H E L S E FA G L I G S P R Å K O G K U LT U R F O R S T Å E L S E
|
|
- Christina Carlsson
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 H E L S E FA G L I G S P R Å K O G K U LT U R F O R S T Å E L S E - E R FA R I N G E R F R A K U R S E T Y R K E S R E T T E T S P R Å K O P P L Æ R I N G I H E L S E A R B E I D E R FA G
2 2 påfølgende prosjekt i samarbeid mellom: USHT Oppland Karriere Oppland Gjøvikregionen Gjøvik Læringssenter og NAV Senter for omsorgsforskning Øst
3 Helsedirektoratets tilskuddsordning «Rekruttering av fremmedspråklige ansatte til helsefagarbeider» - Hovedmålsetting: - Bidra til at flere fremmedspråklige uten relevant utdanning, utdanner seg til helsefagarbeider.
4 Litt om bakgrunn: Flere med minoritetsbakgrunn arbeider i helse og omsorg Om lag halvparten av disse har ikke relevant utdanning I tillegg til manglende fagkompetanse kan kulturelle forskjeller og dårlige norsk-språklige ferdigheter gi utfordringer
5 Behov for flere helsefagarbeidere Minoritetsspråklige en ressurs, men utfordrende for mange å gjennomføre utdanning Vanskelig å lære seg helsefaglige begrep i tillegg til å lære seg norsk Ulik kulturforforståelse kan gi utfordringer i å forstå innholdet i helsefaget og normer som gjelder for arbeid i helse og omsorg i Norge.
6 Gjennom de to prosjektene: Yrkesrettet språkopplæring i helsearbeiderfag Kurs for kontaktpersoner Veiledning minoritetsspråklige og kontaktpersoner
7 Yrkesrettet språkopplæring i helsearbeiderfag
8 30 timers kurs Grunnleggende fagkunnskap for å arbeide i helse og omsorg, med vekt på Helsefaglig begrepsforståelse Kulturforståelse, normer for arbeid i helse og omsorg i Norge
9 Kursdag Onsdag Tema Opptaks-samling 1 Pleie og omsorg i et kulturelt perspektiv naturlig og profesjonell omsorg 2 Trygghet i rollen som assistent og veien fram til å bli helsefagarbeider Hva innebærer det å være assistent? Forventninger, ansvar og oppgaver 3 Et inkluderende arbeidsmiljø God kommunikasjon 4 Kommunikasjon med ulike brukere - når kommunikasjonen blir utfordrende 5 Yrkesetiske retningslinjer verdier og holdninger 6 Brukermedvirkning Hva innebærer dette for brukeren? Hva må jeg som assistent ha kjennskap til? 7 Etiske dilemmaer i arbeidshverdagen Taushetsplikten 8 God helse Helsefremmende og forebyggende tiltak 9 God hygiene - Å forebygge smitte 10 Når kroppen varsler Å være syk/ å være frisk Hva observerer jeg og hva må jeg rapportere videre?
10 Målgruppe Minoritetsspråklige som arbeider i helse- og omsorgstjenesten, uten relevant utdanning Aktuelle deltakere HO: Vikarer og fast ansatte i HO Læringssenteret: Siste del av språktreningspraksis i HO NAV: Arbeidstreningspraksis i HO
11 Krav til grunnleggende norskferdigheter Må beherske norsk på en slik måte at en mestrer å delta aktivt i fagdiskusjoner for å ha nytte av kurset.
12 Opptakssamling Alle som ønsket å delta på kurset måtte møte til opptakssamling Vurdering i forhold til språklige ferdigheter og interesse Utvelgelse av hvem som fikk delta på kurset
13 Rekruttering av deltakere Direkte forespørsel fra prosjektgruppa til enkeltpersoner Henvendelse til samtlige avdelingsledere i HO Gjøvik kommune Mail og ringerunde
14 Kurset er gjennomført 2 ganger, med 15 deltakere per gang
15 Tett kontakt med mail, sms, telefon til påmeldte/deltakere for å sikre oppmøte i oppstarten Alle deltaker hadde kontaktperson i sin avdeling Jevnlig dialog med kursleder
16 Organisering: 10 samlinger a 3 timer 10 påfølgende uker, Fast ukedag, fast klokkeslett, fast møtested. Fast kursleder
17 Kursleder med helsefaglig og pedagogisk utdanning, samt erfaring med målgruppen
18 Metoder Dialog, refleksjon og drøftinger Utgangspunkt i deltakernes egen kulturelle forståelse, verdier og holdninger i tilnærming til kursets ulike tema Bro mellom kursinnhold og praksis - Finne eksempler fra egen arbeidsplass/ gjøre seg noen erfaringer til neste samling - Alle fikk egen bok med helsefaglige begrep - Finne begrep til neste samling som de lurte på
19 Erfaringer i forkant og underveis i kurset
20 Sitater gjengitt fra fokusgruppeintervju, med et utvalg ansatte med minoritetsbakgrunn I tillegg noen erfaringer fra kurset Følgende er ikke representativt for alle, men illustrerer noen trekk som kan være hos minoritetsspråklige som arbeider i helse og omsorg Første prosjektrapport:
21 Oppsummerte erfaringer: Flere opplever at de mangler grunnleggende kunnskaper som er nødvendige for å arbeide i pleie og omsorg Kulturelle forskjeller i holdninger og forståelse av innholdet i normer for arbeid i helse og omsorg Varierende kvalitet på opplæring når en er ny Flere har opplevd at opplæring ikke er tilpasset minoritetsspråklige Flere opplever misforståelser, utrygghet og misnøye på arbeidsplassen
22 Holdninger til bruk av tvang «Litt tvang er greit»
23 Flere gav uttrykk for at de synes det burde blitt brukt mer tvang på personer med alvorlig rus og psykiatriproblematikk. En deltagers erfaring fra sitt hjemland med bruk av tvang: «Pasienten ble låst inn i ett år. Etter dette ble han roligere og hadde stor bedring. Han tok senere utdannelse og ble lege. Tvang kan ha stor nytte!»
24 Frustrasjon over å ikke vite hvor grensene går for når man kan bruke tvang, og at vurderingen alltid er subjektiv: «Her er der ikke lov å tvinge folk. I hjemlandet mitt er det vanlig å tvinge folk. Når skal en gripe inn og tvangs dusje folk? Tvinge i folk mat? Medisiner? Dette vet jeg ikke nok om, men det er store forskjeller!»
25 Vansker med å forstå rapporter og rapportskriving «Vi skriver bare om igjen det som stod på forrige notat».
26 Vansker med å forstå helsefaglige begrep, eksempler: «Brukermedvirkning», har alltid trodd at det var et hjelpemiddel «Diare», hadde aldri forstått hva det betydde og ikke turt å spørre.
27 NB: Noen kan gi et førsteinntrykk av å kunne mye, ved å ramse opp og bruke ord og faguttrykk som omsorg, respekt, empati osv...,...men har ikke nødvendigvis forståelse eller tanker rundt hva dette innebærer.
28 I etterkant av kurset
29 Deltakerne gav uttrykk for Økt trygghet i jobben Økt stolthet Lettere å samarbeide og si ifra/spørre Opplever i større grad å mestre jobben sin I tillegg: Flere påbegynte og motiverte til å gjennomføre utdanning til helsefagarbeider
30 «Slike kurs må inn tidligere Det er viktig for absolutt alle parter For brukere, arbeidsmiljøet og oss selv». «Kurset har gitt meg veldig mye. Mine ledere har mer tillit til meg nå, og jeg jobber mer selvstendig».
31 «Kurset var veldig bra. Mye nye ord som jeg nå vet hva betyr. Selv om jeg har jobbet i litt over ett år, så har jeg helt klart trengt dette kurset! På en arbeidsplass gjør en etter hvert oppgaver automatisk I kurset har jeg lært mye og ser på oppgaver på en ny måte og har tenkt mye over hva jeg gjør og ikke gjør. Jeg synes jeg har lært mye»
32 Om hygiene: «Jeg har lært mye om hygiene. I hjemlandet mitt er det lite kontroll på avfall. Ingen prosedyrer for håndvask Pasienter ligger ofte i samme seng, avfallshåndtering er fraværende. Vi har også lært om mikroorganismer og bakterier på kurset. Dette var helt nytt for meg».
33 «Det er viktig å lære om arbeidskultur. Jeg vil være ansvarsfull i jobben min, jeg må vise hva jeg kan, kunne regler og følge prosedyrer, vise respekt (brukermedvirkning) til brukerne. Viktig det vi lærte om skrevne og uskrevne regler. Jeg synes jeg gjør en bedre jobb etter dette kurset!»
34 «Kurset var bra for meg. Etter at jeg har vært på kurs kan jeg svare for meg, og stille spørsmål. Jeg kan spørre: «hvorfor du sier slik og sånn». Det har hjulpet meg mye. Jeg har dessuten lært meg om skrevne og uskrevne regler. Dette er svært nyttig for brukere også, vi blir trygge som arbeidere».
35 : «Selv om jeg har jobbet her over 5 år, så har jeg lært mye. ( ) For eksempel er noen pasienter urolige, og jeg har lært hvordan roe de ned.»
36 Oppmøte og kursbevis Individuelle kursbevis med angivelse av deltatte timer Generelt godt oppmøte
37 Kontakt for minoritetsspråklige kollegaer
38 3 timers kurs for kontakter til minoritetsspråklige Om kulturelle ulikheter Muligheter og utfordringer i et flerkulturelt arbeidsmiljø Å finne muligheter Å håndtere utfordringer Å veilede kollega med annen språklig og kulturell bakgrunn Dialog, deling av erfaringer, refleksjon og drøfting, case
39 Videreføring av prosjektet
40 Modell utarbeidet med bakgrunn i de to påfølgende prosjekt: Prosjekt Yrkesrettet språkopplæring i helsearbeiderfag - Kontaktperson - Veiledning Prosjekt YSH, Trinn 1 - YSH, Trinn 2 - Kontaktperson -Veiledning - Utarbeide modell Modell for kompetanseheving av minoritetsspråklige som arbeider i helse og omsorg - Yrkesrettet språkopplæring i helsefag - Kontakt for minoritetsspråklige kollegaer - Samarbeidsfora
41 Det søkes nye prosjektmidler for å implementere modellen i Gjøvikregionens fem kommuner
Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget
Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -
DetaljerOPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:...
OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:... Personlige data Navn: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Foreldre/foresatte: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Lærebedrift
DetaljerLæreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift
Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerLæreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift
Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel
DetaljerVURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget
Dette skjemaet benyttes til halvårsvurderingen og underveis i veiledningstimene når et kompetansemål er gjenstand for Skjemaet skal arkiveres i opplæringsboka (skal ikke sendes). Lærling: Lærested: Vurderingsperiode:
DetaljerEGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL HELSEARBEIDERFAGET.
EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL HELSEARBEIDERFAGET. Navn:. Adresse:.. Tlf:.. Beskrivelse av hovedområdene Helsefremmende arbeid Hovedområdet handler om hva levevaner, fysisk aktivitet og kosthold
DetaljerVEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr.
UTDANNINGSAVDELINGEN VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr. Yrkespraksis. Her skal du lese igjennom kompetansemålene i læreplanen og evaluere deg
DetaljerO-S-11-HSHEA2. Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift
Dok.id.: 2.14.4.3.4 O-S-11-HSHEA2 Skrevet av: Linda Motrøen Paulsen Godkjent av: Sylvi Berg Versjon: 1.00 Gjelder fra: 01.01.2016 Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 7 Læreplan i helsearbeiderfaget
DetaljerLæreplan i portørfaget Vg3 / opplæring i bedrift
Læreplan i portørfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. oktober 2014 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel i
DetaljerVg1 LOKAL LÆREPLAN I YRKESFAGLIG FORDYPNING FOR
O-S-11-HSHSF1 Lokal læreplan Vg1 YFF, Versjon: Skrevet av: Gjelder fra: 01.08.2017 Godkjent av: Sylvi Berg Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 6 Vg1 LOKAL LÆREPLAN I YRKESFAGLIG FORDYPNING FOR Helsefagarbeider
DetaljerLOKAL LÆREPLAN I YRKESFAGLIG FORDYPNING FOR HELSEARBEIDERFAGET
Dok.id.: 2.14.4.3.4 O-S-11-HSHEA2 Skrevet av: Bjørg Elin Gerhardsen Godkjent av: Sylvi Berg Versjon: 2.00 Gjelder fra: 23.11.2017 Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 5 LOKAL LÆREPLAN I YRKESFAGLIG
DetaljerKommunikasjon og samarbeid med flerkulturell stab. Laila Tingvold.
Kommunikasjon og samarbeid med flerkulturell stab Laila Tingvold. Hvordan orientere oss? Tall fra SSB viser at det er 5.1 millioner innbyggere i Norge. Av disse er 669.000 innvandrere og 136.000 er norskfødte
DetaljerLene Fossbråten, USHT Oppland, Laila Tingvold og Silje Sveen, Senter for omsorgsforskning Øst REKRUTTERING AV FREMMEDSPRÅKLIGE TIL HELSEFAGARBEIDER
Lene Fossbråten, USHT Oppland, Laila Tingvold og Silje Sveen, Senter for omsorgsforskning Øst REKRUTTERING AV FREMMEDSPRÅKLIGE TIL HELSEFAGARBEIDER Sluttrapport 31.12.2017 Utarbeidet av Lene Fossbråten,
DetaljerIndividuell lærekandidatplan
Individuell lærekandidatplan for: i Helsearbeiderfagetfaget Startdato: Sluttdato: Navn på opplæringskontor Navn på bedrift Sign. opplæringskontor Sign. lærekandidat Sign. bedrift Dato godkjent: Avdeling
DetaljerLÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter
DetaljerFAG- /SVENNEPRØVE OG KOMPETANSEPRØVE I Helsearbeiderfaget
FAG- /SVENNEPRØVE OG KOMPETANSEPRØVE I Helsearbeiderfaget For:.. Kontaktperson på praksisstedet... TIDSRAMME FOR FAG-/SVENNEPRØVE OG KOMPETANSEPRØVE:.. INFORMASJON: Dag 1.for avvikling av fag-/svenneprøven:
DetaljerLene Fossbråten, USHT Oppland KOMPETANSEMODELL FOR ANSATTE MED MINORITETSBAKGRUNN
Lene Fossbråten, USHT Oppland KOMPETANSEMODELL FOR ANSATTE MED MINORITETSBAKGRUNN Sluttrapport 28.02.2019 Utarbeidet av Lene Fossbråten, USHT Oppland INNHOLD Forord... 4 Sammendrag... 5 1.0 Bakgrunn...
DetaljerProgramområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel
DetaljerLÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle
DetaljerProgramområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerSAMARBEIDSRUTINER MELLOM FBU - BARNEHAGEN
SAMARBEIDSRUTINER MELLOM FBU - BARNEHAGEN SENTER FOR FLERSPRÅKLIGE BARN OG UNGE, FBU Senter for flerspråklige barn og unge (FBU) er et ressurssenter for barnehager og skoler i Sandnes kommune. Senteret
DetaljerOppdraget. Data fra kartlegginga ble brukt til utvikling av en ide- og kunnskapsbank for Aktiv omsorg.
Oppdraget I juli 2011 fikk Senter for omsorgsforskning Sør i oppdrag fra Helsedirektoratet å foreta kartlegging av hva som finnes av tiltak, fagutvikling og opplæring innen satsningsområdet Aktiv omsorg,
DetaljerKompetansemål IKKE BESTÅTT BESTÅTT BESTÅTT MEGET GODT
VURDERINGSKRITERIER FRA HELSEFREMMENDE ARBEID Kompetansemål IKKE BESTÅTT BESTÅTT BESTÅTT MEGET GODT 1.Tilberede måltid som ivaretar brukernes helse og trivsel, og begrunne forslagene i tråd med norske
DetaljerMitt livs ABC er en opplæring som retter seg til personell som gir helse- og omsorgstjenester til barn, unge, voksne og eldre med utviklingshemming.
Mitt livs ABC er en opplæring som retter seg til personell som gir helse- og omsorgstjenester til barn, unge, voksne og eldre med utviklingshemming. Assistent Helsefagarbeider Miljøterapeut Seminarer -
DetaljerVURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL HELSEFAGARBEIDEREN
VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL HELSEFAGARBEIDEREN VURDERINGSKRITERIER FRA HELSEFREMMENDE ARBEID Kompetansemål Holder ikke mål: 1 3 Middels måloppnåelse: 4 8 Høy måloppnåelse: 9 10 1.Tilberede måltid
DetaljerGlemmen sykehjem USH Østfold. Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010
Glemmen sykehjem USH Østfold Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010 Prosjekter 1. Initiere og igangsette tiltaksplanen Liverpool Care Pathway (LCP) i livets sluttfase på sykehjem
DetaljerErfaringer med Velferdsteknologiens ABC. Oppland
Erfaringer med Velferdsteknologiens ABC Oppland Akershus Areal: 4 918 Innbyggere: 594 533 Kommuner: 22 20 kommuner over 10 000 2 kommuner under 10 000 Oppland Areal: 25 192 Innbyggere: 188 953 Kommuner:
DetaljerIntroduksjon. Lillehammer Turi Stapnes Espen Gjerde
Introduksjon Lillehammer 19.09.17 Turi Stapnes Espen Gjerde Stortingsmelding 45 (2012 2013) Frihet og likeverd. Om mennesker med utviklingshemning. s. 21: Helse og omsorgsdepartementet (HOD) vil etablere
DetaljerMal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving
Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving Sluttrapport sendes prosjektleder Christine N. Evensen: cne@ks.no Dato for utfylling 1. Prosjektnavn 2. Kommune
DetaljerVelferdsteknologiens ABC 17.sept 2018
Velferdsteknologiens ABC 17.sept 2018 Presentasjoner legges ut her: https://www.gjovik.kommune.no/helse-og-omsorg/regionale-kurs/#heading-h2-10 Velferdsteknologiens ABC Oppland 2016/2017 Kommuner i 6K
DetaljerVURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL I HELSEARBEIDERFAGET
Helsefremmende arbeid Kompetansemål 1. Foreslå og sette i verk tiltak som fremmer mestring, helse, trivsel og stimulerer til et aktivt liv Tiltak og aktiviteter i forhold til brukers interesser og funksjonsnivå
DetaljerVirkelighetens erkjennelse og mulighetenes strategier
Virkelighetens erkjennelse og mulighetenes strategier Erfaringer fra Ullevålskolens utvikling av flerkulturelt lederskap GØTEBORGSEMINARET 22.04.09 SAMME TILBUD, ENDRET BEHOV Når 3 blir 1 Aker Rikshospitalet
DetaljerLÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING
Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte
DetaljerPROSJEKTRAPPORT. Kompetanseheving og opplæring i pasientrettighetsloven kapitel 4A PROSJEKTNAVN. Wenche Sagvold Kluken PROSJEKTLEDER. Verdal
PROSJEKTRAPPORT Kompetanseheving og opplæring i pasientrettighetsloven kapitel 4A PROSJEKTNAVN Wenche Sagvold Kluken PROSJEKTLEDER wenche.sagvold.kluken@verdal.kommune.no 74048200 e-post telefon Verdal
DetaljerLÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HUDPLEIER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter
DetaljerProgramområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-
DetaljerLÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere
DetaljerOppsummeringsskjema for realkompetansevurdering
Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsearbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven
DetaljerFremtidige utfordringer
Fremtidige utfordringer Helse- og omsorgssektoren står overfor store fremtidige utfordringer; Antall eldre øker Det er mange yngre tjenestebrukere med helsemessige og sosiale problemer. Hvordan kan vi
DetaljerRAPPORT ETTER GJENNOMFØRT PROSJEKT MED STØTTE FRA FRIE MIDLER UTVIKLINGSSENTER FOR SYKEHJEM OG HJEMMETJENESTER I TROMS
RAPPORT ETTER GJENNOMFØRT PROSJEKT MED STØTTE FRA FRIE MIDLER UTVIKLINGSSENTER FOR SYKEHJEM OG HJEMMETJENESTER I TROMS ÅRSTALL: 2016 Navn på prosjektansvarlig virksomhet (institusjon/avdeling/enhet): Navn
DetaljerABC-opplæringen. Introduksjon
ABC-opplæringen Introduksjon Lik oss på sosiale medier! Hjemmeside: utviklingssenter.no Grimstad kommune USHT her ligger alle presentasjoner.kommune.no Mail: silje.bjerkas@grimstad.kommune.no ABC-opplæringen
DetaljerOpplæringsprogrammet Åpen dialog i nettverksmøte. (10 dager à 4 samlinger)
Opplæringsprogrammet Åpen dialog i nettverksmøte (10 dager à 4 samlinger) Kurs i dialogiske praksiser, nettverksmøter og relasjonskompetanse Aktuelt Kurset er et alternativ til videreutdanningen i dialogiske
DetaljerYrkesetiske retningslinjer for Helsefagarbeidere
Yrkesetiske retningslinjer for Helsefagarbeidere Yrkesorganisasjonen Helsefagarbeidere i Delta organiserer: Helsefagarbeidere, hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, assistenter som jobber med pasienter og andre
DetaljerBarne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak
Helsefremmende tiltak Nr. 1 Planlegge å gjennomføre tiltak og aktiviteter som kan fremme psykisk og fysisk helse hos barn og unge. Kunnskap om psykisk helse Kunnskap om fysisk helse Forstå sammenheng mellom
DetaljerTa opp uro Kursholdere: Malin Paust og Ingveig Urfjell
Ta opp uro Kursholdere: Malin Paust og Ingveig Urfjell 27. august 2019 kl. 13.00-16.00 i kantina på kommunehuset. Dag 1:3 Dagen i dag Hvorfor Uro-metoden? Hva er uro? Bli kjent Forventninger Øvelser Refleksjon
DetaljerEmne Sykepleie fokus og funksjon (praksisstudier i sykehjem) (HSSPL40112) 1. studieår
Emne Sykepleie fokus og funksjon (praksisstudier i sykehjem) (HSSPL40112) 1. studieår Studentens navn:...student nr... Kull:... En arbeidsplan er en plan for studentens studiearbeid. Her beskriver studenten
DetaljerBruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter
Bruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter Dette heftet viser hvordan en kan arbeide med film i opplæringen av muntlige ferdigheter. Filmer som illustrerer disse kommunikasjonssituasjonene, vil
DetaljerHelsearbeiderfaget Helsefremmende arbeid
Helsefremmende arbeid Nr. 1 Tilberede måltider som ivaretar brukernes helse og trivsel, og begrunne forslagene i tråd med norske anbefalinger for ernæring. Planlegg og gjennomfør et måltid. Kartlegg ulike
DetaljerPasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur
Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren
DetaljerVerdier og etisk reglement for Tingvoll kommune
Verdier og etisk reglement for Tingvoll kommune Formål og virkeområde Formålet med Tingvoll kommunes verdier og etiske retningslinjer, er å sikre en felles plattform, definere felles standarder og bidra
DetaljerModulbasert basiskompetanse. Utviklingskonferanse 4-5. juni Krisztina Czinki
Modulbasert basiskompetanse Utviklingskonferanse 4-5. juni Krisztina Czinki HELSE OG SOSIAL Basiskompetanse HELSE OG SOSIAL Fagområder Lindring Ernæring Smittevern Demens Grunnlagstenkning: Hva er viktig
DetaljerNy veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten
Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Pårørende til pasienter og brukere skal bli sett, hørt og fulgt opp av helsepersonell som involverer og støtter dem. Dette gjelder uansett om den pårørende
DetaljerFagakademiet i samarbeid med Fagskolen Innlandet tilbyr. Etterutdanning innen boligsosialt arbeid rus og psykiske lidelser
Fagakademiet i samarbeid med Fagskolen Innlandet tilbyr Etterutdanning innen boligsosialt arbeid rus og psykiske lidelser Målgruppe Ansatte i kommuner og andre virksomheter som har fullført og bestått
DetaljerDOKUMENTASJON BASIS KURSET ER GODKJENT AV FAGFORBUNDET. Lurer du på noe eller vil du kjøpe kurs?
DOKUMENTASJON BASIS Kurset skal bidra til at assistenter og helsefagarbeidere i de kommunale helse- og omsorgstjenestene styrker sin kompetanse om dokumentasjon og hvordan dokumentere. Kort om kurset:
DetaljerForebygging og alternativ til tvang og makt under BPA-kontrakten. Bjørg Røstbø, BPA-konsulent JAG Assistanse AS
Forebygging og alternativ til tvang og makt under BPA-kontrakten Bjørg Røstbø, BPA-konsulent JAG Assistanse AS JAG Assistanse AS BPA-ordninger i JAG Assistanse innbyggere med kognitiv funksjonsnedsettelse
DetaljerPårørende til personer med demens. Avslutningsseminar Demensomsorgens ABC
Pårørende til personer med demens Avslutningsseminar Demensomsorgens ABC Statped, Gjøvik, 4. juni 2019 Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Pårørende til pasienter og brukere skal bli sett,
Detaljer«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling
«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling Pernille Næss, prosjektmedarbeider /rådgiver www.ks.no/etikk-kommune Etikk er kvalitetsarbeid og en naturlig del av fagutviklingen! Prosjekt
DetaljerRefleksjonshåndbok for helsepersonell
Refleksjonshåndbok for helsepersonell xxx Om mestring av flerkulturelle utfordringer Migrasjonshelsekonferansen 15.11.17 Ingrid Vassli Flateby Likeverdige helsetjenester i OUS o Pasienter/Pårørende o Medarbeidere
DetaljerBarn som pårørende. Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet. Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse
Barn som pårørende Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse Kursmal for Den Norske Legeforeningens kurskomiteer og konferanser
DetaljerLÆREPLAN VG 2 HELSE OG SOSIALFAG PROSJEKT TIL FORDYPNING: Helsefagarbeider
LÆREPLAN VG 2 HELSE OG SOSIALFAG PROSJEKT TIL FORDYPNING: Helsefagarbeider Formål med prosjekt til fordypning Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og
DetaljerEksamensveiledning. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN TAN Kommunikasjon og samhandling. - om vurdering av eksamensbesvarelser
Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN TAN3002 - Kommunikasjon og samhandling Eksamensveiledning for lokalt gitt skriftlig
DetaljerDokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.
Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,
DetaljerSpørreskjema deltakere
Spørreskjema deltakere JA, VELDIG/LITT/ IKKE I DET HELE TATT/ Forberedelser til praksis 1. Var praksisplassen relevant for jobben du ønsker i Norge 2. Fikk du nok informasjon om praksisplassen før du begynte?
DetaljerProfesjonelle standarder for barnehagelærere
Profesjonelle standarder for barnehagelærere De profesjonelle standardene markerer barnehagelærernes funksjon og rolle som leder av det pedagogiske i et arbeidsfellesskap der mange ikke har barnehagelærerutdanning.
DetaljerPernille Næss Prosjektveileder i KS Samarbeid om etisk kompetanseheving. www.ks.no/etikk-kommune
Pernille Næss Prosjektveileder i KS Samarbeid om etisk kompetanseheving www.ks.no/etikk-kommune Omorganisering Brukermedvirkning Retningslinjer Eldrebølge Kvalitetsforskrifter Avviksmeldinger Prioriteringer
DetaljerRØYKEN VIDEREGÅENDE SKOLE FOKUS PÅ FRAMTIDEN
RØYKEN VIDEREGÅENDE SKOLE FOKUS PÅ FRAMTIDEN Røyken videregående skole VG2 HELSEARBEIDERFAG Helsefagarbeideren En yrkesrettet utdanning Erstatter det som før var utdanningene «Hjelpepleier» og «Omsorgsarbeider»
DetaljerNM-OPPGAVE. WorldSkills Norway Programområde: VG2 Helsearbeiderfag. Fag: Helsearbeider
NM-OPPGAVE WorldSkills Norway 2017 Programområde: VG2 Helsearbeiderfag Fag: Helsearbeider OPPGAVE FOR SKOLE- INNHOLD 1. Forord 2. Beskrivelse av konkurranseformen 3. Veiledning og instruks til deltakerne
DetaljerLast ned Ulikhet og fellesskap - Sigrun Sand. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Ulikhet og fellesskap Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Ulikhet og fellesskap - Sigrun Sand Last ned Forfatter: Sigrun Sand ISBN: 9788275182416 Antall sider: 220 Format: PDF Filstørrelse:37.70 Mb Barnehagene vil i økende grad bli steder der barn og
DetaljerENIG DELVIS ENIG UENIG
ENIG DELVIS ENIG UENIG DIALOGSPILL Beskrivelse Mål Materiell Varighet Metode En gruppe sitter rundt et bord. Bunken med påstander legges på bordet med baksiden opp. Å få frem synspunkt om et aktuelt tema.
DetaljerTemadag " For at vi skal være stolt av jobben vi gjør
FAGFORBUNDET TROMS seksjon helse og sosial (SHS) inviterer til Temadag " For at vi skal være stolt av jobben vi gjør Auditoriet 1.etg UNN Harstad Mandag 10.juni 2013 Kommunestyresalen på rådhuset,finnsnes
DetaljerOppsummeringsskjema for realkompetansevurdering
Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsesekretær (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven
DetaljerSpråk og livsglede hånd i hånd
Språk og livsglede hånd i hånd Hvordan vi tenker oss den pedagogiske kafeen Fortelle om prosjektet «Språk og livsglede hånd i hånd» Dele våre erfaringer med caser. HVA HVORDAN HVORFOR Erfaringsutveksling
DetaljerPRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR
Avdeling for sykepleier-, ingeniør - og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I VEILEDNING SYKEPLEIERENS PEDAGOGISKE FUNKSJON SYKEPLEIERUTDANNING 3. studieenhet Kull
DetaljerPådriver for fag-og tjenesteutvikling Pådriver for videreutvikling av praksistilbudet til elever,
Vestfold Sandefjord kommune Pådriver for fag-og tjenesteutvikling Pådriver for videreutvikling av praksistilbudet til elever, lærlinger og studenter. Pådriver for kompetanseutvikling hos ansatte. Tilrettelegge
DetaljerNAV Arbeidslivssenter Oppland -din samarbeidspartner for et inkluderende arbeidsliv
NAV -din samarbeidspartner for et inkluderende arbeidsliv NAV er et ressurs- og kompetansesenter for et inkluderende arbeidsliv (IA). Vi bistår med veiledning, råd og opplæring for å bedre arbeidsmiljøet,
DetaljerMÅLBESKRIVELSE FELLESPROGRAMMET
MÅLBESKRIVELSE FELLESPROGRAMMET Fellesprogrammet er spesialistutdanningens første steg og er obligatorisk for alle spesialiteter. Profesjonsutdanningen i psykologi har gitt forutsetninger for å møte menneskers
DetaljerÅRSPLAN FOR VESTVIKHEIA BARNEHAGE 2014
ÅRSPLAN FOR VESTVIKHEIA BARNEHAGE 2014 Innledning I årsplanen vil du finne det som er fokus for vårt pedagogiske arbeid i Vestvikheia barnehage i 2014. Vi har ikke hatt noe ønske om å starte noe nytt,
DetaljerEtter- og videreutdanning
Etter- og videreutdanning 2013/ 2014 v/ Studieleder Marianne Hatlem og Leder SKUT Morten Skaug 1 Ulike veier til kompetanseutvikling med HIØ- SKUT 1. Åpne studier på kveldstid/ helger/ delvis nettbasert
DetaljerEtikk. Anne Holm-Nordhagen, HSN 2017
Etikk Anne Holm-Nordhagen, HSN 2017 Innhold Hva er etikk? Etikk i møte med flyktninger Faglig forsvarlighet Etisk kompetanse Etiske utfordringer Etisk refleksjon Etikk i praksis Etikk Hva er etikk? Etikk
DetaljerPLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016
VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 PLANLEGGINGSARBEID Vurdringsskala Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Vurderingskriterier Mål Kandidaten
DetaljerInnledning I. Etiske retningslinjer Helse Midt Norge. Versjon 1.0
Innledning I Etiske retningslinjer Helse Midt Norge Versjon 1.0 Innledning Innbyggerne i Møre og Romsdal, Sør Trøndelag og Nord Trøndelag skal føle seg trygge på at de får de spesialisthelsetjenester de
DetaljerKompetanseheving norsk Sykehjemsetaten
Oslo kommune Sykehjemsetaten Kompetanseheving norsk Sykehjemsetaten 10. mai 2012 Prosjektgruppe: May Borgan, og Ragnhild Høisæth Om Sykehjemsetaten 20 ikke-offentlige og 30 kommunale drevet sykehjem ca
DetaljerArbeidslivskunnskap AKA Thuy Thanh Pham 1
Arbeidslivskunnskap AKA 3 07.11.2018 Thuy Thanh Pham 1 Forventninger 1. Hvilke forventninger har du til timene mine (arbeidslivskunnskap)? 2. Hvilken forventninger har jeg til deg? Komme presis Være engasjert
DetaljerICDP et kompetansehevende og helsefremmende verktøy for de ansatte i barnehagene?
November 2018 ICDP et kompetansehevende og helsefremmende verktøy for de ansatte i barnehagene? En evalueringsstudie av Helseetatens prosjekt Barns trivsel de voksnes ansvar Studentoppgave gjennomført
DetaljerKOMPETANSEMODULER VED LMS
KOMPETANSEMODULER VED LMS Startmodul Endringsmodul Mestringsmodul Lærings- og mestringssenteret i Bergen en felles inngang til opplæring for pasienter og pårørende www.helse-bergen.no/lms Beskrivelse av
DetaljerVeileder. Utfordringer og muligheter
Veileder Utfordringer og muligheter Praksisveileder oppdraget: 1. Å legge til rette for oppdagelse, læring, vekst, utvikling og mestring: Vekst og utvikling av profesjonell kompetanse Forskrift til opplæringsloven
DetaljerPraksisveileder Helse
Levanger kommune Levanger vo Praksisveileder Helse Pleie, omsorg og miljøarbeid for å gi brukere en god hverdag med trivsel og velvære Til Praksiskorps i Fagkurs helse Dere er personlig utnevnt av en kollega
Detaljer«Samarbeid om etisk kompetanseheving»
ETIKKPROSJEKTET «Samarbeid om etisk kompetanseheving» «Høy etisk standard på arbeidsplassen er stimulerende for arbeidsmiljøet, gir mening til arbeidet, stimulerer motivasjonen og øker evnen til mestring.
DetaljerGruppeveiledning med utgangspunkt i fritid med mening Tips til dere som vil sette i gang gruppeveiledning for støttekontakter/fritidskontakter:
Gruppeveiledning med utgangspunkt i fritid med mening Tips til dere som vil sette i gang gruppeveiledning for støttekontakter/fritidskontakter: Dette er et «ferdig opplegg» for de som ønsker å sette i
DetaljerÅrsrapport Klinisk etisk komité Kongsberg kommune.
Årsrapport 2018 Klinisk etisk komité Kongsberg kommune Innhold Klinisk etisk komite i Kongsberg kommune... 3 Hva er et etisk dilemma?... 3 Hva kan klinisk etisk komité bidra med?... 3 Hva gjør klinisk
DetaljerLokal læreplan I PROSJEKT TIL FORDYPNING for VG 2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER
Lokal læreplan I PROSJEKT TIL FORDYPNING for VG 2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER DEL 1. INFORMASJON Elev: Har gjennomført opplæring hos: Skoleår: Antall timer per uke: 7,5 Termin: ROLLEAVKLARERING I PRAKSIS
DetaljerVeiledede praksisstudier. Emne HSSPL40510 Sykepleie til mennesker i hjemmet
Veiledede praksisstudier Emne HSSPL40510 Sykepleie til mennesker i hjemmet Studentens navn:...student nr....kull:. En arbeidsplan er en plan for studentens studiearbeid. Her beskriver studenten hva hun/han
DetaljerBli helsefagarbeider. www.helseogsosialfag.no
Fakta og myter om helsearbeiderfaget Helsefagarbeideren har varierte arbeidsoppgaver, og en god startlønn sammenliknet med andre med fagutdanning fra videregående skole. Noen myter om faget henger likevel
DetaljerSt.meld. 25 (2005 2006) Mestring, muligheter og mening
St.meld. 25 (2005 2006) Mestring, muligheter og mening Dagliglivets gjøremål Støttekontakt Aktivisering- og velferdstiltak Mat og måltider Kunst og kultur Musikk, dans og drama Fysisk aktivitet Den Kulturelle
DetaljerOm språkpraksis som døråpner til arbeidslivet og bruk av billeverktøy i karriereveiledningen.
Om språkpraksis som døråpner til arbeidslivet og bruk av billeverktøy i karriereveiledningen. Norsksenteret, Sarpsborg kommune Tone Bjørnvold Ina Andreassen Velkommen til Norsksenteret Norskopplæring for
DetaljerMed Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag
Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag Fagskolen Rogaland Helsefag Helse, aldring og aktiv omsorg Kreftomsorg og lindrende pleie Psykisk helsearbeid
DetaljerVurderingsdokument for Helsearbeiderfaget for Prøvenmnda i Hordaland
Vurderingsdokument for Helsearbeiderfaget for Prøvenmnda i Hordaland Kandidaten skal vurderes i forhold til de kompetansemål som er gitt i fagprøveoppgaven. Flere av delpunktene kan oppnås under ulike
DetaljerTraumebevisst omsorg i praksis
Traumebevisst omsorg i praksis Ledende miljøterapeut Guro Westgaard gir eksempler fra hverdagen i en bolig for enslige mindreårige, på hva som skjer når de tar de traumebevisste brillene på. Når de setter
DetaljerEvaluering av etikk-satsningen. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk 3.mai 2012
Evaluering av etikk-satsningen Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk 3.mai 2012 Senter for medisinsk etikk (SME) Etikk i helsetjenesten/klinisk etikk - fokus i 15-20 år Oppgaver/mandat i etikksatsningen
DetaljerGenerell profesjonell profil for Språk- og kulturguider (SKG)
Generell profesjonell profil for Språk- og kulturguider (SKG) Det som kjennetegner en brobygger (lærer eller SKG) vil variere i de forskjellige partnerlandene. Det kan være ulike krav til en SKG som følge
Detaljer