Foreldremøte for foreldre med rusproblemer

Transkript

1 Foreldremøte for foreldre med rusproblemer Manual for gjennomføring av foreldremøter for foreldre med rusproblemer Barna påvirkes når foreldrene har utfordringer. Voksne for Barn har utformet en modell for foreldremøte med fokus på barnets perspektiv med støtte fra Extrastiftelsen Helse og Rehabilitering.

2 Foreldremøter for foreldre med rusproblemer Innledning I 2014 fikk Voksne for Barn prosjektmidler fra Stiftelsen Helse og Rehabilitering til å gjennomføre et prosjekt med å gjennomføre foreldremøter for foreldre med rusproblemer. Prosjektet er gjennomført i samarbeid med KORUS midt i Ålesund ved Mette Grytten og Ålesund Behandlingssenter ved Karine Nossen Aarsund. Bakgrunn Bakgrunnen for ønsket om et slikt prosjekt har å gjøre med organisasjonens årelange satsning på forebyggende og helsefremmende arbeid i forhold til barn når de er pårørende, kombinert med organisasjonens tradisjon for foreldrestøttende virksomhet. Kunnskapsgrunnlaget Voksne for Barn har i mange år vært opptatt av å identifisere forebyggende og helsefremmende tilbud med fokus på barn når foreldre er psykisk syke eller har rusproblemer. Vårt utgangspunkt har alltid vært barnets perspektiv sett i lys av de problemene foreldrene sliter med. En av de få evidensbaserte forebyggende familieintervensjonene som er relatert til barns situasjon i en familie der foreldrene har problemer, har sitt utspring i gode erfaringer med å forelese for foreldre om rollen som forelder og hvordan barn påvirkes av foreldrenes problemer. William Beardslee utviklet på 1980 tallet sin Forebyggende familieintervensjon (FFI) for å fokusere barnets perspektiv og for å tematisere betydningen av at foreldre aktivt støttet barna. Hovedfokuset var stemningslidelser ofte i kombinasjon med fattigdom og rusproblemer. Beardslees utgangspunkt og erfaring var at mange foreldre med problemer kunne ha vanskeligheter med å se hvordan det som var med dem påvirket barna. Konsekvensen for mange foreldre var, ifølge Beardslee, at de ikke makter å ta inn over seg barnas situasjon. For mange barn er dette en forsømmelse som kan være skadelig. Beardslee s positive erfaring er at det faktisk går an å snu denne tendensen hos mange foreldre ved å tematisere barna. Dette gjøres best gjennom å fokusere hva egne problemer gjør med oss som foreldre og på hvilke måter det kan få konsekvenser for barn vi har ansvar for. I dette ligger også betydningen av å som forelder både snakke om det som skjer i familien samt støtte barna i deres utvikling. I dette legger man mye vekt på kunnskap om resilience. Vi vet at barn ofte klarer seg bedre om de får noe å vitre om det som skjer, at det å ha et nettverk kan virke positivt og at det å ha foreldre som klarer å skille mellom det barna skal ha ansvar for og det en selv må be om hjelp til. Denne kunnskapen kan godt formidles til foreldre i en forelesningsform med mulighet for dialog. Beardslee s erfaringer er at mange foreldre stiller spørsmål om hvorfor ingen har fortalt dem dette før. Beardslee s familieintervensjon er et forløp med 6 7 møter hvor man vekselsvis snakker med foreldrene (to møter) barna (gjerne et møte pr barn) og familien (1 møte til å planlegge sammen med foreldrene og et møte med hele familien) for så igjen å ha en oppsummering med foreldrene, samt se på veien videre. I Nederland er det av Karin Van Doesum utviklet en kortere intervensjon som går over tre møter. I Nederland omtales denne intervensjonen som forebyggende hjemmebesøk. Ideelt sett er det noe som bør tilbys alle som har hjemmeboende barn. Hensikten er den samme som Beardslee s familieintervensjon: samtale med foreldrene, samtale med barna og så ha

3 oppsummering med foreldrene om veien videre. Veien videre kan handle om ulike støttende aktiviteter for barna så som for eksempel grupper. I Norge har Voksne for Barn tilbudt skolering i den nederlandske intervensjonen under betegnelsen «Barneperspektivsamtale» Barneperspektivsamtale I «Barneperspektivsamtalen» jobbes det med å få foreldrene til å se sine egne vanskeligheter med barnets ståsted og utgangspunkt. Barneperspektivsamtalen kan tilbys familien gjennom spesialisthelsetjenesten eller kommunale tjenester. Tiltaket består av inntil tre samtaler om barna i familien, foreldrenes bekymringer og hvordan foreldrenes psykiske vansker og/eller rusproblemer kan få konsekvenser for barna. Målet med tiltaket å styrke foreldrekompetansen ved å gjøre foreldrene bevisst barnas perspektiv, styrke barnas evne til å mestre situasjonen, å oppdage eventuelle problemer for barna tidlig og å gi råd om ytterligere hjelp og støtte. Konkret gjøres dette gjennom tre samtaler hvor den første samtalen er med foreldrene alene. De to andre samtalene kan være med hele familien/barna alene. Det at foreldrene er i stand til å se hvordan deres egne problemer kan være med på å gjøre hverdagen mer utfordrende for barna, vil i de fleste tilfellene gjøre foreldre opptatt av hva de kan gjøre for å hjelpe og støtte barna sine. Dette kan således være et viktig element for å kunne veilede foreldre videre. En slik sensitivitet med tanke på barnets perspektiv bør ideelt sett ligge til grunn også for at foreldre ønsker at det iverksettes støttetiltak i forhold til deres barn. «Mestringsgrupper» er et slikt tilbud til barn. Mestringsgrupper Det overordnede målet med tiltaket er å styrke barnas/de unges ressurser og å styrke foreldrenes forståelse for barnas situasjon. Gjennom dette arbeidet reduseres risikoen for problemutvikling hos barna selv. Barn får tilbud om et gruppeforløp på totalt 8 samtaler. I tillegg til disse 8 samtalene er det også to samtaler med foreldre underveis i forløpet. Disse samtalene foregår også i gruppe. Det at barn skal kunne gå i «Mestringsgruppe» forutsetter langt på vei at foreldre er oppmerksomme på at barn kan ha egne behov i lys av hvordan situasjonen de lever i har påvirket eller påvirker dem. Ideelt sett burde derfor familien på forhånd ha vært gjennom en «Barneperspektivsamtale». Det at foreldre kan ta sitt barns perspektiv i forhold til rusproblemet eller det psykiske problemet er mange ganger en viktig forutsetning for å kunne hjelpe barnet og familien. I motsatt fall kan det gjøre arbeidet vanskeligere og i noen tilfeller umulig uten ytterligere innsats.

4 Foreldremøte for foreldre med rusproblemer Gjennom dette tiltaket ønsket vi ikke å erstatte noe, men å supplere. «Barneperspektivsamtale» og «Mestringsgrupper» er gode tiltak slik som de er. Det vi ønsket med prosjektet var å prøve ut en annen måte å snakke med foreldre om foreldrerolle og konsekvenser for barn av foreldres rusproblemer, som bygger på de to andre modellene både i tematikk og struktur, men som i form er mer en forelesning enn gruppesamtale. En slik form kan gi en del andre muligheter. På den andre siden kan de to andre samtaleformene også gi en del andre muligheter som en forelesningsform ikke kan. Det er ikke så enkelt å ta opp egne bekymringer eller egne utfordringer knyttet til barnet i en forelesning. Det er det kanskje lettere å gjøre i en av de to andre modellene. På den andre siden er heller ikke forelesningsformen avhengig av slike bidrag for å kunne gjennomføres. Vårt utgangspunkt har vært å forsøke å finne andre måter å formidle temaer knyttet til foreldrerolle, foreldreskap og konsekvenser for barn av foreldres rusproblemer enn hva vi er vant til. Tanken er at en forelesningsform på mange måter kan oppleves enklere for foreldrene, men ikke mer uforpliktende. I det at den kan oppleves som enklere ligger at det ikke er forventet at de skal bidra aktivt, men at de skal lytte. Forelesningen gjennomføres på en kveld på to og en halv time. Det er ingen oppfølging utover det, annet enn hva man velger å gjøre lokalt. Det vil ofte være slik at man som tilhører relaterer det man hører til egen situasjon. Så selv om det utad ikke blir formidlet mye så vil det ofte innad foregå en dialog. Forelesningsformen egner seg godt til å formidle kunnskap. Og det fins mye belegg for å kunne hevde at denne gruppen foreldre kan ha behov for kunnskap. Vi velger å omtale denne forelesningen videre som et foreldremøte. Andre betegnelser kan være temamøte eller rett og slett temakveld. Målet med foreldremøtene er å formidle kunnskap om hvordan det kan påvirke en i rollen som foreldre når man har et problem knyttet til rus, hvilke konsekvenser det kan få for barn og hva det kan være mulig å gjøre for å hjelpe og å støtte barna. Til dette siste ligger det å illustrere gjennom gode eksempler. I dette siste ligger også hvor de som foreldre kan henvende seg for å få hjelp, støtte og veiledning i forhold til eget foreldreskap. Tiltaksplassering og omfang Dersom en skulle prøve å plassere dette som et tiltak i en tiltakskjede så vil det kunne være det første man tilbyr de som er foreldre på en avdeling. Det er å betrakte som en temakveld om barn. Foreldremøte er ikke ment å skulle erstatte individuelle samtaler med foreldre om barns behov når foreldrene har rusproblemer, slik det står beskrevet i lov om helsepersonell. Foreldremøter kan kanskje være med på å gi temaer til samtaler individuelt med foreldre. Foreldremøte gjennomføres en gang. Det er i dette konseptet ikke tatt høyde for å gjennomføre flere møter. Det betyr ikke at man lokalt ikke kan gjennomføre samlinger med foreldre i forlengelsen av foreldremøtet, eventuelt ta enkelte av temaene inn i individuelle samtaler med foreldrene. Hvor kan det gjennomføres Konseptet er godt egnet for gjennomføring innen spesialisthelsetjenesten knyttet til rus. Foreldremøte konseptet er også godt egnet for gjennomføring innenfor kriminalomsorgen. Det er prøvd ut, foruten innen Korus midt, også innen kriminalomsorgen Sør og kriminalomsorgen Midt. Konseptet vil kunne inngå som en del av programvirksomheten mot kjøring i ruspåvirket tilstand. Da vil det kunne være naturlig å omtale det som et temamøte snarere enn et foreldremøte.

5 Hva bør kjennetegne et foreldremøte? Foreldremøte for foreldre med rusproblemer bør være et tilbud med lav terskel for deltakelse. Egentlig kan det gjennomføres for alle. Flere av temaene er også godt egnet til formidling for fagpersoner. Som deltaker er det en forutsetning at man opplever å bli godt tatt imot og ivaretatt underveis. Mange foreldre vil nok komme til et slikt møte med «høye skuldre». Mange foreldre har kanskje dårlige erfaringer fra samarbeid med skole eller barnehage, og er vant til å bli møtt med holdninger som at de er «utfordrende» som foreldre. Noen kan sitte med mye dårlig samvittighet i forhold til eget foreldreskap. Andre igjen kan sitte igjen med følelse av å komme til kort eller ikke strekke helt til. Atter andre foreldre har liten daglig omsorg med barna sine fordi de er plassert. Foreldremøtet er i utgangspunktet for alle. Vi tror man kan ha utbytte av et slikt møte selv om man har ulike ståsteder i forhold til sine barn. Hva vil det si å være en god forelder når barna er fosterhjemsplassert, kan godt komme opp som et spørsmål. Vi legger opp til at man kan ha med seg noen om man ønsker det. Denne noen kan også være en behandler eller saksbehandler om det er ønskelig. Vi har ikke lagt opp til at man er aktiv utad på foreldremøtet. Men om det skulle skje at noen ønsker å formidle eller stille spørsmål til egne eller andres erfaringer og opplevelser, så må det vies plass til det. Erfaringsmessig kan det bli dialog særlig når man begynner å snakke om konsekvenser for barn, og hva en kan gjøre som forelder. Vi ønsker å understreke at denne dialogen ikke skal brytes men stimuleres. Om det betyr at en ikke får gjennomgått alt en ønsket eller alt en ville, så er det fortsatt dialogen som er viktigst. Hvem kan gjennomføre foreldremøter? Det er tenkt at de fleste kan gjennomføre konseptet selv, slik det er strukturert i vedlagte lysbilder. Imidlertid kan det være en fordel, men ikke en forutsetning, at noen eksternt gjennomfører temakvelden. Dette vil i mange sammenhenger være et spørsmål om hva man føler seg i stand til. Velger man noen eksterne til å gjennomføre møtet bør noen internt ta seg av påmelding. Dette må klart fremgå av invitasjonen. Hvem kan være deltakere? Møtet er i utgangspunktet laget for foreldre med problemer knyttet til rus. Det har imidlertid vist seg at foreldremøtet kan ha en god hensikt også for personer som selv har bakgrunn som pårørende barn. Det er lagt opp til at de som er med på møtet rekrutteres internt, men det kan være fornuftig å også åpne opp for at de som har hatt et behandlingsopplegg tidligere kan inviteres til å delta. Behandlere og saksbehandlere kan også delta. Det kan være en fordel sett i forhold til eventuell oppfølging etterpå. Antall behandlere saksbehandlere bør ikke overstige antall brukere. Antall deltakere I utgangspunktet er det ikke noe øvre tak. Men av praktiske grunner kan det være greit med en ikke for stor gruppe. Fra 10 til 20 er en god gruppe. Hvor stor gruppe man kan ha avhenger av lokaler en

6 har til rådighet. Det er selvfølgelig, ved stor påmelding, ikke noe i veien for å gjennomføre to foreldremøter. Det bør åpnes for at man som deltaker kan ha med noen om man ønsker det. En nærstående eller en behandler/saksbehandler kan oppleves som trygt å ha med. Det kan i noen sammenhenger bety at man går utover en gruppestørrelse på 20. Antall behandlere eller saksbehandlere bør allikevel ikke overstige antall brukere eller klienter. Informasjon og rekruttering Dette er et viktig punkt. Det er i utgangspunktet ikke lagt opp til ekstern rekruttering gjennom media eller ved oppslag lokalt annet enn på den enkelt anstalt. Det bør gjennomføres et internt informasjonsmøte om opplegget for de ansatte. Den viktigste kilden for å rekruttere deltakere vil i de fleste tilfeller være de ansatte i direkte kontakt med den enkelte bruker. Uten et informasjonsmøte kan erfaringsmessig rekrutteringen bli vanskelig. Oppslag alene vil i de fleste tilfeller ikke være nok. Det er viktig at man på møtet blir enig om hva en skal si for å forklare innholdet på møtet til potensielle deltakere samt hvorfor man tenker at det er en god ide for brukeren å delta. Som i de fleste andre tilfeller vil det enkle være det beste. Nedenfor gis det noen forslag til formuleringer man kanskje kan bruke. Det skal handle om hvordan foreldres vanskeligheter kan påvirke en som forelder, herunder også rusproblemer Det skal handle om hvordan foreldrenes vanskeligheter kan påvirke barna Det skal handle om hva en kan gjøre som forelder for å støtte og hjelpe barna sine Vi tror disse temaene kan være nyttige for deg som for alle andre foreldre Vi har (om det er riktig) selv tenkt å gå på møtet. Det er ikke lagt opp til på møtet at man skal dele noe fra sitt eget liv, men det er mulig å stille spørsmål om en ønsker/får lyst til det Du kan melde deg på til xxx/du kan melde deg på til meg så vil jeg videreformidle navnet ditt til xxx Det er gratis å delta Det vil være en fordel om man setter av god tid til rekruttering. To til tre måneder kan i noen sammenhenger være mye, men har i praksis vist seg som et nyttig tidsperspektiv å tenke ut fra. Det er en fordel om alle behandlere/saksbehandlere aktivt rekrutterer i forhold til de som kan være aktuelle og at oppslag ikke er den eneste formen for rekruttering som gjennomføres. Forslag til utforming av tekst for oppslag ligger vedlagt. Annonsering og rekruttering Foreldremøter er ikke forsøkt annonsert i media. Det kan være en fordel å ha litt kjennskap til de som deltar på møtet. Derfor er det lagt opp til rekruttering på individuelt nivå. Møtet bør imidlertid bekjentgjøre møtet ved oppslag på det aktuelle stedet det rekrutteres fra. Varighet på møtet Møtet går over to og en halv time med en god pause midt i. Denne pausen bør med fordel være på rundt minutter.

7 Servering Det bør være servering på møtet. Dette bør være tilgjengelig under hele møtet. Servering kan være kaffe og frukt. Ledelse av møtet/forelesning Samlingen er bygget opp som en forelesning. Presentasjon ligger vedlagt og vil bli gjennomgått. Det bør være samme person som leder møtet og som gjennomfører forelesningen. Dette er mest oversiktlig for deltakerne. Selv om det ikke er lagt opp til at deltakerne skal dele noe fra sitt eget liv/sine egne erfaringer eller stille spørsmål, så kan det godt være at noen gjør det allikevel. Erfaringsmessig kan det være vanskelig å gjennomføre en forelesning som fremstår som like klar og tydelig for alle. Den som holder forelesningen bør derfor på forhånd ha valgt seg ut en eller to av de som deltar, helst to behandlere eller to saksbehandlere, til å bistå underveis. Bistanden kan gå på å stille oppklarende spørsmål underveis eller å hjelpe foreleseren i forhold til å svare på spørsmål underveis. Det kan være godt for foreleseren, dersom det er en ekstern, å ha noen med lokal kunnskap å spille på underveis. Utforming av lokalet Dette kan gjøres på flere måter. Å bruke et tradisjonelt klasseromsoppsett med eller uten bord er en god ide. Å sitte i hestesko er også en god ide. Det å legge til rette for at det skal foregå en forelesning fremstår som det viktigste hensynet å ta. Dersom det skjer dialog blant deltakerne vil det være mest effektiv med oppsett i hestesko. Dersom en velger hestesko kan det være en fordel med bord. For noen kan et slikt oppsett fremstå som utfordrende. Dette vil være avveininger man må ta lokalt. Fremgangsmåte og struktur på møtet Forelesningen er delt i to økter med pause i midten. Totalt vil foreldremøtet gå over to og en halv time. Ideelt sett har man to timer forelesning. Dersom en ikke klarer å fylle tiden, så er det ikke noe i veien for å avslutte timen etter pause tidligere. Erfaringsmessig er en god pause viktig. Ikke minst fordi deltakerne i løpet av pausen kan få mulighet til også å snakke med de andre deltakerne. Velkommen, hva som skal skje og rammer Erfaringsmessig er det viktig å gjenta at dette er at på dette foreldremøtet skal det gjennomføres en forelesning. Temaet i forelesningen er hvordan belastninger i familien kan påvirke foreldre i rollen som foreldre og hvordan det igjen kan få konsekvenser for barna. Det er også viktig å gjenta at det ikke er forventet at deltakerne bidrar aktivt, men at de er velkomne til å stille spørsmål eller komme med kommentarer om man ønsker det. Det er ikke så viktig å si så mye om hvem deltakerne er, ei heller at de presenterer seg for hverandre. I utgangspunktet vet den enkelte godt selv hvorfor han eller hun er der. Introduksjon av foreleser og medhjelpere Si noe om rollefordelingen. Hvem skal gjøre hva. Om det er tenkt at medhjelperen skal ha en rolle i forhold til å stille spørsmål for å oppklare evt. Uklarheter/der vedkommende tror det kan være uklarheter så si det.

8 Presentasjonen Dette er et forslag utarbeidet med bakgrunn i de erfaringene vi gjorde oss i prosjektet. Rekkefølgen på de ulike elementene er ikke tilfeldig. De ulike lysbildene vil bli gjennomgått i fire bolker. Etter hver bolk vil man kunne se hvilke lysbilder som er blitt gjennomgått. Gjennomgang av presentasjonen Bolk 1 Det kan være et poeng å si noe om de evt. organisasjonene som har fått til møtet. I presentasjonen vedlagt er det sagt noe om Voksne for Barn. Selve presentasjonen begynner med følgende påstander: Et problem hos et familiemedlem påvirker også de andre familiemedlemmene Det er ofte vanskelig å snakke om problemet med barna Det kan være vanskelig å vite hvordan et problem i familien kan påvirke barn Barn lager seg ofte egne forklaringer Årsaken til valg av åpning er at det tydeliggjør hvorfor vi er her. Mange av deltakerne kan selv ha konkrete erfaringer som bekrefter påstandene. I utgangspunktet kan opptil flere av de som er med som deltakere selv ha erfaringer som pårørende barn. Et slikt utgangspunkt er også valgt for å rettferdiggjøre at det er verdt å ha fokus på barna. Det er også ment å belyse at det er vanskelig å si noe om det som er problematisk til barn. Det vil senere i presentasjon være mulig å si noe mer om hvordan et problem kan påvirke foreldre i rollen som forelder. På dette punktet i presentasjonen bør en mer belyse det som en selv kan ha erfaringer med. Det kan være forhold som vet ikke hva en skal si, har ikke lyst til å blottlegge seg, ønsker ikke å fremstå som svak eller udugelig i forhold til barna. Barn kan reagere ulikt på det samme problemet. Noen trekker seg unna, vil ikke ha noe å gjøre med forelderen når denne er syk eller er ruset. I stedet fokuserer de på andre i nettverket, er mye sammen med venner, er på fritidsaktiviteter; mest mulig borte fra hjemmet. Dette i motsetning til andre som igjen ikke klarer å konsentrere seg om noe annet og som blir veldig opptatt av å gjøre alt for at den «syke» ikke skal få det verre. Atter andre kan reagere med å trekke seg tilbake, ikke ville ha noe med andre å gjøre eller bli urolige og normbrytende. Det er viktig å forsøke å tydeliggjøre flere varianter. De som selv har pårørende erfaring vil kanskje kunne kjenne seg igjen. Kan være at noen også kjenner igjen sine egne barn. Og ønsker å spørre. Den neste foilen er en oversikt over hvilke «problemer» som kan ramme en familie/hva som kan skape vanskeligheter for barn i en familie. I sammenhengen er denne viktig fordi det også illustrerer at det er en rekke andre problemsituasjoner som også kan gjøre livene vanskeligere for barna, ikke bare rus. Videre kan nok mange kjenne seg igjen i opptil flere av problemsituasjonene, eventuelt ha egne erfaringer som barn til noe av det. Om man synes det er nødvendig og kjenner seg fortrolig med å gjøre det, kan denne listen fylles ytterligere ut. Poenget er å alminneliggjøre det at problemer kan ramme de fleste familier en eller

9 annen gang. Etter denne foilen kan en med fordel vise en oversikt av Folkehelseinstituttet fra Denne rapporten kan lastes ned fra Oversikten dreier seg om antall barn som har foreldre hvor det er mulig å si at foreldrene har et rusproblem eller et psykisk helseproblem, samt for hvor mange barn det antas å kunne være kritisk. Det kan med fordel være lurt å ha oppdaterte tall på hvor mange barn det er i Norge i aldersgruppen opp til atten år. Da vil deltakerne kunne oppleve at det mange andre som også har det samme problemet som dem og som har barn. Følgende lysbilder er blitt kommentert: 1 Rapport 2011: 4 Barn av foreldre med psykiske lidelser eller alkoholmisbruk: omfang og konsekvenser; Fartein Ask Torvik og Kamilla Rognmo

10 Bolk 2 Denne bolken vil omhandle konsekvenser. Hva kan bli konsekvensene for foreldre når de har det vanskelig? Og hvordan kan dette igjen få konsekvenser for/påvirke barn? I denne gjennomgangen er det valgt å tematisere foreldrenes fokus eller fokusendring. Fokus på en selv versus fokus på barna. Utfordringen for mange kan være at det blir vanskelig å se barnets perspektiv når en selv har det vanskelig. At det som er problematisk eller det man er opptatt med eller av også kan være utfordrende sett fra et barns ståsted. Å eksemplifisere dette i noe detalj ved å vise til en del av det som kan ramme en familie fra listen tidligere, er lurt. Skilsmisse er en god illustrasjon. Det er ikke en forutsetning at man bruker rus eksempler. Poenget er å vise sammenhengen mellom problem og påvirkning av rollen som forelder. I dette bygger man også videre på noen av påstandene fra første bolk.

11 Forsøk på å rettferdiggjøre at barna ikke har lagt merke til noe er et viktig poeng i denne sammenhengen. Fokuset i presentasjonen må på dette punktet være at det er flere ting et barn kan legge merke til enn det konkrete problemet eller vanskeligheten, og at det sikkert i noen tilfeller kan være riktig at barnet ikke har merket drikkingen eller at det er en konflikt mellom foreldrene, men at det til tross for det kan merket endringen i måten foreldrene er på. Er det drikking som er problemet, så kan det godt være at barnet ikke ser at den voksne drikker, men snarere det at barnet merker endringen i adferd, måten den voksne snakker, det han sier og gjør. Hvordan er den voksne dagen derpå? På tilsvarende vis med skilsmisse. Det kan være at barnet ikke vet hva som skjer, men at det merker den dårlige stemningen dem mellom foreldrene. Mange foreldre kan ha en oppfatning om at barn kan ta skade av å vite for mye. Dette er en ganske alminnelig oppfatning som det er viktig å utfordre. For det første kan en med Magne Raundalen kommentere at det faktisk er flere barn som får det vanskelig fordi de ikke vet eller blir snakket med om det som skjer enn de som får det vanskelig fordi de vet og blir involvert. En naturlig konsekvens av en slik oppfatning kan være at man ikke sier noe til barnet om det som er problematisk. En måte å se en slik strategi på er som et ønske om å beskytte barnet sitt. Vi vil ikke si noe til barnet vårt fordi vi ønsker å beskytte det. Utgangspunktet er ofte en omsorgsfull hensikt. Videre er det mye omsorg i det å ikke ville påføre sine barn sine egne problemer. For de fleste barn ligger det like mye omsorg i å involvere barnet i vanskeligheten, men på en slik måte at barnet kan forholde seg til det. Utgangspunktet bør være det barnet kan ha sett og opplevd. Her er det et poeng å si noe om at dersom barn ikke får en forklaring eller blir snakket med kan de lage seg forklaringer selv. Det kan jo være at den problematiske situasjonen vi som foreldre befinner oss i gjør at vi tåler mindre fra barna våre enn tidligere. Det skal mindre til for at vi blir sinte eller irriterte enn tidligere. Dagen derpå kan jo i dette tilfellet være et godt eksempel. Det at voksne blir sinte på barn når de har gjort noe galt og kanskje kjefter på dem av samme grunn, er for de fleste barn overkommelige. De kan forstå at de har gjort noe galt. Derfor kan særlig små barn umiddelbart tenke at grunnen til at foreldrene kjefter eller er sinte er fordi det har gjort noe galt, mens det egentlig ikke har gjort noe galt, men bare vært barn. Ikke ryddet etter seg, vært urolig, spurt om noe, bedt om noe eller lurt på noe. At barn tenker seg at det er det de gjør som gjør at foreldrene blir som de er, for eksempel sinte eller irriterte, kan si barnet at det er skyld i det som skjer med foreldrene. Det er reaksjonene barnet må forholde seg til uansett. Da kan det for barnet være godt å vite at det ikke er noe feil med det, men at det er noe med foreldrene som gjør at de blir lettere sinte enn ellers. Videre må det peke på at for mange foreldre kan det være vanskelig å ha fokus på hva som er bra for barn, hva har barn godt av og hva kan skade dem. Som en hjelp vil det å gjennomgå kjennetegn ved barn det går bra med til tross for foreldrenes problemer, ha noe for seg. Her kan det refereres til forskning både fra inn og utland om en synes det er et poeng. I presentasjonen er det lagt opp til å på dette punktet si noe om noen punkter hentet fra forskningen til William Beardslee 2. Barnets forståelse av situasjonen med utgangspunkt i det barnet har fått av forklaringer, sammen med at barnet har en god relasjon til den voksne som bla innebærer at barnet kan spørre om det lurer på noe og at det også vet at det foreldrene sliter med ikke har noe med barnet å gjøre, er viktige momenter å ta opp i denne sammenhengen. Et funksjonelt hushold er også et punkt i denne sammenhengen. I det ligger at det ikke er altfor skjevfordelt hvem som gjør hva; med tanke på barna versus de voksne, at det er tydelig at foreldrene har et grep om det daglige, at det serveres mat etc. Det samme med nettverk. Det at barnet og familien har et nettverk, venner familie, fritidsaktiviteter er i denne sammenhengen viktig. Det er i utgangspunktet viktig at foreldrene kjenner til disse 2 Amerikansk psykiater. Utviklet på 80 tallet sammen med flere en forebyggende familieintervensjon som heter «Hope, meaning and continuity»

12 forholdene, da det å legge til rette for og å stimulere til i denne sammenheng er viktig. Indirekte sier man noe om hva det vil si å være en god forelder. Videre penser man i denne bolken innom mentalisering. Om det oppleves som greit, så kan det godt sies noe om hva det betyr. Da bør det vektlegges at det har med å ha et utenfra perspektiv på seg selv og et innenfra og ut perspektiv på barnet. Hvordan kan det jeg sliter med vise seg for barnet mitt og hvordan kan det påvirke barnet? Om man opplever det som naturlig, så er det mulig å i denne bolken også si noe om mestring og mestringstro slik det blir beskrevet av Albert Bandura. Bandura sier at mestringstro og selverkjennelse kan oppleves på fire måter. Og det er de fire måtene det kan være et poeng å gå gjennom med foreldrene. Det kan være flere grunner til å velge å ta det med. Den viktigste er kanskje knyttet til Bandura s beskrivelse av den første måten mestringstro og selverkjennelse kan oppnås. Det at barn gjennom gode og positive mestringsopplevelser får viktige tilbakemeldinger knyttet til egne personlige ressurser, og at de gjennom å ikke få noe til opplever tvil. Det å eksemplifisere for foreldrene hva av aktiviteter som kan gi slike opplevelser samt hvordan aktivitetene må tilpasses barnets alder mestringsnivå er i denne sammenhengen av stor pedagogisk betydning. Dette forutsetter at foreldrene fokuserer på hvem barna deres er i forhold til hva de kan, hva de liker og hvilke eventuelle begrensninger de har. På en måte en mentaliseringsøvelse. I denne sammenheng er det også av betydning at foreldre er viktig som kilde for å gi barn gode mestringsopplevelser. Den andre måten ifølge Bandura handler om det å ha rollemodeller. Rollemodeller i denne sammenheng kan være jevnaldrende, men også de som er litt eldre. Det å se noen klare noe en selv ikke får til, men som en ønsker å få til, kan mobilisere. Den tredje handler om sosial overtalelse og den fjerde handler om det å ikke gi seg selv om en ikke får det til første gangen. Om det oppleves som mer naturlig å utelukkende de to siste og kun fokusere de to første, så er det også en mulighet. Følgende lysbilder er blitt kommentert:

13

14 Aktivitet før pause Det forutsetter at denne aktiviteten er forklart før man begynner selve forelesningen under presentasjon av hva som skal skje på møtet, dersom en velger å gjennomføre den. Det er mulig å legge opp til at deltakerne skriver ned spørsmålene sine på lapper før pausen. I løpet av pausen går foreleser og medhjelper gjennom lappene og skriver de ned på en flipover eller på PC slik at alle får se dem. Etter pause begynner man med disse spørsmålene. Det kan også være kommentarer. Pause Varighet fra 20 minutter til 40 minutter Spørsmålene fra deltakerne Man begynner med disse rett etter pausen. Bolk 3 Denne bolken handler i stor grad om hvordan barn kan påvirkes av det som skjer. Den er forsøkt bygget opp med henblikk på alder. Det er viktig å ikke fremstille dette som absolutte sannheter, men vise til at det er snakk om mulige konsekvenser og måter barn kan reagere på når noe er vanskelig. For langt de fleste av de som skal presentere vil kunnskapene knyttet til konsekvensene for barn være gode. I denne sammenhengen vil de tre foilene være å se som eksempler på hvordan denne bolken kan bygges opp. Det bør sies noe om konsentrasjons-, adferds-, og oppmerksomhetsproblemer, samt passivitet. Samtidig bør det også sies noe om temperamentsforskjeller hos barn og hvordan det kan gi seg ulike utslag i forhold til konsekvenser for barn. Her er Folkehelseinstituttets TOPP studie en god kilde 3. I hvilken grad en trenger å si noe om 3

15 følelse av skyld bør en vurdere opp mot det en har sagt tidligere. Søvnproblemer og tristhet bør det også sies noe om. Den neste foilen er i forhold til skolebarn fra 6 12 år. Her er humør og humørsvingninger satt opp sammen med krevende oppførsel/væremæte. Her tenkes det både på adferds-, konsentrasjons-, oppmerksomhetsvanskene fra forrige foil. De gir seg ikke, men blir sannsynligvis ytterligere forsterket med alder. På et visst punkt kan det være at barnet blir henvist for utredning for egne problemer. Variasjoner i skoleresultater og sosiale vanskeligheter er også et viktig poeng. I forhold til eldre barn over 12 år kan det sies noe om sosial isolasjon, problemer med å flytte hjemmefra, problemer knyttet til videre utdanning og skole. Tall fra Sverige tyder på at det er flest barn med pårørende bakgrunn som dropper ut av skolen. Dersom man opplever at det er naturlig, kan med fordel foilen om hva som kjennetegner barn det går bra med gjentas i noen grad. Følgende lysbilder er blitt kommentert:

16 Bolk 4 I denne bolken er de de spørsmålene barn selv kan ha i forhold til det foreldrene som er med foreldrene tenkt fokusert. Poenget med å ta det med er å bevisstgjøre foreldrene på at de fleste barn har spørsmål knyttet til det som skjer med foreldrene/skjer hjemme. Man trenger ikke nødvendigvis bruke alle lysbildene, men de en synes passer best i det enkelt tilfelle. Utgangspunktet er en liste med noe som kan kalles vanskelige spørsmål. Spørsmålene er hentet fra en undersøkelse gjennomført blant «tidligere» barn som pårørende av Landsforeningen for Pårørende i Psykiatrien. Spørsmålene er gode og utfordrende på samme tid. De er gode fordi de kan sies å sammenfalle med hva barn er opptatt av i forhold til alder. Spørsmålene er også utfordrende i den forstand at de sjelden kan besvares enkelt med et enkelt ja eller nei. Poenget med dette siste er at de ofte krever samtale om snarere enn besvarelse på. Ofte er det slike spørsmål som kommer opp når barn selv får muligheten til å si noe om hva de lurer på knyttet til det som er med foreldrene. I tillegg til disse spørsmålene så er det tatt med to lysbilder til som også omhandler hva barn kan lure på. Den siste foilen er konkret og viser noe av barnets perspektiv. Relatert til disse spørsmålene er den lille danske historien om Tobias. Den er ment å skulle konkretisere en måte å både møte noe av det barn kan være opptatt av knyttet til foreldrene sine. Det samme med gutten og sofaen. Et utgangspunkt kan jo være at man spør hva en tror denne gutten er opptatt av, hva er det han lurer på. Får man respons fra salen så kan en bygge på det, i motsatt fall bør en ha alliert seg med medhjelperen. Drodle litt sammen med medhjelperen.

17 Følgende lysbilder er blitt kommentert:

18

19

20

21 Tillegg I tillegg er det lagt ved noen bilder som viser ressurser man kan benytte seg av. Det er i utgangspunktet ikke nødvendig å presentere dem, men heller ha det kopiert opp på forhånd. Hva en anser som ressurser må avklares i det enkelt tilfellet. Det er en fordel om det er veksling mellom noe som er lokalt og nasjonalt. Evaluering Det er utarbeidet et enkelt skjema for å evaluere forelesningen. Ta kontakt med Voksne for Barn for å få tilsendt dette, samt lysbildepresentasjonen om du skal arrangere foreldremøte. Kontaktperson: jan.steneby@vfb.no Voksne for Barn 2016