Kommentar, side 16 17

Transkript

1 Standpunkt IKKE LA DEG LURE: Har norsk jasde vrkelg gtt opp? GRUNNLOVSDEBATTEN: Avgr makt fel grunnlag NYTT GRATIS VETT-HEFTE: V treng kke EØS selge fsken vr SUVERENITETEN TIL HAVS Gruppng -parlamentet utdret norsk suventet men Svalbardtraktaten m rehandles. Norges suventet mdltd ankret hretten bredt ankjent ntnasjonale samfunnet. Suventeten Svalbard m lkesles en kyststats rt. EØS-AVTALEN OG KYST-NORGE Europautrednngen NOU 2012:2 hevd at EØS-talen vært økonsk gunstg Norge, uten at gevnsten dokumentes. De sste tyve rene, EØS-talen ble nngtt 1992, v sett en kraftg befolknngsvekst nntektsøknng de store byene. Samtdg gjennsnttsnntektene, Trs Fnnmark und halvparten, vært en kraftg fraflyttng fra kystkmunene. Er en veksttrend mtte regstres Norge, vrkelg postv d utvklngen kke kan regstres landr strekk seg fra Vennesund sør Grense Jakobselv nord? lenge vært en myte at EØS-talen trengs skre norsk fskeeksport. Da talen ble nngtt fkk Norge reduste tollsats Sde 6 s fskemarked. Betydnngen ne tollen Sde stkt ovdrevet. 8 SUBSIDIERT OVERFISKE fr en ny felles fskpoltkk fra 1. januar mye talte utkastbu kraftg begrenset. Selv offentlg støtte utgangspunktet budt ett / EØS-reglene, s v at prakss subsd sne fsk 13 kjøp kvoteandel andre farvann. Slk oppretthold unonens ovdmensjonte fskeflte. HØYRES VALGSEIER I KRISE GIR JA-FLERTALL: neeu.no Kmentar, sde Fle henge Stortnget Framgang -hengne. Blokkende mndretall mot endrng Grunnloven. Klart fltall EØS. Les m nye Stortnget, sde 4 6 «lte fsk, men mange fske mektge red vr prvatse hets nnhold ovførbare kvot tru undkaste fskvaltnngen fnansmarkees lun. Samtdg legg unonen rette destruktvt ndustrfske Afrka.» Le Monde dplatque novemb FISKERI OG FIKSFAKSERI 49 RETURUKE neeu.no s skrftse Nr. 3 Oktob 2013 Kr 50,- FISKERI OG FIKSFAKSERI Treng fsk-norge EØS-talen? neeu.no Bl lem! Send følgende SMS-meldng NEITIL <DITT NAVN OG POSTADRESSE> 2090 (150,-) Redaksjon sluttet: B-blad. Returadresse: Storgata 32, rgang. Opplag: foto: høyre

2 2 led Av Hemng Olaussen, led Tegnng Pl Hansen, alas UKRUT.no,,Fødalstene alt stor grad ftt dne bl Ja-sda. Mtt ja et ja mellstatlg samarbed Europa, men s et s en stk nasjonalstat. Paul Joakm Sandøy Klassekampen 11. jun Se s nots sde 9. kmentar 3 3,, En godt organst lobbykampanje naturlgvs gang fra e fnansnærng vant at kmsjonen m enn lydhør hva nærnga s seg tjent. Et Fagbevegelsen! Høyre makt Fagbevegelsen! Fagbevegelsen! Den nye regjngen vl skre at et Høyre makt nyet sjøllt vl bl fremste drvkrafta norsk ja-sde de kmende fre rene. Europabevegelsen ngen kraft, alle part kke klare ne-part djupt spltta spørsmlet. Høyres ml vl naturlg nok være bruke de neste fre rene endre norsk opnon retnng ja, slk at grunnlaget rese kampen Norge kan bl lagt før stortngspo Endelg Høyre possjon realse en sne vktgste ambsjon norsk poltkk. Høyres fremste brekkjn en ny -kamp vl være EØS-talen. I legg Høyre fle kann hatten. De dessuten et stort antall stortngsrepresentant ryggen. Årsaken at jeg fokus spass tydelg Høyre, hndre norsk ne-sde lulle seg nn en tornosesøvn. V vet at én tng hold ja-sda bake fra sette lemskapsspørsmlet dagsor; klare motstan folket. Ford saken skal gjøres en folkestemmng. D m folket endre syn. 70 prosent befolknngen s dag ne norsk -lemskap. 60 prosent Høyres egne velge s s ne. dsse tallene gjør at ja-sda «lyste» -spørsmlet valgkampen, d effektvt blokkte at ( EØS) ble et tema. Tlsynelatende ne-sda vunnet. Men poltkken ngentng endelg. Høyre opplagt en ambsjon endre mye fre r. Høyre vl bruke sn nye makt. Ingen m være ne. Høyre km bekle de fremste kmandopostene nye regjnga. Erna Solbg vl dra ofte Brussel, Bln, heftge begestrete fnels Barroso Mkel, klærng Norges naturlge plass. Utenrkspoltsk kan Norge bl et skrvnngsbyr. Resten regjnga vl s mtte dra skytteltrafkk -hovedstee. «Inn vrke et tdlg stadum», Nkola Astrup s. Høyre ngen trovdghet vlle vrke. De godtatt alt kmet fra ht, de absolutt kke tenkt at norsk -poltkk skal preges vetobruk. S dærende utenrksmnst Jan Petsen multe 1994: «Et lemskap vlle gjøre mye lette føre Høyrepoltkk Norge». I dag kan te skrves slk: EØStalen, sne fre frhet, gjør mye lette drve Høyres poltkk Norge. Høyre legg ambsjon sende flylast stortngsrepresentant Brussel stte høre debatt -parlamentet, stte gangen nr beslutnng skal tas. Norsk makt skal demonstres norske hyggelg stede. Høyre skal splle trumfkortet stt at «Norges stol str t nr beslutnng tas». te vl nok bl hovedmantraet stelsen hvor Norge «dessvre» kke noen tng v skal ha sagt, m godta alt. Om v hadde kmet nnen dmot... Høyres brekkjn vl være EØS-talen. Bde mporte poltkk Høyre eng, demonstre makten. D vl s vr kamp mot -lemskap vr motstand mot EØS være to sd samme sak. bde en kamp seg sjøl gjenvnne norsk suventet folkestyre, en mte demme opp Høyres ja-offensv. Konkret m ne kjempes sak sak drektv drektv. Gjenn te m v evne bygge en stadg stke allanse kret statte EØS en handelstale. Speselt nn fagbevegelsen, men s gode kreft en rekke poltske part m knyttes an ne kampen. alts kke en kamp mot nye regjnga, men en kamp mot de kreftene ne vl at Norge framov skal godta alt km fra Brussel, vl bruke statsapparatet maksmalt propagandaen norsk makt. Den lange kampen begynt. Ogs skal v vnne. Med folkeopplysnng. Med stke allansebyggng, sentralt lokalt. Ogs de kreft regjngspartene kke ønsk aksepte all -lovgvnng, ønsk bruke vetoretten eta nasjonale ntess. Standpunkt TIPS OSS! Standpunkt-redaksjonen blr alltd glad tps fra lesne. E-post: standpunkt@neeu.no SMS: Send NT tps [dtt tps] 2030 Anslg redaktør: Hemng Olaussen Redaktør: Sndre Humbset Layout: Evnd Formoe Redaksjon: Hldegunn Gjengedal, Maranne Granhem Trøyflat Sestad. Korrektur: Kjell Arnestad. Opplag: Post- besøksadresse: Storgata 32, 0184 Kontakt oss: standpunkt@neeu.no Telefon: Redaksjonen sluttet: Medlemskap kost 330, kron pr. r, kan betales nn kontonumm Trykkanslg: Datatrykk En muslmsk -motstand sagt slk: «Om Høyre utstyrt bønnetepp, vlle de knelt daglg ho retnng Brussel» Annons stkk: Ta kontakt prs nmasjon. Budskapet annons stkk str annonsørens regnng treng kke være sammenfallende s syn. skremm markedsadgang. «Tusen tapte arbedsplass Norge nye mllardnvestng ut lan. skjellen Norsk Hydro mell et norsk ne ell ja. EØS-talen blr null vdt», fastslo genaldrektør Erk Myklebust Hydro 26. septemb foto: hydr Frhandel Protest mot rednngsplanene. Da spanske banken Banka skulle bges, ble en mllon nnskyte lagt gjøre 30 prosent nnskude sne aksj banken, s sank aksjekursen øyeblkkelg 99,5 prosent. Demonstranten bl men Banka dyret. foto: fotovmento/creatve cmons s uten,, EØS-talen Ut bge bank vren 1972 raste første debatten handelstalen. EEC hadde da mange tror at eøs gjørende gjørende markedsadgangen vrkelge v. Mange tror at EØ alle r krevd nn toll mange vre markedsadgangen eu. te kke. te kke rktg. Ved bortfall Bde vktgste USA, eksport, Island, Irland alumnum skulle dels gjøres bankaksj storbankene to én del bank s EØS slutten vlle. Tlsende tdlge handelstalen frslpp Spana andre metall, bank papr spekulte fsk. s økon senk fram strevde mot store ovbe- Da spanske banken Banka skulle nnskudd lne ut peng dem Europa. stemmelsene 120 talen. Norge dels dragsfre rktg. ln ved nullrente. bortfall gode, eøs gamle vlle typen tar mot fnansmarkee tre kraft skjedde sams s h be- samfunnet smellen vse opnonen høsten at Kunne toll kke vært langt bges ne tdlge mten, en handelstalen mllon skal utvkle en bedrft eu ell tre kjøpe vlle kunne selge sne uten toll unngtt, nær s alvorlge store spørsmlet. hndrng eksporten P papret vr alt enkelt. ja-s Bankene vlle ha kun-. prosent nnskude sne aksj drve sn rskofylte spekulasjon. De to lovgvne før.» ( ) mange land. I USA lgg nnskyte ble lagt gjøre 30 en bolg en annen del kan Men n krsa gjort nntrykk kraft andre handelshndrng akkurat ne bys S k spekule. hjelpen utenfra. Ell storbankene EFTAstatene nasjonalses, Svge, Fnland slk at v Østrke bare Johan 99,5 B. prosent! Holte Hydro slo fast at spekulasjonsdelen bedsplass Norge kan sls nye konkurs mllardn- Steagall-loven. sagt opp. I fastsls Itala EØS-talen lemm at banken, folkestemnngen. sank aksjekursen Genaldrektør øyeblkkelg delene Myklebust, m være fast: sklt «Tusen fra hvandre tapte slk ar- nne Frhandelstalen slag gjennnføre 1973 Glass- kke kunne hadde hadde statsbank kke søkt lemskap lokale sparebank. Storbrtanna, Irland, Danmark 100 seks 000 dag euro, før men folkestemnngen nærngsdrvende und te len slaget Norsk Hydro -kmsjonen mell et norsk en talen sende delng gjeld bankvrk- modfst slk Stang Smsparne Aftenblad glade 19. septemb grensa 1972, uten vestng at ramm ut utlnsbanken. lan. skjel- alle hvs partgrupp v gr ut EØS, fremma slag frhandels- Norge Men alt hadde slkt gjort. nok I bare ste spekulasjon. vnten I vrkelghetens 1972 handlet v seg fns fram løpende dustr utgft uten EF.» lønn nnkjøp fremme vdt.» et slag drektv før I WTO-regelvket Svets parlamentet ett vedtatt te full re- hadde de ovskrften: hadde satt nn «Ingen peng petrokjemsk dekke n- sendt ne ut ell ja hørng. EØS-talen skte blr null heten.. de endrngene kmet gjenn stk handelstal nok fnansmakt EEC. hndre Dsse at handelstalene fotfeste tankene fjnet vre. toll Lønnng, s drektør kunne kke Holte». betales. bykampanje eøs-debatten naturlgvs n gang gr fra nn, Susse vl tsette d kasnodelen før selv skal bl bank skulle slkt drften, «En handelstale e slk grense vl sette lten b hjelp. men. En godt organst lob- delng gelvket bankggantene skr at frhandelen UBS Credt fr andre handelshndrng handelen m nok ndustr legge ventnngene mell EEC le regjngen peng tok kjøpe opp nye handlng ett kmsjonen toll ndustr m enn mell lydhør Norge hva Regjngen len. sagt ne, s d kan Butkkhyllene S gkk ble tme gkk: d Korvald- kke e fnansnærng vktg f fram at vant kke at -vært g kan sls skrtt konkurs s opp nr frhandelsta- konkurs. V slk de tre EFTA-statene. gjør nr bankkrs skal ebygges. For tda str to framgangsmt blokkt bausende tusenvs raskt handlet contane fram en trdte kraft jul 1973, tollsatsene I vl, Svge papegøy, Vänstpartet telle oss lenge at mar- hvt EEC ett hyllene folkestemnngen tømtes. Hnene fkk ble nærnga s ov seg tredve tjent r.. Frhandelstalen bl folkestemnng Men drektørene løpet kan v stole vren. : De mot folkebevegelsen hvandre. sats et at en slk kjøpne tale kke langt hadde peng ve en blkop nnløse. talene Svge Fnland hadde vrkhet null løpet spekulasjon en kort ovgangspode. ble nnført slutta EØS. Mljöpartet Men seg kke tollfrheten kret de Et mell slkt sklle Norge mell vanlg ble trappet bank- ned jobba kedsadgangen et slkt sklle, fare m v fr ut handelstale Den ene ble brukt vlle Norge Kypros s sst kunne vnt. handle Da mtte seg d kyprotske ble regjngefltall kaste ved korta folkestemnngen be IMF septem- ble kalt, Et halvt ble tatt r mot ett folkestemnngen begestrng eneste Bankene unntaket. ble delt opp slk vært at toll bare be-plent s ne, uten sosaldemokratene EØS. redde hold ne- ftt. Denne Kypros-modellen, Roosevelt Nærngsmddelndustren Glass-Steagall-loven bankdelng. redde Renfeldt-regjngen mste. Den vet de trygg s hjelp. b Lan ble konkurs, dnakket bankene benektet mange stemnngen andre land. Den Hydro ble en banka helt gjenn 20. mars, først parlamentet ovskrften sen s messg ønske) nødvendg» del ble fskeprodukt vna statlge (ett rundt arbedsplassene. annen. arbedede vrkheten landbruks «samfunns- (ett norsk kjeft. mste, ovmakten EØS gr dem m ja-s enn skyldge. to typ Lkevel argument: de For mtte første: reddes slk ngen at grunn hvt vedtatt Var: et «toppmøte nn regjngssjefene jun. Hydros mllardplan Rafnes.» Tlsende produkt lov alle ble r nnført s full oljeeventyret garant. s ønske). Men alle andre ndustr- fall tro de største at EEC aksjonærene, vlle g banksjefene noen handelstale spekulantene kunne Norge, tsette særlg kke hvs Da sa samme genaldrektør en tollfrhet god del europeske ngen kvotebegrensnng land. I Norge før. v stemte ne septemb. Men Johan fnansmakta B. Holte: «Et hsk nytt Hydro-eventyr kke ustrdt. und -kmsjonen utvklng Grenland. satte fjor Henmot ned før nvestngsbank EØS ble. d v antake- v et sklle handelen mell mell retnngsbank Norge lenge For skjedde andre: slk: opprnnelge hvt fall ngen grunn at alle tro at v nnskudd vlle f en ky- tale et en eksptutvalg mllard tenkes nvestt skulle fnne petrokje- ut lg oppnr samme Lkanen- slaget protske bank lke gunstg skulle ta belastnngen eksportnærngene vre tape størstedelen talene nnskudde- Svge, bankene lst spurte: uten «Men preme du sa spekulantene. jo et halvt r I led USA ble Sosaldemokrat Glass-Steagall-loven mot skrtt msk neste ndustr bankkrse Rafnes.» vlle g Ingen an redde journautvalget eøs-hengen vl oppn Halld slaget bakke, stt. ved ne Fnland fra første euro. Østrke Da gkk hadde regjngen ftt. sa Ja, at ste handelstalen utvalget vlle sette leda b (SME) skrtt fjna 1994, sa løpet slk 1990-tallet ssen slk at fnanslen 2003: «Betydnngen flatt nok en artkkel parlamentet svl ulydghet: de sa petrokjem fnske sentralbanksjefen Norge?» Erkk ne eksportbedrft -kmsjonen, ett s eksportbedrft sendte IMF. drektørene psonlge spekulasjonstap ny genaldrektør. dekkes 26. septemb skattebe «subprme»-ln At v uten ne (ln talen kke vlle kunne splle sentralbank Lkanen. S gkk Men da 21 m r, Hydro bl slutt hadde at ftt EØS-talen at spekulasjonsbølgen meget stkt krng ovdrevet. brev En alle ulydgheten ansatte ble at arbedsplassen alle fare nnskudd d ov 100 ble 000 ne ved euro Lkanen-utvalget slo nye genaldrektøren eslo dele Erk hele v vært ut hev, e krse v enn ntet kke alem styret styret eu at 60 prosentalne to mned bare tapene før folkestemnngen store nok. nndrves) hasard fkk norske frtt spll arbedsplass, kaste slk Sestad dag Sestad sestad Varalem grunnlag Varalem styret E

3 4 nyhet nyhet 5 s kanddatundsøkelse vs at 79 Stortngsrepresentant men Norge bør bl, 70 mot -lemskap. Se sene undsøkelsen h: te men de nye stortngsrepresentantene s kanddatundsøkelse. I ne tabellen kan du se hvlke stortngsrepresentant -lemskap, hvlke mot, hvlke kke st. I dagrammene høyre kan du se hva nye Stortnget men de seks spørsmlene st dem. P neste sde kan du lese m kanddatundsøkelsen. foto: sndre humbset Odd Omland Vest-Agd Harald Nesvk Møre Rsdal Jens Stoltenbg Ands Bjørnsen Wp Buskud Arve Kambe Raland Oskar Grmstad Møre Rsdal Jonas Gahr Støre Krstn Ørmen Johnsen Buskud Tna Bru Raland Sv Jensen Ern Krstn Sund Raland Frank Bakke-Jensen Fnnmark Bjørn Lødemel Sn Fjordane Åse Mchaelsen Vest-Agd Hege Haukeland Ladal Raland Gunnar Gundsen Lnda Cathrne Helleland Jorodd Asphjell Erna Solbg Frank Jenssen Annken Hutfeldt Brd Vegar Solhjell Svre Myrl Krst Bgstø Fnnmark Åsmund Aukrust Karn Andsen Freddy de Rut Aust-Agd Audun Lysbakken Lse Chrstoffsen Buskud Hekk Holms Maranne Aasen Chrstan T. Bjørnø Øyvnd Hallak Torbjørn Røe Isaksen Helga Pedsen Fnnmark Snorre Valen Gunvor Eldegard Kar Henrksen Vest-Agd Pet Chr. Frølch Elsabeth Aspak Trs Tone Mete Sønstud Torg Knag Fylkesnes Trs Rgmor Andsen Ede Møre Rsdal Ingebjørg Godskesen Aust-Agd Øyvnd Korsbg Trs Tje Aasland Torg Mchaelsen Buskud Tje Andsen Torll Edshem Kent Gudmundsen Trs Jette F. Chrstensen P Olaf Lundtegen Buskud Hans Ol Syvsen Jørund H. Rytman Buskud Ands Anundsen Sonja Mandt Kre Smensen Fnnmark Irene Johansen Helge Orten Møre Rsdal Ingunn Foss Vest-Agd Fredrc Bjørdal Møre Rsdal Trygve S. Vedum Olaug Vvk Bollestad Raland Morten Wold Buskud Fnn M. Stordalen Sven Roald Hansen Knut Storbget Abd Q. Raja Elsabeth Røbekk Nørve Møre Rsdal Norunn T. Benestad Vest-Agd Kjell Idar Juvk Kjst Toppe G S. Toskedal Raland Jan-Henrk Fredrksen Fnnmark Ulf Lsten Sven Erk Lauvs Anette Trettebgstuen Tje Brevk Odd Henrksen Sven Fltten Tore Hagebakken Jenny Klnge Møre Rsdal G Jørgen Bekkevold Helge Andre Njstad Erlend Wborg Rasmus Hansson P Rune Henrksen Ola Elvestuen Margunn Ebbesen Krsten Edem Løvaas Stne Renate Hhem Janne Sjelmo Nords Hans Fredrk Grøvan Vest-Agd Kenneth Svendsen Kje Kjenseth Magne Rmetvet Svenung Rotevatn Sn Fjordane Olemc Thmesen Ingjd Schou Torsten Tvedt Solbg Raland Mart Arnstad Ands Tyvand Jan-Arld Ellngsen Martn Kolbg Buskud Iseln Nybø Raland Ruth Mar Grung Jan Tore Sann Ine Mare Erksen Sørede Bengt Morten M. Wenstøb Trond Gske Anne Tngelstad Wøen Lne Henrette Hjemdal Morten Ørsal Johansen Ingvld Kjkol Nls Jegstad Else-May Botten Møre Rsdal Sylv Graham Nkola Astrup Erk Mlde Eva Krstn Hansen G Pollestad Raland Pl Farstad Møre Rsdal Chrstan Tybrng-Gjedde Hada Tajk Mette Tønd Lsbeth BgHansen Tone W. Trøen Mchael Tetzchn Hans Andreas Lm Karanne Oldnes Tung Lv Sgne Narsete Sn Fjordane André N. Skjelstad Bente Thorsen Raland Maranne Marthnsen Sgurd Hlle Erk Svtsen Bente Sten Mathsen Krstn Vnje Ib Thsen Lene Vgsld Hed Gren Trne Ske Grande P Sandbg Jan Bøhl Ove Trellevk Anna Ljunggren Henrk Ashem Stefan M. B. Heggelund Tor André Johnsen Martn Henrksen Trs Kjell Ingolf Ropstad Aust-Agd Eln Rodum Agdesten Svt Haugen Bjørnstad Mart Nybakk Mudassar H. Kapur Arld StokkanGrande Sven Harbg Aust-Agd Bent Høe Raland Solveg Horne Raland Tove Karolne Knutsen Knut Arld Harede Kar Kjønaas Kjos Brd Hoksrud Ingrd Heggø Sn Fjordane Gjmund Hagesæt Rgmor Aasrud Trond Helleland Buskud Sr Melng Raland Roy Steffensen Raland Ja Vet kke/ kke st Spørsml 1: «Men du at Norge skal bl lem?» Høyres framgang gtt en øknng ja-representant sammenlgnet Mens ja- ne-s nærmet lke store 09, ja-s n et markt ovtak. Ja-s mdltd styrket seg langt mndre enn l an prnosen fra jun. Lkevel: V ftt et stortng enda m utakt folkemenngen -spørsmlet. Spørsml 2: «lgg et slag 36 behandlng Stortnget endre Grunnlovens te skal gjøre enkle melde Norge nn 63. Forslaget nnebær at Stortnget 2/3-fltall, ett en rdgvende folkestemmng, kan melde Norge nn. I dag kret 3/4-fltall. Støtt du en slk endrng Grunnloven?» et sold blokkende mndretall Stortnget mot esltte grunnlovsendrngen. Kret 2/3-fltall endre Grunnloven betyr at 57 representant strekkelg vse slaget. fltall mot slaget alle part unntatt Høyre. Spørsml 3: «Vl du etrekke EØStalen d altnatvet -lemskap?» klart fltall EØS-talen fram lemskap alle part unntatt Høyre Venstre. Mens prnosen jun totalt sett ga fltall lemskap ste EØS blant de st ja ell ne, te endelge Stortnget snudd et fltall EØS. Bl noe uklart pga. en del «vet kke» «kke s». Spørsml 4: «Vl du etrekke EØStalen d altnatvet en blatal handelstale?» bastant oppslutnng EØS-talen fram handelstale partene Høyre, Ap, KrF Venstre. Dsse partene klart fltall Stortnget. lke entydg EØS-motstand SV Sp. Frp eneste part splttet spørsmlet. Spørsml 5: «Men du at resvasjonsretten EØS bør brukes mot en jnbanepakke IV vl legge Norge konkurranseutsette psontrafkken?» En borglg regjng vl sannsynlgvs nnføre s jnbanepakke. H, Frp V entydg mot bruke resvasjonsretten. I Ap kun én representant vs veto, men stor uskkhet spørsmlet partet. Sp speselt SV entydg bruke veto. s De Grønne. Spørsml 6: «Bør Norge bruke resvasjonsretten EØS m aktvt?» Uklart bruk resvasjonsretten. Høyre eneste partet kategorsk vs m aktv bruk resvasjonsretten. Bde Frp KrF klart fltall bruke ne retten m aktvt enn dag. Arbedpartets representant delt spørsmlet, en stor vet kke-gruppe. Bde Sp SV entydg m bruk resvasjonsretten.

4 6 nyhet nyhet 7 Høyres framgang styrk ja-s. Hovedgrunnen at nye Stortnget fle -henge enn troppende Stortnget, stke framgangen Høyre valgkampen. Bl vs Erna Solbg fet valgseen Høyres valgvake. foto: cf wesenbg/høyre TORTINGSREPRESENTANTENE SVARER PÅ NEI TIL S KANDIDATUNDERSØKELSE: ye m ostve enn folket nyvalgte Stortnget fle -henge enn Stortnget ble valgt Ogs EØS-talen fnn mange henge nye Stortnget. valgte Stortnget vs noen lleslende tens motstan EØS-krtkne Norge. Først fremst grunn Høyres stke framgang, men s d de klare ne-partene SV, Sp KrF en mkbar bakegang ell slstand. P annen sde Frps gruppe et betydelg nnslag -motstande. te kan bety at v fr et enda m -vennlg stortng enn v hatt nneværende pode , enda m ukrtsk -pasnng enda mndre vlje bruke talefestete vetoretten EØStalen, s Hemng Olaussen, led. M -pasnng Han men stor sannsynlghet at Stortnget nnfør s jnbaneprvatsng Norge. Ut fra de ulke partenes prram vl et slkt stortng sannsynlgvs revse Norges veto mot s tredje postdrektv, mplemente datalagrngsdrektvet godta tsatt norsk deltakelse s kampstyrk Schengentalen. Den gode nyheten at sannsynlgvs vl være et robust strekkelg mndretall blokke elggende slaget endre Grunnlovens 93, s Olaussen. 95 prosent ste Foran høstens stortngsvalg ba partenes øvste lstekanddat se seks sentrale spørsml angende Norges hold. Foruten stortngspartene Arbedpartet, Fremskrttspartet, Krstelg Folkepart, Høyre, Sentpartet, SV Venstre, fattet undsøkelsen s toppkanddatene Rødt, Kystpartet, Mljøpartet De Grønne NKP. Totalt 404 kanddat, fra alle fylk, tell -le. I fullstendge undsøkelsen v ftt s fra alt 387 kanddat, en responsandel hele 95 prosent. te oppfatt v svært gledelg, bdrar gjøre undsøkelsen relevant trovdg. De seks spørsmlene undsøkelsen ble vedtatt s styre. V kunne gjne tenkt oss sle langt fle spørsml EØS, da te spørsml grp nn daglglvet folk en lang rekke rd. V mdltd kjent at vktge f mange s enn sle mange spørsml, prortt de seks gjengtt. N vet v hvem fkk plass Stortnget. Den vsjonen presentes h kan d base seg faktske sammensettng nye Stortnget V vl mdltd sene høst presente enda en vsjon, ett at ny regjng kmet plass. vl da rykke nn en rekke arepresentant, noe ventelg vl kunne føre enkelte justng bl presentes ne vsjonen, s Hemng Olaussen Les m nettet Fle kanddatene ønsket g fyldge s utov ja/ne de spørsml v st. De fullstendge sene fremgr Arbedsnotat nr Hele undsøkelsen s gjengelg neeu.no/valg2013/ Av Sndre Humbset sndre.humbset@neeu.no VIL BLOKKERE GRUNNLOVSENDRING: Ikkje fltal endre speleglane Et slag endre paragraf 93 Grunnlova slk at vl vte enklare melde Noreg nn vl kkje f fltal. s kanddatundsøkng vs at 70 de nye stortngsrepresentane vl røyste mot framlegget fr Maranne Aasen, Sven Roald Hansen Else-May Botten fr Arbedarpartet. 36 stortngsrepresentantar vl røyste framlegget, 48 vet kkje 15 kkje st. Framlegget opnar ovføre suventet ⅔ fltal d først halde e rdgjevande folkøystng. I dag krevst ¾ fltal ovføre suventet, ved melde Noreg nn. Blokkande mndretal E grunnlovsendrng vt fremja ett stortng ett et val skal et nytt stortng røyste ov. Framlegget t fremja 2012, vl ke opp røystng po For endre Grunnlova m ⅔ Stortnget røyste endrnga. vl see at et mndretal 57 representantar kan blokke grunnlovsendrnga. Kanddatundsøknga vs at et sold blokkande mndretal mot endre Grunnlova. 70 representantar st at de vl røyste ne framlegget, fltal mot alle part utan Høgre. vl see at d Stortngsrepresentantane røyst slk de lova, vl framlegget falle. kkje første gong at et slkt framlegg ke opp. Tlsande framlegg vore oppe røystng vorte vst bde 2004, Spennngsmentet EØS-talen mange vanskelge sak nye regjnga. H noen dem: Rehandlng dffenst arbedsgvgft: Nye regl statstøtte fra kan bety at Vestlan Mdt-Norge mst dagens ordnng. Vl Venstre, KrF Frp la sm mellstore bedrft stkken passe seg? s tredje postdrektv: Vl regjnga trekke bake EØS-vetoet? Høyre, Frp Venstre vl, men møt stk motstand fra dstrkts-norge s egne rekk. Ostetoll: Vl regjnga g Foreslr endre Grunnlova. Maranne Aasen to andre stortngsrepresentantar fr Arbedarpartet eslr endre Grunnlova slk at vl vte enklare melde Noreg nn. foto: arbedpartet vore representantane skulle f røyste frtt ell de vlle vte bundne s partgruppe. Nr de s fekk røyste frtt, utfallet gtt. Handlar kkje De tre str bak sste endrngsframlegget men kkje vl gje enklare melde Noreg nn. I grunngjevnga framlegget het : «Hvs spørsmlet lemskap gjen aktualses, tvrpoltsk enghet at kke vl være aktuelt en slk nnmeldelse uten at man først nnhentet folkets rd». Vdare skrv de at: «bred poltsk enghet at utfallet en folkestemnng skal respektes, selv konsttusjonelt sett rdgvende. Spørsmlet kke vl være rktg la vekt Stortnget bør legge en folkestemnng, s kme uttrykk ved at kret fltall da settes lkt kr ved endrng Grunnloven. En slk endrng vl ett press fra Brussel revse tollendrngene mat fra? KrF sagt ne, men kan Harede holde gjen de andre partene? Offshoredrektvet. Vl de borglge g mot LO, NHO Statol mplemente -regelvk sett norsk HMS-arbed langt bake? Omkamp datalagrngsdrektvet. KrF, Venstre Frp vl ha kamp. Kan de godta at Høyre nekt dem? Velfdsordnng. Vl de borglge partene kunne aksepte barnetrygd, kontantstøtte studestøtte styrke folkestemnngens vekt beslutnngsprosessen». I stortngsdebatten kant at et sande framlegg t vst 7. februar 2012, mente Maranne Aasen (Ap) at kkje mlet lemskap grunnen at de reste framlegget. Jeg ønsk te nnlegget begrunne hvor jeg, sammen tre andre representant, fremmet slag endre paragraf 93. bltt sagt: te slaget handl kke lemskap sdant, men hvordan Stortnget skal holde seg folkestemnng, slo Aasen fast Lkevel fallande at bre -hengarar str bak dsse framlegga endre Grunnlova. To de, Inge Lønnng Sven Roald Hansen, jamvel tdlegare learar Europabevegelsen. Av Sndre Humbset sndre.humbset@neeu.no Vanskelge EØS-sak regjnga faml arbedsnnvandre, sjøl de hvken bor ell opphold seg Norge? Hvordan s de borglge partene kr fra hele transportbransjen f slutt sosal dumpng va «kabotasjekjørng» nnen transportsektoren? Hvordan vl de borglge skre søse hold norsk arbedslv, hndre krmnaltet st arbed nnen reglene s fre arbedsmarked? Regl skal skre «fleksbltet» arbedsmarke, hund s hndhevngsdrektv. -allansen K veke present neeu.no en ny kmentar, skrven en pson fr utvda ne-allansen. H kan du jamvel fnne kmentarar fr -hengarar noko menngsfullt melde. I ne spalta kan du lese et kort utdrag fr nokre de sste kmentarane. Les hele teksten neeu.no Ukens skrbent 39/2013: Tankar ett valet lkeslng helsedrektvet Av Bjørg Bghem, lear Sentkvnnene bur Jølst. I r mark v 100- rsjubleum kvnn sn stemmett h lan. Noreg fle gong vore kra vs mest lkeste land. Velfdsordnngane -landa ulke, men rettane stort sett knytte statusen arbedsmarkna. Kvnn ofte m srbare enn menn nr Norske poltke tsatt en drøm Europa. Nordmenn flest frykt de de realtetene. Hvor vrkelghetsstelsen dsse poltkne s fjnt fra folk flest sn oppfatnng stuasjonen Europa? Hvlke del «økt ntegrasjon» de s norske velge kke arbedsløysa veks konkurransen arbedsplassar aukar. Samfunnssystemet legg grunn s styrng, gj at kvnn langt større grad kjem drlegare ut. Ukens skrbent 38/2013: Kroata slutt seg et krg klassekrg Av Asbjørn Wahl, daglg led «For Velfdsstaten». Da Kroata sluttet seg Den europeske unonen 1. jul r, sluttet lan seg et krg. en klassekrg gr, d særlg kaptalkreftene, Trokaen (-kmsjonen, Den europeske sentralbanken ntnasjonale pengefon), nasjonale regjng nye, europeske olgarket gtt offensven vkle velfdsstatene nedkjempe fagbevegelsen Europa. Kroatas slutnng vl tjene ntessene noen kroat, mens vl undgre svekke ntessene arbedsfolk fagbevegelsen. Ukens skrbent 36/2013: Matvalget Av Harald Velsand, prosjektled Norges Bondelag. Matproduksjon Norge et vdvalg. Vs befolknng ventet øke 8 mllard 2025, vs mateproduksjon m økes 60 % nnen I Norge blr v 1 mllon fle 20 r. Nok mat en grunnleggende rettghet. Uten bønd blr ngen matproduksjon. Høyres Frp vl kutte landbruksstøtten. H, Frp V ønsk samtdg reduse tollvnet, skr samme landbruket lovfesta mnstelønnssats gjør annet arbedslv. skal motvrke at nærnga blr utkonkurrt bllg produksjon fra land et helt annet kostnadsnv enn vrt. Ukens skrbent 34/2013: Høyres skrvebordsteor Av Ebba Boye, utred Manfest Analyse ftt seg? En tng skkt at økt ntegrasjon vl føre et stkt press norsk lønnsnv arbedsvlkr, legg at vl legge press norske velfdsgod. Iste gjennføre kuttene høyres ønsk seg gjenn norsk lovvk kan de gjenn s ja alle EØS-drektv se at fre marke gjør jobben dem.

5 8 nyhet Le Monde dplatque novemb 2012 SUVERENITETEN TIL HAVS Gruppng -parlamentet utdret norsk suventet men Svalbardtraktaten m rehandles. Norges suventet mdltd ankret hretten bredt ankjent ntnasjonale samfunnet. Suventeten Svalbard m lkesles en kyststats rt. EØS-AVTALEN OG KYST-NORGE Europautrednngen NOU 2012:2 hevd at EØS-talen vært økonsk gunstg Norge, uten at gevnsten dokumentes. De sste tyve rene, EØS-talen ble nngtt 1992, v sett en kraftg befolknngsvekst nntektsøknng de store byene. Samtdg gjennsnttsnntektene, Trs Fnnmark und halvparten, vært en kraftg fraflyttng fra kystkmunene. Er en veksttrend mtte regstres Norge, vrkelg postv d utvklngen kke kan regstres landr strekk seg fra Vennesund sør Grense Jakobselv nord? lenge vært en myte at EØS-talen trengs skre norsk fskeeksport. Da talen ble nngtt fkk Norge reduste tollsats s fskemarked. Betydnngen ne tollen stkt ovdrevet. SUBSIDIERT OVERFISKE fr en ny felles fskpoltkk fra 1. januar mye talte utkastbu kraftg begrenset. Selv offentlg støtte utgangspunktet budt ett / EØS-reglene, s v at prakss subsd sne fsk kjøp kvoteandel andre farvann. Slk oppretthold unonens ovdmensjonte fskeflte Nr. 3 Oktob 2013 Kr 50,- nyhet 9 Ny fskpoltkk. nnlede rund ble lanst en se utkastbu, gjenn fle rund -kmsjonen bltt stkt beskret. kke tale et totalbud. foto: norges sjømatrd NYTT VETTHEFTE VEDLAGT STANDPUNKT: Treng fsk-norge EØS? Norge treng kke EØS-talen eksporte fsk, s nye fskpoltkk vl neppe f bukt problemet utkastng fsk. to konklusjonene kvot tru s nye hefte fsk. S vedlegg te nummet Standpunkt lgg s skrftse Vett nr , «Fsk fksfaks. Treng fsk-norge EØS-talen?», Pet Ørebech, professor ved Norges fskhøgskole, Unvstetet Trsø Rolf- Arne Ncolasen, led s fskpoltske nettvk. Heftet møtegr Europautrednngens stand at EØS-talen vært økonsk gunstg Norge. Heftet vs s at en myte at EØS-talen trengs skre norsk fskeeksport s nye fskpoltkk gjenngs. Treng v EØS? Europautrednngen NOU 2012:2 hevd at EØS-talen vært økonsk gunstg Norge, uten at gevnsten dokumentes. De sste tyve rene, EØStalen ble nngtt 1992, v sett en kraftg befolknngsvekst nntektsøknng de store byene. Samtdg gjennsnttsnntektene, Trs Fnnmark und halvparten, vært en kraftg fraflyttng fra kystkmunene. Er en veksttrend mtte regstres Norge, vrkelg postv d utvklngen kke kan regstres landr strekk seg fra Vennesund sør Grense Jakobselv nord? spør Pet Ørebech heftet. lenge vært en myte at EØS-talen trengs skre norsk fskeeksport. Da talen ble nngtt 1992 fkk Norge reduste tollsats s fskemarked, noe øvrg en de f tngene sklte ne talen fra egende frhandelstalen mell Norge. Imdltd betydnngen ne tollen stkt ovdrevet. Prosjektet Altnatv Pet Ørebech «lte fsk, men mange fske mektge red vr prvatse hets nnhold ovførbare undkaste fskvaltnngen fnansmarkees lun. Samtdg legg unonen rette destruktvt ndustrfske Afrka.» dagens EØStale undsøkt effekten neeu.no toll fskeksporten, resultatene oppsktsvekkende. ngen sammenheng mell høy mporttoll lten eksport fsk l toll høy eksport fsk, s Ørebech. Om v? Hva vlle ha skjedd Norge bltt 1995? Norges eventuelle lemskap motsetnng hol und dagens EØS-tale før at Norges økonske sone gr ov bl en del -het, ov hvlket full bestemmelsesrett. Norge dved uten selvbestemmelse ov norske hrd. te vlle være en FISKERI OG FIKSFAKSERI RETURUKE Fsk fksfaks neeu.no s skrftse FISKERI OG FIKSFAKSERI Treng fsk-norge EØS-talen? Vett : Fsk fksfaks Treng fsk-norge EØS-talen? s skrftse Pet Ørebech Rolf-Arne Ncolasen Kr 50,- utvklng stkk motsatt retnng v faktsk sett uten. Utvklngen gtt retnng økt selvstyre fremveksten prnsppet at «nærhet gr rett», s Ørebech. lten grunn ovdreven optmsme nr gjeld Norges mulghet nnflytelse ved et eventuelt -lemskap. samme gjeld eslngen at bestandsuttaket vlle bltt ett samme Norge ell kke. s nye fskpoltkk fr en ny felles fskpoltkk fra 1. januar Vett grats lemm regstrt abonnent. Kontakt lem@neeu.no bl abonnent. nnlede rund ble lanst en se utkastbu, gjenn fle rund -kmsjonen bltt stkt beskret. kke tale et totalbud. Et begrenset utkastbud skal tre kraft 2015, mulghet utkastmotstandne vrke kmsjon rd endrng nnen td. t skal skje en gradvs nnslusng utkastbu slutt skal ende opp at 95 prosent alle fangst landes, men kun slke fskeslag -kmsjonen treff særlg vedtak, slr Ørebech fast. HANDHEVINGSDIREKTIVET TIL VEDTAK I OKTOBER: V kan handheve vr egen arbedslvspoltkk Forsar dumpng-tak. skal kkje f st vegen et trygt godt arbedslv Noreg, se Mads Ophem, lear Ungd mot. foto: evnd moe s handhevngsdrektv kan truge de norske taka mot sosal dumpng, d vt vedteke. I slutten oktob vl -parlamentet røyste ov framlegget. de sste ra trappa opp aljstyrnga lemslanda sn arbedslvspoltkk. te v særleg sett vkarbyrdrektvet tenestedrektvet, drektv begge to ført et m utrygt arbedslv m bruk mdltdge setjngar en m uskk kdag arbedstakarar. No s ut handhevngsdrektvet neste ut slaget drektv und behandlng. krev d at norske myndghet framles str fast at handhevngsdrektvet dagens m uakseptabelt, at drektvet m vsast. skal kkje f st vegen et trygt godt arbedslv Noreg, se Mads Ophem, lear Ungd mot. Han slagsslar frsegn styret vedtok slutten septemb. Innfør maksmumsgrens Handhevngsdrektvet sement resultata fr en se dmar -dstolen snudde arbedslvet hovu. Desse fre dmane, ofte kalla «Lal-ktetten», defnte klart tre vktge prnspp: 1) sett klare grens kva kr en kan sle utanlandske frma, gj kva kampmddel kontrollsystem kan brukast ov desse. 2) Lovgvng regulng arbedsmarkna kkje e nasjonal sak, men skal alltd prøves mot lggje nnan -traktatanes gjsl. undordna reglane fr flyt, tenest, arbedsfolk kaptal, punkt tarfftalar bryt -retten kan setjast sde. 3) defn maksmumsgrensene kor langt landa kan g regule arbedsmarkna utanlandske arbedarar. Svekk norske reglar Handhevngsdrektvet lstar opp kva tak skal va lov bruke hndre sosal dumpng e lste «uttømmande», alts at andre tak kkje lovlege. Faglege rettar v Noreg vl mtte kuttast. Kr vakse fram d ltsvalde arbedsplassane kjent behovet kroppen. te gjeld eksempel kr tak nnan rengjngs-, vkar- byggebransjen. I desse sektorane v sett mykje sosal dumpng et faktsk behov nettopp slke tak. s uskkt norske soldaranset vl va nnan reglementet, se Mads Ophem.. Drektvet legg rammene Les m: De Facto: Rapport 2:2013 I ne rapporten s De Facto nærare kva skj europesk arbedslv, kva handhevngsdrektvet gr ut, kva konsekvens kva v kan vedta slke tak s framtda. D nnskrenkar handlngsrmet norske myndghet føre en offensv arbedslvspoltkk, kuttar ned norsk handlngsr nnskrenkar norske demokratet. Sdan sosal dumpng et stort aukande problem Noreg, vl tda ve behov nye tak mot, noko te drektvet byr oss nnføre. LO krtske LO Noreg, Euro-LO, regjnga EFTA-landa alle kme krtske s drektvet, mykje uskkhet drektvet. enno kkje endeleg vedtatt -systemet, men kjneproblema ved drektvet s ut bl uendra. Handhevngsdrektvet m grunnleggjande endrast kunne bl nnført Noreg utan drastsk skade norsk arbedslv, slr Ophem fast. Av Sndre Humbset sndre.humbset@neeu.no Noreg. Rapporten kostar kr 30,- p stk. (rabatt ved tngng fle rapportar). Send tngng beslng@neeu.no Rapporten kan s lastast ned grats fr neeu.no Halvparten svenskene vl ut Menngs-mlngsbyret YouGov offentlggjort en undsøkelse støtten -lemskap fem land, skrv Mnvanett.no 26. septemb. Mlngen vs at et fltall brtene vl g ut, et klart fltall tyskne tsatt vl være lem. Men s Tyskland 31 prosent vl ut. I Frankrke, enda jevne: Unge Høyres led Paul Joakm Sandøy le ja-folk tar mot alt km fra pne arm. Unge Høyres led frykt et m fødalt Europa, man ja-sda se krtsk blkk. Jeg sn skkkelg krtkk ja-sda. S heng norsk lemskap plag meg at s mange ja-folk synes mene at alt Danskene lgg nærme tyskne sn vennlghet, m e n s Svge helt jevnt. Mlng utført svenske statstske sentralbyret (SCB), sst ma 2013, vs mdltd betydelg le ne-andel. Ettlys et krtsk ja Snart fr alle lemm Brussel-barren Aldr før m myndghet fle gjørels vært samlet bud posten besle rboken betyr Mens folket unonen? du vent -hovedktet Brussel. Og aldr før oppslutnngen valg s parlament vært le. Befolknngens msnøye mot unonen rekordstor. Hva bestr s demokratske undskudd hva Slk styres. Hvem bestemm hva hvordan? Oppdatt ett Lsboatraktatens endrng. nye rboken kan du besle rbok 2013, tsatt Lobbystenes parads. Hvordan høyaktuell. lobbyst vrk. En dag -parlamentet. Krtsk blkk arbe unonens eneste folkevalgte organ. Styrt fra Brussel? Om lemslane. Årboken «EØS-talen Årskalka. De vktgste hendelsene bevegelse» hol mell Norge. Med bdrag blant andre Sestad (-/EØS-ekspt), Søren kost 225,- Søndgaard tar (dansk debatten -parlamentark), Eva-Brtt Svensson hva (svensk -parlamentark), Erk Wesselus (Corporate Europe Obsvatory) Vcky Cann (World Development Movement). Redaktør Morten Harp utrednngsled. slags talehold Norge skal ha Årbok Bdragsyte boken blant andre Audun Lysbakken, Lv Sgne Narsete, Knut Arld Harede, Helga Pedsen, Jan Ddsen Mete Furubg. 128 sd. Årboken 2013 kan du besle h: beslng@neeu.no km fra bra, s Paul Joakm Sandøy. Unge Høyre-toppen s bekymrng utvklngen, han men s eurokrsen ved knytte lemslane stadg tette sammen. skummelt d s krsen ved bl enda m sentralst enn unonen dag. S lbalkonsvatv jeg skeptsk en slk sentralsng, s Sandøy Klassekampen 11. jun s rbok 2014 Årbok 2011 DEMOKRATISK UNDERSKUDD Hvem bestemm? HVOR GÅR? Fr v Euroens ente stat ell kan utvklngen snus et nasjonenes Europa? Årbok 2014 Tdsskrftet Vntsolvv 2013: Nor Mod Jord tar opp 21. rhundres utdrng. Forfatte: Sestad, Kre Wahl, Knut Vdar Paulsen, Erk S. Rent, Hald Bakke, Espen Barth Ede, Krstn Clemet, Hek Edsvold Holms, Gunnar Garbo, Barbara Gentkov, Hedda B. Langmyr, P Lot Lndtn, Svre Lodgaard, Kje Lund, Arne Oven, Jens Stoltenbg, Anne-Grethe Strøm-Erchsen, Brd Vegard Solhjell, Ola Tunand, Pet Ørbech Btte Vatvedt. Kan leses bblotek/besles hos Løssalg kr 150, abonnement kr 100, + porto. Utkm et hefte ret.

6 10 bakgrunn bakgrunn 11 Halv mllon mg Økonkonsulent, Rand Alsos (bl), kan telle at rets mgegro gtt mdabelt resultat: en organsasjon høyt aktvtets- kunnskapsnv. V pne møt, aksjonsdag standaktvtet ov hele lan, produs s blant annet løpesedl, faktaark, lesbrev rapport. Alt te kost peng f, s lemm vktge bdragsyte organsasjonens økon, s hun. Gegroen gkk ut alle lemm m s langt gtt oss ,11 kron nntekt. te gjøre at v kan tsette være en aktv kunnskapsrk organsasjon mot norsk -lemskap altnatv EØS-talen. Takk støtten! DEBATT OM GRUNNLOVEN OG : Åpn selvransakelse Stortnget Vellykket stutkonfanse Sste helga septemb gkk rets stutkonfanse stabelen Trondhem. I r Trondhem Stut mot stod organsngen konfansen. Jeg synes gtt kjempebra, s Edvn Ellngsen, led stutlaget Trondhem. første gangen v aktve Trondhem n arrangt konfansen, s v godt nøyde resultatet. Jeg synes v klart lage et nnhold treff stut godt. I løpet helga fkk stutene høre nnlednng bde utdannngspoltkk, fskpoltkk, ndustrpoltkk, s utvklng fremov EØS-talens konflkt Grunnloven. Av Tor Aarseth Uproblematsk. Tre paneldebattantene mente suventetsstelsen uproblematsk. Aps Sven Roald Hansen, Nkola Astrup fra Høyre Morten Høglund fra Frp. Arendalsuka stor ntesse -stan und Arendalsuka. Kampanjen «Ja handelstale ut EØS» skapte en god del oppmkhet svært mange publkum Arendalsuka ønsket s opp EØS-talen vlle hell ha en handelstale. Arendalsuka vsjon at skal være en rlg arena hvor nasjonale aktør nnen poltkk, samfunns- nærngslv møt hvandre folk, debatt utmng poltkk ntd framtd. Arendalsuka partpoltsk uhengg ml styrke troen poltkk poltsk debatt. Arendalsuka vl ne mten bdra styrke kraften vrt levende demokrat. Av John Øyslebø VARME ORD & STIKK I SIDA Standpunkt vl te nummet dele ut Varme ord Stkk sda : Varme ord Jan Ddsen Hovedarktekt bak LOkongressens krtske EØSvedtak, en enorm støttespll de -krtske kreftene gjenn en rrekke. V takk Jan mdable nnsats han gjort nr han novemb takk Fagbuns ubestrdte led. Stkk sda Gyllent gry Hellas naz-nsprte partet tett koplet opp drapet oppossjonelle artsten Plos Fyssas artstnnet Kllah P. Gyllent gry et ektefødt barn s IMFs krsehndtng Hellas massearbedsløshet nyfattgd resultat. Stortngets prestskap skal se krtste prakssen g suventet uten bruke Grunnlovens paragraf 93. Norge fle sak ovført suventet - EØS-organ. N blant annet spørsmlet slutnng s fnanssyn agendaen EØS. Stortnget gr suventet almnnelg fltall, henvsnng Grunnlovens 26.2, tross at 93 krev vedtak 3/4-fltall. Erk Holmøyvk, jurst førsteamanuenss ved Unvstet Bgen, vs at 26.2 god nok hjemmel dsse sakene men at Stortnget handl strd Grunnloven. Begrunnelsen str en jurdsk sandgrunn, slo han fast en fullsatt Wgelandsal Lttaturhuset. Møtet august ble arrangt Nytt Norsk Tdsskrft, Europabevegelsen, utgangspunkt en artkkel Holmøyvk skrev tdsskrftet tdlge r. Han pekte at 93 grunnlovsbestemmelsen ment regule behandlngen sak gjeld suventetsstelse, ved s 112 endre Grunnloven. Holmøyvk vste at Stortngets prakss en enkle fremgangsmte gjenn de sste tyve rene dannet sedvanett. SV Sp vl endre prakss Ett Holmøyvks nnlednng kmentar fra professorene Fredrk Sejsted (Sent Europarett) Helene Sjursen (ARENA), ble et poltkpanel utdret dagens prakss. SVs Ingrd Fskaa Erlend Grmstad fra Sentpartet begge klare at de ønsk endre behandlngsmten. Suventetsstelse grunnlovsendrng. vktg at man respekt splleglene at beslutnngene skal ha legtmtet, fastslo Grmstad. V vl utgangspunktet kke g suventet, men gjøres, m paragraf 93 brukes, presste Fskaa. Hans Ol Syvsen fra KrF Frps Morten Høglund vl vurde dagens prakss nærme. Stortnget selv lten grad satt krt hva lte nngrpende kan vedtas uten paragraf 93, nnrømmet Syvsen. Han talte at han jun tok problemslngene opp et brev Stortngets prestskap. Set at man ønsket se saken, men vlle ovlate nye Stortnget ta slng hvordan te konkret skal følges opp. Nkola Astrup fra Høyre Arbedpartets Sven Roald Hansen mente mdltd at dagens prakss gre, henvste en n langg meste enstemmg prakss Stortnget. Hansen fremhevet nytten samarbe : V kan kke la en frkantet grunnlovstolknng st veen Uenge suventetsstelse. Fra venstre KrFs Hans Ol Syvsen, Helene Sjursen fra ARENA, Fredrk Sejsted fra Sent Europarett Erk Holmøyvk, jurst førsteamanuenss ved Unvstet Bgen., konkludte tdlge le Europabevegelsen. Stortngets selvbedrag? opplagte motvet bruke 26.2 hjemmel unng kret 3/4-fltall 93. Ved myndghetsovførng -organ res seg s en annen problemslng: 93 hjeml kke suventetsstelse organsasjon Norge kke sluttet. betyr at man da m g veen m tdkrevende prosedyren grunnlovsendrng 112 ved ovførng drekte myndghet -byr, s fremt kkenorge deltar dem. Holmøyvk argumentte at nr Stortnget flytt myndghet ESA -byrene, endr man reelt sett Grunnloven almnnelg fltall. Han beskrv unnlatelsen bruke 93 et selvbedrag. m være grens hvor langt Stortnget kan strekke Grunnloven. Et problem nværende prakss man fr fle stegvse myndghetsovførng hv seg «lte nngrpende», men sum vl føre et reelt vesentlg nngrep Grunnlovens kpetansegl. Fredrk Sejsted kke eng Holmøyvks konklusjon: vlle vært trygge ærlge bruke paragraf 93, men jeg men kke skj brudd Grunnloven, fastslo han. Helene Sjursen mente dmot at demokratske konsttusjonelle utdrngen kan være enda større enn Holmøyvk beskrv: noe langt m enn en ntnasjonal organsasjon. vanskelg se seg at en delegasjon kan grenses bare ett rde, pekte hun refte et de sentrale krtene 93. Ovnasjonale byr ov 40 byr ulke rd, mange ovnasjonal myndghet. Norge knyttet rundt halvparten dem. europeske flyskkhetsbyret Köln (EASA) ftt kpetanse bestemme typestfsng nye fly g bud reparasjon kontroll ov norske flyselskap. europeske kjemkalebyret Helsnk (ECHA) sett vlkr regstrng kjemkal. Stortnget s gtt ovvkngsorganet ESA kpetanse bøtelegge norske flyselskap. Utvklngen g m ovnasjonal myndghet byrene. D men Holmøyvk hast ta ne debatten, vl kme stadg fle sak. Jeg b ltt større konsttusjonell bedskap Stortnget. Problemslngen vl melde seg m m. Han lanste to løsnng han men etar konsttusjonelle hensyn, d man ønsk slutte seg nye -byr: Stortnget kan endre Grunnloven, ell Norge kan bl lem -byret uten melde seg nn. Fra salen fkk Holmøyvks krtkk støtte fra jussprofessor Evnd Smth. Han ettlyste en større ryddghet Stortngets behandlng, utropte muntt Holmøyvk Grunnlovens tapre rdd: En prakss bygg at folk stkk ho san, kke særlg prakss. str respekten konsttusjonelle bestemmels. Av Morten Harp morten.p@neeu.no Grunnlovens bestemmels klare utgangspunktet Grunnloven at dømmende, utøvende lovgvende kpetanse drekte vrknng bedrft ell pson Norge kke skal ovføres utenlandske organsasjon. S gr Grunnloven tre mulge ve slk suventetsstelse: Man kan endre Grunnloven ett 112. utsett at slaget fremmes senest ett r før et stortngsvalg, behandles ett valget nye Stortnget. Forslaget m vedtas 2/3-fltall. 93 hjeml suventetsstelse et begrenset rde en organsasjon Norge begge foto: smen knutssøn sluttet. Vedtaket m gjøres 3/4-fltall. 26 andre sntt pn m bagatellmessg suventetsstelse, vedtas almnnelg fltall. Ut fra stortngsbehandlngen gangen 93 ble vedtatt, tydelg at te skulle være normale prosedyren ved ovførng myndghet ntnasjonale organsasjon. Lkevel enkle fremgangsmten 26.2 bltt standardprosedyren ved de EØSregelvkene ført myndghetsovførng. 93 brukt hjemmel bare 1992 da Stortnget vedtok EØStalen skalte ODAtalen ovvkngsorganet dstolen EØS.

7 12 tale Nr. 3 Oktob 2013 Kr 50,- Nr. 2 Jul 2013 Kr 50,- Nr. 1 Aprl 2013 Kr 50,- nyhet 13 n dg al e e ka.» ed FISKERI OG FIKSFAKSERI KONTROLL TULL OM TOLL Publkasjon fra EØS-talen bevegelse 225, (lemsprs) s rbok 2013 tar debatten hva slags talehold Norge skal ha. Bdragsyte Audun Lysbakken, Lv Sgne Narsete, Knut Arld Harede, Helga Pedsen, Jan Ddsen Mete Furubg dskut: Hva mulg umulg nnen EØS? Kan bør arbedslvet tas ut EØS-talen? Treng v EØS-talen f solgt ene vre? Boken nnehold s en gjenngang kmende EØS-sak Sestads rskalkade. 128 sd. RETURUKE RETURUKE RETURUKE neeu.no neeu.no neeu.no s skrftse FISKERI OG FIKSFAKSERI Treng fsk-norge EØS-talen? s skrftse -KONTROLL Skal Brussel styre norsk vetransport, luftfart jnbane? s skrftse TULL OM TOLL Treng v egentlg EØS-talen selge tjenest? Fsk fksfaks 50,- Treng fsk-norge EØS-talen? s skrftse VETT nr møtegr Europautrednngens stand at EØS-talen vært økonsk gunstg Norge. Heftet vs s at en myte at EØS-talen trengs skre norsk fskeeksport. s nye fskpoltkk gjenngs. 64 sd. -kontroll 50,- Skal Brussel styre norsk vetransport, luftfart jnbane? V kjenn godt -kontrollen psonbl. tar s styrng mange andre transportrd. VETT nr man bør vte -kmsjonens slag Jnbanepakke IV, problemene kabotasjekjørng hvordan vl frata flypassasjene rettghet. 64 sd. Tull toll 50, Treng v egentlg EØS-talen selge tjenest? s skrftse VETT nr gr sene. Faktum at handelen gtt frtt mell Norge lenge før EØS-talen. Gjenngang hvordan frhandelstalen WTO skr markedsadgang. 10 grunn at vl ønske en ny tosdg handelstale Norge. Oppdatt statstkk Norges handel. 64 sd. Fske faktaark : EØS-talen Grunnloven : Frhandelsbun EFTA : s pasentrettghetsdrektv Aktuelle arbedsnotat : nye Stortngets syn /EØS : Krsepoltkken : Kanddatundsøkelsen Last ned fra s nettsd: BOKOMTALE: Bør Norge bl lem Europa? Sprk makt. Bok Arne Klyve Jon Sevud: «Ordbok undklassen» Spartacus lag 2013 Kr 299, I lettleste humorstske boka «Ordbok undklassen» Arne Klyve Jon Sevud tatt ml seg kle fremgjørende maktsprk nyord arbedslvet, bast NPM New Publc Management. Denne farsotten nærngslvstmnol nvadt offentlg sektor de sste 30 rene, gjort oss alle «kund ste borge et samfunn», Morten Strøknes skrv or. Jeg men boka drekte relevant EØS-debatten Norge. Mye ordvalget dukk opp dokument lovgvnng fra. s ndre marked sn «konkurranse üb alles»-flosof stor grad bast, ntegrt NPM-tenknga, noe kke mnst Johan Nygaard pekt utallge artkl temaet. Den andre nærmnga m oppgtthet ov sprkets slørende funksjon, brukt bevsst maktsprk. Tdlge styrelem, Jo Sten Moen, plede mnne oss at man kke blr «lem», slk man blr lem et drettslag. en poltsk unon. Han eslo ste at v skulle bruke begrepet «nnlemmet», et slags organsk begrep noe man kke kan bryte ut hvs man først bltt. Eksemplet vs nok dessvre hvor vanskelg bryte maktas sprk. Begrepet «Europa» blr bevsst brukt folk Jonas Gahr Støre, Espen Barth Ede Fredrk Sejsted vllede folk smnke sannheten. Jeg offentlge sammenheng utallge gang konfrontt dem des førende sprklge «msstels»: kke samme Europa. De beklag aldr, bare unnlat se. Msoppfatnnga hensktsmessg. Folk skal føle at de vrkelg «uta» v s ne kke bare uta, folk faktsk ønsk, men Med hn rattet ens -paradoks: Nr v kjøp appelsnjuce, utfyllende nmasjon paknngen hva slags nærng nnehold. Om jucen satt alkohol, fnn v neppe nmasjonen. Alkohol nemlg unntatt s regl mkng nærngsnnhold mat drkke. Grunnen alkoholndustrens ntensve vrknngsarbed da utmet mkeglene 2010, vs Dd Cronn boken Corporate Europe lobbyst Nærngsntess særlg storndustrens vrknngskraft ov -organene Brussel et velkjent fenen, men vanskelg trenge nn nr v skal se m konkret hvordan lobbysmen egr gjør seg gjelde. Tl tross etablngen et lobbyregst, ende anslag hvor mange lobbyst Brussel hus. hør at regstrngen frvllg. Cronn tallfest antallet et sted mell Cronn et tydelg venstreorentt klassepspektv lobbysmen Brussel, nr han nnlednngsvs beskrv storndustrens bdrag slk (mn ovsettelse): «Denne deolen kalles ofte nylbalsme. Jeg etrekk kalle vandalsme.» Ordbruken kke speselt nvtende gjør at boken nok skrekk en del lese. synd, boken mange ntessante eksempl godt dokumentt nærme 40 sd not. Boken relatvt lettlest, en psonlg tone vttge smhstor. For meste tragskske. Av Morten Harp morten.p@neeu.no uta gode selskap, uta noe folk faktsk ønsk være nna: Europa. Jeg kunne nevne en drøss andre eksempl. S nr Sven Roald Hansen fremdeles nsst at et «samarbed», uten bry seg vken Ratraktatens ell Lsboatraktatens prnspp makt vssnng at folk kke les dsse traktatene lkevel. I boka nevnes kke dsse eksemplene. Boka en hndbok ansatte ( ltsvalgte!) arbedslvet bbardes nyord skal skre ledeltene makt ov de ansatte. Boka et hlg stat fra Tramteatet fra 1977 (!): «Hvs du søk karre første du m lære s setnng ngentng betyr». gjeld kke ha menng gr tvs makta. h ne ordboka byr motmakt. Den kl maktas sprk, v str gjen kesens nye klær. Med kunnskap humor vpen. Boka hundrevs eksempl kledd sprk. V vrka sjøl sjøl, nr v eksempel bruk jlete «agenda» ste dagsor, ell sakslste. Vttge «Anal lærngsplattm. Ogs kalt bok». Ordboka full slke eksempl. Kjøp. Bruk. Mot makta. Av Hemng Olaussen hemng@neeu.no Dd Cronn: Corporate Europe Pluto Press sd LIV SIGNE NAVARSETE OG AUDUN LYSBAKKEN: Vl kke hndres Ap SV Sentpartet str n frtt g ut mot EØS-talen ut fra sne prramm. Standpunkt d funnet ntessant fnne ut hvordan de to paredne n vurd stuasjonen. Av Hemng Olaussen Sndre Humbset standpunkt@neeu.no Lv Sgne Narsete, lear Sentpartet Den raudgrøne regjnga gjennført et tydeleg lnjeskfte europapoltkken, noko s lste ov sak et klart døme. V m kunne vente at Høgre vl prøve nytte sn nye possjon f gjennslag sn egen europapoltkk, noko s fall vl bety at vktge sgrar raudgrøne regjnga kjempa fram ov vt revst. vl bety at de set norsk europapoltkk fle r bake td e td d resvasjonsretten kkje skulle brukast. Og vl bety legge rette -lemskap, s snart menngsmlngane gjev hp sg ja-sda. kvl et stort ans skuldrene de andre parta, speselt KrF Frp, skulle bremse Høgre sn -v. særs vktg klarng raudgrøne regjnga gjorde, d en EØS-meldnga slo fast at kkje aktuelt utvde EØStalen en slk mte. Skulle nytt ke bor framlegg slke vesentlege endrngar EØS-samarbe, prakss vl nnebe en helt ny tale, ventar me at KrF Frp vl krevje folkøystng, slk de saman SV Sentpartet fremja slag d EØS s td t vedteken Stortnget. Me vl arbede fr sak sak at Noreg framles skal føre en aktv poltkk eta norske ntess ov. ngen andre part Stortnget e m svl haldnng enn Høgre, særs vktg at fltalet Stortnget kkje legg seg same lnja. Me vl byggje allansar organsasjonar, part rørsl s problem dagens tale vllg drøfte altnatv. Ikkje mnst ntessant utvklnga skjedd fagrørsla krng desse spørsmla. Fr føre sn egen poltkk. Sentpartet SV vl arbede f gjennslag stortngsvalgprrammene de gtt valg. D skll Lysbakken Narsete lag Stoltenbg - EØS-poltkken. foto: arbedpartet Spørsmlene 1. Sett bakgrunn s adsel Høyres nye maktpossjon, hva tenk dtt part kan skje de neste fre rene hensyn Norges hold? 2. Er dtt part redd at Høyre vl ønske nnlemme noen Norges blatale tal EØStalen? 3. Hvordan vl dtt part sle seg et aktvstsk Høyre, d Norge føres s tett opp Brussel mulg? 4. Hvordan vl dtt part ønske føre kampen f sagt opp EØS-talen? Hvlke allansemulghet s partet?. Sentpartet vl arbede f gjennslag stortngsvalprrammet v gtt val. 5. Vl hol Arbedpartet noen mte være noe hnd dtt parts kamp mot lemskap EØS de kmende rene? Audun Lysbakken, led SV V bekymret at nye fltallet vl gjøre Norge en passv mottak drektv fra Brussel. Særlg frykt v at postdrektvet n kan bl nnført, at v fr en regjng postv s jnbanepakke. m v regne at en fare, men alle slke slag vl møte stk motstand fra SV. EØS-talen kke god Norge. Den bør kke bygges ut, men tvt stattes en mndre fattende handelstale. Høyre klareste ja-partet Norge. I motsetnng Arbedpartet mangl Høyre en ne-sde kan bremse ven ett -pasnng -lemskap. SV vl bruke vr oppossjonsrolle utdre alle søk knytte Norge tette v vl moblse sammen, andre kreft uten Stortngssalen, f. For første vktg bygge EØS-motstan mot de konkrete utslagene talen folks hvdag. D blr kampen mot postdrektvet stanse s jnbanepakke særlg vktg oss fremov. V ønsk styrke samarbe EØS-krtkne fagbevegelsen d v men EØS-talen tru splleglene arbedslvet v vl søke sl hull myten at Norge hengg EØS-talen økonsk. dsse mytene hndr en reell debatt altnatvet EØS norsk poltkk.. I rødgrønne samarbe uenghetene EØS kmet tydelg syne fle gang, blant annet gjenn SVs dssens mot tjenestedrektvet, vkarbyrdrektvet datalagrngsdrektvet. I Stortnget vl v følge SVs prram g mot alle drektv v men skad vktge norske ntess, samtdg v vl søke bdra rese debatten altnatv EØS.

8 14 organsasjon organsasjon 15 Julegekupp. Tusenvs nye brukte bøk blr solgt s julemarked. P julemarke kan man gjøre mange gode julegekupp. Bl fra julemarke TRADISJONSRIK INNTEKTSKILDE: Julemarked Hvt r arrang julemarked store sm. Julemarke fung bde nntektsklde fylket en sosal anlednng de frvllge. Karl Henrk Seemann Knut Elgsaas tell hvordan ne rlge tradsjonen bltt. Karl Henrk vært drv le arbe julemarke helt s begynnelsen, sammen Oddny Bell gkk bort Oddny jeg satt fylkesstyret 1995, klar Karl Henrk. Ett folkestemnngen tenkte v: Hva n? Km kampen sne? s en dskusjon nnad hvor noen mente at organsasjonen kunne legges dvale, ble gjort ett stemnnga Men andre mente at ne, kampen k tsette. Og da tenkte v at v mtte gjøre noe bde nme, skaffe peng prøve f et sosalt lv rundt ne kampen hadde vært k tsette, s han. Dessuten trengte v peng, s enkelt, skyt Knut nn. Knut s vært lenge anset nye bøk julemarke. Mange bøkene selges nye ubrukte, men lagene don dem julemarke, eksempel d de fjorrets ttl. fnnes egne delng bde nye bøk opp 2500 brukte bøk, men julemarke mye m by. Mat, kunst kultur Marke gjort ekte dugnadsnd, julemarkedskteen fr nn mange tng salg fra ne-folk fra fjn nær mnee før. P kunstdelnga fr de nn kunstvk fra kjente norske kunstne sympats saken don bld. Blant kunstne bdratt Ørnulf Opdahl, Arne Bendk Sjur, Hans Normann Dahl, Hkon Bleken Wllbald Storn. Noen ble kan g opp 6000 kron, men prsene genelt le enn man fnn gall, s h kan man gjøre et kupp. Kunstdelnga fr s nn kamkk glasskunst fra kjente kunsthndvke. Tl vllmarksdelnga km nn sau- lammesknn fra selges kron p stykk, rpresset eplesaft fra en bonde L. Krstn Tallhaug, anset vllmarksdelnga, s at pyntet granbar uthulte kokosnøtt nnmat s Karl Henrk Seemann Knut Elgsaas salgs. I legg km nn mat drkke, syltetøy gele, julebakst, julenek strkke lu, skjf vott fra lemm. Medlemmene blr oppdret lage tng marke fra septemb, s blr en god del. Bdragene fyll et 10 met langt langbord marke. Mdt dagen vanlgvs et kulturnnslag ell to. Julemarke kontakt et band, Rolf Aakvk band, fle fatte lest opp dkt ell utdrag fra egne bøk. I r skal Torg Rebolledo Pedsen ha opplesnng fra egne vk. Og et arrangement s fr man hell kke glemme nmasjonsbten. Karl Henrk stt eget bord trykksak matell fra organsasjonen, h selges s en god del t-skjort,,, P rene v hatt julemarke s v skaffet fylkeslaget vrt sammen 1,4 mllon kron. gjort kun dugnadsnd. Ingen ftt betalt noe. caps, ryggsekk annet. Blr man trøtt handlngen kan man ta seg en pust kafeen, sv kaffe vafl annet godt. Et løft organsasjonen Julemarke fungt svært godt de snart 19 rene bltt holdt, Karl Henrk Knut hp n nspre andre fylk gjøre noe samme. k nn mye mndre peng «utenfra» organsasjonen ett at ne-sda vant folkestemnnga, s Karl Henrk. P rene v hatt julemarke s v skaffet fylkeslaget vrt sammen 1,4 mllon kron. gjort kun dugnadsnd. Ingen ftt betalt noe, s han. Første ret, 1995, fkk de nn kron, mens topret 2011 k nn kron. Julemarke alts bltt en vktg nntektsklde fylket. Arrangementet ganske fattende hele t mennesk stt julemarkedskteen ans egne rd, mell frvllge jobb marke delvs høsten selve foto: rolf j. glosl arrangementet. Fredagen før m alt settes opp gjøres klart, ett stengetd m alt tas ned gjen lokalet settes stand. mye arbed, men s en sosal anlednng. Nr skal ryddes, sv v suppe alle hjelp, de fr ta seg mtte være gjen kaffe, kak vafl, s Karl Henrk. Bra sted julegehandelen Julemarke blr vanlgvs annonst P asfalten, s lemss. Men Karl Henrk Knut vl gjne ha besøkende utenbysfra s. Ifølge de to en gyllen anlednng handle nn julepresang. Jeg selv fylt opp en sekk juleg hvt r, s Knut. Hvs folk ønsk skaffe seg gode, rmelge juleg hyggelge gvels, s te ste. Årets julemarked fnn sted lørdag 23. novemb fra Bygdelagssamskpna, Nordahl Bruns gate 22 (bak Bltzhuset). Av Tor Aarseth tor.aarseth@neeu.no LANDSMØTE 2013: Klar jubleumsret 2014! -sda samlast. Landsmøtet skal ve Rca Hotell Hamar, Landsmøtet vl vte prega planane jubleumsret foto: evnd moe stt landsmøte novemb 2013 Hamar vl vedta planen jubleumsret 2014 vl kreve handelstale sta EØS. Landsmøtet vt r arrangt Rca Hotell Hamar, helga novemb. Landsmøtet vktgaste møteplassen nesda Noreg, høgste organet. Landsmøtet fr besøk part, sentrale LO-ltsvalde vktge samarbedspartnarar. Landsmøteutsendngane vl f høyre bde ntnasjonale norske pspektv røyst. Jubleumsret 2014 Arbedsplankteen lagt fram stt framlegg styret handsama sendt framlegget vdare r nnslng. Arbedsplanen samlar seg to hovudprortetar kande ret: «Ja folkestyre ne» «Ja handelstale ut EØS». Nestlear El Blakstad lea arbedsplankteen. Ho men 2014 vt et speselt r. I 2014 f norske neet 20 r samstundes Noreg nasjon skal marke 200 r Grunnloven sjølvstendg nasjon. vktg kteen at te ret blr brukt aktvt marke sjølvrten korles Noreg en god vktg mte vore en sjølstendg nasjon. I framlegget arbedsplan het : «I rsjubleum Grunnloven 20-rsjubleum at norske folk sa ne lemskap andre gang. For naturlg se dsse jubleene sammenheng fe begge». «vl bruke grunnlovsjubleet marke norsk folkestyre uten. Folkestyre, mljø soldartet tsatt sentrale argument, dag dag. V vl tsatt skre at folk kan styre selv Norge, v vl vse at fremdeles stole. V kunnskap et organsasjonsapparat klare ta et tak se ne-et», het vdare. S en del jubleumsfnga vl s s hstorebok ke ut: «s jubleumsbok skal kme ut høsten Boka vrt hovedbdrag jubleumsret. Boka skal ta seg nekampen Norge. Den skal marke at 20 r s 1994-stemnnga 200-r s Grunnloven ble undskrevet. Boka vl ta seg hele po fra 1960-tallet vre dag, men po fra vl f hovedfokus». El Blakstad s fram fnga. Eg gl meg jubleumsret nytt f dskusjon aktvtet rundt kor vktg sjølvrten. te men eg vore suksessen lan vrt. V bestemm sjølv ov naturressursane vre, arbedspoltkken sjølstendg nasjon v kkje mnst stor vknad ntnasjonal poltkk mell anna klmapoltkken, se ho. Ut EØS Den andre hovudprorteten 2014 vl ve kampen mot EØS. Arbe mot EØS-talen blr vktg Samstundes m v m skre oss at lem -motstandarar, men hengarar EØS-talen, s engasjte, se El Blakstad. Ho tel at vore godt samarbed arbedsplankteen. Kteen stort sett vore enge. V dskutt korles arbe mot EØS-talen kan gjennførast en slk mte at s EØS-hengarar organsasjonen føl seg heme blr aktvste stkare grad, se ho. I arbedsplanen esltt at: «vl ha Norge ut EØS at hol fremtdg skal regules gjenn en handelstale klart grensede samarbedstal, d kke -vedtak gs autatsk rang fram nasjonalt lov- talevk, ILOkonvensjon vde». «En debatt hvordan man kan utnytte handlngsrmet bedre nnen dagens EØS-tale s et skrtt rktg retnng, lkes at resvasjonsretten EØS-talen benyttes større grad. skal kke bl en kamporgansasjon mot EØS, selv ml at EØS-talen skal ses opp. Arbe mot EØS m organses slk at bred holdes», het vdare. Vl engasje ung El Blakstad oppteken at skal f en arbedsplan engasj hele organsasjonen. V vore opptekne engasje alle fylkes- lokallag. No vktg engasje unge folk. V et aktvt Ungd mot, eg stolt ov. Da nnsats mot skular ungd blr vktg, se ho. Av Sndre Humbset sndre.humbset@neeu.no Les m Les m prrammet landsmøte 2013, de spanande gjestene, nnlearane debattantane neeu.no Nytt AU-lem Tale Marte Dæhlen ble septemb valgt nytt AU-lem fram landsmøtet. Tale ble supplt nn arbedsutvalget fra styret d Jens Khl mttet trekke seg fra vvet stt grunn at han ftt gratul Norsk Bonde- Smbrukarlag hundrersjubleet. Norsk Bonde- Smbrukarlag, ne trassge hundrerngen, ble skpa an Noreg en ung stat. te sett ge spor organsasjonen: Kampen nasjonale sjølvsten vore mell de helt sentrale spørsmla de sste hundre ra. jobb poltsk journalst. Tale Marte Dæhlen 29 r, bor fra Hadeland. Tale led Ungd mot s stututvalg tdlge vært prosjektarbed Altnatv dagens EØStale led Ungd mot. V svært glade ha ftt Tale arbedsutvalget. Smbrukarlaget 100 r norske folkefltalet en stor takk skuldg smbrukarane. De stod front skre et norske ne, sa Jens Khl d han helsa vegne NBS stt landsmøte 24. august Delte ut s s hovedaktvtet valgkampen utdelng ov en mllon valgkamps postkassene. I legg deltok marked, valkampmøt andre arrangement. 19. august hadde ov hele lan aksjonsdag mot s jnbanepakke. Margnalt lønnme Aksjonsdag. Lokotvfør Øvnd Skstad ban Raumabanen gr en vanskelg skjebne møte fullstendg klar ov hva jnbanepakka nnebær, h- de lønnme streknngene blr prvatst de pet at vlle bl satt søkelys mndre nntjenng blr saken valgkampen. Han VERVEPREMIER ovlatt Staten, s Ole fr s løpeseddel Ole Ø. Kvalhem, led Møre Kvalhem. Rsdal, foto: johs bae deltok aksjonen Rauma. Årets juleg fra Bøk Mansjettknapp Øredobb VERV O VINN 2 Besl n s fr du dsse eksklusve gene god td! -krus N kan du kjøpe dsse effektene! Box: 199,- Mansjettknapp: 550,- Øredobb: 275,- «Ja noe bedre»-boxen Besl telefon ell beslng@neeu.no

9 16 kmentar,, Har norsk ja-sde vrkelg gtt opp? Har ne-sda vunnet en gang alle? Slett kke. P ngen mte. Ja-sda bare synelatende gtt h. Inn vde. I vente bedre td. kmentar 17 Game ov? «Hysj, hysj, vær sle mus», synes være strategen norsk ja-sde, nn vde tass rundt flttøfl. Men la deg kke lure! Av Jo Sten Forbord Moen,, Ett 18 rs kamp norsk -lemskap gr Europabevegelsen opp. Organsasjonen vl ste jobbe andre spørsml knyttet europesk samarbed. Ett massvt vedende ne-fltall menngsmlngene h lands, jasda synelatende strukket hene været t lagt seg stablt sdelee. s hovedmotstand, Europabevegelsen, sgar kastet kortene all offentlghet. Aftenposten meldte 29. novemb 2012 at «Ett 18 rs kamp norsk -lemskap gr Europabevegelsen opp. Organsasjonen vl ste jobbe andre spørsml knyttet europesk samarbed.» I oppslaget uttalte genalsekretær Krst Meth, tdlge le NHOs Brusselkontor nær t r, at «v kjenn at debatten norsk lemskap død øyeblkket, at v op en poltsk stuasjon gjør nødvendg tenke nytt». Men stopp ltt. Omtrent mdt setnngen to sm ord vdt mke seg. «For øyeblkket». Alts akkurat n. For øyeblkket, euro-krse hjelpeløse menngsmlng, fant man legtmt telle at ja-sdas kamporgansasjon plutselg skulle «g fra være en kamporgansasjon kjempet norsk -lemskap dyrke vr ttet europabevegelse jobb brede europesk samarbed, nkludt Norges hold». Ogs h ordvalget ntessant. Genalsekretæren sa at Europabevegelsen «kjempet norsk -lemskap». Kampen -lemskap ett ord gjengtt prettum (td) kke presens (ntd), ja-sdas gamle kamporgansasjon transmt noe helt annet; en slags bred, europesk kulturorgansasjon. Man kan kanskje s at en slk radkal nyelse s fall vlle vært vende bake egne røtt. For Europabevegelsen s nemlg dagens lys lenge før norsk lemskap EEC/ EF/ sto dagsor. Organsasjonen ble stftet et møte Stortnget 30. ma 1949 Europabevegelsens Norske Rd, skftet 1965 nn Europabevegelsen Norge. Sammenlknet ble stftet 1990, følgelg Europabevegelsen en mo bevegelse, selv gjenngende lt lemstall gjør at man knapt kan kalle noen reell folkebevegelse. Om man søk nettlekskonet Wkpeda kan man dag lese at «I 2012 nedla Europabevegelsen arbe f Norge lem. De vlle hell arbede andre spørsml knyttet europesk samarbed.» Tro vl. Toscana blstrngst en kjent sak at ja-sdas kamporgansasjon s før nyorentngen kbnt -sak høyvdg europesk kultur. Smen 2012 noen ttalls lemm Europabevegelsen Follo stuur Ra Nord- Itala. Ett uttalte en begestret lagsled, Kjell Ophem, lokalsa at «Høydepunktene mange, men gjevest nok besøket edrag lunsj kongelge norske ambassa, byvandrngene ov tre dag Thas Ths Evensen, professor arktekturhstore, samt et Toscana blstrngst». Italaresen kke lokallagets første kke sste turen. «Høydepunktet vre tur alltd vært besøket stedlge, kongelge norske ambassa», skrev Østlans blad 5. jul, sluttet sn at «burde være alle unt oppleve Itala blstrngst, ett hjtesukkene und Europabevegelsens lemstur.» Europabevegelsens aktve lag Follo ngen mte alene organse res kontnentet. Eksempelvs Stut ved Unvstetet rlg tradsjon dra stuur en europesk storby. I 2013 gkk resen Budapest, Ungarns hovedstad, d stutene blant annet opplevde en «prvat gu bttur vnsmakng elven Donau». I legg faglg prram dskusjon fkk deltakne «anlednng bl godt kjent bde byen, ungarske kjøkken hvandre». I oktob/novemb 2011 reste lag 50 lemmene Europabevegelsen beskrves en meget vellykket rese Bejng Shangha, skjønt naturlge grunn først fremst Brussel selvskrevne reseml grupp norske entusast. -hovedsta øvrg beskrevet slk nye organsasjonshndboka Europesk Ungd: «Du vl ofte oppleve at lemm Europesk Ungd snakk Brussel byen skulle være des andre hjemby. Slapp mdltd helt, de færreste vært d m enn én gang; hvs de vært d hele tatt.» S seg hør bør Europabevegelsens ualmnnelg reseglade lokallag Follo r lagt nn en aldr s lten juletur Brussel prrammet: «Bl en stemnngsrese, nkludt -semnar Norway House, -parlamentet, kjente belgske attraksjon utflukt Brügge Watloo». bare ønske dem god tur et Brussel juleskrud. Vttge tung spør seg norsk ja-sde fd g fra kamporgansasjon resebyr kulturutvekslngsarena. Men organste ja-folk kke bare rest sørov, de s dratt vestled. I septemb 2010 reste Europabevegelsens styre sekretarat Island, f nnskt -kampen øya bygge allanse ja-sdas paraplyorgansasjon, kjent «Stke Island». Dærende genalsekretær, Trygve G. Nordby, sa gang at «Europabevegelsen vl støtte sne slandske venn Stke Island farngsutvekslng kunnskap», kke mte hvor vktg Islands -løsnng vlle bl Norge. Tre r sene vste seg at hjelpen ffengt. Man kan anta at stemnngen genelt ltt trykket Europahuset Kongens gate 2 sentrum, ble kke bedre da ble kjent at «Islands-argumentet» («Island blr snart, da blr Norge yttlge margnalst solt») falt jor da nye slandske regjngen septemb 2013 stanset handlngene lemskap. 12. septemb opplyste nemlg Islands utenrksmnst Gunnar Brag Svensson Alltnget at nye, -skeptske regjngen Sagaøya oppløst handlngsteamet parkt handlngene -lemskap. «Regjngen enge te. Prosessen suspendt. V vl bedre vr kmunkasjon styrke vre bnd uten bl lemm», sa Svensson. I jul hadde kmsjonsprest Jose Manuel Barroso sagt lunkne øyboe at døra lemskap tsatt sto pen Island, men at «klokken tkk». For ja-sda Island sluttet klokka tkke 12. septemb. For Europabebevegelsen Norge gjorde kanskje kke s mye de jo angvelg kke opptatt lemskapsspørsmlet (?). Uansett grunn tro at ja-sdas talsmenn kke s opptatt at Norge bør legge gjørende vekt Islands lnje. Fra lbluss um Ett noks ovraskende nyorentngen Europabevegelsen skrev Bgens Tde (BT) 30. novemb 2012 ledplass at «En organsasjon lenge gtt lbluss, vend bake sn opprnnelge funksjon et slags dskusjonsum». I ledartkkelen kalt «Ja-s endrng» skrev BT at «s ut en fallttklærng, selvsagt s». Avsa trøstet seg mdltd at «bl kke entydg» d Norge tross alt ntegrt Europa samarbed tett europeske land s nsttusjon. D vrkelg slk at Europabevegelsen hadde lagt kampsak nr. 1 hylla, kan man saktens undre hvor organsasjonens relatvt fske led, europask Jan Erk Grndhem, rets valgkamp klaget ov at Høyre kke tydelge -saken. Tl Natonen 13. august sa Grndhem at ja-sda «pnglete», han synlg msnøyd at «utvkla seg e stng at poltkarane skal vente folket mot før de tek debattane, men poltkarane s rolle s modne folket». Grndhem klaget sn nød at «Valkampen handlar mest taktkk, kkje s mykje poltkk», at hans hjtesak, Norges hold, ble de grad neglsjt menngsfellene ja-sda. Hans gjeng, aktve Brussel-baste Paal Frsvold, beskrev øvrg tampen sn noe turbulente ledpode Europabevegelsen «en frgjørngsbevegelse Norge». En frgjørngsbevegelse. Intet mndre. Bakgrunnen, følge ABC Nyhet tett landsmøtet 2011, samlet 63 delegat, at Frsvold sn tale mente man kunne «se en parallell kolonene: Da snakket man at u-lane vlle ha talett FN». Noen vl kunne hevde u-land/kolonmetaen halt ltt. Frsvold mente s at «V kan kke g nes monopol bruke ne-or», hvor han talte at Europabevegelsen «d fremm slagor solasjon». te skjedde 26. mars 2011 m ses være et slagord noks kort ghet, tatt betraktnng at Europabevegelsen halvannet r sene synelatende ga opp hele -kampen. Strategsk hvleskjær I dagens stuasjon, d Sentos -baret vs at kun 19,2 prosent befolknngen vl nn, mens 70,8 prosent s ne, kanskje kke annet vente enn at ja-sda gr ltt sle dørene. Men mne øyne gjør ne-genal Hemng Olaussen rett ade mot tro at kampen ov, slk han gjorde Klassekampen 23. septemb: «men Høyre startet bedelsene en tredje -kamp 2017 rust seg ny -strd». Reaksjonen fra Høyres -poltske talsmann, Nkola Astrup, kke ovraskende aktvt ovbærende. -le «s spøkels høylys dag», m vte. Vel, vel. Bedre før enn ett snar nok en god strateg norske -motstande. For spørsmlet man m sle seg selvsagt: Har norsk ja-sde vrkelg gtt opp? Har ne-sda vunnet en gang alle? Slett kke. P ngen mte. Ja-sda bare synelatende gtt h. Inn vde. I vente bedre td. Fra 19 prosent ja dag kke vanskelg se seg bde 10, prosent ja-framgang de neste rene, sende nedgang ne-sda. Se deg ovskrftene. Hvleskjæret strategsk skj vente framgang menngsmlng, ny vekst eurosonen, ny dynamkk Høyre regjngskontorene -vennlge poltke Frp, Venstre KrF ulke nøkkelpossjon. Bakket opp store del e- Norge normalt kke ple være særlg -krtske, parløp kmentatorkorps, framtrede jurst statsvte, ent revansjelystne ja-folk Arbedpartet fra Stortnget partkontor vl applaude en kamp. For mange de blr toneangvende Ap de neste rene -saken vært vktg fle tr. Eksempelvs skrev Espen Barth Ede, skrvende stund troppende utenrksmnst, 1994 en pamflett kalt «REKA! Innspll en ny poltsk offentlghet», sammen dærende skkollega Iv B. Neumann. Barth- Ede poltsk rdgv fungende genalsekretær Europabevegelsen und jakampanjen kant folkestemnngen 1994, skrev pamfletten oppdrag fra Europeske Fødalst Norge (UEF-Norge). Forfattnes utgangspunkt gang at «Nasjonalstaten kke leng selvsagte hovedarenaen poltkk før». Norsk lemskap lang td lgget Jens Stoltenbg hjtet, selv tte r rød-grønn regjng folkemenngen gjort at saken vært lagt s nn vde. NTB skrev 5. mars 2004 at «I sn tale rsmøtet Arbedpart fredag kveld gjorde pared Jens Stoltenbg klnkende klart at norsk -lemskap langt vktge enn regjngssamarbed, ell samarbed Stortnget skre fltall en Ap-regjng.» Stoltenbg undstreket gang at «v vl ha en reell lemskapsdebatt. Hvs SV Sp s ne støtte en regjng fra Ap ett valget grunn, kan v kke gjøre annet enn ta ettretnng. -spørsmlet skal v gjøre selv». hør hstoren at menngsmlngene gangen fundamentalt annledes enn dag. S het NTB kort td ett Stoltenbgs -utspll: I menngsmlngen Sento- Norstat utført Natonen, en Klassekampen, s n 47,2 prosent ja, mens 38,2 prosent vlle ha stemt ne. S sent 22. jul 2011 (ja, samme dag Norge AUF ble rammet ondskap vshstorske dmensjon), skrev VG at stk uenghet Arbedpartet saken. Ifølge VG, hadde ntvjuet Jonas Gahr Støre Utøya dagen før, sto han regjngskollega Trond Gske, nærngsmnst, sentralstyrelem markant ne-mann to tr, «stelt mot hvandre» -spørsmlet. «Støre vl tsatt ha -debatt», skrev sa. lte tvl at jasda vl fnne sentrale allte Arbedpartets stortngsgruppe s vel trekløvet Barth Ede, Stoltenbg Støre, blant fremadstormende dyktge unge Ap-poltke Anette Trettebgstuen Torg Mchaelsen, begge tdlge aktve Europesk Ungd. -folk velkmen (!?) Tlbake Europabevegelsen. Ifølge genalsekretær Krst Meth skyldes Europabevegelsens reorentng at man «lkhet andre organsasjon behov nye seg fra td annen». m kalles noe nær en «total makeov» at v kjent -hengnes kamporgansasjon n men at «V m alle g vde, legge tng bak oss tenke nytt», kke nok sgar «pn at alle ntesse Europa, s -skeptke, kan bl lem». Jeg an kke Europabevegelsens rundkast vl e ell et blaff. Hva vl skje dagen klærte -motstande refanse Meths nvtasjon tar dem or, meld seg nn, aktvs seg søk ltsvv? Tda vl vse. rmelg anta at lte annet enn et strategsk hvleskjær. Å kalle dem ulv freklær mulgens noe upresst, urettfdg ov s vel ulv fr. Men -tvle de ngen mte. Da Klassekampen ntvjuet Meth 28. novemb 2012, dagen atten r ett nedlaget folkestemnngen, talte hun at «første gang 18 r hun kke gkk kledd st marke dagen da Norge stemte ne». Og fremdeles slk at du skrv nn webadressen www. jas.no ntnett, tsatt slk at du km rett ja, du gjettet rktg: Europabevegelsen. S, ne. Kampen kke ov. Kampen tsett. (D du jobb, d du bor. D du gr skole.)

10 18 mnneord nnlegg mnneord 19 MINNEORD: En stk kampfelle borte Kre Lun døde 18. jul, 83 r. Han gjort en stor nnsats professor eldre norsk hstore, publst en se vk høyt vdsatt bde fagfell vanlge lese. kke mnst hans arbed norske bygdesamfunnets framvekst ntesst bde leg lærd, v m vel trygt kunne s at han norske smbons hstork, et skarpt øye rollen eltene splt nr gjeld kontrollen lvsvlkrene fltallet langt opp mot vr egen td bodd arbe uta by sentra. Men mnst lke vktg nok hans store nnsats kpetent aktvst -debatten, han deltok alle fas, men kanskje særlg 1990-tallet. I Erk Axelssons doktorhandlng ved Uppsala Unvstet 2006, nordske hstorkes deltakelse ne str emne, Odd Handegrd Trsø fnn v trent 150 refans hans bøk artkl. Om Luns nnsats, han kall «unk», skrv Axelsson at han debattanten «tydlgast och mest utförlgt refade l hstorske bättelse demokrat och självstyre utgjorde nejsdans retorska klangbotten.» kan kke være noen tvl at han ovbevste mange at -lemskap vlle være et brudd utvklnga hadde gjort mulg utvkle et modne, produktvt samfunn alle arbed, mndre ulkhet enn kaptalsmen vanlgvs skap. Men kke bare hans store allsdge hstorske økonske kunnskap gjorde ham s utrolg vktg ne-sda. Han en sprkets mest alle fall oss kke dm mot nynorsk. Hans treffskre polemske retorkk ble prsbelønnet Sprkr. Han da Treng v fle eksportkabl strøm? Norsk kraftbransje, NHO vndmøll nærheten fle de poltske partene eget bosted, egen hytte ell turrde. Og de kan ønsk bygge 3 4 nye kabl eksport strøm Europa, tenke seg vndkraft utbygd leng unna, far raskt at «d» bl.a. skte «reduse klmagassutslppene» globalt. noen «h» andre. Norge skal bl et «batt D menngsmlng Europa», ved selge vannkraft hevd at ov halvparten mot f fossl eng ustabl befolknngen s postvt vnd- solkraft bake. Mange vndkraft en m juks. oppfatt te nuftg, men resultatet kan bl uopprettelge, negatve konsekvens norsk ndustr norske husstand. Tre stuasjon tre stuasjon teoren kan se byggng fle kabl. 1. D Norge skal eksporte kraft, m v ha et ovskudd eksporte. v, men ovskud lte, gjennsntt ca. 4 TWh de sste rene en totalproduksjon TWh. høyeste eksporttallet noe r vært 20 TWh (mens eksporten gass sammenlknng hele 1200 TWh pr. r). Ett kapasteten eksstende kabl (nkl. snart fdg Danmark) nesten 45 TWh, kke behov yttlge to ell fle kabl à 11 TWh Tyskland England bl kvtt et ubetydelge kraftovskudd hell kke blr stort Norge bygg vndmøll smkraft en produksjon nn TWh nnen Kraftbransjen fle r skremt faren tørrr, samtdg klmaskne sr at været egentlg vl bl vte vlle. Men ngen delene vl kreve fle kabl sørov. Forsynngsskkheten Norge nesten pfekt. V vl sjel ell aldr f et undskudd kraftproduksjonen. D utenkelge lkevel skulle skje, vl kke være noe problem mporte noen f TWh fra Svge ell fra andre del. 3. Bransjens tredje argument en storst kabelbyggng gjeld stuasjonen d bygd ut mye ustabl lte fleksbel eng (vndkraft solkraft). klar kjent kke bruke all engen nr bls mye, ell natta nr vrkheten lab. I at norsk vannkraft kan skrus ett behov, tenk man seg at Norge bør mporte kraft fra vnd- solndustren nr ovskudd d ( en bllg prs). Tlsende bør v selge vannkraft (dyrt) nr vndmøllene str sle. Hold kke sste høres plausbelt ut, men hell kke te hold, d akkurat hva Norge gjort fle r uten at Knyttet -motstan hstoren. «kan kke være noen tvl at han ovbevste mange at -lemskap vlle være et brudd utvklnga hadde gjort mulg utvkle et modne, produktvt samfunn alle arbed, mndre ulkhet enn kaptalsmen vanlgvs skap», skrv Ottar Brox. Bl fra fngen hundrersjubleet unonsoppløsnngen Førde 2005, d Kre Lun holdt festtalen. foto: sndre humbset vært behov nye kabl. Vndproduksjonen Tyskland Danmark mye. I Danmark n nesten 8 TWh rlg, mens Tyskland vel 50 TWh. Topp bunn vnd- solkraftproduksjon en tens noen grad utjevne hvandre. Danmark Tyskland naturlgvs ntesst bruke meste vnd- solengen sjøl. d bare en lten del produksjonen de to lane ca. 60 TWh aktuelt Norge mporte v skal funge «batt Europa», trolg mndre enn 10 TWh. Og kan v naturlgvs gjøre dagens kabl, gjenn Svge, Danmark Nedland. Tysklands engbruk øvrg nesten 4000 TWh s totale rsbruk vel TWh, d 90 prosent fossl eng. Den egentlge grunnen ut fra te nødvendg spørre hva egentlge grunnen at kraftbransjen bl.a. NHO esltt byggng fle nye utenlandskabl. Hvor tror bransjen lurt nveste fle hundre mllard ngen nytte norske bruke? Set enkle enn man skulle tro: De klmaargumentene brukes bygge s en mestlg ekstremt saklg debattant, ofte stk uttrykket, men alltd saklg deknng sne ofte drepende mulng. Et kort godt eksempel et brev Agoras redaksjon (nr. 3-4/2002), d han slr anmelde Iv Neumanns Norge: en krtkk. H st han et utsagn fra boka, vel m oppfattes ja-sdas sorgreaksjon ett nedlaget 1994: «Løpet vrkelgheten kjørt øyeblkk EF skftet nn. pnet mulgheten endelge hjnevask, unonsbegrepet vaskemddel [ ] or unon (ble brukt) ebygge ethvt løp, respektve fjne ethvt spor tankevrkhet» (s. 17). Neumanns bok full slke enda stke karkatur Norge nordmenn, kunne frste hans motstande legge seg samme nv. Luns kmentar: «sjølsagt meleg at granskng fle kabl, bare pynt. Rett s spørsmlet ste at halvprvatste kraftbransjen ønsk eksporte vesentlg m enn vrt ovskudd kraft. Den dagen kraftbransjen kan dspone en eksportkapastet ca. 70 TWh (halvparten norsk vannkraftproduksjon), vl bransjen kke nøle bruke, d kablene bygges, vl v hell kke f lov hndre «fre flyt» norsk eng. Med fle eksportkabl en nødvendg oppgradng sentralnettet Norge vl bransjen eksporte s mye kraft utov men høsten at blr «undskudd» kraft Norge. D blr behov mye mport, prsen kraft kan fldobles. Kanskje vl ulønn vndkraft bl «lønn» Norge. Med en ny regjng kan kabelbyggngen faktsk s bl et ledd arbe rase restene hjemfallsordnngen trd opprnnelge prramslaget Høyre la fram høsten 2012 («Hjemfallsregelen m [...] fjnes»). Denne mulngen ble (mdltdg?) tatt ut Høyres prram da KrF k regjngshandlngene. Vndkraft llusjon Nesten ngen nordmenn ønsk vlle vse at ne-folket mangla alle spor tankevksemd» Men s vs han at de drlege egenskapane nordmenn eventuelt felles, kke kan klare at folket ved stemnnga delte seg en «klok ja-flokk en ne-flokk: uten alle spor tankevrkhet [ ] Poenget ne samanhengen bre at fattaren kkje utfør noko helst samanlknande granskng kunne vse at en slk sklnad [ ] ( redus utsagnet ) en agtatorsk ell sjkanøs, førebels ugrunna stand, eventuelt en ufrvllg vts.» Kre Lun vl bl sakna alle oss satt prs hans bdrag samfunnsdebatten. Av Ottar Brox Vannkraft fr flyt Europa egentlg kke ntesst norsk vndkraft. ltt ntesst norsk vannkraft, men først fremst ntesst sne grunnleggende prnspp: Den «fre flyten» tjenest skal ovordnes s handelen norsk vannkraft. Eng Norge ( Statnett) ønsk eksport kraft ut ov alle støvleskaft de opptr modne utg Gudbrand La ved g nn salg en stor del vr «grønne» eng mot f «brun» eng bake (kjnekraft fossl eng), pluss ltt vndkraft. Den planlagte ntegrngen Norge felles europeske kraftmarke skal penbart gjennføres uten en ny folkestemnng, hjemfallsordnngen kke eksst. Men tsatt mulg hndre te galmannsvket. Innlegget noe kortet. MINNEORD: Amund Veng død Amund Veng døde lørdag 14. septemb, nær 70 r gammel. Med han en bauta norsk samfunnslv borte. Men sporene ett hans utrettelge nnsats km kke bl vsket bort. Amund hadde et bredt engasjement mange arena en sentral aktør bondebevegelsen fle tr. For mange oss nok lkevel nnsats han gjorde -kampen organsasjonen han km bl husket stkest. Fle aktør fra s ledelse 1994 rette fremhevet Amunds helt sentrale rolle sørge at k seg gjenn folkestemnngen t ettkant en slagkraftg organsasjon uten kollapse økonsk. ngen grunn smnke sannheten rundt hvlken alvorlg stuasjon organsasjonen stod oppe, Amunds psonlge engasjement helt gjørende vde drft. Gjenn Krsten Nygaard Amund Veng møttes to pson sammen ble gjørende utmeslngen strategen vnne -kampen. Kampen kunne bare vnnes en lyktes skape felles sak mell arbedbevegelsen bondebevegelsen. By land hand hand et slagord fra 30-tallet de to stod nødvendg s 90-tallet. Amund lovet bygde-norges bdrag skre gjenn organsasjonsmessg økonsk støtte, men krevde gjengjeld at organsasjonen mtte skre seg oppslutnng representasjon fra fagbevegelsen Arbedpartet. Sammen lyktes de. Et kraftg hndtrykk, mt blkk brennende engasjement han trodde slk vl mange oss mnnes Amund. Han en allansebygg han skjønte tdlg at d landbruket skulle klare seg unna de truende skyene fra EF/ GATT/WTO, s mtte moblses bredt ulke le. To dag ett folkestemnngen 1994 oppsummte Amund Aftenposten: «Ett seks rs arbed v n ryd unna to tng kunne knust landbruket, nærngsmddelndustren norske bygd. V unngtt bl en del s landbrukspoltkk, v ftt en GATT-tale v kan leve. N v bake d v. Stortnget n bestemm landbrukspoltkken.» kunnskapsgrunnlaget organsasjonene landbruket bdro -kampwen en svært vktg brkke organsasjon allanse Krsten Nygaard bygget opp led. Sentralt h Landbrukets utrednngskontor, Amund la grunnlaget bdro faktagrunnlag argument langt uten landbrukets rekk. Amund bdro 1994 synlggjøre hvordan dærende regjngen, landbruksmnst Gunhld Øyangen anslg statsrd, drev et bevsst dobbeltspll, d nmasjonen norske opnonen vlkrene norsk landbruk nærngsmddelndustr ved et -lemskap noe helt annet enn vrknngene de slag regjngen hadde lagt fram Kmsjonen Brussel. Da Norges Bondelag halvannen uke før folkestemnngen 1994 offentlggjorde regjngens ntne dokument fra landbrukshandlngene, vektla Amund at organsasjonen hadde en nmasjonsplkt kke hadde noe annet valg enn legge dokumentene pent fram slk at sannhetsgehalten regjngens argumentasjon kan bedømmes. «Realteten at regjngen gjenn felnmasjon hemmelghold før enkeltbønd, jordbruket, nærngsmddelndustren, norske folk s Stortnget bak lyset.», Amund stke, klare fullt bettgede ord gangen. et lvsvk Amund skre framtda de hv dag sørg produse vdeedle trygg norsk mat. Men -saken handlet Amund noe mye m. s rednngsmann. Amund Engs nnsats helt gjørende at skulle kunne betjene gjel tsette drften ett seen folkestemnngen foto: ry wad/wkpeda en samfunnskamp, handlet ta e grunnleggende vd norske samfunnet. En kamp han aktv fram sste. I Natonen noen dag før høstens valg fremhevet Amund betydnngen stemme EØSmotstande nn Stortnget. Han vste hvordan sjølrt ovdratt Brussel gjenn EØS, hvordan markedskreft kortsktg kaptalmakt ovtar styrngen ov folks hvdag lvsstuasjon. Han vste hvordan presset EØS-talen br seg voks vektla betydnngen at v fremt m fnne andre samarbedsm enn EØS-talen. Amund fkk dessvre kke leve lenge nok oppleve te. Amund fkk dessvre hell kke oppleve 200-rsjubleet Grunnloven, han stkt engasjt folkevalgt Sentpartet grunnlovsbygda Edsvoll. blr oppgen oss gjen føre arven ett Amund vde. V lys fred ov Amund Vengs mnne. Av Sgbjørn Gjelsvk Tdlge led Hemng Olaussen Led TAKK FOR ARV vl takke arven ble testamentt oss fra P Otto Skjkøygard. Ved Skjkøygards bortgang arvet gr hans andre eendel. Denne arven veldg vdfull, v vl gjøre vrt at vl kme god nytte ne-saken. HISTORIEBOKPROSJEKTET: HERB H noen klassske stegnng fra -kampen, tegnet Hbjørn Skstad, bedre kjent und sgnaturen «HERB». Dsse tegnngene ble trykket sen Nordlys men Nordlys Nordlys Nordlys

11 Standpunkt Standpunkt bcp]s_d]zc KaleNd kalend KALENDER Numm Januar Kalend For m nmasjon For m nmasjon arrangementene, arrangementene, sese For m nmasjon 25. januar. Semnar neeu.no/hva_skj neeu.no/hva_skj Oktob Oktob NOVA kurs- 13. oktob. 17. januar: Askøy 11. Faglg utvalg dørstokken. Hva gjør v? nvt semnar euroen. rsmøte Kleppestø. Kl , LO,15. Trondhem Td: Trsdag oktob 18:00. Innlednng ved Chrstan januar: Stang, Landsmøte Storgata 55, Sted: Ank hotell, Anton Sshaug (Landbrukes Ungd mot gr stabelen Nord. utrednngskontor) Mara Mysen. arrang faglg semnar Walbg (LO). Arena, Moss LO Trondhemskonfansen samarbed Norfør krke kultursent. ges Sosale Forum, Attac NorFebruar Med 15. oktob. nnlednng Åpent møte ge,hndtng For Velfdsstaten 6. Februar: Årsmøte Aks«Kollektvordnngen», s fnanskrsen. nvt møte v løfte «Helsedrektvet», solgt hus. Aust-Agd Arbedsamfunnets «Fr hjemlge debatten ene vrekl.uten EØS?» krplass 1,, ønsk sette fokus s sa. februar: P møtet vl du f høre fa«eøs faglge rettghet.» hndtng fnanskrsen. 13. Bgen Lll rng fra Spana, høre m Fanny Sæth nnled. Sted: Innlede: Sten Gulbrandsen, ekstraordnært rsmøte. ØvreNorges rolle krsa, hvordan Landbruket Arendal. Unn Hagen, Sestad, gaten SeHus, krsa 25. allede mkes h hjem15. oktob. Sarpsborg, Bent Endresen, Hed Larsen. no/bgen oppdatt nfo. me. Og v nvt de Aremark Hal januar Pmeldng februar: Tønsbg Nøtvære nnen dskute løsnng, tøy nvt.studesrkel, Fellesmøte løswww.lotrondhem.no/ strategen fremme tema: Hva betyr EØS eusemnar/ nngene Separate h hjemme. Bl edrag. rsmøt lær kmunene? Sandbakken m Avholdsfolkets stuasjonen hus, Eurolagene. Sted: barneungdsskole. pa dskut januar.hvlke løsnng Tønsbg. Pfølgende møt 15. fnnes! Trondhemskonfansen 23. februar: Buskud oktob, 29. oktob NOVA Hotell rsmøte Folkemuskksentret novemb. OSLO: Rdsmøte konfanse. Kurs Prestfoss. 22. oktob. Td: Lørdag Bærum 19. oktob-søndag Trondhemskonfansen EØS februar: Årsmøte Sør-Trønnvt pent møte 20.ha oktob. vl et stortarranges fokus Møtet arranges samarbed delag fylkeslag BakSted:. EØS-spørsml. vl s s Europabevegelsen, hrske grd. Trondhem lokallag arranges egne semnar møte duket heftg debatt! samme dag, samme s rdsmøte sted. organ konfansen 27.kant oktob. Årsmøte Sn sasjonens høyeste organ mel-tar opp dsse temaene. Mars Fjordane l landsmøtene. ope ntnasjonal 5. møte mars:. Årsøkon, Noreg EØSOSLO: Medlemsmøte møte. Sted: Grønt Fagsent, Gjendebatten framov, ved Torsten poltsk nnlednng nestad, kl Dahle, svløkon, Hemng landsmøtesak mars: UngOlaussen, learvrkonfanse Årsmøte oktob.2013 Stad: Td: februar. Onsdag : d mot 6-9. mars. Hotell Sted:Førde. Hndvken, Klubben 23. februar 27.klokka oktob. Folkemøte 3. etasje, Rosenkrantz' g. 7bl Årsmøtet vl Aprl EØS. Fylkeslaget (nng. fra Krstan IVsKm g.), holdt Elvum aprl: Landskonfanse nvt folkemøte EØS nærme bake sted Odda 27.Klma oktob. lørdag. Tema:.. nvt Sestad 6. aprl:nnled. Rdsmøte. lemsmøte dskusjon landsmøtesak valg delegat. endepunkt endepunkt Endepunkt Endepunkt «Den søk seg «Den s s søk seg «Den s søk seg trks slagord vl tape» trks slagord vl tape» trks bla slagord vl tape» thorbjørn Jagland, 12.mars mars thorbjørn 12. THORBJØRNjaGlaNd, JAGLAND,bla arrangementene, se Trondhem fagbevegelsen EØS. Trondhem Januar konfansesent klokka OSLO: Åpent møte: Krsa neeu.no 2012 neeu.no 4 neeu.no THORBJØRN JAGLAND, bla 12. mars sste sste sste påpåpå DAG SEIERSTAD-STIPENDET: Ny vvekampanje: Margot Wallström: vv vnn 2012 gr stpend asyloppge -sex YouTube «en genstrek» -kmsjonens sex-fikste filmsnutt YouTube, tdlge talt h Standpunkt utallge andre a, dskutes tsatt. P de svenske sosaldemokratenes webs, Aktuelt poltken, sl parlamentarken Anna Hedh spørsmlet: Hvor sexy egentlg? Hedh tar utgangspunkt -kmsjonens «Ce teth»-snutt, s at hun Høstens vveoffensv s ndlg trøtt dagens gang, bl du s, reklame s stor grad nnehold seksuelle antydnng. oppdr organsasjons Jeg synes bra at sekretær rem moen. kmsjonen legg ut film I en stuasjon -krse YouTube, men akkurat massvt ne-f ltall folne kunne de ha spart seg, skrket, mange v hun. Høytdelg ovrekkelse: En særdeles aktvst tenk at kke anonym representant BMW, Daml Porsche fr ovrakt vstngeprsen -kmsjonens Margot und satrske semonen Wtloof Bar Brussel FOTO: SADAINE /FOEE nødvendg vve fle Wallström s at hun synes lemm organsasjonen. vnn krus aktuelle filmsnutten en V vet at v sold støtgenstrek. to mt f vvepremen : WORST LOBBYING Av Morten Harp te ute blantmen folkrørt ov hele lan-award: laget foaudmjuk æreslem. 1.Sestad nye synleg rørt he sendt landsmøtet g han. fotoble : evnd moe Vv to lemm, f et fnt krus -lo. Vdeoklppet. Men at organsasjonen ran lansngen s a2. Send nn slag fem nn pson du men bør være lem. Dsse vl skal være en stor poltsk maktprram. en fire korte t motta en henvendelse fra oss, du fr sendt et krus.film klpp fra kvaltetsfaktor, msestad lemstallet holdes dag æreslem ne eu: oppe. D oppdrngen: film ftt -støtte, «Améle fra Montmartre», Vv fle lemm Hva gjør du? «Farvel, Lenn»32, «Slk dtt dstrkt! Hv eneste Send en e-post lem@neeu.no, ell posten, Storgata mars. Årsmøtet 2013 RØRVIK: Konfanse hmmelen». Takket være dsse nye lem velkmen, s novemb. Stand und klokka OSLO, nn adresse de du vvet, ell tps 5 nn adress. Husk EØS, fsk kystnærnga klppene mllon menrem Moen. Orremess. Blde folk fra hotell. - Td:Ank Lørdag 26. oktob sønoppg dtt eget nn adresse! nesk funnet -hjørnet fylkeslaget Raland dag 27. oktob. nvt alle lemm YouTube. S m v rsmøte blr fnne stand und store utdrng Sted: Kysthotellet Stor VRørvk, fr poltsk Orremess. Rød Ungds nettsd kret publst 77 vdeoklpp Schengen asyl. Sven Eldøy skrv mastoppge Schengen asyl. N han første vnnen Sestad-stpen, mk at mange orgata 20, Rørvk debatt markedsadgang novemb. «ukas helt» ett tube, hatt mlloanlednng han tatt tatt en ne-gens fra foto: ov rel7sparby gansasjonen enseg vveblant andre Halld Bakke før Globalsngskonfansen n treff ht, skrv svenlandsmøtet Sørmarka. nvpause. Bde tallet nyvve- hos oss, s Moen. de ordnære rsmøtesakene arranges Folkets ske -kmssæren. t konfanse EØS, fs- de gjenbetalngsprosenten Send nn nnet fem phus. Bl nye enkonfank kystnærngar. Margot Wallström bett «Ett ha ftt 3000 le enn topret 2009, da son du men bør være engasjende lærk sen open alle! vde at folk kke bare ttlemm fjor, sne lemstallet passte lemm : V Harp send nnførngen nv. Lkevel talen bltt ), Morten Sestad-stpen konfanse! tet vdeoklppet kjærlg28000 lemm tredje stør Vlandsmøtet opplev at ltt et hyggelg brev, ved vt skaffa I de senaste ra spes- vonar talde Olaussen. d ne tynsvært ordnnga lte dskutt, mange Dubln-ord(utrednngsled legg ) gr mastoppge dsse novemb. s het, men s filmsnutt ste poltske lemsorgansasjre vve, men hovedskjelsste numm Standpunkt neste rsmøte, gang s skal hel IMarte vr organsasjon Stuv elt rolla lem aprl. s kke en egs nngen EuropaSchen- kjenn Tale Dæhlen (led asylnsttuttets slng eu vedtok nnføre landsmøte 2012 arranges nmasjon «alt fra kamnen Norge Hotell. ett Arbedpartet len at færre rng stund leve at eg t Etemange opp ett gjortenen stor utvalet vore vktg, sa Hemng l landskonfanse fredag 12. mest grunnleggende sd. gen-r tdem mot ). Schengen-r. Rca Hamar æreslemskap, gjør pen mot brannene Hellas, ut Krstelg Folkepart. utroworst Lobbyng Award ble sttt sammen en massv tsatt drft gamle reaktoførde: Sn NordFjordane ensjølvsagt vvennsats. Den vktgste spør de kan tenke seg naste æreslemen, sa, nnsats ov mange tr. I fremolaussen. lørdag 13. aprl. EØS novemb. t mn menng nødvenvrket retten Om delngen uttal Sekven mtte vklngsbstand klmalg vktg at desemb ut gang bl lobbykampanje ut- r. rsmøte grunnen delt at -motstande lem. Trøndelag organsasjonen nvt fr salen. Schengen- sn nnsats vktg ste rekke mell de v arbedslvet vl være blant dgandrng dskute søke asyl latt stad: all første tredje Sestadvte første: dag grensekontroll, Td: Laurdag 2. behold sn styrke voks s organsasjonene Corporate snket krene De satrskelemslandeprsene kres semnar novemb. EØS Nordkke lemm at ngen Om de kke ønsk lem mente manat Europautgrenga t lemskapet Sestad. temaene konfansen, bdeat akadema Sven Eldøy en de f stpen delt Sven Eldøy vannet brukbeskyttelse kultursestad. Stad: Inmasjon møtelokm td d kke drekte Europe Obsvatory, Frends CO -utslpp bl. gjenn en pen nettstemtrøndelag. Hvordan utvklngen dem, slr Rem Moen defra kke m fratyske daglgdagse tente prsen m enn m nyanst, s ge bare tostr uk før LO poltske e?han hør bdratt bde engasjt spurt mastoppgen «Dub ln- skap, støtte europesk film». kale vt sendt dagsor, vrk rammebetngelsene rett ut. slett grasof the Earth Europe, LobbyCon- Atc Forum, nng, at arrangørene han. ett Altnatvrapporten. fr 60-talet kongressen Se d fast. eneste duntesseoralts trenbatten, s stpendmottag Schengen. nnsktsfullt en norske de- vktg ordnngen asylnsttuttets S kmssær anrotmoblsng kmune fylke, Sestad eneste trol SpnWatch. Henskten gansasjon atndustren, nnt de vste kanddate veldg vanskeleg V m alltd ve best kunnhemng Olaussen gjekk gjend -lear Hemng g gjøre, sende nn fem Eldøy. andret batten asylpoltkken Euroslng Schengen-r», Sn Fjordane vl s kmunkasjon jeg lokaldemokratet. Semnaret trnnet -s ov en Ja øke offentlghetens kjennfkk prsen Worst Greenne. Bde prvatpson s-, or- plukke ut kven kan ve skap. Bre slk vl v vnne, slo n s hstore nnan Olaussen landsmøtefesten aktvtet m nmasjon. vvedugnad nn adress. norsk just pa. te et kplst saks han n skrv ved Instnvte lem andre nstolt ov kunne presente rett segstt speselt sde mot bukta begge skap strdte lobbywash (vste grønnvaskng) gansasjon kan sende nn mest ustatteleg. En gong Olaussen fast. norske EEC-, EF kunngjorde første æress et tak øke lems Hva fr s du gjen Av Morten Harp grense mgrasjonspoltkk felt d mange kryssende hentutt sammenlknende poltesste men rsmøte. I sam tube, d de fleste brulokalpoltke, pen ene Stortnget, ledelsen Arprakssen Brussel. en kampanje skulle gsennn- slag. Full begrunnelse taeg sagt at enaste vsaman æreslemkampen, noko e d fatlemen, truleg b14. aprl. s rdsmøte tallet vrt, v en vvedugte? Jo takk te, morten.p@neeu.no grunnleggende mt ved syn tas m tas. tkk, Unvstetet Bgen. Stband rsmøtet vl ve kne unge mennesk v alle ntesste. bedpartet Rdsmøtet de store ene. Fjorrets vstng ble de d trykk at kjnekraft mlleheve de andre keleg ustatteleg opprettar tande oppgve. s- skapen re sjølv t egr. etkanddatene ovnasjonalt vktg bdra et bedre kunnnad gr fra n000 ovraska. fram v deg -kruset. Et pen 20 kr. vl ope møte. ells kke nr vr daglge k19.et novemb. Åpent møte P grunn gltrende organsatotyske blfabrkantene BMW, jøstarten klmennlg eng. Henprsens nettsde: [lemsregstansleg] et stpend maststutar dan 60-talet, Den utvstelege sjølv høyeste organet skapsgrunnlag dskusjonene utlyses rlg 1. novemb. vakkt krus plass s vel s hndtng fnanskrsen munkasjon, skrv Wallström. rsk poltsk arbed mot kr Daml Porsche. De kaffe skten f sentral oppslutnng HAMAR: Landsmøte vl dele vl skrve -relatte Rem Moen. EgInge mell anna SF stt sagde æreslandsmøtene. te feltet. stmule gode, krtske mas Vet kanddaten du noen burde te, et godt mell Vndfjelltunet Gjestegaard Matland v Ukas het EEC-utval Han sen- tema. Stpen skal hete ne he Rem. S lenlemsskap Sestad, toppg være lem,norges mensa klart budskap tydelg plasst. Lardal. dthelt!» rammet Td: Fredag 8. novemb-søn fnanskrse. Rød Ungd.I ge lemsregstet fung tral s -kampen Sestadstpen. Hemng Olaussen. Schengen asyl hold. kanskje kke enn ftt ennettse gjelds- VERV OG FÅ ET KRUS! Februar Mars Novemb ble «ukas helt» Aprl Tyske blfabrkant kret fjorrets vste -lobbyst. Novemb 10. novemb. et dag søk bge euroen kthamar. un dhotell Stan Sted: Rca lagt lemslane velfdskutt, lønnskutt Landsmøtet s høyprvatsng. eu K r se este organ, arranges rlg novemb. Les m ndpunkt sde 15. s Stalandsmøte neeu.no s skrftse s skrftse to Nye -Heft: Nr. 4 Efm\dY\ )'() B,'#$ çèp]s_é]zè utakt eget fellesfofo rbu lkn jubleum 1972: HVA BETYR EØS FOR arbedsløse. menn kvnn Ov t prosent voksne legg str uten jobb. Samtdg En fjdedel ungdmen sosale skkhetsnettet kvnn lemslane kutt heftet vs hvordan særlg velfdsordnngene. te v organsrammes. Krsestuasjonen Hellas, Irland hjørnesten hvordan ungd grep Lokaldemokratet en Heftet gr en ovskt ov tatt stadg stke gjenngs egne artkl. Spanafra en dragkamp lan vrt. De sste trene makt hvordan krsen utløst EØS-talen flyttet s krsetak norske lokalsamfunn. offentlge anbuder pengeunonen euroen rsak krsen, Brussel. Arbedslvspoltkk, unonens fremtd. kmunestyresalen enda vre? dstrktspoltske vrkemdl s krsetak stuasjonen gjør norske nnkjøp, prvatsngspress, en umettelg appettt ha 09 mye, mye m: s ut skj? Hvor gr fylk. Hva bygd by, kmun m være blr dest rammet? Og utvklngen? Hvlke rd kmunene opp vktge problemslng snn? te heftet tar rd mot urd. EØS, pek gode HVORDAN RAMMER ROKRISEN? Sde 10 vedlagte Vett-heft Sde 16, KOMMUNENE? RETURUKE 2 les lokaldemokrat, eøs eurokrsen eus l pen eu-kam kk emsa vs Nær eøs-sjo tsett, Handel 40 r ett Kontor Sde 8 9 Nr. 3 J\gk\dY\ )'() B,'#$ RETURUKE 44 eøs-debatt lo: 10 b-blad Returadresse: Arbedsamfunnets plass E%, Efm\dY \ )''. (.% ^Xe^ Mara Hagbg : gjør menneskene sde KamPeN mot Ales Ree: Beklage r slagsde NRK-prram 1994 sde 4-5 tjenestedre eu-krs rammet eu ans euro-krsen d! G Margot Wallströ m: Vl ha Karna Rohr Sørense -kunnskap skolene n: Fru.no nee flyt vnn alltd sde 7 sde 8 Ktvet: en: Nytt, Grats s skrftse Nr. 2 Ale` )'() B +'#$ -Hefte: mport matr 30 mllarde kron ret Vett-hefte krev veto Sde 10 vedlagt Norge vr egen landbrukspoltkk uten, men EØStalen slr nnov landbruket en tyngde f hadde sett seg da talen ble nngtt. Rundt 40 prosent alle EØS-reglene handl landbruk. Mat- vetnærr styrt EØS-talen, handelen landbruks lbalst, bo- drveplkten saumfares stadg nye genmodfste produkt (GMO) m vurdes. te heftet beskrv de ulke mtene EØS-talen vrk norsk landbruk, undsøk hvordan hol landbrukr vlle vært uten EØS. N 201 3: r se s se K HVA GJØR EØS MED LANDBRUKET? Sde 8-9 at Menngsmlng vs - EØS-hengne stkt ovrepresentte Sesglade delega t skue reste seg applaudte da Fellesbun ovvelde fltall gkk nn at Norge m bruke resvasjonsretten tjenestedrektv. mot s RETURUKE 31 altnatvtten debastandpunkt Neste Standpunkt neste! mbdrag Frst nnsendte bdrag k Frst nnsendte Neste standpunkt numm novemb.,,nnsendte numm februar. Frst bdrag Neste Standpunkt G re eu lo - KoN 08 Stortnget. ta b partene hensyn massve motstan nr de nn kanddat Stortnget. sde 4 5 La oss kke f et tjenestedrektv skal ov vrt arbed bestemme selv fnne vrkemslv. V m dlene kampen mot sosal dumpng økonsk krm naltet, Sten Aamdal fra talstolen.sa sde 14, 15 meld deg nn sms e SMS-meldng Send følgend <DITT NAVN NEITIL DRESSE> OG POSTA r 150,-) 2090 (Krone 16 32, 0184 Storgata jeg tror kke et spørsml et at eøs kan bl et tema. eøs blr tema. bun, b-blad. Returadresse: 23. rgang. Opplag: fkf1? mx[ J Yµ numm novemb. Hans o. felx, led el & t 12 Årets førstelobbyæresvstng lem hstora,, Sestad-stpen gr alt bra. Hadde Rem hatt an slutta yrkeskarren D styret handsama spørsms Dubln-ordnngen sjansen bl bedre kjent Hlde loftesnes Nylén s lemsregstet utgrengslear let hlde.nylen@neeu.no trdte kraft protestte delnga Oppkalt ett æreslem oss? N æreslemsskap, du sjansen s n før 1994 hadde Sestad tydeleg rørt d han no framles bre en argumentte poltke unnlat dskute spørsmlet. Rett skal være rett. fnnes gtt et kontnulg arbed Stpen oppkalt ett n Alle stut v vunne s mastgradstpend vte dem bl lemm Tlbake jasda t prosent, sa ov men mtte mot framlegget, en rekke, DN helt rett sndelnga, analyse, jeg redd l- ov debattant et felles asylsystem styrelem. etable s utred gjenn mange arbed en relevant men kr gode han vdare. kevel proteste æreskke vl føre noe steds hen. Nordmenn mot et skrvkunngltrende(ceas) «n-m-v-nn. rbulgarsk ne-ss fremste mastgradsoppge kan søke. oppg natur Norges Æreslemskap svært endrngsvegrende folk,. styres ne saken --de»-nnlegg norsk presse. Eldøys mastoppge skal lemskapen. skapslevandør Sestad. Neste søknadsfrst 1. tull, hold nv eg skjønar neg mot nnførng følels. Sble en svce vre hvordan analyse nnførnp landsmøtet 2012 ov septemb godt Skal stmule krtsk e men ment, slutta en æreslemskap betyr kkeordnng atkunnskapsutvklng Norge treng bl uten gen en ovnasjonal asylpolese vl v n da trekke frem Sestad utnevnt første n M nmasjon rørt. -styret. fall Sestad. Dubln-ordnnæreslemmet noen ja-ss ltkk, stpen: Norges Men. Tema Den enkleste mten rett hold slett at bestemm debattpl. meg nnat te hørende CEASnoen gang. Stpen blebdrag opp- gen kkje problemslng slaget seg «straffe» vs rkeste mest selvopptatte ens et lesbrev fra sndre Humbset skulle meg, sa han. lovvket, andret rettet en del ens delngen storramme relevans mot poltske land. de Vedna nnføre eksklusvt tollregme norske vanærngslv: ordskftet strvl sne sndre.humbset@neeu.no sjonale asylsystemene Schen æreslemskapet. prortt. rvl vr økon raskt strupes bl bl redust buluskrvne vedtekt at dublkkje Jury umulghet? stpen Se- gen. M konkret oppgens garsk nv. Da, men først da, vl -motstan borer en -kmsjonens vvepreme. S glad Hlde Loftesnes Nylén bl gjort krus skal gje sklnad ble bør folk. Eg problemslng: stad, Hemng Olaussen (led te. Norske poltke ønsk lemskap d DN skrv en led 28. desemb stke motstan Hvordan vdeosnutt fnn du. h: motat nnførng tyngre e veg opplev ltt ordnng vve, men hovedskjellen æreslemskap ne at færre gjør eu-styret. men en fall vvennsats. vktgste grunnen meg kkje nn at te slaget at eu-motstande kke skulle ramme meg lemm at ngen spurt dem. foto: rem moen