Screening for selvskading i barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker erfaringer fra. rekruttering til en randomisert kontrollert studie

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Screening for selvskading i barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker erfaringer fra. rekruttering til en randomisert kontrollert studie"

Transkript

1 SUICIDOLOGI 04, ÅRG. 9, NR. 3 Screeig for selvskadig i bare- og ugdomspsykiatriske polikliikker erfariger fra Ved Berit Grøholt, Egil Haga, Aita Johaa Tørmoe, Maria Ramberg og Lars Mehlum ABSTRACT I forbidelse med e radomisert kotrollert behadligsstudie ble polikliikker ivolvert i screeig av uge over år for selvskadig. Av 999 heviste uge ble ikludert i behadligsstudie. Vi øsket å studere screeigsprosesse. 47 % ble stilt det aktuelle screeigspørsmålet om de hadde skadet seg selv. Av disse 987 svarte 4 ja (4,4 %). Mage tilfredsstilte ikke iklusjoskriterier eller øsket ikke å være med, og 8 ble hevist til prosjektet. Av disse gjeomgikk 36 e grudig vurderig. Det var mage likheter mellom de 4 og de som til slutt ble ikludert: Det som skilte dem var hevisig for selvskade, atall selvskader, atall hevisigsgruer. Tross tett oppfølgig fra prosjektet var screeige lagt fra komplett. Noe av polikliikkee screeet flere e de adre, me adel som ble faget opp av prosjektet varierte lite mellom polikliikkee. Kliisk skjø ble trolig brukt med hell, me med over 4 % som selv-skader bør alle få screeigsspørsmål. Koklusjo: Implemeterig av rutier er ikke ekelt. De som til slutt ble ikludert, skilte seg lite fra adre som selvskader. Det som skiller dem ut er et høyt lidelsestrykk, uttrykt ved mage selvskadiger, mage gruer for hevisig, og oftest hevisig for iteraliserede lidelser. Five outpatiet cliics were egaged i screeig referred patiets 3-7 year of age, for deliberate self-harm, to a radomized cotrolled treatmet study. Of 999 patiets referred, were fially icluded. We wated to study the screeig process. The screeig icluded 987 (47 %). Self-harm was cofirmed by 4 (4.4 %). Of these iclusio criteria seemed fulfilled ad iclusio accepted for 86. Of these 36 were thoroughly evaluated. Compared to the 4, the had selfharmed more ofte ad were more ofte referred for self-harm ad for more tha oe reaso. I spite of close moitorig from the project, the screeig was far from complete. The cliics icluded from 34 % to 77 % of referrals, but the percetage of referred patiets reportig selfharm differed isigificatly betwee cliics. Cliical judgmet was probably used with some success, but with more tha 4 % cofirmig self-harm, every patiet above year should be asked about self-harm. Coclusio: Implemetatio of ew routies is ot easy. Those who were icluded did ot differ much from those cofirmig self-harm. The icluded patiets seemed to have a high level of distress, as they had self-harmed more ofte, more reasos for referral were give, ad they were more ofte referred for iteralizig problems. I Nasjoale retigslijer for forebyggig av selvmord i psykisk helsever lyder det første puktet i abefaliger og rettslige krav slik: Alle pasieter som kommer i kotakt med psykisk helsever bør kartlegges for selvmordsrisiko. Pasieter bør spørres om de har eller har hatt selvmordstaker eller selvmordsplaer og om de oe gag har gjort selvmordsforsøk. Kartleggig bør gjøres ved kotaktetablerig og bør dokumeteres. (Helsedirektoratet, 009). Dette er et krav som er vel kjet i kliikke. Da fem bare- og ugdomspsykiatriske polikliikker ble med i Selvskadigsstudie som er beskrevet i dette ummeret av Suicidologi, ble det etablert e prosedyre for screeig av alle yheviste pasieter over tolv år med fokus på selvskadig uavhegig av suicidal itesjo. Dee prosedyre var kyttet til at polikliikkee dels var del av e radomisert kotrollert studie, dels at de hadde igått avtale om å rekruttere pasieter til studie. Det vil si at iitiativet til screeigsprosedyre ikke kom som et obligatorisk krav fra kliikkledelse, slik det valigvis skjer ved edrig av rutier. Strategiee for implemeterige kom heller ikke fra kliikkledelse, me direkte fra ledelse av studie. I dee artikkele vil vi beskrive erfariger fra dee screeige, i forhold til å rekruttere pasieter til å delta i de radomisert kotrollerte studie. Videre vil vi drøfte om e slik screeig burde bli et like aturlig krav til medarbeidere i psykisk helsever som kravet om kartleggig av selvmordsatferd i de asjoale retigslijee sitert over. Selvskadigsstudie er e omfattede radomisert kotrollert kliisk behadligsstudie som har som målsettig å udersøke hvorvidt dialektisk atferdsterapi har bedre effekt e forsterket valig behadlig i bare- og ugdomspsykiatrisk polikliikk for ugdom i aldere 8 år. For at ugdomme skulle komme med i studie måtte de ha skadet seg selv med vilje flere gager (Mehlum et al., 04), og siste selvskadigsepisode måtte ha fuet sted i løpet av de siste fire måedee. I tillegg til å ha gjetatt selvskadig måtte deltakere også oppfylle to kriterier (evetuelt ett kriterium pluss to subterskel-kriterier) for diagose emosjoelt ustabil persolighetsforstyrrelse. For å få diagose kreves mist fem kriterier oppfylt. Med selvskadig mees i dee sammehege det samme som Villet egeskade i ICD 0 og Deliberate self-harm (DSH) i egelskspråklig litteratur. Villet egeskade, eller her selvskadig, omfatter alle selvskadede hadliger uavhegig av grad av suicidal itesjo. I dee artikkele vil vi omtale de som bekreftet villet egeskade i screeige som uge som selvskader. Selv om et problem er utbredt og mage syes å trege hjelp for det aktuelle problemet, er det ofte vaskelig få mage ok deltagere i behadligsstudier (Doova, Paramasiva, de Salis, & Toerie, 04). Å iføre eller kreve ye prosedyrer i forbidelse med et forskigsprosjekt går ikke alltid kirkefritt. I de siste åree har det kommet omfattede litteratur om problemer med å iføre ye rutier (Rycroft- Maloe et al., 03). De følgede faktoree ka bidra til å gjøre slik implemeterig vaskelig, ifølge litterature:. Kliikere øsker ikke å gi slipp på gamle rutier,. Forskjellige profesjoer ka ha ulik tilærmig til et problem og implemeterig av ye rutier ka komplisere dette, 3. Det er viktig å ha et eierskap til det ye som skal implemeteres og slikt eierskap ka magle, 4. Det ka være problemer med kommuikasjoe mellom de som øsker edrig og de som skal edres, 4 LEVERT: REVIDERT: /-4 AKSEPTERT: /-4

2 SUICIDOLOGI 04, ÅRG. 9, NR. 3. Det ka være mage kokurrerede prioriteriger i de kliiske hverdage, og 6. Istitusjoer har på forhåd ulike rutier som ka påvirke implemeterige i positiv eller egativ retig (Rycroft-Maloe et al., 03). Å iføre et screeigspørsmål ka syes som e lite edrig, me erfarig tilsier at oe av de evte problemee vil spille seg ut i større eller midre grad. Når radomisert kotrollerte studier som Selvskadigsstudie startes opp, iføres det e sammesatt rekrutterigsprosess med kriterier for deltakelse som vil føre til at bare e midre gruppe av de screeede persoee får tilbud om å delta i studie. Kriteriee for deltagelse i Selvskadigsstudie er beskrevet over. I det følgede vil vi forsøke å gi et bilde av dee rekrutterigsprosesse som starter med selve screeige og som eder opp med at e midre gruppe ikluderes i prosjektet. I første tri vil vi se på hvor mage pasieter som faktisk ble screeet. Så vil vi sammelike de som bekreftet å ha selvskadet med de som ikke bekreftet selvskadig. Deretter vil vi beskrive karakteristika ved de uge pasietee i triee i prosesse fram til iklusjo i studie (se figur ). Metode Fem polikliikker i Oslo-området deltok i screeige. To av polikliikkee hadde asatte som deltok i DBT-behadlerteam i studie, de tre adre deltok gjeom å rekruttere pasieter og gjeom å utføre behadlig som valig. Polikliikkee rapporterte atall hevisiger i aldersgruppe over tolv år i periode de gjeomførte screeige. Opplysiger om de som ble screeet omfattet kjø, alder, hevisigsgru og hva de svarte på screeigspørsmålee. I dee studie lød det første spørsmålet slik: Har du oe gag med vilje tatt e overdose (f.eks. piller eller ae medisi), eller forsøkt å skade deg selv på oe måte (som å kutte eller skjære deg)? De som svarte ja ble spurt om atall selvskadigsepisoder, og om det var midre e fire måeder side siste selvskadigsepisode. De ble også bedt om å beskrive hva de gjorde for å skade seg selv. Alle metoder for selvskadig ble reget med: Duke hodet, kutte seg, bree seg, skålde seg, holde sår åpe, svelge gjestader. Ved positiv screeig gjaldt kliikkes ege rutier for pasietsikkerhet. For å styrke sikkerhete ytterligere gjeomførte prosjektet udervisig om vurderig og kliisk hådterig av selvmordsrisiko for alle behadlere i BUP-er som deltok i prosjektet. Prosjektledelse utarbeidet også e særskilt sikkerhetsprotokoll som alle behadlere i prosjektet fikk utlevert og ble bedt om å følge. Screeige ble gjeomført fra og med mars 008 til og med mars 0. Prosedyre ble iført og fulgt opp i samarbeid med ledere for de fem BUP-ehetee. Koordiator i prosjektet (Egil Haga) hadde jevlig (ca. to gager per måed) kotakt med de kotorasatte ved hver ehet som hadde fått asvaret for de praktiske sidee ved screeigprosedyre lokalt. Prosjektledelse hadde ett møte per år med alle kliikere i hver ekelt ehet for å diskutere ulike sider ved screeige, og med formål å vedlikeholde iformasjo og motivere for gjeomførig. Betydige av screeigsystemet ble også uderstreket i møter mellom prosjektledelse og de fem BUP-ledere i regelmessige møter gjeom hele prosjektets varighet. Da screeige hadde pågått i litt over ett år ble det i tillegg iført e rutie som iebar at prosjektkoordiator ga måedlig tilbakemeldig til ehetsledere om atall screeede i forhold til atall heviste. Hevisigsgruer framgår av tabell. I alle tilfeller dreide det seg om mistake om ett av problemee, for eksempel mistake om depresjo, selv om det i tabelle bare står depresjo. Noe hevisigsgruer ble plassert blat adre gruer fordi de forekom sjelde. Det dreide seg om mistake om Tourettes sydrom, Hemmet atferd og Symptomer pga. somatisk lidelse. COLOURBOX

3 SUICIDOLOGI 04, ÅRG. 9, NR. 3 Tabell : Pasieter hevist til de fem polikliikkee i periode og adel som ble screeet. Adelee i % som bekreftet selvskadig er oppgitt både blat de screeede og blat de heviste. Heviste pasieter pr. polikliikk N=999 Atall og adel screeede blat heviste =987 Atall og adel blat screeede som ikke svarte =7 Atall og adel med positiv scree =4 Atall og adel av heviste med positiv scree =4 Atall og adel heviste ikludert i prosjektet = A. 3 B. 47 C. 393 D. 49 E (77) 66 (6) 3 (34) 7 (40) 78 (46) 987 (49) 8 (7,) 7 (,6) 3 (,3) 7 (,7) (,) 7 (,8) 38 (,9) 60 (,6) 37 (8,0) 0 (9,0) 8 (3,) 4 (4,4),,6 9,4,7 4,9, 3 (0,9) 9 (,9) 3 (0,7) 3 (0,6) 7 (,8) (,3) 999 Vi samlet opplysiger om hvorda prosesse fra hevisig til polikliikk til ikluderig i Selvskadigsprosjektet foregikk: Hvem hadde positiv scree for selvskade av de som ble screeet, hvem av dem som hadde positiv scree for selvskade ble ekskludert fra prosjektet i første rude, hvem av dem ble utredet med take på iklusjo og hvem av dem ble til slutt ikludert i studie. Årsake til at de uge ikke gikk videre i prosesse ble otert så godt det lot seg gjøre, me magler for oe. Vi har sammeliket hevisigsgruer for de ulike gruppee i prosesse ved hjelp av krysstabell med eksakt statistikk (Fishers eksakte test). Gjeomsittsverdier er sammeliket ved hjelp av t-test for uavhegige grupper. Resultater Polikliikkees screeig Tabell viser at de fem polikliikkee fikk hevist i alt 999 pasieter over tolv år i det aktuelle tidsrommet. Polikliikkee oppådde å screee mellom 34 % og 77 % av de heviste pasietee. De to polikliikkee som screeet størst adel, hadde asatte i DBT-behadlerteam. I polikliikker som screeet e stor adel av pasietee var det lavest adel som hadde positiv scree for selvskadig. I polikliikke med høyest proset screeede (77 %) svarte 7, % at de hadde selvskadet, mes polikliikke som screeet 34 % hadde e positiv scree på 8,7 %. Hvis vi bereger adel med positiv scree blat alle som var hevist, var det midre variasjo, fra 9,4 % til 4,9 %. Blat de 987 som ble screeet for selvskadig var 8 % piker, og gjeomsittsaldere var, år (SD=,7) (gutter,0 år (SD=.8), piker,4 år (SD=,6)). Alle polikliikkee screeet flere piker e gutter, fra 3 % til 64 %. Flytdiagrammet i figur viser prosesse fra hevisig til polikliikk til iklusjo i studie. I de aktuelle periode ble til slutt av de 999 som ble hevist til polikliikkee ikludert i studie. Frafallet skjedde på flere måter: 0 ble ikke screeet. For oe (=7) av de 987 som ble screeet maglet iformasjo om hva de svarte. De 7 hadde samme kjøs- og aldersfordelig som de 930 der iformasjo var tilgjegelig, Også hevisigsgruee var de samme bortsett fra hevisigsgrue aet som forekom hyppig blat de 7 (6 % vs. %, Fisher p=.003). Blat de som ble screeet sa 689 at de ikke hadde selvskadet. Av de 4 som bekreftet å ha selvskadet e eller ae gag i løpet av livet, ble 46 vurdert som ikke ikluderbare i prosjektet. Det var mage gruer til det, det viktigste var at de ikke hadde selvskadet de siste 4 måedee eller at de ikke hadde gjetatt selvskade. Av de 8 som fortsatt ble oppfattet som aktuelle, ble 49 ekskludert av følgede gruer: Samtykket ikke (=0), fylte ikke øvrige iklusjoskriterier (=0), ville ikke at foreldre skulle ivolveres (=7), fikk eller tregte ae behadlig (=7), foreldree samtykket ikke (=) eller kue ikke delta av praktiske gruer (=3). Av de 36 som ble utredet, ble ekskludert, 4 fylte ikke kriteriee, 3 samtykket ikke, 3 trakk seg dels av praktiske gruer og trakk seg av ae gru (se figur ). I alt var det ugdommer fra de fem polikliikkee som ble ikludert i studie. Deltakelse i studie hadde ige iflytelse på hvorvidt de ekelte ugdom ble tilbudt behadlig på polikliikke. Hevisigsgruer Vi kjete resultatet av screeige for 930 (Figur ). Av disse 930 maglet vi opplysiger om hevisigsgru for 47, alder for og kjø for. Vi sammeliket så ugdommer med positiv scree med dem som hadde egativ scree. I tabell er alle de screeede pasietee slått samme til e gruppe uavhegig av polikliikk. Vi ser at lagt flere piker e gutter screeet positivt for selvskadig (36,9 vs., %). Gutter som hadde positiv scree var sigifikat eldre e de guttee som hadde egativ scree (,7 år vs. 4,8 år), me det var ige aldersforskjell mellom gutter og jeter som hadde selvskadet. De uge som rapporterte å ha selvskadet, hadde e overhyppighet av følgede hevisigsgruer: mistake om ete selvskadig, depresjo, selvmordstaker eller psykisk reaksjo etter traumer. På de ae side var de i midre grad hevist for utredig av ADHD og agst, og adre problemer (tabell ). I mage saker ble det oppgitt mer e e hevisigsgru. Blat disse ugdommee var det e sigifikat større adel som hadde positiv scree for selvskadig (47, % vs. 3,8 %). I oe saker var det ige hevisigsgru som var kyttet til ugdomme, me derimot til miljø eller familie. 6

4 SUICIDOLOGI 04, ÅRG. 9, NR. 3 Figur. Flytdiagram: Prosesse fra 999 heviste til ikludert i behadlig i prosjektet. 999 heviste 987 screeet 930 svarte 4 svarte ja 8 hevist til DBT 36 full utredig i behadlig DBT - 0 BSV 0 ikke screeet 7 svar magler 689 svarte ei 46 fylte ikke iklusjoskriterier 49 ikke aktuelle for utredig ble ikke ikludert: 3 trakk seg 3 samtykket ikke 4 oppfylte ikke kriteriee ae gru Me også blat ugdommer ute slik hevisigsgru var det oe som hadde positiv scree. Hevisigsgruer kyttet til miljø eller familie var oppgitt for 88 (9,4 %) av de screeede ugdommee og det var ige forskjell mellom de med og ute selvskadig. Hvilke uge ble ikludert i triee i rekrutterigsprosesse? Vi udersøkte om det skjedde sigifikate edriger i karakteristika ved ugdommee etterhvert som utvalget ble stadig sevrere i seleksjosprosesse for iklusjo i studie. Tabell. Sammelikig mellom de som rapporterte å ha selvskadet og de som ikke hadde selvskadet blat screeede ugdommer etter alder, kjø og hevisigsgru (hevis.gr.). N=930 Alder (år) =90 Alder gutter =39 Alder piker =3 Kjø Piker Gutter Hevis.gr. ugdom Flere gruer Depresjo Spiseforstyrrelse Agst ADHD Atferd Skolevegrig Tvag Bipolar Psykose Selvmordstaker Aet PDD Selvskadig Ige hevis.gr. Miljøproblem Familieproblem Miljøproblem Skoleproblem Positiv scree =4 *SD = stadardavvik (stadard deviatio) Som det framgår av tabell 3 var det små forskjeller år det gjaldt selvskademetode. Vi sammeliket gruppe (=) som ble ikludert i studie med de som ikke ble ikludert blat de 4 som hadde positiv scree. Skademetodee som ble brukt var ikke forskjellige, me de som ble ikludert Negativ scree =689 Alle screeede N=930 Gj.sitt (SD)* Gj.sitt (SD) Gj.sitt (SD),,7, (,7) (,7) (,6) (36,9) (,) (47,) (,) (8,8) (6,4) (7,) (6,7) (0,0) (,) (4,) (0,8) (7,) (6,6) (,6) (0,0) (,0) (8,) (,) (,9), 4,8, (,6), (,8),0 (,6),4 (63) 40 (89) 38 (3,8) 33 (3,) 367 (6,3) 63 (0,4) 48 (3,) 09 (9,0) 78 (,7) (,) 47 (4,) 38 (,6) 3 (,) 6 (3,7) 00 (0,8) 3 (0) 48 (,) 7 (73,) 67 (,) (33,9) 6 (,7) (,8) (,6) (8) (4) (66,6) (49,6) (6,8) (6,7) (,8) (8,4) (,0) (,0) (4,) (,4) (,8) (0,8) (,4) (,) (,4) (76,) (,) (9,) F=3,6 F=,9 F=,37 p-verdi,00,0,87,09,80,300,63,0,3,003,3,00,447,00,33 hadde skadet seg oftere (de ikluderte 63, %, de screeede 3,0 %, p=,009). Hevisigsgruee var stort sett de samme med ett utak; de som ble ikludert ble oftere hevist pga. selvskadig (6,0 % vs.,7 %, p). 7

5 SUICIDOLOGI 04, ÅRG. 9, NR. 3 Drøftig Blat alle som ble screeet for selvskadig i BUP ble bare et fåtall ikludert i studie. Det var allikevel ikke mage forskjeller år det gjelder selvskademetode og hevisigsgru mellom de 4 uge som hadde positiv scree og de som til slutt ble ikludert. Bare tre forhold skiller seg ut; de som ble ikludert hadde oftere vært hevist for selvskadig, de hadde blitt hevist av mer e e gru og de hadde selvskadet mage gager. Dette dreier seg mer om kvatitative e kvalitative forskjeller, og det er rimelig å ata at et høyt lidelsestrykk mer e spesifikke vasker karakteriserer de som ble ikludert i prosjektet i forhold til de som hadde positiv scree og ikke ble ikludert. Halvparte av pasietee som var aktuelle for screeig ble ikke screeet. Det ka være mage gruer til at screeigadele ikke ble høyere. Stort arbeidspress ka gjøre det vaskelig for mage kliikere å huske å etterleve ye rutier, tross systematisk oppfølgig fra et prosjekt (Rycroft-Maloe et al., 03). Ma ka spekulere på om behadlere kue ha lav opplevelse av eierskap til prosjektet. Riktigok var alle de fem polikliikkee ivolvert i prosjektet i e viss grad, me de to polikliikkee som hadde høyest screeigproset var sterkest ivolvert med deltakelse av ege behadlere i de kliiske dele av prosjektet. Dette styrker hypotese om at eierskap er et viktig elemet i implemeterig (Rycroft-Maloe et al., 03). Polikliikke med høyest screeigproset hadde i tillegg ilemmet screeige i e eksisterede rutie, oe som sasyligvis også forklarer de høye screeigprosete. Med adre ord la deres tidligere praksis til rette for ye rutier (Rycroft- Maloe et al., 03). Tabell 3. Atall selvskadigsepisoder og selvskadigsmetode i gruppee fra screeigsprosesse (de som svarte ja N=4 om selvskadig, de som fylte iklusjoskriteriee ved første vurderig N=8, de som gjeomgikk utredig N=36 og de som kom i behadlig N=). Hevisigsgruer som var hyppigere blat de med selvskadig e blat de ute selvskadig er også med i tabelle. Hevisigsgru Positiv Hevist Utredet I behadlig screeig DBT N=4 =8 =36 = p-verdi* % % % % Selvskadig Depresjo Selvmordstaker Flere hev.gr. Metode (0,0) (,) (7,) (47,) (9,4) (,8) (,8) (4,3) (47,) (,6) (8,0) (6,7) 4 4 (6,0) (6,0) (,) (6,),4,80,3 Kuttig Rispig Overdose Skallet hode Kvelig Breig Aet Ukjet Mer e 0 selvskadigsepisoder (3,7) (4,) (6,) (4,) (,) (0,6) (7,0) (9,9) (3,6) (8,8) (,) (4,7) (,9) (,) (,4) (7,) (4,7) (,9) (63,9) (3,9) (8,3) (,6) (,8) (,8) (0) (,8) (6,6) 3 0 (60,0) (8,0) (,0) (8,0) 4,0 (4,0) (0) (4,0) (63,),3,00,67,3,48,79,30,6 E årsak til at mage ugdommer ikke ble screeet til tross for rutiee, ka også være at kliikere kue velge å følge sitt kliiske skjø istedefor å spørre alle; de kue mee at spørsmålet ville oppleves irrelevat eller krekede (Bogiovi-Garcia et al., 009). Dette ka også være e medvirkede årsak til at adele av piker blat de screeede var høy, til tross for at flere gutter blir hevist til BUP (Pederse et al., 008). Hvis vi går ut fra at bruk av kliisk skjø er e av gruee til at ikke flere er spurt, må vi se på hvor mage selvskadigsepisoder som ble avdekket. De som screeet færrest, avdekket e større proset scree positive blat de screeede (Tabell ). Screeigprosete varierte mellom 34 % og 77 %, allikevel var det lite forskjell i adele som bekreftet selvskadig blat de heviste. Selv om vi ser e svak tedes som peker mot at de som spurte flest, avdekket flest blat de heviste, ka fuee tyde på at kliikere hadde et rimelig godt skjø. Allikevel vet vi at kliikere treger å støtte seg på strukturerte prosedyrer for å få tak i suicidalatferd geerelt (Bogiovi- Garcia et al., 009; Healy, Barry, Blow, Welsh, & Miler, 006), og i dee studie skulle screeige skje ved hjelp av et kokret utformet spørsmål. Dette spørsmålet og ivolverig i prosjektet gjorde sasyligvis kliikere mer fokusert på selvskadig e de ellers ville vært. Samtidig ser vi at så mage som 0- % av alle heviste og 4, % av de screeede pasietee rapporterte selvskadig, og det i seg selv ka være e god ok begruelse for at alle uge bør screees for selvskadig like vel som for selvmordsatferd. Selv om kliikere har et rimelig godt skjø, er det gru til å tro at de sjeldere bruker dette skjøet år de ikke er ivolvert i et prosjekt som stadig tar kotakt og pålegger dem å stille et kokret spørsmål. Derfor er det rimelig å mee at alle polikliikker og avdeliger bør spørre pasieter over tolv år om selvskadig (Bogiovi-Garcia et al., 009). *Statistisk sammelikig (Fisher eksakt test) mellom de som ble ikludert (=) og de som ikke ble ikludert i studie (=6). Alle hadde rapportert selvskade (=4). 8

6 SUICIDOLOGI 04, ÅRG. 9, NR. 3 Vi ser at de som rapporterte selvskade oftere ble hevist for flere gruer og ofte pga. mistake om depresjo, selvmordstaker og ikke mist selvskadig. Uge hevist for ADHD eller atferdsproblemer selvskadet også oe, me de fleste av dem gjorde det ikke. Vårt itrykk er at det ikke er spesielle typer hevisigsproblemer som preger de som selvskadet, me heller at de syes å ha et stort persolig idre lidelsestrykk, slik e ser ved iteraliserede lidelser. Vi ser at agst forekommer hyppigere blat de som ikke selvskader. Agst ka ha effekt på flere måter, og det har vært hevdet at moderat agst fører til at persoer ikke tør selvskade, mes sterk agst ka ha motsatt effekt og ofte fører til selvskade med itesjo om å dø (Chartrad, Saree, Toews, & Bolto, 0). Selvskadigsstudie rettet seg likevel ikke primært mot symptomlidelser kyttet til selvskadig, me til emosjoell regulerigssvikt kyttet til Emosjoelt Ustabil Persolighetsforstyrrelse (EUP). E EUPdiagose var ikke oe krav for iklusjo i prosjektet, me ma krevde at mist to diagosekriterier ble oppfylt i tillegg til kriteriet om gjetatt selvskadig eller suicidalitet. Det var mage som rapporterte selvskadig som ble ekskludert fordi de bare hadde skadet seg é gag, eller ikke hadde gjort det i løpet av de siste fire måeder. Me det var bare to som ble ekskludert fordi de ikke hadde EUPtrekk som evt over. Da var imidlertid ugdommee kommet fram til det siste triet av seleksjosprosesse der diagostiske vurderiger ble foretatt. Fra litterature er det kjet at selvskadig er valig blat persoer med emosjoelt ustabil persolighetsforstyrrelse (Muehlekamp, Ertelt, Miller, & Claes, 0). Vår erfarig tyder på at slike trekk (me ikke ødvedigvis full diagose) er valig blat orske ugdommer som selvskader. De som til slutt ble ikludert i prosjektet skilte seg ikke mye fra hele gruppe på 4 som screeet positivt for selvskadig. De mest markate forskjelle var at de oftere ble hevist ettopp for selvskadig, og at de hadde selvskadet oftere e dem som falt fra i løpet av seleksjosprosesse. Vi atar at mage av de 6 som hadde positiv scree for selvskadig, me ikke ble ikludert i studie, var i behov av og mottok behadlig i polikliikke de var hevist til. Det hadde vært iteressat å se hva slags behadlig de som ikke ble ikludert fikk, me det ligger utefor ramme av dee artikkele. Koklusjo Implemeterig av ye rutier tar ofte tid, oe også dette prosjektet bekrefter. Kliisk skjø er viktig, me ikke så viktig at det ka erstatte gode rutier. Uge som selvskader syes å ha et høyt idre lidelsestrykk, og er ikke så ofte hevist for mistake om utagerede eller urolig atferd. Det gjelder også de som ble ikludert i studie, selv om de hadde oe symptomer, som ved persolighetsforstyrrelse, som ka oppleves utagerede og ofte ivolverer mellom-meeskelige koflikter. Referaser Bogiovi-Garcia, M. E., Merville, J., Almeida, M. G., Burke, A., Ellis, S., Staley, B. H.,... Oquedo, M. A. (009). Compariso of cliical ad research assessmets of diagosis, suicide attempt history ad suicidal ideatio i major depressio. J Affect Disord, (-), doi: 0.06/j.jad Chartrad, H., Saree, J., Toews, M., & Bolto, J. M. (0). Suicide attempts versus osuicidal self-ijury amog idividuals with axiety disorders i a atioally represetative sample. Depress. Axiety. doi: 0.00/da.088 [doi] Doova, J. L., Paramasiva, S., de Salis, I., & Toerie, M. (04). Clear obstacles ad hidde challeges: uderstadig recruiter perspectives i six pragmatic radomised cotrolled trials. Trials,,. doi: 0.86/ Healy, D. J., Barry, K., Blow, F., Welsh, D., & Miler, K. K. (006). Routie use of the Beck Scale for Suicide Ideatio i a psychiatric emergecy departmet. Ge Hosp Psychiatry, 8(4), doi: 0.06/j.gehosppsych Helsedirektoratet. (009). Nasjoale retigslijer for forebyggig av selvmord i psykisk helsever. Nasjoale faglige retigslijer. Mehlum, L., Tørmoe, A., Ramberg, M., Haga, L., Lie, M. D., Laberg, S.,... Grøholt, B. (04). Dialectical Behavior Therapy for Adolescets With Repeated Suicidal ad Self-harmig Behavior - A Radomized Trial. J Am Acad Child Adolesc Psychiatry. 3(0), doi: 0.06/j.jaac Muehlekamp, J. J., Ertelt, T. W., Miller, A. L., & Claes, L. (0). Borderlie persoality symptoms differetiate o-suicidal ad suicidal self-ijury i ethically diverse adolescet outpatiets. J Child Psychol Psychiatry, (), 48-. doi: 0./j x Berit Grøholt er professor emeritus og har publisert artikler ie e rekke barepsykiatriske emer. Hu er i dag tilkyttet Istitutt for kliisk medisi og NSSF. Egil Haga er dr.philos og prosjektkoordiator for Selvskadigsstudie ved NSSF. Aita Johaa Tørmoe er forsker og DBTlærer ved NSSF. Maria Ramberg er lege i spesialiserig i bare- og ugdomspsykiatri og tidligere stipediat ved NSSF. Lars Mehlum er psykiater og professor i psykiatri og suicidologi ved Uiversitetet i Oslo. Ha er leder for NSSF og flere av seterets forskigsprosjekter, bl.a. Selvskadigsstudie. Ha er DBT-lærer og leder for NSSFs utdaigsprogram i Dialektisk Atferdsterapi. Pederse, P. B., Jesberg, H., Kalseth, J., Kasperse, S. L., Halsteili, V., Ose, S. O., & Sitter, M. (008). Samdata Sektorrapport for det psykiske helseveret 008. Trodheim: SINTEF. Rycroft-Maloe, J., Seers, K., Chadler, J., Hawkes, C. A., Crichto, N., Alle, C.,... Strui, L. (03). The role of evidece, cotext, ad facilitatio i a implemetatio trial: implicatios for the developmet of the PARIHS framework. Implemet Sci, 8, 8. doi: 0.86/

Statistikk og økonomi, våren 2017

Statistikk og økonomi, våren 2017 Statistikk og økoomi, våre 07 Obligatorisk oppgave 6 Løsigsforslag Oppgave E terig kastes 0 gager, og det registreres hvor mage 6-ere som oppås i løpet av disse 0 kastee. Vi ka kalle atall 6-ere i løpet

Detaljer

1 TIGRIS Tidlig intervensjon i forhold til rusmiddelbruk i graviditet og småbarnsperiode

1 TIGRIS Tidlig intervensjon i forhold til rusmiddelbruk i graviditet og småbarnsperiode 1 TIGRIS Tidlig itervesjo i forhold til rusmiddelbruk i graviditet og småbarsperiode 1 - TIGRIS 1 Ihold 1 Bakgru for prosjektet........................................... 5 2 Prosjektkommuer....................................................

Detaljer

Econ 2130 uke 15 (HG) Poissonfordelingen og innføring i estimering

Econ 2130 uke 15 (HG) Poissonfordelingen og innføring i estimering Eco 130 uke 15 (HG) Poissofordelige og iførig i estimerig 1 Poissofordelige (i) Tilærmig til biomialfordelige. Regel. ( Poissotilærmelse ) Ata Y ~ bi(, p) E( Y ) = p og var( Y ) = p(1 p). Hvis er stor

Detaljer

Eksempeloppgave 2014. REA3028 Matematikk S2 Eksempel på eksamen våren 2015 etter ny ordning. Ny eksamensordning. Del 1: 3 timer (uten hjelpemidler)

Eksempeloppgave 2014. REA3028 Matematikk S2 Eksempel på eksamen våren 2015 etter ny ordning. Ny eksamensordning. Del 1: 3 timer (uten hjelpemidler) Eksempeloppgave 2014 REA3028 Matematikk S2 Eksempel på eksame våre 2015 etter y ordig Ny eksamesordig Del 1: 3 timer (ute hjelpemidler) Del 2: 2 timer (med hjelpemidler) Mistekrav til digitale verktøy

Detaljer

FORFATTER(E) Jan-W. Lippestad og Trond Harsvik OPPDRAGSGIVER(E) Rikstrygdeverket. Nanna Stender, Mari K. Rollag og Kristian Munthe

FORFATTER(E) Jan-W. Lippestad og Trond Harsvik OPPDRAGSGIVER(E) Rikstrygdeverket. Nanna Stender, Mari K. Rollag og Kristian Munthe SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Uimed Postadresse: Boks 124, Blider 0314 Oslo Besøksadresse: Forskigsveie 1 Telefo: 22 06 73 00 Telefaks: 22 06 79 09 Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA Evaluerig av hevisigsprosjektet

Detaljer

Konfidensintervall. Notat til STK1110. Ørnulf Borgan, Ingrid K. Glad og Anders Rygh Swensen Matematisk institutt, Universitetet i Oslo.

Konfidensintervall. Notat til STK1110. Ørnulf Borgan, Ingrid K. Glad og Anders Rygh Swensen Matematisk institutt, Universitetet i Oslo. Kofidesitervall Notat til STK1110 Ørulf Borga, Igrid K. Glad og Aders Rygh Swese Matematisk istitutt, Uiversitetet i Oslo August 2007 Formål E valig metode for å agi usikkerhete til et estimat er å berege

Detaljer

Mer om utvalgsundersøkelser

Mer om utvalgsundersøkelser Mer om utvalgsudersøkelser I uderkapittel 3.6 i læreboka gir vi e kort iførig i takegage ved utvalgsudersøkelser. Vi gir her e grudigere framstillig av temaet. Populasjo og utvalg Ved e utvalgsudersøkelse

Detaljer

Ø^ h ^ c^ c^ ST. OLAVS HOSPITAL 0 UNIVERSITETSSYKEHUSET I TRONDHEIM. St. OLAVS HOSPITAL HF. SAMARBEIDSAVTALE på institusjonsnivå mellom

Ø^ h ^ c^ c^ ST. OLAVS HOSPITAL 0 UNIVERSITETSSYKEHUSET I TRONDHEIM. St. OLAVS HOSPITAL HF. SAMARBEIDSAVTALE på institusjonsnivå mellom ST. OLAVS HOSPITAL 0 UNIVERSITETSSYKEHUSET I TRONDHEIM SAMARBEIDSAVTALE på istitusjosivå mellom HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG (HiST) og St. OLAVS HOSPITAL HF Trodheim Dato : 6. mai 2010 Ø^ h ^ c^ c^ Høgskole

Detaljer

Relasjonen i kognitiv terapi ved psykosebehandling

Relasjonen i kognitiv terapi ved psykosebehandling Relasjoe i kogitiv terapi ved psykosebehadlig Psykolog Torkil Berge Voksepsykiatrisk avdelig Videre TIPS Nettverkskoferase 22. jauar 2013 Helhetlig og itegrert behadlig PASIENT FAMILIE NÆRMILJØ Symptommestrig

Detaljer

Tidlig intervensjon i forhold til rusmiddelbruk i graviditet og småbarnsperiode

Tidlig intervensjon i forhold til rusmiddelbruk i graviditet og småbarnsperiode Tidlig itervesjo i forhold til rusmiddelbruk i graviditet og småbarsperiode Forord Hadligsveiledere er utarbeidet som e del av prosjekt TIGRIS. De er ikke met for rusekspertee, me tar sikte på å imøtekomme

Detaljer

Rapport Brukertilfredshet blant pårørende til beboere ved sykehjem i Oslo kommune 2009

Rapport Brukertilfredshet blant pårørende til beboere ved sykehjem i Oslo kommune 2009 Rapport Brukertilfredshet blat pårørede til beboere ved sykehjem i Oslo kommue Resultater fra e spørreudersøkelse blat pårørede til sykehjemsbeboere februar 2010 Forord Brukerudersøkelser er ett av tre

Detaljer

Oppgave 1. (i) Hva er sannsynligheten for at det øverste kortet i bunken er et JA-kort?

Oppgave 1. (i) Hva er sannsynligheten for at det øverste kortet i bunken er et JA-kort? ECON EKSAMEN 8 VÅR TALLSVAR Oppgave Vi har e kortstokk beståede av 6 kort. På av disse står det skrevet JA på forside mes det står NEI på forside av de adre kortee. Hvis ma får se kortet med bakside vedt

Detaljer

Forebygging av kne- og ankelskader hos barn og unge

Forebygging av kne- og ankelskader hos barn og unge Forebyggig av ke- og akelskader hos bar og uge Odd-Egil Olse Fysioterapeut dr. sciet., spesialist i rehabiliterig MNFF Målet med time 1) Forstå bakgru for forebyggede treigsprogrammer 2) Kue demostrere

Detaljer

Introduksjon. Hypotesetesting / inferens (kap 3) Populasjon og utvalg. Populasjon og utvalg. Populasjonsvarians

Introduksjon. Hypotesetesting / inferens (kap 3) Populasjon og utvalg. Populasjon og utvalg. Populasjonsvarians Hypotesetestig / iferes (kap ) Itroduksjo Populasjo og utvalg Statistisk iferes Utvalgsfordelig (samplig distributio) Utvalgsfordelige til gjeomsittet Itroduksjo Vi øsker å få iformasjo om størrelsee i

Detaljer

Påliteligheten til en stikkprøve

Påliteligheten til en stikkprøve Pålitelighete til e stikkprøve Om origiale... 1 Beskrivelse... 2 Oppgaver... 4 Løsigsforslag... 4 Didaktisk bakgru... 5 Om origiale "Zuverlässigkeit eier Stichprobe" på http://www.mathe-olie.at/galerie/wstat2/stichprobe/dee

Detaljer

Fagdag 2-3mx 24.09.07

Fagdag 2-3mx 24.09.07 Fagdag 2-3mx 24.09.07 Jeg beklager at jeg ikke har fuet oe ye morsomme spill vi ka studere, til gjegjeld skal dere slippe prøve/test dee gage. Istruks: Vi arbeider som valig med 3 persoer på hver gruppe.

Detaljer

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2010. Noen viktige sannsynlighetsmodeller. Binomisk modell. Kp. 3 Diskrete tilfeldige variable

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2010. Noen viktige sannsynlighetsmodeller. Binomisk modell. Kp. 3 Diskrete tilfeldige variable ÅMA Saslighetsregig med statistikk, våre K. 3 Diskrete tilfeldige variable Noe viktige saslighetsmodeller Noe viktige saslighetsmodeller ( Sas.modell : å betr det klasse/te sas.fordelig.) Biomisk modell

Detaljer

8 (inkludert forsiden og formelsamling) Tegne- og skrivesaker, kalkulator, formelsamling (se vedlagt).

8 (inkludert forsiden og formelsamling) Tegne- og skrivesaker, kalkulator, formelsamling (se vedlagt). Eksamesoppgave våre 011 Ordiær eksame Bokmål Fag: Matematikk Eksamesdato: 10.06.011 Studium/klasse: GLU 5-10 Emekode: MGK00 Eksamesform: Skriftlig Atall sider: 8 (ikludert forside og formelsamlig) Eksamestid:

Detaljer

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2007 Kp. 6, del 5. Hypotesetesting, del 5

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2007 Kp. 6, del 5. Hypotesetesting, del 5 ÅMA11 Sasylighetsregig med statistikk, våre 7 Kp. 6, del 5 Bjør H. Auestad Istitutt for matematikk og aturviteskap Uiversitetet i Stavager 26. mars Bjør H. Auestad Kp. 6: Hypotesetestig del 5 1/ 59 Bjør

Detaljer

Kapittel 8: Estimering

Kapittel 8: Estimering Kaittel 8: Estimerig Estimerig hadler kort sagt om hvorda å aslå verdie å arametre som,, og dersom disse er ukjete. like arametre sier oss oe om oulasjoe vi studerer (dvs om alle måliger av feomeet som

Detaljer

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2011

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2011 ÅMA110 asylighetsregig med statistikk våre 011 Kp. 5 Estimerig 1 Estimerig. Målemodelle. Ihold: 1. (ukt)estimerig i biomisk modell (kp. 5.). Målemodelle... (kp. 5.3) 3. (ukt)estimerig i målemodelle (kp.

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FAG TMA4245 STATISTIKK 6.august 2004

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FAG TMA4245 STATISTIKK 6.august 2004 Norges tekisk aturviteskapelige uiversitet Istitutt for matematiske fag Side av 0 LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FAG TMA4245 STATISTIKK 6.august 2004 Oppgave Midtveiseksame a) X er e stokastisk variabel

Detaljer

Forelesning 4 og 5 Transformasjon, Weibull-, lognormal, beta-, kji-kvadrat -, t-, F- fordeling

Forelesning 4 og 5 Transformasjon, Weibull-, lognormal, beta-, kji-kvadrat -, t-, F- fordeling STAT (V6) Statistikk Metoder Yushu.Li@uib.o Forelesig 4 og 5 Trasformasjo, Weibull-, logormal, beta-, kji-kvadrat -, t-, F- fordelig. Oppsummerig til Forelesig og..) Momet (momet about 0) og setral momet

Detaljer

Stiftelsen! Tryggere!

Stiftelsen! Tryggere! Trygg orgaisasjo Dysleksi Norge 14. ovember 2015 Bjør Løvlad Seiorrådgiver og terapeut Stiftelse! Tryggere! www.tryggere.o Stiftelse Tryggere på Iledig Ugdommer utsettes 3 5 gager så mye for vold og overgrep

Detaljer

Eksamen REA3028 S2, Våren 2010

Eksamen REA3028 S2, Våren 2010 Eksame REA308 S, Våre 010 Del 1 Tid: timer Hjelpemidler: Valige skrivesaker, passer, lijal med cetimetermål og vikelmåler er tillatt. Oppgave 1 (6 poeg) a) Deriver fuksjoee: 1) f x x lx f x x lx x x f

Detaljer

Registrarseminar 1. april 2003. Ingrid Ofstad Norid

Registrarseminar 1. april 2003. Ingrid Ofstad Norid Registrarsemiar 1. april 2003 Igrid Ofstad Norid Statistikk 570 har fått godkjet søkad om å bli registrar ca. 450 registrarer er aktive i dag 2 5 ye avtaler hver uke på semiaret deltar både registrarer

Detaljer

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2008 Kp. 6, del 5

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2008 Kp. 6, del 5 ÅMA110 Sasylighetsregig med statistikk, våre 2008 Kp. 6, del 5 Bjør H. Auestad Istitutt for matematikk og aturviteskap Uiversitetet i Stavager 3. april Bjør H. Auestad Kp. 6: Hypotesetestig del 5 1/ 56

Detaljer

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE Eme: Statistikk Gruppe(r): Alle ( 2. årskull) Eksamesoppgav Atall sider (ikl. e består av: forside): 5 Tillatte hjelpemidler: Emekode: LO070A Dato: 11.06.2004

Detaljer

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2006 Kp. 6, del 5

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2006 Kp. 6, del 5 ÅMA110 Sasylighetsregig med statistikk, våre 2006 Kp. 6, del 5 Bjør H. Auestad Istitutt for matematikk og aturviteskap Uiversitetet i Stavager 3. april Bjør H. Auestad Kp. 6: Hypotesetestig del 5 1 / 56

Detaljer

3 Svangerskapsomsorgen

3 Svangerskapsomsorgen 3 Svagerskapsomsorge 3 - TIGRIS 1 Ihold 1 Svagerskapsomsorges asvar for rusmiddel problematikk hos gravide og i småbarsfamilier.................................................... 3 1.1 Målsettiger.............................................................

Detaljer

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2010 Kp. 6, del 5

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2010 Kp. 6, del 5 ÅMA110 Sasylighetsregig med statistikk, våre 2010 Kp. 6, del 5 Bjør H. Auestad Istitutt for matematikk og aturviteskap Uiversitetet i Stavager 12. april Bjør H. Auestad Kp. 6: Hypotesetestig del 4 1/ 59

Detaljer

Eksamen REA3028 S2, Våren 2012

Eksamen REA3028 S2, Våren 2012 Eksame REA08 S, Våre 0 Del Tid: timer Hjelpemidler: Valige skrivesaker, passer, lijal med cetimetermål og vikelmåler er tillatt. Oppgave (4 poeg) a) Deriver fuksjoee ) f f ) g e 4 4 4 g e e 4 g e e g e

Detaljer

X = 1 5. X i, i=1. som vil være normalfordelt med forventningsverdi E( X) = µ og varians Var( X) = σ 2 /5. En rimelig estimator for variansen er

X = 1 5. X i, i=1. som vil være normalfordelt med forventningsverdi E( X) = µ og varians Var( X) = σ 2 /5. En rimelig estimator for variansen er Norges tekisk-aturviteskapelige uiversitet Istitutt for matematiske fag Abefalte oppgaver 11, blokk II Løsigsskisse Oppgave 1 a) E rimelig estimator for forvetigsverdie µ er gjeomsittet X = 1 X i, som

Detaljer

Høgskolen i Telemark Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning BOKMÅL 12. desember 2008

Høgskolen i Telemark Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning BOKMÅL 12. desember 2008 Høgskole i Telemark Avdelig for estetiske fag, folkekultur og lærerutdaig BOKMÅL. desember 8 EKSAMEN I MATEMATIKK, Utsatt røve Modul 5 studieoeg Tid: 5 timer Ogavesettet er å sider (ikludert formelsamlig).

Detaljer

3 Svangerskapsomsorgen

3 Svangerskapsomsorgen 3 Svagerskapsomsorge 3 - TIGRIS 1 Ihold 1 Svagerskapsomsorges asvar for rusmiddel problematikk hos gravide og i småbarsfamilier...3 1.1 Målsettiger...3 1.2 Verdigrulag og holdiger...3 1.3 Forakrig i lovverk

Detaljer

ECON240 Statistikk og økonometri

ECON240 Statistikk og økonometri ECON240 Statistikk og økoometri Arild Aakvik, Istitutt for økoomi 1 Mellomregig MKM Model: Y i = a i + bx i + e i MKM-estimator for b: b = = Xi Y i 1 Xi Yi Xi 1 ( X i ) 2 (Xi X)(Y i Ȳi) (Xi X) 2 hvor vi

Detaljer

EKSAMEN Løsningsforslag

EKSAMEN Løsningsforslag ..4 EKSAMEN Løsigsforslag Emekode: ITF75 Dato: 6. desember Eme: Matematikk for IT Eksamestid: kl 9. til kl. Hjelpemidler: To A4-ark med valgfritt ihold på begge sider. Kalkulator er ikke tillatt. Faglærer:

Detaljer

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. en håndbok for kommunene

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. en håndbok for kommunene Arbeid med eslige midreårige asylsøkere og flyktiger e hådbok for kommuee Arbeid med eslige midreårige asylsøkere og flyktiger e hådbok for kommuee Asylprosesse Gresepasserig Statlig botilbud Registrerig

Detaljer

B Bakgrunnsinformasjon om ROS-analysen.

B Bakgrunnsinformasjon om ROS-analysen. RI SI KO- O G SÅRBARH ET SANALYSE (RO S) A Hva som skal utredes Beredskapog ulykkesrisiko(ros) vurderesut fra sjekklistefra Direktoratetfor samfussikkerhetog beredskap.aalyse blir utført ved vurderigav

Detaljer

TMA4240 Statistikk Høst 2016

TMA4240 Statistikk Høst 2016 Norges tekisk-aturviteskapelige uiversitet Istitutt for matematiske fag Abefalt øvig 11 Løsigsskisse Oppgave 1 a) E rimelig estimator for forvetigsverdie µ er gjeomsittet X = 1 X i, som vil være ormalfordelt

Detaljer

X = 1 5. X i, i=1. som vil være normalfordelt med forventningsverdi E( X) = µ og varians Var( X) = σ 2 /5. En rimelig estimator for variansen er

X = 1 5. X i, i=1. som vil være normalfordelt med forventningsverdi E( X) = µ og varians Var( X) = σ 2 /5. En rimelig estimator for variansen er Norges tekisk-aturviteskapelige uiversitet Istitutt for matematiske fag Abefalt øvig 11 Løsigsskisse Oppgave 1 a) E rimelig estimator for forvetigsverdie µ er gjeomsittet X = 1 X i, som vil være ormalfordelt

Detaljer

Econ 2130 Forelesning uke 11 (HG)

Econ 2130 Forelesning uke 11 (HG) Eco 130 Forelesig uke 11 (HG) Mer om ormalfordelige og setralgreseteoremet Uke 1 1 Fra forrige gag ~ betyr er fordelt som. ~ N( µσ, ) E( ) = µ, og var( ) = σ Normalfordelige er symmetrisk om μ og kotiuerlig

Detaljer

Kraftforsyningsberedskap. Roger Steen Seniorrådgiver Beredskapsseksjonen NVE, rost@nve.no

Kraftforsyningsberedskap. Roger Steen Seniorrådgiver Beredskapsseksjonen NVE, rost@nve.no Kraftforsyigsberedskap Roger Stee Seiorrådgiver Beredskapsseksjoe NVE, rost@ve.o Beredskapsasvar Olje- og eergidepartemetet har det overordede asvaret for ladets kraftforsyig. Det operative asvaret for

Detaljer

KLMED8004 Medisinsk statistikk. Del I, høst Estimering. Tidligere sett på. Eksempel hypertensjon

KLMED8004 Medisinsk statistikk. Del I, høst Estimering. Tidligere sett på. Eksempel hypertensjon Tidligere sett på KLMED8004 Medisisk statistikk Del I, høst 008 Estimerig Hvorda kjete sasylighetsfordeliger (biomialfordelig, ormalfordelig) med kjete populasjosparametrer (forvetig, varias osv.) ka gi

Detaljer

V ITENSKAPELIG ARTIKKEL Nor Tannlegeforen Tid. 2012; 122: 276 82

V ITENSKAPELIG ARTIKKEL Nor Tannlegeforen Tid. 2012; 122: 276 82 V ITENSKAPELIG ARTIKKEL Nor Talegefore Tid. 2012; 122: 276 82 Erik Skaret, Mage Raadal, Gerd Kvale, Therese Varvi Fredrikse, Vibeke Krastad og Lars-Göra Öst Evaluerig av forsøksutdaelse av taleger og psykologer

Detaljer

Eksamen REA3028 S2, Våren 2011

Eksamen REA3028 S2, Våren 2011 Eksame REA08 S, Våre 0 Del Tid: timer Hjelpemidler: Valige skrivesaker, passer, lijal med cetimetermål og vikelmåler er tillatt. Oppgave (8 poeg) a) Deriver fuksjoee ) f 5 f 6 5 ) g g ) h l 9 9 6 4 h l

Detaljer

Luktrisikovurdering fra legemiddelproduksjon på Fikkjebakke Screening

Luktrisikovurdering fra legemiddelproduksjon på Fikkjebakke Screening Luktrisikovurderig fra legemiddelproduksjo på Fikkjebakke Screeig Aquateam COWI AS Rapport r: 14-046 Prosjekt r: O-14062 Prosjektleder: Liv B. Heige Medarbeidere: Lie Diaa Blytt Karia Ødegård (Molab AS)

Detaljer

Totalt Antall kandidater oppmeldt 1513 Antall møtt til eksamen 1421 Antall bestått 1128 Antall stryk 247 Antall avbrutt 46 % stryk og avbrutt 21%

Totalt Antall kandidater oppmeldt 1513 Antall møtt til eksamen 1421 Antall bestått 1128 Antall stryk 247 Antall avbrutt 46 % stryk og avbrutt 21% TMA4100 Høste 2007 Norges tekisk aturviteskapelige uiversitet Istitutt for matematiske fag Kommetarer til eksame Dette dokumetet er e oppsummerig av erfarigee fra sesure av eksame i TMA4100 Matematikk

Detaljer

Globalisering og ny regionalisme

Globalisering og ny regionalisme Parterforum 1. November 2013 Globaliserig og y regioalisme Kosekveser for Norge og orsk offetlig sektor Kjell A. Eliasse Ceter for Europea ad Asia Studies Norwegia Busiess School - BI Kjell A Eliasse,

Detaljer

Metoder for politiske meningsmålinger

Metoder for politiske meningsmålinger Metoder for politiske meigsmåliger AV FORSKER IB THOMSE STATISTISK SETRALBYRÅ Beregigsmetodee som brukes i de forskjellige politiske meigsmåliger har vært gjestad for mye diskusjo i dagspresse det siste

Detaljer

Dette foredraget om Barn, fysisk aktivitet & helse er utarbeidet av professor Roald Bahr på oppdrag av NFFs faggruppe for idrettsfysioterapi, FFI.

Dette foredraget om Barn, fysisk aktivitet & helse er utarbeidet av professor Roald Bahr på oppdrag av NFFs faggruppe for idrettsfysioterapi, FFI. Dette foredraget om Bar, fysisk aktivitet & helse er utarbeidet av professor Roald Bahr på oppdrag av NFFs faggruppe for idrettsfysioterapi, FFI. Foredraget er utarbeidet som et ledd i FFIs strategi for

Detaljer

STK1100 våren 2017 Estimering

STK1100 våren 2017 Estimering STK1100 våre 017 Estimerig Svarer til sidee 331-339 i læreboka Ørulf Borga Matematisk istitutt Uiversitetet i Oslo 1 Politisk meigsmålig Spør et tilfeldig utvalg på 1000 persoer hva de ville ha stemt hvis

Detaljer

Forprosjektrapport. I denne rapporten er aktivitet og oppgave ensbetydende. Bruker referer til sluttbrukerne av applikasjonen og ikke administrator.

Forprosjektrapport. I denne rapporten er aktivitet og oppgave ensbetydende. Bruker referer til sluttbrukerne av applikasjonen og ikke administrator. Forprosjektrapport Presetasjo... Itroduksjo... Bakgru... Mål og rammebetigelser... Kravspesifikasjo... Mål... Rammebetigelser... 3 Tekologi... 3 Løsiger/alterativer... 3 Aalyse av virkiger... 7 Presetasjo

Detaljer

Fotball krysser grenser (konfirmanter Ålgård og Gjesdal)

Fotball krysser grenser (konfirmanter Ålgård og Gjesdal) 1 Fotball krysser greser (kofirmater Ålgård og Gjesdal) Øsker du e ide til et praktisk rettet prosjekt/aksjo der kofirmater ka bidra til de fattige dele av verde? Her har du et ferdig opplegg for hvorda

Detaljer

Rapport mai 2013 MØBEL- OG INTERIØRBRANSJENE 2012

Rapport mai 2013 MØBEL- OG INTERIØRBRANSJENE 2012 apport mai 013 ØBE- G ITEIØBSJEE 01 1 3 IHD 01 Iledig 01 Iledig 0 øbelhadele 03 Boligtekstilbrasje 0 Servise- og kjøkkeutstyrbrasje 05 Belysigsutstyr 06 Butikkhadele med iredigsartikler 07 Spesialbutikker

Detaljer

Forsvarets personell - litt statistikk -

Forsvarets personell - litt statistikk - Forsvarets persoell - litt statistikk - Frak Brudtlad Steder Sjefsforsker Oslo Militære Samfud 8.11.21 Forsvarets viktigste ressurs Bilder: Forsvarets mediearkiv Geerell omtale i Forsvaret, media og taler

Detaljer

God styring i staten

God styring i staten Huma Relatio God styrig i state Team og implemeterig av team i bedrifter Kjell B Hjertø Sosiolog, dr.oeco. KJELL..B.HJERTO@BI.NO Tlf. 922.22.925 Huma Relatio Amerikaske ledere har i e ylig gjeomført spørreudersøkelse

Detaljer

S2 kapittel 1 Rekker Løsninger til innlæringsoppgavene

S2 kapittel 1 Rekker Løsninger til innlæringsoppgavene Løsiger til ilærigsoppgavee kapittel Rekker Løsiger til ilærigsoppgavee a Vi ser at differase mellom hvert ledd er 4, så vi får det este leddet ved å legge til 4 Det este leddet blir altså 6 + 4 = 0 b

Detaljer

Oppgaver fra boka: X 2 X n 1

Oppgaver fra boka: X 2 X n 1 MOT30 Statistiske metoder, høste 00 Løsiger til regeøvig r 3 (s ) Oppgaver fra boka: 94 (99:7) X,, X uif N(µ, σ ) og X,, X uif N(µ, σ ) og alle variable er uavhegige Atar videre at σ = σ = σ og ukjet Kodesitervall

Detaljer

Ukeoppgaver i BtG207 Statistikk, uke 4 : Binomisk fordeling. 1

Ukeoppgaver i BtG207 Statistikk, uke 4 : Binomisk fordeling. 1 Ukeoppgaver i BtG20 Statistikk, uke 4 : Biomisk fordelig. 1 Høgskole i Gjøvik Avdelig for tekologi, økoomi og ledelse. Statistikk Ukeoppgaver uke 4 Biomisk fordelig. Oppgave 1 La de stokastiske variable

Detaljer

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Kp. 5 Estimering. Målemodellen.

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Kp. 5 Estimering. Målemodellen. ÅMA0 Sasylighetsregig med statistikk, våre 0 Kp. 5 Estimerig. Målemodelle. Estimerig. Målemodelle. Ihold:. (Pukt)Estimerig i biomisk modell (kp. 5.). Målemodelle... (kp. 5.). (Pukt)Estimerig i målemodelle

Detaljer

Reglement for fagskolestudier

Reglement for fagskolestudier Reglemet for fagskolestudier Ved Høyskole Kristiaia R Fra og med studieåret 2015/16 Ihold INNHOLD 3 Kapittel 1 Geerelle bestemmelser 4 Kapittel 2 - Studiereglemet 6 Kapittel 3 - Opptaksreglemet 8 Kapittel

Detaljer

«Uncertainty of the Uncertainty» Del 4 av 6

«Uncertainty of the Uncertainty» Del 4 av 6 «Ucertaity of the Ucertaity» Del 4 av 6 v/rue Øverlad, Traior Elsikkerhet AS Iledig Dette er del fire i artikkelserie om «Ucertaity of the Ucertaity». I dag skal jeg vise deg utledige av formele: σ m s,

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UIVERSITETET I OSLO Det matematisk-aturviteskapelige fakultet Eksame i: ST 105 - Iførig i pålitelighetsaalyse Eksamesdag: 8. desember 1992 Tid til eksame: 0900-1500 Tillatte hjelpemidler: Rottma: "Matematische

Detaljer

Rapport GPS prosjekt - Ryggeheimen sykehjem, Rygge

Rapport GPS prosjekt - Ryggeheimen sykehjem, Rygge Rapport GPS prosjekt - Ryggeheime sykehjem, Rygge Bruk av GPS på sykehjem Elisabeth Refses/ Siv Skaldstad Tidspla:1/3 10 1/10 10. Orgaiserig: Styrigsgruppe: Åse Nilsse, Ove Keeth Kvige, Elisabeth Breistei,

Detaljer

Leseforståelse og matematikk

Leseforståelse og matematikk Leseforståelse og matematikk av guri a. ortvedt To studier av sammehege mellom leseforståelse og løsig av tekstoppgaver viser at ekelte elever ka mislykkes i oppgaveløsige fordi de tolker språket i oppgavee

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Øvelsesoppgave i: ECON30 Statistikk HØST 004 Dato for utleverig: Fredag 5. oktober 004 Frist for ileverig: Osdag 7. oktober 004, seest kl. 5.00 Ileverigssted: Ekspedisjoskotoret,.

Detaljer

OM TAYLOR POLYNOMER. f x K f a x K a. f ' a = lim x/ a. f ' a z

OM TAYLOR POLYNOMER. f x K f a x K a. f ' a = lim x/ a. f ' a z OM TAYLOR POLYNOMER I dette otatet, som utfyller avsitt 6. i Gullikses bok, skal vi se på Taylor polyomer og illustrere hvorfor disse er yttige. Det å berege Taylor polyomer for håd er i prisippet ikke

Detaljer

ENMANNSBEDRIFTEN i byggeog anleggsbransjen. Et tryggere og bedre arbeidsmiljø

ENMANNSBEDRIFTEN i byggeog anleggsbransjen. Et tryggere og bedre arbeidsmiljø ENMANNSBEDRIFTEN i byggeog aleggsbrasje Et tryggere og bedre arbeidsmiljø INNHOLD Formålet med hådboke... side 4 Lover og regler som hjelper deg til et tryggere og bedre arbeidsmiljø... side 6 HMS-arbeide

Detaljer

MOT310 Statistiske metoder 1, høsten 2011

MOT310 Statistiske metoder 1, høsten 2011 MOT310 Statistiske metoder 1, høste 2011 Bjør H. Auestad Istitutt for matematikk og aturviteskap Uiversitetet i Stavager 24. august, 2011 Bjør H. Auestad Itroduksjo og repetisjo 1 / 32 Repetisjo; 9.1,

Detaljer

Eksamen INF3350/INF4350 H2006 Løsningsforslag

Eksamen INF3350/INF4350 H2006 Løsningsforslag Eksame INF3350/INF4350 H2006 Løsigsforslag Oppgave. Score (eller bit score) S' er e statistisk idikator på hvor sigifikat e match er. Høyere bit score svarer til høyere sigifikas. Idikatore er uavhegig

Detaljer

Høgskolen i Telemark Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning BOKMÅL 20. mai 2008

Høgskolen i Telemark Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning BOKMÅL 20. mai 2008 Høgskole i Telemark Avdelig for estetiske fag, folkekultur og lærerutdaig BOKMÅL. mai 8 EKSAMEN I MATEMATIKK Modul 5 studieoeg Tid: 5 timer Ogavesettet er å sider (ikludert formelsamlig). Hjelemidler:

Detaljer

TMA4245 Statistikk. Øving nummer b5. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag

TMA4245 Statistikk. Øving nummer b5. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag TMA4245 Statistikk Norges tekisk-aturviteskapelige uiversitet Istitutt for matematiske fag Øvig ummer b5 Oppgave 1 Eksame mai 2001, oppgave 1 av 4 Vi ser på kosetrasjoe av et giftstoff i havbue like utefor

Detaljer

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2007

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2007 ÅMA Sasylighetsregig med statistikk, våre 27 Kp. 6 (kp. 6) Tre deler av faget/kurset:. Beskrivede statistikk 2. Sasylighetsteori, sasylighetsregig 3. Statistisk iferes estimerig kofidesitervall hypotesetestig

Detaljer

TMA4245 Statistikk Vår 2015

TMA4245 Statistikk Vår 2015 TMA4245 Statistikk Vår 2015 Norges tekisk-aturviteskapelige uiversitet Istitutt for matematiske fag Øvig ummer 12, blokk II Oppgave 1 Kari har ylig kjøpt seg e y bil. Nå øsker hu å udersøke biles besiforbruk

Detaljer

Forventningsverdi. MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk

Forventningsverdi. MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk MAT0100V Sasylighetsregig og kombiatorikk Forvetigsverdi Sasylighetsfordelige til e tilfeldig variabel X gir sasylighete for de ulike verdiee X ka ata Forvetig, varias og stadardavvik Tilærmig av biomiske

Detaljer

ARBEIDSHEFTE I MATEMATIKK

ARBEIDSHEFTE I MATEMATIKK ARBEIDSHEFTE I MATEMATIKK Temahefte r Hvorda du reger med poteser Detaljerte forklariger Av Matthias Loretze mattegriseforlag.com Opplsig: E potes er e forkortet skrivemåte for like faktorer. E potes består

Detaljer

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2008 Kp. 6, del 5

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2008 Kp. 6, del 5 ÅMA110 Sasylighetsregig med statistikk, våre 2008 Kp. 6, del 5 Bjør H. Auestad Istitutt for matematikk og aturviteskap Uiversitetet i Stavager 26. mars Bjør H. Auestad Kp. 6: Hypotesetestig del 5 1/ 53

Detaljer

TMA4245 Statistikk Eksamen 9. desember 2013

TMA4245 Statistikk Eksamen 9. desember 2013 Norges tekisk-aturviteskapelige uiversitet Istitutt for matematiske fag TMA4245 Statistikk Eksame 9. desember 2013 Oppgave 1 I kortspillet Blackjack får ma de høyeste geviste hvis de to første kortee ma

Detaljer

Eksamen 20.05.2009. REA3024 Matematikk R2. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 20.05.2009. REA3024 Matematikk R2. Nynorsk/Bokmål Eksame 20052009 REA3024 Matematikk R2 Nyorsk/Bokmål Nyorsk Eksamesiformasjo Eksamestid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: Bruk av kjelder: Vedlegg: Framgagsmåte: Rettleiig om vurderiga: 5 timar:

Detaljer

Oppgave 1 Hardheten til en bestemt legering er undersøkt med åtte målinger og resultatene ble (i kg/mm 2 ) som i tabellen til høyre.

Oppgave 1 Hardheten til en bestemt legering er undersøkt med åtte målinger og resultatene ble (i kg/mm 2 ) som i tabellen til høyre. EKSAMEN I: ÅMA110 SANNSYNLIGHETSREGNING MED STATISTIKK VARIGHET: 4 TIMER DATO: 28. AUGUST 2010 BOKMÅL TILLATTE HJELPEMIDLER: KALKULATOR: HP30S, Casio FX82 eller TI-30 OPPGAVESETTET BESTÅR AV 3 OPPGAVER

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO. De forskningsintensive universitetenes rolle. UiOs innspill til Forskningsmeldingen 2009

UNIVERSITETET I OSLO. De forskningsintensive universitetenes rolle. UiOs innspill til Forskningsmeldingen 2009 UNIVERSITETET I OSLO Kuskapsdepartemetet Postboks 8119 Dep Postboks 1072, Blider 0032 Oslo 0316 OSLO Dato: 02.01.2009 Vår ref.: 2008/20593 Deres ref.: Telefo: 22 85 63 01 Telefaks: 22 85 44 42 E-post:

Detaljer

Kap. 9: Inferens om én populasjon

Kap. 9: Inferens om én populasjon 2 ST0202 Statistikk for samfusvitere Bo Lidqvist Istitutt for matematiske fag Ka. 9: Iferes om é oulasjo Hvis σ er ukjet bytter vi ut σ med s i Ny observator blir t = x μ s/ z = x μ σ/ der s = Σx 2 (Σx)

Detaljer

Kommentarer til oppgaver;

Kommentarer til oppgaver; Kapittel - Algebra Versjo: 11.09.1 - Rettet feil i 0, 1 og 70 og lagt i litt om GeoGebra-bruk Kommetarer til oppgaver; 0, 05, 10, 13, 15, 5, 9, 37, 5,, 5, 59, 1, 70, 7, 78, 80,81 0 a) Trykkfeil i D-koloe

Detaljer

H14 - Hjemmeeksamen i statistikk/ped sensurveiledning

H14 - Hjemmeeksamen i statistikk/ped sensurveiledning H14 - Hjemmeeksame i statistikk/ped3008 - sesurveiledig (teller 1/3 av edelig karakter) Dee oppgave bestr av tre deler: i del 1 skal du svare p 5 teorispørsml, i del 2 skal du gjeomføre oe sigifikastester

Detaljer

Kartleggings- og oppfølgingsplan for enslige mindreårige asylsøkere/flyktninger (KOPP)

Kartleggings- og oppfølgingsplan for enslige mindreårige asylsøkere/flyktninger (KOPP) 2. KOPP: Kartleggigs- og oppfølgigspla - Bufetat... 149 Vedlegg 2 Vedlegg 2 Kartleggigs- og oppfølgigspla for eslige midreårige asylsøkere/flyktiger (KOPP) Utatt offetlighet jfr. Off.love 13, jfr. Lov

Detaljer

LØSNING, EKSAMEN I STATISTIKK, TMA4240, DESEMBER Anta at sann porøsitet er r. Måling med utstyret gir da X n(x; r, 0,03).

LØSNING, EKSAMEN I STATISTIKK, TMA4240, DESEMBER Anta at sann porøsitet er r. Måling med utstyret gir da X n(x; r, 0,03). LØSNING, EKSAMEN I STATISTIKK, TMA440, DESEMBER 006 OPPGAVE 1 Ata at sa porøsitet er r. Målig med utstyret gir da X (x; r, 0,03). a) ( ) X r P(X > r) P 0,03 > 0 P(Z > 0) 0,5. ( X r P(X r > 0,05) P 0,03

Detaljer

skolen som kulturarrangør -en håndbok for kulturkontakter

skolen som kulturarrangør -en håndbok for kulturkontakter skole som kulturarragør -e hådbok for kulturkotakter Foto: Lill C. Jacobse skole som kulturarragør kulturkotaktes rolle Gjeom De kulturelle skolesekke (DKS) får alle bar i Buskerud, uasett bosted og bakgru,

Detaljer

ASTMA HOS BARN-Behandling. Beraki Ghezai, Spes i allmennmedisin Løvenstadtunet legesenter/lip

ASTMA HOS BARN-Behandling. Beraki Ghezai, Spes i allmennmedisin Løvenstadtunet legesenter/lip ASTMA HOS BARN-Behadlig Beraki Ghezai, Spes i allmemedisi Løvestadtuet legeseter/lip Ageda Vedlikeholds behadlig av astma hos bar Behadlig av akutt astma afall T.Øie Mål med astmabehadlige Forebygge forverrig,

Detaljer

ASTMA HOS BARN Behandling. Beraki Ghezai, Spes i allmennmedisin Løvenstadtunet legesenter/lip 04.11.2015

ASTMA HOS BARN Behandling. Beraki Ghezai, Spes i allmennmedisin Løvenstadtunet legesenter/lip 04.11.2015 ASTMA HOS BARN Behadlig Beraki Ghezai, Spes i allmemedisi Løvestadtuet legeseter/lip 04.11.2015 Iteressekoflikter (siste 3 år) Har mottatt foredragshoorar og advisory board hoorar fra: Novartis, GSK, Mudipharma,,

Detaljer

Eksempeloppgave 2014. REA3026 Matematikk S1 Eksempel på eksamen våren 2015 etter ny ordning. Ny eksamensordning. Del 1: 3 timer (uten hjelpemidler)

Eksempeloppgave 2014. REA3026 Matematikk S1 Eksempel på eksamen våren 2015 etter ny ordning. Ny eksamensordning. Del 1: 3 timer (uten hjelpemidler) Eksempeloppgave 04 REA306 Matematikk S Eksempel på eksame våre 05 etter y ordig Ny eksamesordig Del : 3 timer (ute hjelpemidler) Del : timer (med hjelpemidler) Mistekrav til digitale verktøy på datamaski:

Detaljer

TMA4240 Statistikk Eksamen desember 2015

TMA4240 Statistikk Eksamen desember 2015 Norges tekisk-aturviteskapelige uiversitet Istitutt for matematiske fag TMA20 Statistikk Eksame desember 205 Løsigsskisse Oppgave a) De kumulative fordeligsfuksjoe til X, F (x) P (X x): F (x) P (X x) x

Detaljer

Der oppgaveteksten ikke sier noe annet, kan du fritt velge framgangsmåte.

Der oppgaveteksten ikke sier noe annet, kan du fritt velge framgangsmåte. Eksame 20052009 REA3024 Matematikk R2 Nyorsk/Bokmål Bokmål Eksamesiformasjo Eksamestid: Hjelpemidler på Del 1: Hjelpemidler på Del 2: Bruk av kilder: Vedlegg: Framgagsmåte: Veiledig om vurderige: 5 timer:

Detaljer

TMA4240 Statistikk Høst 2015

TMA4240 Statistikk Høst 2015 Høst 205 Norges tekisk-aturviteskapelige uiversitet Istitutt for matematiske fag Øvig ummer, blokk II Løsigsskisse Oppgave a) X bi(, p) fordi: Udersøker uavhegige delar av DNA-strukture. Fi for kvar del

Detaljer

Eksamen REA3024 Matematikk R2. Nynorsk/Bokmål

Eksamen REA3024 Matematikk R2. Nynorsk/Bokmål Eksame 6.05.010 REA304 Matematikk R Nyorsk/Bokmål Bokmål Eksamesiformasjo Eksamestid: Hjelpemidler på Del 1: Hjelpemidler på Del : Vedlegg: Framgagsmåte: Veiledig om vurderige: 5 timer: Del 1 skal leveres

Detaljer

Etterlevelse av retningslinjer for antibiotikaprofylakse ved keisersnitt og hofteprotesekirurgi

Etterlevelse av retningslinjer for antibiotikaprofylakse ved keisersnitt og hofteprotesekirurgi Istitutt for Det helseviteskapelige fakultet Etterlevelse av retigslijer for atibiotikaprofylakse ved keisersitt og hofteprotesekirurgi Hele Cecilie Seppola MED - 3950 Masteroppgave/kull 2012 profesjosstudiet

Detaljer

Dialektisk atferdsterapi

Dialektisk atferdsterapi Dialektisk atferdsterapi Personlighetspsykiatri-konferansen 4.desember 2015 Anita Johanna Tørmoen, forsker NSSF Disposisjon 1) Hva er Dialektisk atferdsterapi (DBT)? 2) For hvilke pasientgrupper/personlighetsproblemer

Detaljer

TMA4240 Statistikk Høst 2015

TMA4240 Statistikk Høst 2015 TMA4240 Statistikk Høst 2015 Norges tekisk-aturviteskapelige uiversitet Istitutt for matematiske fag Øvig ummer 12, blokk II I dee siste øvige fokuserer vi på lieær regresjo, der vi har kjete kovariater

Detaljer

Mobilt røntgenutstyr er en suksess. Side 12. Haraldsplass Diakonale Høgskole. Haraldsplass Diakonale Sykehus. Garnes Ungdomssenter

Mobilt røntgenutstyr er en suksess. Side 12. Haraldsplass Diakonale Høgskole. Haraldsplass Diakonale Sykehus. Garnes Ungdomssenter MAGASIN FOR STIFTELSEN BERGEN DIAKONISSEHJEM NR 1 2013 48. ÅRGANG Mobilt røtgeutstyr er e suksess Side 12 Haraldsplass Diakoale Høgskole Haraldsplass Diakoale Sykehus Gares Ugdomsseter Seter for Livsmestrig

Detaljer

Deskriptiv statistikk for sentrum og spredning i fordelingen. Gjennomsnitt og standardavvik. eller

Deskriptiv statistikk for sentrum og spredning i fordelingen. Gjennomsnitt og standardavvik. eller Eksempel : tall dager i sykehus. Ikke-parametriske tester versus parametriske tester Stia Lyderse Presetert på Regioal forskigskoferase for psykiatri og rusfeltet Ålesud 4 jui 03 Behadlig : 6, 5, 37,,

Detaljer