NITROGLYKOLEKSPONERING. Rapport fra teknisk-hygienisk undersøkelse ved Gallaug Fabrikker. Børge Wermundsen og Merete Gjølstad /I ) 66/

Transkript

1 .-- HD 661. NTROGLYKOLEKSPONERNG Rapport fra teknsk-hygensk undersøkelse ved Gallaug Fabrkker 3/2-18/ =: av Børge Wermundsen og Merete Gjølstad / ) 66/ Resul tatene fra den medsnske del av undersøkelsen vl bl behandlet en egen rapport. ARB E DSFO RSKN NGS1NST1TUTTENE BBLOTEKET Gydas ve 8 Postboks 8149 Oslo Dep. Oslo 1 YRKESHYGENSK NSTTUTT 1975

2 .-- HD 661. NTROGLYKOLEKSPONERNG Rapport fra teknsk-hygensk undersøkelse ved Gallaug Fabrkker 3/2-18/ =: av Børge Wermundsen og Merete Gjølstad / ) 66/ Resul tatene fra den medsnske del av undersøkelsen vl bl behandlet en egen rapport. ARB E DSFO RSKN NGS1NST1TUTTENE BBLOTEKET Gydas ve 8 Postboks 8149 Oslo Dep. Oslo 1 YRKESHYGENSK NSTTUTT 1975

3 l. l. nnlednng. Landsorgansasjonen Norge fkk høsten 1974 en henvendelse fra Norsk Kjemsk ndustrarbederforbund som ønsket at det skulle settes gang en helse-og mljøundersøkelse sprengstoffndustren. Ved et møte LO' s sekretarat hvor også representanter for NorskArbedsgverforenng, bedrftsledelsen ved Dyo ndustrer, Statens arbedstlsyn og Yrkeshygensk nsttutt var tl stede, ble det vedtatt at det skulle foretas en slk undersøkelse. denne forbndelse ble det opprettet en støttekomté som speselt skulle stå for nformasjonen overfor de ansatte som ble berørt av undersøkelsen. Medlemmene denne støttekomteen var: Fnn Brockstedt og Fnn W.Andreassen fra Gullaug Fabrkker, Helge Håve. fra Sk Fabrkker, laboratoresjef Egl Berg, dvsjonsdrektør Ole Kr. Foss og personalsjef Arne Solberg fra Dyo ndustrer samt bedrftslege Sten Blle. Hovedlnjene for undersøkelsen ble truket opp av YrkeShygensk nst tutt og Statens arbedstlsyn. november 1974 ble det arrangert et møte ved Gullaug Fabrkker for å dskutere dette opplegget med den oppnevnte støttekomtéen. Det ble da også foretatt en befarng ved bedrften. Tl stede ved dette møtet var representanter fra bedrft og arbederne t Statens arbedstlsyn, 2.dstrkt, Ler kommnale arbedstlsyn, Drektoratet for arbedstlsynet t Yrkeshygensk nsttutt t LO og NAF. Man ble på dette møtet eng om at det skulle settes gadg en undersøkelse ved Gullaug Fabrkker og at Yrkeshygensk nsttutt skulle stå for denne undersøkelsen Kjemske og fyskalske data. Ntroglykol eller etylenglykoldntrat er en såkalt ntratester, dvs. en forbndelse som oppstår etter reaksjon mellom salpetersyre og alkohol, dette tlfellet etylenglykol. Struturformelen er: CH2 NO l 3 CH2. N03

4 2. med molekyl vekt 152. EGLN er relatvt tungt løselg vann, men lettløselg etanol, aceton og detyleter o. 4 o.. o Damptrykket ved 20 C er 0,0 5 mm Hg og 25 C 0,072 mm Hg. Ved 20 C er metnngskonsentrasjonen 59 ppm (366 mg/m3), mens den ved 250C er 95 ppm (587 mg/m3). N troglycern, glyceryl trn tret, GTN, har struturformel CH2. N03' CHN03' CH2' N03 ' og molekylvekten er 227. Dette er en farveløs, oljeaktg væske som er tungt løselg vann, men lettløselg etanol, aceton og detyleter. Damptrykket ved 200C er 0,00025 mm Hg som gr en metnngskonsentrasj on på 0,33 ppm (2, 4 mg/: o Ved 20 C har ntroglykol med andre ord ca. 180 ganger høyere damptrykk enn n troglycern Rsko hud - luner. Sprengolje opptas kroppen både ved drekte hudkontakt og nnåndng. et arbed fra 1942 angr Gross at hudopptaket er den vesentlgste ekspossjonsformen. Dette er senere bekreftet ved dyreforsøk. Flere ekspermenter har vst at ntroglykol går raskt gjennom huden og at hudopptaket går ca. 10 ganger så raskt som for n troglycern. Det har også vært utført ekspossjonsforsøk ved nhalerng, hvor de eksponerte personene fkk hodepne og blodtrykksfall Yrke smed s n. Man har lenge vsst a t anvendelse av n troglycern dynam ttproduksjonen har vært forbundet med tl dels store subjektve plager for arbederne. Fra mdten av 1920-årene har sprengstoffndustren av teknske og økonomske gruner anvendt n troglykol ved sden av n troglycern. N troglykol gr stort sett samme symptomer som n troglycern, men ofte enda sterkere plager ford den fordamper lettere og absorberes raskere.

5 N troglycern og n troglykol som yrkesmedsnsk problem er blant annet undersøkt av lege Sten Blle, nuværende bedrftslege ved Gullaug Fabrkker. Blle' s undersøkelse konkluderer med at de vanlgste plagene forbndelse med n troglykol/n troglycern er hodepne, kvalme, slapphet, ntatvløshet etter arbedstd og alkoholntoleranse. løpet av 2-) dager nntrer en vss bedrng særlg av hodepnen, men denne adaptasjonen svnner etter frdager og ferer. Ntroglycern blr brukt som hjertemedsn og en vet at både n troglycern og n troglykol nnvrker på hdrte og blodomløp ! ). N orge bruke s de veledende norm. satt tl 2 mg/m). amerkanske yrkeshygenske grenseverdene som For n troglykol og/eller n troglycern er denne Sverge er grensen L mg/m). Amerkanerne har satt denne grensen som en takgrense som kke bør tlla tes overskredet. Det er vdere kjent at n troglykol absorberes gjennom huden og at man bør være oppmerksom på nødvendge vernetltak mot hudabsorbsj on. Det er ltteraturen kke angtt noen bologsk grenseverd for n troglykol. Gøtell mener sn undersøkelse at hvs hudopptak utelukkes, tlsvarer L mg/m) luft ca. 2 ng/ml blod Ltteraturreferanser - konklusjon på dsse. Det fnnes en rekke ltteratur-referanser angående n troglykoleksponerng blant dynamttarbedere. Sentral t blant dsse publkasjonene står:

6 Blle, S. & Svertssen, E.: Ntroglycern og ntroglykol som yrkesmedsnsk problem. (Nordsk Medcn 1963: 70: 837) og Gøtell, P.: N troglykolexpos ton hos dynam tarbetare nom sprängämnesndustren Sverge. (Examensarbete utført vd Arbetarskyddstyrelsens kurs för skyddsngenjører 1973/1974). 4. Når det gjelder det rent analytske, kan nevnes: Ehrner-Samuel, H.: GC determnaton of Ntroglycerne, Ntroglycol og and Propylglykol dn trate n Blood w th ECD. (Proceedng from nt. Congress on Occup. Heal th, , Venna 1966). Wllams & Murray: Determnaton of Traces of Ethylenglycol dntrate (and Ntroglycerne) n Blood and Urne. (Nature, May 21, 1966, Vol. 2l0). 3. Analysef'orberedelser. Luft - blod - urn. Før en undersøkelse ved Gullaug Fabrkker kunne gj ennomføres måtte man ved Yrkeshygensk nsttutt komme frem tl en egnet analysémetode for n troglykol luft, blod og urn. Laboratoreforsøk vste at bestemmelse av n troglykol luften kunne utføres ved hjelp av absorpsjonsrør fylt med slcagel. Dsse rørene ble etter prøvetagngen analysert gasskromatogratsk ved Yrkeshygensk nsttutt. N troglykolkonsentrasjonen blod og urn ble bestemt ved ekstraksjon med bensen og etterfølgende gasskromatografsk analyse.

7 Undersøkesens opplegg. En av de sdene man gjerne vlle få en overskt over ved denne undersøkelsen var hvordan ekspossjonen forandret seg løpet av en arbedsuke. Man valgte derfor å følge de samme arbederne mandag, onsdag og fredag én uke. De som skulle undersøkes ble utstyrt med bærbare pumper med absorpsjonsrør. Dsse pumpene hadde de på seg fra arbedets begynelse ca. kl og frem tl ca. kl. ll.jo, bare avbrutt av matpause. Absorpsjonsrørene var festet slk at de best mulg skulle g et blde av det arbederen pustet nn av n troglykol. Den konsentrasjonen man målte på denne måten blr dermed et gjennomsn tt av det den enkel te var utsatt for løpet av den tden målngene pågkk. De utførte stt arbed som vanlg. Når pumpene ble stoppet ca. kl. l. JO fkk man en urn og en blodprøve fra hver av dsse personene. Ford de måtte vaske seg og skfte tøy og p. g. a. avstanden mellom arbedsstedene og laboratoret, tok det normal t 20- JO mn. fra de sluttet å arbede og tl dsse prøvene ble tatt. Dette ble gjentatt mandag, onsdag og fredag. al t ble l7 arbedere undersøkt på denne måten ( tre av dsse var med 2 uker). Av dsse L 7 var 6 kvnner og 11 menn. Absorpsjönsrørene ble tatt med tl Yrkeshygensk nsttutt for gasskromatografsk analyse. Blod-og urnprøvene ble ekstrahert og sentrfugert umddelbart etter at de var tatt. Dsse ble analysert gasskromatografsk ved Yrkeshygensk nsttutt samme dag. så Man vlle ved denne undersøkelsen prøve å komme kontakt med de arbederne som man på forhånd mente var mest eksponert for n troglykol. De personene som ble undersøkt fordel te seg på al t 8 arbedssteder dynamttfabrkken ved Gullaug Fabrkker. 5. Arbedsplassbeskrvelse. Gullaug Fabrkker har ca. 280 arbedere hvorav er kvnner (desember 1974). Dyamttavdelngen kan deles nn 20 arbedsplasser. Av dsse var på det tdspunkt undersøkelsen foregkk

8 "'-' 6. 8 fjernstyrt fra bunker og 12 var nærstyrt. på hvert av dsse stedene er bemannngen normal t fra l-5 personer. På de steder som er fjernstyrt vl arbederne lkevel være nærkontakt med stoffet når det skal rettes på fel og ved rengjørng. Anslagsvs tar det å rette på fel LO-20 % av skftet. De fleste steder gkk man 2 skft. Planene for 1975 går ut på at enkel te deler av produksjonen skal nedlegges (Gyttorp L og Gyttorp 4), mens noe skal overføres tl fjernstyrt anlegg ved bedrften på Sk (Gyttorp 2). En større grad av fjernstyrng ved Gullaug Fabrkker er også under vurderng. Når det gjelder ventlasjonsanlegget ved GullaUg Fabrkker er de nærstyrte anleggene basert på punktavsug. De fjernstyrte anleggene har stort sett punktavsug masknrom og ventlasjons-og kjøleanlegg styrebunker. På en arbedsplass (Glyn trørstampe A J4) manglet avsug, men det forelå konkrete planer om å få slkt montert. Forøvrg foregkk det en stadg forandrng av ventlasjonsanlegget for å prøve å bedre dette.. 6. Analyseresul tater - arbedssteder. Analyseresul tatene er angtt tabellene 1-5. De personene som er avmerket med tabellene var med et forsøk hvor de skulle utvse spesell renslghet under arbedet. Dette forsøket vl bl omtal t senere. De stedene hvor det ble foretatt målnger var Gyttorp 2, Gyttorp 4, Gyttorp 5, Talley l, Talley J, Gurtblande, Seemannpresse og Glyntstâmpe. Av dsse stedene var bare Talley J fjernstyrt. løpet av den tden undersøkelsen varte, ble Seemannpresse flyttet fra A 48 tl A 40.

9

10 --_.-"-----_.--- TAß L L 2- M o.nc: Fl-d tý o.vv\. Arbc ßlo l A.O. Gwbl) A '51 &403 4,1 2. tl A. O. l lf1 E.3.- u 1a ,a 5,0 t\ 6.h 8 "l 'l3 '1,2 1 1\ y \3.21 8, 40 'l,1 Wo.\lV\ ArbdssW T.. GLyu.s.lG, Å 3'1.21" l 118 3,0 tl O'l s,s 3 q 4tl E. O...tu- puw, A. 8 22a.2, lø.3.2,2 q2ø.q,8 " 8 O. A. F:.5u.mQ.M.pur, A o L, 1, q '," 53 1/ 1,1 2. J, \(. E.,. " 210 t &f t 11 1,1 2, Mcndt19 Ot\.$c: Fre.cL()C! t( el w\ ArbLctecl ß Lod. Lu.l!.loc L L ellod Lu.\.. :l R.. TQ. l A '8 11 \" 5 \ ,0 '." 1,S' qb -.S. Tl, A t ' 12- tlø 13 1,3 ) t,l 1)Lf

11 T ojtj t o.vv\ M.. Arbt.s. GyttOT 2. ) A 't O O. 32 'J tw.a. l 12- o Q. 'F.. O o lf,y o.... s,r a o. ".'. o 0- spo j.e. t. Gytlo J A1 o 1," 2) T. ß. --t o 3, C19 - S. '-.,-- o 1l.2,1 G. j. \ o 1a 1, 'l,. A. o. Gu.l.bla, A 31 a n,d a.5 A. O. l E.3. l bj5 5;1 t: T. H. G4JA34 Sflr 1 11 E.O..5r.A ß spor &p.$ e.lt. T Â b8 O O 1,3 T, S. T m:. A 2"l O O O

12 o. Tabellene -4 angr måleresul tat ene f'ra undersøkelsen ved f'orskjellge arbedsplasser dynamttfabrkken. Luftmålngene ble tatt ved hjelp av bærbare pumper og slcagel-rør. De målte konsentrasjonene av n troglykol blr et gjennomsntt av konsentrasj onene luften det tdsrom pumpene var drft. Det ble tatt én målng fra arbedets begynelse tl ca. kl og en fra ca. 8. JO tl ca. kl. L. JO. Man fkk derètter blod og urnprøver fra de samme personene. Vanlgvs gkk det ca. 20-JO mn. fra arbedets slutt tl dsse prøvene ble tatt.! tabell L er angtt resultatene av luftmålngene og blodanaysen fra Gyt torp 2, 4 og 5. Gyttorp 2 (A 40) og Gyttorp 4 (AJ7) vser målngene gjennomgående høye verder av n troglykol både luften og blod. Gyttorp 2 lå verdene luften mellom 0,6 og 7, O mg/mj med mddelverd J, l mg/mj. Verdene blod lå mellom 5, l og J28 ng/ml blod. Den lavest målte blodverden fant man hos (SH) en arbeder som var med på et forsøk hvor det skulle utvses spesell renslghet arbedet. Gyttorp 4 l" konsentrasjonen av n troglykol luften mellom 0,5 og 14, L mg/mj med mddelverd 4,9 mg/mj. Blodverdene lå mellom 42 og 281 ng/ml blod. Mandagsmålngene Gyttorp 4 ble tatt under produksjon av XGD som har dobbelt så høyt nnhold av sprengolje som vanlg dynamtt. Som det fremgår av tabellen ble det kke funnet høyere konsentrasjoner luften denne dagen. At heller kke blodverdene ble høyere kan mulgens skyldes at det på mandag tok noe lenger td enn ellers fra arbedet ble avsluttet tl blodprøvene ble tatt. Gyttorp 5 (A 70) ble det gj ennomgående mål t noe lavere konsentrasjoner luften. dette rommet har bedrften arbedet med å orbedre ventlasjonsanlegget. Måleresul tatene kan mdlertd kke umddelbart sees som et resul ta t av dette ford det var god

13 ll. utluftng gjennom vnduer og dører de dagene målngene pågkk. De mål te konsentrasj onene luften lå mellom 0,5 og 2,9 mg/mj. Mddel verden var l, J mg/mj. Også blodverdene lå lavere hos de undersøkte arbederne Gyttorp 5 enn Gyttorp 2 og 4. En av arbederne Gyttorp 5 var mdlertd også med blant dem skulle utvse spesell renslghet arbedet. Gurtblande, A J19 var måleresultatene som angtt tabell 2. Både luft og blodverdene lå her meget høyt, mellom 4,2 og 14,2 mg/mj lu t, mens blodverdene lå mellom 68 og 484 ng/ml. Mddelverden av luftmålngene var 7, J mg/mj. De høye luftkonsentrasjonene stemmer godt overens med det nntrykk man fkk ved opphold lokalet. Det stod store åpne kar med sprengolje rommet og dessuten blandes gur ten for hånd åpne kar. Dermed blr det også en del støv. Arbederne bruker tdvs maske under blandngen. Den laveste blodverden ble også her funnet hos en som skulle utvse spesell renslghet under arbedet. Tabell J angr måleresultatene fra Glyntstampe, A J4, og Seemann-presse A 48. Glyn tstampe var det kke noe ventlasjonsanlegg det hele tatt slk at vnduene måtte stå åpne. De målte luftkonsentrasjoner glyntstampe lå mellom J,4 og 5,8 mg/mj med mddelverd 4, l mg/mj. Seemann-presse fant man også høye verder både luft og blod. Seemann-presse ble flyttet t'ra A 48 tl A 40 løpet av den tden undersøkelsen pågkk. A 48 lå luftkonsentrasjonene mellom 2,2 og 3,8 mg/mj. Mddel verden var J, 2 mg/mj. A 40 (tdlgere Gytorp 2) var det forsøkt å utbedre ventlasjonsanlegget. Luftmålngene Seemann-presse A 40 lå mellom l,l og 4,7 mg/mj. Mddelverden var l,8 mg/mj. At luftmålngene her vste lavere verder skyldes god utluftng gjennom vnduer og dører. r

14 12. Tabell 4 angr måleresul ta tene fra Talley l, A 68 og Talley LL, A 27. Talley L er nærstyrt, mens Talley LL er fjernstyrt. 7. Vurderng av bologske prøver. tabell 5 er angtt analyseresul tatet av urnprøvene som ble tatt mn. etter arbedets slutt. Som det fremgår av tabellen ble det mandager bare påvst målbare mengder n troglykol urn J av 6 tlfeller. Av onsdagsurnene ble det påvst n troglykol 9, mens det ble påvst målbare mengder n troglykol l2 av de 6 fredagsurnene. Total t varerte mengden mellom 0,9 og 2J /ug n troglykol/l ter urn. (Se fg. 1 For 4 personer ble det tatt blod og urnprøver også før de begynte på arbedet om morgenen mandag, onsdag og fredag. ett tlfelle fant man spor av ntroglykol en morgen-blodprøve. Ca. kl. 12 hadde samme person 478 ng/ml blod. Ellers kunne det kke påvses ntroglykol noen av blodprøvene som ble tatt om morgenen. Verdene for de samme personene kl. l2 varerte mellom 5 og 484 ng/ ml. Man fnner m.a.o. bare rester av ntroglykol morgenprøvene selv om konsentrasjonen etter arbedstd har vært høy. Sammenlgner man vdere konsentrasj onen av n troglykol blod fra same person mandag, onsdag og fredag ettermddag ser det kke ut tl at f'. eks. fredgsverdene systematsk lgger høyere enn mandag- og onsdagsverdene. Når det gjelder urnprøvene fant man spor av ntroglykol 7 av 11 morgenurnprøver. én prøve ble det påvst 1,5/ug/lter, mens det J prøver kke ble påvst n troglykol. Verdene for de same personer tatt ca. kl. l2 nneholdt fra kke-påvselge mengder og opptl 2J /ug/l ter. A urnprøvene ble det påvst ntrog1ykol 75 % av fredagsprøvene, mens man bare fant n troglykol 19 % av mandagsprøvene. Det ser kke ut tl å være noe sammenheng mellom konsentrasjonen urn, blod og luft. Urnanalysene har kke vært noen egnet metode for å vurdere opptaket av n troglykol. Dermot synes

15 - -:--- l3. blodanalysene å g et godt blde av opptaket. Dette tl tross for at analysen er beheftet med en vss uskkerhet. 8. nnhold av sprengolje. nnholdet av sprengolje de forskjellge produktene dynam ttfabrkken varerte noe. Produksjonen Gyttorp 2, 4 og 5 omfattet, bortsett fra én dag, produksjon av vanlg dynamtt. Denne nneholder 28 % sprengolje. Det ene unntaket var produksjon av XGD Gyttorp 4. XGD (Extra Gum Dynamtt) nneholder 56 % sprengolje. Talley l og Talley produserte vanlg dynam tt med 28 % sprengolje så lenge undersøkelsen varte. Seemann-presse og Glyn tstampe produseres glyn t som nneholder 8 % sprengolje. Gur t, som er produksj on Gur tblande, nneholder 51 % sprengolje. Det er ved denne undersøkelsen kke påvst noen sammenheng mellom prosentvs nnold av sprengolje produktene og de verder av n troglykol som ble målt luften og blod. 9. Laboratoreforsøk med hansker. For bedre å kunne vurdere hudopptakets betydnng forhold tl verden av ntroglykol blod, ble det gjort en del forsøk ved Yrkeshygensk nsttutt. Forsøkene ble utført med seks frvllge personer.. Dsse fkk på seg hansker som på forhånd var forurenset med dynam tt. Konsentrasjonen av n troglykol blod ble så målt med jevne mellomrom. Av de personene som var med på dette forsøket var L kvnne og 5 menn To personer fkk på seg sorte vnylhansker som var brukt ca. 11 tmer dynamttavdelngen ved Gullaug Fabrkker. Dsse hanskene ble tllegg tlsmusset ltt ekstra med dynamtt, men kke mer enn hva man hadde sett tlfeller av ved bedrxfen.

16 --.. R _..' '_-..,. ",'p lt. FG. L W. \.tolykol \. ul-lo. 15 ' lo 5 Mo.ndo. 1= req.s l - ( '.....' ngt( /ML

17 _._..._...-- :L'l. E\( )f,)o'-\"wlkv&(t, 'MtÅ qwwb (;"' U lo l ca, 11 L,m(,\'.lo.-t!/ \t_ --CÅ1üY\lLlu" '-; :j, '; l j '- -t.& " :' r '.- T". j. ;:.. ",+ r+ c- -. \ - r+,- e l -.-. () rt.. j "' M "r ().J d, to t- L cl.j -l -J o ls '3.: :: o-.. f.. -:. - '",.( rt..- er O \O o- O a- r- $: 'õ :r,l. t, ' \.1. r \", 2- ':J 'ry (" r- r- Ñ) Ñ) -:

18 .l 16. FG... k- ----= : l'" ""-'lt,'._",:.'.l.., :_,.l-u-- r.----u..:.. '.'..::.' :'... :.;.....:. l.:.! l :1. k-,_u'---l '--1- '---. " r" - l - u...-'--, '..,.' l L! 1 : :1.. r;jt'c- --'--.L '---- '-u;" ---,u-'-:-.-. r- -1"-; _.:-.,......_... r;-- 7-"_-h_'" _'o:"'t' ' oro ' '......' t 'h,"'....._h....o., : '--- --_.. --'.--' --- : l".. ',.. '.: o,...--' ;._.._...-l--t '"-'1..,, o ' ,. :''-:'--;',.. _0_. _.,... _. -;..._.0_..._.. "_"_..,o_,..., _._..., _:' -+' -.-''; ::... ".: '..!'..'...,... : :..1,..-J---:_..L..,,1l#-"---J,J ,-1--,- L l, '.:; "..., ----r- ----! -r '=---,..; -C :.. '"...:...,t;..._.,_...+ "'T' '.._'.. :::::.. t.':..' ::,.. V '0..',:'.: '..: --t-- _.: +_ : --_.., '.. --;'"..... :7',_.' _:-:_..., '.., :..,.. L : ":'" L :: f... l:,. : : :.,:1..\::::':!.... :... :::; J: --., "-::, _-,..._.-.--_.. l',.. :_ r", _. :".-, :; : ;. : ' :::. L. _,1._. :,... :,....J.,. '.. _t' u,,' -- "', : FAq-... l.--?':-:.. : :::,:.::.j::,:. lv:... :..: :': ::J.: :.:1:.' (: :..0..' t.,..,. :!..! : ;..... t " 1.' ::: ;"...; l'" f:';': ''',.,.. _'. ' '.,,._ : :.,... ' :.. :..;......:,,'.1, :.!._....!...;.. t;,;, :;:l:l: :.;.1::.. :"'tl:::. :!:J..;:.1!. :,: ':;: :.1.! -_..,... -ï-':. :: ::)::: j::vl. :.: ::'1::::.,.. ;;L. ".,.. '.!.j.,."'1... "'l..0 ':.....,.,..., : '." :"t'::l.. :J,.: :.:...: j::: :..'::..: :--:t:r ;'.:'.:t-;: ' :"'t. 4:: ':;:,' r" " L _lj :1;:uJt',, \ lf, l!:j :1 ;,.d.:: :''l'.. tf..:,l.:!,.1:::::' :'t:': ::'l'!" ::(:j' 1' :,:.:!..,......'1::': : : : ::. :, ::_:."1' '.: ;,.,..:. ï" :'.... ' \..,.,....,- - t:.,,: l.....'..".. ol.. ;1..:._..,.....', : t ;::,,:.: : ::: :1:: 1.1;'" :;1;".;." L!.. :. :.. ; : '.;. ;; : ; : : t;,! ; ": ;; J : :..'...,' "....!..A_': ' l. "., ;+; lë'".;.. ::...,.;.,' r:;, :: 1'1 lh+1r't..: j.!: :..! f ', 1. :! :,' :, _,. :' ä :: j: -:,:-t _... :..,,'l:'.. :'::' 'L:...,......l.,...,.. "...l......_.l. :.," t._.: :::1/: : :.' ::: ;rr!t :,. L 't' ";..::. :1:,,:T::;!::: j:...,..- '--'- : --._--._ f , _.-...', : ; :;1:. ; : :::;:.:: l;d;l.."._--_.,-.:" ol.:; -"".- --;"", ;--.-"t,.1, "-,--...-, ,. ::.: al!" :; :: ",; :;::; :...,..,..,. :':-.:' ''.:r' '.' lcd",,'\cq. " o,,... " o... L \uul,s'... -l...,. u "". :...;:..: "'.. '" ::,:. --r...,.:+.:;. '.1::: Tt! l '1.rÇ '-:.'...:..:f. _h. J _:- _ l_+_:j._ 'l!::,'.. _,.1.: 1 j l "" 1-. g;.. Jt t (1..1 í-s -- 1.t.t j Fl Lḷ! -ä

19 ..- ',.'.. '.. '31.1 ' q û,'w \('\"' L 7 E:;.yOl&\e y)ul Ùf\t &ly(' VQ loru\et, v, h v -L d.fu' \llql"m 0t_ 'j t=00v,_--. o (J. '- o rl O O? Æ'. '- '! '-t. 'C._ - r.., ḷ. r- -J - a. çd _ l. \ù.- 'z J. -r l - g: l o 'l..- O O- cf "" L "l., '" "$ j 1 \9, - "''.9 '" CJ.j '.5-: W. fl j ,;.. J- -' -t er! ::. L.. l l- J; L L Ol.: ': \. r. :: (' -J -. '. ',-_ r'r:.,j \: 4 -:,j. -9, 1 3 '-. '..

20 --t;/.h, l '., : ---: ,...:-.....'". -' r ' '... ï', t'&. t.'-;'-'" l ' l---!.,,:..,... '..,-.._.-.l--,- -'".....,- +.-'1,..+ :..-'_._-...-L.-! :.. l'. '..! '.' L,,.._ _-...,_.._ ',,-".."..._.1...._--t -..r-.... _.,...,- _... ",-''':-'-..., :-1,....t..._... _._......t---, l ;-: , :.1...! L " ,..--, --r : : L_ -,, ':... j -L,:.. '. _-_._ ,...,..,.1.. ''1''. +.1." +,L 1 "'l'...1.!..,t',\..,!. ; r, L... ' '1! 'l'.\. "...",; í...l.. 'l', ',- u,-l.,---l l' ---+-r...! -"._- j. '-" +--.._' 'l' : '_.t-....f-.l '. ;. '.." _.....L !." -,, "''1-- " T!,..m."l'..,... l8. ;! l l.;. ""., t. - -.ut t.-: "' j'...1 '_'" -.,,_...-. ì! l!. :.l. ".,,:!.. ",., :,.1...,._ -l.., L l-, :' r'-..-. l l...,....-., _ , "-"1 ï--'."l....,:t -.1 :. l, 4-', ' ::. ' : !' :,;: ï:" "!',. l, ",'1". l..,. "..,....,.... "..." '._. _1"'..'_._--..._ " ".,...,.,. " :".. -., , , ;.: _l., -, Oh_" '-1'-'-"'."..-; ". t, o o.., l -"r', '1. -,.-.--t.1- :"-1'-:";-.1- :1. t : J _..,.., :' : , '"--4"':-. '. _..-,--..,j. -_..'-_.. -_ lt\,,..j,.;... 1 :r.... l -, r- s \..

21 ; \. - -,,,, E.n'10\çl 'rl looyv,u/mku: O' btu la. 1b 1-tkt)cllv40\-, GL 'f"l\lql'. \o J j 'r ft cf t.o,- ra -.. -t :c --...: (l ::.. N : -=

22 F-...'...:. r"-'-'.._-,. -'T"-,.. r _ r--'--' --.._,,-_..- '. F' G. L. '-'r"""-'..., :':. ' 'l r".11..., o. '-','.. Î' '0- ;.0.,' _.,_o, ':_".1, '.' j l..,," l',-..._l, :...,.-.-! , - "':--T. -,. _._ l ;._,, o _,.'... t-,. o. l...,...:... ị! ' L,_ 1--".-----! ,out ì ' ' j o..,., ',',!.L :-J-:.....J. 1..._..- '1'. í.--.-.,. :,. -c'-t_,, l. '.' r !,--:-' l L -'! r :: :... :.:,'.1 ':"1, " 'H';:;:" -l-...1:.1,..... l.1! -- t... j., ",......"j_ '..., ll -- f... ' l..,.. J!,.t. '.....,. 1.,...t L,...., l. r, - l,!..1,..,..-.'..,4--!...,.,..l j l -l --"""r ' ì '..-- '1'! o, J j ;;. l,., j'

23 21. Resultatene er angtt tabell 6 og fgur 2. Blodprøvene som ble tatt L tme etter at hanskene var tatt på, vste verder på 504 og 628 ng/ml blod. Etter henholdsvs ytterlgere en t og L tme ble hanskene tatt av. Verdene blod var da 455 og 567 ng/ ml blod. Det ble så tatt prøver 3_L ganger tl med en t tmes mellomrom. Som det fremgår av fgur 2 var det en markant nedgang konsentrasjonen løpet av den første halvtmen etter at hanskene ble tatt av, mens kurven deretter flatet ut. Begge dsse forsøkspersonene hadde tl dels meget betydelge plager, som hodepne, uvelbefnnende og blodtrykksfall. Tlsvarende forsøk ble gjort med samme type hansker som var brukt henholdsvs 6 og 4 dager glyn tavdelngen ved Gullaug Fabrkker. Dsse hanskene ble kke tlført noe mer dynamtt forbndelse med forsøket. Forsøkspersonene hadde hanskene på seg ca. L tme. Da ble første blodprøve tatt. ytterlgere to prøver ble tatt med en halv tmes mellomrom. Verdene her var' betydelg lavere enn det første forsøket og de subjektve plager som hodepne og uvelbefnnende var mndre enn ved det første forsøket. Verdene er angtt tabell 7 og fgur 3. De to sste forsøkspersonene fkk på seg bomullshansker 1 tme. Dsse hanskene hadde vært bruk ca. L tme dynamttavdelngen ved Gullaug Fabrkker. Den ene av dsse personene hadde etter L tme JO ng/ml blod. Han klaget over hodepne. Hos den andre fant man ca, 4,5 ng/ml. Denne personen oppgav at han kke hadde noen plager. Verden er ellers angtt tabell 8 og fgur 4. Ekspermentet med hansker vste at selv nesten rene bomullsvanter L tme gr et opptak som gr mer enn 2 nglml blod. Meget forurensede hansker 2 tmer gav mer enn 600 ng/ml. Det er'ellers verdt å merke seg a t nnholdet av n troglykol blod ble betydelg redusert løpet av den første halve tmen etter ekspossjonens opphør. Ved undersøkelsen på Gullaug gkk det vanlgvs 20-JO mn. fra arbedets slutt tl blodprøvene/urnprøvene ble tatt.

24 22. Observasjoner ved undersøkelsen på Gullaug tydet på at det kan forekomme en del drekte hudkontakt og bruk av kke rene hansker og vanter. Det ble også observert dynamtt på arbedstøy og håret hos enkel te. på bakgrunn av forsøkene ved Yrkeshygensk nsttutt var det grunn tl å tro at dette splte en vesentlg rolle for opptaket hos arbederne. 10. Forsøk ved Gullaug Fabrkker. Hudopptakets betydnng ble vdere undersøkt ved et forsøk ved bedrften. på forskjellge steder fabrkken foretok man målnger av to og to personer som så langt det var mulg gjorde samme jobb. Den ene av dsse skulle gjøre arbedet som vanlg, mens den andre skulle prøve å utvse spesell renslghet. Denne personen fkk rent arbedstøy og rene hansker hver dag målngene foregkk. al t ble fre par undersøkt på denne må ten. Målngene foregkk som tdlgere mandag, onsdag og fredag samme uken. Resultatene av denne undersøkelsen er angtt tabell 9. Konsentrasjonen av n troglykol blod hos de som skulle gjøre arbedet som vanlg, lå mellom 6 og 484 ng/ml blod. For de som skulle utvse spesell renslghet, lå verdene mellom 8,4 og 424 ng/ml. Ser man på de enkel te forsøksparene, så tyder de fleste resultatene på at man vrkelg kan redusere ekspossjonen betraktelg ved å mnske hudkontakten med dynamtt. noen tlfeller ble det funnet høyere verder hos den "rene tvllngen". Dette kan forklares ved a t de to personene kke all td utførte den samme jobben slk at eksponerngen ble forskjellg av den grunn. enkel te jobber bedrften er også arbedet aven slk art at det er meget vanskelg å holde seg "ren" for dynamtt. Bruken av hansker er også fra bedrftens sde ansett som et problem, det det har vært vanskelg å fnne et materale som kke n troglykolen trenger gj ennom løpet av ganske kort td. Ved bedrften er man mdlertd gang med utprøvng aven rekke forskjellge hansketyper. Slke forsøk har også ganske omfattende grad vært utført Sverge.

25 2' _.._--...._.._---- T ojl. q. M Md. 3 OV'.s da.,9 fý(l V'f Arb cl$s.tt Blo luft 'Ñd. L Q.F.. t J w GyU.Ol 5) A lo ,1 13 O,S..L 0, , Ll.E... b \3 l" 2,C\ 1,b 1,5 1,". H... GytOl 1, A O Q. j. t (,'1, t. E.. Swn.) t ' , , a 1& qlø 1,1 1,8 l 1,1 1,3 t O.A. F 1, a a,1 53 1J. 1, E... GuLblct) A 31 1a Q,5 1.3 :21 1,0,q b,o l,t 1 A. O. 451 g 4&4 l.l '"8 12 " b 2-6;1

26 -- "--_..." F' G. 5. nglwwl f, e. \(.s"y\ (J l",\\ \. \ \ \,\ \,, 'lo \ \,, 300 \, l.\(tr'hq Q." \ "' k.ct.,,,,,,,,,,, 1 '10 &15 ' \.

27 - 25. l. Nye eksponerngsforsøk ved Yrkeshygensk nsttutt. Rapporter fra svenske undersøkelser fra 1975 tyder på at mål te konsentrasjoner av n troglykol blod også er avhengg av hvor på kroppen blodprøven tas. forbndelse med dette ble det ved Yrkeshygensk nst! tutt gjort et nytt eksponerngsforsøk hvor to personer fkk en vss mengde dynamtt festet på høyre håndflate. Eksponerngen varte L tme. løpet av eksponerngstden og en halv tme etter ble det tatt blodprøver hvert kvarter både fra høyre og venstre arm. Resul tatene fra høyre arm for begge personene er angtt fgur 5. Det ble kke påvst n troglykol : blodprøvene fra venstre arm hos noen avpersonene. Dette bekrefter ytterhgere den tdlgere antagelse,,at en blodprøve alene kke kan brukes tl eksponerngskontroll. 12. KolusJon. Sett ut fra den yrkeshygenske grenseverden vste denne undersøkelsen at luftkonsentrasjonen av n troglykol gjennomgående var for høy gur tblande, glyn tstampe, Seemannpresse og Gyttorp 2 og 4. Talley, l'alley LL og Gyttorp 5 lå konsentrasjonene stort sett under den yrkeshygenske grenseverden. Det er ltteraturen kke ang tt noen bologsk grenseverd for n troglykol. De erfarnger som en har..fått ved denne undersøkelsen sammen med tlsvarende nye undersøkelser Sverge, har vst at en blodprøve kke alene kan brukes tl eksponerngskontroll. Analyseresultatet vl være avhengg av faktorer som td fra eksponerng tl prøven blr tatt og hvor på kroppen prøven tas. Uavhengg av dette og hvlken "grense" en vl bruke for ntroglykol blod, må flere av de funne verder karakterseres som for høye.

28 26. Det ser kke ut tl n være noen sammenheng mellom konsentrasj anen av n troglykol urn, blod oe; lurt. Det îorelggende materale er for l te tl at man med skkerhet kan s om bestemmelse av n troglykol urn kan være en egnet metode tl å vurdere kroppens opptak av n troglykol. Analyseresul tatene vser at det er ngen klar sammenheng mellom konsentrasjonen av n troglykol luft og blod og mengden sprengolje produktene. Denne undersøkelsen har vst at hudopptaket er av vesentlg betydnng. De høyeste konsentrasjoner fnner en stort sett på de arbedsplasser der det er størst mulghet for drekte kontakt med troglykol. /EO.