Sluttrapport Førstehjelpskurs tilrettelagt for mødrene

Transkript

1 Sluttrapport Førstehjelpskurs tilrettelagt for mødrene Forord OASEN - kvinner krysser grenser fikk i 2018 støtte fra Extrastiftelsen til prosjektet Førstehjelpskurs tilrettelagt til mødrene Hovedmålsettingen til OASEN har vært å styrke innvandrerkvinners deltakelse og mestring i samfunnet og familien. For å oppnå det har det vært viktig å etablere lokale møtesteder for kvinnene i nærmiljø hvor de har fått anledning til å komme seg ut av en isolert tilværelse i hjemmet, og bygge nettverk på tvers av nasjonal bakgrunn, religion og utdannelse. Gjennom sosialt samvær, motivasjonsopplegg, kurs og seminarer har vi erfart at kvinnene får mer kunnskaper og selvtillit. Sammendrag Bakgrunn Gjennom våre erfaringer med å kurse innvandrere i førstehjelp har vi funnet at det er stort behov for tilrettelagte førstehjelpskurs for denne målgruppen. Over 30 prosent av Oslos befolkning har innvandrerbakgrunn. Målsetting for prosjektet Mål som ble beskrevet i søknaden var å organisere 18 tilpasset førstehjelpskurs rettet mot mødrene, deltakere per kurs vil være mellom 10 og 14 personer. Kurset varer i 6 timer. Total ca.252deltakere. Målgruppe for prosjektet Prosjektet er rettet mot mødrene med innvandrerbakgrunn (pr. i dag i aldersgruppa år). Kursene organiseres i samarbeid med sosialkontorene og andre samarbeidspartnere i Oslo. 1.0 Bakgrunn for prosjektet Prosjektet Førstehjelpskurs tilrettelagt for mødrene er utarbeidet med basis i erfaringer gjort av OASEN Kvinner Krysser Grenser i samarbeidet med Norsk Folkehjelps Oslos Sanitetsavdeling fra 2006 og fram til i dag. Kurset som er gjennomført er Norsk Grunnkurs i førstehjelp, utarbeidet og godkjent av Norsk Førstehjelpsråd. Gjennom våre erfaringer med å kurse innvandrere i førstehjelp har vi funnet at det er stort behov for tilrettelagte førstehjelpskurs for mødrene. har en egen sanitetsavdeling med godkjente førstehjelpsinstruktører som gjennomfører disse kursene etter retningslinjer fra Norsk Førstehjelpsråd. Over 30 prosent av Oslos befolkning har innvandrerbakgrunn. Blant dem finnes mange foreldre med barn i skolealder. Mange av disse foreldrene mangler kunnskaper om hvordan ulykker skal forebygges og hva man skal gjøre når ulykken først er ute. 1

2 2.0 Målsetting og målgruppe 2.1. Målsetting Å organisere 18 tilpasset førstehjelpskurs rettet mot mødrene Målgruppe for prosjektet Prosjektet er i første rekke rettet mot mødrene med minoritetsbakgrunn (pr. i dag i aldersgruppa år). 3.0 Prosjektgjennomføring / Metode 3.1 Gjennomføring I februar - desember har prosjektet gjennomført 18 gratis førstehjelpskurs, deltakere per kurs, 252 deltakere total i 2018 Vi har startet med å planlegge og markedsføre oss blant mødrene og samarbeidspartnere, deltatt på arena der mødrene deltar eller vi har skaffet oss møtet med samarbeidspartnere som arbeider tett med mødrene for å få dem i praksis/jobb eller skaffe seg en utdanning. I samarbeid med samarbeidspartnere har mødrene fått tilbud om førstehjelpskurs og takket ja til dette og slik har vi startet med gjennomføring av hver førstehjelpskurs. Deltakerne har vært kvinner med innvandrerbakgrunn i Oslo i alder år spesielt mødrene med lavt inntekt/utdanning eller liten tilknytting til stor samfunnet spesielt fra land; Somalia, Pakistan, Tyrkia, Iran, Irak, Afghanistan, India, Marokko, Polen, Litauen, Sri- Lanka, Thailand, Peru, Brazil, Colombia, Syria, Egypt, Kongo, Ghana, Palestina, Etiopia, Eritrea osv. Gratis førstehjelpskursene ble gjennomført på følgende steder: Et førstehjelpskurs i Bydel Søndre Nordstrand, i samarbeid med Mangfoldhuset Mortensrud Et førstehjelpskurs i Bydel Østensjø i samarbeid med Bøler frivilligsentralen og Somali Womem Empowerment Et Førstehjelpskurs i Bydel Nordstrand i samarbeid med NAV Introduksjonsprogram og frikslivssentralen Nordstrand. Et førstehjelpskurs i lokaler i samarbeid med Senter for Innvandrere og Flyktninger i Gamle Oslo Et førstehjelpskurs i Bydel Alna- Lindeberg i samarbeid med bydelsmødrene og Områdeløft Lindeberg Et førstehjelpskurs i Bydel Alna - Furuset i samarbeid med Likestilling, Inkludering og Nettverk (LIN) og Læring mestring senter - barn og unge OUS, Ullevål. Et førstehjelpskurs i Bydel Nordre Aker i samarbeid med NAV Introduksjonsprogram Nordre Aker. To førstehjelpskurs i Oslo sentrum i samarbeid med Oslo Voksenopplæring Rosenhoff 2

3 Ni førstehjelpskurs i Grønland i samarbeid med Urtehagen vgs. privatskole for voksne og Læring mestring senter - barn og unge OUS, Ullevål 3.2 Metode I stor grad har vi fulgt den samme modellen for motivering av innvandrere til deltakelse og dialog som vi bruker i våre øvrige prosjekter. Denne modellen går kort fortalt ut på å bruke de erfaringene OASEN har bygget seg opp gjennom de siste 17 års organisasjonsarbeid og mobilisering av utsatte og marginaliserte kvinner i Norge. OASENs metoden går ut på å ha en ærlig og åpen dialog med deltakerne, en dialog som på samme tid stiller krav og åpner for deltakelse. Andre del av metoden er at deltakere gjør seg kjent med noen viktige begreper før førstehjelpskursene. Her hadde vi erfaring fra før med hva som er nødvendig for at målgruppen skulle få utbytte av kursene. Oasen har sendt begreper til samarbeidspartnere - lærere som videre de frisket opp eller gikk gjennom sammen med deltakere slik at deltakere blir bedre forbedret til førstehjelpskurs. Det er blitt benyttet norsk grunnkurs i førstehjelp Også enkle fagbegreper måtte forklares, og deltakerne har hatt behov for informasjon som norske deltakere gjerne har tilegnet seg andre steder (telefonnummer til ambulanse, hvilke oppgaver ulike deler av helsevesenet tar seg av i Norge, hvordan helsepersonell forholder seg til pasienter i en akutt situasjon med mer) Kvinnene fikk også en liten innledning av prosjektleder om at førstehjelpskurs er viktig ift arbeid, kunnskapsmessig og også for deres og sine barna helse. Det ble utstedt kursbevis etter gjennomført kurs, noe som også kan brukes ved jobbsøknader. Det er også viktig at kursene tilrettelegges for fremmedspråklige. Dette har å gjøre med kulturelle normer hos enkelte grupper. Kvinner føler seg generelt også mer komfortable når det ikke er mange menn til stede, særlig i situasjoner der de i utgangspunktet er usikre, noe som f eks kan være tilfelle når de må uttrykke seg på et språk de ikke behersker så godt. I tillegg til å få seg nye kunnskaper om førstehjelp, har de fått ekstra erfaring og kompetanse å vise til, eksempelvis på CV-en. Mange kvinner i vår målgruppe har vært hjemmeværende eller uten jobb i en del år, og for mange kan dette skape en del utfordringer når det gjelder å lykkes med å komme inn på arbeidsmarkedet. Under førstehjelpskurs har kvinnene også delt erfaringer de har gjort seg i møte med helsevesenet. De tar opp misforståelser og får hele tiden råd og riktig informasjon fra instruktørene, og instruktørene blir bedre kjent og lærer mer om målgruppen og deres ressurser og utfordringer. Deltakerne har vært mødre med innvandrerbakgrunn fra alle verdens hjørner. Vi setter fokus på deltakernes behov og interesse for bestemte kunnskaper. Temaer som barn og hjemmeulykker, gjenoppliving, stabilt sideleie, frie luftveier og lignende er særlig aktuelle for dette kurset, som er rettet spesielt mot foreldre som har små barn og gjerne vil vite hva 3

4 man gjør hvis barna setter noe i halsen, får små brannskader, inntar vaskemidler eller lignende. I forkant av førstehjelpskursene er det blitt sendt påminnelse dagen før/timer før (ved behov), det er også blitt sendt bildet av førstehjelpskurs plakaten og, vi har tatt oss tid til informasjon per telefon ved behov. En del deltakere har vanskeligheter med å skrive SMS tilbake. Rekruttering har vært en suksess blant annet pga samarbeidet med andre institusjoner, organisasjoner og deltakere selv. Her har vi benyttet oss av ressurspersoner, ildsjeler, frivillige, jungetelegraf. Vi har også vært oppsøkende ift deltakere og samarbeidspartnere som jobber tett med målgruppe. 3.3 Program som ble gjennomført på hver førstehjelpskurs Vi gjennomførte 6-timers kurs (5 t + 1 t valgfri tema) som er godkjent av Norsk Førstehjelpsråd (Norsk Grunnkurs i Førstehjelp) og som gir grunnleggende læring i førstehjelp på voksne og barn. Etter endt kurs kunne deltagerne mestre å gå inn i en situasjon hvor det kreves førstehjelp, de kunne forstå hva som har skjedd og kunne vite hva som skal gjøres slik at det skapes trygghet i hjemmet. Instruktør var fra, sanitetsavdeling. Kurset inneholdt (5 t): Hjerte-lungeredning (praksis og teori) Etter at instruktør har gått igjennom HLR og hvordan man kan redde en livløs person som ikke reagerer og som ikke puster normalt har deltagerne blitt delt opp i grupper for å trene gjenopplivning og hjertekompresser på treningsdukker. Fremmedlegeme i halsen (praksis) Akutt hjertesykdom (praksis og teori) Trafikkulykke (praksis) En vanlig trafikkulykke ble demonstrert med hjelp av biler og deltagere. Hvordan man skal opptre når man er den første på ulykkestedet samt hvordan man skal sikre stedet var viktige temaer i denne delen av kurset. Deltakerne lærte hvordan de kunne hindre brann og eksplosjon, nye ulykker, og hvordan de kunne gi psykisk hjelp til de som har vært i en bilulykke. Sår, kutt, brudd (teori og praksis) Behandling av sår, kutt og brudd ble gjennomgått, samt hvordan man kunne på en mest mulig effektiv måte stanse blødninger, og holde sår steril for å unngå infeksjoner. Brannskader (teori og praksis) Instruktør visste hva man kan gjøre og hvordan man kan behandle små og store brannskader. Instruktører informert at en rask og effektiv behandling av brannskader reduserer både smerter og fremtidige arr for den skadede. 4

5 Valgfritt tema (1t): Deltakerne valgte fritt hva instruktør skulle legge vekt på i den valgfrie timen. Alternativer har blant annet vært diabetes, epilepsi, forgiftninger, eller man har brukt timen til å stille spørsmål til instruktøren uten et spesielt tema. Endt kurs Deltagerne har etter fullføring av Norsk grunnkurs i førstehjelp få hvert sitt kursbevis som en dokumentasjon på at de har lært førstehjelp og kan bidra til å redde liv dersom en ulykke eller skade skjer på arbeidsplassen eller hjemme Aktivisering og kompetanseheving Kursene har bidratt ikke bare til å motivere aktiv deltakelse av innvandrere i forhold til helse, men også engasjement for å tilby kurs til andre. Kvinnene som har deltatt på kursene i 2018 har fått motivasjon, og ikke minst praktiske kunnskaper om helse og førstehjelp. Deltakere har vært veldig fornøyd med kunnskapene som ble delt på kurs, ikke minst fordi på grunn av praktiske årsaker i forhold til hjemme, barna, osv er dette veldig nyttig. 3.5 Måloppnåelse i forhold til opprinnelig fremdriftsplan. På fremdriftsplan i søknaden planlagte vi at vi skulle organisere 18 førstehjelpskurs med deltakere, i 2018 ble det gjennomført 18 førstehjelpskurs med deltakere per kurs, total 252 deltakere. 4.0 Resultater og resultatvurdering 4.1 Oversikt over resultater og målsettinger for de ulike aktivitetene I februar - desember har prosjektet gjennomført 18 gratis førstehjelpskurs, deltakere per kurs, 252 deltakere total i 2018 Deltakerne har vært kvinner med innvandrerbakgrunn i Oslo i alder år spesielt mødrene med lavt inntekt/utdanning eller liten tilknytting til stor samfunnet spesielt fra land; Somalia, Pakistan, Tyrkia, Iran, Irak, Afghanistan, India, Marokko, Polen, Litauen, Sri- Lanka, Thailand, Peru, Brazil, Colombia, Syria, Egypt, Kongo, Ghana, Palestina osv. 4.2 Sammendrag av resultater hos deltakere og observatører utenfra Vi er hele tiden klare i vårt budskap om at førstehjelpskurset er et verktøy for mødrene for å klare seg i Norge hva gjelder forebygge ulykke eller hva man kan gjøre når ulykken først er ute. Det har også vært et verktøy i den forstand i at kvinnen får en CV som forsterker jobb/praksissøknad, mange av mødrene som har benyttet seg av førstehjelpskurs har slitet en del å komme inn i arbeidsmarkedet selv etter lang tid i Norge. Det å oppleve å mestre noe og få kursbevis som kan brukes i CV samt få mer kunnskaper om helsevesen generell, har vært for mange en god mestringsopplevelse, mange mødrene har gitt uttrykk for at de føler seg 5

6 tryggere etter gjennomført førstehjelpskurs. For mange er det vekket interesse/nysgjerrighet for sanitetsarbeid, organisasjon og frivillig arbeid i Norge også. En stor del av mødrene mener at det meste de har lært i førstehjelpskurset er nytt og lærerikt for dem selv, og sine familier, men også for at de selv kan utvikle seg eksempelvis å forstå bedre hva det innebærer å jobbe i helsevesen i Norge eller hvordan helse systemet fungerer. Et eksempel på dette er at mange har en feil måte å behandle skåldingsskader på, eller at hvis det skjer en akutt situasjonen hjemme ringer de mannen eller et annen familiemedlem og ikke 113 eller legevakt. Denne feilen kan skyldes blant annet liten kunnskap hos kvinner eller at de ikke føler seg helt trygge på hvordan man ringer ambulanse eller legevakt, eller at de ikke behersker norske så godt, til å kunne uttrykke seg. Mange mødrene utrykte også at det kan være traumatisk både fysisk og psykisk å oppleve en akutt situasjonen særlig i Norge der man ikke mestre det norske språket så godt, men etter førstehjelpskurset opplever de at de er mere klarere på hva de skal gjøre, både hvorfor og hvordan. Derfor er det å ha gjennomført førstehjelpskurs vært nyttig, Etter endt kurs vil deltagerne mestre å gå inn i en situasjon hvor det kreves førstehjelp, de vil også kunne forstå hva som har skjedd, og automatisk vite hva som skal gjøres slik at det skapes trygghet på arbeidsplassen og i hjemmet. Av erfaringer med målgruppen, som er mødre med innvandrerbakgrunn, at de snakker dårligere norsk enn menn, og at de i større grad er uten jobb eller på jakt etter en jobb/praksis. Samtidig må vi understreke at når mødrene er motiverte og blir bevisst hvor viktig kursene er, ønsker de å delta. Derfor har samarbeidet med instruktører, samarbeidspartnere og deltakere vært verdifulle i den forstand på at vi har brukt mye tid på å tilrettelegge for lett norsk, god stemning eksempelvis har deltakere fått felles lunsj sammen med instruktører. Deltakerne har hatt dialog med instruktører hvor de har utvekslet erfaringer om ulykker. Forskningsmessig vet vi at en av nøklene til god helse er utdanning herunder kompetanseheving og arbeid gir god helse. Samarbeidspartnere og deltakere skryter av førstehjelpskurset og sier at dette gratis tiltaket er livsviktig. Det vi har observert er at mange mødre har stort omsorgsoppgave hjemme og har lite tid til seg selv blant annet i forhold til å forsterke verktøy de trenger (språk, kunnskaper etc.) for å lykkes i den nye samfunnet derfor har samarbeid med andre aktører og kvinnene selv vært viktig Oppsummering av de konkrete resultatene av prosjektet Mer enn halvparten av deltakerne viser interesse for å vite mer om førstehjelp og helserelaterte emner, og mange vil selv kvalifisere seg til å bli kursledere i førstehjelp eller inn i helsefeltet. Mange har fått styrket sin kompetanse i nødssituasjoner. De forstår nå at førstehjelp har en viktig funksjon i alle slags situasjoner. Det er oppmuntrende fordi de fleste kvinnene er oppvokst i samfunn hvor det er ikke mye ressurser for å skape bevissthet om førstehjelp. 6

7 Mange organisasjoner, institusjoner og enkeltpersoner har visst interesse for initiativet. og vi fått henvendelser fra organisasjoner som søker førstehjelpskurs og ønsker å utveksle erfaringer ift til dette integreringsarbeid. 4.4 Vurdering av resultatene På søknaden har vi skrevet: «Resultatene som forventes er: Økt kunnskap om livreddende førstehjelp i ressurssvake innvandrerfamilier. Økt kunnskap om innvandrere i Norsk Folkehjelps organisasjonsapparat. Opprettelse av et fast tilbud for førstehjelpskurs etter mønster av prosjektet det her søkes støtte til» Som antydet ovenfor lar resultatene oppnådd gjennom førstehjelpskurs seg ikke gjengi gjennom en punktvis eller skjematisk fremstilling alene. Det har å gjøre med våre utradisjonelle arbeidsmetoder, spesielt når det gjelder rekruttering Det finnes ikke så mye erfaring i norske organisasjoner og offentlige institusjoner om førstehjelpskurs rettet til kvinner med innvandrerbakgrunn spesielt mødre. Rekrutteringen av deltakere til kursene har foregått via et stadig større nettverk av kvinner med innvandrerbakgrunn i ulike lokalmiljøer og samarbeid med NAV- Introduksjonsprogram, Oslo Voksenopplæring Rosenhoff, Nordstrand Frisklivssentralen, LMS-barn og unge OUS, Ullevål, Urtehagen vgs. privatskole for voksne og senter for flyktninger og innvandrere i bydel Gamle Oslo, Bøler frivilligsentral, LIN og Mangfoldhuset Mortensrud. Både deltakerne og samarbeidspartnerne sier de er svært fornøyde med kursene. Deltakerne hadde ikke hatt lignende kurs før og innholdet ble en øyneåpner for dem. Kursene har hatt en god balanse mellom teori og praksis, ifølge deltakerne. 4.4 Overføringsverdi og oppfølging Alle som driver eller vil drive med inkluderende arbeid for og av innvandrere rundt om i landet vil kunne dra nytte av våre erfaringer. Vi nevner her nyttig samarbeid med Norsk Folkehjelp Oslos Sanitetsavdeling. Mange samarbeidspartnere er mere klarere at førstehjelpskurs er nyttig både jobb og helsemessig for våre nye landsmenn spesielt mødrene. Førstehjelpskurs kan altså fungere som en konstruktiv utfordring til andre aktører som er opptatt av innvandreres helse. Å styrke førstehjelpskunnskapene hos innvandrere er viktig. Kursene er viktig i forhold til en godt integrering- og inkluderingspolitikken og i å skape et trygt flerkulturelt samfunn, gjennom å gi kunnskap og informasjon til ulike sosiale og etniske grupper. Vi har avdekket gjennom kursene at det er et stort behov for disse kursene blant målgruppen. Det er også et viktig poeng at våre kurs er gratis. Mange prioriterer ikke førstehjelp pga blant annet at prisen på ordinære kurs er svært høyt. 4.5 Overføringsverdi 7

8 Kursene er et godt eksempel som kan tas opp av andre offentlige og private institusjoner. Metodene som ble gjennomført på førstehjelpskursene er blitt utviklet til kvinner med høyst ulik bakgrunn, vil være nyttige å få innsikt i for alle som vil drive praktisk helsearbeid. Prosjektleder og medarbeidere har stått overfor en rekke utfordringer, hvorav den mest sentrale kan sammenfattes slik: Hvordan komme i kontakt med og vekke interesse hos kvinner med innvandrerbakgrunn som trenger helse informasjon og førstehjelp kunnskap? 4.6 Oppfølging OASENs tilbud om førstehjelpskurs har vist seg å være et tiltak med stort potensiale til å styrke innvandreres helserelatert informasjon og førstehjelpkompetanse, og spesielt innvandrerkvinnenes vilkår og muligheter i Norge i forhold til helse. Det har vært et utstrakt samarbeid med en rekke lokale og andre organisasjoner og dette vil fortsette. På sikt endrer ikke bare prosjektet kvinners stilling i nødsituasjoner, men gir god helse og bedrer vern av barn og unge med innvandrerbakgrunn. 5.0 Oppsummering/Konklusjon/Videre planer Gjennom førstehjelpskursene spres ikke bare informasjon og kunnskaper, men det skapes også bedre tillit mellom nye landsmenn og helsemyndighetene i Norge. Dette vil blant annet bidra til at mange mødre med barn i skolealder får kunnskaper og øvelser om hvordan ulykker skal forebygges og hva man kan gjøre når ulykken først er ute. Oslo, januar