Sogn og Fjordane: RogaLand hadde lite fiske 111ed ukefangst på 30 tonn fisk og ingen nevneverdige kvanta av skalldyr.

Transkript

1 FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 43. årg. Bergen, Torsdag 3. januar 1957 Nr. A bonn em en t kr pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens kontor. Utandet: Ti Danmark, Sverige og Isand kr. 0.00, eers kr pr. år. Ann on se pris : Pristariff fåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang"s teefon Postgiro nr Teegramadresse: "Fiskenytt". Fiskerioversikt for uken som endte 9. desember 1956 Som vanig be tiden meom ju og nyttår en stie tid for fisket. Sid- og brisingfiske forekom såedes praktisk tat ikke. Kystfiskerier med garn, iner, snurrevad og andre redskaper be drevet i redusert måestokk. Fet- og småsicfiskeriene: Der er bare rapportert 0111 en enke fangst på 800 h kri, som be tatt på Vargsund i Finnmark. Det. fre1nhoces for øvrig at det er gode utsikter for sidefisket i dette fyke. Son1 vanig på denne årstid trekkes nå 111ange ag ut av fet- og småsidfisket for å gjøre seg kar ti detakese i vintersidfisket. Fi nnmarh: Det rnedes at utseiingen n1e01n ju og nyttår har vært iten. N ærrnere fangstoppgaver foreigger ikke. Vestencn: Andenes rneder, at det har vært iandbrakt ca. 40 tonn sei i uken. Eers tas det nå også ovende skrei fangster og 1nan mener det er gode utsikter for dette fiske. Levendefz:sk: FTa Levendefiskagets distrikt be eet i uken ført ti TTondhein 50 tonn evende tntsctorsk. De båtene sorn går på Bergen med Jevendefisk gjorde rent bord på sine ruter før ju og sei te ikke me01n ju og nyttår. Banh- og kystfisket: På N otcmøre be eet drevet et sterkt begrenset kystfiske,me01n ju og nyttår. I at be det iandbtakt rundt om O tonn forskjeig sag ferskfisk. En tråer kmn in1icertic inn før juehegen rnec 164,4 tonn satet torsk. Møre og Romsda hadde i at onr ag 85 tonn ferskfisk og skadyr i uken, nenig 9 tonn torsk, 15 tonn sei, 4,5 tonn ange og brosn1e, g tonn hyse, 3 tonn hå og mindre 1nengder av andre sag. Uken cominen's med andre ord av snurrevacfiske, og derti medes det fra Sunnmøre 0111 begynnende storseifiske med snøre. Storseien be også prøvet n1ed garn fra et mindre anta fartøyer, 1nu1 de fant ikke noe i første omgang. Sogn og Fjordane: Det be fisket en de pigghå, ne111ig i uken tisanu11en 1,6 tonn. Ved siden av dette hadde n1an tonn hyse, bros111e, torsk og ange. RogaLand hadde ite fiske 111ed ukefangst på 30 tonn fisk og ingen nevneverdige kvanta av skadyr. Skagerakkysten hadde dårige værforhod og intet fiske) men fra fisker ti fiskesasag be det even 5 tonn hurnmer. Osofjorden (Fjordfi~k) 111ecer kg fisk og 300 kg kokte reker.

2 33 Nr., 3, januar 1957 Summary Owing to the ChristnuS season) fishing ojjerations in the week ending 9th Desember were uery sma. Ony ane catch of herring, 800 hectoitres, is rejjorted. This was anded for mea and oi production at Finnnwrk. The fishing with nets) o'ng ines) danish seines and handines was continued in reduced extension. At Finmnark) both ojjerators and catches have been few. The saithe fishing with nets off Vesteråen was cmtied on and 40 tons were anded at Andenes. Reports from this district are iruicating good jjrosjjects for the c01ning sjjawning cod fishery. At Niøre og Romsda parts 85 tons of white fish and 164 tons of sat buk we-re anded. At Sogn og ATLAS EKKOLODD RCA RADAR AKSJESELSKAPET N ERA P.B OS LO Tf Fisk brakt i and i Finnmark i tiden. januar - 1. desember Fiskesort Mengde... 1 Anvendt ti Ising og Sa- ~eng- /Herme frysing ting mg tikk tonn tonn tonn tonn tonn Torsk Hyse Sei Brosme Kveite Båkveite Fyndre Uer Steinbit =-~ - I at I at pr. 31/ Lever h. Utvunnet damptran: h. Rogn 4833 h, hvorav 1488 iset, 3345 satet. 1 )Rotskjær 883 tonn. Fjo-rdane the våøy dogfis~ feet had a few fishing days at sea. A tota catch of 1 tons of dogfish and 4 5 tons of haddock) cod) tusk and ing was ande e. The southern districts had adverse weather conditions and very snw sujjjjies as we of white jish as of shefish. fisk brakt and Møre og Romsda fyke tiden. januar -. desember Fiskesort Torsk.... Sei.... Lyr.... Lange.... Båange Brosme.... Hyse.... Kveite.... Rødspette.... Marefyndre.. Uer.... Å.... Skate og rokke Annen fisk.. Håbrann... j Pigghå Makrestørje.. Hummer Reker.... Krabbe Herav ti: Åesund.... Kristiansund N. Smøa.... Bud-Hustad.. Ona-Bjørnsund Bremsnes.... Haram.... Søre Sunnmøre Grip.... Kornstad.... I at pr. Mengde tonn I at Anvendt ti Ising Sa- Hen. Her-~' Fiskeme og fry-.. me- og sing ting gmg tikk dyrefor tonn tonn tonn tonn tonn : _ j 17 -,..! 198 -=--=-~ i i : O / , Taene i denne tabe omfatter ikke skrei og -heer ikke torsk, kveite og annen fisk fra fjerne farvann. Leverkvantum 0 10 h. 3 Hvorav 598 tonn ti dyrefor 3 66

3 FISKEFLÅTEN 1956 Ved sekretær Sverre J\!Ioestad. Nr., 3. januar 1957 Mate-riaet. De taene en gir her for fiskefåten bygger på oppteing av Fiskeridirektørens register over tnerkepiktige norske fiskefarkoster (Merkeregisteret). Oppteingen er foretatt pr.. jui I denne oversikten ska imidertid bare gis en de hovedta, da det i serien «Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier» senere vi bi gitt en 1ner utførig beretning om fåtens størrese og satnmensetning i Smn en har pekt på i ignende oversikter tidigere kan en ikke vente at registeret ska være het a jour pr. den dag det tees opp. Dette kommer bant annet av den måten registreringen foregår på. \~1edinger ti registeret går gjennom to edd, nemig medzeovens tisynstnann og fiskeriinspektøren, før de kommer ti hovedregisteret. Ofte må det innhentes nærmere oppysninger og en må derfor regne med at det kan gå en viss tid fra det skjer en forandring ti en får meding om det ved hoved- Tabe. Oversikt over ae registrerte farkoster 1940 og ,1954,1955,1956 Ae Fordet eter MJe: Dekte farkoster (motor og damp) Åpne motorfarkoster Farkoster uten motor Fordet fykesvis: Finnmark Troms Nordand Nord-Trøndeag Sør-Trøndeag Møre og Romsda Sogn og Fjordane Bergen... } Hordaand Rogaand Vest-Agder Aust-Agder Teemark Vestfod Buskerud Akershus Oso Østfod registeret. Viktigere enn dette er itnidertid at det ikke atid bir gitt 1neding ti tisynsmannen med det samme det skjer en forandring. Det er derfor komn1et m,ed at for få av de farkostene smn er bygget ~ (1. januar-. jui), og også taet på nybygntnger antas å igge noe for avt. Lignende forhod må en regne med for farkoster som ska tne] des ut og for andre forandringer i registeret. Over-sikt over fiskefåten. Tabe viser det totae anta registrerte farkoste~ i 1940 og En noe mer spesifisert oversikt over ae registrerte farkoster pr. I. jui 1956 er gitt for hvert fyke i tabe. Farkostene er her o~pdet i dekte farkoster av tre og stå, åpne 1notorfarkoster og farkoster uten motor. Denne inndeingen er stor sett nyttet ved hee bearbeidingen av materiaet. I at var det pr.. jui 1956 registrert farkoster mot foregående år. Det var såedes Yo 14 1 i O g UnM' (/- 5'- -4~ 3o!- 3~ 40: ' 39' 44' d- 5S! zo e4' 9' 49' 54' 59' 6d- 7d- 8Q! 9o'- ~ IO~ 10' 69' 79' 89' 99' 109' 119' og "!er LENGDE Fig.. Prosentvis endring fra 1955 ti 1956 i forskjeige eng degrupper av ae farkoster med maskin. 3

4 Nr., 3. januar 1957 en økning i totataet på 046. Taet på dekte farkoster av tre Økte med 5, ståhar:koster med 40 og åpne motorfarkoster med 979, m.ens taet på farkoster uten motor gikk ned 1ned 5 fra 1955 ti Prosentvis var fordeingen av anta farkoster de forskjeige gruppene i 1956 føgende: Dekte farkoster av tre.. 3,7 pst.»»» stå.. 0,9» Åpne motorfarkoster.. 65,7» Farkoster uten motor.. 0,7» Det har vært forhodsvis størst økning i Nord N orge. Spesiet gjeder det åpne tnotorfarkoster. Nord-Norges ande av ae registrerte farkoster har steget fra år ti år på føgende n1åte: ,9 pst. 39,1» 39,3 )) 40,3 )) 40,5 )) 40,6» hvike engdegrupper fotandringene er skjedd fre1ngår av fig.. Diagran1met viser prosentvis endring fra 1955 ti 1956 i forskjeige engdegrupper av ae farkoster med maskin. Figuren viser stort sett sanune tendens i utvikingen som også har vært pekt på i tidigere oversikter, netnig at det har vært økning i anta farkoster i de n1inste engdegrunnene og i de største gtuppene, mens memngruppene stort sett Yiser tibakegang eer bare ubetydeig prosentvis økning. Ti diagrammet kan en eers bemerke at tifedige utsag ettere vi kunne gjøre seg gjedende i de største engdegruppene enn i de andre, da det er færre farkoster i disse gruppene. I det føgende ska en se itt nærmere på gruppene åpne motorfarkoster, dekte farkoster av tre og av stå særskit. A jjne 1notorjarzoster. I de senere år har anta åpne motorbåter ~Som har vært registrert i Nerkeregisteret øket betydeig fra år ti år. Fra 195 ti 1956 har såedes taet gått opp fra ti 4?07, eer 1ned 18, pst. Økningen har gjennomsnittig vært på nesten 000 båter pr. år og kommer både av at det er bygget mange åpne båter for fiske i årene etter krigen og at edre uregistrerte båter er bitt innført i Merkeregisteret (større «registreringshyppighet»). Lengden av disse båtene varierer fra ca. 15 ti ve 40 fot og med fest båter på 1, og 3 fot. Det har eers vist seg at det har vært størst økning i de tn.inste engdegruppene og dette har medført at gjennomsnittsengden har gått itt ned. I 1956 var gjennomsnittsengden,3 fot 1not,8 i 195. Tabe. Registrerte farkoster pr.. jui Fyke: Anta I at: Dekte farkoster Åpne Farkoster motor- uten % Av tre Av stå farkoster motor Anta Anta Anta Anta Finnmark Troms Nordand Nord-Trøndeag.. 37 Sør-Trøndeag. 109 Møre og Romsda. o Sogn og Fjordane. 608 Bergen o Hordaand.... o Rogaand Vest-Agder Aust-Agder Teemark Vestfod Buskerud Akershus Oso o o 55 Østfod , , , , , , , ,1 31 O 15-10, , , , , , , , , , Hee andet ,

5 Nr., 3. januar 1957 Beregnet gjennmnsnittsengde for hvert fyke er eers tatt med i tab. 5. Av de som var registrert i 1956 var nesten , eer ve 40 pst. av ae bygd etter krigen. I Nord N orge var ti.svarende prosent nesten 50. Eers er det fremdees svært mange 1nec byggeår fra 1930.ti Gjennom snittsaderen er beregnet ti 15,4 år for hee andet. Den er avest i Nord-Norge, i Finn1nark endog under 10 år. Beregnet gjennomsnittsader for hvert fyke er tatt med i tab. 5. Dekte farkoster. Under bearbeidesen av 1nateriaet er son1 nevnt dekte far.kos.ter det opp etter byggemateriae, sik att dekte farkoster av tre og av stå er behandet hver for seg. En ska imidertid først se itt på dekte farkoster under ett. I at var det registrert dekte fiskefarkoster i t 1 51 i Når det gjeder størresesfordeingen ska en bare peke på den utviking som har funnet sted. I hee massen er gruppen 30-49,9 fot dominerende, idet de utgjør hee 53,8 pst. av ae. I denne gruppen har imidertid nybyggingen i de senere a: w >- ' ~ 70 a:!: 40.J 10 _J ~ 180 ~ 1~0 LENGDE 50 FOT OG ME.R LE N6DE FOT BYGGE ÅR Fig.. Adersfordeing av dekte fiskefarkoster pr.. jui Tabe 3. Ae registrerte farkoster med maskin i 1956, fordet etter engde for hvert fyke. Lengde - Fyke Undoc , I at Finnmark Troms Nordand Nord-Trøndeag Sør-Trøndeag Møre og Romsda Sogn og Fjordane Bergen Hordaand Rogaand Vest-Agder Aust-Agder Teemark Vestfod Buskerud Akershus Oso : Østfod I at I at T I at , i fot: ~ s

6 Nr., 3. januar 1957 årene ikke vært ti,strekkeig ti å dekjze avgangen. Av de som be bygget i 1953, 1954 og 1955 utgjør såedes disse engdegruppene bare 0, pst. Dette forhod går eers fre1n av diagramm.et i fig. hvor ae dekte farkoster er det opp i tre grupper, nemig under 30 fot, 30-49,9 fot og over 50 fot, og er tegnet opp grafisk etter byggeår særskit for hver gruppe. Det viser seg at disse tre gruppene har Tabe 4. A1otorene ifiskifåten i 1956,jordet etterfabrikasjonsår og størrese.- Hee andet. 1neget forskjeig aderssam1nensetning og den avtakende betydningen av gruppen 30-49,9 fot frem- Fabrika- sjonsår: U opp Motorenes størrese - HK: ;~i ~~-1 ~~ i 00-' gitt og mere I at Uoppgitt Før _ s' ' O o. I at...,.. ~ = ~, =r Tabe 5. Gjennomsnittig engde og ader i hvertfyke i Finnmark. Troms Åpne motorfarkoster Dekte farkoster av tre Dekte farkoster av stå.... 0,7.. 1,0 Fyke: Gj.snitts- Gj.snitts- Gj.snitts- Gj.snitts- Gj.snitts- Gj.snittsengde ader engde ader engde ader fot år fot år fot år 9,9 33,1 18,9 11,5 13,6 13,0 40,7 5, 118,3 18,1 Nordand... 0,7 13,3 37,0 4,5 105,9 19,6 Nord-Trøndeag Sør-Trøndeag Møre og Romsda Sogn og Fjordane Bergen.... 1,8. 3,4 o.,5. 4,8. 5, Hordaand o. o o 3,6 Rogaand. Vest-Agder. 14,9 34, 6, ,1 41,9 8, 88,4 19,7 16,7 44,4 8,1 111, 30,3 18,4 43,3 7,9 88,5 6,5 19, 69,4 7,3 117,3 7,3 16,4 46,7 7,7 104,0 40,5. o 3,7 18,3 46,9 31,8 106,7 41,3.. o..,3 18,4 43,3 7, 85,0 4,0 Aust-Agder... 1,9 16, 37, 7,3 37,5 4,0 Teemark...,6 18,4 34,4 9,8 - - Vestfod....,4 17,1 34,1 36, - - Buskerud... 3,9 0,8 35,5 34,8 - - Akershus... 3,6 18,9 35, 37, - - Oso 3,4 19, 40,0 9,4 47,5 14,0 Østfod... 5,0 17, 35,7 7,6 - - Hee andet , ,4,5,7 15,4 40,3 5,9 107,3 3,4 15, 40,3 5,5 108,3 34,8 15,0 40,3 5,0 110,8 37, 15,3 40, 4,6 110,7 37, ,8 15,7 40, 4,4 110,1 38,9 6

7 Nr., 3. januar 1957 går også tydeig av diagraiiet. En n1å eers være opprr1erks01i på at de n1ins.te farkostene har kortere eveader enn de andre. Tabe 6. Fiskifåtens tonnasjefykesvis i Åpne Dekte farkoster motor- Fyke: farkoster av tre av stå br. tonn br. tonn br. tonn Finnmark Troms Nordand Nord-Trøndeag Sør-Trøndeag Møre og Romsda Sogn og Fjordane Bergen Hordaand Rogaand Vest-Agder Aust-Agder Teemark Vestfod Buskerud Akershus Oso 90 3 Østfod o I at I at br. tonn Av diagrai.iet fre1igår det også at aderssammensetningen er svært ujevn. Dette iå en regne ied vi få betydning for behovet for nybygging når de game farkostene ska skiftes ut med nye. Dekte farkoster av tre. Ved oppteingen i 1956 var det registrert 1 83 dekte farkoster av tte n1ot 1 31 på samme tid året før. Det var såedes en økning på 5 fra foregående år. Det er spesiet i Finniark økningen har funnet sted. Gjennmisnittsengden av farkostene i denne gruppen er den san1n1e SOi de to foregående årene, nemig 40,3 fot. Gjennmisnittsaderen er beregnet ti 5,9 år. I 1955 var gjennomsnittsaderen beregnet ti 5,5 år, i 1954 ti 5,0 år, i ,6 år og i 195 ti 4,4 år. Det har såedes vært en jevn stigning i gjennomsnittsaderen. Gjennmisnittig ader og engde i hvert fyke fre1igåx eers av tabe 5. I at vax farkostet i denne gruppen ombygc. Dette svarer ti over fjerdeparten av ae. Oi en farkost er ombygget fexe ganger et det bare siste ombyggingsåt LSOi bir benyttet. At en så stor de av fåten er Oibygget betyr sevsagt en vesentig forbedring SOi ikke fåx innfytese på adersfordeing og gjennmisnittsader når en bare regner med opprinneig byggeår. N. ANTHONIS N &CO.. BERGEN TLF Kjøper av tørrfisk, satfisk, satrogn. Borteier kjøeager for ettsatet sid. Store fryserom. Dypfrysing. -GUT--- \ «RHODIA» «over» fisket. Kvaiteten hevet over enhver tvi. Myk og rund, bruddsikker og passe eastisk. - 7

8 Nr., 3. januar 1957 Dekte farkoster av stå. Ved oppteingen i 1956 var det 330 dekte fiskefarkoster av stå 1not 90 i Det var såedes en økning på 40 bare på ett år. Det har vært bygget ganske mange ståfartøyer de siste årene og dessuten spier importen en viss roe. I at var 8 fartøyer bygget etter krigen og dijsse fodeer seg på de fors:kje1ige årene på føgende n1åte: Det er såedes først fra 1953 at det k01n1ner fart i byggingen av ståfartøyer og 1ned det hitti høyeste ta i Gjennmnsnittsaceren er fre1ndces ganske høy, ne1nig 3,4 år, men den har ikeve sunket fra 38,9 år i 195. Av ståfartøyene var 160 ombygget. Foruten at så å si ae de største fartøyene nå bygges av stå, bir det og,så bygget stadig fere mhdre ståfartøyer. Dette har n1edført at gjennmnsnittsengden er gått ned. For 1956 er den beregnet ti 107,3 fot 1not 110,8 fot i Beregnet gjennmnsnittig engde og ader for hvert fyke freingår ehers av tabe 5. Beregning av tonnasjen. Også for 1956 er tonnasjen av farkoster på 100 fot og mer opptat etter registeret, mens tonnasjen av mindre farkoster er beregnet. Ved beregningene har en hvert år benyttet samme fre1ngangsmåte sik at taene skue være saminenignbate fra år ti år. 1 tabe 6 er tonnasjen gitt for hvett fyke i FTa foregående år vat det en stigning på ve I 000 bruttotonn. Det 1neste av stigningen faer på ståfartøyene. Av den samede tonnasje utgjorde åpne tnotorfarkoster 19,8 pst., dekte farkoster av tre 63,4 pst. og dekte fatkostet av :stå 16,8 pst. F'arkoster uten motor er ikke tatt 1nec i tonnas}ebetegningene. Av hee fiskefå.tens tonnasje høter 53,0 pst. hjen11ne i fykene fra og 1ned \ 1 føre og Ron1sda1 ti og med Rogeand, 1nens 33,9 pst. hører hje1r1n1e Eti~be;e A/s Hafdan Nagegaard ~~;:,~ :ad:ci BERGEN Kjøper Tørrf'isk Satf'isk. Sid Rogn WM. A. MOHN A/S BERGEN Teegr.adr. «Wamohn» Etabert 1839 Sentrabord IS 017 Produksjon og eksport - Tørrfis< og rogn MEGAFON sikrer konfakfen Jericho er en bærbar eektrisk megafon, som drives av fire fate ommeyktbatterier, uten ytre tibehør eer øse edninger. Den er ett å håndtere og kan benyttes over at hvor man ønsker forsterket tae. Eneforzander for Norge: NORSK MARCONIKOMPANI A.S OSLO BERGEN Farkosterzes maskin. Ved oppteingen i 1956 var det registrert 39 farkoster 1ned damptnaskin og farkoster med 1notor. Fykesvis var taet på catnpfarkoster i 1056 føgende: Finnn1ark Trmns.. Norcand \II øre og ROJ.nsda Sogn og Fjordane BeTgen... Hordaand.. Rogaand.. Tabe 4 viser motorene fordet e.tte1~ fabrikasjonsår og størrese. Gjennmn.snittsaderen av motorene er beregnet ti 15,9 år, 1nen den varierer stet1t for forskjeige størresesgrupper. Gjennmnsnittsaderen er avest for store motorer. K. & J. SÆTVEIT A.S - BERGEN Teefonsentra 1967 Teegramadr. «Kitte Engrosomsetning og eksport av sid og fisk Spesiaitet i sesongen: Laks og ørret 4

9 Meding fra Fiskeridirektøren. BESTEMMELSER for vintersidfiskeriene gitt 1 medhod av ov av 5. juni 1937 om sid- og brisingfiskeriene. Heigdagsfredning. Ved kg. resousjon av 0. desember 1946 jfr. ovens, 3. edd, er bestemt: Bestemmesene om heigdagsfredning i ov om sid- og brisingfiskeriene av 5. juni får tisvarende anvendese på fiskerier som foregår på samme område som vintersidfiskeriene i den tid oppsynet er i virksomhet, 1ned mindre det er fastsatt spesiee bestemmeser om heigdagsfredning for angjedende fiske i særige fiskeriover. Dispensasjon fra forbudet mot å fiske med snurpenot om natten. I medhod av ovens 31 A har Fiskeridepartementet 3. desember 1956 bestemt:. Under vintersidfiskeriene ska det innti videre på strekningen Stad-Jærens Rev være tiatt for snurpenotfiskere å søke etter sid og å fiske med snurpenot også i tiden fra timer etter sonedgang ti 3 timer før sooppgang.. Unntatt fra denne bestemmese er ae settegarnsfeter for sid og torsk hvor redskaper står ute. 3. Disse bestemmeser trer i kraft 3 døgn etter at kunngjøring er utferdiget. Tibakekaese av bestemmesen i trer i kraft straks, hvis ikke annet bir beste1nt. Forbud mot snurpenotfiske på særig viktige kastevåger, i trange fjorder og i sund hvor det er sideinnsig under vintersidfiskeriene. I medhod av ovens 6 og kg. res. av 3. des har Fiskeridepartementet 3. des bestemt: << det tidsrom, på de områder og innenfor de grenser som er angitt nedenfor, ska det innti videre, men ikke utover sesongen 1961 være forbudt å bruke snurpenot ti snurping når det er andnotag ti stede som vokter på sid. Oppsnurpet sidefangst ska det dog være tiatt å sepe inn på fredet område for åssetting: I Sogn og Ffordane fyke i tiden fra k. 4 den 31. desember ti k. 4 den 5. 1nars.. Brernangerpoen (kart nr. 7). Innenfor en rett inje fra jernsøye på Indre Grote ti jernsøye nærmest Nåvene.. Havrøy vest av Kavåg (kart nr. 7). Fra Muen over Søre Fateskjær ti vestpynten av Havrøy- angs vestsiden av Nigardsøy og angs vestsiden av Værøy ti Torshovden. 3. Fugeosen med tiiggende fet i Bataden (kart nr. 7 og 6). Området innenfor en rett inje fra sydpynten av Rusø ti Værhomen ykt og derfra rett inje gjennmn jernstaken ti Fanø, videre innenfor en rett inje fra vestre pynt av innøpet ti Kvernhusvågen på Fanø ti vestpynten av Teisthasen. Området begrenses videre av rette injer tvers over smaeste de av sundene meom Teisthasen og Skorpen og meom Skorpen og Vevungen. Ved bedømmesen av om der er andnotag ti stede som vokter på sid bir dog ovennevnte område å dee i to ved en inje fra sør-ostre pynt av Fanø ti nord-vestre pynt av Langø og fra sør-ostre pynt av Langø rettvisende sør ti and på motsatt side. 4. Meværsund og V ærøyosen (kart nr. 5). Området innenfor en rett inje fra Besundskjær over Drogeskjær ti nordpynten av Smeboskjær, derfra videre en rett inje ti Håskjæret varde og videre en rett inje ti ostpynten av Nordneshomen. I syd begrenses området av en rett inje fra sydpynten av Myrevåghomen ti pynten tvers over Meværsundet.

10 5. Gførøvik (Buandet) (kart nr. 5). Innenfor en rett inje fra nordpynten av Lakseskjæret ti Gyrines. 6. Langøysund - Oderkaven (kart nr. 5). Området begrenses i vest av en rett inje fra vestpynten av Langø ti nordpynten av Gidrehomen, derfra en rett inje ti vestpynten av Kjenhomen og videre en rett inje fra sørpynten av Kjenhomen tj nærmeste pynt på Oderøen. I nordost begrenses området av en rett inje trukket tvers over Langøysundet fra nordpynten av Oderkav ti Langø. I sørost av en inje trukket tvers over smaeste de av sundet meon1 Oderkav og Oderøen. 7. Lågøyvågen (kart nr. 5). Innenfor en rett inje fra nordpynten av Eghomen over jernsøye på Sandhomboen ti nærmeste vestige pynt av Lågø. 8. Kogrov (kart nr. 4). Området innenfor en rett inje fra Meviknes ti varden derfra en rett inje ti Dragskjær, derfra en rett inje ti Legø ykt og videre en rett inje over sørpynten av Lyngø ti and. 9. Koksøy (kart nr. 4). Området innenfor en rett inje fra homen vest for Grønø over Småkråkene ti nordvestpynten av Koksøy, herfra en rett inje gjennom ostige pynt av Grimshomen ti Bårø. I ost begrenses området av en inje fra Grimenøs nordostpynt ti sørostpynten av Koksøy ytterst i Kokssundet. 10. Byrknesøyene (ytre) (kart nr. 4). Området innenfor en rett inje fra Åskaboen ti nordpynten av Sandhon1en, videre fra ostpynten av Sandhomen ti Storjohansø. I sør innenfor en inje fra Liebeist over Dyreskjær ti Røvenapene. I Hordaand fyke i tiden fra k. 4 den 31. desember ti k. 4 den 0. mars. 11. Vestbøsta.dvåg (kart nr. 19). Innenfor en rett inje fra pynt ti pynt ytterst i innøpet ti Vestbøstadvågen. 1. Bømmehavn og Grotvik (kart nr. 19). Innenfor en rett inje fra Fiistangen angs yttersiden av Havnehomen ti sørpynten av østre innøp ti Bømmehavn. I Rogaand fyke i tiden fra k. O den. februar ti k. 4 den 0. mars. 13. Sæen-Vågavåg (kart nr. 17). Området innenfor en rett inje fra Krokneset på Fosenøy ti Smørstakk ykt, videre en rett inje fra sørpynten av Smørstakk ti sørpynten av Lauvøy. Mot ost begrenses området av en rett inje fra nordpynten av Sauøy ti nærmeste pynt mot nord. 14. Trosnavåg (kart nr. 17). Innenfor en rett inje fra Trosnavåg neset over vestkanten av Skruhomen og videre ti ands.>> Forbud mot snurpefiske m. v. i Bortnepoen under vintersidfiskeriene. I medhod av ovens, 4. edd har Fiskeridepartementet den. desember 1950 bestemt: I månedene n1ars og apri er det forbudt for snurpenotag å ankre opp eer å bruke snurpenot ti snurping i Bortnepoen i Sogn og Fjordane østenfor 5 0' O.. Varping på torskegarnsetterier. Det er kommet kage over at det varpes på torskegarnsetterier, b.a. i Bremangerpoen, og det er framsatt krav om å få utferdiget forbud mot sådan varping. Da en hest vi unngå sike okae forbud, henstier en ti fiskerne å vise den største aktsomhet på feter hvor det erfaringsmessig står gam. Det vises også ti sideovens 45, hvoretter det er forbudt å kaste ut anker, dregg eer krake på sådan måte at skade derved vodes på annen manns redskap. Skade som er vodt på denne måte må erstattes. For bud mot garnfiske. 1 medhod av ovens 77 b har Fiskeridepartementet den 30. desember 1946 bestemt:.på områder hvor det med hjemme i 6 i ov nr. 0 av 5. juni 1937 er forbudt å bruke snurpenot ti snurping, ska det være forbudt å sette garnredskaper i en avstand av 100 m regnet fra yttergrensen av det fredete område og innover. Denne bestemmese gjeder ikke for Bømmehavn.

11 Forskrifter for motordrevne snurpe båter. I henhod ti kg. resousjon av 11. januar 1946 punkt har Fiskeridirektøren 10. desember 1953 utferdiget føgende forskrifter:. Motorbåter ska være utstyrt med forsvarige propebeskyttere.. Det er forbudt for snurpenotbåter å gå eer manøvrere seg over annen manns utsatte not ved hjep av motor. Et innkastet ag som har motoren i gang kan dog manøvrere seg ut av noten n1ed forsiktighet ved hjep av motor. Motorbåt som er innkastet kan ikke startes. I det hee innskjerpes aktsomhet på dette område, jfr. ov on1 sid- og brisingfiskeriene av 5. juni Snurpenotbåter med motor n1å i kase gå med redusert fart og manøvrere med særig forsiktighet. 4. Notbåter med motor har vikepikt for ettbåter som odder etter sid med håndodd. 5. Notbåter med motor har atid vikepikt for ettbåt smn roes. 6. Forskrifter utferdiget 3. januar 1947 oppheves. Lysing etter sid. Ved kg. res. av 9. desember 1949 er i 1nedhod av ovens 39 besten1t: I. Lysing etter sid er forbudt fra k. dagen før søn- og heigdager ti k. 4 på søn- og heigdager. Hvor settegarn står ute gjeder føgende om ysing etter sid: a) Når det gjeder utpregete settegarnsfeter hvor større mengder av settegarn står ute, er det forbudt å egge seg ti å yse etter sid i mindre avstand enn 300 meter fra utkanten av setteriet, regnet fra ytterste båse. b) I andre tifee enn nevnt under a) er det forbudt å yse etter sid i forhod ti garn som er satt ut før sonedgang med mindre n1an igger minst 100 meter fra nærmeste båse og yser på en sådan måte at hverken yset eer not son1 måtte bi satt ut vi dekke det område som garna antas dekke. \1ed settegarn forstås i denne forbindese uteukkende bunngarn. I I. I I I. Det er forbudt for snurpenotfiskere å yse etter sid på eer utenfor det område hvor andnotag som sev ikke yser, men vokter på sid, har agt seg ti før sonedgang eer før vedkommende snurpenotag a seg ti å yse. IV. På feter hvor det i henhod ti 6 i ov nr. 0 av 5. juni 1937 er utferdiget forbud mot å bruke snurpenot ti snurping og hvor andnotag har agt seg uten sev å yse, er det forbudt for andre redskapskasser å yse etter sid. Det samme gjeder i en avstand av 300 m utenfor og ti siden for grenseinjen for det fredete område. For bud mot å bruke visse drivgarnsenker i Hjetefjorden. I medhod av ovens 77e har Fiskeridepartementet den 14. desember 1949 besten1t: I Hjetefjorden innenfor en inje Vardhomen ykt-heesøy fyr-nordøy ykt er det under vintersidfiskeriene forbudt å bruke drivgarnsenker so1n overstiger 30 garn. Signaer ved seping av nøter. I medhod av ovens 77i har Fiskeridepartementet den 14. dese1nber 1949 besten1t: Fartøyer og båter son1 seper utestående andnøter som omhandet i 1, snurpenøter son1 on1handet i 34 og fartøy som seper dekksnurper med not ved siden, ska føre signaer son1 omhandet i sjøveisregenes 3,. edd. Dekksnurper ska i tifee som nevnt foruten toppanterne heise en.anterne på staget. Ved nærmese av andre fartøy ska en dessuten i de tifee smn er omhandet i første punktun1, vinke med et hvitt ys for å markere noten.

12 Merking av. drivgarn og sette garn. I 1nedhod av ovens 77j har Fiskeridepartementet den 14. desember 1949 bestemt: Drivgarn og settegarn ska være merket med registreringsmerket ti det fartøy son1 bruker garna. Merket ska anbringes ved garnøret. Dispensasjon for forsøksdrift med sepenot. I 1nedhod av ovens 31, jfr. 36 har Fiskeridepartementet den 14. desember 1949 bestemt: Fiskeridirektøren gis bemyndigese ti i forsøksøyemed å tiate bruk av sepenot under vintersidfiskeriene sønnenfor Stad også i tiden fra timer etter sonedgang ti 3 timer før sooppgang. Fiskeridirektøren fastsetter nærmere vikår for tiatesen.. -Bestemmeser for hjepevirksomheten. Ved ov av 1. desember 1954 er bestemt: «< ov av 5. juni 1937 om sid- og brisingfiskeriene ska 77, nytt bokstav 1n, yde: Fastsette reguerende bestemmeser for hjepevirksomheten>>. I medhod av ovens 77m har Fiskeridepartementet 30. desember 1954 fastsatt føgende reguerende besten11neser for hjeperag: I. Hjepedorrier må ikke paseres nærmere snurpenøter som kastes enn 1 meter. Dersom hjepedorrier igger nærmere når kastingen begynner eer bir avstanden mindre under kastingen, må dorriene så vidt muig fjerne seg, sik at de kommer i den nevnte avstand, med mindre dorriene er engasjert av snurpenotag som aerede har kastet. I I. Når snurpenot er kastet, må hjepedorrier ikke gå opp ti eer komme nærn1ere noten enn bestemt under I uten etter ordre fra vedkommende snurpenotags bas eer fører. I I I. Hjeperagenes hovedfartøyer må ikke egge seg i veien for snurpefartøyer som ska egge på kast, og ska igge i tibørig avstand fra sike fartøyer som har agt på eer er i ferd med å egge på kast. Det er også forbudt for hjeperag å kaste kasteine eer sepetau on1bord i snurpefartøyer uten at de er anmodet om det. Disse bestemmeser trer i kraft straks. Dispensasjon fra ovens 9 nr. 1. Fiskeridepartementet har 13. januar 1956 i medhod av 9, nr. 1, i ov av 5. juni 1937 om sid- og b1'isingfiskeriene fastsatt føgende dispensasfoner fra bestemmesene i nevnte paragraf: 1. Under storsidfisket (ikke vårsidfisket) ska det være tiatt å sette ut faststående garn som er øftet:fra bunnen og bare forankret i den ene enden av enken. Garnenkens engde 1nå ikke overstige 60 favner.. I det område som begrenses av nedenfornevnte injer ska det være tiatt å sette ut faststående garn som er øftet fra bunnen i en engde av innti180 favner og bare forankret i den ene enden av enken: Fra Anæs fyr 97 rettv. ti det punkt hvor Storhomens røde sektor går over ti fast hvit med formørkeser. Derfra rettv. 6 angs sektorskiftet ti Storhomen fyr. Fra Storhomen fyr rettv. 35 ti N.V. av Esterfa11et hvor den hvite sektor fra Fesa ykt går over ti grønt og videre angs dette sektorskifte inn ti and. Garnenkens <<fastende>> ska om dagen være merket med en bøye med to fagg, om natten med to banke ys. For «øsendem> ska det om dagen være en bøye med ett fagg, om natten ett bankt ys. 3. Disse bestemmeser trer i kraft straks og gjeder innti videre. A.s John Griegs Boktrykkeri.