Sluttrapport for prosjektet. «Treningsgrupper for innvandrerkvinner»

Transkript

1 Sluttrapport for prosjektet «Treningsgrupper for innvandrerkvinner»

2 Sluttrapport for prosjektet «Treningsgrupper for innvandrerkvinner» Forord I november 2001 ble det administrative ansvaret for OASEN integreringsprogrammet underlagt, som et ledd i arbeidet med å ta i mot og integrere flyktning- og innvandrerfamilier. OASEN har gode resultater å vise til når det gjelder å nå ut til innvandrerkvinner som ellers har lite kontakt med nordmenn og storsamfunnet. Prosjektet. «Treningsgrupper for innvandrerkvinner» har vært et lokalt basert lavterskeltilbud for innvandrerkvinner. Rapporten gir en gjennomgang av gjennomførte aktiviteter og de viktigste resultatene av disse. Kap 1. Bakgrunn for prosjektet/målsetting Stikkordet for konseptet OASEN er nærmiljøet som ressurs i integreringsarbeidet. Metoder innen hjelp til selvhjelp og egenorganisering utviklet seg til prosjektet OASEN: organisering av kvinner i nærmiljøet som integreringstiltak. Gjennom frivillig innsats (som fremdeles utgjør en viktig del av den daglige driften av prosjektet), senere med hjelp fra arbeidstiltak og til slutt med prosjektmidler, har prosjektet vokst og utvidet sin aktivitet. Målet har vært å utvikle selvstendig organisasjoner og styrker kvinners stilling, særlig minoritetskvinners. Fysisk aktivitet Det er godt dokumentert at innvandrere er over representert når det gjelder livsstilssykdommer (jf Lorentzen m.fl 2005). Vi vet at mange er mindre fysisk aktive enn det som er anbefalt av helsemyndighetene. Vi vet også at helseproblemer hindrer mange i å komme seg ut i jobb fordi problemene stjeler tid i form av legebesøk, behandling og bekymringer og fordi problemene gjør det tyngre å gå i gang med kvalifisering. Ved å lære kvinnene enkle metoder for å holde seg i fysisk form gjennom øvelser som de kan utføre hjemme eller i nærheten av hjemmet har prosjektet villet bidra til forebygging og forbedret helse hos deltakerne. Helt siden starten har OASEN vektlagt viktigheten av fysisk aktivitet for målgruppen. Vi har derfor satset på en rekke lavterskeltilbud i diverse nærmiljøer rundt om i Oslo. Vi har særlig fokusert på dans og aerobic som egnede treningsformer fordi dans og musikk er noe så godt som alle er kjent med på en eller annen måte. Det kreves lite utstyr og forkunnskaper, og det er liten fare for belastningsskader for drive denne treningsformen. Etter hvert har vi også sett behovet for og nytten av å ta i bruk naturområdene rundt Oslo. Det er etter i dag dokumentert at turer i skog og mark har en verdi utover den rent nostalgiske som mange etnisk norske knytter til denne treningsformen.

3 Målgruppe Innvandrere, særlig kvinner, med liten tilknytning til det norske storsamfunnet og arbeidslivet og med begrensede norskkunnskaper. Målsetninger Starte opp treningsgrupper i syv bydeler Lære opp innvandrerkvinner i enkle treningsformer som de på sikt kan bruke på egenhånd Gi enkel, tilrettelagt helseinformasjon til deltakerne Kap 2. Prosjektgjennomføring/Metode OASEN har i det inneværende prosjektet bygget videre på erfaringer, kontakter og samarbeid vi har bygget opp siden prosjektleder startet med praktisk integreringsarbeid i nærmiljøene i Oslo i Oasen har gode erfaringer med å drive rekruttering av deltakere gjennom oppsøkende arbeid i nærmiljøer der det bor mange innvandrere, særlig fra land som Pakistan, Tyrkia, Marokko, Irak, Siri lanka og Somalia. Vi har jobbet lenge med å få i gang og støtte lokale nettverk som driver rekruttering til våre kurs og informerer om våre aktiviteter. Ved å knytte til oss nøkkelpersoner i miljøene og tilby kurs gratis og i en uformell setting har vi lykkes med å komme i kontakt med og knytte til oss over tid kvinner som ellers har lite sosial eller annen kontakt utenfor sitt eget miljø. Å holde trening nær deltakernes boområde har vært til stort suksess, fordi mange av deltakerne kjente hverandre. Det å bli trukket med av andre eller at man hadde noen å trene sammen med var til stor betydning for dere tiltakslyst og motivasjon. Antall deltagelse per uke varierte. En stor del av deltagere var hjemmeværende muslimske kvinner. Gjennomførte aktiviteter I 2013 har vi opprettet seks treningsgrupper og gjennomfort 11 trening kurs og 7 turer til skogen, deltakere varierte fra 10 til 30 innvandrere kvinner, ca. 224 deltakere total på trenings kursene. Nedenfor gir vi en punktvis oversikt over disse. Tallene i oversikten er et gjennomsnitt for hele prosjektperioden. Alle kurs holdes én gang i uka, uker, fra klokken 18 til 20 (unntak er turer til marka).

4 Oppnådde resultater Oslo Krisesenter Her har vi samarbeidet tett godt med Oslo krisesenter og benyttet av deres lokaler. Kvinnene hadde med barna sine og det ble benyttet barnepasser, men barna kunne også se at deres mamma drev med trening dermed en påvirkning i oppveksten og det å være forbildet for sine barn Trening 1 10 Hero kompetanse Herokompetanse driver en stor kvalifiserende virksomhet rettet til innvandrekvinner i Norge. Trening 2 25 x 2 Grünerløkka Her har vi satset på dansetrening. Vi har dessuten vært så heldige å ha klart å knytte til oss en ildsjel som har drevet en dansegruppe som danser folkedanser fra Peru Treningsgruppe 2 12 x 12 Nordstrand Her samarbeider vi blant annet med den kvalifiserende tiltak Norskundervisning for kvinner om rekruttering og organisering av aktiviteter. Interessen har vært stor for både trening og sosiale aktiviteter. Kvinnene har på eget initiativ hatt dansekonkurranser både for barn og voksne. Treningsgruppe (dans) 2 30 x 12 Turer 2 30 Søndre Nordstrand Her har vi samarbeidet godt blant annet med Søndre Nordstrand Innvandrerforening. Særlig gledelig har det vært at vi har fått til trening både for barn og voksne. Dette organiseres slik at kvinnene kan ta med barna sine på trening. Barna har sin egen frivillige trener. Trening 2 20 x 2 Trening for barn 2 14 Turer 1 30

5 Gamle Oslo Her har vi samarbeidet godt med Senter for Flyktninger og Innvandrere i Gamle Oslo Trening 2 20 x 2 Turer 4 30 Pakistanske forening i Akershus (Forsøk) Type aktivitet Deltakere Trening 10 Kap 3. Resultater og resultatvurdering Prosjektet har opprettet seks treningsgrupper. Dette er i tråd med prosjektsøknaden, ja til og med noe over forventet måloppnåelse etter redusert budsjett. Prosjektet har gitt en rekke ringvirkninger ut over den rent konkrete gjennomføringen av aktivitetene. Inspirasjon til samarbeidspartnere Vi har inspirert andre organisasjoner til å bruke dansetrening når de organiserer aktiviteter, slik at de motiverer deltakere til mer bevegelse i sine aktiviteter/fellesamlinger. Ideen har spredd seg ved at vi ved en rekke anledninger har hatt profesjonelle dansetrenere på våre fellessamlinger. Disse har gode metoder for å trekke med seg store forsamlinger i enkle koreografier som er morsomme for alle. To av deltakerne fra dansegruppen på Grünerløkka (se over) har nå spesialisert seg på å delta på fester og andre arrangementer for innvandrere og dra i gang dans og være «stemningsskapere». De to har også deltatt på en rekke arrangementer i regi av Oasen med stor suksess. Egentrening og holdningsskapende arbeid Deltakerne på treningskursene blir i løpet av kurset motivert til å danse og trene og selv få glede av det. Treningen har begynt å fungere som avkobling fra hverdagens stress og bekymringer, som ofte kan være ekstra store for vår målgruppe. På denne måten har prosjektet bidratt til å gi deltakerne en god følelse og komme hjem med nye krefter og glede. Prosjektet har jobbet med å bevisstgjøre deltakerne om hvorfor det er viktig å trene. Det har med andre ord vært drevet holdningsskapende arbeid parallelt med treningen. Kurslederne gir råd til deltakere; for eksempel at det å bruke egen musikk og danse hjemme kan gjøre det lettere å komme i gang med og gjennomføre treningen og få dem til å glemme dårlige følelser. Hvis kvinnene ikke ønsker å danse foran andre på fellessamlingene, kan de allikevel bli inspirert og forstå at fysisk aktivitet er for deres fysiske og psykiske helse.

6 Erfaring med eldre Deltakerne har tilegnet seg forståelse, kunnskap og informasjon om at fysisk aktivitet er en kilde til helse og livskvalitet. Mange av deltakerne hadde en ubevisst mangel kunnskap om at fysisk aktivitet er ledd i forebygging av behandling av en rekke sykdomstilstander og diagnoser. I gruppene har vi gitt veiledning og motivasjon i plenum om hvorfor trening er viktig og fortalt om hvordan man kan klare å etablere nye levevaner som er varige. Mange er blitt bevisste på at økt fysisk aktivitet kan forebygge og motvirke helseproblemer. Vi ser det veldig klart at en del av deltakerne nå er motiverte til å forsette og fortsette å holde seg fysisk aktive på egen hånd. Men vi ser også veldig klart at mange trenger en motivator for lettere å tilegne seg nye levevaner, eksempelvis holde seg fysisk aktive. På den annen side ser vi av erfaring at trening bør arrangeres i deltakernes boområde. Vår erfaring er at dette spiller en stor rolle. Mange eldre kvinner var glade for å kunne møte andre og utveksle erfaringer, mange fortalte at dette hjalp dem mye psykisk og slik holdt de motivasjonen oppe gjennom kurset og fikk lyst til å fortsette med sine egne aktiviteter. Vi har også gitt enkel, tilrettelagt helseinformasjon til deltakerne og med det mål å kunne forebygge helseproblemer. Dette ga mange av deltakerne ønsket å få fysisk og mentalt overskudd. Mange hadde et sterkt ønske om å forebygge helseproblemer eller gå ned i vekt. Eksempelvis hadde noen deltakere diabetes type 2, men hadde ikke fullgode kunnskaper om alvoret i denne sykdommen, for eksempel risikoen for å utvikle sen komplikasjoner. I treningen har vi også fokusert mye på eldres og voksnes ressurser, eksempelvis har noen av deltakerne tatt ansvar for en del av danseøktene der musikk fra deres hjemmeland ble spilt, dette så vi veldig klart som meget positiv. Deltakernes tilbakemeldinger gikk på at de følte at kunne bidra med noe, og at de ikke ble behandlet som en belastning, men som en ressurs. Samtidig har vi hele tiden i prosjektet hatt i bakhodet at deltakere etter hvert skal bli selvgående når det gjelder å være mer fysisk aktive i hverdagen. I treningsperioden ble det brukt musikk fra deltakernes land og ellers låter med motiverende rytmer. Dette ser vi klart at har økt deltakernes tiltakslyst. Mange, særlig eldre kvinner lo og danset med glede, mange fortalte at i hjemlandet pleide de å danse mye i selskaper og ellers når de samlet med venninner. Etter hvert kom mange kvinner med forslag til danse låter fra sitt hjemland som de ønsket at skulle bli brukt også i treningen, og dette fikk de anledning til. Holdningsendringer Vi ser blant annet at de unge er mer fysisk aktive enn de voksne eller eldre, mange voksne og eldre opplyste at de var redde for å skade seg og trengte informasjon og veiledning om hvordan man kan holde seg fysisk aktiv selv om man er voksen eller eldre. Mange voksne og eldre opplyste også at de ikke har hatt noen treningsrutine som unge, men at treningsgruppen har hatt stor betydning for at de har blitt mer fysisk aktive og at de har motivert hverandre for å komme til treningene.

7 Mange var fornøyd med å få troen på at man kan klare å gjennomføre fysisk aktivitet selv om man er eldre, overvektig, eller har livstilssykdommer. Mange eldre kvinner ønsker seg en god helse, samtidig ser vi veldig klart og de selv formidler at de trenger hjelp og støtte for å holde seg fysisk aktive. Mange kvinner ble veldig engasjert og merket viktigheten av fysisk aktivitet, og de oppdaget for første gang at det i praksis også kan være realistisk, for eksempel ga flere kvinner tilbakemeldinger om at det å ha en instruktør som også har minoritetsbakgrunn var motiverende og at den fysiske aktiviteten som før virket nærmest uoppnåelig var et mål de faktisk kunne nå. De så på instruktørene med minoritetsbakgrunn som et forbilde. Det ga dem håp. Hindringer Mange formidlet til oss at de møtt hindringer i hverdagen når det gjelder å holde seg fysisk aktive, eksempelvis at de prioritert familien først framfor seg selv. Videre at kultur og religion hadde hindret dem i å bruke offentlige treningssteder. Mange mente blant annet at de kunne bli utstøtt fra sine vennenettverk hvis de gjorde noe som er i strid med kulturelle eller religiøse normer. Treningsopplegget vårt har bestått av lette treningsøkter, men der man allikevel bruker hele kroppen og blir svett. Dette har deltakerne fått klart beskjed om. Mange ga uttrykk for at store utfordringer i en tidlig fase ville vært demotiverende for å forsette å komme på trening. Mange av deltakerne hadde plager og sykdommer og mange mente at dette satte begrensninger for fysisk aktivitet, allikevel klarte mange å trene og fikk glede av fysisk aktivitet, noen med litt begrensninger. De måtte bli fortrolige med hvor mye kroppen deres klarte. Mange eldre kvinner fortalte at klimaet i Norge er ubehagelig og uvant. Mange var redde for å fryse eller falle og brekke noe. Mange fortalte at de sitter mye inne, og når de besøker hverandre serverer de store middager med mye fett og søte desserter. Noen fortalte at de har problemer med venner fordi disse lager middager med mye sukker og fett, selv om de fortalte at de har diabetes type 2. En kvinnen fortalte at venninnen hørte på hva hun sa om diabetes type 2, men fortsatte å servere henne samme usunne mat. Mange eldre kvinner formidlet at de opplever lite støtte fra familie og venner når det gjelder fysisk aktivitet. Å skape nye vaner Vi så at mange av deltakerne var ikke vant til fysisk aktivitet, mange manglet motivasjon særlig den indre motivasjonen for å endre holdning ift til fysisk aktivitet var store. En deltakere sa det slik, Jeg ble innlagt på sykehus på grunn av smerter og høyt blodtrykk. Der hadde jeg et møte med spesialist, fordi jeg hadde så vondt i ryggen, brystet og hodet, smertene kom av og til men de var sterke og utholdelig, jeg var redd at det var hjertet eller andre organer. Men legen sa til meg at jeg var for tykk og at kroppen min måtte bære de ekstra kiloene og derfor hadde jeg høyt blodtrykk som videre gav hodepine. Legen forklarte at kroppen min hadde vondt på grunn av de mange ekstra kiloene kroppen måtte bære, legen sa at det viktigste var at jeg la om kosten og kom ned i vekt. Jeg var takknemlig og forsto hva legen mente. Men da jeg kom

8 tilbake til hverdagen hadde jeg ingen fysisk aktive venner eller aktive familiemedlemmer. Det som også var forbausende, var at legen måtte gjenta dette fire ganger i, fordi jeg ikke fikk med meg dette i første forsøk, det var som at jeg ikke merket viktigheten av fysisk aktivitet og spise riktig kosthold. Legen sa til meg du må gå ned i vekt for at smertene skal bli mindre og blodtrykket gå ned." Mange mente at det å trene i gruppe med en person som ledet dem, var veldig motiverende, særlig når det ble brukt musikk som var motiverende. I en gruppetrening fikk vi tilbakemeldinger at halvparten sluttet å komme fordi de mente at treneren brukte for vanskelige øvelser. Mange opplyste imidlertid at de hadde begynt å trene hjemme og at de eksempelvis prioriterte dansetrening framfor snakke på telefon med venner. Vi opplevde at mange ble mer engasjert, blant annet når det ble spilt musikk som var motiverende for å danse. Til å begynne med var disse kvinner skeptiske pga. ukjente rytmer og musikk type, men etter hvert som de lærte de enkle trinn og at bevegelsene ble tilpasset deres nivå, ble kvinnene ivrigere, og etter hvert var også de mest skeptiske på plass i god tid før treningen skulle starte og de begynte med sine egne oppvarmingsøkter på eget initiativ ved å gå flere runder rundt treningsalen. Vi opplevde at det er store tall fysisk inaktive blant innvandrere voksne og eldre kvinner. Mange av disse kvinnene var hjemmeværende, uføretrygdet, langtids sosialklienter osv. Vi merket at økt tiltakslyst og motivasjon var viktig for å endre deltakeres aktivitetsatferd, som nevnt i en gruppe sa de at fordi det ble litt mange vanskelig øvelser å lære sluttet folk å komme men det var en gruppe som ble igjen, og dette pga de ble trukket av andre. Vi observerte at mange opplevde sosial støtte gjennom treningen. Mange formidlet at det var viktig for de at det var kort reisetid fra bolig, derfor ble det arrangert dansetrening på skoler og lokaler i deres bolig område. Vi opplevde at motivasjonen for å komme i gang med trening særlig var at de ønsker seg god helse både fysisk og mentalt. Kap 4. Oppsummering/Konklusjon/Videre planer Treningsprosjektet har gitt gode resultater med tanke på forbedring av deltakerne fysiske og psykiske helse, samtidig som prosjektet også har fungert som inspirasjon for å utvikle to varianter av programmet, nemlig trening for mødre med barn og mer avanserte dansegrupper bare for voksne. I opplegget for mødre og barn kan mødrene ta med seg barna sine, som har trening sammen med en frivillig, mens mødrene trener i et annet rom for seg. På den annen side har gjennomføringen av treningsprosjektet inspirert deltakerne til å finne andre alternative former for trening som for eksempel lange turer i skogen, ikke bare som tur i skogen i norsk forstand, men som en form for trening som kan brukes som et varig alternativ til jogging, helsestudio etc. Dessuten har trening og turer fungert som gode arenaer for sosial kontakt og nettverksbygging. Kvinnene har opprettet nye vaner, ikke bare for fysisk aktivitet, men også for sosial kontakt. Det

9 har blitt skapt muligheter for å bryte ut av isolasjonen og tenke nytt om egen livssituasjon i fellesskap med andre i tilsvarende situasjoner. De med mer ressurser hjelper dem som trenger det. På disse sosiale anledningene har kvinnene også fått sjansen til å utveksle informasjon om jobb, utdanning og andre muligheter i Norge. - Før vi begynte med treningsopplegget, trente veldig få en gang i uken og veldig mange var ikke fysisk aktive eller trente minst 30 minutter daglig fysisk aktivitet slik Helsedirektoratet anbefaler. Tilbakemeldinger vi har fått, viser entydig at de som deltok syntes det var litt hardt og tøft, men veldig bra og uhyre viktig for deres fysisk og psykisk helse. Mange har gitt sine tilbakemeldinger slik at man kan legge videre planer og vite hva som kan gjøres. - Samarbeidspartnere/organisasjoner er blitt inspirerte til å bruke dansetrening når de organiserer aktiviteter, slik at de motiverer deltakere til mer bevegelse i sine aktiviteter/fellessamlinger. - Prosjektet har jobbet med å synliggjøre for deltakerne hvorfor det er viktig å trene. Det har med andre ord vært drevet holdningsskapende arbeid parallelt med treningen med god effekt. - Treningsprosjektet har inspirert deltakerne til å finne andre alternative former for trening, nemlig eksempelvis danse hjemme, lange turer til skogen, ikke bare som tur i skogen i norske forstand, men som en form for varig trening alternativ til jogging, helsestudio osv. - Trening har fungert som god arena for sosial kontakt og nettverksbygging. Kvinnene har opprettet nye vaner ikke bare for fysisk aktivitet, men også for sosial kontakt. - Det har blitt skapt muligheter for å bryte ut av isolasjonen og tenke nytt om egen livssituasjon i fellesskap med andre i tilsvarende situasjoner. - Treningserfaringer viser at motivasjon og kompetanse blant de som skal holde trening er uhyre viktig for deltakernes utbytte og opplevelse av trening. - Praktiske og individualiserte råd knyttet til fysisk aktivitet, samt tilrettelegging er viktige virkemidler for å hjelpe vår målgruppe til å holde seg fysisk aktive. - At treningsopplegg holdes nær deltakerne bo område er til stor betydning for å holde motivasjon til økt fysisk aktivitet særlig hos inaktive.. - Bruk av lett norsk språk, bilder, film, humør og musikk har fungert for å fange deltakernes interesse og påvirke deres holdning til å holde seg fysisk aktive. - Vi ser det veldig klart at kunnskap er en forutsetning, men ikke tilstrekkelig for å holde seg fysisk aktiv, derimot ser vi at en kombinasjon av kunnskap og motivasjon er en del av nøkkel til økt fysisk aktivitet og slik tilegne seg nye levevaner.

10 - Å ha flere innvandrere kvinner som treningsinstruktør viser deltakerne at det er mulig å være fysisk aktiv i et nytt land, særlig gjelder det vår målgruppe. - I treningen har vi brukt 15 minutter på å utveksle erfaringer og sette mål, dette har hjulpet til å holde motivasjon oppe. - Vi ser det veldig klart at å organisere gruppetrening der familie og venner deltar er til stor hjelp for vår målgruppe fordi de kan møte og dele erfaringer med personer i samme situasjonen. - Å fokusere på deltakernes ressurser i treningen er meget viktig, vi ser veldig klart at deltakere blir mer motiverte, positive når man fokuserer på deres ressurser og ikke bare på deres utfordringer i forhold til å holde seg aktive i hverdagen. Oslo, januar 2014 Erlinda Munoz Prosjektleder Referanser/litteratur Lorentzen, Cathrine m.fl 2005 : MoRo «Mosjon på Romsås» - en intervensjon for å fremme fysisk aktivitet i en multietnisk bydel i Oslo øst, Norges Idrettshøgskole. Aasgard, Tryggve ( 2008) musikk og helse Eriksen, T & Sørheim, T ( 2007) kulturell forskjeller Mæland, J ( 2005) Forebyggende helsearbeid i teori og praksis Magelssen, R (2008) Kultur sensitivitet om å finne likhetene i forskjellene