Norsk Folkehjelp Oslo OASEN, Kvinner Krysser Grenser. Sluttrapport Helse og arbeidsmarked støtte til EØS arbeidsinnvandrere

Transkript

1 Sluttrapprt Helse g arbeidsmarked støtte til EØS arbeidsinnvandrere Frrd OASEN er integreringsprgrammet til Nrsk Flkehjelp Osl g har diverse kurs, aktiviteter g samarbeidspartnere ver hele Osl. Hvedmålsettingen med OASEN har siden ppstarten i 2001 vært å styrke flyktninger g innvandrere deltakelse g mestring i samfunnet g familien. Fr å ppnå det har det vært viktig å etablere lkale møtesteder fr innvandrere, spesielt kvinner, i nærmiljøet. Der har de fått anledning til å kmme ut av sin islerte tilværelse i hjemmet g bygge nettverk på tvers av nasjnal bakgrunn, religin g utdannelse. Gjennm ssialsamvær, mtivasjnspplegg, kurs g seminarer på disse møtestedene har vi erfart at kvinnene har fått mer kunnskap g selvtillit. OASEN har gde resultater å vise til når det gjelder å nå ut til innvandrerkvinner sm ellers har lite kntakt med nrdmenn g strsamfunnet. Vi har gså lang erfaring med å arrangere kurs, fredrag g seminarer tilrettelagt fr denne målgruppen. Sammendrag (søknad) 1.- Mange arbeidsinnvandrere fra Sør-Eurpa kmmer til Nrge dårlig frberedt med liten frkunnskap m landet g usikre jbbutsikter. Andre har de rette kvalifikasjnene, men mangler infrmasjn sm kan sette dem i stand til å hjelpe seg selv. Begge grupper har behv fr infrmasjn g realitetsrientering m helse, arbeid sv. Mange sm kmmer mer eller mindre ufrberedt til Nrge, pplever etter hvert sterk psykisk belastning frdi det tar lang tid før de finner jbb g klarer å stabilisere sin livssituasjn. Prsjektet skal rientere arbeidsinnvandrere fra Sør-Eurpa m arbeidsmarkedssituasjnen i Nrge, gi dem infrmasjn m praktiske frhld knyttet til helse, hjelpetilbud, mestringsstrategier, arbeidsfrhld, arbeidskultur, skatteregler, veiledning i ffentlig byråkrati, arbeidstilsynet sv. Vi har, i 2012 g 2013, allerede hldt arbeidsmarkedsrientering sesjner g gratis nrsk kurs, rettet mt søreurpeisk arbeidsinnvandrere g ser meget gde resultater. 2.- Prsjektet skal rientere arbeidsinnvandrere fra Sør-Eurpa m arbeidsmarkedssituasjnen i Nrge, rientere dem m praktiske frhld knyttet til (psykisk g fysisk) helse, arbeidskultur, registrering, arbeidsfrhld, skatteregler, veiledning i ffentlig byråkrati, arbeidstilsynet sv. Skal settes vekt på samtalegrupper g nettverks bygging. 3.- Arbeidsinnvandrere fra Sør-Eurpa. 4.- Prsjektet går altså krt frtalt ut på å samle deltakere g ha én sesjn per uke, på t - tre timer med arbeidsmarkedsinfrmasjn, ca. 350 deltakere per semester (nye deltakere hver uke). Vi knytter gså til ss en persn med helsefaglig kmpetanse (sykepleier, psyklg, lege el) sm kan gi krte innledninger m helse, helsesystemet, hva man kan gjøre hvis man er deprimert pga. arbeidsløshet etc. Persnen hlder innledninger m fysisk g psykisk helse. 1

2 Infrmasjn sesjnene: - Prsjektmedarbeider (kursleder) rienterer m arbeidsmarkedssituasjnen g arbeidslivets regler i Nrge Spørsmål g svar m det innlederen har sagt - Deltakerne lufter bekymringer g kmmer med øvrige spørsmål m temaer prsjektmedarbeider ikke har berørt - Helseinfrmasjn ved helsefaglig prsjektmedarbeider - Spørsmål fra deltakerne - Oppsummering 5.- Mange arbeidsinnvandrere fra Sør-Eurpa kmmer til Nrge dårlig frberedt eller med ingen frberedelse fr å finne jbb, med liten frkunnskap m landet g usikre jbbutsikter. Andre har de rette kvalifikasjnene, men mangler infrmasjn sm kan sette dem i stand til å hjelpe seg selv. Begge grupper har behv fr infrmasjn g til dels realitetsrientering. Begge grupper har behv fr grunnleggende nrsk fr å kmme seg videre i jbbsøkerprsessen. 6.- Jan 2014 Vi frberedes ss intern g frbereder samarbeid med samarbeidsinstitusjner i frhld til lkaler g ffentlig infrmasjn. Feb. - Juni 2014 Gjennmføring av ett samling sm kmbinerer arbeidsmarkedsrientering g generellrienteringer med vekt på helse, t timer hver gang. På hvert samling kmmer ca , det er flk sm kmmer å går etter behv. Åpnes gratis nrsk kursene etter behv, vekt på muntlig nrsk, fire timer i uke. September-desember 2014 Vi frsetter med sammen pplegg sm i første semester, vi begynner midt i august g vi slutter midt i desember. De t samlinger hldes hver uke hele semester, på hvert samling kmmer ca persner sm rterer kntinuerlig. 1.0 Bakgrunn fr prsjektet / Målsetting 1.1 Bakgrunn Mange arbeidsinnvandrere fra Sør-Eurpa kmmer til Nrge dårlig frberedt med liten frkunnskap m landet g usikre jbbutsikter. Andre har de rette kvalifikasjnene, men mangler infrmasjn sm kan sette dem i stand til å hjelpe seg selv. Begge grupper har behv fr infrmasjn g realitetsrientering m helse, arbeid sv. Mange sm kmmer mer eller mindre ufrberedt til Nrge, pplever etter hvert sterk psykisk belastning frdi det tar lang tid før de finner jbb g klarer å stabilisere sin livssituasjn. Prsjektet skal rientere arbeidsinnvandrere fra Sør-Eurpa m arbeidsmarkedssituasjnen i Nrge, gi dem infrmasjn m praktiske frhld knyttet til helse, hjelpetilbud, mestringsstrategier, arbeidsfrhld, arbeidskultur, skatteregler, veiledning i ffentlig byråkrati, arbeidstilsynet sv. Vi har fra 2012 til 2013, allerede hldt arbeidsmarkedsrientering sesjner g gratis nrsk kurs, rettet mt søreurpeisk arbeidsinnvandrere g ser meget gde resultater. 2

3 1.2 Hvedmål Prsjektet satte i søknaden pp sm hvedmål å rientere arbeidsinnvandrere m arbeidsmarkedssituasjnen i Nrge, m praktiske frhld knyttet til arbeidskultur, registrering, arbeidsfrhld, skatteregler, veiledning i ffentlig byråkrati, arbeidstilsynet sv. Det har blitt lagt vekt på samtalegrupper, ssial samvær, realitetsrientering g nettverksbygging. Mål Videre tk vi sikte på å sette arbeidsinnvandrerne i stand til selv å evaluere sine muligheter på det nrske arbeidsmarkedet, trekke på hverandres erfaring g ta knsekvensen av den kunnskapen de tilegner seg. Samtidig skulle vi gi persnlig knkret g praktisk infrmasjn, veiledning g rientering m saksbehandlingsrutiner i det ffentlige byråkratiet ver telefn g gjennm persnlig ppmøte på vårt kntr. Delmål. Vi tk videre tatt sikte på å nå følgende delmål: Arbeidsinnvandrere finner lettere jbb Arbeidsinnvandrere skaper nettverk seg imellm g gir hverandre praktisk g mralsk støtte. Arbeidsinnvandrere finner løsninger på sin bligsituasjn. Arbeidsinnvandrere rienterer seg bedre i det ffentlige byråkratiet Arbeidsinnvandrere skaper nettverk seg imellm g gir hverandre praktisk g mralsk støtte 1.3 Målgruppe Målgruppen har vært arbeidsinnvandrere. Det er mange arbeidsinnvandrere sm får ikke tilbud m nrskkurs gratis. De har fte ikke fått nk infrmasjn m veiledning m nrsk arbeidsmarkedet, g derfr er dårlig frberedt eller har ingen frberedelse fr å finne jbb, med liten frkunnskap m landet g usikre jbbutsikter. Andre har de rette kvalifikasjnene, men mangler infrmasjn sm kan sette dem i stand til å hjelpe seg selv. Begge grupper har behv fr infrmasjn g til dels realitetsrientering. Begge grupper har behv fr grunnleggende nrsk fr å kmme seg videre i jbbsøkerprsessen. Antall Prsjektet satte seg sm mål å samle deltakere per uke, i ha én sesjn per uke, på tre-fire timer med arbeidsmarkedsinfrmasjn g generell infrmasjn m Nrge, nettverksbygging, ssialt samvær g registrering til gratis nrskkurs. Vi beregnet med andre rd ca. 350 persner per semester. Ca. 700 deltakere i Samtidige hadde vi en kntinuerlig tjeneste med persnlig veiledning g rådgivning når det gjelder CV-skrivning, søknader, utfylling av skjemaer til skattekntr, NAVs søknader, bstøtte, spørsmål eller prblemer på arbeidsplassen, dagpenger sv. Denne tjenesten har fungert både gjennm persnlig ppmøte g ver telefn på eget språk. Samlingene g rådgivning beskrevet venfr har vi kmbinert med aktiviteten de gratis, intensive språktrening sm OASEN driver, fire timer i uka, (språktrening er imidlertid ikke en del av dette prsjektet). 3

4 Rekruttering Fr å rekruttere deltakere har vi hvedsakelig brukt ssialtjenesten, NAV, innvandrerrganisasjner g jungeltelegrafen. Det har fungert bra, flk trenger kmmunikasjnstrening g er derfr interessert i det vi tilbyr. Det har gså fungert bra frdi vi gjennm våre ver 15 år med integreringsarbeid i Osl har knyttet kntakter til en lang rekke institusjner sm kjenner ss g sm vi har et gjensidig tillitsfrhld til. De hjelper gjerne til med rekrutteringen. I prsjektets startfase frberedte vi ss dessuten internt g planla samarbeid med våre samarbeidspartnere når det gjaldt lkaler g ffentlig infrmasjn. Prsjektet har brukt følgende internettsider fr rekruttering g kntakt med miljøene: Prsjektgjennmføring g metde I januar krdinerte g planla vi aktivitetene med samarbeidspartnere, frivillige g fredragshldere. Fr å samle deltakere brukte vi frtsatt hvedsakelig jungeltelegrafen, prsjektet er allerede gdt kjent blant arbeidsinnvandrere på grunn av at mange allerede har fått hjelp av ss g har hatt gd nytte av den infrmasjnen g veiledningen vi gir. Tredje uke i januar begynte vi med arbeidsmarkedsrienteringssesjnene, hver lørdag, tre-fire timer. - Prsjektet har hldt 35 sesjner til g med midten av desember, ca nye persner deltk på hver sesjn, til sammen ca. 700 deltakere. - Etter infrmasjnsmøtene har medarbeiderne gitt persnlig veiledning fr 9-12 persner hver uke, til sammen ca Samtidig har prsjektet hldt en åpen linje fr telefnisk veiledning, rådgivning, rientering. Vi har gjennmført 5-7 daglige telefnsamtaler, ca. 35 per uke. Prsjektet har brukt møterm i lkalene til avisen Utrp, sm ligger sentralt i Osl (Strgata 39). Vi har gså brukt et møterm i Nrsk Flkehjelp Osls lkaler på Nedre Bekkelaget. I tillegg fikk prsjektet frlenget en avtale m å bruke Fss vgs sine lkaler. Vi har tre prsjektmedarbeidere med spesiell faglig kmpetanse g kunnskap, hhv m generell nrsk kultur g arbeidskultur i Nrge, m rettigheter g plikter på arbeidsplassen g indre mtivasjn g m arbeidsmarkedskmpetanse g arbeidsmarkedet. De tre har stått fr infrmasjnen på infrmasjnsmøtene. I frkant av prsjektet ble det rganisert 16 språktreningsgrupper rettet mt deltakerne g andre. (Sm nevnt i søknaden er dette ikke en del av herværende prsjekt, men danner en viktig ramme fr prsjektet frdi deltakere beveger seg mellm disse g sesjnene g trekker på kunnskapen g mtivasjnen de tilegner seg på de t arenaene). Det har deltatt ca. 210 persner på språktrening. 4

5 Prsjektet har sammen med deltakerne rganisert fire ssiale sammenkmster med mat, musikk g dans i periden januar-desember. Deltakerne har gså vært frivillige på andre aktiviteter i regi av Nrsk Flkehjelp Osl, sm påskeknsert g middag rettet mt fattige g andre utsatte mennesker i Osl: Inn i varmen, samt 1. maitg, ERAS-festivalen (en årlig, multikulturell festival sm arrangeres i Osl sentrum i august) g Julebrd. Metdikk Samlingene der vi har rientert m arbeidsmarkedet (Arbeidsmarkedsrienteringen) har fulgt denne mdellen: - Prsjektmedarbeider (kursleder) rienterer m arbeidsmarkedssituasjnen g arbeidslivets regler i Nrge (20 min) - Spørsmål g svar m det innlederen har frtalt (20 min) - Deltakerne lufter bekymringer g kmmer med spørsmål m temaer prsjektmedarbeider ikke har berørt (30 min) - Arbeidsmarkedsinfrmasjn ved prsjektmedarbeider med spesiell faglig kmpetanse (20 min). Nen eksempler på temaer sm ble tatt pp er: Ssial kntakt g ssiale relasjner fr frebygging av psykiske helseprblemer Klima g ksthld, frebygging av vervekt Migrasjn g psykisk helse, identitet g islering Helsesystemet i Nrge, fastlege Frebygging av stress på grunn av lave språkferdigheter, vanskeligheter med å finne jbb sv. Frebygging av psykiske helseprblemer, angst g depresjn fr arbeidsinnvandrere - Spørsmål fra deltakerne (15 min) - Oppsummering - Frmidling av videre kurs, pplegg, kntaktinfrmasjn, telefnnummer sv - Avtaler fr persnlig eller gruppeveiledning i løpet av uka - Kntakt mellm støttegruppene Metde fr arbeidsmarkedsrienteringen Metden sm vi har brukt, er frtløpende dialg med brukerne. Vi har et sett med punkter vi går gjennm, men hver sesjn er frskjellig frdi hver gruppe har ulike behv. Det dukker pp ulike spørsmål g prblemstillinger underveis. Disse behandler vi frtløpende. Prsjektet fungerer sm en infrmasjnssentral der kursleder leder diskusjnen, men hvr deltakerne hele tiden kan stille spørsmål g trekke på hverandres erfaringer. En persn har f eks søkt m D-nummer g kan rientere de andre m dette, en annen kjenner til hvrdan man skaffer seg blig, en tredje kjenner til bedrifter sm har behv fr persner med en bestemt type kvalifikasjner sv. En av grunnene til at vi har brukt denne metden, er at flere hder tenker bedre enn ett, g det er lettere fr deltakerne å relatere infrmasjnen til egen situasjn hvis den kmmer fra nen de kan identifisere seg med. Det er gså viktig fr å bygge en støtte nettverk mellm deltakere. 5

6 Vi legger str vekt på mtivasjn. Vi frklarer deltakerne at det er gde muligheter fr å finne jbb, men vi rienterer dem gså m at det er viktig å kunne nrsk g at det er en frdel å kunne engelsk g ha en utdanning eller annen realkmpetanse. Det er viktig å ha en plan g tenke på fremtiden g vi frteller dem hvrdan de kan gå fram fr å jbbe, utvikle seg g få en trygg fremtid. Vi lærer dem å sette seg mål g delmål, f eks m hvrdan de skal gå fram fr å lære seg bedre nrsk, finne seg et egnet sted å b, drive sparing, skaffe seg (videre) utdanning (på sikt). På denne måten gir vi deltakerne trygghet. Dette er det mange sm har behv fr. De er fte nedstemte/pessimistiske når de kmmer til ss første gang, de klager ver at alt er dyrt, at det er vanskelig å finne jbb sv. Men når vi viser dem hvrdan de kan gå frem, får de etter hvert større tr på seg selv g på fremtiden her i Nrge. Men metden handler gså m en knkret realitetsrientering. Fr eksempel sier vi klart fra m at enkelte ikke har gde muligheter her. Flk sm bare har arbeidstillatelse, men ikke eurpeisk pass, flk sm ikke behersker nrsk eller engelsk g ikke har arbeidskntrakt, eller mangler sparepenger, råder vi til å frberede seg bedre. Dette er viktig, g vi har flere eksempler på at flk har reist tilbake, tatt grunnleggende kurs i engelsk eller nrsk, fr deretter å kmme tilbake. Disse har klart seg gdt i Nrge. Vi frklarer flk hvilke kvalifikasjner g ferdigheter de trenger fr å lykkes på sikt i Nrge. Det vi legger mest vekt på, er at de har en langsiktig plan fr å lære seg skikkelig nrsk, minst pp til B1-nivå. Vi frklarer dem hvrdan de skal gå fram fr å kmme til dette nivået, g frdelene dette innebærer, f eks økte sjanser på arbeidsmarkedet frdi de blir i stand til å søke jbber selv, bruke utdanning g annen kmpetanse de har med seg fra hjemlandet g på sikt ta videreutdanning her i Nrge. Vi ppfrdrer dessuten flk til å skaffe seg et nettverk raskt. Vi rienterer dem m hvilke ssiale arenaer sm finnes g hvr de kan finne kntakter g et fellesskap. Vi frteller dem f eks m aktivitetene til ulike kirkene kirken, ssiale freninger g lag sv. 3.0 Resultater g resultatvurdering 3.1. Oversikt ver resultater g målsettinger fr de ulike aktivitetene Alle de tre sentrale prsjektmedarbeiderne har sm nevnt spesialisert faglig kmpetanse g kunnskap sm er nyttig fr målgruppen. Vi har dessuten et nært samarbeid med NAV. Dette er viktig av flere grunner. Vi har pparbeidet ss kunnskap m NAV-systemet, g kan viderefrmidle til deltakerne hvr de kan henvende seg, hvilke skjemaer de må fylle ut, hvrdan de skal gå fram når de søker jbb sv. Gjennm den kmpetansen vi har bygget pp, ser vi at deltakerne mye raskere får den hjelpen de trenger g unngår å bli gående å lure på hva de skal gjøre når de f eks står fast i arbeidssøkerprsessen, mister jbben, har prblemer med arbeidsgiver el. Kunnskapen vår m arbeidsmarkedet (hvr det er ledige jbber, hvilke kvalifikasjner sm kreves sv) spiller gså en rlle i dette bildet, det samme gjør det at vi hlder tett kntakt med vikarbyråer, sm frteller ss hva slags kmpetanse de har behv fr, hvrdan deltakerne bør frhlde seg til dem sv. 6

7 Å bygge pp nettverk mellm deltakerne har vært en annen vellykket strategi fr prsjektet. Det er bygget pp slide nettverk mellm deltakerne. Vi har fem aktive nettverk sm består av deltakere sm går på samme språktrening i regi av Nrsk Flkehjelp. Disse nettverkene har ppstått sm en direkte knsekvens av at flk har møtt hverandre på våre sesjner fr arbeidsmarkedsrientering. Nettverket har bidratt til at prsjektets målsettinger har kunnet nås på en mer effektiv måte enn det sm ellers ville vært mulig. De fungerer kntinuerlig utenfr de vanlige møtene vi har, er effektive g praktiske. Nettverkene fungerer på den måten at flk hjelper hverandre med infrmasjn, tips, jbbfrmidling g mralsk støtte. Islasjn, angst g psykiske belastninger sm følge av arbeidsledighet i et fremmed land har blitt dempet vesentlig. Én viktig grunn til at prsjektet har ppnådd så gde resultater, er videre bruken av språkkurs i kmbinasjn med arbeidsmarkedskursene. Språk er sentralt fr deltakerne på flere måter. Arbeidsinnvandrerne kmmer fte til en Nrge i en situasjn der de har begrenset med penger, g i liten grad har hatt tid g ressurser til å frberede seg til reisen til Nrge på frhld. Derfr føler de seg usikre g presset når de kmmer hit. De fleste av våre deltakere har dessuten ikke rett til gratis nrskpplæring. Av disse grunnene er vårt tilbud m gratis nrsk g språktrening avgjørende. Språktreningen fungerer ikke helt sm tradisjnelle nrskkurs, men fkuserer mer på muntlig kmmunikasjn g matnyttige ferdigheter i reelle situasjner. Dette gjør at deltakerne raskt tilegner seg vkabular g kmmunikative strategier sm gjør dem i stand til å fungere i dagligdagse situasjner. Det gir dem selvtillit i møtet med det nrske samfunnet g arbeidslivet. Det ble rganisert 16 språktreningsgrupper rettet mt deltakerne g andre sm har behv fr nrskpplæring, f eks innvandrere sm har brukt pp rettighetene sine til gratis nrskkurs. (Sm nevnt i innledningen er dette ikke en del av herværende prsjekt, men danner en viktig ramme fr prsjektet frdi deltakere beveger seg mellm nrskkursene g arbeidsmarkedsrienteringen). Det har deltatt ca. 210 persner på muntlig språktrening g fikk dermed dbbelt utbytte av våre aktiviteter. Vi ser at vår metde med å gi grundig rientering m situasjnen g systemet i Nrge, kmbinert med språktrening g mtivasjn, gjør at en str andel finner seg arbeid. Vi har mange eksempler på at flk har fått deltidsjbber sm ufaglærte, men gså mange sm har fått jbber sm de var kvalifiserte fr i sitt land, f eks tanntekniker, sveiser g flere andre. Alt i alt er det svært mange suksesshistrier sm har fulgt i prsjektets kjølvann. De klarer seg bedre enn de ville gjrt på egenhånd g frstår g rienterer seg i det nrske arbeidslivet g byråkratiet. En indirekte følge av deltakelsen hs ss er at arbeidsinnvandrerne bedrer sin psykiske helse. Vi mtvirker islasjn g ensmhet, g den angsten sm fte følger av det. Dette lyktes vi med både gjennm frmell nettverksbygging g ssiale sammenkmster (se ver). Når deltakerne tidlig får seg et nettverk, er de både tryggere ssialt g kan finne jbb g hus gjennm kntakter. Hva har vært de største utfrdringene i prsjektet? Prsjektet pplevde str pågang g var ikke i stand til å følge pp behvene til alle sm henvendte seg til ss. Vi hadde gså mangel på faste lkaler med tanke på den stre etterspørselen. 7

8 Anbefalinger (gde grep): Her vil vi igjen trekke fram nen av punktene ver. Det er en frdel at prsjektmedarbeiderne har inngående kjennskap til nrsk arbeidsliv, NAV-systemet g deltakernes mrsmål. Dette gir effektiv hjelp tilpasset deltakernes behv g er så vidt vi vet unikt fr dette prsjektet. Det er dessuten meget viktig at vi kmbinerte aktiviteten med nrskkurs g pplæring i muntlig nrsk, samt nettverksbygging. Til sammen ga dette en mtiverende g betryggende effekt på deltakerne sm gjrde at de brukte mindre energi på å bekymre seg. 3.2 Sammendrag av resultater hs deltakere g bservatører utenfra En viktig utvikling vi har merket ss hs deltakerne, er at de gjennm prsjektperiden i stadig større grad rekrutterer nye deltakere selv. De bidrar med andre rd til å spre infrmasjn m at vårt tilbud eksisterer, nettpp frdi de ser at vi klarer å møte deres behv. De ser at prsjektet gir resultater, at infrmasjnen sm gis, er nyttig fr dem g at det de lærer, hjelper dem videre. Videre har vi med glede ntert at Nrsk Flkehjelps hvedkntr nå eksplisitt prmterer vår innsats g har brukt OASENs metder g resultater sm frbilde fr andre fylkeslag g lkallag. De bør la seg inspirere av ss, mener hvedkntret. Også NAV har bedt m mer infrmasjn m kursene g anbefaler nå arbeidssøkere å ppsøke våre tilbud. Også andre instanser sm NAV, Jbbsjansen Osl, Osl Vksenpplæring g andre sender flk til ss frdi vi gir relevant g målrettet infrmasjn. Deltakerne frteller ss at de har tatt til seg våre ppfrdringer m at de selv må skaffe seg kntakter både privat g sm del av en jbbsøkerstrategi g at de må ppsøke praksisplasser selv, nærmere bestemt praksisplasser sm passer dem g deres kvalifikasjner. Det å selv ppsøke ptensielle arbeidsgivere har vist seg å være effektivt gså frdi vi i prsjektet har kmpetanse til å hjelpe deltakerne videre så snart de har funnet en arbeidsgiver sm kan være interessert i å gi dem en praksisplass. Vi har brukt følgende fremgangsmåte: Vi fyller ut på frhånd ut papirene sm gjelder praksisplass fr deltakerne slik at de kan gå direkte til en arbeidsgiver, sm igjen kan sende papirene videre til NAV på en enkel g rask måte. På denne måten hpper vi ver enkelte byråkratiske hindre sm denne gruppen fte møter. Vi gjør prsessen smidig g setter flk i stand til å hjelpe selv. Dette er en uknvensjnell metde, men den har vist seg å fungere meget effektivt. Deltakerne frteller gså at de har fått et nytt syn på å lære nrsk. I språktrening legger vekt vi på at flk skal få kmmunikative ferdigheter, lære det viktige først slik at de kmmer seg videre uten å bruke fr lang tid på å lære seg nrsk. Det første steget er å kmme seg pp et nivå der man kan si det viktigste. Dette gir den selvtilliten g kmpetansen sm skal til fr å skaffe seg praksis eller NAV-kurs (særlig AMO-kurset Arbeid g kmmunikasjn), sm igjen gir styrkede nrskkunnskaper. Denne raske prgresjnen er mer mtiverende fr deltakerne. Jbbsjansen er gså et gdt alternativ frdi de terskelen fr deltakelse er svært lav. Vi henviser derfr mange dit. De sm har behv fr mer mfattende nrskpplæring, sender vi til Rsenhf. 8

9 Deltakerne frteller at kmbinasjnen arbeidsmarkedsrientering sm er direkte, g ubyråkratisk g basert på dialg g diskusjn g språktrening gjør at flk i løpet av 2 mnd. - 3 mnd. føler ikke lenger føler seg usikre, umtiverte eller demralisert frdi vi gir dem knkret infrmasjn på eget språk g språktrening. Det gir dem de verktøyene de trenger fr å klare seg. Det at vi hjelper deltakerne med alle typer papirer fra NAV, er en sterk mtivasjnsfaktr. Det er mange sm ikke vet hva de skal gjøre med papirer sm gjelder fødselspermisjn, dagpenger sv. Vi gir gså råd m hvilke skritt de kan ta når det gjelder andre prblemer, f eks knflikter sm ppstår med arbeidsgiver hvis de ikke har fått betalt sv. Og vi gir knkret hjelp i disse tilfellene, f eks med å frmulere klager, brev, ta telefnsamtaler mm. Vi ppklarer gså (kulturelle g språklige) misfrståelser. Mange misfrstår frdi de ikke kjenner den nrske tankemåten g det nrske systemet. Vi frklarer deltakerne f eks hvrfr de ikke må prøve å unndra skatt. Vi frårsaker en mentalitetsendring (mange kmmer fra land der staten blir sett på med mistr) ved å frklare dem hva skatten går til, at staten ikke er krrupt sv. Vi tar ss tid til å gi en frklaring sm deltakerne kan frstå g akseptere. 3.3 Oppsummering av de knkrete resultatene av prsjektet Prsjektet har ført til: - Bedre g mer effektiv kbling mellm arbeidsinnvandrere g arbeidsmarkedet - Bedre g mer effektiv kbling mellm arbeidsinnvandrere g de statlige g kmmunale tilbudene g kursene sm allerede finnes - Bedre trivsel g mtivasjn blant svært mange arbeidsinnvandrere - Mer effektiv nrskpplæring 3.4 Vurdering av resultatene Overrdnet vil vi si at prsjektet i løpet av sin levetid har rganisert et senter fr infrmasjn. Dette er et akkumulert resultat ver tid. Prsjektet er ikke lenger bare et prsjekt, men har blitt en institusjn blant arbeidsinnvandrere i Osl-reginen. Vårt infrmasjnstilbud er nå kjent av svært mange, brukes av mange g gir gde resultater. 3.5 Overføringsverdi g ppfølging Overføringsverdi Prsjektet har gitt OASEN viktige nye erfaringer sm vi tar med ss videre. Vi har lært hvrdan vi kan jbbe tett med NAV fr å gjøre vergangen fr arbeidsinnvandrere lettere når de kmmer til Nrge. Vi har lært hvrdan mtivasjn, nrskpplæring g knkret nettverksbygging g rientering m arbeidsmarkedet kan virke sammen på en effektiv måte. Dette vil vi ta med ss i alle våre prsjekter framver, hvr mange handler m innvandreres integrering i arbeidslivet g i det nrske samfunnet mer generelt Oppfølging Gjennm egne nettsider 9

10 4.0 Oppsummering/Knklusjn/Videre planer Sm beskrevet venfr, har vi etablert gde rutiner fr å sluse deltakerne inn i en kjede med tiltak. Det ligger imidlertid i prsjektets fleksible g dynamiske natur at alle deltakerne ikke følger samme løp. Dette er gså hensiktsmessig da hver enkelt deltaker har sine individuelle behv. Vi samarbeider sm beskrevet verfr allerede med individuelle, lkale g by mfattende aktører. Det betyr at vi kan henvise deltakere videre til tiltak/hjelp/rådgivning hs en lang rekke aktører. Vi gir både generell infrmasjn i plenum g individuell rådgivning. I tillegg bruker vi en del tid på å skape kntakt mellm deltakerne g de enkelte tilbudene hs frivillige, private g ffentlige aktører. Eksempler på at vi frmidler kntakt mellm individuelle deltakere g andre aktører kan være at vi infrmerer m nrskkurs, hjelper flk å søke på nrskkurs, infrmerer m NAVs tilbud, infrmerer m arbeidsøkt, mulige arbeidsplasser der man kan søke, intrduserer flk fr nettverk fr selvhjelp sv. Frmidlingen går gså den andre veien, fra ulike aktører til ss. Det gjelder både frivillige (f eks Frivillighetssentralen), private (f eks Reaktrssklen) g ffentlige (f eks NAV, Jbbsjansen Osl (10 bydeler), Senter fr Innvandrere g Flyktninger, Bydel Gamle Osl sv.). Dermed inngår vi en tiltakskjede der vi både kan være første ledd, mellmledd g siste ledd før arbeidslivet eller utdanning. OASEN tilbyr gså grunnleggende gratis muntlig språktrening. Kurset er fire timer i uka g ble tilbudt til ca. 210 deltakere i Dette kan være et aktuelt tiltak fr flere av deltakerne på arbeidsmarkedsrienteringen. Osl, januar