Sluttrapport Helseinfo tilrettelagt for innvandrere

Transkript

1 Sluttrapport Helseinfo tilrettelagt for innvandrere Forord OASEN er integreringsprogrammet til Norsk Folkehjelp Oslo og har diverse kurs, aktiviteter og samarbeidspartnere over hele Oslo. Hovedmålsettingen med OASEN har siden oppstarten i 2001 vært å styrke flyktningers og innvandreres deltakelse og mestring i samfunnet og familien. For å oppnå det har det vært viktig å etablere lokale møtesteder for innvandrere, spesielt kvinner, i nærmiljøet. Der har de fått anledning til å komme ut av sin isolerte tilværelse i hjemmet og bygge nettverk på tvers av nasjonal bakgrunn, religion og utdannelse. Gjennom sosialt samvær, motivasjonsopplegg, kurs og seminarer på disse møtestedene har vi erfart at kvinnene har fått mer kunnskap og selvtillit. OASEN har gode resultater å vise til når det gjelder å nå ut til innvandrerkvinner som ellers har lite kontakt med nordmenn og storsamfunnet. Vi har også lang erfaring med å arrangere kurs, foredrag og seminarer tilrettelagt for denne målgruppen. Sammendrag Bakgrunn Det er stort behov blant innvandrere for tilrettelagt informasjon om helse, noe forskning og statistikk om helsetilstanden i Norge viser. Minoritetsbefolkningen har flere helseutfordringer og mindre kunnskap om helse enn befolkningen for øvrig. Hovedmål Produsere 35 artikler, reportasjer osv. om helse, tilrettelagt for innvandrere. Materiellet skal publiseres i avisen Utrop, Oasen Magasin og på andre (nettbaserte) plattformer. Informere innvandrere om helserelaterte temaer. Oppfordre aktuelle instanser om å ta i bruk tilrettelagt informasjonsmateriale om helse. Målgruppen Målgruppen er innvandrere med liten tilknytning til det norske storsamfunnet og arbeidslivet. 1.0 Bakgrunn for prosjektet / Målsetting 1.1 Bakgrunn Det er stort behov blant innvandrere for tilrettelagt informasjon om helse, noe helsestatistikkene viser. Minoritetsbefolkningen har flere helseutfordringer og mindre kunnskap om helse enn befolkningen for øvrig. Anne Lunde, som har arbeidet internasjonalt i FN i mange år, tok kontakt med OASEN i 2012 for å delta på våre motivasjonsseminarer. Som Anne sier: OASEN arrangerer lavterskelkurs for kvinner for å få dem bedre integrert i det norske samfunnet. Henne oppgave var å skrive referater fra 1

2 seminarene våre. Dette ga henne et inntrykk av hvilke typer informasjon innvandrere manglet om det norske samfunnet. Vi anbefalte henne å skrive korte artikler med en del basisinformasjon om det norske samfunnet. Artiklene ble skrevet på lettnorsk og det ble publisert på magasin Oasen og som egne hefte på avisen Utrop. Med bakgrunnen i erfaringene vi fikk gjennom samarbeidet med Lunde, fikk vi ideen til prosjektet det her rapporteres om. 1.2 Hovedmål Produsere 35 artikler, reportasjer osv. om helse, tilrettelagt for innvandrere. Materiellet skal publiseres i avisen Utrop, Oasen Magasin og andre plattformer. Informere innvandrere om helserelaterte temaer. Oppfordre aktuelle instanser om å ta i bruk tilrettelagt informasjonsmateriale om helse. 1.3 Målgruppen Målgruppen er innvandrere med liten tilknytning til det norske storsamfunnet og arbeidslivet Prosjektgjennomføring og metode 2.1 Prosjektgjennomføring Prosjektet har kort fortalt blitt gjennomført gjennom følgende trinn: - Rekruttering av kvalifiserte skribenter, prosjektet har samarbeidet med fagfolk (journalister og helsefaglige medarbeidere) som har produsert tekster med tilrettelagt helseinformasjon. - Nedsettelse av en redaksjonsgruppe bestående av tre OASENs medarbeidere samt tre journalister med lang og variert erfaring. - Nedsettelse av en rådgivingsgruppe med fagfolk innen helse og integrering som bisto med ideer til artikler og helsefaglige råd underveis. Martin Toft, ansvarlig redaktør for avisen Uniforum, Inga Ragnhild Holst, journalist i Nettavisen, Are Moum Vogt, ansvarlig redaktør for avisen Utrop og Alfredo Biamont, styreleder for avisen Utrop. - Finsliping av ideer. Redaksjonsgruppa diskuterte hvordan temaene vi hadde bestemt oss for, kunne gjøres om til journalistiske saker. Vi måtte drøfte både vinklinger, språkføring, valg av kilder og caser, hvor mye plass ulike elementer skulle ta osv. Det krevde mye arbeid å klargjøre for journalistene hvem som er målgruppe, hva som er deres behov, hvordan man kan henvende seg til dem osv. 2

3 - Research og skriving. Når en rekke spørsmål knyttet til hva artiklene skulle handle om og hvordan de grovt sett skulle utformes, var ferdiggjort, satte journalistene i gang med arbeidet med artiklene, dvs research, intervjuer og skriving. - Etterarbeid i form av redigering, korrektur, omskriving til lettlest norsk, ombrekk (layout) og publisering. Publiseringen, både på papir i avisen Utrop, i egen hefter Helse Info for innvandrere og på nett har foregått etappevis gjennom hele prosjektperioden. - Trykk. Hittil har prosjektet produsert fire hefter, med fire artikler i hvert hefte. Hvert hefte er trykket opp i 1000 eksemplarer. Vi har ennå en del upublisert materiale som skal bearbeides for utgivelse. - Publisering. Vi kunne publisere artikler på papir og på nett i avisen Utrop, på vår egne hefte Helseinfo for innvandrere, Norsk Folkehjelp Oslo - Oasens nettsider og på vår egne nettside Innvandreres helse i Norge - Distribusjon. Distribusjonen av heftene har vært en meget viktig del av prosjektet. Dette har vært det avgjørende punktet for å sikre oss at heftene ble lest. Vi valgte å bruke våre kontakter og vårt nettverk og distribuerte til: Helsestasjoner i Gamle Oslo, Sagene, Nordre Aker, Alna, Østensjø, Fyrstikkalleen, Grünerløkka, Lærings- og Mestringssenteret for barn og unge Ullevål sykehus samt Lovisenberg sykehus. Videre har vi distribuert heftene hos Oslo Voksenopplæring her har vi delt ut til lærerne, og dessuten dratt veksler på de andre prosjekter OASEN gjennomfører i samarbeid med voksenopplæringen, nærmere bestemt et prosjekt om seksualopplysning i samarbeid med Medisinernes seksualopplysning (MSO) og førstehjelpskurs som vi holder i samarbeid med vår Sanitetsavdeling i Norsk Folkehjelp Oslo. Vi har benyttet sjansen til å dele ut hefter når vi besøker Oslo Voksenopplæring VO og andresamarbeidspartnere som jobber tett med målgruppe. Før vi kommer på besøk har vi sendt nøkkelord for at lærerne skal kunne forberede deltakerne på temaene i heftet. Dette har vært veldig nyttig for lærerne fordi det er en del vanskelige temaer som tas opp. Vi har hatt samarbeid med syv lærere som underviser på Grunnskole for voksne. 2.2 Metode Vi har benyttet språknorm for lettlest språk for å skrive om artiklene som journalistene har levert til lettlest norsk. Det legges dessuten vekt på at stoffet relateres til målgruppens hverdagsliv og andre kjente referanser. Forskning viser at dette gjør tekster mer lettleste. Gjennom å lage tekster der enkeltpersoners historier illustrerer et mer generelt fenomen vil man kunne oppnå interesse og informativt innhold samtidig. Det legges vekt på å forklare ord og begreper. Vi vet at manglende bakgrunnskunnskap om den kulturelle konteksten ofte kan gjøre at tekster blir uforståelige selv i de tilfeller der leseren forstår alle enkeltordene. 3

4 Det har også vært en viktig del av metode å bruke gode fagfolk innen journalistikk og helse og dessuten å dra nytte av vårt nettverk av opplæringsinstitusjoner og helseinstitusjoner for å spre materialet vi har produsert. Det at vi har lyktes med dette, er resultat av langsiktig nettverksbygging. 3.0 Resultater og resultatvurdering 3.1. Oversikt over resultater og målsettinger for de ulike aktivitetene Vi har produsert 28 artikler som var publisert på avisen Utrop, sosiale medier og våre egne nettsider på vanlig avisspråk. Vi har også produsert fem hefter Helseinfo for innvandrere hvor det ble publisert til sammen 18 artikler på lettnorsk. Dessuten har vi ti artikler som ennå ikke er publisert på heften på lett norsk. Hvert hefte er trykket opp i eksemplarer. Hva har vært de største utfordringene i prosjektet? I starten av prosjektet var det en utfordring å finne kvalifiserte journalister. Vi hadde behov for journalister som har forståelse for og erfaring både med helsefeltet og det flerkulturelle feltet. Dette lyktes vi med etter hvert ved å bruke vårt nettverk. Deretter måtte vi tenke nøye gjennom og gjøre undersøkelser og vurderinger for å finne gode temaer og vinklinger. Målet var at disse skulle være interessante og bli lest av flest mulig i målgruppen. Videre var det en utfordring å finne egnede publiseringskanaler og -former. Vi så etter hvert som prosjektet skred fram at vi måtte redusere mengden med tekst i heftene vi produserte og tilpasse bildene enda bedre for å gjøre tekstenes budskap klart og tydelig og ikke overvelde leserne med tett med tekst og informasjon. Anbefalinger (gode grep): Vi vil anbefale lettlest, godt tilpasset skriftlig informasjon til andre aktører på feltet. Det må legges ned et arbeid i forkant med å tenke gjennom hvordan lettlest språk for minoritetsspråklige med lite leseerfaring skal se ut. Vi hadde den fordelen at vår medarbeider Are Vogt Moum har vært ansvarlig for avisen Utrop sitt lettlest-prosjekt tidligere. Han har dessuten mer enn 15 års erfaring som norsklærer for minoritetsspråklige. Vi vil anbefale ansvarlige for lignende prosjekter å samarbeide med f eks Kompetanse Norge og/eller voksenopplæringen i kommunen med å lage en språknorm for de tekstene de skal presentere for minoritetsspråklige. Et annet alternativ er å få norsklærere til å skrive om den informasjonen man ønsker å presentere til lettlest norsk. 3.2 Sammendrag av resultater hos deltakere og observatører utenfra På sykehusene har heftene vært mye brukt og blitt godt tatt imot. Minoritetsfaglig rådgiver på Lovisenberg sykehus formidler at det er bra at helseinfo for innvandrere er i fokus. Lovisenberg sykehus har spredd helseinfo i hele sykehuset spesielt for målgruppe. Lærings og mestringssenteretbarn (LMS) på Oslo universitetssykehus har også tatt godt i mot heftene og formidler at viktige temaet blir tatt opp på helseinfo for innvandrere, LMS sprer også vår helseinfo, og vil forsette med dette fremover. 4

5 3.3 Oppsummering av de konkrete resultatene av prosjektet Vi har produsert 28 artikler som var publisert på papir og på nett i avisen Utrop, på vår egne hefte Helseinfo for innvandrere, på Norsk Folkehjelp Oslo - Oasens nettsider og på vår egne nettside Innvandreres helse i Norge Vi har også produsert fem hefter Helseinfo for innvandrere hvor det ble publisert til sammen 18 artikler på lettnorsk. Dessuten har vi ti artikler som ennå ikke er publisert i hefter. Hvert hefte er trykket opp i eksemplarer. 3.4 Vurdering av resultatene Vi har lyktes med å produsere artikler med høyt helsefaglig nivå, og som inneholder relevant og interessant og variert informasjon for målgruppa. Vi har samarbeidet med gode, erfarne journalister som har sørget for at artiklene ikke bare er faglig solide men også viser godt journalistisk håndverk, dvs interessante vinkler, relevante kilder som målgruppa kan identifisere seg med og som inngir tillit. Øvrige deler av organisasjonsapparatet til Norsk Folkehjelp (som er omfattende) har reagert svært positivt på heftene vi har produsert i dette prosjektet (både innhold og form). 3.5 Overføringsverdi og oppfølging Overføringsverdi Tilrettelagt informasjon innen det spesialfeltet som ulike organisasjoner jobber på, er noe som flere aktører med fordel kan jobbe med. Det finnes i dag gode språknormer og verktøy for å jobbe med lettlest språk for minoritetsspråklige. Se f eks: Det vil også ligge mye læring i å lese OASENs hefter produsert gjennom herværende prosjekt og se hvordan vi har løst dette Oppfølging Norsk Folkehjelp Oslo, OASEN vil i månedene som kommer fortsette å publisere de resterende artiklene i hefter og på ulike nettbaserte plattformer. OASEN jobber for øvrig med lettlest (skriftlig, grafisk) og tilrettelagt (muntlig) i svært mye av vårt virke. 5

6 4.0 Oppsummering/Konklusjon/Videre planer Med tanke på den gode måloppnåelsen og nybrottsarbeidet dette prosjektet har gjort med å tilrettelegge helseinformasjon språklig og tematisk for minoritetsspråklige, vil det være aktuelt å søke midler til videreføring og videreutvikling av prosjektet. Det er for eksempel mulig å tenke seg spissing av informasjon eller informasjon på andre felt som Norsk Folkehjelp Oslo, OASEN har spesialisert seg innenfor, f eks oppdragelse og oppvekst, trening og fritidsaktiviteter, politisk deltakelse og frivillig arbeid mm. Oslo, mars