Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving"

Transkript

1 Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving Sluttrapport sendes prosjektleder Christine N. Evensen: Dato for utfylling 1. Prosjektnavn 2. Kommune 3. Hvilken pulje var kommunen deltaker i? 4. Sluttrapporten er utfylt av navn, rolle i prosjektet, tlf., e-post Samarbeid om etisk kompetanseheving. Vestre Toten kommune Pulje 6 Siv Anita Skogen, Prosjektleder Tlf.: Mail: 5. Varighet på prosjektet Startdato og sluttdato 6. Hva var det ønskelig å oppnå med prosjektet og hvorfor? I hvilken grad ble målene nådd? Målsetting Målgruppe (hvilke tjenester/virksomheter var involvert?) Bakgrunn for prosjektet Mai 2012 til mai Målsetting: Overordna mål Brukertilfredshet Medarbeidertilfredshet Delmål For å oppnå økt kvalitet på tjenesten og ytelsen til brukerne vil vi: Utvikle moralsk handledyktighet ved å trene på å gjenkjenne og sortere situasjoner som inneholder etiske utfordringer. Knytte etisk refleksjon opp mot de faglige utfordringene på enhetene og øke følelse av mestring og skape trygghet. Resultatmål Systematisk refleksjon i grupper på alle enheter innen 1. november Etablere refleksjonsgrupper blant teamledere innen Gjennomføring av «kick- off dag» 16. oktober Opplæring av ressurspersoner og teamledere 19. oktober Fag og slutt rapport mai Målgruppe: Alle enheter, til sammen 14, innen omsorgsavdelingen. Bakgrunn for prosjektet: Vestre Toten kommune deltok i Kvalitetsprogrammet i 2007, med prosjektet «Refleksjon rundt egen praksis, med vekt på etisk refleksjon.» Prosjektet «refleksjon rundt egen praksis, med vekt på etisk refleksjon» ble forankret politisk og var et tre part samarbeid med politikere, tillitsvalgte og ansatte. Målet for prosjektet var økt brukertilfredshet og medarbeidertilfredshet. Vi ønsket å skape arenaer for etisk refleksjon rundt visjon og verdigrunnlag. Prosjektet ble ferdigstilt høsten I løpet av prosjektet satte vi i gang refleksjonsgrupper på alle enheter innen omsorg.

2 Intensjonen med prosjektet var at refleksjonsgruppene skulle overleve prosjektperioden og klare seg selv. Vi har imidlertid ikke hatt ressurser til å følge opp gruppene og ser at dette ikke var godt nok forankret blant ledelsen på enhetene. Vi ønsket å blåse liv i prosjektet igjen. For å komme godt i gang søkte vi om deltagelse og ble tatt opp i «Prosjekt samarbeid om etisk kompetanseheving». 7. Organisering og gjennomføring av prosjektet Prosjektgruppe/styringsgruppe? Hvordan ble det jobbet med forankring av prosjektet og etikksatsingen i organisasjonen? Ble det satt av økonomiske midler og /eller andre ressurser i kommunen? Hvordan ble det tilrettelagt for møteplasser for etisk refleksjon og på hvilken måte ble de gjennomført? Hvilke tiltak for etisk kompetanseheving ble gjennomført? Hvilke metoder/verktøy for etisk refleksjon har dere benyttet? Prosjektgruppe/styringsgruppe: Vi har hatt en styringsgruppe med ledere på overordnet nivå innen omsorg, samt en egen prosjektgruppe bestående av prosjektleder og fire andre avdelingsledere fra omsorg. Forankring i organisasjonen: Prosjekteiere og oppdragsgiver er Utvalg for Velferd og opplæring (politiske representanter). Følgende kriterier er iverksatt i forhold til forankring, og for å hindre at prosjektet skal mislykkes: - Vi har hatt møte med styringsgruppa hver 14. dag vedrørende status for prosjektet. - Jevnlig oppfølging med teamlederne på refleksjonsmøtene, hvor vi etterspør status for arbeidet på deres enhet. - Hver enhet har utarbeidet egen plan for hvordan de vil organisere den etiske refleksjonen. Økonomi: Direkte utgifter: kr Kurs KS 2. og 3. mai 2012: Kurskontingent personer Reiseutgifter Kurs KS 10. og 11. mai 2012:Kurskontingent personer Reiseutgifter «Kick- off dag» 16 okt.2012: Bevertning Leie av kursrom Innleie vikar ( ca. 50 % av 80 kursdeltakere) Innkjøp av etikkhåndbøker:( 185kr x 14) Innkjøp av refleksjonskort: (50 kr x 14) Indirekte utgifter: Prosjektleder i 20 % stilling Møter i prosjektgruppe:( ca.13 møter av 1,5 time x3) Opplæring/kurs for ressurspersoner/teamledere: Leie av kursrom Bevertning ca. 26 ansatte Innleie av vikar (13 ansatte x 6t x timelønn) Sum Inntekter kr Tilskudd fra KS, kompetansetiltak i etikk-pulje Kommunenes egenandel Sum

3 Tilrettelegging for møteplasser: Vi har startet opp med refleksjonsgrupper for ansatte på alle enheter (14 til sammen). Det er noe forskjellig hvordan enhetene har organisert dette, men alle har laget en skriftlig plan for framdrift. Felles for alle, er at det blir baket inn i allerede etablerte møtesteder, f.eks. ukeslutt, første del av personalmøte, fast tid annenhver onsdag etc. Alle enheter har egne veiledere/ressurspersoner som bidrar til etisk refleksjonsarbeid. I tillegg startet vi med etisk refleksjon for avdelingslederne for disse enhetene. De ble delt i to grupper som møttes en gang hver måned til etisk refleksjon rundt sitt arbeidsområde. Tiltak til etisk kompetanseheving: Tre timers kurs for alle ansatte den 16 okt. 2012: Såkalt «Kick- off dag» med prosjektleder fra KS, hvor det ble satt fokus på etisk refleksjon, organisering og hvilke metoder/ verktøy vi kan bruke. Ca. 120 ansatte var med på kurset. Dagskurs for avdelingsledere og veiledere den 19 okt med underviser fra Haugtun undervisningssykehjem i Gjøvik kommune, hvor tema var: - Etikk og organisasjonskultur - Hvordan komme i gang. - Metoder og verktøy - Erfaringer fra undervisningssykehjemmet Haugtun. Veiledere/ressurspersoner har deltatt ved en motivasjons-samling våren 2013, høsten 2013 og våren Dette i samarbeid med Gjøvik kommune og undervisningssykehjemmet. Metoder/verktøy for etisk refleksjon: 8. Hva har dere oppnådd? Har prosjektet hatt betydning for f.eks. sykefravær, arbeidsmiljø, bruk av tvang, brukertilfredshet, samhandling ol.? Har prosjektet og etikksatsingen bidratt til faglig utvikling hos ledere og medarbeidere? I så fall, på hvilken måte? Har prosjektet og etikksatsingen bidratt til styrket praksis og bedre kvalitet på tjenestene? I så fall, på De fleste enhetene har valgt å bruke «kort refleksjonsmodell». Mange gir tilbakemelding om at den er oversiktlig, enkel og lett å bruke. Nye verktøy presenteres på veilederseminarene hvor veilederne får prøve de ut. Alle har egne refleksjonskort. Disse er ofte gode å bruke for å komme i gang. Mange enheter har brukt tema fra kortene som opplæring i å bruke den korte refleksjonsmodellen. Flere enheter bruker bilde- refleksjonskortene som er til bruk ved etiske utfordringer ved rus og psykiatri, også enheter som ikke jobber innen dette feltet. Vi kan ikke vise til noen direkte målinger i forhold til lavere fravær, bedre arbeidsmiljø etc, men vi ser at prosjektet har resultert i at det er blitt mye større bevissthet rundt betydning av etisk refleksjon som arbeidsmåte og økt mestring i jobbhverdagen. Vi erfarer gjennom samtaler med ansatte (medarbeidersamtaler), at refleksjon over egen praksis bidrar til økt mestring, og håper at dette på sikt vil får innvirkning på sykefravær og arbeidsmiljø. Vi opplever større kompetanseheving og mye mer bevissthet rundt etisk refleksjon enn tidligere hos lederne. Vi hadde en samling i måneden for ledere med fokus på etiske dilemmaer og

4 hvilken måte? Hva har vært suksesskriterier i prosjektarbeidet? Hva har vært utfordringer/fallgruber? etisk refleksjon i prosjektperioden. Lederne opplevde dette som nyttig i forhold til å mestre rollen som leder. I stedet for disse samlingene møtes avdelingslederne nå hver 14. dag til møter de kaller «søskenbarntreff» for å dele erfaringer og kunnskap. Etisk refleksjon er en viktig del av disse møtene. Prosjektet har bidratt til dypere forankring blant ledelsen (rådmann nivå), og interessen for etisk refleksjon har spredt seg til andre tjenester utenfor omsorg. Etisk refleksjon er satt inn som et tiltak i IA handlingsplan for hele Vestre Toten kommune. Sammen med andre tiltak skal etisk refleksjon bidra til økt mestring, høyere kvalitet og økt nærvær for hele kommunen. Suksess kriterier for oss har vært den gode forankringen blant leder og politikere. I tillegg har vi et godt samarbeid som vi ønsker å fortsette med de andre fem kommunene i Gjøvikregionen, samt Haugtun Undervisningssykehjem i Gjøvik kommune, i forhold til kurs, samlinger for veiledere og mulighet for å dele erfaringer. Det er også avsatt tid til at prosjektleder også i framtiden har ansvar for å følge opp arbeidet med etisk refleksjon. Det er viktig at hver enhet lager sin egen plan for hvordan de ønsker å jobbe med etisk refleksjon, slik at dette kan bakes inn i allerede etablerte møtesteder. Alle enheter bør ha en ressursperson/veileder i tillegg til avdelingsleder. Den største utfordringen er å holde arbeidet «varmt», spesielt med tanke på at enhetene hele tiden er i ei tidsklemme og må prioritere. Det kan være en utfordring for de ansatte å se at systematisk arbeid med etisk refleksjon på sikt vil spare dem for tid og krefter i forhold til at de blir tryggere på jobben og får en høyere kvalitet på tjenesten de gjør. Denne bevisstgjøringen må ledere på enheten jobbe kontinuerlig med framover. En annen og viktig utfordring er at avdelingslederne ofte føler seg skvist mellom alle oppgaver de må prioritere, og at fokuset på etisk refleksjon kan bli nedprioritert. Det er derfor viktig at etisk refleksjon er innlemmet som en viktig del i alle overordnede planer på forskjellig nivå. Leder på overordnet nivå, samt prosjektleder må etterspørre arbeidet med etisk refleksjon kontinuerlig og sette inn tiltak på de enhetene som sliter. 9. Er etikksatsingen systematisk og varig? I så fall, på hvilken måte? Hvilke metoder/verktøy benyttes? Hvem omfattes av dette? 10. Er prosjektet evaluert? I så fall når og på hvilken måte? Prosjektleder vil fortsette å etterspørre hvordan det jobbes med etisk refleksjon ute på enhetene, og har mulighet til å gi bistand der det trengs. Etisk refleksjon er et viktig område som er nedfelt i overordnete dokumenter som styringsdokument for Vestre Toten kommune, Omsorgsplan og kompetanseplan. Etisk refleksjon som arbeidsmetode er blitt en del av IAhandlingsplan. Hver leder sendte en status rapport fra sine enheter før jul, og statusrapport ble laget og sendt KS på grunnlag av blant annet resultatene fra denne rapporten. Alle enheter er nå, i varierende grad i gang med etisk refleksjon på sine enheter. De to enhetene som ikke hadde startet opp før desember 2013, er nå godt i gang med et samarbeid om etisk refleksjon. Det ble gjennomført en kompetansekartlegging innen alle enheter i januar Her ble det også stilt spørsmål til de ansatte om hva slags kompetanse de har i forhold til etisk

5 refleksjon som arbeidsmåte. Svaralternativene var liten kompetanse - middels kompetanse - og god kompetanse. Kartleggingen viste at 27 % av de ansatte mente de hadde god kompetanse og 54 % mente de hadde middels kompetanse innen etisk refleksjonsarbeid. 11. Er det etiske utfordringer eller tema dere har fokusert spesielt på i løpet av prosjektperioden? I så fall, hvilke og hvorfor? 12. Har dere deltatt i nettverk med andre kommuner knyttet til etikkarbeidet? I så fall, på hvilken måte og med hvilke kommuner? Hvilke erfaringer har dere med dette (positive og negative)? 13. Har dere samarbeidet med miljøer som har hatt betydning for etikksatsingen? Høgskoler, universitet, Utviklingssenter for sykehjem oghjemmetjenester, andre kommuner, andre fagmiljø ol. 14. Hvordan har dere opplevd bistanden fra prosjektledelsen i KS? Hva har vært bra, hva har vært mindre bra, hva har dere savnet? De etiske utfordringene er veldig varierende i forhold til hvilken enhet de ansatte jobber på, men vi har vært opptatt av at de ansatte skal bli mer moralsk handledyktige ved å trene på å gjenkjenne og sortere etiske utfordringer, og knytte disse opp mot den fagkunnskap de har. Vi ønsker at etisk refleksjon skal bidra til økt mestring for de ansatte, og derav øke kvaliteten på tjenesten til brukerne. De fem kommunene i Gjøvik-regionen startet et samarbeid om felles kompetanseheving innen helse og omsorg våren Dette har blant annet resultert i at vi samarbeider om felles kurs og utarbeider halvårlige kursprogram. I dette kursprogrammet ligger også kurs innen etikk, samt en samling hvert halvår for veiledere/ressurspersoner fra forskjellige enheter innen omsorg. Her utveksler vi erfaringer også med de andre kommunene, og vi ser ofte at det er de samme utfordringene vi alle står ovenfor. Det er veldig motiverende for veilederne å være med på disse samlingene. Vi har et godt samarbeid med Haugtun Undervisningssykehjem i Gjøvik kommune. Leder av undervisningssykehjemmet er den som arrangerer samlingene for veilederne. Vi hadde god hjelp fra prosjektleder i KS ved oppstart høsten 2012, hvor det ble arrangert et kick-off seminar for mange ansatte. Prosjektleder har hatt noe telefonisk kontakt, samt ved mail med prosjektledelsen i KS. Det har aldri manglet på rask tilbakemelding og god bistand når det har vært behov for det. 15. Andre kommentarer «Personalet mener at etisk refleksjon har betydning for sykefraværet og arbeidsmiljø. Det å få drøftet vanskelige spørsmål bidrar til trygghet. Samhandlingen blir vesentlig styrket. Etisk refleksjon har absolutt bidratt til faglig utvikling hos alle. Det å se en sak fra mange sider øker bevisstheten. Vi har mange tunge, vanskelige saker her som det finnes gode svar på. Og ikke minst har det vært viktig i arbeidet med å ha en og en pasient i fokus. Vi skal tilpasse oss en og en, pasienten og dens behov skal ikke være tilpasset oss». Uttalelse fra en avdelingsleder ved sykehjemsavdeling hvor etisk refleksjon er godt innført som arbeidsmetode blant personalgruppen. «Det har bidratt til en større faglig bevissthet hos både leder og medarbeidere. Vi ser tydeligere nødvendigheten av å sette etikk på dagsorden. Vi ser at det ikke bare er et enkelt svar og ansatte er tydeligere på hva som er etiske problemstillinger og tar det lettere med seg inn i samtaler».

6 Uttalelse fra avdelingsleder i omsorgs-boliger for eldre.

Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving

Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving Sluttrapport sendes prosjektleder Christine N. Evensen: cne@ks.no innen den 15.juni 2013 Dato for utfylling 1.

Detaljer

Samarbeid om etisk kompetanseheving i Stange kommune Hanne N Hollekim

Samarbeid om etisk kompetanseheving i Stange kommune Hanne N Hollekim Samarbeid om etisk kompetanseheving i Stange kommune Stange kommune Ligger i Hedmark fylke. Grenser til Akershus Hamar er nærmeste by Innbyggere 1.1.2012: 19 190 Starten Fra etisk refleksjon og palliasjon

Detaljer

Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet

Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet Gode samtaler om de vanskelige valgene i jobbhverdagen gir viktig faglig støtte og øker samhørigheten. Christine N. Evensen, KS Den 27.10.14 Hva kan dere forvente av

Detaljer

Prosjekt - Samarbeid om etisk kompetanseheving. Bærum kommune som ressurskommune. Kari Hesselberg, fagsjef KS 7. September 2011

Prosjekt - Samarbeid om etisk kompetanseheving. Bærum kommune som ressurskommune. Kari Hesselberg, fagsjef KS 7. September 2011 Prosjekt - Samarbeid om etisk kompetanseheving Bærum kommune som ressurskommune. Kari Hesselberg, fagsjef KS 7. September 2011 Satsing på etisk kompetanse 2007-2015 Etisk kompetanse og systematisk etikkarbeid

Detaljer

ETIKKSATSING. Pleie- og omsorgstjenesten. Lørenskog kommune

ETIKKSATSING. Pleie- og omsorgstjenesten. Lørenskog kommune ETIKKSATSING Liv Tveito Virksomhetsleder, hjemmetjenesten Mette Lislerud Mottaks- og utredningskontoret Kari Os - Undervisningssykehjemmet Prosjekt: Etisk kompetanseheving Prosjektorganisering: Prosjektgruppe

Detaljer

Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011

Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011 Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011 Gjøvik kommune, Haugtun omsorgssenter, Utviklingssenteret for sykehjem i Oppland: - Etikk komité: Opprettelse av etisk komité

Detaljer

Samarbeid om etisk kompetanseheving. Kari Hesselberg, Pernille Næss, Christine Næss Evensen, KS

Samarbeid om etisk kompetanseheving. Kari Hesselberg, Pernille Næss, Christine Næss Evensen, KS Samarbeid om etisk kompetanseheving Kari Hesselberg, Pernille Næss, Christine Næss Evensen, KS Prosjekt Samarbeid om etisk kompetanseheving Forankret i Omsorgsmeldingen og i Kvalitetsavtalen mellom KS

Detaljer

Etisk kompetanseheving i Stange kommune Hanne N Hollekim

Etisk kompetanseheving i Stange kommune Hanne N Hollekim Etisk kompetanseheving i Stange kommune Starten Fra etisk refleksjon og palliasjon til implementering av etisk refleksjonsgrupper Ottestad sykehjem Bygget i 1999 48 pasientrom Tilbud om langtidsopphold

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

Kvalitetskommuneprogrammet - nærvær gir kvalitet -

Kvalitetskommuneprogrammet - nærvær gir kvalitet - Det overordnede målsetting er å øke kvaliteten og effektiviteten på det kommunale tjenestetilbudet slik at innbyggerne merker en forbedring. Det er et særskilt mål å redusere sykefraværet Dato: 02.04.2008

Detaljer

Trygghet, trivsel og utvikling gjennom etiske refleksjoner

Trygghet, trivsel og utvikling gjennom etiske refleksjoner Sør-Varanger kommune en grensesprengende kommune Prosjekt 2012-2014 Trygghet, trivsel og utvikling gjennom etiske refleksjoner Reflektere over og speile sin egen praksis, se seg selv litt på avstand. Bli

Detaljer

Årsrapportering pulje 1 Saman om ein betre kommune

Årsrapportering pulje 1 Saman om ein betre kommune Årsrapportering pulje 1 Saman om ein betre kommune Frist for rapportering 1. februar. Vi anbefaler at dere gjennomgår og fyller ut skjemaet i styringsgruppen/prosjektgruppen eller annet egnet fora. På

Detaljer

Evaluering av etikk-satsningen. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk 3.mai 2012

Evaluering av etikk-satsningen. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk 3.mai 2012 Evaluering av etikk-satsningen Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk 3.mai 2012 Senter for medisinsk etikk (SME) Etikk i helsetjenesten/klinisk etikk - fokus i 15-20 år Oppgaver/mandat i etikksatsningen

Detaljer

Prosjektnavn nærvær fravær friskvern

Prosjektnavn nærvær fravær friskvern Prosjektnavn nærvær fravær friskvern Virksomhet Innhered samkommune, Verdal og levanger kommune Kontaktperson Inger Johanne Overvik Uthus Prosjektets hovedmål økt nærvær og riktig nærvær Kort beskrivelse

Detaljer

Begrense tvang kort og godt

Begrense tvang kort og godt GLEMMEN SYKEHJEM Prosjektrapport juli 2011 Begrense tvang kort og godt - UTVIKLING AV EN MODELL FOR REFLEKSJON I HVERDAGEN OMSORG KVALITET GLEDE Av FoU-leder Elisabeth Østensvik BEGRENSE TVANG - KORT OG

Detaljer

Forventninger til deltakerkommunene i prosjektet

Forventninger til deltakerkommunene i prosjektet Forventninger til deltakerkommunene i prosjektet Pernille Næss og Christine N. Evensen Prosjektveiledere, KS Den 2. juni 2010 Løp for pulje 4 - Vår 2010 til vår 2012 Vår 2010: Oppstartskonferanse 1. og

Detaljer

Hvordan heve etisk kompetanse? 29.04.14. Gry Caroline Aarnes

Hvordan heve etisk kompetanse? 29.04.14. Gry Caroline Aarnes Hvordan heve etisk kompetanse? 29.04.14 Gry Caroline Aarnes Moral: Personlige og felles oppfatninger om rett og galt i omgang mellom mennesker. Gir føringer for holdninger og handlinger. Etikk: Moralens

Detaljer

En presentasjon av prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving

En presentasjon av prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving ETIKK En presentasjon av prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving Et samarbeidsprosjekt mellom: -Helse- og omsorgsdepartementet -Den Norske Legeforening -Helsedirektoratet -Fagforbundet -NSF -YS

Detaljer

Drammen kommunes etikkarbeid På rett spor

Drammen kommunes etikkarbeid På rett spor Drammen kommunes etikkarbeid På rett spor Drammen kommunes mål om heving av etisk kompetanse er at pasienter og brukere opplever god kvalitet på tjenestene og at det er kultur for økt bevissthet i etiske

Detaljer

Etikk og sykefravær. Kan systematisk etikkarbeid føre til reduksjon i sykefraværet? Birgit Aakre. 9. mar. 2012

Etikk og sykefravær. Kan systematisk etikkarbeid føre til reduksjon i sykefraværet? Birgit Aakre. 9. mar. 2012 Kan systematisk etikkarbeid føre til reduksjon i sykefraværet? Presentere: Begrunnelse for valg av tema Gjennomgå masteroppgaven/undersøkelsen og presentere resultatene Drøfte resultatene i et ledelsesperspektiv

Detaljer

«Samarbeid om etisk kompetanseheving»

«Samarbeid om etisk kompetanseheving» ETIKKPROSJEKTET «Samarbeid om etisk kompetanseheving» «Høy etisk standard på arbeidsplassen er stimulerende for arbeidsmiljøet, gir mening til arbeidet, stimulerer motivasjonen og øker evnen til mestring.

Detaljer

Sluttrapport Kort og godt. Utvikling av et undervisningsopplegg med bruk av refleksjonskort knyttet til kapittel 4A i pasientrettighetsloven.

Sluttrapport Kort og godt. Utvikling av et undervisningsopplegg med bruk av refleksjonskort knyttet til kapittel 4A i pasientrettighetsloven. Sluttrapport Kort og godt Utvikling av et undervisningsopplegg med bruk av refleksjonskort knyttet til kapittel 4A i pasientrettighetsloven. Bakgrunn, formål og målgrupper Bakgrunn: Et nytt kapittel i

Detaljer

Åleve er ikke nok. Solskinn, frihet og en liten blomst måman ha H.C. Andersen. 03.06.2010 Hanne N Hollekim

Åleve er ikke nok. Solskinn, frihet og en liten blomst måman ha H.C. Andersen. 03.06.2010 Hanne N Hollekim Åleve er ikke nok. Solskinn, frihet og en liten blomst måman ha H.C. Andersen - Vegen fra Etisk refleksjon og palliasjon til implementering av etiske refleksjonsgrupper Etikkprosjekt, Ottestad sykehjem

Detaljer

Etikk og sykefravær. Kan systematisk etikkarbeid føre til reduksjon i sykefraværet? Birgit Aakre. 4. mai. 2012

Etikk og sykefravær. Kan systematisk etikkarbeid føre til reduksjon i sykefraværet? Birgit Aakre. 4. mai. 2012 Kan systematisk etikkarbeid føre til reduksjon i sykefraværet? Presentere Begrunnelse for valg av tema Gjennomgå undersøkelsen og presentere resultatene Drøfte resultatene i et ledelsesperspektiv Hvorfor

Detaljer

Prosjektplan UTKAST 4 Kvalitetskommuneprogrammet

Prosjektplan UTKAST 4 Kvalitetskommuneprogrammet Prosjektplan UTKAST 4 Kvalitetskommuneprogrammet Kommune: Prosjektnavn: Planlagt startdato: Planlagt sluttdato: Oppdragsgiver: Oppdragstaker Er prosjektet et delprosjekt / del av et større hovedprosjekt/program

Detaljer

ZAREPTAS KRUKKE. - Etikk satsning ved Halden sykehjem. Sykehjemsnettverk 9. september Prosjektleder Heidi Karlsen

ZAREPTAS KRUKKE. - Etikk satsning ved Halden sykehjem. Sykehjemsnettverk 9. september Prosjektleder Heidi Karlsen ZAREPTAS KRUKKE - Etikk satsning ved Halden sykehjem Bakgrunn for prosjektet Halden sykehjem har deltatt i det nasjonale kvalitetskommuneprogrammet, som har som mål å øke kvaliteten på tjenestene til våre

Detaljer

Saman for ein betre kommune

Saman for ein betre kommune Saman for ein betre kommune Tilrettelegging for Nærvær - Del av Nærværsprogrammet i Arendal kommune. - Langsiktige mål er å sikre at tilrettelegging for (jobb) nærvær i vid forstand er en del av den helhetsvurderingen

Detaljer

Samarbeid om etisk kompetanseheving. Kari Hesselberg Prosjektleder i KS for Samarbeid om etisk kompetanseheving

Samarbeid om etisk kompetanseheving. Kari Hesselberg Prosjektleder i KS for Samarbeid om etisk kompetanseheving Samarbeid om etisk kompetanseheving Kari Hesselberg Prosjektleder i KS for Samarbeid om etisk kompetanseheving www.ks.no/etikk-kommune Hva nå? Engasjert? Overveldet? Forutsetning for å delta: Kommunen

Detaljer

Hvordan organisere etisk refleksjonsgrupper?

Hvordan organisere etisk refleksjonsgrupper? Hvordan organisere etisk refleksjonsgrupper? Oslo, Ullevål Thon Hotell 3.november 2015 Leni Klakegg www.ks.no/fagomrader/helse-og-velferd/etiskkompetanseheving/ Hva er refleksjon Teori og praksis er ikke

Detaljer

Etisk hverdagsrehabilitering. Samarbeid om etisk kompetanseheving. Av Kristin Sørensen

Etisk hverdagsrehabilitering. Samarbeid om etisk kompetanseheving. Av Kristin Sørensen Etisk hverdagsrehabilitering Samarbeid om etisk kompetanseheving Av Kristin Sørensen Elly (86) trodde aldri hun skulle gå igjen Spesialsydd treningsopplegg for eldre i Bodø fører til dramatisk nedgang

Detaljer

P rosjektmandat. Hverdagsrehabilitering i Trysil kommune Planlagt sluttdato 15.09.2014

P rosjektmandat. Hverdagsrehabilitering i Trysil kommune Planlagt sluttdato 15.09.2014 P rosjektmandat for Innføring av hverdagsrehabilitering i Trysil kommune Prosjektnavn Planlagt startdato 01.12.2012 Hverdagsrehabilitering i Trysil kommune Planlagt sluttdato 15.09.2014 Oppdragsgiver Prosjekteier

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring

Hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring Hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring 1 Om hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring Hverdagsrehabilitering er en arbeidsmetode som tar utgangspunkt i hva personen mener er viktig å mestre og å delta

Detaljer

Rapport, Prosjekt HKV Råde kommune Varighet fra august 2014 til juni 2015.

Rapport, Prosjekt HKV Råde kommune Varighet fra august 2014 til juni 2015. Rapport, Prosjekt HKV Råde kommune Varighet fra august 2014 til juni 2015. 1.0 Beskrivelse av prosessen 1.1. Bakgrunn for deltagelse, kommunenes tidligere erfaring med HKV Råde kommune bestemte i 2012

Detaljer

Samarbeid om Etisk kompetanseheving

Samarbeid om Etisk kompetanseheving Samarbeid om Etisk kompetanseheving 1 Et prosjekt i Helse og Velferd i Flekkefjord Kommune Prosjekt start: Høsten 2009 Prosjektet avsluttes: 31.desember 2011 Prosjekt Koordinator: Ingunn Åtland Helen Hjelkrem

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Lederutvikling for ledere i St. Olavs driftsservice.

Utviklingsprosjekt: Lederutvikling for ledere i St. Olavs driftsservice. Utviklingsprosjekt: Lederutvikling for ledere i St. Olavs driftsservice. Nasjonalt topplederprogram Tove Ofstad Holan Trondheim 11.05.15 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet St. Olavs driftsservice

Detaljer

Flytte oppmerksomheten fra å spørre «Hva er i veien med deg?» til «Hva er viktig for deg?»

Flytte oppmerksomheten fra å spørre «Hva er i veien med deg?» til «Hva er viktig for deg?» Grimstad kommune 2. Kontaktperson: Inger Johanne Bolstad 3. E-post: inger.johanne.bolstad@grimstad.kommune.no 4. Telefon: 958 35 668 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt

Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt -Forutsetninger for å lykkes i et barnehageperspektiv Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt Kristine Moen, styrer i Volla barnehage Idun Marie Ljønes, prosjektleder Tidlig intervensjon Innhold: Kort

Detaljer

Glemmen sykehjem USH Østfold. Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010

Glemmen sykehjem USH Østfold. Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010 Glemmen sykehjem USH Østfold Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010 Prosjekter 1. Initiere og igangsette tiltaksplanen Liverpool Care Pathway (LCP) i livets sluttfase på sykehjem

Detaljer

Varaordfører Administrasjonssjef. 10/13 Protokoll fra møte 15. mars 2013... 2. 11/13 Prosjektplan og rapportering «saman om ein betre kommune»...

Varaordfører Administrasjonssjef. 10/13 Protokoll fra møte 15. mars 2013... 2. 11/13 Prosjektplan og rapportering «saman om ein betre kommune»... Innherred Samkommune Møteinnkalling Utvalg: Samhandlingsutvalget/styringsgruppa «saman om ein betre kommuune) Møtested: Kommunestyresalen, Verdal rådhus Dato: 23.08.2013 Tid: 08:30 11:00 Oppmøte: Navn

Detaljer

H E L S E FA G L I G S P R Å K O G K U LT U R F O R S T Å E L S E

H E L S E FA G L I G S P R Å K O G K U LT U R F O R S T Å E L S E H E L S E FA G L I G S P R Å K O G K U LT U R F O R S T Å E L S E - E R FA R I N G E R F R A K U R S E T Y R K E S R E T T E T S P R Å K O P P L Æ R I N G I H E L S E A R B E I D E R FA G 2 påfølgende

Detaljer

Økt nærvær redusert fravær: Gjennom målrettet og tilrettelagt fysisk aktivitet og livstils veiledning. del III:

Økt nærvær redusert fravær: Gjennom målrettet og tilrettelagt fysisk aktivitet og livstils veiledning. del III: Sluttrapport: Prosjektets navn: Økt nærvær redusert fravær: Gjennom målrettet og tilrettelagt fysisk aktivitet og livstils veiledning. del III: I Lyngdal Trene Mi! Prosjektets mål I Lyngdal Trene Mi! hovedmål:

Detaljer

Demensfyrtårn 2011 USH Troms

Demensfyrtårn 2011 USH Troms Demensfyrtårn 2011 USH Troms Ressursavdelinger for pasienter med endret adferd og demenssykdom. Bakgrunn Demensfyrtårn i Tromsø Prosjektperioden 2007-2010 skulle tre utviklingssentre ha et særskilt ansvar

Detaljer

En modell for utvikling av GOD PRAKSIS v/ Gerhard Heilmann. Spesialrådgiver i KS og Bærum Kommune

En modell for utvikling av GOD PRAKSIS v/ Gerhard Heilmann. Spesialrådgiver i KS og Bærum Kommune En modell for utvikling av GOD PRAKSIS v/ Gerhard Heilmann Spesialrådgiver i KS og Bærum Kommune 1 En refleksjonsmodell for gjennomgang (diskurs) av etiske dilemma 1) Persepsjon: Hva er det etiske problemet?

Detaljer

Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo

Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo Trondheim kommune Omsorgstrappa Hjemmetjenester 4 bydeler Helsehus

Detaljer

Felles innsats delt glede. Prosjektleder Edle Utaaker, Arbeidstilsynet

Felles innsats delt glede. Prosjektleder Edle Utaaker, Arbeidstilsynet Felles innsats delt glede Prosjektleder Edle Utaaker, Arbeidstilsynet 3-2-1 Sammen for et godt arbeidsmiljø Sykefraværet ved Finnsbråten Eidsvoll har gått fra 9,9 til 3 prosent på to år. Ved Grilstad AS

Detaljer

Innføringskurs i metoder og verktøy for etisk refleksjon pulje 6. www.ks.no/etikk-kommune

Innføringskurs i metoder og verktøy for etisk refleksjon pulje 6. www.ks.no/etikk-kommune Innføringskurs i metoder og verktøy for etisk refleksjon pulje 6 www.ks.no/etikk-kommune Dere trenger ikke notere, vi legger ut presentasjonen Bilder fra en etikk-koffert Etikk Moral: Personlige og felles

Detaljer

«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling

«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling «Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling Pernille Næss, prosjektmedarbeider /rådgiver www.ks.no/etikk-kommune Etikk er kvalitetsarbeid og en naturlig del av fagutviklingen! Prosjekt

Detaljer

Hovedmålsettingen med Etikkarbeidet som beskrevet i prosjektbeskrivelsen fra 2008 er som følger:

Hovedmålsettingen med Etikkarbeidet som beskrevet i prosjektbeskrivelsen fra 2008 er som følger: Evaluering av prosjektet Utvikling av systematisk etisk arbeid i omsorgstjenesten i Larvik kommune 2008 2010 en spørreundersøkelse 1 Innledning Vi startet i 2008 prosjektet Utvikling av systematisk etisk

Detaljer

Etikk og etisk refleksjon. Pernille Næss, avd. HEV

Etikk og etisk refleksjon. Pernille Næss, avd. HEV Etikk og etisk refleksjon Pernille Næss, avd. HEV Etikk og moral Moral: Personlige (og felles) oppfatninger om hva som er rett og galt Etikk: Systematisk refleksjon over rett og galt System 1: Rask,

Detaljer

Løtenmodellen. En metode for redusert sykefravær gjennom bruk av

Løtenmodellen. En metode for redusert sykefravær gjennom bruk av Sammen om en bedre kommune Løtenmodellen En metode for redusert sykefravær gjennom bruk av Samarbeid mellom ansatt, leder, NAV og lege Økt lederkompetanse Bruk av avventende sykmelding Forebyggende arbeid

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2012. Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune

ÅRSRAPPORT 2012. Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune ÅRSRAPPORT 2012 Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune ÅRSRAPPORT 2012 Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune Systematisk etikkarbeid i Larvik kommune er her beskrevet todelt. En del omhandler Rådet

Detaljer

Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Kjetil Torp Leder KRF Ingeborg Karine Haugenes Medlem Anne Helene Espeland Medlem

Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Kjetil Torp Leder KRF Ingeborg Karine Haugenes Medlem Anne Helene Espeland Medlem Møteinnkalling Utvalg: Administrasjonsutvalg Møtested: Møterom 2, Administrasjonsbygget Dato: 17.02.2015 Tid: 09:00 Forfall meldes til kommunens ekspedisjon på tlf. 37 17 02 00, post@vegarshei.kommune.no,

Detaljer

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus KLINISK ETIKK-KOMITÉ BÆRUM Sykehus ÅRSMELDING 2014 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Oppnevning av KEK og komiteens medlemmer. side 3 2. Mandat... side 3 3. Organisering side 3 4. Arbeidsform. side 4 5. Aktiviteter

Detaljer

Bydelsutvalget /2014 "PROSJEKT OPPFØLGING AV TJENESTESTEDER MED HØYT SYKEFRAVÆR " VERBALVEDTAK

Bydelsutvalget /2014 PROSJEKT OPPFØLGING AV TJENESTESTEDER MED HØYT SYKEFRAVÆR  VERBALVEDTAK Oslo kommune Saksframlegg Arkivsak: 201200399 Arkivkode: 217.9 Saksbeh: Dagfrid Haarberg Saksgang Møtedato Bydelsutvalget 17.11.2014 199/2014 "PROSJEKT OPPFØLGING AV TJENESTESTEDER MED HØYT SYKEFRAVÆR

Detaljer

Sjekkliste for IA-arbeid. Et hjelpemiddel ved planlegging, gjennomføring og evaluering av det inkluderende arbeidet i virksomheten

Sjekkliste for IA-arbeid. Et hjelpemiddel ved planlegging, gjennomføring og evaluering av det inkluderende arbeidet i virksomheten Sjekkliste for IA-arbeid Et hjelpemiddel ved planlegging, gjennomføring og evaluering av det inkluderende arbeidet i virksomheten Virksomhet: Organisasjonsnummer: Antall ansatte: Sjekklista er utarbeidet

Detaljer

Erfaringer med kompetanseutvikling. Jubileumskonferanse Narvik. Ved rådgiver Merete Saxrud Nordsveen

Erfaringer med kompetanseutvikling. Jubileumskonferanse Narvik. Ved rådgiver Merete Saxrud Nordsveen Erfaringer med kompetanseutvikling Jubileumskonferanse Narvik Ved rådgiver Merete Saxrud Nordsveen Stange kommunes arbeidsgiverpolitikk Mål for arbeidsgiverpolitikken At Stange kommunes tjenester ytes

Detaljer

Kvalitetskommuneprogrammet

Kvalitetskommuneprogrammet Kvalitetskommuneprogrammet Kvalitetskommuneprogrammet Målet er å øke kvaliteten og effektiviteten på det kommunale tjenestetilbudet gjennom en konstruktiv samhandling mellom de folkevalgte, lederne og

Detaljer

Hva vi har lyktes med/fått til!

Hva vi har lyktes med/fått til! Hva vi har lyktes med/fått til! -Startet hverdagsrehabilitering, 8 brukere er gjennomført, god måloppnåelse -Ros i avisa, og ellers fornøyde brukere og pårørende. God omdømmebygging - Unngått sykehjemsplasser,

Detaljer

ENHETSVISE STYRINGSKORT ÅPEN OMSORG/HELSE 2013

ENHETSVISE STYRINGSKORT ÅPEN OMSORG/HELSE 2013 ENHETSVISE STYRINGSKORT ÅPEN OMSORG/HELSE 20 Perspektiv Mål 20 Suksesskriterier Måleparameter og resultatmål Tid Ønsket oppnådd innen Resultat SAMFUNN Enheten skal bidra til at kommunens omdømme opprettholdes

Detaljer

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus KLINISK ETIKK-KOMITÉ BÆRUM Sykehus ÅRSMELDING 2013 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Oppnevning av KEK og komiteens medlemmer. side 3 2. Mandat... side 3 3. Organisering side 3 4. Arbeidsform. side 4 5. Aktiviteter

Detaljer

Etikk, organisasjonskultur og verdier i praksis

Etikk, organisasjonskultur og verdier i praksis Etikk, organisasjonskultur og verdier i praksis Hvordan styrke etisk kompetanse? Oppstartkonferanse, 21.-22. april 2009 Tom Eide Diakonhjemmet Høgskole Hva kan vi gjøre? Etikkhåndboka en rekke metoder,

Detaljer

Helsefremmende arbeidsplass. Prosjekt Reipå barnehage 2015-2016

Helsefremmende arbeidsplass. Prosjekt Reipå barnehage 2015-2016 Prosjekt Reipå barnehage 2015-2016 Innledning: Barnehagen skal barnehageåret 2015/2016 jobbe med Helsefremmende barnehage som satsningsområde, med fokus på Nordland fylkes kommune sine kriterier for hva

Detaljer

Gjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage

Gjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage Gjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage Det som blir det gjennomgående temaet dette barnehageåret er mer et resultat av endrede rammebetingelser enn et tema ut fra det pedagogiske innholdet.

Detaljer

Bakkebygrenda barnehage. Årsplan for Visjon: Mestring og trygghet gjennom gode relasjoner

Bakkebygrenda barnehage. Årsplan for Visjon: Mestring og trygghet gjennom gode relasjoner Bakkebygrenda barnehage Årsplan for 2016-17 Visjon: Mestring og trygghet gjennom gode relasjoner 1 Innledning Velkommen til et nytt barnehageår i Bakkebygrenda barnehage! Dere vil i dette dokumentet bli

Detaljer

Et styrket fellesskap. «Å bry seg», tegnet av Sofie 4 år

Et styrket fellesskap. «Å bry seg», tegnet av Sofie 4 år Et styrket fellesskap Kommune Frivillighet «Å bry seg», tegnet av Sofie 4 år Frivillighetssatsning innen helse- sosial og omsorg Sandefjord kommune Utviklingssenter for sykehjem & hjemmetjenester i Vestfold

Detaljer

Erfaringer med etikkarbeidet i Sandefjord kommune.

Erfaringer med etikkarbeidet i Sandefjord kommune. Erfaringer med etikkarbeidet i Sandefjord kommune. Astrid Dragland, avd.leder. Eva Nyhus, fagkonsulent. 20.04.10. Bakgrunn: Grunnleggende opplæring Plattformundervisning for alle medarbeidere med fokusområder:

Detaljer

Strategisk kompetanseplanlegging

Strategisk kompetanseplanlegging Strategisk kompetanseplanlegging Radisson BLU, Bodø 21. februar 2012 Åsbjørn Vetti seniorrådgiver og daglig leder Hva skal være resultatet av vår kompetanseplanlegging (eller hva er kjennetegnene på at

Detaljer

Kort og Godt refleksjonskort Pasientrettighetsloven kapittel 4A. Etikk i helse og omsorgstjenestene Bergen 16. mars 2011

Kort og Godt refleksjonskort Pasientrettighetsloven kapittel 4A. Etikk i helse og omsorgstjenestene Bergen 16. mars 2011 Kort og Godt refleksjonskort Pasientrettighetsloven kapittel 4A Etikk i helse og omsorgstjenestene Bergen 16. mars 2011 Glemmen sykehjem USH Østfold Fredrikstad kommune ca 70 000 innbyggere Glemmen sykehjem

Detaljer

EN KVALITETSHISTORIE GJENNOM 60 ÅR

EN KVALITETSHISTORIE GJENNOM 60 ÅR EN KVALITETSHISTORIE GJENNOM 60 ÅR Brødrene Finsbråten En kvalitetshistorie Allerede i 1951 etablerte brødrene Osvald, Frank og Kåre Finsbråten Finsbråten a.s, som i dag består av Finsbråten as og Krone

Detaljer

MEDARBEIDERSAMTALER I GÁIVUONA SUOHKAN / KÅFJORD KOMMUNE

MEDARBEIDERSAMTALER I GÁIVUONA SUOHKAN / KÅFJORD KOMMUNE MEDARBEIDERSAMTALER I GÁIVUONA SUOHKAN / KÅFJORD KOMMUNE Den enkelte medarbeider i Kåfjord kommune er viktig for kommunens resultater totalt sett. Medarbeidersamtalen er derfor en arena for å drøfte vesentlige

Detaljer

Læringsnettverk. Riktig legemiddelbruk i sykehjem

Læringsnettverk. Riktig legemiddelbruk i sykehjem Læringsnettverk Riktig legemiddelbruk i sykehjem Kompendium til forbedringsteamene April 2013 Innholdsfortegnelse Side Velkommen til læringsnettverk Hva det innebærer å delta i et læringsnettverk Selvevaluering

Detaljer

Mandal kommune MANDAL KOMMUNE. Tillitsprosjektet det handler om bedrifskultur! v/prosjektleder Siren Vetnes Johannessen

Mandal kommune MANDAL KOMMUNE. Tillitsprosjektet det handler om bedrifskultur! v/prosjektleder Siren Vetnes Johannessen Mandal kommune MANDAL KOMMUNE Tillitsprosjektet det handler om bedrifskultur! v/prosjektleder Siren Vetnes Johannessen Mandal kommune FAKTA Ca. 14.700 innbyggere, Norges sydligste by 820 årsverk 1188 ansatte

Detaljer

MØTEINNKALLING. Presentasjon av enhet for personal, organisasjon og politiske tjenester ved enhetsleder Wenche Korpberget.

MØTEINNKALLING. Presentasjon av enhet for personal, organisasjon og politiske tjenester ved enhetsleder Wenche Korpberget. Frogn kommune Administrasjonsutvalget Spilleregler - vedtatt på Sundvolden 2005: Innbyggerne i sentrum Felles ansvar for Frogn kommunes omdømme og arbeidsmiljø Forståelse, aksept og respekt for hverandres

Detaljer

Tid som gave. Statusrapport. 4. juni Ida Eide Johansen

Tid som gave. Statusrapport. 4. juni Ida Eide Johansen Tid som gave Statusrapport 4. juni 2015 Ida Eide Johansen Prosjektinformasjon Status rapportering, juni 2015 «Tid som gave», frivillighetsprosjekt Prosjekteier: USHT Prosjektleder: Ida Eide Johansen Prosjektgruppe

Detaljer

Prosjektplan Kvalitetskommuneprogrammet i Hammerfest kommune

Prosjektplan Kvalitetskommuneprogrammet i Hammerfest kommune Prosjektplan Kvalitetskommuneprogrammet i Hammerfest kommune Kommune: Hammerfest Prosjektnavn: Fornøyd, frisk og stolt Planlagt startdato: August 2007 Planlagt sluttdato: 31.12.09 Oppdragsgiver: Kommunestyret

Detaljer

ETISK REFLEKSJON Veileder til e-læringsprogram i etisk refleksjon for kommunenes helse- og omsorgstjeneste

ETISK REFLEKSJON Veileder til e-læringsprogram i etisk refleksjon for kommunenes helse- og omsorgstjeneste ETISK REFLEKSJON Veileder til e-læringsprogram i etisk refleksjon for kommunenes helse- og omsorgstjeneste Forord God praksis i møtene mellom medarbeidere og mennesker som er avhengig av kommunens tjenester,

Detaljer

Høy kvalitet og god ivaretakelse av beboernes behov for omsorg, pleie og behandling.

Høy kvalitet og god ivaretakelse av beboernes behov for omsorg, pleie og behandling. Høy kvalitet og god ivaretakelse av beboernes behov for omsorg, pleie og behandling. Tjenestetilbud med god kvalitet gir fornøyde beboere og pårørende Kvalitetsforskriftens 3 Ivareta myndighetskrav i kvalitetsforskriften

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT. Kompetanseheving og opplæring i pasientrettighetsloven kapitel 4A PROSJEKTNAVN. Wenche Sagvold Kluken PROSJEKTLEDER. Verdal

PROSJEKTRAPPORT. Kompetanseheving og opplæring i pasientrettighetsloven kapitel 4A PROSJEKTNAVN. Wenche Sagvold Kluken PROSJEKTLEDER. Verdal PROSJEKTRAPPORT Kompetanseheving og opplæring i pasientrettighetsloven kapitel 4A PROSJEKTNAVN Wenche Sagvold Kluken PROSJEKTLEDER wenche.sagvold.kluken@verdal.kommune.no 74048200 e-post telefon Verdal

Detaljer

Om å aktivt bruke verdigrunnlaget i ledelseshverdagen. Regional ledersamling 12.09.07 Gunnel Axelsson Barne- og ungdomsklinikken UNN- Tromsø

Om å aktivt bruke verdigrunnlaget i ledelseshverdagen. Regional ledersamling 12.09.07 Gunnel Axelsson Barne- og ungdomsklinikken UNN- Tromsø Om å aktivt bruke verdigrunnlaget i ledelseshverdagen Regional ledersamling 12.09.07 Gunnel Axelsson Barne- og ungdomsklinikken UNN- Tromsø Verdibasert ledelse på sykehus i et autentisitetsetisk perspektiv

Detaljer

1 Virksomhetsplan Virksomhetsplan Enhet for miljøterapeutiske tjenester Helse og omsorg

1 Virksomhetsplan Virksomhetsplan Enhet for miljøterapeutiske tjenester Helse og omsorg 1 Enhet for miljøterapeutiske tjenester Helse og omsorg 2 Innhold Om enheten... 3 Kort beskrivelse av enheten... 3 Rammebetingelser... 3 Gjennomgående målekort... 4 Målekort for enheten... 6 Beskrivelse

Detaljer

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet.

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet. PROSJEKTINFORMASJON Lindrende behandling; kompetanseheving og samhandling Navn på prosjektet LINDRING PÅ TVERS Deltakere: Lindring på tvers er et samarbeidsprosjekt mellom Fræna kommune, Eide kommune og

Detaljer

MAL - SØKNAD 2-ÅRIG PROSJEKT SYKEFRAVÆR I LK

MAL - SØKNAD 2-ÅRIG PROSJEKT SYKEFRAVÆR I LK MAL - SØKNAD 2-ÅRIG PROSJEKT SYKEFRAVÆR I LK 1). Ut fra oversikten over fraværsutviklingen, velges ut enheter-/områder for prosjekter med tanke på å få til en reduksjon av fraværet. 2). Prosjekter og tiltak

Detaljer

INKLUDERENDE ARBEIDSLIV

INKLUDERENDE ARBEIDSLIV INKLUDERENDE ARBEIDSLIV HANDLINGSPLAN Gjeldende fra 1.1.2011-31.12.2012 Tannhelse Rogaland FKF har i samarbeid med NAV valgt følgende overordnede mål for planen: Dyrke organisasjonskulturen med fokus på

Detaljer

Rapport publisert 15.10.2014. Eldre og rus. Kompetanseutviklingsprosjekt

Rapport publisert 15.10.2014. Eldre og rus. Kompetanseutviklingsprosjekt 1 Rapport publisert 15.10.2014 Eldre og rus Kompetanseutviklingsprosjekt 2 Innhold 1 Bakgrunn... 3 2 Mål... 3 3 Tiltak... 4 3.1 Økt informasjon og kunnskap om eldre og rus i befolkningen... 4 3.2 Økt informasjon

Detaljer

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås.

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. Lederavtale inngått mellom: (navn) (navn) Dato Enhetsleder (enhetsnavn) Overordnet leder Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. LEDERE SOM LYKKES HAR EVNE TIL: å

Detaljer

Etisk kompetanse etikk i praksis Pernille Næss, rådgiver KS

Etisk kompetanse etikk i praksis Pernille Næss, rådgiver KS Etisk kompetanse etikk i praksis Pernille Næss, rådgiver KS Prosjekt Samarbeid om etisk kompetanseheving Forankret i Omsorgsmeldingen og i Kvalitetsavtalen mellom KS og Regjeringen Samarbeid mellom Helse-

Detaljer

Videokonferanse i kompetanseutveksling mellom sykehus og kommuner. Prosjektleder/ fysioterapeut Hilde Sørli Sunnaas sykehus HF

Videokonferanse i kompetanseutveksling mellom sykehus og kommuner. Prosjektleder/ fysioterapeut Hilde Sørli Sunnaas sykehus HF Videokonferanse i kompetanseutveksling mellom sykehus og kommuner Prosjektleder/ fysioterapeut Hilde Sørli Sunnaas sykehus HF SKUP = Samhandlings- og kompetanseutvekslingsprosjektet Pilotprosjekt mellom

Detaljer

Prosjekt. Sykefravær i avdeling for bistand og omsorg. Prosjekt knyttet til sykefravær i avdeling for bistand og omsorg

Prosjekt. Sykefravær i avdeling for bistand og omsorg. Prosjekt knyttet til sykefravær i avdeling for bistand og omsorg Prosjekt Sykefravær i avdeling for bistand og omsorg Prosjekt knyttet til sykefravær i avdeling for bistand og omsorg Skisse til forprosjekt Mandat: Utarbeide en prosjektplan for forebygging av sykefravær

Detaljer

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen

Detaljer

Samarbeid om etisk kompetanseheving status høst 09

Samarbeid om etisk kompetanseheving status høst 09 Samarbeid om etisk kompetanseheving status høst 09 Innledning: Denne statusrapporten tar utgangspunkt i målsetninger og kriterier beskrevet i prosjektbeskrivelsen til Samarbeid om etisk kompetanseheving

Detaljer

Etikk, organisasjonskultur og verdier i praksis

Etikk, organisasjonskultur og verdier i praksis Etikk, organisasjonskultur og verdier i praksis Etikkhåndboka for kommunenes helse- og omsorgstjenester KS oppstartkonferanse for pulje 4 Gardermoen, 1. og 2. juni 2010 Tom Eide og Einar Aadland Diakonhjemmet

Detaljer

PROSJEKT SYKEFRAVÆR SAKSHAUG SKOLE JANUAR 2009 - JUNI 2010

PROSJEKT SYKEFRAVÆR SAKSHAUG SKOLE JANUAR 2009 - JUNI 2010 Inderøy kommune Sakshaug skole Vennav. 59 7670 INDERØY PROSJEKT SYKEFRAVÆR SAKSHAUG SKOLE JANUAR 2009 - JUNI 2010 KVALITETSKOMMUNEN INDERØY SLUTTRAPPORT - STRATEGIER OG TILTAK FOR Å FÅ NED SYKEFRAVÆRET

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig

Detaljer

Sluttrapport fra prosjekt «Hva skjer med sykefraværet når arbeidstaker og arbeidsgiver samarbeider om aktiv bruk av IA avtalen»

Sluttrapport fra prosjekt «Hva skjer med sykefraværet når arbeidstaker og arbeidsgiver samarbeider om aktiv bruk av IA avtalen» Sluttrapport fra prosjekt «Hva skjer med sykefraværet når arbeidstaker og arbeidsgiver samarbeider om aktiv bruk av IA avtalen» Innledning Samarbeidsprosjektet startet opp høsten 2010, som et resultat

Detaljer

Søknadsskjema - Saman om ein betre kommune Ref. (Maks. 5 sider Kommune(r) Verdal kommune og Levanger kommune

Søknadsskjema - Saman om ein betre kommune Ref. (Maks. 5 sider Kommune(r) Verdal kommune og Levanger kommune KOMMUNAL OG REGIONALDEPARTEMENTET Søknadsskjema - Saman om ein betre kommune Ref. (Maks. 5 sider Kommune(r) Verdal kommune og Levanger kommune Kontaktperson Tlf, e-post, stillingstittel Inger J Uthus-

Detaljer

Pernille Næss Prosjektveileder i KS Samarbeid om etisk kompetanseheving.

Pernille Næss Prosjektveileder i KS Samarbeid om etisk kompetanseheving. Pernille Næss Prosjektveileder i KS Samarbeid om etisk kompetanseheving www.ks.no/etikk-kommune Eldre dame med fysisk funksjonsnedsettelse, men ikke demens. Får hjelp av hjemmetjenesten. Hun nekter personalet

Detaljer

Strategisk handlingsplan 2012-2014

Strategisk handlingsplan 2012-2014 Strategisk handlingsplan 2012-2014 Best i demensomsorg! Vi skaper gode dager! ISO 9001:2008 Godkjent 1.0 INNLEDNING 2.0 KOMPETANSEHEVENDE TILTAK 2.1 Demens kompetanse og nettverk i Stavanger kommune 2.2

Detaljer

PROSJEKTPLAN. Forskning viser at barnehagebarn med godt språkmiljø har bedre forutsetninger ved skolestart enn barn uten et godt barnehagetilbud.

PROSJEKTPLAN. Forskning viser at barnehagebarn med godt språkmiljø har bedre forutsetninger ved skolestart enn barn uten et godt barnehagetilbud. PROSJEKTPLAN. Fase: Hovedprosjekt. Navn: 1. MÅL OG RAMMER. 1.1. Bakgrunn. Selve bakgrunnen for prosjektet bunner i Statlige føringer. I Stortings melding nr 16, 23 og 41. Der de legger vekt på hvor viktig

Detaljer