Svanemerking av Drivstoff

Transkript

1 Svanemerking av Drivstoff Versjon juni juni 2016 Nordisk Mijømerking

2 Innhod Hva er et svanemerket drivstoff? 3 Hvorfor vege svanemerking? 3 Hva kan svanemerkes? 4 Hvordan søker man? 4 1 Oversikt, myndighetskrav og mijøkrav Oversikt over krav, aktører og veiedninger Myndighetskrav Beskrivese av produktkjeden Krav over hee ivsøpet Krav ti fossie og vegetabiske råvarer 9 2 Krav om arbeidsforhod 10 3 Kvaitetskrav og øvrige krav Krav ti det ferdige produkt Øvrige krav 12 Markedsføring 14 Svanemerkets utforming 14 Etterkontro 14 Hvor enge gjeder isensen? 15 Nye kriterier 15 Ordforkaringer og definisjoner 16 Biag 1 Veiedning tabe 1 Biag 2 Referansedata Biag 3 Retningsinjer for utførese av ivsøpsvurderinger Biag 4 Retningsinjer for sertifisering av biomasse Biag 5 Krav ti prøve- /anayseaboratorium Biag 6 Skjema A ti I 099 Drivstoff 2.0, 15. juni 2012 Adresser Nordisk Ministerråd besuttet i 1989 å innføre en friviig offisie mijømerking, Svanen. Nedenstående organisasjoner/foretak driver Svanemerkingen på oppdrag av de respektive ands regjeringer. For mer informasjon se web sidene. Danmark Mijømærkning Danmark Fonden Dansk Standard Koegievej 6 DK-2920 Charottenund Teefon Fax E-post: info@ecoabe.dk Sverige Mijömärkning Sverige AB SE Stockhom Teefon Fax E-post: svanen@ecoabe.se Finand Mijömärkning Finand Box 489 FIN Hesingfors Teefon Fax E-post: joutsen@motiva.fi Norge Mijømerking Tordenskiods gate 6 B NO-0160 Oso Teefon Fax E-post: info@svanemerket.no Isand Norræn Umhverfismerking á Ísandi Umhverfisstofnun Suðurandsbraut 24 IS-108 Reykjavik Teefon Fax E-post: svanurinn@ust.is Dette dokument kan bare kopieres i sin hehet og uten noen form for endringer. Sitat kan gjøres hvis opphavsmannen Nordisk Mijømerking nevnes.

3 Hva er et svanemerket drivstoff? Minst 1/3 (vo %) av andre generasjons drivstoff og/eer minst 1/2 (vo %) av første generasjons drivstoff i det svanemerkede drivstoffet er basert på fornybar råvare. Biokomponentens sporbarhet sikres gjennom massebaanseregnskap i henhod ti fornybardirektivet. Et svanemerket drivstoff gir, i et ivssykusperspektiv, et avt utsipp av kimagasser. Det sties også krav ti hvor mye energi som brukes over ivssykusen av det svanemerkete drivstoffet for på denne måten å sikre at drivstoffet ikke produseres med uforhodsmessig stor energiinnsats. Kriteriet er harmonisert med fornybardirektivet. For et svanemerket drivstoff er det sporbarhet på vegetabisk råvare dvs at søker må dokumentere hvor råvare hentes fra. Søker må også sikre at råvaren ikke stammer fra områder der det bioogiske mangfodet eer sosiae verneverdier er truet. I tiegg sties det for noen vegetabiske råvarer krav ti en ande sertifisert råvare for å sikre bærekraftig dyrking. Et svanemerket drivstoff oppfyer bærekraftskriteriene i fornybardirektivet. Sammeniknet med konvensjonee fossie drivstoff gir svanemerket drivstoff ikke opphav ti økt kreftfare og innehoder ikke ukonvensjonee fossie drivstoff sik som tjæresand og skiferoje. Råvarer fra sprøytemiddetoerante og insektresistente genmodifiserte panter tiates ikke i svanemerket drivstoff. Kvaiteten er sikret ved at det sties krav ti oppfyese av anerkjente drivstoffstandarder. Hvorfor vege svanemerking? Lisensinnehaveren kan bruke varemerket Svanen i sin markedsføring av drivstoffet. Svanemerket har troverdighet og er meget godt kjent i Norden. Gjennom Svanemerkets mijø- og hesekrav kan den enkete produsent få en veiedning i hvordan de kan bidra ti en utviking mot et bærekraftig samfunn. Mijøspørsmå er kompekse og det kan ta ang tid å sette seg inn i spesifikke probemstiinger. Svanemerkingen kan sees som en guide i dette arbeidet. Svanemerket er en kostnadseffektiv og enke måte for produsenten å kommunisere sitt mijøarbeide og mijøengasjement ti kunder og everandører på. Svanemerking omfatter ikke bare mijøkrav, men også kvaitetskrav fordi mijø og kvaitet ofte går hånd i hånd. Det betyr at en Svaneisens også kan sees som et kvaitetsstempe. 3 (17)

4 Hva kan svanemerkes? Fytende eer gassformig drivstoff ti transport som er fremstit fra biomasse eer som en drivstoffbanding fra biomasse og fossie råvarer kan svanemerkes. Minst 1/3 (vo %) av 2. generasjons drivstoff og/eer minst 1/2 (vo %) av 1. generasjons drivstoff av det svanemerkede drivstoffet ska bestå av fornybar råvare frem ti tankstasjon. For gass kreves det minst 1/3 (vo %) ande fornybar råvare (fra produksjon) og det tiates distribusjon/banding av biogass på edningsnett i henhod ti krav K3, K17 og retningsinjer for massebaanseregnskap i fornybardirektivet. Søker må bant annet dokumentere og oppfye krav gjedende: Utsipp av kimagasser i et ivssykusperspektiv Forbruk av energi i et ivssykusperspektiv Opprinnesen ti vegetabisk råvare Bærekraftig produksjon for fornybare råvarer samt sertifisering av pameoje, sukkerrør, treråvare og soyaoje. Den fornybare andeen av drivstoffet ska oppfye bærekraftskritskriteriene i fornybardirektivet Bruk av ukonvensjonee fossie råvarer Bruk av genmodifiserte råvarer Pan for oppfyese av konvensjoner vedrørende arbeidsforhod hos både råvareprodusent og drivstoffprodusent Utsipp av kreftfremkaende stoffer i røykgassene sammeniknet med konvensjonee fossie drivstoff Drivstoffets kvaitet Eektrisitet kan ikke svanemerkes som drivstoff. Hvordan søker man? Hvert krav er markert med bokstaven K (for krav) samt et nummer. Ae krav må oppfyes for at en isens ska kunne innviges. Et kapitte med ordforkaringer og definisjoner finnes bak i kriteriedokumentet. Symboer i teksten For hvert krav er det beskrevet hvordan kravet ska dokumenteres. Det finns også uike symboer som brukes for å ette arbeidet. Symboene er: ( Send inn Kravet kontroeres på stedet 4 (17)

5 Søknad Søknad om nordisk isens sendes ti mijømerkeorganisasjonen i eget and og er gydig for behanding i 12 måneder. Søknaden kan behandes av en annen mijømerkingsorganisasjon etter avtae meom disse. Beskjed om dette gis ti søkeren. Foretak utenfor Norden søker hos mijømerkeorganisasjonen i det nordiske andet hvor produktene i hovedsak ska markedsføres. Søknaden ska bestå av et søknadsskjema (søknadsformuar) og dokumentasjon som viser at kravene oppfyes (hviken dokumentasjon som kreves er spesifisert i kravene). På søknadsskjemaet ska det oppyses om i hvike nordiske and de aktuee produktene seges og antatt omsetning i hvert and ska føres opp. Mer informasjon og hjep ved søknad kan finnes. Gå inn på respektive ands hjemmeside for å få informasjon. Sag i Norden Innviget isens gjeder for hee Norden. I isensbeviset bir produktene oppført per and der hvor de seges i henhod ti oppysninger gitt på søknadsskjemaet. Produktene vi fremkomme på Nordisk Mijømerkings hjemmeside(r). Lisensinnehaveren pikter å informere Nordisk Mijømerking dersom det bir endringer mht hvor produktene seges. Hvis produktet ska seges i andre nordiske and enn det som først er angitt på isensbeviset, ska isensinnehaveren skriftig informere og eventuet sende inn nødvendig dokumentasjon ti Nordisk Mijømerking i det andet der den nordiske isensen be utstedt. Kontro på stedet Før isens beviges kontroerer Nordisk Mijømerking på stedet at kravene oppfyes. Ved kontroen ska underag for beregninger, origina ti innsendt dokumentasjon, måeprotoko, innkjøpsstatistikk og ignende som bekrefter at kravene oppfyes kunne fremvises. Kostnader En søknadsavgift betaes i forbindese med at bedriften søker isens. I tiegg kommer en årsavgift basert på det svanemerkede drivstoffets omsetning. Spørsmå Ved spørsmå, kontakt gjerne Nordisk Mijømerking, se adresser på side 2. 5 (17)

6 1 Oversikt, myndighetskrav og mijøkrav Definisjoner og mange krav i dette kravdokument tar utgangspunkt i EU s fornybardirektiv (2009/28/EF) og drivstoffdirektiv (2009/30/EF) og deres fastsatte nasjonae tipassninger. Nordisk Mijømerking forbehoder seg retten å vurdere hviket ands tipassninger som ska oppfyes for et Svanemerket drivstoff. 1.1 Oversikt over krav, aktører og veiedninger Under er det gitt en oversikt som viser hviken aktør i drivstoffets ivsøp som ska dokumentere de uike kravene og hvike skjema/biag som denne aktøren kan fye ut. I noen tifeer igger dokumentasjonsbyrden på fere aktører og søker og produsent kan være den samme. Se biag 1 for beskrivese av uike aktører og deres roe samt oversikt over skjemaer i biag 6. Tabe 1: Oversikt over krav, ansvarsområder, skjema og biag. Krav som ska dokumenteres av aktøren(e) Aktør(er) Skjema/ Biag K1 Lover og forordninger Søker/produsent/råvareprod. A/Biag 6 K2 Søkers virksomhet Søker K3 Inngående materiaer i prod. Produsent B/Biag 6 K4 Energiforbruk i produksjonen Produsent B/Biag 6 K5 Produkter og biprodukter Produsent C/Biag 6 K6 Transport av råvarer og havfabrikat Produsent D/Biag 6 K7 Utsipp av kimagasser Søker/produsent/råvareprod. E/Biag 2 og 3 K8 Energiforbruk Søker/produsent/råvareprod. E/Biag 2 og 3 K9 Råvarer (fossi ande) Søker/produsent/råvareprod. F/Biag 6 K10 Sporbarhet på vegetabisk råvare Produsent/råvareprod. G/Biag 6 K11 Sertifisert vegetabisk råvare Produsent/råvareprod. G/Biag 4 og 6 K12 GMO Produsent/råvareprod. H/Biag 6 K13 Arbeidsforhod Produsent/råvareprod. K14 Drivstoffets kvaitet Søker/produsent K15 Heseskadeige stoffer i eksos Søker/produsent Biag 5 K16 Oppretthodese av drivstoffets kvaitet Søker/produsent K17 Sporbarhet Søker/produsent K18 Ansvarig for Svaneisensen Søker K19 Dokumentasjon Søker K20 Panagte endringer Søker/produsent K21 Uforutsette avvik Søker/produsent K22 Markedsføring Søker I/Biag 6 K23 Årig oppføging Søker 1.2 Myndighetskrav K1 Lover og forordninger Gjedende bestemmeser for fornybarhet (2009/28/EF)- og drivstoffdirektivet (2009/30/EF), mijøovgivning, sikkerhet, arbeidsmijø, og aneggsspesifikke vikår/konsesjoner samt den internasjonae konvensjonen om hande med truede dyrearter (CITES) ska føges på samtige produksjonssteder for det svanemerkede drivstoffet. ( Utfyt og underskrevet skjema A i biag 6. 6 (17)

7 1.3 Beskrivese av produktkjeden Hvis drivstoffet er en banding av fere drivstoffkomponenter (f.eks. biodiese fra raps og biodiese fra animask fett), ska K3 - K6 dokumenteres for hver av de inngående komponentene. Hvis det ferdige drivstoffet er ibandet en fossi fraksjon ska ikke K3 - K6 dokumenteres for denne fraksjon. K2 Søkers virksomhet Søker ska gjøre rede for sin virksomhet. Beskrivesen ska inkudere: hvike produkter det søkes om Svanen for hvor produksjonen skjer sagseddet der det fremgår hva sags transportformå/kjøretøyer drivstoffet er beregnet for om produktet kun seges på markedet i sin rene form eer også kan inngå som komponent i bandingsprodukter Nordisk Mijømerking kan etterspørre ytterigere oppysninger som kan være reevante for søknaden. ( Søkers beskrivese av sin virksomhet. K3 Inngående materiastrømmer i produksjonen av drivstoffet Minst 1/3 (voum %) andre generasjon og/eer 1/2 (voum %) første generasjon av det ferdige drivstoffet ska være basert på fornybar råvare frem ti tankstasjon (pumpen). For gass kreves det 1/3 (voum %) ande fornybart i det ferdige produserte svanemerkete drivstoff men det tiates aikeve en avere ande biogass ved tankstasjon dersom gassen distribueres på edningsnett (se krav K17 for nærmere beskrivese). Produsent av drivstoffet ska gjøre rede for ae reevante råvarer, tisatskjemikaier og prosesskjemikaier som benyttes i produksjonen av drivstoffet. Det ska også kortfattet gjøres rede for teknoogien bak prosessen der fornybar råvare bir omvandet ti drivstoff. Kjemikaier som f.eks brukes ti rengjøring av produksjonsutstyr eer prosesskjemikaier som ikke er reevant for drivstoff produksjonen omfattes ikke av kravet. Definisjoner og systemgrenser av første- og andregenerasjons drivstoff er gitt i ordforkaringer og definisjoner. Nordisk Mijømerking forbehoder seg retten ti å avgjøre i hviken grad dette oppfyes. Dokumentasjonen kan baseres på gjennomsnittig forbruk i øpet av et år. Se også kapitte Ordforkaringer og definisjoner for definisjoner av råvare, tisatskjemikaier og prosesskjemikaier. ( Fustendig resept (innhodsdekarasjon) for produktet det søkes om Svanen for samt databader for ae tisatskjemikaier og prosesskjemikaier. Skjema B i biag 6 kan benyttes ti dokumentasjon av råvarer, kjemikaier og deres voumer. ( Produsentens beskrivese av prosessteknoogien. K4 Produkter og biprodukter Produsent av drivstoffet ska gjøre rede for hvike produkter og biprodukter som dannes i prosessen. Det ska bare gjøres rede for biprodukter som kan bi benyttet i en aokeringsberegning i henhod ti fornybardirektivet. Se kapitte Ordforkaringer og definisjoner for definisjon av biprodukt. ( Redegjørese i henhod ti kravet. Skjema B i biag 6 kan benyttes. ( Fakturaunderag som viser mengder og kjøpere av biproduktene. 7 (17)

8 K5 Energiforbruk i produksjonen Produsent av drivstoffet ska gjøre rede for energikider og energiforbruk (MJ) for produksjon av de fornybare komponentene av drivstoffet. ( Redegjørese i henhod ti kravet. Skjema C i biag 6 kan benyttes. K6 Transport av råvarer/havfabrikata Produsent av drivstoffet ska gjøre rede for transportavstander og transportmidde som benyttes i frakt av fornybare råvarer og havfabrikata. Hvis transporten er inndet i fere etapper, ska det redegjøres for samtige. Det samme gjeder om drivstoffet består av fere komponenter. ( Redegjørese i henhod ti kravet. Skjema D i biag 6 kan benyttes. 1.4 Krav over hee ivsøpet K7 Utsipp av kimagasser Utsipp av kimagasser ska i et ivsøpsperspektiv ikke overstige 50 g CO 2 - ekvivaenter/mj drivstoff for hee drivstoffbandingen. Utsipp av kimagassene CO 2, CH 4 og N 2 O fra råvareproduksjon, produksjon av drivstoffet og transport ska med i beregningene. Beregningsmetodikk og referanseverdier ska føge prinsipper satt i artikke 19 i fornybarhetsdirektiv (2009/28/EF) med spesifikke retningsinjer gitt i Annex V. Det tiates bruk av regneverktøy på BioGrace.net samt den siste oppdaterte versjonen av biag 2. Anaysen ska enten være utført av en kompetent og uavhengig tredjepart eer av søker sev. Dersom anaysen utføres av søker ska anaysen verifiseres av kompetent og uavhengig tredjepart. Reevante referanseverdier som kan benyttes er gitt i biag 2 (eer seneste oppdaterte versjon) og retningsinjer for ivsøpsanaysen er gitt i biag 3. For fossie komponenter og eektrisitet (EU e miks) ska atid referanseverdier for totae kimagassutsipp pr.mj drivstoff istet i biag 2 benyttes. Hvis drivstoffet er en banding av fere drivstoffkomponenter, ska utsipp av kimagasser beregnes som en vektet sum av hver inngående komponent. ( Skjema E i biag 6 ska benyttes for å erkære at prinsipper og retningsinjer for ivsøpsanaysen er etterevd. Beregninger på at kravet er oppfyt ska sendes inn ti Nordisk Mijømerking. K8 Energiforbruk Forbruket av energi ved råvareproduksjon (energiinnhod i råvaren inkudert), produksjon og transport for den fornybare andeen av et svanemerket drivstoff, ska ikke overstige 1,2 MJ pr. MJ drivstoff produsert. Energiforbruk knyttet ti råvareproduksjon, produksjon av drivstoffet og transport ska med i beregningene. Beregningsmetodikk og referanseverdier ska føge reevante prinsipper satt i fornybarhetsdirektiv (2009/28/EF). Det tiates bruk av regneverktøy på BioGrace.net samt den siste oppdaterte versjonen av biag 2. Anaysen ska enten være utført av en kompetent og uavhengig tredjepart eer av søker sev. Dersom anaysen utføres av søker ska anaysen verifiseres av kompetent og uavhengig tredjepart. Reevante referanseverdier som kan benyttes er gitt i biag 2 (eer seneste oppdaterte versjon) og retningsinjer for ivsøpsanaysen er gitt i biag 3. For energiberegninger ska atid referanseverdier for EU e miks istet i biag 2 benyttes. ( Skjema E i biag 6 ska benyttes for å erkære at prinsipper og retningsinjer for ivsøpsanaysen er etterevd. Beregninger på at kravet er oppfyt ska sendes inn ti Nordisk Mijømerking. 8 (17)

9 1.5 Krav ti fossie og vegetabiske råvarer K9 Ukonvensjonee fossie råvarer Fossie komponenter i det svanemerkede drivstoffet ska ikke være basert på tjæresand, skiferoje, skifergass eer ku. Se kapitte Ordforkaringer og definisjoner for definisjon av ukonvensjonee fossie råvarer. ( Erkæring fra søker og everandør/raffinør om at kravet oppfyes. Skjema F i biag 6 kan benyttes. K10 Sporbarhet og kontro av vegetabisk råvare Lisensinnehaver ska: sikre at det er sporbarhet på vegetabisk råvare. sikre at råvaren ikke stammer fra areaer med høy verdi for bioogisk mangfod (nærmere definert i artikke 17, avsnitt 3 i fornybardirektivet (2009/28/EC)) sikre at råvaren ikke stammer fra areaer med stort karbonager (nærmere definert i artikke 17, avsnitt 4 og 5 i fornybardirektivet (2009/28/EC)) Kravet omfatter ikke restprodukter eer avfa fra for eksempe animask råvare, aquakutur, hushodningsavfa, sam, dyremøkk, koakk, gass fra avfasfyinger, restprodukter fra produksjonen av korn eer korn som ikke kan anvendes ti menneskeføde eer dyrefor. Det tiates bruk av massebaanse i henhod ti artikke 7c, avsnitt 1 i drivstoffdirektivet og artikke 18 avsnitt 1 i fornybardirektivet. Nordisk mijømerking aksepterer dog ikke hande med sertifikater («book and caim»). ( Kopi av reevante sertifikater eer annen dokumentasjon. Dokumentasjon/ erkæring fra organ som er akkreditert for å godkjenne drivstoff. Skjema G i biag 6 kan brukes ti å dokumentere råvarens opprinnese. Nordisk Mijømerking har rett ti at kreve ytterigere dokumentasjon hvis det er usikkert om råvaren stammer fra områder med høy verdi for bioogisk mangfod eer areaer med stort karbonager. K11 Sertifisert vegetabisk råvare 100 % av a pameoje, soyaoje og sukkerrør samt 70 % av a treråvare (inkudert spon og fis fra sagbrug) som benyttes i produksjon av drivstoffet ska være sertifisert etter standard og sertifiseringssystem gitt i biag 4. Sertifiseringen ska være utført av en uavhengig tredjepart. Kravgrensen ska oppfyes separat for hver råvare, men det gis unntak for kravet for råvarer som inngår med mindre enn 5 % (vekt % eer voum %). Kravet omfatter ikke restprodukter eer avfa fra pameoje, soyaoje, sukkerrør eer treråvare. Som eksempe omfattes ikke bagasse, bark eer taoje av kravet. Eksempe: Råvarene i et biodieseprodukt er 60 % pameoje og 40 % rapsoje. 100 % av pameojen ska da være sertifisert etter en standard og et sertifiseringssystem som er godkjent av Nordisk Mijømerking. Rapsen behøver ikke være sertifisert men ska, som pameojen, oppfye K10. ( Oversikt over ande (%) sertifisert råvare som benyttes. Skjema G i biag 6 kan benyttes. ( Kopi av sertifikat som er undertegnet av godkjent sertifiseringsorgan (i henhod ti biag 4). 9 (17)

10 K12 Genetisk modifiserte panter Råvarer fra sprøytemiddetoerante og insektresistente GM panter tiates ikke i svanemerket drivstoff. ( Erkæring fra råvareeverandør om at kravet oppfyes. Skjema H i biag 6 kan benyttes. Nordisk Mijømerking forbehoder seg retten ti å be om ytterigere dokumentasjon dersom det skue oppstå tvi om at kravet er oppfyt. 2 Krav om arbeidsforhod K13 Arbeidsforhod Lisensinnehaver ska sikre at det finnes en pan for oppfyese av føgende FN- og ILO-konvensjoner hos råvare- og drivstoffprodusent. Kravet gjeder både den fornybare og den fossie andeen av det svanemerkete drivstoff: FN s barnekonvensjon, artikke 32 FN s konvensjon (61/295) angående rettigheter for opprinneige fokeferd ILO-konvensjon nr. 29 om tvangsarbeid ILO-konvensjon nr. 87 om foreningsfrihet og vern av organisasjonsretten ILO-konvensjon nr. 98 om retten ti å organisere seg og ti å føre koektive forhandinger ILO-konvensjon nr. 100 om ik ønn ILO-konvensjon nr. 105 om avskaffese av tvangsarbeid ILO-konvensjon nr. 111 om diskriminering ILO-konvensjon nr. 138 om minimum ader ILO-konvensjon nr. 148 om arbeidsmijø i forhod ti uftforurensing, støy og vibrasjoner ILO-konvensjon nr. 155 om sikkerhet og hese i arbeidsmijøet ILO-konvensjon nr. 170 om sikkerhet ved anvendese av kjemiske produkter ILO-konvensjon nr. 182 om værste form for barnearbeid Om råvare og drivstoff er produsert i and der disse konvensjoner inngår som en de av myndighetskravene, kreves ingen ytterigere dokumentasjon enn erkæringen om at myndighetskravene er oppfyt (K1). ( Ae råvareprodusentens og drivstoffprodusentens paner med beskrivese av arbeidet for å oppfye konvensjonene på produksjonsstedene. 10 (17)

11 3 Kvaitetskrav og øvrige krav 3.1 Krav ti det ferdige produkt K14 Drivstoffets kvaitet Drivstoffet ska ved overtagese oppfye reevant drivstoff standard og drivstoffdirektiv (2009/30/EC) fastsatt av EU. Drivstoffet ska anayseres av et akkreditert aboratorium samt oppfye nasjonae og/eer internasjonae aksepterte drivstoffstandarder. Om isensinnehaver kan dokumentere at suttbrukeren av drivstoffet (f.eks. et busseskap, bikoektiv etc med egne pumper) aksepterer det, kan isensinnehaver etter godkjenning fra Nordisk Mijømerking tiates å benytte Svanemerket uten oppfyese av drivstoffstandard. ( Søker ska oppyse om hviken standard drivstoffet kan oppfye. ( Anayserapport samt erkæring fra aboratoriet om at drivstoffet oppfyer standarden. ( Aternativt skriftig erkæring fra suttbrukeren av drivstoffet hvor det fremgår at denne aksepterer at drivstoffet ikke behøver å oppfye ovennevnte standarder. K15 Heseskadeige stoffer i eksos Risikoen for kreft ska ikke øke når et fossit drivstoff erstattes av et svanemerket drivstoff i bruksfasen. Eksoskonsentrasjonen av samtige stoffer gitt i tabeen under ska måes ved et aboratorium som oppfyer krav ti testaboratorium gitt i biag 5. Vurdering av kreftfare skjer gjennom å mutipisere konsentrasjonen av hvert enket stoff med den angitte risikofaktoren. Summen av taene får ikke overstige tisvarende sum ved bruk av de fossie drivstoffaternativene for motorer med iknede forbrenningsteknoogi. Måingen av emisjoner ska skje med chassisdynamometer under kjøring i henhod ti EU-kjøresykus (NEDC) cyces/ece_eudc.htm, des under sommertemperatur og des under vintertemperatur. Det ska benyttes et nytt emisjonsstabit kjøretøy som representerer et gjennomsnitts kjøretøy i Norden. For tunge kjøretøy (busser, astebier og iknende) ska Braunschweig kjøresykus eer tisvarende benyttes. Stoffer partiker 7 x 10 5 Risikofaktor benzen 0,8 x 10 5 formadehyd 10 x 10 5 acetadehyd 0,2 x 10 5 eten 5 x 10 5 propen 1 x ,3 butadien 30 x 10 5 PAH (ink. bensapyren) x 10 5 Beregning av risikoen for kreftfare ska atid gjøres for det ferdige drivstoffproduktet inkudert ae tisatskjemikaier. Hvis aboratoriet aerede har måeresutat for fossie drivstoff, kan disse brukes som underag for vurderingen. Måeresutater for drivstoffet det søkes om Svanen for ska da fremskaffes med samme metode og ved bruk av motor med tisvarende forbrenningsteknoogi. Hvis søker kan finne frem testrapport for et annet tisvarende drivstoff som viser at kreftfaren er mindre enn for fossie drivstoff, kan dette benyttes ti å dokumentere at kravet oppfyes. Dette ska i så fa evaueres og sannsyniggjøres av uavhengig tredjeparts instans/aboratorium. ( Fustendig testrapport med vurdering om at kravet oppfyes fra akkreditert tredjeparts aboratorium. 11 (17)

12 3.2 Øvrige krav For å sikre at Svanens krav oppfyes gjennom hee isensperioden ska føgende rutiner være impementert. Hvis drivstoffprodusent/isensinnehaver har et sertifisert mijøedesessystem i henhod ti ISO eer EMAS, der føgende rutiner er impementert, er det nok at den akkrediterte revisoren dokumenterer at kravene oppfyes. K16 Oppretthodese av drivstoffets kvaitet Lisensinnehaveren ska sikre at kvaiteten av det svanemerkede drivstoffet ikke forringes under isensens gydighetstid. Drivstoffet ska ti enhver tid oppfye gjedende bestemmeser gitt i drivstoffdirektiv (2009/30/EC) fastsatt av EU. ( Beskrivese av isensinnehaverens system som sikrer at produsenten(e) har reevant egenkontro av det svanemerkede drivstoffet. ( Lisensinnehaveren/produsenten ska vise ti rutiner/avtaer som sammenstier rekamasjoner/kager vedrørende kvaiteten på det svanemerkede drivstoffet. Nordisk Mijømerking forbehoder seg retten ti å be om en redegjørese for dette. K17 Sporbarhet Drivstoffprodusenten ska ha sporbarhet på det svanemerkede drivstoffet i produksjonen frem ti tankstasjon for å sikre at det ikke bandes sammen med produkter som ikke er merket med Svanen. Det tiates bruk av massebaanse i henhod ti artikke 7c avsnitt 1 i drivstoffdirektivet og artikke 18 avsnitt 1 i fornybardirektivet. Nordisk mijømerking aksepterer dog ikke hande med sertifikater («book and caim») Ved distribusjon av Svanemerket gass på eksisterende gassnett frem ti tankstasjon kreves sertifisert sporbarhet (som for eksempe Naturgassnettet i Danmark). Aternativt aksepteres dokumentert sporbarhetssystem med hjep av dekarering fra ekstern revisor, både når det gjeder andeen Svanemerket gass som kommer inn på nettet (på årsbasis) samt det som tas ut (på årsbasis) fra nettet (tankstasjon). ( Beskrivese/rutiner over hvordan kravet oppfyes. ( Biogass i eksisterende gassnett: Kopi av sertifikat eer dekareringer fra ekstern revisor. K18 Ansvarig for Svaneisensen Det ska være en person hos isensinnehaver og hos produsenten dersom denne er en annen part enn isensinnehaveren som har ansvar for at Svanens krav oppfyes samt en kontaktperson mot Nordisk Mijømerking. ( Liste over ansvarige personer. K19 Dokumentasjon Lisensinnehaveren ska kunne fremvise kopi av søknaden samt fakta- og beregningsunderag (inkusive testrapporter, dokumenter fra undereverandører og ignende) for den dokumentasjon som sendes inn i forbindese med søknaden. Kontroeres på stedet. 12 (17)

13 K20 Panagte endringer Panagte produktmessige og markedsmessige endringer som påvirker Svanens krav ska skriftig meddees Nordisk Mijømerking. ( Rutiner hos drivstoffprodusent som viser hvordan panagte produktmessige og markedsmessige endringer håndteres. K21 Uforutsette avvik Uforutsette avvik som påvirker Svanens krav ska skriftig rapporteres ti Nordisk Mijømerking samt journaføres. ( Rutiner hos drivstoffprodusent som viser hvordan uforutsette avvik håndteres. K22 Markedsføring Markedsføring av svanemerkede drivstoff ska skje i henhod ti Reger for nordisk mijømerking av produkter. ( Utfyt skjema I i biag 6. K23 Årig oppføging Innen 31. mars hvert år ska søker redegjøre for det siste årets produksjon. Hvis det har skjedd endringer i forhod ti det som igger ti grunn for den originae søknaden, ska dokumentasjon everes Nordisk Mijømerking som viser at kravene fremdees ettereves. 13 (17)

14 Markedsføring Mijømerket Svanen er et varemerke som er godt kjent og respektert i Norden. Det svanemerkede produktet kan markedsføres med Svanen så enge isensen er gydig. Merket ska passeres sik å det ikke oppstår tvi om hva merkingen betyr og sik at det fremgår at drivstoffet er mijømerket. Mer om markedsføring kan eses i Reger for nordisk mijømerking av produkter 22. juni 2011 eer senere versjoner. Svanemerkets utforming Svanemerket har føgende utforming: MILJØMERKET XXX XXX Hver isens får et unikt isensnummer som ska brukes sammen med merket. Nordiske navn på drivstoff som kan benyttes: Drivstoff (NO), Drivmede (SE), Brændstof ti transport (DK), Ajoneuvon pottoaineet (FI) og Edsneyti (IS), Traffic Fues (Eng). For biogass distribuert ut på edningsnett (for eksempe naturgassnett) er det obigatorisk med føgende undertekst ti merket: Mijømerket gassbanding. Dette beskriver at ande biogass (på årsbasis) ved tankstasjon er kontroert. Mer om merkets utforming kan eses i Reger for nordisk mijømerking av produkter 22. juni 2011 eer senere versjoner. Etterkontro Nordisk Mijømerking kan kontroere at drivstoffet oppfyer Svanens krav også etter at isens er beviget. Det kan f.eks. skje gjennom besøk på stedet eer ved stikkprøvekontro. Stikkprøver kan tas ved utsagsstedet og anayseres av et upartisk aboratorium. Oppfyes ikke kravene kan Nordisk Mijømerking kreve at isensinnehaveren betaer anaysekostnadene. 14 (17)

15 Hvor enge gjeder isensen? Nordisk Mijømerkings Nemd (NMN) fastsatte versjon 2 av kriteriene for svanemerking av drivstoff den 15 juni Kriterieversjon 2.0 vi være gydig ti 30 juni Mijømerkingsisensen gjeder så enge kriteriene oppfyes og så enge kriteriene er gydige. Kriteriene kan forenges eer justeres, i sike tifeer forenges isensen automatisk og isensinnehaveren meddees dette. Senest ett år før utøpsdato, ska det meddees hvike kriterier som deretter ska gjede. Lisensinnehaveren tibys da muigheten for å fornye isensen. Nye kriterier Denne andre versjonen av kriteriene ska støtte en utviking mot mijømessig gode drivstoff. Kriteriene ska revideres innen reativ kort tid for å føge opp den raske tekniske og mijømessige utvikingen innenfor bransjen. Revideringen vi foregå i øpet av 3 år. Kravene ti utsipp av kimagasser og energiforbruk vi revideres med tanke på innstramming og reevante nye tipasninger. Vurdere utvikingen av bærekraftskriterier for fornybare drivstoff og for fossie drivstoff. Vurdere å inkudere krav ti andre reevante mijøparametre ut ifra et ivssykusperspektiv. Dette vi bant annet kunne omfatte eutrofiering, forsuring, vannforbruk, indirekte effekter av areabruk og mijøutsipp i produksjonsfasen. 15 (17)

16 Ordforkaringer og definisjoner Aokering: Avfa: Biodrivstoff: Biomasse: Biprodukt: Drivstoffkomponent: Fornybar råvare: Fossie drivstoff: GHG: Kimagasser: Korn (svenske: spannmå): LCA: Massebaanse: Nordiske navn på drivstoff: Å aokere innebærer her å fordee mijøbeastningen meom produktene som oppstår i en prosess (forutsatt at det dannes mer enn ett produkt). Det finnes fere metoder for aokering av mijøbeastning. At materiae og ae gjenstander som faer inn under definisjonen i Appendix 1 i EU-direktiv 75/442/EEC og som innehaver ska, ønsker eer er forpiktet ti å kaste. Fytende eer gassformig drivstoff ti transport som er fremstit fra biomasse (se definisjonen av biomasse under). Den bioogisk nedbrytbare deen av vegetabiske og animaske stoffer. Et produkt som dannes i produksjonen av noe annet og som har en økonomisk verdi. E85 er et eksempe på et produkt som består av to drivstoffkomponenter den fossie komponenten på 15 % og den biobaserte komponenten på 85 %. Fornybar råvare er, i denne sammenhengen, bioogisk materiae som innenfor en ramme på 100 år reproduseres i naturen. Også den bioogisk nedbrytbare fraksjonen av produkter, avfa og rester fra andbruk og fiske (både vegetabiske og animaske), bærekraftig skogbruk og tiknyttede industrier og den bioogisk nedbrytbare fraksjonen av industriavfa og kommunat avfa er her definert som fornybart. Drivstoff som er produsert av fossie råvarer som oje, naturgass og ku. Forkortese for Green House Gases, som på norsk oversettes ti kimagasser (se definisjonen av kimagasser under). Atmosfæriske gasser som sipper gjennom stråing fra soa, men fanger opp varmestråing fra jorda. Menneskeskapte utsipp av kimagasser øker konsentrasjonen i atmosfæren utover den naturige baansen. Det er en rekke gasser som bidrar ti denne økningen, b.a. karbondioksid CO 2, metan CH 4 og dinitrogenoksid N 2O. Korn er frukt fra gressarter som dyrkes for å kunne benyttes som føde for mennesker og dyr. I dette dokumentet omfatter begrepet b.a. bygg, durra, havre, hirse, hvete, mais, ris og rug. Forkortese for Life Cyce Assessment, som på norsk oversettes ti ivssykusvurdering eer ivsøpsvurdering. En ivsøpsvurdering er en systematisk kartegging og vurdering av hese-, mijø- og ressurspåvirkninger gjennom hee ivsøpet ti et produkt eer et produktsystem, fra råvareuttak ti endeig avfashåndtering. Det tiates at man bander uike råvarer i en banding men andeen fornybart inn i masseregnskapet ska over tid (minimum årsregnskap) være ik andeen fornybart ut av masseregnskapet. Drivstoff (N), Drivmede (S), Brændstof ti transport (DK), Ajoneuvon pottoaineet (F) og Edsneyti (IS). 16 (17)

17 NEDC: Produksjonsspesifikke data: Prosesskjemikaier: Referanseverdier: Råvare: Råvareprodusent: Tisatskjemikaier (additiv): Ukonvensjonee drivstoff: Forkortese for New European Driving Cyce. NEDC gir data for forbruk av drivstoff for en gjennomsnittig europeisk bi med et gjennomsnittig europeisk kjøremønster. Data som oppgir de nøyaktige data for den aktuee produksjonen. Referanseverdier baserer seg gjerne på et gjennomsnitt av et utvag produksjonsspesifikke data, men det kan være store variasjoner i data fra en produksjon ti en annen. Kjemikaier som benyttes for å drive en prosess. Et eksempe på dette er bruk av metano i fremstiingen av rapsdiese. Med referanseverdier menes her pubiserte gjennomsnittsta for deer av produksjonen og transporten av drivstoffet. Sike data kan benyttes i beregningene for avgrensede deer av drivstoffets ivsøp. En råvare er en vare som ikke er bearbeidet på noen måte. I forbindese med mijømerking av drivstoff er råvare definert som den inngående komponenten der energien som i omvandingsprosessen overføres ti drivstoffet er agret. I de tifeer der produksjonen av råvare er oppdet i fere edd (dyrking av biomasse respektive enkere videreforeding av denne), omfatter begrepet råvareprodusent ae disse aktører. Kjemikaier som er tisatt drivstoffet i mengder under 10 % for å endre frysepunkt/smetepunktet, oktanta eer andre fysiske og kjemiske egenskaper ved produktet. Tjæresand (bitumen eer råoje) 1. Skiferoje (ekstra tung oje eer råoje) 1. Skifergass. Ku ( ku ti væske teknoogi eer undergrunns ku gassifiserings teknoogi ). 1 Tjæresand (bitumen) og ekstra tung oje har en viskositet (API) verdi under Generasjons biodrivstoff: Produseres kommersiet med konvensjone teknoogi. Basisråvarer er frø, korn eer hee panter fra vekster som mais, sukkerrør, raps hvete, sosikkefrø eer pameoje. Disse pantene er opprinneig utvagt som menneskeføde og dyrefor og mesteparten brukes fremdees som menneskeføde. Den mest vanige førstegenerasjons biodrivstoff er bioetano fugt av biodiese, vegetabiske ojer og biogass. Kide: UNEP unep.fr/scp/rpane/pdf/assessing_biofues_fu_report.pdf 2. Generasjons biodrivstoff: (NM kommentar, Biogass produsert fra avfa eer restprodukt fra biomasse defineres som 2. generasjons biodrivstoff i dette kriteriet) Kan produseres fra råvarer som ikke brukes som menneske- eer dyrefor. Dette inkuderer avfa fra biomasse (biogass), restprodukter fra uike kornpanter (ikke seve kornet), og visse spesiee energi- og biomasse vekster som for eksempe Miscanthus. Andre generasjons biodrivstoff bruker biomasse ti væske (BtL) teknoogi ved termokjemisk konvertering (hovedsakeig biodiese) eer fermentering (for eksempe å produsere etano fra ceuose). Mange 2. Generasjons biodrivstoff som biohydrogen, biohydrogen diese, biometano, DMF (dimetyfuran), Bio-DME (dimetyeter), Fischer-Tropsch diese og bandede akohoer er under utviking. Kide: UNEP Assessing_Biofues_Fu_Report.pdf 17 (17)

18 Biag 1 Veiedning tabe 1 Et drivstoffs produktkjede og hvor mange aktører som er invovert i fremstiingen kan variere mye fra ett produkt ti et annet. Noen produkter er kun produsert fra en type energiråstoff, mens andre er en banding av uike drivstoffkomponenter. Et eksempe på det siste er E85 (85 % etano og 15% bensin). For sike bandingsprodukter kan fere drivstoffprodusenter være invovert i tifeet med E85 er det ofte én produsent av etanofraksjonen og én produsent av bensinfraksjonen. Også bakover i produktkjeden kan det være variasjoner i produktkjedene. I noen tifeer er seger, drivstoffprodusent og råvareprodusent én og samme aktør. I andre tifeer er seger kun en distributør og har ite eer ingenting med produksjonen å gjøre. Når kravene ska dokumenteres ska dette gjøres av den aktøren som sitter med førstehånds kunnskap om den aktuee deen av produktkjeden. Det innebærer at krav som omhander energiråvare ska dokumenteres av råvareprodusent, mens de krav som omhander produksjon av drivstoffet ska dokumenteres av drivstoffprodusent. Hvis søker og drivstoffprodusent er én og samme aktør, er denne ansvarig for å dokumenterer ae krav som gjeder for disse i tabeen over. Hvis produksjonen av drivstoffet er det inn i fere edd der f.eks. én aktør ekstraherer råoje fra en pante, mens en annen destierer denne ojen, så ska begge produsentene dokumentere krav som er reevante for drivstoffproduksjonen. Det samme gjeder hvis én aktør er produsent av en komponent i et bandingsprodukt og en annen aktør er ansvarig for bandingsforhod og eventuee tisatser.

19 Biag 2 Referansedata Produksjonsspesifikke data ska atid benyttes for produksjonen av de fornybare drivstoffkomponentene. For andre deer av ivsøpet kan referanseverdier benyttes. Referansedata oppgitt i dette biaget (eer seneste oppdaterte versjon) ska benyttes i beregningene av totat utsipp av kimagasser og totat energiforbruk. Seneste versjon av JEC We to Whee kan også benyttes som kide for referanseverdier. Referanseverdiene nedenfor er pubisert på Sjekk atid internett referanse for nye oppdaterte referansedata. Ordforkaringer og definisjoner finnes på: 1 Goba Warming Potentias CO 2 1 g CO 2,eq / g CO 2 CH4 23 g CO 2,eq / g CH 4 N 2O 296 g CO 2,eq / g N 2O 2 GHG emission coefficients 2.1 Agro-inputs N-fertiiser 2827,0 g CO 2/kg N 8,68 g CH 4/kg N 9,6418 g N 2O/kg N 5880,6 g CO 2,eq/kg N P 2O 5-fertiiser 964,9 g CO 2/kg P 2O 5 1,33 g CH 4/kg P 2O 5 0,0515 g N 2O/kg P 2O ,7 g CO 2,eq/kg P 2O 5 K 2O-fertiiser 536,3 g CO 2/kg K 2O 1,57 g CH 4/kg K 2O 0,0123 g N 2O/kg K 2O 576,1 g CO 2,eq/kg K 2O CaO-fertiiser 119,1 g CO 2/kg CaO 0,22 g CH 4/kg CaO 0,0183 g N 2O/kg CaO 129,5 g CO 2,eq/kg CaO Pesticides 9886,5 g CO 2/kg 25,53 g CH 4/kg 1,6814 g N 2O/kg 10971,3 g CO 2,eq/kg Seeds- corn - g CO 2/kg - g CH 4/kg - g N 2O/kg - g CO 2,eq/kg Seeds- rapeseed 412,1 g CO 2/kg 0,91 g CH 4/kg 1,0028 g N 2O/kg 729,9 g CO 2,eq/kg Seeds- soy bean - g CO 2/kg - g CH 4/kg - g N 2O/kg - g CO 2,eq/kg Seeds- sugarbeet 2187,7 g CO 2/kg 4,60 g CH 4/kg 4,2120 g N 2O/kg 3540,3 g CO 2,eq/kg Seeds- sugarcane 1,6 g CO 2/kg 0,00 g CH 4/kg 0,0000 g N 2O/kg 1,6 g CO 2,eq/kg Seeds- sunfower 412,1 g CO 2/kg 0,91 g CH 4/kg 1,0028 g N 2O/kg 729,9 g CO 2,eq/kg Seeds- wheat 151,1 g CO 2/kg 0,28 g CH 4/kg 0,4003 g N 2O/kg 275,9 g CO 2,eq/kg 2.2 Residues (feedstock or input) EFB compost 0,0 g CO 2/kg 0,00 g CH 4/kg 0,0000 g N 2O/kg 0,0 g CO 2,eq/kg Fiter mud cake 0,0 g CO 2/kg 0,00 g CH 4/kg 0,0000 g N 2O/kg 0,0 g CO 2,eq/kg Vinasse 0,0 g CO 2/kg 0,00 g CH 4/kg 0,0000 g N 2O/kg 0,0 g CO 2,eq/kg

20 2.3 Fues (aso conversion inputs) Natura gas (4000 km, Russian NG quaity) 61,58 g CO 2/MJ 0,1981 g CH 4/MJ 0,0002 g N 2O/MJ 66,20 g CO 2,ew/MJ Natura gas (4000 km, EU Mix quaity) 62,96 g CO 2/MJ 0,1981 g CH 4/MJ 0,0002 g N 2O/MJ 67,59 g CO 2,ew/MJ Diese 87,64 g CO 2/MJ - g CH 4/MJ - g N 2O/MJ 87,64 g CO 2,ew/MJ HFO 84,98 g CO 2/MJ - g CH 4/MJ - g N 2O/MJ 84,98 g CO 2,ew/MJ HFO for marine transport 87,20 g CO 2/MJ - g CH 4/MJ - g N 2O/MJ 84,98 g CO 2,ew/MJ Methano 92,80 g CO 2/MJ 0,2900 g CH 4/MJ 0,0003 g N 2O/MJ 99,57 g CO 2,ew/MJ Hard coa 102,38 g CO 2/MJ 0,3835 g CH 4/MJ 0,0003 g N 2O/MJ 111,28 g CO 2,ew/MJ Lignite 116,76 g CO 2/MJ 0,0091 g CH 4/MJ 0,0001 g N 2O/MJ 116,98 g CO 2,ew/MJ Wheat straw 1,75 g CO 2/MJ 0,0013 g CH 4/MJ 0,0001 g N 2O/MJ 1,80 g CO 2,ew/MJ 2.4 Eectricity Eectricity EU mix MV 119,36 g CO 2/MJ 0,2911 g CH 4/MJ 0,0054 g N 2O/MJ 127,65 g CO 2,ew/MJ Eectricity EU mix LV 120,79 g CO 2/MJ 0,2946 g CH 4/MJ 0,0055 g N 2O/MJ 129,19 g CO 2,ew/MJ 2.5 Eectricity production (reference for credit cacuation) Eectricity (NG CCGT) 114,48 g CO 2/MJ 0,3679 g CH 4/MJ 0,0050 g N 2O/MJ 9,94 g CO 2,ew/MJ Eectricity (Lignite ST) 284,77 g CO 2/MJ 0,0259 g CH 4/MJ 0,0078 g N 2O/MJ 2,90 g CO 2,ew/MJ Eectricity (Straw CHP) 5,56 g CO 2/MJ 0,0042 g CH 4/MJ 0,0002 g N 2O/MJ 0,15 g CO 2,ew/MJ 2.6 CH 4 and N 2 O emissions of steam production CH 4 and N 2O emissions, steam from NG boier CH 4 and N 2O emissions, steam from Lignite CHP - 0,0028 g CH 4/MJ 0,0011 g N 2O/MJ 0,39 g CO 2,ew/MJ - 0,0023 g CH 4/MJ 0,0126 g N 2O/MJ 3,79 g CO 2,ew/MJ 2.7 Conversion inputs n-hexane 80,08 g CO 2/MJ 0,0146 g CH 4/MJ 0,0003 g N 2O/MJ 80,50 g CO 2,ew/MJ Phosphoric acid (H 3PO 4) 2776,0 g CO 2/kg 8,93 g CH 4/kg 0,1028 g N 2O/kg 3011,7 g CO 2,eq/kg Fuer s earth 197,0 g CO 2/kg 0,04 g CH 4/kg 0,0063 g N 2O/kg 199,7 g CO 2,eq/kg Hydrochoric acid (HC) 717,4 g CO 2/kg 1,13 g CH 4/kg 0,0254 g N 2O/kg 750,9 g CO 2,eq/kg Sodium carbonate (Na 2CO 3) 1046,0 g CO 2/kg 6,20 g CH 4/kg 0,0055 g N 2O/kg 1190,2 g CO 2,eq/kg Sodium hydroxide (NaOH) 438,5 g CO 2/kg 1,03 g CH 4/kg 0,0240 g N 2O/kg 469,3 g CO 2,eq/kg Potassium hydroxide (KOH) 0,0 g CO 2/kg 0,00 g CH 4/kg 0,0000 g N 2O/kg 0,0 g CO 2,eq/kg Hydrogen (for HVO) 80,87 g CO 2/MJ 0,2765 g CH 4/MJ 0,0003 g N 2O/MJ 87,32 g CO 2,ew/MJ Pure CaO for processes 1013,0 g CO 2/kg 0,65 g CH 4/kg 0,0076 g N 2O/kg 1030,2 g CO 2,eq/kg Suphuric acid (H 2SO 4) 193,9 g CO 2/kg 0,55 g CH 4/kg 0,0045 g N 2O/kg 207,7 g CO 2,eq/kg Ammonia 2478,0 g CO 2/kg 7,84 g CH 4/kg 0,0087 g N 2O/kg 2660,8 g CO 2,eq/kg Cyce-hexane 723,0 g CO 2/kg 0,00 g CH 4/kg 0,0000 g N 2O/kg 723,0 g CO 2,eq/kg Lubricants 947,0 g CO 2/kg 0,00 g CH 4/kg 0,0000 g N 2O/kg 947,0 g CO 2,eq/kg

21 3 Fossi energy input 3.1 Agro-inputs N-fertiiser 48,99 MJ fossi/kg N P 2O 5-fertiiser 15,23 MJ fossi/kg P 2O 5 K 2O-fertiiser 9,68 MJ fossi/kg K 2O CaO-fertiiser 1,97 MJ fossi/kg CaO Pesticides 268,40 MJ fossi/kg Seeds- corn - MJ fossi/kg Seeds- rapeseed 7,87 MJ fossi/kg Seeds- soy bean - MJ fossi/kg Seeds- sugarbeet 36,29 MJ fossi/kg Seeds- sugarcane 0,02 MJ fossi/kg Seeds- sunfower 7,87 MJ fossi/kg Seeds- wheat 2,61 MJ fossi/kg EFB compost 0,00 MJ fossi/kg 3.2 Residues (feedstock or input) EFB compost 0,00 MJ fossi/kg Fiter mud cake 0,00 MJ fossi/kg Vinasse 0,00 MJ fossi/kg 3.3 Fues (aso conversion inputs) Natura gas (4000 km, Russian NG quaity) 1,1281 MJ fossi/mj Natura gas (4000 km, EU Mix quaity) 1,1281 MJ fossi/mj Diese 1,16 MJ fossi/mj HFO 1,088 MJ fossi/mj HFO for marine transport 1,088 MJ fossi/mj Methano 1,6594 MJ fossi/mj Hard coa 1,0886 MJ fossi/mj Lignite 1,0156 MJ fossi/mj Wheat straw 0,0254 MJ fossi/mj 3.4 Eectricity Eectricity EU mix MV 2,6951 MJ fossi/mj Eectricity EU mix LV 2,7275 MJ fossi/mj

22 3.5 Eectricity production (reference for credit cacuation) Eectricity (NG CCGT) 2,0511 MJ fossi/mj Eectricity (Lignite ST) 2,4770 MJ fossi/mj Eectricity (Straw CHP) 0,0806 MJ fossi/mj 3.6 Conversion inputs n-hexane 0,3204 MJ fossi/mj Phosphoric acid (H 3PO 4) 28,57 MJ fossi/kg Fuer s earth 2,54 MJ fossi/kg Hydrochoric acid (HC) 15,43 MJ fossi/kg Sodium carbonate (Na 2CO 3) 13,79 MJ fossi/kg Sodium hydroxide (NaOH) 10,22 MJ fossi/kg Potassium hydroxide (KOH) 0,00 MJ fossi/kg Hydrogen (for HVO) 1,4835 MJ fossi/mj Pure CaO for processes 4,60 MJ fossi/kg Suphuric acid (H 2SO 4) 3,90 MJ fossi/kg Ammonia 44,39 MJ fossi/kg Cyce-hexane 53,10 MJ fossi/kg Lubricants 53,28 MJ fossi/kg Density 3.7 Density of iquid fues (aso conversion inputs) Diese 832 kg / m 3 Gasoine 745 kg / m 3 HFO 970 kg / m 3 HFO for marine transport 970 kg / m 3 Ethano 794 kg / m 3 Methano 793 kg / m 3 FAME 890 kg / m 3 Syn diese (BtL) 780 kg / m 3 HVO 780 kg / m 3

23 4 Lower heating vaues (LHV s) 4.1 Liquid and soid fues (aso conversion inputs) Diese 43,1 MJ/kg (0% water) Gasoine 43,2 MJ/kg (0% water) HFO 40,5 MJ/kg (0% water) HFO for marine transport 40,5 MJ/kg (0% water) Ethano 26,81 MJ/kg (0% water) Methano 19,9 MJ/kg (0% water) FAME 37,2 MJ/kg (0% water) Syn diese (BtL) 44,0 MJ/kg (0% water) HVO 44,0 MJ/kg (0% water) PVO 36,0 MJ/kg (0% water) n-hexane 45,1 MJ/kg (0% water) Hard coa 26,5 MJ/kg (0% water) Lignite 9,2 MJ/kg (0% water) 4.2 Biofue feedstocks and byproducts Corn 18,5 MJ/kg (0% water) FFB 24,0 MJ/kg (0% water) Rapeseed 26,4 MJ/kg (0% water) Soybeans 23,5 MJ/kg (0% water) Sugar beet 16,3 MJ/kg (0% water) Sugar cane 19,6 MJ/kg (0% water) Sunfowerseed 26,4 MJ/kg (0% water) Wheat 17,0 MJ/kg (0% water) Anima fat 37,1 MJ/kg (0% water) BioOi (byproduct FAME from waste oi) 21,8 MJ/kg (0% water) Crude vegetabe oi 36,0 MJ/kg (0% water) DDGS (10 wt% moisture) 16,0 MJ/kg (10% water) Gycero 16,0 MJ/kg (0% water) Pam kerne mea 17,0 MJ/kg (0% water) Pam oi 37,0 MJ/kg (0% water) Rapeseed mea 18,7 MJ/kg (0% water) Soybean oi 36,6 MJ/kg (0% water) Sugar beet pup 15,6 MJ/kg (0% water) Sugar beet sops 15,6 MJ/kg (0% water) Wheat straw 17,2 MJ/kg (0% water)

24 5 Transport 5.1 Transport efficiencies Truck for dry product (Diese) 0,94 MJ/ton,km Truck for iquids (Diese) 1,01 MJ/ton,km Truck for FFB transport (Diese) 2,01 MJ/ton,km Tanker truck MB2218 for vinasse (Diese) 2,16 MJ/ton,km Tanker truck with water cannons for vinasse (Diese) 0,94 MJ/ton,km Dumpster truck MB2213 for fiter mud (Diese) 3,60 MJ/ton,km Ocean buk carrier (Fue oi) 0,20 MJ/ton,km Ship /product tanker 50kt (Fue oi) 0,12 MJ/ton,km Loca (10 km) pipeine 0,00 MJ/ton,km Rai (Eectric, MV) 0,21 MJ/ton,km 5.2 Exhaust gas emissions from transport Truck for dry product (Diese) 0,005 g CH 4/ton,km 0,0000 g N 2O/ton,km Truck for iquids (Diese) 0,005 g CH 4/ton,km 0,0000 g N 2O/ton,km Truck for FFB transport (Diese) 0,005 g CH 4/ton,km 0,0000 g N 2O/ton,km Tanker truck MB2218 for vinasse (Diese) 0,000 g CH 4/ton,km 0,0000 g N 2O/ton,km Tanker truck with water cannons for vinasse (Diese) 0,000 g CH 4/ton,km 0,0000 g N 2O/ton,km Dumpster truck MB2213 for fiter mud (Diese) 0,000 g CH 4/ton,km 0,0000 g N 2O/ton,km Ocean buk carrier (Fue oi) 0,000 g CH 4/ton,km 0,0007 g N 2O/ton,km Ship /product tanker 50kt (Fue oi) 0,000 g CH 4/ton,km 0,0000 g N 2O/ton,km Loca (10 km) pipeine 0,000 g CH 4/ton,km 0,0000 g N 2O/ton,km Rai (Eectric, MV) 0,000 g CH 4/ton,km 0,0000 g N 2O/ton,km Kide: BioGrace, 2010.

25 Biag 3 Retningsinjer for utførese av ivsøpsvurderinger Dette biaget angir de retningsinjer som ska føges ved utførese av ivsøpsvurderinger (dokumentasjonen av K7 og K8). Forøvrig ska prinsipper satt i artikke 19 i fornybarhetsdirektiv (2009/28/EC) med spesifikke retningsinjer gitt i Annex V samt ISO og ISO ettereves. Produksjonsspesifikke data ska atid benyttes for produksjonen av de fornybare drivstoffkomponentene (produksjonsfasen). For andre deer av ivsøpet kan referanseverdier benyttes. Referanseverdier i henhod ti biag 2 (siste versjon på BioGrace.net kan atid benyttes) ska benyttes der det er reevant og exce beregningsark fra BioGrace.net kan benyttes. Anaysen ska enten være utført av en kompetent og uavhengig tredjepart eer av søker sev. Dersom anaysen utføres av søker ska anaysen verifiseres av kompetent og uavhengig tredjepart. Det henvises også ti vedegg 2b i bakgrunnsdokumentet ti kriteriet for et detajert eksempe på hvordan kima og energiregnskap kan utføres i tråd med retningsinjer for utførese av ivsøpsvurderinger (WTW Report 2C, 2007). Retningsiner for beregning av utsipp av kimagasser: Beregningsmetodikk og referanseverdier ska føge prinsipper satt i artikke 19 i fornybarhetsdirektiv (2009/28/EC) med spesifikke retningsinjer gitt i Annex V. Exce beregningsark fra biograce.net samt referanseverdier gitt i biag 2 kan benyttes. Produksjonsspesifikke data ska atid benyttes for produksjonen av de fornybare drivstoffkomponentene (produksjonsfasen). Retningsinjer for beregning av energiforbruk: 1. Energiforbruk forbundet med produksjon av drivstoffet (energiinn hod i råvaren inkudert) og transport ska med i energiregnskapet. Produk sjonsspesifikke data ska atid benyttes for produksjonen av de fornybare drivstoffkomponentene (produksjonsfasen). For andre deer av ivsøpet kan referanseverdier benyttes. Energiforbruk forbundet med produksjon av eventuee tisatskjemikaier ska ikke med i beregningene. Bruk av eventuee prosesskjemikaier ska derimot inkuderes i regnskapet. Energiforbruk knyttet ti råvareproduksjon (energiinnhod i råvaren inkudert) gjeder ikke for restprodukter eer avfa fra for eksempe animask råvare, aquakutur, hushodningsavfa, sam, dyremøkk, koakk, restprodukter fra produksjonen av korn eer korn som ikke kan anvendes ti menneskeføde eer dyrefor. Exce beregningsark fra biograce.net samt referanseverdier gitt i biag 2 kan benyttes. Seneste versjon av JEC We to Whee kan (dersom referanser manger) benyttes som kide for referanseverdier. Andre kider kan benyttes etter godkjennese fra Nordisk Mijømerking. 2. Brennverdier for uike brenser og efaktorer som ska benyttes er gitt i biag I tifeer der deer av råvaren også benyttes ti å dekke prosessens energibehov (f.eks. bruk av bagasse i etanoproduksjon), så ska denne energien inkuderes i regnskapet.

26 4. Energiforbruk forbundet med produksjon av eventuee tisatskjemikaier ska ikke inkuderes i regnskapet. 5. Ved produksjon av biprodukter i en brenseproduksjonsprosess ska aokering meom brenseet (eer dets meomprodukt) og biproduktene skje i forhod ti deres energiinnhod (det ska benyttes nedre brennverdi for andre biprodukter enn eektrisitet) og i henhod ti fornybardirektivet (Annex V, avsnitt C, punkt 17). 6. Hvis drivstoffet det søkes om Svanen for er en banding av fere drivstoffkomponenter, ska energiforbruket kun beregnes for den fornybare andeen og oppfye grenseverdien.

27 Biag 4 Retningsinjer for sertifisering av biomasse Krav på standard Nordisk Mijømerking stier krav ti standarder som skog, soya, pameoje og sukkerrør sertifiseres etter. Kravene er beskrevet nedenfor. De enkete nasjonae standarder og hvert sertifiseringssystem gås igjennom av Nordisk Mijømerking for å vurdere om kravene oppfyes. Når standarden revideres, bir standarden gjennomgått på nytt. Krav på standard Standarden ska baansere økoogiske, økonomiske og sosiae interesser og være i overensstemmese med FNs Rio-dokument, Agenda 21, og Skogprinsippene samt respektere reevante internasjonae konvensjoner og avtaer. Standarden ska innehode absoutte krav og den ska fremme og bidra ti ett bærekraftig skogs- og andbruk. Nordisk Mijømerking egger spesie vekt på at standarden har effektive krav som beskytter skogen/andbruket mot iega hogst og at de absoutte krav beskytter skogens/andbrukets biodiversitet. Standarden ska være offentig. Den ska være utviket i en åpen prosess der økoogiske, økonomiske og sosiae interesser har vært invovert i prosessen. Kravene på standarder er formuert som prosesskrav. Utgangspunktet er at dersom økoogiske, økonomiske og sosiae interesser i en prosess bir enige om en standard, så sikres et akseptabe nivå på standarden. Om en standard er utviket og akseptert av økoogiske, økonomiske og sosiae interessene, så er det gode muigheter for at standarden oppretthoder gode kravnivåer. Det er derfor stit krav om at disse interessene ska baanseres. Standarden ska innehode absoutte krav som må oppfyes før skogen eer andbruket kan sertifiseres. Dette sikrer at skogsbruket/andbruket oppfyer et akseptabet nivå på bant annet mijøområdet. Når Nordisk Mijømerking krever at standarden ska fremme og bidra ti bærekraftig skogsbruk/andbruk, kreves det at standarden evaueres og revideres systematisk sik at prosessen utvikes og mijøpåvirkningen reduseres suksessivt.