Foreldremøter for foreldre med rusproblemer.

Transkript

1 Foreldremøter for foreldre med rusproblemer. Forord I 2014 fikk Voksne for Barn prosjektmidler fra Stiftelsen Helse og Rehabilitering til å gjennomføre et prosjekt med å gjennomføre Foreldremøter til foreldre med problematikk knyttet til rus. Prosjektet er gjennomført i samarbeid med KORUS midt i Ålesund ved Mette Grytten, Ålesund Behandlingssenter ved Karine Nossen Aarsund og Ålesund kommune ved bla. Lisbeth D. Slyngstad. Bakgrunnen for ønsket om et slikt prosjekt har å gjøre med organisasjonens årelange satsning på forebyggende og helsefremmende arbeid i forhold til barn når de er pårørende, kombinert med organisasjonens tradisjon for foreldrestøttende virksomhet. Sammendrag Innholdsfortegnelse Kap 1. Bakgrunn for prosjektet/målsetting Kap 2. Prosjektgjennomføring/Metode Kap 3. Resultater og resultatvurdering Kap 4. Oppsummering/Konklusjon/Videre planer Kap 1. Bakgrunn for prosjektet / målsetting Det er anslått at mellom og barn og unge under 18 år bor sammen med foreldre med et risikofylt alkoholkonsum. Norske landsomfattende studier av rusmiddelavhengige i behandling, viser at prosent lever sammen med barn under 18 år (Utviklingstrekk på rusmiddelfeltet, SIRUS 2011). Voksne for Barn er opptatt av å utjevne sosiale forskjeller og å fremme god psykisk helse blant barn og unge. Å forebygge psykiske vanskeligheter og å fremme god psykisk helse er et vesentlig aspekt ved vårt arbeid. Foreldrerollen er et sentralt moment i forebygging og helsefremmende arbeid. Voksne for Barn er spesielt opptatt av at barn som er pårørende til foreldre som har rusmiddelproblemer får en oppfølging som stemmer overens med de behov barn kan ha i en slik situasjon. I denne sammenhengen har foreldre en avgjørende nøkkelrolle. Helsepersonell har en viktig rolle i forhold til å tematisere det å være forelder for alle som mottar behandlingshjelp som følge av egne problemer. Voksne for barn ønsker å utvikle en modell for foreldremøter for pasienter i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten med rusmiddelproblemer. Formålet er å styrke barneperspektivet i helsepersonells rolle som behandlere og motivere foreldre til åpenhet om egen foreldrerolle samt barnas perspektiv på familiens situasjon/utfordringer. Modellen skal omhandle rollen som forelder og det å ivareta barnas behov når en har rusmiddelproblemer.

2 Bakgrunn for prosjektet er også VfB sitt flerårige arbeid med barn og unge. Gjennom å innhente deres erfaringer og kunnskap knyttet til ulike tema om det å leve med ulike belastninger i familien får vi viktig kompetanse og innsikt som vi benytter som grunnlag for videre tiltaksutvikling. Barn og ungers erfaringer i møte med ulike deler av hjelpeapparatet er også en viktig del av vårt arbeid. På bakgrunn av dette arbeidet har vi også erfart viktigheten av foreldrerollen og barneperspektivet i familier med problemer knyttet til rus og/eller psykisk helse. Kap 2. Prosjektgjennomføring / Metode I prosjektet er følgende målsettinger fokusert: 1. Bedre barn og unges situasjon i familier hvor foreldrene har rusmiddelproblemer 2. Prøve ut en modell for foreldremøter på 4 institusjoner 3. Konkretisere en måte å tematisere rollen som forelder for de respektive institusjonene. 4. Gjøre modellen tilgjengelig på nett Prosjektet er gjennomført i samarbeid med KORUS Midt, Ålesund behandlingssenter og Ålesund kommune. Fremdriften i prosjektet har tatt utgangspunkt i følgende plan som også er den opprinnelige fra prosjektbeskrivelsen. I den følgende redegjørelsen er det tatt utgangspunkt i denne planen for å beskrive gjennomføringen. Forberedelser: -sette sammen tematisk innhold -sette sammen relevant materiell om foreldrerolle -involvere brukere Det tematiske innholdet ble satt sammen i et samarbeid mellom KORUS Midt, Ålesund behandlingssenter og Voksne for Barn. Det har hele tiden vært viktig å sette sammen et tematisk innhold som oppleves som nyttig sett fra et foreldreperspektiv. Derfor ble det valgt å holde fokus på rollen som forelder og hvordan en kan snakke med barn om det som skjer i familien. I dette ligger også det å fokusere hvordan rusproblemer kan virke inn på rollen som forelder og hvordan dette igjen kan påvirke barn. Det var ønskelig at opplegget i stor grad skulle kombinere en samtaleform og en forelesningsform. I prosjektbeskrivelsen er det omtalt at en skulle legge seg nærmere en forelesningsform. For å markere at det som her ble tilbudt var noe annet enn det man vanligvis fikk som pasient, ble det valgt å omtale opplegget som et foreldremøte. I tillegg ble det valgt å gjennomføre formidlingen med to ledere slik at den dialogen som skulle finne sted fant sted dem imellom. Som deltaker på foreldremøte ble det i utgangspunktet ikke forventet at man skulle bidra aktivt. Det ble satt sammen ulikt materiell til foreldre som deltagere. Også med utgangspunkt i allerede eksisterende materiell fra Voksne for Barn. Felles for dette materiellet er at det er laget spesielt med tanke på hvordan man som foreldre kan ivareta barna sine når man selv har rusproblemer.

3 I henhold til opprinnelig plan ble dette arbeidet skissert gjennomført i perioden januar mars I forhold til opprinnelig plan ble dette arbeidet ikke påbegynt før i mai Arbeidet ble ikke avsluttet før september Gjennomføre 4 Foreldremøter De to første foreldremøtene ble gjennomført i Ålesund i januar På det ene foreldremøtet hadde vi også åpnet opp for at Friomsorgskontoret i Ålesund (kriminalomsorgen) også kunne sende deltakere som var relevante i forhold til tematikken forelder og rusproblemer. På det andre møtet stilte utelukkende foreldre fra Ålesund behandlingssenter. På begge dager kom det fagpersoner tilknyttet Ålesund behandlingssenter, Friomsorgen eller Ålesund kommune. Foreldremøtene ble gjennomført som en dialog mellom en representant fra KORUS, en representant fra Ålesund behandlingssenter og en representant fra Voksne for Barn. Temaer som beskrevet over, foreldrerolle, konsekvenser for barn samt betydningen av å snakke med barn ble gjennomgått. Fra deltakerne, selv om det ikke var forutsatt at de skulle bidra, ble det stilt spørsmål spesielt knyttet til hvordan man som biologisk forelder skulle forholde seg til barna når de var plassert i fosterhjem. Det ble også stilt noen spørsmål til hvor man som forelder kunne søke hjelp dersom en trengte bistand til å snakke om barna sine. De to neste foreldremøtene ble gjennomført i Ålesund og Molde. På disse møtene åpnet vi opp for at også pårørende kunne delta. I utgangspunktet hadde vi åpnet opp for at nærstående og støttepersoner for brukeren kunne delta. På begge foreldremøtene kom det både foreldre, pårørende og fagpersoner, fint fordelt med hovedvekt av foreldre. På disse to siste møtene ble det, til forskjell fra de to andre, mer fokus på det å snakke med barn. Spesielt var det mye fokus på hvordan en skal forholde seg til barns alder og utviklingsnivå når det handler om det å fortelle. Det er laget en veileder i hvordan en kan gjennomføre et foreldremøte. Videre er det laget en beskrivelse/powerpointpresentasjon med et tematisk innhold i selve foreldremøtet. Evaluering og ferdigstilling av modell Deltakerne har vurdert foreldremøte som nyttig. Flere av de som har deltatt som foreldre har deltatt på flere enn ett møte. Dette forklares med at man har ulikt utbytte av et slikt opplegg avhengig av hvor man selv er i sin prosess i forhold til behandling. Foreldrerollen og barnas perspektiv er også tema som er krevende og emosjonelle for foreldrene. Derfor nyttig og nødvendig for foreldre å snakke om dette i flere omganger. Denne temakvelden er ment som en oppstart, igangsetter, for et videre arbeid i regi av behandlere/helsepersonell i forhold til individuell oppfølging. Behandlere / saksbehandlere har også rapportert at noen foreldre etter foreldremøtet har fortalt at de har snakket med barna sine. Dette gjelder også deltakere fra Friomsorgen. Progresjon og fremdrift i prosjektet Arbeidet med prosjektet har tatt lenger tid enn opprinnelig fremdriftsplan. Dette henger sammen med at det var nødvendig å la det gå lengre tid mellom de to bolkene med utprøving enn det som i utgangspunktet var tenkt. Det ble tidlig vurdert at det kunne være en utfordring å rekruttere deltakere til slike samlinger. I løpet av prosjektperioden har det blitt forsøkt rekruttert til foreldremøter ved flere anledninger. Men disse har blitt avlyst på grunn av for få deltakere.

4 I ettertid ser vi at flere samarbeidsparter fra hele regionen burde vært dratt inn i prosjektet slik at det kunne vært rekruttert fra flere steder. Det er fortsatt mye stigmatisering når det gjelder foreldreskap og rusproblemer. I prosjektet er det lagt opp til at rekruttering skal skje ved oppslag lokalt på behandlingssteder og væresteder for målgruppen. Man burde i større grad ha rekruttert foreldre direkte ansikt til ansikt. På den måten kunne foreldrene også fått en bedre forklaring på hva opplegget gikk ut på. Samtidig ville det ha forpliktet ansatte på en annen måte. Kap 3.Resultater og resultatvurdering Selv med de reservasjonene tidligere nevnt knyttet til rekruttering og fremdrift, vurderes resultatene som positive. Det at foreldrene har konkrete spørsmål knyttet til det på være forelder og hvordan de som foreldre kan være med på å evt. gjøre situasjonen bedre eller lettere for barna sine, viser at man ønsker å ta situasjonen for barna på alvor. Det at et slikt opplegg er krevende i forhold til rekruttering må ikke få overskygge at et slikt møte kan bety mye for enkelte barn og foreldre. I prosjektet er det lagt opp til temaer som kan oppleves som sensitive og vanskelig å gå inn i. Foreldrerolle og hvordan det er for ens barn vil nok mange foreldre med rusproblemer oppleve mye skyld i forhold til. Derfor vil nok ikke slike møter rekruttere de store massene. Men for de få som kommer kan det være med på å gjøre en viktig forskjell. Sett i forhold til et målene vil et slikt tiltak kunne være med på å bedre barnas situasjon. Tiltaket er prøvd ut fire ganger med utgangspunkt i en måte å konkretisere rollen som forelder på. Det er videre utarbeidet en veileder for opplæring i Foreldremøter og en presentasjon til selve gjennomføringen. Kap 4. Oppsummering / Konklusjon / Videre arbeid Vi opplever at et slikt opplegg vil være et viktig bidrag for disse foreldrene og deres evne/mulighet til å snakke om foreldrerollen og barnas perspektiv og behov. Det å snakke om dette sammen med helsepersonell på denne måten samtidig som man møter andre foreldre i lignende situasjoner er verdifull. Både for å få målrettet kunnskap og informasjon for å belyse viktigheten av foreldrerollen når man selv har det vanskelig og for å lytte på dialogen mellom fagpersonene, men også for å reflektere for seg selv og eventuelt stille spørsmål eller komme med innspill. Foreldremøtet har også den intensjon at det skal være en katalysator og bidra positivt til helsepersonell/behandleres videre samtaler/arbeid om foreldreskapet og barna i familien. Det er også en styrke ved tiltaket at det henvender seg til pasienten/ brukeren som forelder. Basert på våre erfaringer med å gjennomføre og rekruttere til Foreldremøter har vi konkludert med at vi vil endre tiltaket til å bestå av 2 møter for foreldre. Temaet om foreldre, deres livssituasjon og hvordan det påvirker barna er et såpass krevende med mange emosjonelle underliggende temaer som blant annet skyld, skam og stigma. Derfor blir det viktig å ha et oppfølgende møte, for utdyping og oppfølging av noen temaer, spesielt knyttet til det å snakke med både en eventuell partner og barna. Vi tror også det vil være fornuftig å legge opp til at foreldremøter gjennomføres fast en eller to ganger i året. evnt i tilknytning til når nye opptak gjøres. Da kan dette bli en del av et fast tilbud og på

5 den måten øke bevissthet, fokus og erfaring blant helsepersonell på å snakke om og jobbe med foreldreskapet til pasientene. Og på den måten aktivt forholde seg til barn som pårørende. Det skal likevel være tydelig at tiltaket ikke er et terapeutisk tilbud men et temamøte for videre individuell oppfølging. Videre tror vi at det med fordel kan gjennomføres foreldremøter også kommunalt. Det krever igjen tettere oppfølging i forhold til rekruttering. I det videre arbeidet med dette tiltaket vil det være av stor betydning å bruk mye tid på å rekruttere. Tiltaket må også ha en klar ledelses forankring og bli en tydelig del av et fast tilbud som gis. Dette gjelder både om tiltaket tilbys kommunalt eller i spesialisthelsetjenesten. Voksne for barn vil tilby opplæring i det å gjennomføre «Temamøter for foreldre» som har problemer knyttet til rus og eller psykisk helse. Dersom fagpersoner/helsepersonell ønsker det, vil «temakveld for foreldre» kunne sees i sammenheng med annen opplæring i regi av organisasjonen samt filmer og materiell i forhold til det å gjennomføre samtaler med foreldre alene og foreldre og barn sammen. Slik sett støtter tiltakene hverandre og er utviklet for å kunne påvirke og bedre den informasjon, de samtaler og den støtte barn som pårørende får.