Bioenergi status, fremtid og utdanningstilbud

Transkript

1 Bioenergi status, fremtid og utdanningstilbud Prof. Bengt G Hillring Høgskolen i Hedmark Campus Evenstad Innehold Hva med status for bioenergien i Norge? Hva med bransjen i Innlandet? Hvorfor tar det ikke «off»? Tendenser i andre Nordiske land samt EU. Utdanningstilbud Hva med fremtida? 1

2 Jordens befolkning over tid 2

3 Status for bioenergien i Norge (fremst faste brensler) Planer. Investeringer. Skogsindustrien. (Skogsindustrien har gått tilbake men investeringer i bioenergiprosjekt forekommer.) (En viss diskusjon hvis biodrivstoff av trær er en god idé finnes.) 3

4 4

5 Bioenergibransjen i Innlandet status og konklusjoner 2015 Intervjuet 5 mest betydende bedriftene i Innlandet samt Nobio. Utgangspunktet var: Hva skjer med bioenergien etter flisstøtteordninga? Strukturerte spørsmål som de fikk i forkant. Representanter fra «topp» ledelsen i respektive bedrift. En ganske samlet negativ bilde hva gelder investeringer og fremtid i Innlandet/Norge. Det finnes unntak. (Eksport av massevirke og en del flis til Sverige.) 5

6 Bioenergibransjen i Innlandet status og konklusjoner 2015 (forts) Investeringer har en sterk vekst i utlandet. Langsiktige investorer kommer in fra utlandet. Pensjonsfond. Liten aktivitet på de storskala investeringene i bioenergianlegg Innlandet. Konsoliderings fase. Større aktivitet i investeringer i mindre anlegg både innom og utom Innlandet. Skogbruket legger i stort sett ned investeringer i biobrensler (finnes unntak). Passivitet for bioenergi fra sagbruk og treforedlings industriens side. Bioenergibransjen i Innlandet status og konklusjoner 2015 (forts) Energipriser på nedgang. Vintertemperaturen på oppgang. Investorer trenger langsiktige spille regler. Signaler fra staten (politiske) finnes ikke der eller så ær de forvirrende. Viss kritikk mot Nobio finnes. 6

7 Hvorfor tar ikke bioenergien «off» i Norge? Mange ulike utfordringer. Velger og betone: Konkurranse mot andre energislag fremst strøm og olje (indirekte). Skogsindustriens nedgang. Konkurranse mot strøm Spot pris på NordPool 30 mars 2016: 20,18 SEK/MWh (20,67 NOK/MWh) Priset på fjernvarme settes ofte helt eller delvis mot strømprisen. Det har blitt en svær konkurranse situasjon for biovarme. 7

8 8

9 Konkurranse mot olje (og litt økonomi) Olje ær verdens største handelsvare og setter priset på energi generelt. På lenger sikt har oljeprisen ikke vart så høyt som di siste ti år. Ett høyt oljepris virker positivt for alternativene. Hva skjer når oljeprisen synker? Norsk økonomi går dårlig med et lavere oljepris og en svakere krone mot dollar og euro. (Sveriges eksport industri (typisk skogsindustri) går bedre av en svakere krone mot dollar og euro og et lavere oljepris. Skatteøkning på olje produkter.) (Finland sliter med fast veksel kurs mot euro for sin eksport industri. Lavere oljepris/energipris har betydning.) 9

10 Skogsindustrien Masse og papirindustrien ær nesten borte i Norge. Sagbruk fortsatt kvar. Trenger avsetning av celluloseflis. Eksport av 3-4 millioner kubikk meter (mest massevirke) til Sverige og andre land. Redder skogbruket (og sagbruk) på kort sikt. Sverige investerer nå like mye kapasitet i papir og masse industrien som to til tre ganger Tofte anlegget. Finland gjør også meget store investeringer i bioraffinaderier. Det ær en fin startpunkt og ha en stor kjemisk industri som skogsindustrien i bunn for o få fram nye produkter. Savnes i Norge. I Norge finnes suksessen Borregard! Det bør være plass for flere! 10

11 SkogsLand, april 2016 Megatrends of Finnish forest industry Source: HAMK, Finland 11

12 Norden Tendenser for biobrensler i andre Nordiske land samt EU Sverige import av søppel Importeres til negative priser Finland import av kull (black coal) Kull prisen er avhengig av energipriser i stort (olje) og de er lave nå Danmark - økende produksjon av fornybar energi. Litt annen mix en di andre Nordiske land. For og øke andelen er de avhengig av import. 12

13 Production of renewable energy by type, Denmark PJ '95 '00 '05 '10 '12 Wind Straw Wood Biogas Waste, renewable Others 25 Europeisk union, EU Bruken må øke før og møte internasjonale avtaler. Påfallende lite bruk av biobrensler. Kunne vart høyere men er i økende. Stark konkurranse mot andre fornybare energislag. Sol og vind. Innom EU er lobbing tillat! Det seneste «hotet» mot økt biobrensel bruk ær «cascading» et ord fra EU engelsk og di ulike lobby grupper som finnes på tre siden. Går ut på at tre skal brukes flere ganger og som siste trinn brennes. I prinsipp skal det ikke høstes biomasse for bare energibruk. Vi hadde lignende planhushållnings lager i Sverige, di forsvant før vel 20 år siden. Siden dess råder fri konkurranse for forbruken av tre råstoff. 13

14 Mapping study on cascading use of wood products. WWF Technical Report Made by Mondi 14

15 Utdanningstilbud i Innlandet Felles Bachelor i fornybar energi i 3 år (Gjøvik, Lillehammer og Hedmark). Nå går Gjøvik opp i NTNU og da blir det en Bachelor i Ingeniørfag av den med ikke så mange frie studiepoeng som den tidligere Bachelor. Vi på Evenstad har gitt tre kurs a 10 studiepoeng på Gjøvik. To bioenergikurs og en miljø og samfunns (energiloven) kurs. Stop nå! Vi gir fortsatt to kurs på Bachelor skog på Evenstad. Jag har i seks år gitt en internasjonal bioenergikurs i ett utvekslingsprogram som heter NordNatur. Vi inngår i andre internasjonale nettverk innom utdanning. Om fremtida! Noen konklusjoner: Grønne karboner bedre en sorte! Paris avtal om klima! Hva med det? Politikk på høy nivå. Bioøkonomi! Et viktig spørsmål om bærekraft. Husholdning med biologiske resurser. Lobbing! Der finnes andre sterke sektorer med mer resurser en bioenergi sektoren. Noen refleksjoner: Bioenergi i alle former til sammen med annen fornybar energi burte vare på topp. 15

16 Mer om fremtida! Investeringer i nye produkter må til. Der ligger planer for Norge og Innlandet gott an. Men så var det di lave energiprisene samt de dårlige økonomiske tidene i mange land som stopper opp det hele. Må være ordning og rede i de politiske beslutningene. Både internasjonalt og nasjonalt. Det mangles en hel del her og det trengs langsiktighet. Vi må ha en tru på bioenergi og bioøkonomi på lang sikt. Tendens til at bli kortsiktige beslutninger hvilket virker hemmende på utviklinga. Takk! Spørsmål? 16