Norsk Folkehjelp Oslo OASEN, Kvinner Krysser Grenser. Sluttrapport 2018 Forebyggende helsetiltak rettet mot EØS arbeidsinnvandrere, nettverksbygging

Transkript

1 Sluttrapport 2018 Forebyggende helsetiltak rettet mot EØS arbeidsinnvandrere, nettverksbygging Sammendrag (søknad) Målsetting for prosjektet Det skal dannes sosiale støttegrupper, fem nettverk/grupper hvert semester, tolv personer i hvert nettverk. Ti nettverksgrupper, 120 deltakere. Promotere solidaritet mellom deltakerne og på sikt demper psykisk belastninger, dempe angst og stress gjennom å delta i sosiale aktiviteter. Målgruppe for prosjektet EØSs arbeidsinnvandrere som sliter med sosial isolering og har behov for å ha sosiale nettverk og lære om det norske helsevesenet og forebyggende livsstil. Antall personer i målgruppen som prosjektet planlegger å nå 350 Hvordan vil du måle effekten du er ute etter? Vi har kontakt med deltakerne hver eneste dag. Denne arbeidsformen gir oss mange uformelle tilbakemeldinger om hvordan det går med deltakerne, og hvor godt metodene våre fungerer. I dette prosjektet vil vi satse på å måle effekten rett etter møtene, samt etter tre og tolv måneder. Vi vil dele ut evalueringsskjemaer i etterkant av hver sesjon. Når det gjelder tilbakemeldinger etter tre og tolv måneder. Vi vil i dette prosjektet satse på å få tilbakemeldinger fra minst 25 prosent av deltakerne, enten på telefon eller e-post. Vi samler info om: Hvor mange: har dannet sosiale nettverk eller lignende som selv rapporterer om bedret fysisk og psykisk helse mener at møtene var viktig for å redusere psykiske plager mener at informasjon var viktig for å redusere stress og angst. Vi skal utvikle et enkelt spørreskjema med konkrete spørsmål å bruke verktøyet: Bakgrunn for prosjektet Mange arbeidsinnvandrere fra Sør-Europa kommer til Norge dårlig forberedt med liten forkunnskap om landet og usikre jobbutsikter. Andre har de rette kvalifikasjonene, men mangler informasjon som kan sette dem i stand til å hjelpe seg selv. Begge grupper har behov for informasjon og realitetsorientering om helse, arbeid osv. Mange som kommer mer eller mindre uforberedt til Norge, opplever etter hvert sterk psykisk belastning fordi det tar lang tid før de finner jobb og klarer å stabilisere sin livssituasjon. 1

2 Prosjektet skal orientere arbeidsinnvandrere fra Sør-Europa om arbeidsmarkedssituasjonen i Norge, gi dem informasjon om praktiske forhold knyttet til helse, hjelpetilbud, mestringsstrategier, arbeidsforhold, arbeidskultur, skatteregler, veiledning i offentlig byråkrati, arbeidstilsynet osv. Vi har holdt arbeidsmarkedsorienteringssesjoner og gratis språktrening rettet mot søreuropeiske arbeidsinnvandrere siden 2012 og ser meget gode resultater. Bakgrunnen for dette prosjektet, var at vi så mer behov for konkret helseinformasjon til denne målgruppen. 2.0 Målsetting og målgruppe Målsetting Prosjektet har hatt som mål å orientere arbeidsinnvandrere fra Sør-Europa om helse og arbeidsmarkedssituasjonen i Norge, orientere dem om praktiske forhold knyttet til (psykisk og fysisk) helse, arbeidskultur, registrering, arbeidsforhold, skatteregler, veiledning i offentlig byråkrati, arbeidstilsynet osv. Det skal legges vekt på samtalegrupper og nettverksbygging. Samtidig skulle det gis personlig og praktisk informasjon, veiledning og orientering om saksbehandlingsrutiner i det offentlige byråkratiet, over telefon og gjennom personlig oppmøte på våre kontorer. Angst og stress skulle dempes. Delmål Det skulle legges til rette for at deltakerne opparbeider seg selvtillit og mestringsfølelse når det gjelder å klare seg selv i Norge. På denne måten skulle de verktøy og det nettverk som er nødvendig for å forebygge stress, bekymringer og langvarig ledighet. Prosjektet skulle orientere arbeidsinnvandrere om praktiske forhold knyttet til (psykisk og fysisk) helse, kosthold, livsstil osv. Deltakerne skulle forstå helsesystemet, førstelinjetjenesten og vite hvilke muligheter de har til å få hjelp og støtte. Dermed dempes angst og stress. Skal åpnes tilgang til personlig og praktisk informasjon, veiledning og orientering om saksbehandlingsrutiner i det offentlige byråkratiet, over telefon og gjennom personlig oppmøte på våre kontorer. Det skulle legges til rette for at arbeidsinnvandrere tilegner seg kunnskap om stressmestring og skaffer seg kunnskap om helsekonsekvenser av migrasjon og arbeidsledighet og lærer hvordan de kan håndtere dette bedre Målgruppe Målgruppe har arbeidsinnvandrere fra EØS-området, som sliter med større eller mindre grad av sosial isolering, angst og stress og har behov for å styrke sitt sosiale nettverk og lære om det norske helsevesenet. 2

3 3.0 Prosjektgjennomføring/Metode 3.1 Prosjektgjennomføring I januar koordinerte og planla vi aktivitetene med samarbeidspartnere, frivillige og foredragsholdere. For å samle deltakere brukte vi hovedsakelig jungeltelegrafen. Organisasjonen og våre tilbud er nemlig allerede godt kjent blant arbeidsinnvandrere på grunn av at mange allerede har fått hjelp av oss, gjennom arbeidsmarkedsorientering og gratis språktrening, og har hatt god nytte av den informasjonen og veiledningen vi gir. Tredje uke i januar begynte vi med informasjons sesjoner. - I 2018 har vi organisert 21 informasjonsmøter om helse og kultur. - Vi har organisert 24 foredrag om fysisk og psykisk helse. 14 foredrag om fysisk helse og 10 foredrag om psykisk helse. Totalt hadde vi 280 deltakere. - Det ble også organisert syv nettverk/støttegrupper (uformelle), med 12 personer i hvert nettverk/gruppe. En del av fungering av disse gruppene var å organisere felles utflukter, turer, sosiale aktiviteter, sosial samvær, besøke steder osv. 84 deltakere. - Ved siden av disse aktivitetene har vi brukt som en del av tiltakskjede: arbeidsmarkedsorientering og gratisspråktrening (som ikke er en del av dette prosjektet) HELSE INFORMASJONSMØTER Vi har holdt 21 helseinformasjonsmøter, to timer hvert, det var møter hvor vi har informert om norske helsesystemet, førstelinjetjenesten og for at folk skal vite hvilke muligheter de har til å få helse hjelp og støtte. Informasjon om orientering om disse temaene har hjulpet til å dempe angst og stress hos deltakere. Møtene ble holdt i ulike deler av Oslo, hovedsakelig i Bydel Nordre Aker, Bydel Alna, Bydel Grünerløkka og i Sentrum. Samtidig har vi åpnet tilgang til personlig og praktisk informasjon, veiledning og orientering om saksbehandlingsrutiner i det offentlige byråkratiet, over telefon og gjennom personlig oppmøte på våre kontorer. Møtene har fungert som møteplass for å danne støttegrupper blant deltakerne. Modellen som vi har fulgt, er i grove trekk som oppgitt nedenfor, men den fleksibel: Helseinformasjon, orientering ved prosjektmedarbeider med spesiell faglig kompetanse (Sosionomer, NAV ansatte, sykepleier, leger og fagfolk med integreringsarbeids kompetanse) (20 min.) Spørsmål og svar om innledningen(20 min) Deltakerne lufter bekymringer og kommer med spørsmål om temaer prosjektmedarbeider ikke har berørt (30 min) Spørsmål fra deltakerne og fri kontakt mellom deltakere, nettverkbygging. Formidling av Videre kurs, opplegg, kontaktinformasjon, telefonnummer osv (30 min). 3

4 Noen eksempler på temaer som har vi tatt opp er: Sosial kontakt og relasjoner for forebygging av psykiske helseproblemer Norsk helsesystem Klima og kosthold, forebygging av overvekt Migrasjon og psykisk helse, identitet og isolering Helsesystemet i Norge, fastlege, legevakt, sykehus osv Forebygging av stress på grunn av lave språkferdigheter, vanskeligheter med å finne jobb osv. Forebygging av psykiske helseproblemer, angst og depresjon blant arbeidsinnvandrere. FOREDRAGENE OM FYSISK OG PSYKISK HELSE Vi har holdt spesifikke helseforedrag om psykisk og fysisk helse, kosthold, livsstil osv. På disse tema-spesifikke helseforedragene har vi formidlet kunnskap om stressmestring, og folk tilegner seg her kunnskap om helsekonsekvenser av migrasjon og arbeidsledighet og lærer hvordan de kan håndtere dette bedre. Helseforedragene ble holdt av leger og fagpersoner med helsefaglig kompetanse. Vi har knyttet til oss personer med slik kompetanse (lege, sykepleier ol) som kan gi korte innledninger om helse, helsesystemet, hva man kan gjøre hvis man er deprimert pga. arbeidsløshet etc. Flere av fagpersonene har selv innvandrerbakgrunn. Denne typen av foredragene har vist seg å fungere svært godt. Det er blant annet fordi informasjonen er konkret og handler om sykdommer, plager og problemer som mange er opptatt av å lære mer om. Informasjonen har vist seg å vekke stor interesse. Oppsettet som vi har fulgt er: - Legen holder en innledning, som også innebærer dialog med deltakerne (40 min.) - Spørsmål og dialog ( 20 min.) - Møteplass med den hensikt at folk skal ta kontakt og danne grunn til å skape støttegrupper, Lege Rafael Ruiz laget PowerPoint presentasjon om en lang rekke fysisk og psykisk sykdommer og holdt foredrag med utgangspunkt i disse. Foredragene har vist seg meget nyttige og interessante for våre deltakere. Et av hovedformålene med å ha disse foredragene og å samle folk har, ved siden av den åpenbare verdien ved at folk lærer mer om helse, har vært å opprette støttegrupper og nettverk som deltakerne selv organiserer. Dette har vi oppfordret til og lagt til rette for. De ulike deltakerne har ulike ressurser og utfordringer, og vi matcher dem slik at angst og stress dempes, f.eks. med oppmelding til norskkurs, et sted og sove (vi fungerer som mellomledd), folk har erfaringer som de kan dele og forklarer til hverandre hvordan ulike større og mindre praktiske og byråkratiske og helsemessige utfordringer kan løses. Dette har fungert meget godt. Det gjelder også jobb, f.eks. innen rengjøring, først noen i gruppene gir en tips om at det trenges en ringevikar, etter hvert får man flere timers jobb, og denne blir til slutt omgjort til et års vikariat og videre til en fast stilling. En slik progresjon ser vi stadig eksempler på. 4

5 Generelt blir overgangen med å komme til et nytt land betydelig lettere, og ventetiden og dermed også angst og stress blir dempet. Alle venteperioder og perioder med usikkerhet har blitt kortet ned. Dette ser vi på som et meget positivt resultat. I noen tilfeller kombinerte vi helseforedragene med språktrening med en språklærer som forklarer om helsebegreper, hvordan man kan formulere seg overfor helsepersonell, spørre om ting osv., dette fungerte også bra. Foredrag om fysisk helse (14 steder): diabetes, allergier, forkjølelse, leddsykdommer, astma, psoriasis. Foredrag om psykisk helse (10 steder): om psykiske lidelser generell, angst, depresjon, spiseforstyrrelser, paranoia, vinterdepresjon, stress. SOLIDARISK STØTTEGRUPPER Prosjektet har som formål å legge til rette for at deltakerne opparbeider seg selvtillit og mestringsfølelse når det gjelder å klare seg selv i Norge. På denne måten får de verktøy og det nettverk som er nødvendig for å forebygge stress, bekymringer og langvarig ledighet. I den prosessen, og på helse informasjonsmøtene og foredragene om helse som vi har gjennomført kunne prosjektet bygge syv nettverksgrupper (uformelle) som har fungert som solidariske grupper. Uformelle grupper, hvor deltakerne har hjulpet hverandre på ulike måter. Det var mange gode historier om hvilken måter deltakere har hjulpet hverandre. Familier som har hjulpet andre familier, personer som hadde bolig, kunne få hjelp av andre noen uker før, av dem kunne skaffe seg egen bolig, det var mange saker hvor deltakerne som kunne norsk eller kunne engelsk har hjulpet andre som kunne ikke engelsk eller norsk. Disse solidariske gruppene kunne på egen hånd, og med støttet av prosjektet, organisere diverse små sosiale aktiviteter, som turer i skogen, spille fotball, volleyball eller basketball, besøke museer eller andre steder, gå på stranda, turistattraksjoner i Oslo sammen, osv. Disse momentene har fungert for å skape enda bedre sosiale relasjoner og nettverket. Også gjennom arbeidsmarkedsorientering og språktrening (som ikke er en del av dette prosjektet) fikk vi til flere sosiale møtepunkter for folk som ikke har familie, kontaktpersoner eller nettverk i Norge. Her kunne deltakerne også bygge sosiale nettverk som vi så var nødvendig for å forebygge angst, isolasjon og depresjon. Prosjektet skal dessuten kunne holde en åpen telefonlinje for å kunne gi veiledning og rådgivning om arbeidslivet og helse situasjoner på fleksible tidspunkter og uten at deltakerne er avhengige av å måtte møte opp i Oslo sentrum (flere av deltakerne bor erfaringsvis i kommunene rundt Oslo, og det er dyrt for dem å reise). RESSURSER Vi har tre prosjektmedarbeidere med spesiell faglig kompetanse og kunnskap, hhv om helse, generell norsk kultur og arbeidskultur i Norge, om rettigheter og plikter på arbeidsplassen og indre motivasjon og om arbeidsmarkedskompetanse og arbeidsmarkedet. De tre har stått for informasjonen på informasjonsmøtene. 5

6 I forkant av prosjektet ble det organisert 18 språktreningsgrupper for deltakerne og andre. (Som nevnt i søknaden er dette ikke en del av dette prosjektet, men det danner en viktig ramme for prosjektet, fordi deltakere beveger seg mellom disse og sesjonene og trekker på kunnskapen og motivasjonen de tilegner seg på de to arenaene). Det har deltatt ca. 280 personer. Prosjektet har sammen med deltakerne organisert seks sosiale sammenkomster med mat, musikk og dans i perioden januar-desember. Deltakerne har også vært frivillige på andre aktiviteter i regi av, som påskekonsert og middag rettet mot fattige og andre utsatte mennesker i Oslo: Inn i varmen, samt 1. Mai tog, ERAS-festivalen (en årlig, multikulturell festival som arrangeres i Oslo sentrum i august), Østensjø kulturdag festival og Julebord Metode Metoden som vi har brukt, er fortløpende dialog med brukerne under helseinformasjon sesjoner. På disse møtene har vi et sett med punkter vi går gjennom, men hver sesjon er forskjellig fordi hver gruppe har ulike behov. Det dukker opp ulike spørsmål og problemstillinger underveis. Disse behandler vi fortløpende. Prosjektet fungerer som en informasjonssentral der kursleder leder diskusjonen, men hvor deltakerne hele tiden kan stille spørsmål og trekke på hverandres erfaringer. En av grunnene til at vi velger denne metoden, er at flere hoder tenker bedre enn ett, og det er lettere for deltakerne å relatere informasjonen til egen situasjon hvis den kommer fra noen de kan identifisere seg med. Det er også viktig for å bygge et støtte nettverk mellom deltakere Vi legger stor vekt på motivasjon. Vi forklarer deltakerne at det er gode muligheter for å finne gode løsninger når det gjelder å bygge seg opp et sosialt nettverk, og opparbeide seg en sunn livsstil preget av jevnlig fysisk aktivitet og et normalt, sunt kosthold basert på de råvarene som er tilgjengelige her. Vi lærer dem å sette seg mål og delmål i forhold til jobb og framtid i Norge, og tips om hvordan de skal gå fram for å nå disse målene. På denne måten gir vi deltakerne trygghet. Dette er det mange som har behov for. De er ofte nedstemte/pessimistiske når de kommer til oss første gang. Men når vi viser dem hvordan de kan gå frem, får de etter hvert større tro på seg selv og på fremtiden her i Norge. Men metoden handler også om en konkret realitetsorientering. Vi forklarer folk hvilke kvalifikasjoner og ferdigheter de trenger for å lykkes på sikt i Norge. Det vi legger mest vekt på, er at de har en langsiktig plan for å lære seg skikkelig norsk, minst opp til B1-nivå. Vi forklarer dem hvordan de skal gå fram for å komme til dette nivået, og fordelene dette innebærer, f eks økte sjanser på arbeidsmarkedet fordi de blir i stand til å søke jobber selv, bruke utdanning og annen kompetanse de har med seg fra hjemlandet og på sikt ta videreutdanning her i Norge. 6

7 Vi oppfordrer dessuten folk til å skaffe seg et nettverk raskt. Vi orienterer dem om hvilke sosiale arenaer som finnes og hvor de kan finne kontakter og et fellesskap. Vi inviterer dessuten til diverse sosiale samlinger i løpet av året, der folk kan få nye venner, bygge nettverk og få en atspredelse fra hverdagen. En viktig nyvinning er som nevnt at vi har konkret helseinformasjon som kommer fra en lege og som har detaljert informasjon om en lang rekke sykdommer, lidelser og plager. Dette finnes ikke normalt sette her i Norge, fordi det antas at de fleste kan finne informasjon selv. 4.0 Resultater, vurdering av effektmål og resultatvurdering 4.1. Oversikt over resultater og målsettinger for de ulike aktivitetene I 2018 har vi organisert 21 helse og kulturelle informasjonsmøter, Vi har organisert 24 foredrag om fysisk og psykisk helse. 14 foredrag om fysisk helse og 10 foredrag om psykisk helse. Totalt hadde vi 280 deltakere. Det ble også organisert syv nettverk/støttegrupper (uformelle), med 12 personer i hvert nettverk/gruppe. 84 deltakere. Ved side av disse aktivitetene har vi brukt som en del av tiltakskjede: arbeidsmarkedsorientering og gratisspråktrening (som er ikke en del av dette prosjektet) Hva har vært de største utfordringene i prosjektet? Prosjektet opplevde stor pågang og var ikke i stand til å følge opp behovene til alle som henvendte seg til oss. Vi hadde også mangel på faste lokaler med tanke på den store etterspørselen. Det er også en utfordring å bygge tillit mellom deltakerne. De kjenner hverandre i utgangspunktet ikke, og de er i et nytt og fremmed land. Helsefordragene bød også på visse utfordringer når det gjaldt språk og formidling. Noen av PowerPoint presentasjon var litt for avanserte for deltakerne, og vi jobber videre med helsepersonale. Anbefalinger (gode grep): Her vil vi igjen trekke fram noen av punktene over. Det er en fordel at prosjektmedarbeiderne har inngående kjennskap til norsk helsesystem, NAV-systemet og integreringsarbeids erfaring. Dette gir effektiv hjelp tilpasset deltakernes behov. Det er dessuten meget viktig at vi kombinerte aktiviteten med opplæring i muntlig norsk, samt arbeidsmarkedsorientering (tiltakskjede). Til sammen ga dette en motiverende og betryggende effekt på deltakerne som gjorde at de brukte mindre energi på å bekymre seg, ble stresset, deprimert eller ha angst. 7

8 Tiltakskjeden er veldig viktig, og det er viktig at de deltar på forskjellige aktiviteter, ikke minst språktrening, denne forsterker den sosiale kontakten, og gir kontinuitet til kontakten mellom deltakerne. Dette har vært en suksessfaktor og har vært en kjerne i metoden. Det er stort behov for informasjon om helse, særlig om psykisk helse. Derfor var det veldig verdifullt at vi gikk gjennom dette på en detaljert måte over flere uker. Dette ga verdifull informasjon og var nyttig for mange. Dette bør flere satse på, for det finnes mange myter om feiloppfatninger om psykisk helse. Dette ble motvirket og klart opp i. 4.2 Oppsummering av de konkrete resultatene av prosjektet det har blitt gitt faglig sikret, konkret helseinformasjon til svært mange deltakere nye metoder for formidling og kombinasjon med andre typer kurs og tiltak har blitt prøvd ut og hatt suksess det har blitt dannet flere sosiale nettverk, støttegrupper og lignende deltakerne selv rapporterer om bedret fysisk og psykisk helse de mener at opplegget og møtene var nyttig for dem de mener at opplegget og møtene var viktig for å redusere psykiske plager de mener at informasjon var viktig for å redusere stress og angst flere har funnet jobb og bolig og fått et bedre fotfeste i Norge, noe som igjen har dempet angst og stress 4.3 Overføringsverdi og oppfølging Overføringsverdi Prosjektet har gitt, OASEN viktige nye erfaringer som vi tar med oss videre. Vi har lært hvordan vi kan jobbe tett med NAV for å gjøre overgangen for arbeidsinnvandrere lettere når de kommer til Norge. Vi har lært hvordan motivasjon, norskopplæring og konkret nettverksbygging og orientering om arbeidsmarkedet kan virke sammen på en effektiv måte. Dette vil vi ta med oss i alle våre prosjekter framover, hvor mange handler om innvandreres integrering i arbeidslivet og i det norske samfunnet mer generelt Oppfølging Gjennom egne nettsider 5.0 Oppsummering/Konklusjon/Videre planer 8

9 Som beskrevet ovenfor, har vi etablert gode rutiner for å sluse deltakerne inn i en kjede med tiltak. Det ligger imidlertid i prosjektets fleksible og dynamiske natur at alle deltakerne ikke følger samme løp. Dette er også hensiktsmessig da hver enkelt deltaker har sine individuelle behov. Vi samarbeider som beskrevet overfor allerede med individuelle, lokale og by omfattende aktører. Det betyr at vi kan henvise deltakere videre til tiltak/hjelp/rådgivning hos en lang rekke aktører. Vi gir både generell informasjon i plenum og individuell rådgivning. I tillegg bruker vi en del tid på å skape kontakt mellom deltakerne og de enkelte tilbudene hos frivillige, private og offentlige aktører. Eksempler på at vi formidler kontakt mellom individuelle deltakere og andre aktører kan være at vi informerer om norskkurs, hjelper folk å søke på norskkurs, informerer om NAVs tilbud, informerer om arbeidsøkt, mulige arbeidsplasser der man kan søke, introduserer folk for nettverk for selvhjelp osv. Formidlingen går også den andre veien, fra ulike aktører til oss. Det gjelder både frivillige (f. eks. Frivillighetssentralen), og offentlige (f eks NAV, Jobbsjansen Oslo (10 bydeler), Senter for Innvandrere og Flyktninger, Bydel Gamle Oslo osv.). Dermed inngår vi en tiltakskjede der vi både kan være første ledd, mellomledd og siste ledd før arbeidslivet eller utdanning. Oslo, januar