestig del 5 1 / 56
DetaljerOppgaven består av 9 delspørsmål, A,B,C,., som anbefales å veie like mye, Kommentarer og tallsvar er skrevet inn mellom <<.. >>.
ECON 130 EKSAMEN 008 VÅR - UTSATT PRØVE SENSORVEILEDNING Oppgave består av 9 delspørsmål, A,B,C,., som abefales å veie like mye, Kommetarer og tallsvar er skrevet i mellom . Oppgave 1 Ved e spørreudersøkelse
DetaljerLøsningsforslag ST1101/ST6101 kontinuasjonseksamen 2018
Løsigsforslag ST/ST6 kotiuasjoseksame Oppgave a Defier hedelsee R, B, B rød kule i første trekig, blå kule i adre trekig, blå kule i tredje trekig. Vi skal fie PR B B for to ulike situasjoer. Geerelt vet
DetaljerTMA4240 Statistikk Eksamen desember 2015
Norges tekisk-aturviteskapelige uiversitet Istitutt for matematiske fag TMA20 Statistikk Eksame desember 205 Løsigsskisse Oppgave a) De kumulative fordeligsfuksjoe til X, F (x) P (X x): F (x) P (X x) x
DetaljerX = 1 5. X i, i=1. som vil være normalfordelt med forventningsverdi E( X) = µ og varians Var( X) = σ 2 /5. En rimelig estimator for variansen er
Norges tekisk-aturviteskapelige uiversitet Istitutt for matematiske fag Abefalte oppgaver 11, blokk II Løsigsskisse Oppgave 1 a) E rimelig estimator for forvetigsverdie µ er gjeomsittet X = 1 X i, som
DetaljerLøsningsforslag til eksamen i STK desember 2010
Løsigsforslag til eksame i STK0 0. desember 200 Løsigsforslaget har med flere detaljer e det vil bli krevd til eksame. Oppgave a Det er tilpasset e multippel lieær regresjosmodell av forme β 0 + β x i
DetaljerEmnenavn: Metode 1, statistikk deleksamen. Eksamenstid: 4 timer. Faglærer: Bjørnar Karlsen Kivedal
EKSAMEN Emekode: SFB10711 Emeav: Metode 1, statistikk deleksame Dato: 10. oktober 2018 Hjelpemidler: Godkjet kalkulator og vedlagt formelsamlig m/tabeller Eksamestid: 4 timer Faglærer: Bjørar Karlse Kivedal
DetaljerLøsningsforsalg til første sett med obligatoriske oppgaver i STK1110 høsten 2018
Løsigsforsalg til første sett med obligatoriske oppgaver i STK1110 høste 2018 Oppgave 1 (a Et 100(1 α% kofidesitervall for forvetigsverdie µ er gitt ved formel (8.15 på side 403 i læreboka. For situasjoe
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-aturviteskapelige fakultet Eksame i: STK11 Sasylighetsregig og statistisk modellerig. LØSNINGSFORSLAG Eksamesdag: Fredag 9. jui 217. Tid for eksame: 9. 13.. Oppgavesettet
DetaljerH 1 : µ 1 µ 2 > 0. t = ( x 1 x 2 ) (µ 1 µ 2 ) s p. s 2 p = s2 1 (n 1 1) + s 2 2 (n 2 1) n 1 + n 2 2
TMA4245 Statistikk Norges tekisk-aturviteskapelige uiversitet Istitutt for matematiske fag Øvig ummer b4 Løsigsskisse Oppgave 1 Vi øsker å fie ut om et ytt serum ka stase leukemi. 5 mus får serumet, 4
DetaljerHØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi
HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdelig for tekologi Målform: Bokmål Eksamesdato: 5 jui 2015 Varighet/eksamestid: Emekode: 3 timer TALM1005 Emeav: Statistikk og Økoomi statistikkdele Klasser: Logistikk 1 Kjemi
Detaljer5 y y! e 5 = = y=0 P (Y < 5) = P (Y 4) = 0.44,
Norges tekisk-aturviteskapelige uiversitet Istitutt for matematiske fag Abefalte oppgaver 9, blokk II Løsigsskisse Oppgave a) Vi lar her Y være atall fugler som kolliderer med vidmølla i løpet av de gitte
DetaljerÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Estimering. Målemodellen. Konfidensintervall, innledning. Kp. 5 Estimering.
ÅMA0 Sasylighetsregig med statistikk våre 006 Kp. 5 Estimerig Estimerig. Målemodelle. Ihold:. (Pukt)Estimerig i biomisk modell (kp. 5.). Målemodelle... (kp. 5.3) 3. (Pukt)Estimerig i målemodelle (kp. 5.3)
DetaljerKap. 9: Inferens om én populasjon. Egenskaper ved t-fordelingen. ST0202 Statistikk for samfunnsvitere. I Kapittel 8 brukte vi observatoren
2 Kap. 9: Iferes om é populasjo I Kapittel 8 brukte vi observatore z = x μ σ/ for å trekke koklusjoer om μ. Dette krever kjet σ (urealistisk). ST0202 Statistikk for samfusvitere Bo Lidqvist Istitutt for
DetaljerÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2011
ÅMA110 asylighetsregig med statistikk våre 011 Kp. 5 Estimerig 1 Estimerig. Målemodelle. Ihold: 1. (ukt)estimerig i biomisk modell (kp. 5.). Målemodelle... (kp. 5.3) 3. (ukt)estimerig i målemodelle (kp.
DetaljerLøsningsforsalg til første sett med obligatoriske oppgaver i STK1110 høsten 2015
Løsigsforsalg til første sett med obligatoriske oppgaver i STK1110 høste 2015 Oppgave 1 (a Et 100(1 α% kofidesitervall for forvetigsverdie µ er gitt ved formel (8.15 på side 403 i læreboka. For situasjoe
DetaljerLøsning TALM1005 (statistikkdel) juni 2017
Løsig TALM1005 statistikkdel jui 2017 Oppgave 1 a Har oppgitt at sasyligte for at é harddisk svikter er p = 0, 037. Ifører hedelsee A : harddisk 1 svikter B : harddisk 2 svikter C : harddisk 3 svikter
DetaljerMetoder for politiske meningsmålinger
Metoder for politiske meigsmåliger AV FORSKER IB THOMSE STATISTISK SETRALBYRÅ Beregigsmetodee som brukes i de forskjellige politiske meigsmåliger har vært gjestad for mye diskusjo i dagspresse det siste
DetaljerLøsningsforslag Oppgave 1
Løsigsforslag Oppgave 1 a X i µ 0 σ X i µ 0 2 σ 2, i 1,..., er uavhegige og stadard N0, 1 fordelte. Da er, i 1,..., uavhegige og χ 2 -fordelte med e frihetsgrad. Da er summe χ 2 -fordelt med atall frihetsgrader
DetaljerEksamen REA3028 S2, Våren 2012
Eksame REA08 S, Våre 0 Del Tid: timer Hjelpemidler: Valige skrivesaker, passer, lijal med cetimetermål og vikelmåler er tillatt. Oppgave (4 poeg) a) Deriver fuksjoee ) f f ) g e 4 4 4 g e e 4 g e e g e
DetaljerFagdag 2-3mx 24.09.07
Fagdag 2-3mx 24.09.07 Jeg beklager at jeg ikke har fuet oe ye morsomme spill vi ka studere, til gjegjeld skal dere slippe prøve/test dee gage. Istruks: Vi arbeider som valig med 3 persoer på hver gruppe.
DetaljerSTK1100: Kombinatorikk og sannsynlighet
ST1100: ombiatorikk og sasylighet Jauar 201 Ørulf Borga/Geir Storvik Matematisk istitutt Uiversitetet i Oslo 1 Uiform sasylighetsmodell: Et stokastisk forsøk har N utfall Det er de mulige utfallee for
DetaljerEksempeloppgave 2014. REA3028 Matematikk S2 Eksempel på eksamen våren 2015 etter ny ordning. Ny eksamensordning. Del 1: 3 timer (uten hjelpemidler)
Eksempeloppgave 2014 REA3028 Matematikk S2 Eksempel på eksame våre 2015 etter y ordig Ny eksamesordig Del 1: 3 timer (ute hjelpemidler) Del 2: 2 timer (med hjelpemidler) Mistekrav til digitale verktøy
DetaljerECON240 Statistikk og økonometri
ECON240 Statistikk og økoometri Arild Aakvik, Istitutt for økoomi 1 Mellomregig MKM Model: Y i = a i + bx i + e i MKM-estimator for b: b = = Xi Y i 1 Xi Yi Xi 1 ( X i ) 2 (Xi X)(Y i Ȳi) (Xi X) 2 hvor vi
DetaljerKap. 9: Inferens om én populasjon
2 ST0202 Statistikk for samfusvitere Bo Lidqvist Istitutt for matematiske fag Ka. 9: Iferes om é oulasjo Hvis σ er ukjet bytter vi ut σ med s i Ny observator blir t = x μ s/ z = x μ σ/ der s = Σx 2 (Σx)
Detaljer211.7% 2.2% 53.0% 160.5% 30.8% 46.8% 17.2% 11.3% 38.7% 0.8%
Prøve-eksame II MET 1190 Statistikk Dato 31. mai 2019 kl 1100-1400 Alle svar skal begrues. Når besvarelse evalueres, blir det lagt vekt på at framgagsmåte og resultat preseteres så klart, presist og kortfattet
DetaljerEKSAMEN Løsningsforslag
..4 EKSAMEN Løsigsforslag Emekode: ITF75 Dato: 6. desember Eme: Matematikk for IT Eksamestid: kl 9. til kl. Hjelpemidler: To A4-ark med valgfritt ihold på begge sider. Kalkulator er ikke tillatt. Faglærer:
DetaljerOppgaver fra boka: X 2 X n 1
MOT30 Statistiske metoder, høste 00 Løsiger til regeøvig r 3 (s ) Oppgaver fra boka: 94 (99:7) X,, X uif N(µ, σ ) og X,, X uif N(µ, σ ) og alle variable er uavhegige Atar videre at σ = σ = σ og ukjet Kodesitervall
DetaljerLøsningsforslag ST2301 øving 3
Løsigsforslag ST2301 øvig 3 Kapittel 1 Exercise 11 Et utvalg på 100 idivider trekkes fra e populasjo med tilfeldig parrig. Det ble observert AA 63 idivider av geotype AA, Aa 27, og aa 10. Lag et 95 % kofidesitervall
DetaljerÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Kp. 5 Estimering. Målemodellen.
ÅMA0 Sasylighetsregig med statistikk, våre 0 Kp. 5 Estimerig. Målemodelle. Estimerig. Målemodelle. Ihold:. (Pukt)Estimerig i biomisk modell (kp. 5.). Målemodelle... (kp. 5.). (Pukt)Estimerig i målemodelle
DetaljerEksamen REA3028 S2, Våren 2010
Eksame REA308 S, Våre 010 Del 1 Tid: timer Hjelpemidler: Valige skrivesaker, passer, lijal med cetimetermål og vikelmåler er tillatt. Oppgave 1 (6 poeg) a) Deriver fuksjoee: 1) f x x lx f x x lx x x f
DetaljerSTK1100 våren 2017 Estimering
STK1100 våre 017 Estimerig Svarer til sidee 331-339 i læreboka Ørulf Borga Matematisk istitutt Uiversitetet i Oslo 1 Politisk meigsmålig Spør et tilfeldig utvalg på 1000 persoer hva de ville ha stemt hvis
Detaljer) = P(Z > 0.555) = > ) = P(Z > 2.22) = 0.013
TMA4240 Statistikk Vår 2008 Norges tekisk-aturviteskapelige uiversitet Istitutt for matematiske fag Øvig ummer b5 Løsigsskisse Oppgave 1 a) X 1,...,X 16 er u.i.f. N(80,18 2 ). Setter Y = X. i) P(X 1 >
DetaljerÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2008 Kp. 6, del 5
ÅMA110 Sasylighetsregig med statistikk, våre 2008 Kp. 6, del 5 Bjør H. Auestad Istitutt for matematikk og aturviteskap Uiversitetet i Stavager 26. mars Bjør H. Auestad Kp. 6: Hypotesetestig del 5 1/ 53
DetaljerKort repetisjon fra kapittel 4. Oppsummering kapittel ST0202 Statistikk for samfunnsvitere. Betinget sannsynlighet og trediagram
2 Kort reetisjo fra kaittel 4 Betiget sasylighet og trediagram Eksemel: Fra e oulasjo av idrettsfolk trekkes e erso tilfeldig og testes for doig. De iteressate hedelsee er D=ersoe er doet, A=teste er ositiv.
DetaljerOppgave 1 a) Minste kvadraters metode tilpasser en linje til punktene ved å velge den linja som minimerer kvadratsummen. x i (y i α βx i ) = 0, SSE =
Norges tekisk-aturviteskapelige uiversitet Istitutt for matematiske fag Abefalte oppgaver 2, blokk II Løsigsskisse Oppgave a Miste kvadraters metode tilpasser e lije til puktee ved å velge de lija som
DetaljerTMA4240 Statistikk Høst 2016
Norges tekisk-aturviteskapelige uiversitet Istitutt for matematiske fag Abefalt øvig 8 Løsigsskisse Oppgave 1 a) Simuler 1000 datasett i MATLAB. Hvert datasett skal bestå av 100 utfall fra e ormalfordelig
DetaljerKapittel 5: Tilfeldige variable, forventning og varians.
Kapittel 5: Tilfeldige variable, forvetig og varias. Tilfeldige variable Tilfeldige variable kalles også stokastiske variable. Defiisjo: E tilfeldig variabel er e variabel som får si umeriske verdi bestemt
DetaljerEstimering og hypotesetesting. Estimering og hypotesetesting. Estimering og hypotesetesting. Kapittel 10. Ett- og toutvalgs hypotesetesting
3 Estimerig og hypotesetestig Kapittel 10 Ett- og toutvalgs hypotesetestig TMA445 V007: Eirik Mo Feome Bilkjørig Høyde til studeter Estimator ˆp = X, X atall ˆµ = X gjeomsittlig høyde. som syes de er flikere
DetaljerForelesning Moment og Momentgenererende funksjoner
ushu.li@uib.o Forelesig + 3 Momet og Mometgeererede fuksjoer 1. Oppsummerig til Forelesig 1 1.1) Fuksjoe av S.V: hvis variabele er e fuksjo (trasformasjo) av S.V. : g( ), da er også e S.V.: til ethvert
DetaljerMOT310 Statistiske metoder 1, høsten 2012
MOT310 Statistiske metoder 1, høste 2012 Bjør H. Auestad Istitutt for matematikk og aturviteskap Uiversitetet i Stavager 20. august, 2012 Bjør H. Auestad Itroduksjo og repetisjo 1 / 57 Iformasjo Litt om
DetaljerTMA4240 Statistikk Høst 2016
Norges tekisk-aturviteskapelige uiversitet Istitutt for matematiske fag Abefalt øvig 11 Løsigsskisse Oppgave 1 a) E rimelig estimator for forvetigsverdie µ er gjeomsittet X = 1 X i, som vil være ormalfordelt
DetaljerÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2007
ÅMA Sasylighetsregig med statistikk, våre 27 Kp. 6 (kp. 6) Tre deler av faget/kurset:. Beskrivede statistikk 2. Sasylighetsteori, sasylighetsregig 3. Statistisk iferes estimerig kofidesitervall hypotesetestig
DetaljerØgrim Bakken Pettersen Skrindo Dypbukt Mustaparta Thorstensen Thorstensen. Digitalt verktøy for Sigma R1. Casio fx-9860
Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Dypbukt Mustaparta Thorstensen Thorstensen Digitalt verktøy for Casio fx-9860 Innhold 1 Om Casio fx-9860 4 2 Regning 4 2.1 Tallet e......................................
DetaljerPlan for fagdag 3. Plan: Litt om differanse- og summefølger. Sammenhengen a n a 1 n 1 i 1
Pla for fagdag 3 R2-18.11.10 Pla: Litt om differase- og summefølger. Sammehege a a 1 1 i 1 d i. Geometriske resoemet. Arbeidsoppgaver. Differase- og summefølger Regresjo med lommereger Differaser er ofte
DetaljerÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2006
ÅMA110 Sasylighetsregig med statistikk, våre 2006 Kp. 6, del 2 Bjør H. Auestad Kp. 6: Hypotesetesig del 2 1/ 38 Bjør H. Auestad Kp. 6: Hypotesetesig del 2 2/ 38 Oversikt 1. Hva er hypotesetestig? 2. Hypotesetestig
DetaljerTMA4240 Statistikk H2010
TMA440 Statistikk H00 9.8: To uvalg (siste del) 9.9: Parvise observasjoer 9.0-9.: Adelser 9.: Varias Mette Lagaas Foreleses oag 0.oktober, 00 Norske hoppdommere og Jae Ahoe Jae Ahoe er e fisk skihopper,
DetaljerÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2007 Kp. 6, del 4. Hypotesetesting, del 4
ÅMA11 Sasylighetsregig med statistikk, våre 27 Kp. 6, del 4 Bjør H. Auestad Istitutt for matematikk og aturviteskap Uiversitetet i Stavager 19. mars Bjør H. Auestad Kp. 6: Hypotesetestig del 4 1/ 27 Bjør
DetaljerOppgaver fra boka: Med lik men ukjent varians antatt har vi fra pensum at. t n1 +n 2 2 under H 0 (12 1) (12 1)
MOT30 Statistiske metoder, høste00 Løsiger til regeøvig r. 5 (s. ) Oppgaver fra boka: Oppgave 0.36 (0.0:8) Dekkslitasje X,..., X u.i.f. N(µ, σ ) og X,..., X u.i.f. N(µ, σ ) og alle variable er uavhegige.
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE. Mat-1060 Beregningsorientert programmering og statistikk
Fakultet for aturviteskap og tekologi EKSAMENSOPPGAVE Eksame i: (Kode og av) Dato: 05.1.017 Klokkeslett: 09:00-13:00 Sted: Åsgårdv 9 Mat-1060 Beregigsorietert programmerig og statistikk Tillatte hjelpemidler:
DetaljerKommentarer til oppgaver;
Kapittel - Algebra Versjo: 11.09.1 - Rettet feil i 0, 1 og 70 og lagt i litt om GeoGebra-bruk Kommetarer til oppgaver; 0, 05, 10, 13, 15, 5, 9, 37, 5,, 5, 59, 1, 70, 7, 78, 80,81 0 a) Trykkfeil i D-koloe
Detaljerbetegne begivenheten at det trekkes et billedkort i trekning j (for j=1,2,3), og komplementet til
1 ECON1: EKSAMEN 17v SENSORVEILEDNING. Det abefales at de 9 deloppgavee merket med A, B, teller likt uasett variaso i vaskelighetsgrad. Svaree er gitt i
Detaljer