Sør-Norge. ArneA Frisvoll. Naturenstålegrenser Miljøverndepartementet Fagrapport6 NORSK INSTITUTTFOR NATURFORSKNING. NORSK Moseskader i skog <::- =>

Transkript

1 NORSK Moseskader skog "?.-"*) =::g Sør-Norge -;..N.: : :.* ArneA Frsvoll skp.., <::- => :::*:-.. Naurensålegrenser Mljøverndeparemene Fagrappor6 NORSK NSTTUTTFOR NATURFORSKNNG

2 Moseskader skog Sør-Norge Ame A. Frsvoll Naurens ålegrenser Mljøverndeparemene Fagrappor 6 NORSKNSTTUT FOR NATURFPRSKNNG

3 Frsvoll, A.A. 989 Moseskader skog Sør-Norge NNA Oppdragsmeldng 8: -4 SSN SBN Klassfserng av publkasjonen: Norsk: Forurensnng og mljøovervåknng erresrsk mljø Englsh: Poluon and monorng of erresral ecosysems Copyrgh (C) NNA Norsk nsu for naurforsknng Oppdragsmeldnga kan seres fr med kldeangvelse Redaksjon: El Fremsad, Bodl Wlmann Opplag: 5 Konakadresse: NNA Tungaslea 2 74 Trondhem Tlf. (7) Norsk nsu for naurforsknng (NNA) 2 hp: Vennlgs konak NNA, NO-7485 TRONDHEM for reproduksjon av abeller, fgurer, llusrasjoner denne rapporen.

4 Refera Frsvoll, A.A Moseskader skog Sør-Norge. NNA Oppdragsmeldng 8: -4. al 42 lokaleer Sør-Norge er undersøk for moseskader; de lgger Oppland (5), Buskerud (2), Telemark (6), Aus-Agder (), Ves-Agder (4) og Rogaland (4). Lokaleene fns mellom 3 og 56 m o.h., med overvek på høgdelage -35 m. Skade er regsrer når mosen har døde eller msfarga parer. Noen ganger er den hel blek nedre del, med l grøn oppen. Denne skadeypen er bare funne serk forurensa områder Sør-Norge. De sørse skadene er regsrer Telemark, Aus- Agder og øslge del av Ves-Agder. Blanksgd Dcranum majus og krussgd D. polyseum er ofes og mes skadd. De vokser henholdsvs fukg og ør, og ufyller hverandre økologsk. De vurderes som svær gode overvåknngsarer for skader fra lufforurensnng. De o arene er ransplaner fra forurensa områder sør l renere områder Trøndelag og Nord- Øserdalen. Så lang er 76 gjensdge flynger ufør. Emneord: mljøovervåknng moseskader - skog - Sør-Norge. Arne A. Frsvoll, Norsk nsu for naurforsknng, Tungaslea 2, 74 Trondhem. Absrac Frsvoll, A.A Damage o fores mosses n Souh Norway. NNA Oppdragsmeldng 8: -4. Fory-wo locales n Souh Norway have been vsed o look for dead or damaged bryophyes. The locales are suaed n sx counes, vz. Oppland (5), Buskerud (2), Telemark (6), Aus-Agder (), Ves-Agder (4) and Rogaland (4). They are suaed beween 3 and 56 m a.s.l. Damage was recorded when he bryophye was dead or dscoloured. Somemes, he damaged bryophyes were pale from base owards apex, wh a shor green op or a few green leaves. Ths caegory of damage was only found n he mos heavly pollued areas n Souh Norway. The mos dsqueng damage was found n Telemark, Aus-Agder and easern pars of Ves-Agder. The mos frequenly and serously damaged speces are Dcranum majus and D. polyseum. The former grows n mos and he laer n dry ses, and hey complemen each oher ecologcally. Therefore, hey are consdered useful monorng speces wh regard o polluon from acd ran. A recprocal ransplan expermen s beng carred ou, usng D. majus and D. polyseum from he heavly pollued Souh Norway and he less pollued Cenral Norway. Key words: monorng - fores mosses - damage - Souh Norway. Arne A. Frsvoll, Norwegan nsue for Naure Research, Tungaslea 2, N-74 Trondhem. 3 Norsk nsu for naurforsknng (NNA) 2 hp: Vennlgs konak NNA, NO-7485 TRONDHEM for reproduksjon av abeller, fgurer, llusrasjoner denne rapporen.

5 Forord Sommeren 988 var de førse gang med om omfaende skader på moser på Sørlande. Norsk nsu for naurforsknng (NNA) fkk oppdrag av Drekorae for naurforvalnng (DN) å undersøke omfange av skadene. Forfaeren har vær prosjekleder. Denne oppdragsmeldnga er baser på felundersokelser fra dsrumme , og Felarbede fal o faser: () karleggng av moseskader; (2) lokalserng av spesalområder, og ransplanasjoner. Jeg akker professor Kjell var Flaberg ved Unversee Trondhem, Venskapsmusee, for god og nyg samarbed andre del av felarbede, og for llaelse l å bruke blder han har a av lokaleer og moser. Den engelske eksen er konroller av R. Bnns. Trondhem Arne A. Frsvoll 4 To some of us who sudy he ecology of hese small plans, he beauy of bryophyes and lchens may be more apparen han o ohers who do no noce hem. f hey connue o dsappear from our ecosysems wh connued occurrence of ar polluon, however, we wll loose boh her aeshec values and her very mporan ecologcal funcons Nancy G. Slack Norsk nsu for naurforsknng (NNA) 2 hp: Vennlgs konak NNA, NO-7485 TRONDHEM for reproduksjon av abeller, fgurer, llusrasjoner denne rapporen.

6 nnhold Refera 3 Absrac 3 Forord 4 nnlednng 6. ndkaorverd og egenverd 6.2 Moseskader og voksesed 7.3 Skader på jordboende moser 7.4 Bonmosenes beydnng skogøkosyseme 8 2 Felarbed og resula 8 2. Befarng Sør-Norge Skader Voksesed og skade Oversk over regsrere skader geograf og høgdelag Valg av overvåknngsarer Oppsummerng Oppfølgende undersøkelser Referanseområder Transplanasjoner Foreløpge slunnger, oppfølgng 39 3 Sammendrag 4 4 Summary 4 5 Leraur 4 5 Norsk nsu for naurforsknng (NNA) 2 hp: Vennlgs konak NNA, NO-7485 TRONDHEM for reproduksjon av abeller, fgurer, llusrasjoner denne rapporen.

7 nnlednng A sunnheslsanden skogene på Sørlande kke har vær god de sse, har nok vær ana og også observer. Blan anne er de bl nevn av lokalbefolknngen a 'mosen' - dvs. laven på rea er forsvunne. Så lenge rea kke vse skade, var kke dee se eller llag vek av skogforskere. eerd må de kunne bebredes for å ha vær for basane sn konklusjon og nformasjon: "Fskedøden på Sørlande er en kaasrofe, og som sur nedbør effek er den nå. venskapelg dokumener. Hva så med skogøkosysemene? Ulke sympomer som msfargng av barrnassen unge og eldre besand, glsne rekroner og punkskader på gran har vær vurder av skogforskere på. NSK. Borse fra ssnevne fenomen har de for forskerne vær snakk om kjene sympomer knye l klmaskader, nsek-soppangrep og nærngsmangel... Forskeren kan forelle sørlendngen a de dag kke fnnes egn som vser a skogen er skade av sur nedbør" (Tverrfaglg eagruppe for forsurngsspørsmål Agderfylkene 988; uhevng her). Are eer går den samme nsusjonen u meda og foreller a skogene på Sørlande har sore skader. E mer helhelg vurderng vl fnne a dersom laven og mosen på rea er skadd, er skogen også skadd. De er på de a hele skogøkosyseme dras nn når sunnheslsanden hos skogen Norge skal vurderes og overvåkes. For dee angår kke bare nærngsneressene. V ve de er noe drassk gal med lufa og amosfæren v lever når lav og moser forsvnner (Slack 988).. ndkaorverd og egenverd De er klar a mange krypogamer (moser, lav, sopp) er glmrende ndkaorer på forskjellge erresrske mljøskader. Dee må en sjølsag unye når naurmljøe skal overvåkes. Men mose- og lavarene skog og mark har en egenverd. De er en ragede a en ar forsvnner fra vår flora, uanse hvlken gruppe den lhører. V sår nokså skker fare for å. mse mange barkboende moser og lav - kanskje skulle flere allerede vær srøke fra lsene over norske arer. De skjer en snkende uarmng av mangfolde nauren, og mosene er en vkg del av dee mangfolde. En ve på forhånd sjelden hvlke arer som reagerer på ulke påvrknnger, og for å kunne g en fullgod beskrvelse og oppfølgng av hva som skjer alle økosysem, må en ha oversk over fles mulg arer (planer og dyr). De er kjen omkrng norske mosearer (Frsvoll e al. 984). e varer skogøkosysem er de rund endeparen så mange markboende moser. Ved analyserng av 2 ruer å m2 skog Høylande (Nord-Trøndelag), var de regsrer 2 mosearer (Frsvoll e al. under arbed). Dee er nesen halvparen av de oale anall regsrere arer (karplaner, moser, lav) dsse analysene. Tl dee kommer allrke barkboende arer der en har sor lauvrennslag, mange råearer gammel skog, og e sor arsgruppe der en har berg og knauser skogen. Hver ar har speselle krav l subsra- og nærngsforhold. Noen har vde oleransegrenser og vokser mange plasser; e god eksempel er easjehusmose (Hylocomum splendens, fgur 3j) som rves de flese skogyper og også på fjelle og Arks. Andre arer er lang mer spesalsere; som eksempel nevnes krussgd (Dcranurn polyseum, fgur 3b) som enkel sag vokser på svær ørre plasser under skoggrensa. ngen arer åler a ml jøe endres u over vsse (ukjene) grenser, ved forsurng, nngrep og annen menneskelg akve. Sk jer de, vl de gå lbake eller forsvnne. Grøf ng av myr er eksempel på e kaasrofal nngrep: hele økosyseme ødelegges, og anakelg overlever ngen av de allrke fukghekrevende arene på myra. Flaehogs av humd skog er l mndre dramask; men av mosene er en hel del fukgheskrevende råearer på serk lbakegang av den grunn, og for mange epfyske lav er e slk daglgdags nngrep ødeleggende. 6 Norsk nsu for naurforsknng (NNA) 2 hp: Vennlgs konak NNA, NO-7485 TRONDHEM for reproduksjon av abeller, fgurer, llusrasjoner denne rapporen.

8 .2 Moseskader og voksesed Forsurngsforsøk har vs a moser le får skader ved låg ph (< 3-3.5). Skadene vser seg gjennom død, msfargng, og reduser deknng, høgdeveks, ørrvek og forgrenng. Lerauren på fele er ganske omfaende og gjengs kke her (se f.eks. Nygaard s.a., for e kor sammendrag). De har mye å. s hvor mosen vokser; generel øker følsomheen fra jordboende (epgeske) l senboende (eplske) og barkboende eller vedboende (epfyske, epxylske) moser (Rao 982: 447). Arer som vokser på rær er vanlgvs lang mer følsomme enn de som vokser på andre subsra. Skader på epfyer er beskreve allrke suder. Kravfulle epfyer har ha en kaasrofal lbakegang serk forurensa områder bl.a. Mellom- Europæ "Zu den epphyschen Moosen, de mmer selener werden, aku vom Ausserben bedroh oder beres völlg verschwunden snd, zählen alle Orhorchum-, Uloa- und Torula-Aren" (Marsaller 985: 32). Noe lknende gjelder Sør-Sverge (Floravårdskomeen för mossor 988). De er len grunn l å ro a forholda for dsse arene Sør- Norge er uproblemaske. Nøye undersøkelser mangler, men egne observasjoner yder på. svær dårlg saus på Sørlande. Dee er kke uvena, for barkboende moser er omren lke usa som barkboende lav (som er mye bedre undersøk på dee fele)..3 Skader på jordboende moser De har vær ana a skader på jordboende skogsmoser kke har forekomme eller forekommer hos oss:"dreke påvrknng av jordboende moseflora fra sur nedbør er kke dokumener Norge,..." (Nygaard s.a.: [4]); dreke effeker er e anne sed (s. 22) defner som "skader som oppsår som følge av fyssk konak mellom overflaen av planer og den sure nedbøren". Denne oppdragsmeldnga presenerer derfor hel nye daa, og vser a de er sore og vd ubrede skader på flere vkge jordboende skogsmoser Agder-fylkene og Telemark. Den samme nformasjonen er g populær form en arkkel Verdens Gang (Bondø 989). Nå er de kke noe de framlage maerale som bevser a skadene skrver seg fra sur nedbør, og sor skepss l en slk koblng er uryk fra NSK-hold ( brev, hvor klmaskader anydes som forklarng). Den som kjenner mosene vl kke le bruke klmasress som forklarng. Dee er hardføre planer som kke kan sammenlknes med karplanene - og sle kke med rea - når de g jelder frosømfndlghe under vekslende peroder av mldvær og kulde. Heller kke fravær av e beskyende dekke en snøfag vner gr noen brukbar forklarng. Mosene er lpassa å vokse mldværsperoder om vneren, og sporeuvklng og -modnng skjer hos mange av arene neop da. Høs, vner og vår er de fukghe nok; om sommeren sopper ofe veksen pga. ørke. Vneren var svær snøfag låglande Trøndelag, med mye mldvær vekslng med fros. Dee ga ngen moseskader. De skadene som er se, er sore neopp de områdene som får lfør sørs mengder forurensnng med sur nedbør. På Sørlande har en også de sørse forsurngsskadene van og vassdrag. De er så serke grunner som aler for en dreke sammenheng mellom sur nedbør og de moseskadene som omales nedafor, a de er rmelg å ana a denne koblngen er der. Undersøkelser planlegges for å fnne den mer dreke skadeårsaken; dee kan som ellers ved forurensnngsskader være vanskelg. 7 Norsk nsu for naurforsknng (NNA) 2 hp: Vennlgs konak NNA, NO-7485 TRONDHEM for reproduksjon av abeller, fgurer, llusrasjoner denne rapporen.

9 .4 Bonmosenes beydnng skogøkosyseme A vkge arer skogbonen skraner eller dør, vl rolg de flese skogfolk fnne mer beenkelg enn a epfyer dør. skogbonen er en nær jordsmonne og sjølve forusennga for a rea skal kunne vokse. Forsknng har vs a mosene spller e vkg økologsk rolle skogen. Temae er omfaende og vl bare bl berør her. En har målnger og overslag over mengden mose skog. skoger Albera, Canada, ugjorde mosene,5-,9 onn per hekar mål ørrvek (Wnner 988). Jordboende moser er vkge for omsenng av nærngssoff og van. Mosene konkurrerer kke med rea om nærngssoffa, men ugjør en nærngsreserve for dem ved å sørge for rask omsenng (Slack 988: 35). En sude fra ekeskoger Wales (neppe særlg forskjellg fra mange ekeskoger Norge), vse a jordboende skogsmoser som kyskransmose Rhydadelphus loreus og blanksgd Dcranum majus (fgur 3a) nnehold 9 % av de kasum, kalum, magnesum og narum (Ca, K, Mg, Na) som var bunde all vegeasjon skogbonen - medrekna karplanene (Slack 988). E sammenhengende mosedekke hndrer også jorderos jon; norsk erreng med brae ler og høg nedbør må de ha sor beydnng. 2 Felarbed og resula 2. Befarng Sør-Norge al var 42 lokaleer undersøk 5 Oppland, 2 Buskerud, 6 Telemark, Aus-Agder, 4 Ves- Agder og 4 Rogaland. De ees befare område srekker seg langs kysen fra Tvedesrand l Egersund, med e avgrensng mo nord ved Øvre Srdal Ves-Agder, Valle Seesdal Aus-Agder, og Dalen og Bø Telemark (fgur, abell ). Lokaleene var valg fra bl. Mye leng med anke på å fnne svær god egna områder var de kke d l; og dersom en mulg lokale kke vse seg å være mye skadd eller hel uegna av andre årsaker, var den regsrer og undersøk. De var for klar a de sore moseskadene fns skog. Konroller mange vegeasjonsyper (våmark, vegkaner og dyrkamark, myrer, ulke fjellyper, srand) vse ngen le observerbare skader. Sørre ombrorofe myrer er de le av på Sørlande, og de kan være a de bør oppsøkes spesel senere. Av nevne årsaker er alle mne lokaleer lag l skog. Ulke skogyper er undersøk; besandsdannende reslag er gran (2 lokaleer), furu (4), gran + furu (), furu + ek (2), ek () og bjørk (2) (fgur 2). llegg var senrale ndkaorarer fra busk- og felsjk noer. De besøke lokaleene var nummerer forløpende og egna nn på kar (M-7, :5 ). De lgger mellom 3 og 56 m o.h., med overvek på høgdeage -35 m (-5 m o.h.: 4 lokaleer, > 5-: 2, > -5: 4, > 5-2: 9, > 2-25: 6, > 25-3: 8, > 3-35: 5, > 35-4: 2, > 4-45:, > 55-6: ; fgur 2). De vkge bonsjkmosene var kryssa u på e lse over norske moser. Forekoms egna haba var ang en regradg skala: sparsom 2 frekven 3 domnerende gjennomsn var de bruk me per lokale. 8 Norsk nsu for naurforsknng (NNA) 2 hp: Vennlgs konak NNA, NO-7485 TRONDHEM for reproduksjon av abeller, fgurer, llusrasjoner denne rapporen.

10 -g %.> G' k. S:, = ). 7 (5) C.) (3, < %., «, ,...) % k N... %,.) <.;)..._ % ss 5..J < 4s 42,--,... r %) r,,), l S, Å ss h. w 2 9 n fll. v 29,4,y os l j -. 5,6 32 d A3 --)4.L)P r-' l...,,.-.(-=. r,, J...,..,_ -,P. 2,... N -,.j k, N, lc % 4... s. ka l, r, , , zo, r<,, ),..." %.,., ) 'J %...-- L ' ) %.,"', ,,..' ),.. å > r () 3,,--- C-5-,...". _,.a..--.j -"," f 4.., ( l',...%,.,. r r,-- r P C- `- o 5Uf, %. ) o * :::) a a '') < ; Fgur. Besøke lokaleer; nøyakge daa abell. - Vsed locales; exac daa n Table. 9 Norsk nsu for naurforsknng (NNA) 2 hp: Vennlgs konak NNA, NO-7485 TRONDHEM for reproduksjon av abeller, fgurer, llusrasjoner denne rapporen.

11 Tabell. Oppsøke lokaleer, med fylke, kommune, lokalesnavn, hmmelrenng ( = fla), h.o.h., karblad (M 7) og ruehenvsnng. Locales vsed, ncludng couny, muncpaly, name of localy, facng drecon ( = fla), m a.s.., map shee (M 7), and sample reference. Norsk nsu for naurforsknng (NNA) 2 hp: Vennlgs konak NNA, NO-7485 TRONDHEM for reproduksjon av abeller, fgurer, llusrasjoner denne rapporen.

12 4 Gran Furu Ek -4b Bjørk Pcca abks Pnus sylvesrs Qucrqus spp. Bcula spp. 4? D'or 38 L r år k3s 28 9 r-'5,..., 25 r' r r P c (5, s 26 3 & " e ' å 4., 2,k) 2 27 oo < (> år`-' X,r N... k 34., `. å -'4:::. (,...,.. r % ').., j '..., )., %......,., -,_,.., r<,.,...,._..33.,,.. v < r. 3,,, , al 6 ' 9 7. r ("5 Fgur 2. Besandsdannende reslag og m o.h. på lokaleene. Domnang fores rees and n a.s.l. a all locales. Norsk nsu for naurforsknng (NNA) 2 hp: Vennlgs konak NNA, NO-7485 TRONDHEM for reproduksjon av abeller, fgurer, llusrasjoner denne rapporen.

13 2.. Skader Med skade menes her døde eller msfarga (brune eller bleke) parer hos den grønne moseplanen (gameofyen). Skadeblde var ang en femgradg skala: uskadd le skadd, dvs, med små skader som kan være normale 2 noe skadd, dvs, skadene sørre enn hva som var rekna for normal 3 mye skadd, dvs, skadene var markere, men domnere kke helhesblde av aren 4. sore skader, dvs, skadene domnere helhesblde av aren Gameofyskadene synes grov se å kunne føres l o grupper: () Skudde dør øvre del. Toppen av skudde blr brun og ørker, og resen synes å do som en følge av dee (gjenveks fra nedre del eller fra oppknoppen kan skje). (2) Skudde dør nedafra; oppen er grønn, og de nedre delene er døde og oppen dør også ofe eller faller av. Dee er særlg lfelle hos sgdmosene (Dcranum-arer). Slk moseskader er defner her, fns de sørre og mndre grad over al. De er observer også Trøndelag og må rolg olkes som en normal foreeelse. Anydnngsvs kan slke skader noen lfeller føres lbake l () fuglesk og anna gjødsel - og rolg også urnpåvrknng (eg), (2) sopp, ved a mosene kan dø under sopphaer, (3) mekanske råkkskader o.l., (4) endra mkroklmaforhold ved vndfall og mer eksrem ved hogs. Andre ganger er årsakssammenhengen uklar uen a den dermed må renge komplekse forklarnger. A moseskudd ørker og dør mndre målesokk kan kke være alvorlg. Som referanse må en derfor undersøke omfange av normale skader le forurensa områder. Men lsvarende skader oppsår også ved forsurngsforsøk (se avsn.2), og dermed blr dee vkge mengdemessge forhold som må. følges nøye. På Sørlande er de ofes en sammenheng mellom slke sympomer og en ana reduser frskhe hos mosene. en moseforsker er de urovekkende å gå på de vers angrepne lokaleene. Når skadene kke øke nevneverdg 989, anydes følgende forklarng: Sommeren 988 var uvanlg nedbørsrk på Sørlande. Ved Brkenes målesasjon Aus-Agder var de sa nedbørsrekord for jul med 35 mm, og ph lå mellom 4. og 4.3 (normal ca. 5.5); svovelnedfalle var ca. 9- mg per m2 frfallende nedbør peroden jun - okober. Verdene for nrogen gr e enda verre blde. Brkelandsasjonen fkk lfør ca. 95 mg nrogen (NH4 + NO3) per m2 samme perode, og de er nesen fre ganger landsgjennomsne. Sammen med Søgne målesasjon Ves-Agder hadde Brkeland de sørse nrogen- og svovelnedfalle av 8 landsdekkende sasjoner. (Overvåknngsprogram for skogskader 989, Tverrfaglg eagruppe for forsurngsspørsmål Agderfylkene 988). Tlforselen av forsurngs- og gjødselkomponener var derfor beydelg. Dee kan ha uløs de sore skadene de åre. De er kjen a skader kan komme som følge av èn eller få alvorlge forurensnngsepsoder, eller som følge av langvarg påvrknng på e lågere forurensnngsnvå. Oppake av skadelge soff mosen har dreke sammenheng med hvor lenge den er vå (Wnner e al. 988: 28). Sommeren 989 var ørr og varm på. Sørlande, og nye skader av samme omfang var kke observer da. Men sore skader må forvenes å. komme gjen ugunsge peroder og med samme forurensnngsnvå. A skudde dør nedafra synes mer uforklarlg, og sor målesokk er de så. lang bare kjen fra Sør- Norge. De var observer alle fylker fra Buskerud l Rogaland. Tydelgs kan de ses på sgdmosene, men fns også ofe hos furumose (Pleurozum schreber, fgur 3) og andre. Jeg olker dee som akuskader som må. ha skjedd sse og kanskje nes sse vekssesong. Dersom skadene uvkler seg vdere med samme far som 988, er de nærlggende å ro a noen sgdmoser vl gå lbake over sore områder. De skjedde noe ny og dramask bonsjke mange skoger Sør-Norge fjor, og for 2 Norsk nsu for naurforsknng (NNA) 2 hp: Vennlgs konak NNA, NO-7485 TRONDHEM for reproduksjon av abeller, fgurer, llusrasjoner denne rapporen.

14 2..2 Voksesed og skade Mosene kan grupperes eer hvor de vokser (se avsn.2). Noen moser rves mange plasser og må føres l ulke grupper al eer voksesed, men de er kke kommener her. Skade- og frekvenskar for de arene som nevnes nedafor fns fgur 4-7; der er arene ordna alfabesk på lansk navn. fgur 3 er olv arer llusrer; abell 2 gr e lse over omale moser. Jordboende (epgeske) moser. Alle arer skogbonen hører l her. De er laga skade- og frekvenskar for arer [blanksgd Dcranum majus (fgur 3a, 5), krussgd D. polyseum (fgur 3b, 6), rbbesgd D. scoparum (fgur 3c, 7), easjehusmose Hylocornum splendens (fgur 3j, 8), blåmose Leucobryum glaucum (fgur 3g, ), kysjamnemose Plagohecurn undulaum (fgur 2), furumose Pleurozum schreber (fgur 3, 3), kysbjørnemose Polyrchum formosum (fgur 4), fjørmose Plum crsa-casrenss (fgur 3k, 5), kyskransmose Rhydadelphus loreus (fgur 7)]. Senboende (eplske) moser. Skogene på Sørlande er ofe blokkrke, og de kan være mye senboende mose der. Kar er laga for 2 arer [sgdnervemose Paraleucobryum longfolum (fgur 3e, ), heg råmose Racomrum lanugnosum (fgur 3h, 6)]. Tabell 2. Alfabesk lse over omale moser. - Alphabecal ls of bryophye names menoned n he ex. Venskapelge navn Dcranum Dcranum drummond Dcranum fuscescens Dcranum majus Dcranurn polyseum Dcranum scoparum Dcranum spurum Frullana dlaaa Hylocomum splendens Leucobryum glaucum Orhorchum Paraleucobryum longfolum Plagohecum undulaum Pleurozum schreber Polyrchum formosum Plum crsa-casrenss Racomrum lanugnosum Rhydadelphus loreus Sphagnum capllfolum Sphagnum grgensohn Sphagnum qunquefarum Torula Uloa Norske navn sgdmose kjempesgd bergsgd blanksgd krussgd rbbesgd rabbesgd hjelmblæremose easjehusmose blåmose busehee sgdnervemose kysjamnemose furumose kysbjørnemose fjørmose hegråmose kyskransmose furuorvmose granorvmose lyngorvmose hårsjerne gullhee Bark- og vedboende (epfyske og epxylske) moser. Kar over ar [bergsgd Dcranum fuscescens (fgur 3f, 4)]. De barkboende arene burde ves spesell oppmerksomhe. De er den mosegruppa som er vers sl områder med forurensa nedbør. Da arsrkdom og uvklng hos dsse mosene er sørs og bes lauvskoger brae ler og urer, var de bare sporadsk observer denne gangen. Observas jonene yder på a de er serk skadd, og a noen kanskje allerede er delvs urydda de vers forurensa områdene. To arsrke bladmosesleker besår sor se av epfyer (busehee Orhorchum og gullhee Uloa), og de har sørs ndkaorverd en slk sude. Også valeen hos den svær vanlge levermosen h jelmblæremose (Frullana dlaaa) kan være serk reduser. Skadene er sørre barskog enn lauvskog. E av årsakene er rolg a barrea gr e surere srø enn lauvrea; e anna årsak kan være a rekronene gr ulk fordelng av nedbøren ved avrennng (Barkman 989). Norske navn bergsgd blanksgd blåmose busehee easjehusmose fjørmose furumose furuorvmose granorvmose gullhee hegråmose h jelmblæremose hårsjerne kjempesgd krussgd kysbjørnemose kysjamnemose kyskransmose lyngorvmose rabbesgd rbbesgd sgdmose sgdnervemose Venskapelge navn Dcranum fuscescens Dcranum majus Leucobryum glaucum Orhorchum Hylocomum splendens Plum crsa-casrenss Pleurozum schreber Sphagnum capllfolum Sphagnum grgensohn Uloa Racomrum lanugnosum Frullana dlaaa Torula Dcranum drummond Dcranum polyseum Polyrchum formosum Plagohecum undulaum Rhydadelphus loreus Sphagnum qunquefarum Dcranum spurum Dcranum scoparum Dcranum Paraleucobryum longfolum 3 Norsk nsu for naurforsknng (NNA) 2 hp: Vennlgs konak NNA, NO-7485 TRONDHEM for reproduksjon av abeller, fgurer, llusrasjoner denne rapporen.

15 az.n.. h F G H )r,, -fr!", ; -., Fgur 3. Noen av de omale mosene. - Some of he mosses menoned. a. Dkranum majus blanksgd. b. Dkranum polyseum krussgd. c. Dcranum scoparum rbbesgd. d. Dcranum spurum rabbcsgd. c. Parakucoblyum longfolum sgdnervemose. f. Dcranum fuscescens bergsgd. g. Leucolnyum glaucum blamose. h. Racomrum lanugnosum hegråmose.. Pleurozum schrebcr furumose. j. Hylocomum splendens easjehusmose. k. Plum crsa-casrenss rjørmose.. Sphagnum grgensohn granorvmose. Fra reland (982). 4 Norsk nsu for naurforsknng (NNA) 2 hp: Vennlgs konak NNA, NO-7485 TRONDHEM for reproduksjon av abeller, fgurer, llusrasjoner denne rapporen.

16 Frekvens - freq uency o aren kke se - no seen sparsom - small populaon frekven - medum populaon domnerende - domnang o Skade - damage o skadd - no damage --;>-4 le skadd - slgh damage <)42) (..., 2 noe skadd - some darnage.,..,...) - :7> 44 3 mye skadd - subsanal damage O, 4 sore skader - serous damage * ) (. c> D - 4.,» «'ZJp ).--. N "" x,. DcDs,,...., , k,... :..., 7,-- J <;25 _ a. c) o C> L,..., o (3' (' C3...,..rskrAL ',...,,. r : o's. o r.:5- sk,.,,) N M ej r S.),..., Q,6 6,...,,---, v ( (... o,,, (---- c c>,,, -- r P N ' O 8 - of,.l, D v...q' : g,_, 4 --'-'.: 4', x Tkl`x 4,,...),-,,, x 6 ".. o, o-, n N. -D....c: e 4 l l,h,,,,,,j,....., L , 6,... r C5 -.., 3,.. s. e 4..,. l :, -%..e) Vs..,,......,-.,. l To r<, r "" %. J l s %., J Q `, %..,...., L r "'?..... ) Fgur 4. Dcranum fuscescensbergsgd. Frekvens og skade - Frequency and damage. 5 Norsk nsu for naurforsknng (NNA) 2 hp: Vennlgs konak NNA, NO-7485 TRONDHEM for reproduksjon av abeller, fgurer, llusrasjoner denne rapporen.

17 Frekvens - frequency o aren kke se - no seen sparsom - small populaon. frekven - medum populaon domnerende - domnang 2 Skade - damage o skadd - no damage le skadd - slgh damage 2 noe skadd - some damage 3 mye skadd - subsanal damage 4 sore skader - serous damage. N ' a o...--, ^... _,...,...) 4. ' ;, ),, c , r...-,..j -... f N..J...--, er. ' <..,, ,,,,.-...",..."-^-4 r j. c> L., ) % (... --, , ).., o (--),,,...,,,,, j..., r r : r, N J, 4 ṭ,, %, l'z R (,,.. r %., J N.l"..'. -- )..,. % , ''`-, _,. r....-,... ' --,...,,..., r<, )...,, J... ' -. 9 f p... C.. ez> ' s) 6, c-- `, ` 9... r,-- %. f?' o. ',3:, n, å - - sf s** ac5 o Fgur 5. Dcranum majus blanksgd. Frekvens og skade. - Frequency and damage. 6 Norsk nsu for naurforsknng (NNA) 2 hp: Vennlgs konak NNA, NO-7485 TRONDHEM for reproduksjon av abeller, fgurer, llusrasjoner denne rapporen.

18 Frekvens - frequenq o aren kke se - no seen sparsom - small populaon frekven - medum populaon domnerende - domnang c.. s.., - c r 7, Skade - damage o skadd - no damage co o `) fl 4,... le skadd - slgh damage ( <3.6,...,., 2 noe skadd - some darnage..."-...) 3 mye skadd - subsanal damage < l'9.2).3, 4 sorc skader - serous damage. ( --, ---- ' Op) 4 ). =, --,,,.. l, % N ;7#....,..".. j, y %.. c L-r ( ,... 4,, ) 4 +Z:. ca..., %, -.? Q." e,,,,,..,-".,..'... ) "-A. J ''', N l -... r " ,_ -...p L... --`*----(..,.. e L. c, r 6..,'... 5 )...e... - ),_,..', r...- C-4 ) '-- % 2....,) n l ' r, _,. % l'k= --..._._.--"'"- - -,. r <, d -,..., J Z'N * %, _,...",,..3 ',..... r ' ( l.. r 4 r p $,- r-- --, V. C). o l. ---""' ` %..., 8 -"'. )(24 %....._..,.. %.. % --- s... o,..) r , l 4, r 6 fp, 4 cj, d o(4. Fgur 6. Dcranum poseum krussgd. Frekvens og skade. Frequency and damage. 7 Norsk nsu for naurforsknng (NNA) 2 hp: Vennlgs konak NNA, NO-7485 TRONDHEM for reproduksjon av abeller, fgurer, llusrasjoner denne rapporen.

19 Frekveas frequency o aren kke se - no seen å sparsom - small populaon. frekven - medum populaon domnerende domnang Skade - damage o skadd no damage le skadd slgh damage 2 noe skadd - some darnage 3 mye skadd - subsanal darnage 4) 4 sore skader - serms damage c 6S o Cz) 9 4 c :». c5.3..q '..c.-" 9 ---,, -,_,. (:-. ' 'D 3...-, C>..,, c. f j c:= l.. ') ,-,. j,......,,,...,, --...,....,_.,.... S o ook TO r p [. "*..,.. N... r r..... k...,...rj JCZ :... K % ).-- fr : ,, l d k, r<, r-"' J.. ` % p......?..., J.,' ''') C....-.,...--.,. 6 ( C N%,.., r P %-,....., ( F % -...,,. 6-9 on J.,? % --,,, N S, '6 `-,J 8 %)..) r r s-,... o -. å c) 9 e 4 ("- 4"`. f, b (-, 9 ) c' Fgur 7. Dcranum scoparum rbbesgd. Frekvens og skade. Frequency and damage. 8 Norsk nsu for naurforsknng (NNA) 2 hp: Vennlgs konak NNA, NO-7485 TRONDHEM for reproduksjon av abeller, fgurer, llusrasjoner denne rapporen.

20 Frckvens - frequency o aren kke se - no secn å sparsom small populaon. frekven - medum populaon domnerende domnang Skade - damage o skadd - no damage --.C,), `) le skadd - slgh damage o «, "-...),l 2 noe skadd - some damage < 3 mye skadd - subsanal damage ( ' sorc skader - serous damage «.' c> ? ) GP.. (>3, ' 3,...- Xf. r N., co o --""-- a,...,...:: ' cs c.,...,, l.---- s----***--- N e (------,v... r x l - (-«,.., '`)., ',...?.5... A cp Q (.. r ).. Nå l r-. _,j,...,,- ; rn f' --,..--,.--v--'- --., 3. - ) f...p.,-... "s`..., r..., 3 ''QN L o S ock 6". l.... T, k.. N' * [72,. N,-- N 'S, r_,j, N...:-..) --.N, '''... k 44, r ) N., ) P G, ee", -.,... N,. N. r<, 'N,,,, ' N ', l O (-"" f cl..-- ) -. )..""(. jr". r ) cl ---"N... W....,--- L ( 9 a P s- o, T )..,,, rs--- (..- N ,%..., a r k, r,,..,.._... r % -".. N % -.. ) l,...) r -- c) ll C..» (.. N c"..-., O u o?,, o c:9 o.... o 4 cl 4- ;. d 8 "'. 2 ( p 5,. C) Cs ;j.. Fgur 8. Hylocomum spkadens easjchusmose. Frekvens og skade. - Frequency and damage. 9 Norsk nsu for naurforsknng (NNA) 2 hp: Vennlgs konak NNA, NO-7485 TRONDHEM for reproduksjon av abeller, fgurer, llusrasjoner denne rapporen.

21 Frekvens - frequeney o aren kke se no seen sparsom - small populaon - frekven - medum populaon domnerende - domnang <;, g A,4!=' k, 7 2 Skade - o skadd - no damage le skadd - slgh damage 2 noe skadd - some damage 3 mye skadd subsanal damage 4 sore skader serous damage X.3 C> c)3 ) o. --,,,..- r..,,..4,.-.,...,...,,,, '...,..., V Cr"-.. G pVV - c> ) - (' ' O' ""..,..,..,.... c.., L -...._. r < o o p --. o r o o 4 '' r o. -, O O. ) 5? ( :,, A Fgur 9. Hypnum cupressfonneljulandcum fleemose.. Frekvens og skade. Frequeney and damage. 2 Norsk nsu for naurforsknng (NNA) 2 hp: Vennlgs konak NNA, NO-7485 TRONDHEM for reproduksjon av abeller, fgurer, llusrasjoner denne rapporen.

22 Frek~ - frequency o aren kke se - no seen sparsom small populaon frekven - medum populaon domnerende domnang Q. Skade - danage o skadd - no damage le skadd slgh damage 2 noe skadd some damage 3 mye skadd - subsanal damage 4 sore skader - serous darnage 7.c> )-') k 7, 6,'CD N r %,,,..._ ,,g,."...,.... l, ,.. u (Q. L N r,..., -...<.., -,,-,..- N e., (..._,-, S% S. J l l... ) sl ) --, 8 l <, en,...d. r,,, ) s _ k r'''... v....,'-- ) G, d o...-,-. ".._... r ' s ) o P c o o. N,..., g -, ( -,,f r -... '4 "?.. ( c`--- ',. o `'N k %.., , 8 - aq.,.., ) - -,..---,...- c s. % - 4(....., u r V T, ( O ,j :49 l d.,,. Fgur. Leucolnyum glaucum blåmose. Frekvens og skade. Frequency and damage. 2 Norsk nsu for naurforsknng (NNA) 2 hp: Vennlgs konak NNA, NO-7485 TRONDHEM for reproduksjon av abeller, fgurer, llusrasjoner denne rapporen.

23 Frekveas frequeney o aren kke se - no seen sparsom small populaon frekven medum populaon domnerende domnang Sade - darnage o skadd - no damage le skadd slgh damage 2 noe skadd - some damage 3 mye skadd - subsanal damage 4 sore skader serous damage cz. % C>. 4..."... _,,...) Z3 4. ',. '... r" ṡ ). s l'...) "- ) G=2 % r e) J -- N N... N L...-J s s,<;) --s-.. S " --e-s o oc, s N Nk e....k, ( r,z -'3 s..-.)..._..._....e..,.. "(7,... ) c ( o.., L 4,- ), G.:,,......, "... S)..,..., -.. r <.., J s z -.%. O d,-- ) s r d,..._,, s o ',... P N...r--- r % ""' s k k or7 %,,,?..., g Z)... -, %,, -..., --.: fr- % k,,:.,,...) f(,..., 4 L,... r 6 o p.,-' o Os F ) C:) o..) Fgur. Paralcucobryurn longfolum sgdnervemose. Frekvens og skade. - Frequency and damage. 22 Norsk nsu for naurforsknng (NNA) 2 hp: Vennlgs konak NNA, NO-7485 TRONDHEM for reproduksjon av abeller, fgurer, llusrasjoner denne rapporen.

24 Prekvens - requency O aren kke se - no seen å sparsom - small populaon - frekven medum populaon domnerende - domnang Skade - damage ":2' k. r. P *x...., co o skadd - no damage d le skadd - slgh damage 4, GS,...--.> 2 noe skadd - some damage e., 3 mye skadd - subsanal damage 4 sorc skadcr - serous damage - --'*- c:. o. N. 5 J «',-, jr,..., ',-. --"- l C., C, 4?) b c., c..._, %. f ' c: (3,..,, --,,. c l f.-"...,...,,k..j,.. -- '......, 3 L..., o, %. N l o 4'.,... r "... j % f...,cz...'""... : %.,..., C ka.l..., ,, r...3..f k.4. o. "N.,.-d.,.., o N...-, r >....,. 4,_,- r' 5,""..,-.,,Pd ". ',. `..."...,-..._,...,-.....,.?. r (. ",.. r o.,,,. r"--- c. c..., ) '. N Fgur 2. Plagohecum undulaum kysjamnemose. Frekvens og skade. - Frequency and damage. Norsk nsu for naurforsknng (NNA) 2 hp: Vennlgs konak NNA, NO-7485 TRONDHEM for reproduksjon av abeller, fgurer, llusrasjoner denne rapporen. 23

25 Frekvens mequency o aren kke se no seen sparsom - small populaon - frekven - medum populaon domnerende - domnang..."., e `... 9 k.,. Skade - damago o skadd no damage le skadd slgh damage 2 noe skadd some damage 3 mye skadd - subsandal darnage 4 sore skader - serous damage.. c>> c5, c: '.,,... o L , 5 "" N J, '....,. lo... ) (,... ), N, )..,.....,... -., k r.,), TO, ) N 9 % ) r.' ".. 4.,,,-- 5(......,(,-k c., r 4 -- ) r",-- ) o k c cc),.., `7 or;. '-,..,J D. l. y, o ; C)... c.,... '.;-`, %' '.3,.. J... f 4, l., ),.. r ) ) 4,.'; 4. r., 9,s v o r_ o ry o ' r 3 Fgur 3. Pleurczurn schreber furumose. Frekyens og skade. - Frequency and damage. 24 Norsk nsu for naurforsknng (NNA) 2 hp: Vennlgs konak NNA, NO-7485 TRONDHEM for reproduksjon av abeller, fgurer, llusrasjoner denne rapporen.

26 Frekvens - frequency O aren kke se - no seen 5. (). sparsom - srnall populaon.. frekven - medum populaon G ''' 'k, : domnerende - domnang Skade - o o skadd no damage le skadd slgh damage 2 noe skadd - some damage 3 mye skadd subsanal damage 4 sore skader - serous damage f co (:» <:, b p c) 4), ' ) C., '&'.. 27.,.." k,'. a" c. ( 4 %. c..,...'".- G ' `...*:., J.._.r r " %., % N, %) %...,_, c: rjv o r 42 %. Y,,-"...'`..A, & ',-,.,_ o ',x '. L -...,,... S oo ( r, ' J "" %, (7 J... r...! % (Z, l'-' , -.r.,......,.. %. ) r <,,, (.o ".d %., J.. ` c3,.! ) % ol C....r.,,...,,,s?..., r,-,r,... _.! - P., (%-- V c, `,., )...,. '',2 -.., ' (...--.? - % TkN)...).., -,.-.' 6 o -,,.. ca?,, 9 cj g -,.: -' e" Fgur 4. Pob,rrchum formosum kysbjørnemose. Frekvens og skade. - Frequency and damage. 25 Norsk nsu for naurforsknng (NNA) 2 hp: Vennlgs konak NNA, NO-7485 TRONDHEM for reproduksjon av abeller, fgurer, llusrasjoner denne rapporen.

27 - nekveas - O aren kke se no scen sparsozn - small populaon frekven - medum populaon 4 domnercnde - domnang Skade - damage o skadd - no damage le skadd - slgh damage.4' 4:) <:Y6 2 noe skadd - some damage p '`) e 3 mye skadd - subsanal damage c:2 ) 4) 4 sore skader - scrous damage.? 4,,, -. ' ' 7... a.:? k,''' 4.--) o..., r... - C»...,,, c. l C L _, ø.-: L.,, CZ> ,,'" (),..-., All",-....,_ r r % N, j,_.4.,.. '''' N l L <2 - ""--G-, a, N ( r...,..., k-' `Z '-'3' k N. ),..,..._..,._,J,..,...., %. "--. o r<. c %. 9 ', b, - -- < ) 3...,- ). -,,....r.,,,--.., e r.' g,...,..., L C.,, (.' (..k r P,...f *".-- c-,... o ),., P, f 8 -%',-- v l 9 or,,.).._ --...,...-, k %.,j ) ''6 o-, 6. % v? 4 Fgur 5. Plum crsa-casrenss fjørmose. Frekvens og skade. - Frequency and damage. 26 Norsk nsu for naurforsknng (NNA) 2 hp: Vennlgs konak NNA, NO-7485 TRONDHEM for reproduksjon av abeller, fgurer, llusrasjoner denne rapporen.

28 Frekveas - frcqucncy o aren kke se - no seen sparsom - srnall populaon frekven medum populaon domnerende - domnang Skade - o skadd - no damage lc skadd - slgh damage 2 noe skadd some damage 3 mye skadd - subsanal damage 4 sore skader - serous damage - r, -o o o o r--- 7-f Fgur 6. Racomrrum lanugnosum hegråmose. Frekvens og skade. - Frequency and damage. 27 Norsk nsu for naurforsknng (NNA) 2 hp: Vennlgs konak NNA, NO-7485 TRONDHEM for reproduksjon av abeller, fgurer, llusrasjoner denne rapporen.

29 r nckvens - o aren kke se - no seen sparsom - small populaon 4- frekven - medum populaon domnerende - domnang Skade damage o skadd - no damage le skadd - slgh damage 2 noc skadd sorne damage 3 mye skadd subsanal damage 4 sore skader - serous damage 42 c. J...."'...,,, r..,,... --,..,k l -,*"....., ,,---.. ) k %...'' ,. _...-7, :., (.., <,) s N,.. r, '"...,, r "N (, ), -, _,.. %... --, le r<,,, %., )... Q. p p o v D la, r... o l, (7...,.,. c b...".--,,... o r ,, ). å - 9 k or) V. f.".? e, ø- oc 9gur 7. Rhydadelphus larcus kyskransrnose. Frekvens og skade. - Frequency and damage. 28 Norsk nsu for naurforsknng (NNA) 2 hp: Vennlgs konak NNA, NO-7485 TRONDHEM for reproduksjon av abeller, fgurer, llusrasjoner denne rapporen.

30 2..3 Oversk over regsrere skader - geograf og hogdelag De sørse moseskadene var observer Telemark, Aus-Agder og øslge del av Ves-Agder; Rogaland og veslge del av Ves-Agder var de mndre (fgur 8, abell 3). Dee er en ndkasjon på forskjell skadenvå, men befarng av sørre områder på Sørveslande må foreas før dee kan bl en endelg konklusjon. De synes også som skadene er små Oppland. Som før forklar (se avsn 2..) var skadeomfang hos enkelarer vurder eer en femgradg skala. E urykk for skadeomfange for lokaleer er forsøk uryk ved å summere () anall arer skadegruppe 2 med () anall arer skadegruppe 3 mulplser med o og () anall arer skadegruppe 4 mulplser med re. De er en relav overvek av lokaleer med høg skadesum høgdenvåe 2-25 m. Men maerale er noe lfeldg på dee punke og kan kke llegges for sor beydnng. Sore skader er regsrer både høgere og lågere Valg av overvåknngsarer De sørse skadene var funne hos blanksgd (fgur 3a) og krussgd (fgur 3b). Dee er sore jordboende moser (skudd 5- cm eller mer) som danner vde uer (25 x 25 cm eller ofe mye sørre) renbesand. Krussgd er en karakerar for ørre nærngsfage skoger (med furu eller lauvre som bjørk og ek), og blanksgd for fukgere skoger (med gran eller edle lauvre); en av dem fns derfor de flese vkge skogyper Sør-Norge. Når unnas bark- og vedboende moser og lav (som kke vurderes her), gr de o arene eer al å dømme de dlgse og bese varsel om a økosyseme er alvorlg ubalanse. Blanksgd og krussgd vl være svær brukbare som ndkaorarer for den generelle sunnheslsanden på en lokale. Lknende befarnger andre seder kan nå forenkles ved å s jekke hovedsakelg dsse mosene - og som konroll de andre en ve skades, særlg bergsgd (fgur 3f), easjehusmose (fgur 3j), sgdnervemose (fgur 3e), furumose (fgur 3), og kyssrøk blåmose (fgur 3g) og kanskje flere. Tabell 3. Regsrere arer skadegruppe -4 for alle lokaleer - Recorded speces n damage group -4 n all locales. Lokale Skadegr Skadegr Skadegr Skadegr. 4 - Sum skadegr Lokale Skadegr Skadegr Skadegr Skadegr Sum skadegr Lokale Skadegr Skadegr Skadegr. 3 _ - 3 Skadegr. 4 - Sum skadegr Norsk nsu for naurforsknng (NNA) 2 hp: Vennlgs konak NNA, NO-7485 TRONDHEM for reproduksjon av abeller, fgurer, llusrasjoner denne rapporen.

31 4Lok. med ar skadeklasse 4 Loc. wh sp. n damage group 4 C. +- Anall arer skadekasse 3: No. of spp. n darnage group 3:, 2, 3-7 Anall arer skadeklasse 2 No. of spp. n darnage group 2 4> k G.) CL*;? ( ck2.o 4 J. c: 2 o N r,--...`'(f C, -...,.-"x.,-a, l,,.. u --..., ", -,.....,... r.,_._,l 5 o. s. r, l''z.. k l'-(j l fl 4,..., ),,,_,. - ""'.. ".'",, '' r<.,, J... P..,? l % l ( ) 5 r P o." C---=' s 2 k) ) ø (9 (7 ' e4 4 d (, C+ - %,_,, j; 'k!, ) 7 r,.....)7 -) s o Gl r, o o O.. D 4 A 3 9 : :4.. el;:93.4 o.4 - G. g.. Q -,,a.,--- %.,,f V r 'a J Fgur 8. Toaloversk over regsrere skader. - Recorded darnage, overall survey. 3 Norsk nsu for naurforsknng (NNA) 2 hp: Vennlgs konak NNA, NO-7485 TRONDHEM for reproduksjon av abeller, fgurer, llusrasjoner denne rapporen.

32 2..5 Oppsummerng De er vanskelg å. enke seg naurlge årsaker l de sørse moseskadene som er observer Sør-Norge. Skadene må. være uvkla de aller sse åra. De mes alarmerende skadene (skadeklasse 4) er funne hos blanksgd, krussgd og sgdnervemose. En god del skader (skadeklasse 3) er funne hos bergsgd og furumose. En høg frekvens av noe mndre omfaende, men ydelge skader (skadeklasse 2) er funne særlg hos rbbesgd, easjehusmose og blåmose; ellers er mange arer regsrer denne gruppa. llegg l dee skadeblde vrker mosene også ofe le frske. De kan synes som de vanrves, og de har en endens l å ha forholdsvs kore grønne og frske skuddopper. Sore skader er særlg se Agder-fylkene og Telemark. De er uklar hvor lang nord på Øslande de kan påvses skader av samme ype som sør. Buskerud med Numedal, SgdalEggedal og Hallngdal er anakelg e grenseområde denne sammenhengen. 2.2 Oppfølgende undersøkelser Når e område er forurensa fra mange klder, anbefales de å forea sandardser flyng av moser fra e ren område l de forurensa (Muhle 984). Mange arbed har vs a moser fra rene områder skraner eller dør når de flyes l forurensa seder. Så lang er ngen suder kjen som vser reaks jonen hos skadd mose når den flyes l e ren område. Spesalområder på Sørlande og Trøndelag var valg u for nærmere suder, og gjensdge ransplanas joner sa gang. Dersom de gs anlednng l de, vl forsøke følges mange år. Når de nedafor skrves om frsk mose sør, menes planer som kke har le synlge brune eller bleke parer. Mye yder på a de lkevel kan ha flere døde bladceller enn moser fra renere områder, og de er ofe unormal grønne. Al lsa å sase på de o vkge ndkaorarene krussgd og blanksgd. En valge å fnne o områder for hver av arene sør, og de samme nord. Ved hjelp av skogs jefen kommunene fkk en grunneerne med på å båndlegge lokaleene noen år. Dee arbede var ufør sammen med K.. Flaberg, Unversee Trondhem (UNT), Venskapsmusee. 3 Norsk nsu for naurforsknng (NNA) 2 hp: Vennlgs konak NNA, NO-7485 TRONDHEM for reproduksjon av abeller, fgurer, llusrasjoner denne rapporen.

33 2.2. Referanseområder Områder ser. Referanseområder var valg u med bakgrunn den omale befarnga. Fra før hadde UNT-mljøe boansk akve Åml kommune, Aus-Agder. Område vse seg å huse svær velegna lokaleer for krussgd og blanksgd. De andre område for krussgd var funne Brkeland kommune, Aus-Agder, og de andre for blanksgd Vennesla kommune, Ves-Agder. Vegeasjonsyper som nevnes er beskreve hos Fremsad & Elven (987). Lokale A-Flaemo (fgur 9). AA: Aml. kbl. 62 V, ML , 5 m. - Vegeasjonsype A2a: Tyebærskog, yebærype. Fla ørr mo med sprede furure. Krussgd domnerer lnærma renbesand over sore flaer, og ellers er de e god uvalg av ørkeserke arer som kjempesgd Dcranum drummond, rabbesgd D. spurum (fgur 3d), bergsgd, furumose - og llegg mye lav, særlg ren- og begerlavarer (Cladna,Cladona). Krussgd er mye skadd, med en god del døde flekker og mange og sore msfarga og ubleka parer. Fgur 9. Lokale A-Flaemo - Lokale B-Gangsel. AA: Åml. kbl. 62 V, ML , 8m. - Vegeasjonsype A4aA5a: Blåbærskog, blåbærypesmåbregneskog, små.bregne-låglandsype. Nordvend og skyggefull, delvs bra l med gammel sorvoks granskog. Blanksgd er en vkg ar, og ellers er de mye easjehusmose. Blanksgd har mddels sore skader hele la, mes sore og små msfarga flekker. - Lokale C-Rugsland moer (fgur 2). AA: Brkenes. kbl. 5, MK , 6 m. Vegeasjonsype A4a: Blåbærskog, blå.bærype. Fla mo med blandngsskog av gran og furu. Krussgd fns spred på ørre plasser skogen,særlg på. låge forhøynnger errenge. Ellers er furumose, rbbesgd og bergsgd vanlge. Krussgd er mddels hard skadd, med noen døde flekker og mes msfarga parer. Lokale D-Ruenes (fgur 2). VA: Vennesla. kbl. 5 V, MK , -25 m. - Vegeasjonsype A4aA5a: Blåbærskog, blåbærypesmåbregneskog, småbregne-låglandsype. Bra nordvend l med grovvoks gran. Blanksgd domnerer, og ellers er kysjamnemose vanlg. Blanksgd vser sore skader hele la, med vde ubleka og msfarga parer og en del døde flekker. Aml korrunune, Aus-Agder Localy A-Flaemo. Foo: K.. Flaberg. 32 Norsk nsu for naurforsknng (NNA) 2 hp: Vennlgs konak NNA, NO-7485 TRONDHEM for reproduksjon av abeller, fgurer, llusrasjoner denne rapporen.

34 Fgur 2. Lokale C-Rugsland moer Brkenes kommune, Aus-Agder Localy C-Rugsland moer. Foo: K.. Flaberg. Fgur 2. Lokale D-Ruenes Vennesla kommune, Ves-Agder Localy D-Ruenes. Foo: K.. Flaberg. 33 Norsk nsu for naurforsknng (NNA) 2 hp: Vennlgs konak NNA, NO-7485 TRONDHEM for reproduksjon av abeller, fgurer, llusrasjoner denne rapporen.

35 Fgur 22. Lokale P-Skauvolen Malvk kommune Sør-Trøndelag Localy P-Skauvollen. Foo: K..Flaberg. - Områder nord. Her var de le eer lsvarende lokaleer for blanksgd og krussgd. Da krussgd er øslg og forholdsvs sjelden Trøndelag, var en lokale lag l Nordøserdalen. Lokale P-Skauvollen (fgur 22). ST: Malvk. kbl. 62, NR , m. - Vegeasjonsype A5a: Småbregneskog, småbregnelåglandsype. SØ-vend l med gran og l furu, skyggefull og fukg nedre del og ørrere øvers. Blanksgd er en vkg ar, og ellers er de flese barskogsmosene l sede, som easjehusmose, furumose, granorvmose Sphagnurn grgensohn (fgur 3) og kysjamnemose. Lokale Q-Mørkdalsjønna (fgur 23). ST: Malvk. kbl. 62 V, NR , 23 m. - Vegea- sjonsype A5a: Småbregneskog, småbregnelåglandsype. Skyggefull og fukg NØ-vend granskogsl. Blanksgd er vanlg, men domnerende er granorvmose og lyngorvmose Sphagnum qunquefarum. Lokale R-Djupsjøåsen (fgur 24). ST: Skaun. kbl. 52, NR , 36 m. - Vegeasjonsype A3ab: Røsslyng-blokkebærskog, overgang nnlandsype-fjellskogype. Grunnlend rygg kledd med furu, gran og bjørk, myrlend erreng. Krussgd er nokså sjelden men fns lsrekkelg sore flekker. Ellers domneres lokaleen av vanlge skog- og hemoser som easjehusmose, furumose og furuorvmose Sphagnurn capllfolum. 34 Norsk nsu for naurforsknng (NNA) 2 hp: Vennlgs konak NNA, NO-7485 TRONDHEM for reproduksjon av abeller, fgurer, llusrasjoner denne rapporen.

36 Område S-S for Urse (fgur 25). He: Tolga. kbl. 69, PQ 28.99, 53 m. - Vegeasjonsype A2a: Tyebærskog, yebærype. Fla furumo med domnans av yebær, easjehusmose og furumose fel- og bonsjke. Flekkvs forekoms av krussgd Transplanasjoner Tl å a opp og flye mose blr bruk klare plassylndre med dameer 4.2 cm og høgde cm. Følgende arbedsrune blr fulg Plassylnderen rykkes fas ned mo de uvalge sede; en lsvarende sor mosesylnder blr skåre fr ved å følge kanen rund med en skarp knv; plassylnderen blr pressa ned de uskårne spore; mosen blr forskg løsna fra underlage med fngrene; og e nokså urør moseprøve kan as opp plassylnderen. De presseres a alle flyngene har skjedd gjensdg, dvs, slk a den sylnderen som skjæres løs på de andre sede sees u på de førse. Erfarngene Fgur 23. Lokae Q-Mørkdalsjønna Malvk kommune, Sør-Trøndelag Localy Q- Mørkdalsjønna. Foo: K..Flaberg. 35 Norsk nsu for naurforsknng (NNA) 2 hp: Vennlgs konak NNA, NO-7485 TRONDHEM for reproduksjon av abeller, fgurer, llusrasjoner denne rapporen.

37 Fgur 24. Lokale R-Djupsjøåsen Skaun kommune, Sør-Trøndelag Localy R-Djupsjøåsen. Foo: K.. Flaberg. Fgur 25. Lokale S-S for Urse Tolga konunune,hedmark Localy S-S of Urse. Foo: K.. Flaberg. 36 Norsk nsu for naurforsknng (NNA) 2 hp: Vennlgs konak NNA, NO-7485 TRONDHEM for reproduksjon av abeller, fgurer, llusrasjoner denne rapporen.

38 - med meodkken er l nå gode. Prøvene kan frakes uen å skades, og de er så å s urør av menneskehånd når de sees u. Da frseres skudda god, og dersom fargen er lk (se avsn 2.2.3) er de ofe vanskelg å se grensa mellom sedlg og flya mose. En plasrng (ca.5 cm høg og med samme dameer) blr sa neders på den ransplanere mosen for å skre gjenfunn (se fgur 26, der en slk rng er lag oppå). Følgende ransplanasjoner er ufør: På alle åe lokaleene er 3 prøver frsk mose flya, som konroll på a meodkken, dvs. sjølve flynga kke gjør skade. Dsse sas jonene er merka med lokalesboksav, nummer med og uen *, og sør f (frsk); eksempelvs fns på lokale P (se avsn 2.2.) de gjensdg omflya prøvene PlP*, P2P2*, P3P3*, og på lokale A prøvene A6f (fgur 26)A6f*, A7fA7f* og A8fA8f*. - På hver av de fre lokaleene sør er 5 sylndre skadd mose flya l e sed med lsynelaende frsk eller hver fall mndre skadd mose, og vse versa. Sas jonene er merka med boksav for lokale, nummer, og s (skadd) eller f. Eksempelvs har lokale D sasjonene Dl sdlf (fgur 27), D2sD2f, D5sD5f. - Fra hver av de fre lokaleene nord er 8 sylndre frsk mose fraka sørover, og fra hver område sør fre skadde og fre frske sylndre nordover. Dsse sasjonene er merka TS (dvs. TrøndelagSørlande) -32 både sør og nord; de beyr a nr. fra nord er skfa u med nr. sør, osv. TS -6 gjelder blanksgd, TS 7-36 (fgur 28) krussgd; og uplassernga er slk (vegeasjonsype er lføyd, se avsn 2.2.): TS - 8: P-Skauvollen (A5a) <-> D-Ruenes (A4aA5a) TS 9-6: Q-Mørkdalsjønna (A5a) <-> B-Gangse (A4aA5a) TS 7-24: R-Djupsjøåsen (A3ab) <-> A-Flaemo (A2a) TS 25-36: S-S for Urse (A2a) <-> C-Rugsland moer (A4a) Fgur 26. Lokale A-Flaenlo Åml kommune, Aus-Agder; sasjon A6f. Dcranum polyseum krussgd; nern flyng av frsk maerale l frsk sed Localy A-Flaemo; saon A6f. Local removal of undamaged maeral o undarnaged se. Foo: K.. Flaberg. 37 Norsk nsu for naurforsknng (NNA) 2 hp: Vennlgs konak NNA, NO-7485 TRONDHEM for reproduksjon av abeller, fgurer, llusrasjoner denne rapporen.

39 Fgur 27. Lokale D-Ruezes Vennesla kommune, Ves-Agder; sasjon Dlf. Dcranum majus hlanksgd; nern flyng av uskadd mose l skadd sed Localy D-Ruenes; saon Df. Local rernoval of undamaged macral o damaged se. Foo: Kl. Flaberg. Fgur 28. Lokale S-Sør for Urse Tolga kommune, Hedmark; sasjon TS 25. Dcranum polyscum krussgd; ransplaner uskadd maerale fra lokale C-Rugsland moer Brkenes kommune (senrum) er mye grønnere enn de sedegne (l høyte). - Localy S-Souh of Urse; saon De TS Transplaned undarn,aus-agder ransplanere maenale aged maeral from localy C -Rugsland moer. The ransplaned maeral (cerre) s much greener han he local one (rgh). Foo: KL Flaberg. Norsk nsu for naurforsknng (NNA) 2 hp: Vennlgs konak NNA, NO-7485 TRONDHEM for reproduksjon av abeller, fgurer, llusrasjoner denne rapporen.