Sluttrapport for prosjektet «Møteplasser for eldre innvandrere og nordmenn»

Transkript

1 Sluttrapport for prosjektet «Møteplasser for eldre innvandrere og nordmenn» 1.0 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET OG MÅLSETTING BAKGRUNN Oasen Kvinner krysser grenser ble startet i 2002 under administrasjon av Norsk Folkehjelp Oslo som et ledd i arbeidet med å ta imot og integrere flyktningfamilier. Siden det har Oasen vokst til et omfattende integreringsprogram med hele Oslo som nedslagsfelt. Oasen tilbyr en lang rekke gratis kurs med frivillige kursledere, bidrar til å skape møteplasser rundt om i Oslo og er involvert helseforebyggende, kompetansegivende, integrerende og kulturelle aktiviteter. Det er flere tusen deltakere innom en eller flere av våre aktiviteter i løpet av et år. BAKGRUNN FOR PROSJEKTET Mange eldre innvandrere og nordmenn sliter med isolasjon og helseplager. De mangler nettverk og folk å snakke med i hverdagen. Langvarig isolasjon har en tendens til å skape psykiske plager. Isolasjonen henger i eldre innvandreres tilfelle sammen med språkproblemer, som ofte forverres med alderen. Målgruppen mangler også informasjon om helseforebyggende livsstil. Det finnes få eller ingen tilbud spesielt rettet mot eldre innvandrere. Det er ofte kulturelle og økonomiske årsaker til at innvandrere i liten grad tar i bruk de mange friluftsmulighetene som finnes i Oslo og omegn. Eldre innvandrere mangler også ofte kunnskap om mulighetene og noen å komme seg ut sammen med. Her kommer de eldre med norsk bakgrunn inn. Disse har ofte kunnskap om naturen, om turgåing og helsegevinsten ved dette. Av erfaring vet vi at innvandrere trenger en ekstra motivasjon eller dytt i riktig retning for at de skal tilegne seg nye vaner i dette tilfelle vaner som er relatert til god helse. Dette har vi gode erfaringer med å få til i Oasen. MÅLSETTING Skape faste møteplasser for at eldre innvandrere skal kunne delta på helsebringende aktiviteter og få tilrettelagt informasjon for å motvirke isolasjon og forebygge helseproblemer. Et mer langsiktig mål er å skape grunnlag for et eldresenter spesielt tilrettelagt for eldre med innvandrerbakgrunn i Oslo. Viktige delmål var følgelig:! Motivere til å delta på aktiviteter som forebygger fysiske og psykiske plager! Styrke kunnskapen målgruppa har om helse, særlig om eldres spesielle helseutfordringer! Motvirke sosial og kulturell isolasjon blant innvandrerfamilier med eksempel i norske vaner! Fremme kontakt, solidaritet og nettverk mellom innvandrere og nordmenn (som deltar som frivillige aktivitetsledere)! Skape fellesskap og nettverk mellom personer med ulik etnisk bakgrunn! Motivere eldre innvandrere til å bruke det norske språket gjennom aktiviteter de mestrer godt, som håndarbeid, historiefortellinger, matlaging og andre kulturaktiviteter (dans, sang)

2 Målgruppe Eldre etnisk innvandrere og norske som opplever isolasjon og/eller moderate psykiske og fysiske helseplager i fire områder i Oslo. 2.0 PROSJEKTGJENNOMFØRING OG METODE GJENNOMFØRING i 2014 Januar februar Planlegging, koordinering, rekruttering. Mars-april Det ble åpnet tre grupper for eldre innvandrere (samarbeidspartner i parentes): - Gamle Oslo, (Senter for flyktninger og innvandrere i Gamle Oslo), 12 deltakere - Alna, (Haugerud Frivillighetssentral), 10 deltakere - Nordre Aker (Introduksjonsprogrammet), 12 deltakere Juni: Det ble planlagt to grupper - Skedsmo, (Pakistansk Kulturforening Skedsmo) 7 deltakere - Stovner, (Haugestua Nærmiljøsenter), 10 deltakere men vi kunne åpne tre grupper på: - Mortensrund (Søndre Nordtrand Innvandrerforening) - Sentrum (Bosniske kvinner) - Sentrum (spansktalende) August desember I andre semester vår jobb ble konsentrert i fem steder: - Mortensrund (Søndre Nordtrand innvandrerforening), 10 deltakere - Alna, (Haugerud Frivillighetssentral), 10 deltakere - Nordre Aker (Introduksjonsprogrammet), 12 deltakere - Sentrum (Bosniske kvinner), 12 deltakere - Sentrum (Spansktalende), 14 deltakere Program for møtene: - Språktrening - Foredrag om forebygging av diabetes - Lett trening - Kaffe og utveksling om erfaringer med livet i Norge og utfordringer en møter som eldre innvandrer. Her legges det vekt på at deler av samtalene foregår på norsk, gjerne på tilrettelagt nivå dersom det er nødvendig. Dette er nyttig fordi de eldre med jevne mellomrom har behov for å bruke norsk, f eks i forbindelse med legebesøk, innkjøp på apoteket. 30 m.

3 - Turer Norsk Folkehjelp Oslo - Matlaging og felles måltid METODE Det har vist seg viktig å motivere hele familien og det sosiale nærmiljø (foreninger og samarbeidspartnere) for å få de eldre til å delta. Når familien ser nytten av at de eldre deltar, er det langt mer sannsynlig at de eldre dukker opp og fortsetter å komme. Det er også viktig å rekruttere gjennom eksisterende sosiale nettverk. Det har vist seg at hele nettverket må være overbevist om nytten av møtene for at de eldre skal komme. Metoden som brukes for å få i gang en dialog for holdningsendring og atferdsendring hos de eldre er inspirert av den metoden for motiverende dialog som Oasen bruker i møte med innvandrere med lang fartstid som sosialklienter/nav-klienter. Hovedbudskapet som vi formidler, er at de eldre har gode muligheter til å leve meningsfulle liv og delta i en lang rekke meningsfulle aktiviteter også etter at de har blitt pensjonister. Av kulturelle grunner er de eldre ofte uvant med tanken på en aktiv alderdom, en tanke og en livsstil som har blitt stadig vanligere blant etnisk norske eldre. Resultatene som forventes av at de eldre blir mer bevisste på sin situasjon og de mulighetene som finnes for eldre i Norge, er at de blir mindre isolert og dermed forbedrer sin fysiske og psykiske helse. 3.0 RESULTATER OG RESULTAT VURDERING Hovedmålsetningen for prosjektet var å skape faste møteplasser for at eldre innvandrere skal kunne delta på helsebringende aktiviteter og få tilrettelagt informasjon for å motvirke isolasjon og forebygge helseproblemer. Et mer langsiktig mål var å skape grunnlag for et eldresenter i Oslo spesielt tilrettelagt for eldre med innvandrerbakgrunn. I søknaden skrev vi under punktet gjennomføring:..skal vi opprette møteplasser til eldre på fire steder med høy innvandrerandel.. På hver av de fire møteplassene skal Oasen gjennomføre 7 møter med ulike aktiviteter hvert semester. På hvert møte skal det samles eldre, totalt antall deltakere blir mellom per semester. I 2014 kunne vi etablere syv eldre møtesteder, fem av de dem ble stabile hele Vi hadde deltakere på hvert møtested, totalt ca. 70 deltakere og vi hadde møter på hver sted per semester. Konkrete resultater: A. Søndre Nordstrand På Søndre Nordstrand har vi opplevd en meget positiv utvikling på flere måter. For det første har de eldre i gruppa vi organisert her vist godt oppmøte og fått godt læringsutbytte. Her har vi særlig konsentrert oss om sosialt samvær og kurs om helseforebyggende livsstil. For det andre har vi forsterket samarbeidet med Søndre Nordstrand Innvandrerforening. En av deres medlemmer har fått anledning til å ha praksisplass hos Oasen. Han er jurist med bakgrunn fra Nord-Afrika og har bistått med å organisere aktiviteter på Søndre Nordstrand. For det tredje har vi deltatt på diverse arrangementer i nærmiljøet (f eks lysvandring) og drevet opplysningsarbeid

4 om Oasen på andre måter. Det har ført til at lokalpolitikerne har begynt å ta eldre innvandreres situasjon mer på alvor. Søndre Nordstrand Innvandrerforenings lokaler har blitt pusset opp og det drives i dag diverse integrerende aktiviteter der, blant annet for eldre. B. Oslo Sentrum I Oslo sentrum kunne vi organisere to grupper som ble stabile, en med bosniske kinner og den andre med eldre med spansktalende bakgrunn. Begge grupper gjennomførte aktviteter konsentrert om språktrening. Aktivitetene har blant annet også vært dans, foredrag om diabetes, sosialt samvær osv. Deltakerne melder om økt trivsel. C. Nordre Aker I Nordre Aker hadde vi en gruppe deltakere med eldre innvandrere som hadde kommet i kontakt med Oasen gjennom sosialkontoret i bydelen. Disse eldre møttes to ganger i uka for å lære norsk. En frivillig hadde samtaler med dem om praktiske ting som de har behov for å ordne. Samtalene tok også for seg livet i Norge mer generelt, arbeidslivet, de eldres mulighet for å utvikle sine evner og leve et godt liv i Norge. De eldre i denne gruppa meldte etter noen uker om økt motivasjon for læring, bedre humør, ny lyst til å ha sosial kontakt osv. Sosialkontoret meldte også om en tydelig positiv endring hos deltakerne. C. Alna Her har Oasen samarbeidet med Frivillighetssentralen om å samle deltakere. Aktivitetene har blant annet vært dans, foredrag om diabetes, sosialt samvær osv. Deltakerne melder om økt trivsel. E. Tilleggsaktiviteter - Oasen driver rådgivning for arbeidssøkere fra Sør-Europa, særlig spansktalende. Vi har samlinger en gang i uka. Her har vi observert at særlig de eldre arbeidssøkerne har utfordringer. Det tar lengre tid å lære seg norsk og de har større vanskeligheter med å orientere seg i det norske samfunnet. Vi har derfor tatt oss ekstra av aldersgruppen 45 og oppover og gitt ekstra råd og oppfølging. Dette har vist seg å forebygge psykiske plager pga usikkerhet og isolasjon. - På Sentrum - Grünerløkka hadde vi i 2014 en gruppe med bosniske kvinner i alderen år. Disse fikk engelskundervisning av prosjektets rådgiver og lærer Are Vogt Moum. Deltakerne viser høy motivasjon og lærevilje, og har uttrykt sterk lyst til å fortsette aktiviteten. Det har vært godt oppmøte i gruppa og deltakerne føler seg bedre rustet til å dra på reiser, hjelpe barnebarna med engelsklekser osv. F. Ikke gjennomførte grupper Oasen forsøkte i prosjektperioden å organisere to grupper for eldre somaliere, men disse møtte i liten grad opp. Det gikk tregere enn forventet å motivere denne gruppen eldre til å samle seg og delta i våre aktiviteter. De unnskyldte seg med forpliktelser i hjemmet, f eks med barnebarna, helseplager (vondt i muskler og skjelett) og vær og føre. Slik Oasen ser det, er det også kulturelle normer som holder dem tilbake. Oppsummert var de konkrete resultatene: Økt interesse i Søndre Nordstrand hos organisasjoner og blant lokalpolitikere for eldre innvandreres situasjon Forbedret psykisk og fysisk helse hos deltakerne

5 Økt kunnskap om forebyggende aktiviteter og vaner de eldre kan mestre på egen hånd Generelle resultater: Deltakerne har fått bedre forståelse for og kontakt med storsamfunnet Deltakerne har utvidet kontaktnett Styrking av solidaritet og gjensidig respekt mellom nordmenn og innvandrere Demping av rasisme og diskriminering 4.0 OPPSUMMERING KONKLUSJON OG VIDERE PLANER Det har vist seg vanskeligere enn forventet å samle og holde på eldre innvandrere som deltakere. Det har blant annet å gjøre med forpliktelser de føler de har for barn og barnebarn, helseplager og en vane med å holde seg inne og motta støtte fra det offentlige (særlig somalierne i prosjekt slet med sistnevnte problem). Det viktigste vi har lært av prosjektet, er at aktivitetene er lettere å gjennomføre når de tar utgangspunkt i deltakernes egne behov og ønsker. Når vi har samlet eldre innvandrere i de ulike bydelene, har alltid begynt med å finne ut hva slags aktiviteter de selv mener de vil ha nytte av. Når vi gjør dette, opplever vi at deltakerne har større motivasjon for deltakelse og læring. Det er dessuten viktig å konsentrere seg om aktiviteter som har konkret nytte, f eks fysisk trening (yoga, dans), forebyggende arbeid (info om diabetes) og øvelse på muntlig norsk. Slike aktiviteter gjør det lett å måle fremgang og gir raskt merkbar nytte og økt mestring for deltakerne. Videre er det viktig å sørge for at aktivitetene kan drives videre av de eldre selv, evt med noe hjelp fra en frivillig etter at prosjektperioden er over. Derfor bør aktivitetene være lette å gjennomføre, foregå i nærheten av der deltakerne bor osv. Dette er viktig for å unngå ny isolasjon og eventuelle psykiske og fysiske plager som følge av inaktivitet. VEDLEGG I FORHOLD TIL IDEEN OM ELDRESENTRE I søknaden skrev vi om muligheten for å åpne et senter for eldre med minoritetsbakgrunn. Dette har dessverre ikke latt seg gjennomføre, men vi har tatt flere skritt på veien. Dette har vi gjort: 1. Vi har samlet erfaringer om hvordan rekruttere de eldre a. Vi har gjennomført en lang rekke aktiviteter for eldre på flere steder i Oslo som en del av prosjektet. Felles for de eldre er at de gjerne vil ha kontakt med andre som snakker samme språk. De ønsker sosial kontakt og varierte aktiviteter. b. En del eldre har holdninger og familieforhold som hindrer dem i å delta på våre kurs. Når det gjelder kvinnene, er det mange som føler et press fra familien. Det er forventet at de skal være hjemme, passe barn, rydde og lage mat. Når det gjelder mennene, er det en del som føler seg ydmyket av å måtte motta hjelp. De er mer interessert i å undervise andre, bidra med noe, diskutere med andre menn osv c. En del trenger bearbeiding og overbevisning for å se verdien av å delta. Det er viktig at sentrene har aktiviteter de eldre er interessert i

6 d. Deltakende metode fungerer bra. Eldre med minoritetsbakgrunn vil ofte gjøre noe, ikke bare sitte og prate. Derfor er det viktig at de som jobber med de eldre selv deltar i aktivitetene og drar de eldre med seg. Når de føler at de gjør noe meningsfullt, er det større sjanse for at de kommer tilbake. De eldre må også selv gis ansvar for å gjennomføre aktiviteter slik at de føler eierskap til senteret. e. På Lambertseter har vi arrangert kulturkvelder der eldre og yngre kvinner deltar. De lager mat og snakker sammen om sitt liv og erfaringer, forteller historier osv.. De møtes to ganger i måneden. Dette er en god måte å samle de eldre på fordi de gjør noe sosialt og underholdende. 2. Vi har diskutert ideen om eldresentre med våre samarbeidspartnere a. På Mortensrud har vi hatt spesielt stor fremgang. Her har vi bidratt til å få ansatt en eldre mann på praksis hos oss. Han har vært basert hos Søndre Nordstrand Innvandrerforening og har jobbet med å rekruttere eldre til ulike aktiviteter. Det viser seg at hans innsats har vært svært effektiv nettopp på grunn av hans bakgrunn (fra et arabisktalende land) og yrkeserfaring (han er advokat og vant til å forholde seg til folk og organisere aktiviteter. Denne suksessen har igjen ført til at bydelen har begynt å interessere seg for å ha aktiviteter for eldre med minoritetsbakgrunn. OASEN har sammen med Søndre Nordstrand Innvandrerforening deltatt i et møte med bydelsadministrasjonen der vi diskuterte planer om et eldresenter for minoritetsspråklige. Bydelen har etter dette møte mer interesse for ideen og har begynt å ta den mer på alvor. b. Vi har hatt god erfaring med samarbeidet med Frivillighetssentralen særlig på Haugenstua. Her har vi også hatt en eldre kvinne ansatt på timebasis for å rekruttere eldre. De gode erfaringene med hennes arbeid har ført til at de frivillige har begynt å forstå verdien av å samle eldre med samme språk- og kulturbakgrunn. Det samme gjelder bydelens administrasjon. Det har dessverre ikke lyktes å opprette et eget senter, men rekruttering gjennom folk fra egen språkgruppe er en erfaring som kan brukes i det videre arbeidet. 3. Vi har systematisert erfaringer og utfordringer som kan brukes i et pilotprosjekt a. Det er utfordringer med å finne et lokale som kan brukes. Dette må enten finansieres offentlig, eller så må Frivillighetssentralene bearbeides mer slik at de kan sette av tid til grupper av eldre med samme språkbakgrunn b. I en del bydeler og på en del eldresentre (Nordre Aker, Sinsen m fl) er bydelsadministrasjonen og andre ansvarlige myndigheter og ledelse ikke interessert/forstår ikke behov for eldresentre for minoritetsspråklig. Det må gjøres en ytterligere innsats for å få slike aktører til å se behovene som er der c. En del eldre nøler med å delta på grunn av holdninger og kultur. Dette kan overkommes gjennom de metodene vi har beskrevet over. d. På mange eksisterende eldresentre deltar mest norske. Det gjør at en del eldre med minoritetsbakgrunn føler seg usikre når de kommer dit. Er man over 70, bør fokuset ikke være på å lære norsk, men på å ha sosial kontakt, nettverk og aktiviteter å gå til samme med folk fra egen språkgruppe.

7 4. Konklusjon Vi har kartlagt de eldres behov i flere bydeler og ser følgende: Det er behov for eldresentre som tilbyr aktiviteter tilpasset minoritetsspråklige eldres interesse for varierte aktiviteter på eget språk. Vi foreslår derfor at det etableres et pilotprosjekt på Mortensrud der forholdene allerede ligger til rette i form av interesse fra bydelen og mange eldre som allerede har deltatt i aktiviteter. Oslo, januar 2015 Erlinda Muñoz Prosjektleder