RAPPORT ETTER GJENNOMFØRT PROSJEKT MED STØTTE FRA FRIE MIDLER UTVIKLINGSSENTER FOR SYKEHJEM OG HJEMMETJENESTER I TROMS

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "RAPPORT ETTER GJENNOMFØRT PROSJEKT MED STØTTE FRA FRIE MIDLER UTVIKLINGSSENTER FOR SYKEHJEM OG HJEMMETJENESTER I TROMS"

Monica Birkeland
7 år siden
Visninger:

1 RAPPORT ETTER GJENNOMFØRT PROSJEKT MED STØTTE FRA FRIE MIDLER UTVIKLINGSSENTER FOR SYKEHJEM OG HJEMMETJENESTER I TROMS ÅRSTALL: 2016 Navn på prosjektansvarlig virksomhet (institusjon/avdeling/enhet): Navn på person(er) som har gjennomført prosjektet: Tone Solvang Bekkelund Barne- og avlastningsboligen, boligtjenesten for funksjonshemmede Balsfjord kommune Anna Rosén, Soni Paulsen, Renate Salangli og Tone S Bekkelund Navn på prosjektet: Målgruppe: Barn med Minoritetsbakgrunn Personalgruppa I barne- og avlastningsboligen Sum tildelte prosjektmidler: Kontaktperson (telefon, eventuelt E-post adresse): Tone S Bekkelund Tone.bekkelund@balsfjord.kommune.no Beskriv her kort og interessevekkende hva prosjektet har oppnådd/resultater (tenk deg at du med 4-5 setninger skal selge / prosjektet til andre): Dette prosjektet har oppnådd kompetanseheving for oss i prosjektgruppen. Vi har oppnådd etiske refleksjon og engasjement rundt tema barn med minoritetsbakgrunn i personalgruppen. Med bakgrunn i prosjektet har vi utviklet en inntaksprosedyre ved nye barn i avlastningsboligen med kulturelle og religiøse hensyn. Ut ifra kurs og samtaler med flyktningstjenesten har vi lært at kulturelle forskjeller ikke nødvendigvis trenger å være en så stor utfordring som det vi hadde trodd. 1

2 Kort om bakgrunnen for prosjektet: Formålet med dette prosjektet var kompetanseheving innenfor tema barn med minoritetsbakgrun for ansatte i den kommunale avlastningen. Temaet er aktuelt fordi Balsfjord kommune har tatt imot familier med flyktningsbakgrunn som kan ha behov for avlastningstjenester. Dette prosjektet er viktig for å sikre et likeverdig tjenestetilbud av god kvalitet og respekt for den enkeltes verdighet. På bakgrunn av dette ser vi at vi trenger mer kunnskap om hvordan vi som helsepersonell kan møte barn og deres familier med ulik kulturell bakgrunn. Prosjektets mål (jf. søknad): Kompetanseheving og prosedyreutvikling for mottak av barn med minoritetsbakgrunnen i avlastningsboligen. Er målene som var utgangspunkt for prosjektet nådd (skriv utfyllende)? Hovedmålet for prosjektet som var kompetanseheving i personalgruppen måtte endres på underveis da vi så at målet ble for stort. Vi opplevde rask utfordringer for å få til kompetanseheving for en hel personalgruppe. Nytt hovedmål ble da kompetanseheving for prosjektgruppa, dette målet har vi oppnådd. (Under ligger milepælsplanen) Planlagt dato Milepælbeskrivelse Kommentar Informere personalgruppa i barne- og avlastningsboligen om prosjektet. Personalgruppa ble informert gjennom et personalmøte Etablere en prosjektgruppe. Anna Rosèn, Soni Paulsen og Renate Salangli Delta på kurs: Enslige mindreårige flyktninger. Tone Deltok på kurs og Flyktningskonferanse i Renate og Tone deltok på Tromsø Informere resten av enheten om prosjektet på felles personalmøte for boligtjenesten Etablere kontakt med flytningstjenesten Utarbeide prosedyrer for mottak av nye barn i barne- og avlastningsboligen. konferansen. Felles personalmøte boligtjenesten for funksjonshemmede Tone og Renate informerer. Anna og Soni dro til flyktningstjenesten i Balsfjord kommune. Prosedyren ble godkjent

3 Samle personalgruppen i barne- og avlastningsboligen. Utarbeide caser som skal være en avslutning på prosjektet. Prøve ut mottaksprosedyren.. Ikke gjennomført caser. Tatt opp og drøftet tema på teammøter. Mottaksprosedyren ble presentert. Begrunn eventuelle avvik fra opprinnelig mål med prosjektet: Vi ser at det er behov for å utvikle prosedyrer for mottak av nye barn og familier og dette uavhengig av kulturell bakgrunn. Det er også behov for å nå ut med informasjon til samarbeidspartnere (Skole, barnehage, helsesøster, koordinator for funksjonshemmede) om muligheter for avlastningstjenester. Vi har også sett behovet for å utvikle en informasjonsbrosjyre. Hovedmålet har forandret seg underveis da vi ser at det kan være utfordrende å gi kompetanseheving til en hel personalgruppe. Hadde du/dere kunnet gjennomføre prosjektet uten økonomisk støtte fra USHT (begrunn svaret)? Nei. Det er ikke økonomisk rom for hverken frikjøp av personale eller utgifter til ekstern kursing innenfor det ordinære kommunale budsjettet. Kompetansehevingen har gjort at vi har sett behovet for å utvikle nye interne prosedyrer for å sikre kvaliteten på mottaksrutiner. Hvilke erfaringer, negative og positive, har du/dere gjort når det gjelder gjennomføring av prosjektet? Negative erfaringer: - Utfordrende å nå ut til personalet - Utfordrende å skape engasjement blant personalgruppen når vi ikke har barn med minoritetsbakgrunn per nå. Positive erfaringer: - Et aktuelt tema som det var lett å innhente informasjon via eksterne kurs pga den økte flyktningestrømmen - Flyktningetjenesten i Balsfjord var positiv til samarbeid og utveksling av erfaringer 3

4 Vi opplevde utfordringer til å begynne med, med å skape engasjement i personalgruppen. Dette har kommet gradvis i ettertid. Vi har skapt rom for etiske refleksjoner og diskusjoner på teammøter. Med bakgrunn i prosjektet har vi utviklet prosedyre for inntak av nye barn i avlastningsboligen. Har dere kommet fram til en oppskrift eller en mal/modell for videreføring eller implementering av prosjektet på avdelingen/tjenestestedet? Beskriv i tilfelle dette. Prosjektgruppen har som nevnt tidligere utviklet en mottaksprosedyre som vi kan benytte når vi får nye barn i avlastningsboligen. Denne prosedyren tar også hensyn til kultur og religion. Prosjektet har også blitt implementert i resten av enheten ved at det har vært informasjon om prosjektet på større personalmøter. Har prosjektet ført til endringer i din virksomhet? Beskriv konkrete tiltak. Prosjektet har ført til endringer ved at vi har laget en mottaksprosedyre ved nye barn i avlastningsboligen. Personalgruppen i barne- og avlastningsboligen har blitt mer reflektert både når det gjelder etikk, religion og kultur. Personalgruppen har på teammøter reflektert og diskutert over hva i kan ta hensyn til for eksempel når det gjelder feiring av ulike norske høytider og måltider. Hva mener du/dere andre kan dra nytte av i forhold til de erfaringene/de resultatene dere har oppnådd i dette prosjektet? Vi tenker at andre kan dra nytte av hva vi har lært og fått av erfaringer når det gjelder bruk av tolk. Når bør en benytte lokal tolk? eller når en bør benytte anonym tolk fra en tolktjeneste? Med tanke på utfordringer for å skape engasjement hos personalgruppen er dette noe som kan komme på bakgrunn av at vi ikke har mottatt barn med minoritetsbakgrunn per dags dato. Engasjementet har kommet gradvis og 4

5 vi tenker at den dagen vi får inn et barn i avlastningsboligen med minoritetsbakgrunn vil interessen og engasjementet komme hos personalet. Ut ifra å delta på kurs og samtale med flyktningstjenesten har vi lært at kulturelle forskjeller ikke nødvendigvis er en så stor utfordring som det vi hadde trodd. Prosjektgruppen har gjennom samtale med flyktningstjenesten og på bakgrunn av egne erfaringer lært hvordan vi skal kartlegge ved nye brukere og hvordan informasjon foreldrene bør få. Dette er da samlet i en egen inntaksprosedyre. Har dere mottatt henvendelser fra andre som ønsker informasjon om prosjektet? Nei. Hva har dere gjort for å gjøre prosjektet kjent for andre? For å gjøre prosjektet kjent for andre har vi vært hos flyktningstjenesten hvor vi også har fått informasjon av dem, og om hvordan utfordringer de står ovenfor. Prosjektet har vært tema på personalmøter i barne- og avlastningsboligen samt informasjon på et større personalmøte for hele enheten hvor også enhetsleder var tilstede. Vi skal nå delta på vinterlyskonferansen hvor prosjektet vil bli gjort kjent for deltagere der. Hvordan har dere evaluert prosjektet (beskriv dette noe utfyllende)? Vi har evaluert prosjektet sammen i prosjektgruppen hvor vi har snakket om hva vi kunne gjort annerledes og hva vi synes er bra. Vi i prosjektgruppa synes vi har hatt utbytte av å jobbe med dette prosjektet. Vi har blitt mer reflektert over kulturelle forskjeller og hvordan vi kan møte familier og deres barn på en likeverdig og god måte. 5

6 Hvem var med på evalueringen av prosjektet, og hva er de viktigste konklusjonene? Soni Paulsen, Anna Rosèn og Tone Bekkelund var med i evalueringen av prosjektet. De viktigste konklusjonene som vi har tatt med oss er at endringer skjer underveis når en jobber med et prosjekt. Hovedmål og problemstilling kan endre seg underveis når en jobber og når en får mer kompetanse. Vi opplevde å måtte endre hovedmålet da vi så at dette ble for stort. Vi mener at kompetanseheving innenfor prosjektgruppen er nok. Dette på bakgrunn av at den dagen det kommer et barn med minoritetsbakgrunn inn avlastningen er det ikke hele personalgruppen som skal følge opp barnet, men et fåtall. Dette er for å skape forutsigbarhet og trygge rammer for barnet og familien. På bakgrunn av utfordringene vi møtte på i personalgruppen er vi fornøyd med at vi har skapt etiske diskusjoner på teammøter. Har prosjektet støtt på hindringer i gjennomføringen? Hindringer som vi har møtt på er å nå ut til hele personalgruppen for å spre kompetansen og at vi satte et for stort hovedmål. Prosjektansvarlig: Dato Navn Virksomhet Tone S. Bekkelund Barne- og avlastningsbolig 6

Like dokumenter

BARN MED MINORITETSBAKGRUNN

BARN MED MINORITETSBAKGRUNN Kompetanseheving og prosedyreutvikling for mottak av barn med minoritetsbakgrunn i avlastningsboligen. Anna Rosén, Soni Paulsen og Tone Bekkelund. Tromsø 15.02.17. Innhold Hvordan