Kraftsituasjonen pr. 24. mai:
|
|
- Kjell Nilsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 : Økt forbruk og produksjon Kaldere vær bidro til at forbruket av elektrisk kraft i Norden gikk opp med fire prosent fra uke 19 til 2. Samtidig er flere kraftverk stoppet for årlig vedlikehold. Dette bidro til at kraftprisen ved kraftbørsen Nord Pool økte med om lag 1 prosent. Prisoppgangen ga økt produksjon i andre driftsklare kraftverk i de nordiske landene. Spesielt kraftig var produksjonsøkningen i Danmark, der produksjonen gikk opp med 2 prosent. Økt pris bidro også til at Nordens samlede kraftimport gikk opp med over 5 prosent. Hele denne økningen kom i form av økt import fra Tyskland til Sverige og Danmark. De norske vannmagasinenes fyllingsgrad økte med 2,4 prosentpoeng gjennom uke 2, og fyllingen var 39,6 prosent ved utgangen av uken. Det vil si at magasinfyllingen nå er,4 prosentpoeng høyere enn normalt og 6,5 prosentpoeng høyere enn på samme tid i fjor.
2 2 Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 Innhold 1. Magasinfylling Tilsig og nedbørforhold Produksjon og forbruk Kraftpriser Kraftforbruk Kraftsystemets tilstand...17
3 3 Norges vassdrags- og energidirektorat, Magasinfylling Litt over normal magasinfylling Ved utgangen av uke 2 var fyllingsgraden i norske magasiner 39,6 prosent. Gjennom uken økte fyllingsgraden med 2,4 prosentpoeng. Uken før var det en økning på 5,1 prosentpoeng. Magasinfyllingen er nå,4 prosentpoeng over medianverdien for uken og 6,5 prosentpoeng over fjorårets nivå. I elspotområde NO1 (Sør-Norge) var fyllingsgraden 38,2 prosent, en økning 2,9 prosentpoeng. I elspotområde NO2 (Midt- og Nord-Norge) var fyllingen 42,4 prosent. Det er en økning på 1,1 prosentpoeng fra foregående uke. Figur 1 Vannmagasinenes fyllingsgrad i Norge. Prosent. Kapasitet=84,3 TWh. Kilde: NVE Median (199-25) Maks. (199-25) Min. (199-25) Prosent Uke nr. Svenske magasiner hadde en fyllingsgrad på 39,6 prosent, en økning på 3,4 prosentpoeng fra uken før. Figur 2 Vannmagasinenes fyllingsgrad i Sverige. Prosent. Kapasitet=33,8 TWh. Kilde: Svensk Energi og Nord Pool 1 9 Prosent Median (195-21) Maks. (195-21) Min. (195-21) Uke nr.
4 4 Norges vassdrags- og energidirektorat, Tilsig og nedbørforhold Beregnet nyttbart tilsig for uke 2 var 3,6 TWh, eller nesten 8 prosent av normalt. Summert hittil i år har tilsiget vært 24 TWh eller omtrent 1 TWh mer enn normalt. Basert på dagens meteorologiske prognoser ventes et energitilsig på mellom 5 og 6 TWh for inneværende uke, og det er som normalt. 1 Figur 3 Nyttbart tilsig i Norge i 25 og 26, maks, min og gjennomsnitt for perioden ,. Kilde: Nord Pool og NVE Maks Gj.snitt Min Årstilsig Tilsig til og med uke 2 I uke 2 kom det mest nedbør på Sør- og Østlandet, lokalt 5 til 8 mm. Omregnet i nedbørenergi kom det 2,4 TWh, eller omtrent det dobbelte av normalt. Sum nedbørenergi hittil i år er 32 TWh, eller 13 TWh mindre enn normalt. For inneværende uke ventes 3 til 5 mm nedbør fra sørlige deler av Nordland og sørover. Lenger nord ventes mindre nedbør. Totalt ventes omkring 3 TWh nedbørenergi, eller 24 prosent av normalen. Figur 4 Nedbør i Norge i 25 og 26, og gjennomsnitt for perioden ,. Kilde: NVE 1 75 Gj.snitt Årsnedbør Nedbør til og med uke 2 1 For flere detaljer når det gjelder vannføring i Norge se:
5 5 Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 I sum for uke 2 var temperaturene omkring normalt i hele landet. For uke 21 forventes temperaturer som ligger 1 til 3 grader under normalt i Sør- og Midt-Norge, mens det i Nord- Norge kan ventes temperaturer opp mot 5 grader over normalt. Omkring 4 prosent av årets snømagasin til det norske vannkraftsystemet er nå smeltet. I høyfjellet i Sør-Norge var det en netto økning av snømagasinet i uken som gikk. For flere detaljer om snø, smelting, nedbør og temperatur henvises det til:
6 6 Norges vassdrags- og energidirektorat, Produksjon, forbruk og utveksling Økt nordisk kraftforbruk Kjøligere vær bidro til å øke det nordiske kraftforbruket fra 6391 i uke 19 til 666 i uke 2. I motsetning til i de andre nordiske landene falt forbruket i Finland. En todagers streik i papirindustrien bidro til denne nedgangen. I Sverige har kjernekraftverket Oskarshamn 1 (48 MW) vært ute av drift på grunn av årlig vedlikehold gjennom hele uke 2. Også i Finland har det vært reduksjoner i kjernekraftproduksjonen på grunn av vedlikehold ved Olkiluoto (85 MW). De marginale produksjonskostnadene ved å fremstille elektrisitet fra kjernekraftverk er lavere enn ved bruk av kull eller oljekondensverk. Kombinasjonen av høyere forbruk i Norden og lavere tilgjengelighet fra kjernekraft har bidratt til høyere priser i det nordiske kraftmarkedet i uke 2, enn det som ble observert i uke 19. Dette har videre ført til økt import fra/redusert eksport til Tyskland og dermed samlet høyere nordisk nettoimport. I Sverige falt nettoeksporten av elektrisk kraft fra 517 i uke 19 til 189 i uke 2, etter økt forbruk og lavere produksjon. Norge importerte 3 i uke 2. Tabell 1 Nordisk produksjon, forbruk* og kraftutveksling i uke 2 i 25 og i uke 19 og 2 i 26. Alle tall i. Kilde: Nord Pool År Endring Uke Uke 19-2 Produksjon Norge Sverige Finland Danmark Jylland Sjælland Nordisk totalproduksjon Forbruk Norge Sverige Finland Danmark Jylland Sjælland Nordisk totalforbruk Import Norge Sverige Finland Danmark Nordisk nettoimport *Ikke temperaturkorrigerte tall Utviklingen i kraftproduksjon og forbruk Hittil i år har det blitt produsert 168,6 TWh elektrisk energi i Norden. Det er 3,2 TWh mer enn i samme periode i fjor. Mens produksjonen fra vannkraftverk har falt, har det vært en betydelig økning i produksjonen fra termiske verk sammenlignet med fjoråret. I Norge har det blitt produsert 55,8 TWh i løpet av de første 2 ukene av 26, mens det i de tilsvarende
7 7 Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 ukene i fjor ble produsert 57,5 TWh. Kraftproduksjonen i Sverige kommer i hovedsak fra vannkraft og kjernekraft, her har det som i resten av Norden vært en nedgang i vannkraftproduksjonen, mens produksjonen fra varmekraft har vært høyere. I Danmark og Finland, hvor mesteparten av produksjonen kommer fra varmekraftbaserte verk, har produksjonen økt kraftig sammenlignet med fjoråret Figur 5 Produksjonsutvikling i de nordiske landene, 25 og 26,. Kilde: Nord Pool 4 NORGE 4 SVERIGE FINLAND 12 DANMARK Det nordiske kraftforbruket har så langt i år vært 171,4 TWh. I samme periode i fjor var forbruket 6,6 TWh lavere. Økningen i det nordiske kraftforbruket skyldes for en stor del at det har vært kaldere i år enn i fjor. Det akkumulerte norske kraftforbruket har vært 54,7 TWh. Sett opp mot fjoråret er det en økning på 1,5 TWh. Figur 6 Forbruksutvikling i de nordiske landene, 25 og 26,. Kilde: Nord Pool 4 NORGE 4 SVERIGE FINLAND 12 DANMARK
8 8 Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 Kraftutveksling I de første 12 ukene i år ble det eksportert om lag 3 TWh elektrisk kraft fra Norge. I de etterfølgende ukene har det vært import. I sum har importen i disse ukene utgjort om lag 2, TWh. Nettoeksporten har dermed vært 1, TWh hittil i år. I tilsvarende periode i fjor var det en nettoeksport på 4,3 TWh. Norden har så langt i år vært nettoimportør av kraft. Totalt har nettoimporten vært 2,8 TWh. Figur 7 Nettoutveksling pr. uke for Norge og Norden, 25 og 26,. Kilde: Nord Pool Import NORGE Eksport Import Eksport NORDEN Også i uke 2 var det høy kraftimport til Norge. Fra Sverige var den norske nettoimporten om lag 27, mens nettoimporten fra Danmark var 35. Økt forbruk i Sverige, samtidig som kraftproduksjonen falt har bidratt til at Sverige igjen var nettoimportør av kraft fra Danmark og Finland med henholdsvis 7 og 53. Høyere kraftpriser i Norden førte til at kraftflyten mellom Tyskland og Norden endret seg, slik at det gjennom uke 2 var en nordisk nettoimport på 27. I uke 19 var det en nettoeksport fra Norden til Tyskland på 52. Figur 8 Import og eksport mellom de nordiske land og fra/til tilgrensende områder i uke 2 (uke 19) i 26. Alle tall i. Kilde: Nord Pool* Ukentlig utveksling () 4 (5) NO2 11 (4) 81 (18) () 7 (9) RU 6 (26) 28 (4) NO1 25 (211) 3 () 17 (19) SE 21 (67) 74 (1) FI 222 (23) 24 (87) 52 (41) DK1 31 (5) DK2 1 (1) 66 (46) 55 (61) TY 21 (47) 38 (1) 24 (26) PO * Tallene i figur 8 er ikke avstemt mot tallene i tabell 1, og det eksisterer avvik i forhold til nettohandelstallene i tabell 1.
9 9 Norges vassdrags- og energidirektorat, Kraftpriser De nordiske kraftprisene økte igjen fra uke 19 til uke 2, etter å ha falt betydelig i de foregående tre ukene. I Sør-Norge var gjennomsnittsprisen 317 kr/mwh i uke 2. Det er en økning på 37 kr/mwh fra uke 19. Kjøligere vær i uke 2 har gitt lavere snøsmelting og dermed lavere produksjon fra vannkraftverk uten magasineringsmuligheter. Samtidig har dette medført høyere kraftforbruk. I tillegg er en del kraftverk i Norden nå ute på grunn av årlig vedlikehold. Ved den tyske kraftbørsen EEX falt ukegjennomsnittet fra 285 til 273 kr/mwh. Figur 9 Ukegjennomsnitt for døgnmarkedspris (elspotprisen) for prisområde NO1 og European Electricity Exchange (EEX), 25 og 26, NOK/MWh. Kilde: Nord Pool og EEX 8 26 Nord Pool NO Nord Pool NO1 26 EEX Tyskland 25 EEX Tyskland 5 kr/mwh Uke nr. I store deler av uke 2 har Sør-Norge hatt høyere pris enn omkringliggende områder. Det vil si at overføringskapasiteten ikke har vært tilstrekkelig for å få felles pris med de tilgrensende elspotområdene. I 99 timer, eller nesten 6 prosent av denne uken har prisene i Sør-Norge vært høyere enn i de andre elspotområdene. Spesielt på natten og i helgen har det vært store prisforskjeller. Kapasitetsbegrensninger mellom Sør-Norge og Sverige førte til at det over uken var 86 prosent av total kapasitet som ble stilt til rådighet for markedet. Det er en økning fra uke 19, da det var om lag to tredjedeler av den nominelle kapasiteten som ble gitt til markedet.
10 1 Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 Figur 1 Spotpriser i Norden og Tyskland i uke 2, 26, NOK/MWh. Kilde: Nord Pool og EEX NO1 NO2 Sverige Finland Jylland Sjælland Tyskland (Kontek) Tyskland (EEX) NOK/MWh Man Tir Ons Tor Fre Lør Søn I det finansielle markedet har det kun vært mindre endringer i løpet av uke 19. Kontrakten for tredje kvartal endte mandag i uke 2 på 346 kr/mwh, etter en nedgang på 2 kr/mwh fra sist uke. Prisen på kontrakten for fjerde kvartal økte i samme periode med 7 kr/mwh, til 385 kr/mwh. Prisen på utslippstillatelser på CO 2 økte i løpet av uken fra 19 kr/mwh til 134 kr/mwh. Dette bidro til å trekke prisen oppover, mens mer nedbør enn normalt bidro til å dempe prisoppgangen. Nedbøren har først og fremst hatt innvirkning på kontraktene som ikke er langt fram i tid. I Tyskland økte prisen på kontrakten for tredje kvartal med 5 kr/mwh til 359 kr/mwh.
11 11 Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 Figur 11 Daglige sluttpriser for utslippskvoter på CO 2 i det finansielle kraftmarkedet, /tonn. Kilde: Nord Pool /tonn CO2 25 CO Figur 12 Daglige sluttpriser for enkelte kontraktstyper i det finansielle kraftmarkedet siste tolvmånedersperiode, NOK/MWh. Kilde: Nord Pool og EEX kr/mwh kvartal 6 4. kvartal 6 EEX 3. kvartal
12 12 Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 Sluttbrukerprisene Mandag i uke 21 var prisen på standard variabel kraftleveringskontrakt som tilbys for uke 23, i snitt 52,3 øre/kwh. Dette er ned,6 øre/kwh fra pristilbudet i uke 2. Utviklingen i standard variabel kraftpris er beregnet på bakgrunn av et volumveid snitt for dominerende kraftleverandører i 23 nettområder. Til sammenligning vil gjennomsnittlig pris for de 15 landsdekkende kraftleverandørene som tilbyr standard variabel kontrakt, være 5,8 øre/kwh for levering i uke 23, ned,8 øre/kwh i forhold til pristilbudet for uke 23. Dette betyr at gjennomsnittsprisen hos de landsdekkende leverandørene vil være 1,5 øre/kwh billigere enn gjennomsnittet blant de dominerende for levering i uke 23, uforandret fra forrige uke. En markedspriskontrakt med et påslag på 2,2 øre/kwh ville i uke 2 gitt en pris til sluttbruker på 41,8 øre/kwh, noe som er opp 4,6 øre/kwh fra uke 19. Prisen i uke 2 var 16,3 øre/kwh lavere enn standard variabel pris blant de dominerende kraftleverandørene for samme uke, og 12,4 øre/kwh lavere enn gjennomsnittet for de landsdekkende leverandørene. Figur 13 Utviklingen i standard variabel kraftpris siste 52 uker for dominerende leverandør (volumveid snitt) og gjennomsnittet av landsdekkende leverandører, øre/kwh. Alle priser inkludert mva. Kilde: Konkurransetilsynet og NVE øre/kwh Standard variabel pris - dominerende leverandører Standard variabel pris - gjennomsnitt av landsdekkende leverandører Spot pluss påslag (2,2 øre) Uke nr. Når det gjelder 1-års fastpriskontrakt går både de norske og de svenske prisene opp fra uke 2 til uke 21. Gjennomsnittsprisen på 1-års fastpriskontrakt i Norge er på 49,3 øre/kwh, opp,9 øre/kwh fra forrige uke. Gjennomsnittsprisen på 1-års fastpriskontrakt i Sverige er 49,9 øre/kwh, opp 1, øre/kwh fra forrige uke. Gjennomsnittsprisen for de fire landsdekkende leverandørene som tilbyr 3-års fastpriskontrakt er prisen 46, øre/kwh i uke 2, opp,3 øre/kwh fra forrige uke.
13 13 Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 Figur 14 Utviklingen i 1-årige norske og svenske fastpriskontrakter med årsforbruk på 2 kwh for siste 52 uker. Alle priser inkl. mva. Aritmetisk gjennomsnitt for 28 svenske og 17 norske leverandører, norske øre/kwh. Kilde: Montel og Konkurransetilsynet Norsk 1-års fastpris Svensk 1-års fastpris 45 4 øre/kwh Uke nr.
14 14 Norges vassdrags- og energidirektorat, Kraftforbruk Frem til og med uke 19 har det temperaturkorrigerte totalforbruket i Norge vært 53,1 TWh. Det er 3 prosent høyere enn i fjor. Høyere forbruk i alminnelig forsyning er årsaken til denne økningen. Forbruket i den kraftintensive industrien har falt sammenlignet med fjoråret, mens kjelforbruket ligger på samme nivå som i fjor. Det akkumulerte forbruket i alminnelig forsyning ved utgangen av uke 19 var 38,2 TWh. I forhold til i fjor er det en økning på 1,1 TWh, eller tre prosent. Forbruket i kraftintensiv industri har falt med 5 prosent til 12,1 TWh. Figur 15 Temperaturkorrigert totalforbruk, Norge. 24, 25 og 26,. Kilde: Nord Pool Årsforbruk Forbruk til og med uke 19 Figur 16 Temperaturkorrigert forbruk i alminnelig forsyning, Norge. 24, 25 og 26.. Kilde: Nord Pool Årsforbruk Forbruk til og med uke 19
15 15 Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 Figur 17 Forbruk i kraftintensiv industri i Norge, 24, 25 og 26,. Kilde: Nord Pool Årsforbruk Forbruk til og med uke 19 Figur 18 Forbruk i elektrokjeler, Norge, 24, 25 og 26,. Kilde: Nord Pool Årsforbruk Forbruk til og med uke 19 I Sverige var det temperaturkorrigerte totalforbruket 263 i uke 19. Hittil i år har det vært et samlet temperaturkorrigert forbruk i Sverige på 62,6 TWh. Sammenlignet med fjoråret er det en økning på,7 TWh, eller 1 prosent.
16 16 Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 Figur 19 Totalt kraftforbruk i Sverige, temperaturkorrigerte tall, 24, 25 og 26,. Kilde: Svensk Energi Årsforbruk Forbruk til og med uke 19
17 17 Norges vassdrags- og energidirektorat, Kraftsystemets tilstand 2 Vedlikeholdsperioder på linjenett og ved kraftstasjoner pågår nå flere steder i Norden. For mer informasjon om linjer og verk som er berørt, vises det til Nord Pool sine hjemmesider. På Sjælland var Avedøreværket, med installert effekt på 25 MW, ute fra 16. til 2. mai på grunn av feil. På grunn av streik i den finske papirindustrien sank forbruket til Stora Enso Oy fra 58 MW til 13 MW fra 15. til 17. mai. 6 2 Kilde: ( Urgent Market Messages (UMM) ).
Kraftsituasjonen pr. 11. januar:
: Kaldt vær ga høy produksjon og eksport i uke 1 Kaldt vær over store deler av Norden ga høyt kraftforbruk og økt kraftpris i uke 1. Dette ga høy norsk kraftproduksjon, og spesielt i begynnelsen av uken
DetaljerKraftsituasjonen pr. 26. mars:
: Kaldere vær ga økte kraftpriser Fallende temperaturer fra uke 11 til uke 12 ga økt norsk kraftforbruk og -produksjon. Prisene økte, men prisoppgangen ble noe begrenset på grunn av fridager i påsken.
DetaljerKraftsituasjonen pr. 7. november:
: Høyt tilsig og lavere priser I uke 44 var det et samlet tilsig til det norske vannkraftsystemet på 3,4 TWh. Det er 6 prosent mer enn det som er normalt for uken. Det høye tilsiget bidro til at fyllingen
DetaljerKraftsituasjonen pr. 12. april:
: Fortsatt kraftimport til Norge Kraftutvekslingen med de andre nordiske landene snudde fra norsk eksport i uke 12, til import i uke 13. Også i uke 14 har det vært en norsk kraftimport. Prisene i Tyskland
DetaljerKraftsituasjonen pr. 23. august:
: Normal nedbør - tilsig under normalt i uke 33 Det kom 2,4 TWh nedbørenergi i uke 33. Det er litt over normalen, men som følge av lite mark- og grunnvann ble tilsiget til de norske kraftmagasinene bare
DetaljerKraftsituasjonen pr. 1. august:
: Fortsatt høy kraftproduksjon og eksport Det var høy norsk vannkraftproduksjon og eksport også i uke 3. Den norske kraftproduksjonen var om lag 2,2 TWh. En femtedel av produksjonen ble eksportert til
DetaljerKraftsituasjonen pr. 21. juni:
: Lavt tilsig femte uke på rad Beregnet tilsig til det norske kraftsystemet var 5,5 TWh i uke 24. Det er 9 prosent av normalt, og tilsiget har nå vært under normalt de siste fem ukene. Likevel økte tilsiget
DetaljerKraftsituasjonen pr. 18. mai:
: Betydelig økning i fyllingsgraden Stor snøsmelting førte til at tilsiget til de norske vannmagasinene var 5,8 TWh i uke 19. Samtidig har kraftproduksjonen i Norge denne uken vært relativt lav. Sammenlignet
DetaljerKraftsituasjonen pr. 23. januar:
Kraftsituasjonen pr. 23. januar: Lavere kraftpriser Prisene ved den nordiske kraftbørsen falt fra uke 2 til 3. Prisnedgangen har sammenheng med lavere kraftforbruk som følge av mildere vær. Temperaturene
DetaljerKraftsituasjonen pr. 1. november: Økt norsk kraftimport
: Økt norsk kraftimport Det norske kraftforbruket økte med seks prosent fra uke 42 til uke 43, hovedsakelig på grunn av lavere temperaturer. Den norske kraftproduksjonen var imidlertid omtrent uendret.
DetaljerKraftsituasjonen pr. 2. januar:
: Høy norsk kraftimport i den siste uken av 27 Det var tilnærmet full import av elektrisk kraft til Norge i uke 52, og den samlede norske nettoimporten var 334. Det er den høyeste importen siden uke 4
DetaljerKraftsituasjonen pr. 22. februar:
: Lavere produksjon og eksport enn på samme tid i fjor Lavere tilsig og mindre snø i fjellet enn på samme tid i fjor har ført til at den norske kraftproduksjonen nå er lavere enn for ett år siden. I uke
DetaljerKraftsituasjonen pr. 20. februar:
Kraftsituasjonen pr. 2. februar: Høy eksport fra Sør-Norge Det var høy ensidig eksport fra Sør-Norge til Sverige og Danmark i uke 7. Dette kan forklares med høy vannkraftproduksjon og lavere pris i Sør-Norge
DetaljerKraftsituasjonen pr. 12. september:
Kraftsituasjonen pr. 12. september: Svak økning i magasinfyllingen Det nyttbare tilsiget til de norske vannmagasinene var 2,7 TWh, eller 2 prosent mer enn normalt i uke 36. Dette var litt mer enn kraftproduksjonen,
DetaljerKraftsituasjonen pr. 15. november:
: Økt fyllingsgrad og lavere kraftpriser Mildt vær og mye regn har ført til tilsig som er større enn normalt de siste ukene. I uke 45 var tilsiget til de norske vannmagasinene 3, TWh, og det er 6 prosent
DetaljerKraftsituasjonen pr. 27. september: Lavt forbruk og økt norsk import
: Lavt forbruk og økt norsk import Mildt vær har bidratt til at det norske kraftforbruket i løpet av de siste fire ukene har vært 1 prosent lavere enn det som ble observert i de samme ukene i fjor. Også
DetaljerKraftsituasjonen pr. 5. november:
: Prisoppgang og norsk produksjonsauke Etter tre veker med nedgang i børsprisane var det prisoppgang ved den nordiske kraftbørsen i veke 44. Ein oppgang i kraftforbruket som følgje av kaldare vêr har medverka
DetaljerKraftsituasjonen pr. 30. april:
Kraftsituasjonen pr. 3. april: Nedgang i norsk kraftproduksjon Den norske produksjonen av elektrisk kraft gikk ned med 11 prosent fra uke 16 til 17, og den samlede norske produksjonen var 2359 i uke 17.
DetaljerKraftsituasjonen veke 4, 2009
, 29 Mindre prisforskjellar i Noreg og Norden Børsprisen for elektrisk kraft fall meir i Midt- og Nord-Noreg (NO2) enn i Sør- Noreg (NO1) frå veke 3 til 4, og prisforskjellen mellom desse områda minka.
DetaljerKraftsituasjonen pr. 22. november:
: Fallende kraftpriser Mildvær og mye nedbør har, sammen med økt kjernekraftproduksjon i Sverige, ført til at prisene ved den nordiske kraftbørsen har falt med over en tredel siden slutten av august. Børsprisen
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-22)
DetaljerKraftsituasjonen pr. 29. oktober:
: Mye tilsig og lågare prisar I veke 43 var det totale tilsiget til det norske vannkraftsystemet 4,4 TWh. Det er over det dobbelte av kva som er normalt for veka. Det høge tilsiget medverka til at magasinfyllinga
DetaljerKraftsituasjon Presseseminar 25.8.06
Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.6 Det nordiske kraftmarkedet Deregulert i perioden 1991-2 Pris bestemmes av tilbud og etterspørsel Flaskehalser gir prisforskjeller Produksjon og forbruk bestemmes av
DetaljerKraftsituasjonen veke 1, 2019
, 2019 Mykje vind i starten av året Eit lågtrykk som fekk namnet Alfrida i Sverige og Finland bidrog til mykje vind i Norden og Tyskland i byrjinga av førre veke. Auka vindkraftproduksjon i våre naboland
DetaljerKraftsituasjonen veke 50, 2016
Kraftsituasjonen veke 50, 2016 Kaldare vêr og mindre vind auka dei nordiske prisane Kaldare vêr bidrog til høgare forbruk i store delar av Norden i førre veke. I tillegg gjekk den nordiske vindkraftproduksjonen
DetaljerKRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal Foto: Bygdin nedtappet i 2012, Bjørn Lytskjold
KRAFTSITUASJONEN Andre kvartal 218 Foto: Bygdin nedtappet i 212, Bjørn Lytskjold Lite nedbør ga høye priser Oppsummering av andre kvartal 218 Andre kvartal ble nok et kvartal med lite nedbør. Nedbør som
DetaljerKRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal 2019
KRAFTSITUASJONEN Andre kvartal 2019 Innhold Oppsummering av andre kvartal 2019 Vær og hydrologi Magasinfylling Produksjon og forbruk Kraftutveksling Kraftpriser Bedret hydrologisk balanse og fall i kraftpriser
DetaljerKvartalsrapport for kraftmarkedet
NV I Kvartalsrapport for kraftmarkedet 3. kvartal 2005 Kvartalsrapport for kraftmarkedet 3. kvartal 2005 Norges vassdrags- og energidirektorat 2005 Rapport nr. 21 Kvartalsrapport for kraftmarkedet Utgitt
DetaljerKRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal Foto: Bygdin nedtappet i 2012, Bjørn Lytskjold
KRAFTSITUASJONEN Andre kvartal 218 Foto: Bygdin nedtappet i 212, Bjørn Lytskjold Lite nedbør ga høye priser Oppsummering av andre kvartal 218 Andre kvartal ble nok et kvartal med lite nedbør. Nedbør som
DetaljerKraftsituasjonen veke 1, 2017
, 2017 Auke i kraftprisane Kjølegare vêr bidrog til at kraftforbruket gjekk kraftig opp i årets første veke, etter å ha vore lågt veka før grunna mildt vêr og ferieavvikling. Vindkraftproduksjonen gjekk
DetaljerKraftsituasjonen veke 3, 2017
, 2017 Auka nettoeksport av kraft frå Noreg og Norden Lågare dansk vindkraftproduksjon bidrog til auka nettoeksport av kraft frå Noreg i førre veke. Sjølv om den danske produksjonsnedgangen var stor, auka
DetaljerKraftsituasjonen veke 31, 2016
, 2016 Auke i vindkraftproduksjonen Høgare vindkraftproduksjon i Sverige og Danmark samt meir nedbør enn normalt bidrog til noko lågare kraftpris i heile norden i veke 31. Det er óg venta høgare nedbørsmengder
DetaljerKraftsituasjonen veke 30, 2016
, 2016 Ressursgrunnlaget som normalt Nedbør gav ein auke i vassmagasina i alle elspotområda i Noreg i veke 30. Samla sett i Noreg er fyllingsgraden på medianen. NVEs berekningar for snø, grunn- og markvatn
DetaljerKraftsituasjonen veke 24, 2016
, 216 Nordisk nettoimport Ein nedgang i norsk og svensk kraftproduksjon bidrog til første veke med nordisk nettoimport sidan januar. Lågare tilsig og revisjonar på fleire store vasskraftverk kan ha bidrege
DetaljerKRAFTSITUASJONEN. Første kvartal 2018
KRAFTSITUASJONEN Første kvartal 218 Innhold Oppsummering av første kvartal 218 Vær og hydrologi Magasinfylling Produksjon og forbruk Kraftutveksling Kraftpriser Sluttbrukerpriser Kald vinter med høye priser
DetaljerKraftsituasjonen veke 8, 2010
, Rekordhøge prisar Den gjennomsnittlege kraftprisen i veke 8 var rekordhøg for alle dei nordiske marknadsområda med unntak av Sørvest-Noreg og Jylland. Vekeprisen var høgast i Midt- Noreg. Der var prisen
DetaljerKraftsituasjonen veke 2, 2017
, 2017 Vêrskifte gav lågare kraftprisar Høgare temperaturar gjorde at norsk kraftproduksjon og -forbruk gjekk ned i førre veke. I tillegg var det høg nordisk vindkraftproduksjon, noko som medverka til
DetaljerKraftsituasjonen veke 48, 2018
, 2018 Reduksjon i nettoeksport frå Noreg Det var mildare vêr i Noreg førre veke samanlikna med veka før, medan forbruket heldt seg stabilt. Det var ei kraftig auke i svensk vindkraftproduksjon, noko som
DetaljerKraftsituasjonen veke 51 og 52, 2016
, 216 Våt, mild og vindfull slutt på året gav auke i magasinfyllinga. Ekstremvêret «Urd» gav store nedbørsmengder og vind i jula. Det medverka til at tilsiget i veke 51 og 52 vart uvanlig høgt for årstida.
DetaljerKraftsituasjonen veke 10, 2016
, 2016 Låg vindkraftproduksjon og auke i kraftprisen* Det var uvanleg låg vindkraftproduksjon i førre veke, noko som gjorde at kraftproduksjonen i Norden gjekk ned. Høgare temperaturar drog samtidig forbruket
DetaljerKraftsituasjonen veke 51 og 52, 2016
Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 216 Våt, mild og vindfull slutt på året gav auke i magasinfyllinga Ekstremvêret «Urd» gav store nedbørsmengder og vind i jula. Det medverka til at tilsiget i veke 51 og
DetaljerKraftsituasjonen veke 20, 2010
Kraftsituasjonen veke 2, 21 Høgt tilsig og låge prisar Det var 8 prosent meir tilsig enn normalt i veke 2. Varmt vêr førte til stor snøsmelting i dei fleste delane av landet. Auken i tilsiga førte både
DetaljerMarkedskommentarer til 1. kvartal 2010
% magasinfylling Markedskommentarer til 1. kvartal 21 1. Hydrologi Ved inngangen til 21 var fyllingsgraden i Norge 65 %, noe som er 6 prosentpoeng under medianverdien (1993-28). Særlig Midt-Norge og deler
DetaljerKraftsituasjonen veke 20, 2016
, 2016 Auke i norsk kraftproduksjon Nedbør og høgt tilsig bidrog til ein auke i norsk kraftproduksjon for andre veke på rad. Systemprisen gjekk likevel opp 10 % samanlikna med veke 19. Dette kan ha samanheng
DetaljerKRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 2018
KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 218 Innhold Kort oppsummering av året Vær og hydrologi Magasinfylling Produksjon og forbruk Kraftutveksling Kraftpriser Kort oppsummering av året og fjerde kvartal
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 1. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-8) 3. Magasinfylling (9-13) 4. Produksjon og forbruk (14-20) 5. Kraftutveksling (21-24) 6.
DetaljerKraftsituasjonen veke 2, 2018
Kraftsituasjonen veke 2, 218 Norsk vasskraft tok seg av auka forbruk i Norden Frå veke 1 til 2 gjekk temperaturen ned i dei befolkningstette områda i Norden. Den samla oppgangen på det nordiske kraftforbruket
DetaljerKraftsituasjonen veke 2, 2019
, 2019 Auka straumforbruk Lågare temperaturar og normal arbeidsveke medverka til at straumforbruket i Norden gjekk opp 5 prosent i veke 2. Forbruksauken vart dekka av både produksjon og nettoimport. Både
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 2. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-10) 3. Magasinfylling (11-15) 4. Produksjon og forbruk (16-19) 5. Kraftutveksling (20-22)
DetaljerKraftsituasjonen veke 3, 2016
, 216 Det ble oppdaget en feil i fordeling av energiinnhold i magasiner mellom elspotområde 1 og 5. Feilen er rettet opp i uke 3. Historiske data er rettet opp og tilgjengelig på http://vannmagasinfylling.nve.no/default.aspx?viewtype=allyearstable&omr=el
DetaljerKraftsituasjonen veke 5, 2016
, 2016 Låge kraftprisar Kaldt vêr gav høgt kraftforbruk dei første vekene i 2016, noko som gjorde at kraftprisane steg i januar. Ein mildare vêrtype den siste tida har gjort at kraftprisane no er tilbake
DetaljerKraftsituasjonen veke 51 og 52, 2017
, 2017 Julefeiring bidrog til lågare forbruk og lågare prisar Trass i kaldare vêr i dei nordlegaste elspotområda, bidrog julefeiringa til at totalforbruket i Norden gjekk ned i romjulsveka. Vindkraftproduksjonen
DetaljerKRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 2018
KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 218 Innhold Kort oppsummering av året Vær og hydrologi Magasinfylling Produksjon og forbruk Kraftutveksling Kraftpriser Kort oppsummering av året og fjerde kvartal
DetaljerKraftsituasjonen veke 6, 2017
, 2017 Auka forbruk i heile Norden Kaldt vêr bidrog til ein monaleg auke i kraftforbruket i heile Norden i førre veke. I Noreg gjekk kraftforbruket opp til 3,4 TWh, som er det høgaste forbruket over ei
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen 3. kvartal 2014 Endresen og Vik
Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 2014 Endresen og Vik 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-15) 4. Produksjon og forbruk (16-26) 5. Kraftutveksling
DetaljerKraftsituasjonen veke 4, 2017
, 2017 Høgare temperaturar bidrog til lågare kraftpris Høgare temperaturar gjorde at forbruket i Norden gjekk ned i førre veke, spesielt i Nord-Noreg og Nord-Sverige. Produksjonen frå kjernekraft og vindkraft
DetaljerKraftsituasjonen veke 16, 2010
, 21 Nedgang i magasinfyllinga Auka norsk kraftforbruk og lågare kraftproduksjon saman med mindre tilsig ga ein større nedgong i dei norske vassmagasina enn i veka før. Magasinfyllinga var 22,8 prosent
DetaljerKraftsituasjonen veke 5, 2017
, 2017 Høgare kraftprisar i Norden Tørt vêr og mindre vind bidrog til ein oppgang i det nordiske prisnivået sist veke. Den svenske vindkraftproduksjonen gjekk ned med 200 GWh, og vart dermed halvert samanlikna
DetaljerKraftsituasjonen veke 4, 2016
, 2016 Ekstremvêret Tor ga store utslag i kraftmarknaden Etter ein periode med kaldt vêr auka temperaturane førre veke, og førte til lågare kraftetterspurnad i heile Norden. I tillegg bidrog ekstremvêret
DetaljerKraftsituasjonen veke 41, 2018
, 2018 Høge temperaturar gav lågare kraftprisar I samband med lågare forbruk, mykje tilgjengeleg kraft og ein reduksjon i brenselsprisar, gjekk kraftprisen i Noreg kraftig ned førre veke. Temperaturane
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen Andre kvartal 2014
Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen Andre kvartal 2014 Andre kvartal 2014 Mildt vær og gunstige snøforhold i fjellet bidrog til høyt tilsig og en stadig bedret ressurssituasjon i det
DetaljerKraftsituasjonen veke 1, 2018
, 2018 Frå import til eksport, trass auka forbruk Etter ein nedgang i forbinding med jolefeiringa, auka forbruket i Noreg atter førre veke. I samanheng med dette, auka også norsk vasskraftproduksjon. Også
DetaljerKraftsituasjonen veke 49, 2018
, 2018 Lågare prisar Prisane gjekk ned i alle prisområde i førre veke. Medverkande årsakar til prisreduksjonen var lågare forbruk i Norden og høg vindkraftproduksjon mot slutten av veka. I Danmark og Tyskland
DetaljerKraftsituasjonen veke 7, 2017
, 17 Mildvêret gav lågare kraftprisar I førre veke vart det ein oppgang i temperaturane. Det medverka til lågare etterspurnad etter kraft, som vidare førte til lågare kraftprisar i heile Norden. Kraftproduksjonen
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 216 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (1-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-21) 6.
DetaljerKRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 2017
KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 2017 Innhold Kort oppsummering av året Vær og hydrologi Magasinfylling Produksjon og forbruk Kraftutveksling Kraftpriser Kort oppsummering av året 2017 ble et mildt
DetaljerKraftsituasjonen veke 9, 2019
, 19 Uendra kraftsituasjon Temperaturane i Noreg gjekk noko ned i veke 9, men er framleis høgare enn normalt. Forbruk og produksjon av straum i Noreg var tilnærma lik samanlikna med førre veke, medan forbruk
DetaljerKraftsituasjonen veke 51 og 52, 2018
, 2018 Høg nettoimport i juleveka I veke 51 var det høgt forbruk og lite vindkraftproduksjon i Norden, noko som bidrog til ein auke i kraftprisane i dei nordiske elspotområda frå veka før. I veke 52 medverka
DetaljerKraftsituasjonen veke 8, 2016
Kraftsituasjonen veke 8, 2016 Lågare forbruk og meir eksport Trass i lågare temperaturar i store delar av landet i veke 8, gjekk norsk forbruk ned samanlikna med veka før. Ferieavvikling kan ha medverka
DetaljerKvartalsrapport for kraftmarkedet,
Kvartalsrapport for kraftmarkedet, 2. kvartal 25 Tor Arnt Johnsen (red.) 17 25 september oktober november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet
DetaljerKraftsituasjonen veke 9, 2016
Kraftsituasjonen veke 9, 216 Ressursgrunnlaget i Noreg tilbake til normalen Det var høg vasskraftproduksjon i veke 9, og fyllingsgraden gjekk ned med 3,6 prosenteiningar. Det er no 5,5 TWh med lagra vatn
Detaljer* God påfylling til vannmagasinene som nærmer seg 90 % fylling. * Mye nedbør har gitt høy vannkraftproduksjon og lavere priser
* God påfylling til vannmagasinene som nærmer seg 90 % fylling * Mye nedbør har gitt høy vannkraftproduksjon og lavere priser * Svensk og finsk kjernekraft produksjon er på 83% av installert kapasitet,
DetaljerKvartalsrapport for kraftmarkedet,
Kvartalsrapport for kraftmarkedet, 4. kvartal 24 Tor Arnt Johnsen (red.) 1 25 september oktober november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet
DetaljerKraftsituasjonen veke 2, 2016
Kraftsituasjonen veke 2, 216 Kulda gav høgare kraftprisar Det var låge temperaturar i heile Norden i veke 2. Det førte til høg kraftetterspurnad i dei nordiske landa. Samtidig var vindkraftproduksjonen
DetaljerKRAFTSITUASJONEN. Tredje kvartal Foto: Lav fyllingsgrad i Tyin sommeren 2018, Gudmund Bartnes
KRAFTSITUASJONEN Tredje kvartal 2018 Foto: Lav fyllingsgrad i Tyin sommeren 2018, Gudmund Bartnes Innhold Oppsummering av tredje kvartal 2018 Vær og hydrologi Magasinfylling Produksjon og forbruk Kraftutveksling
DetaljerKraftsituasjonen veke 49, 2016
, 2016 Mykje regn og høgt tilsig til vassmagasina Mildt vêr og mykje nedbør bidrog til at ressurssituasjonen i Noreg betra seg frå veke 48 til veke 49. I Midt-Noreg gjekk magasinfyllinga opp med 3,1 prosentpoeng,
DetaljerKvartalsrapport for kraftmarkedet
Kvartalsrapport for kraftmarkedet 4. kvartal 28 Ellen Skaansar (red.) 1 29 september oktober november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet
DetaljerKraftsituasjonen veke 12, 2016
, 2016 Påskemodus i kraftmarknaden Trass i lågare temperaturar, gjekk den nordiske kraftetterspurnaden ned i påskeveka. Samstundes var det en oppgang i dansk vindkraftproduksjon, noko som til saman bidrog
DetaljerKvartalsrapport for kraftmarkedet,
Kvartalsrapport for kraftmarkedet, 2. kvartal 26 Tor Arnt Johnsen (red.) 11 26 september oktober november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli juni Rapport nr. 11-26 Kvartalsrapport
DetaljerKraftmarkedsrapporten 1. kvartal 2016
Kraftmarkedsrapporten 1. kvartal 216 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (1-11) 4. Produksjon og forbruk (12-18) 5. Kraftutveksling (19-22) 6. Priser (23-27) 1. kvartal 216 216
DetaljerKraftsituasjonen veke 7, 2016
, 2016 Svak auke i norsk forbruk og høgare prisar Høgare forbruk i Noreg bidrog til ein svak auke i norsk vasskraftproduksjon samanlikna med førre veke. Tidvis kaldt vêr i kombinasjon med låg vindkraftproduksjon
DetaljerKraftsituasjonen vinteren 2010/2011
Kraftsituasjonen vinteren 21/211 11 211 R A P P O R T Kraftsituasjonen vinteren 21/211 Rapport nr 11 Kraftsituasjonen vinteren 21/211 Utgitt av: Redaktør: Forfattere: Norges vassdrags- og energidirektorat
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 1. kvartal 217 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (1-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-21) 6.
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 4. kvartal 2014 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-8) 3. Magasinfylling (9-13) 4. Produksjon og forbruk (14-20) 5. Kraftutveksling (21-24) 6.
DetaljerKvartalsrapport for kraftmarkedet
Kvartalsrapport for kraftmarkedet 3. kvartal 25 Tor Arnt Johnsen (red.) 21 25 september oktober november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet
DetaljerKvartalsrapport for kraftmarkedet
Kvartalsrapport for kraftmarkedet 4. kvartal 29 Tor Arnt johnsen (red.) 1 21 R A P P O R T Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthunsgate 29 Postboks 591 Majorstuen, 31 Oslo Telefon: 22 95 95 95
DetaljerKvartalsrapport for kraftmarkedet
Kvartalsrapport for kraftmarkedet 3. kvartal 28 Ellen Skaansar (red.) 15 28 september oktober november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet
DetaljerUtarbeidet 06. mai av handelsavdelingen ved :
* Temperaturer og nedbør betydelig over normalen har avverget vårknipen. * Den hydrologiske balansen fortsatte bedringen i april * Spenning rundt kjernekraftens fremtid etter Fukushima katastrofen * Høye
DetaljerKraftsituasjonen veke 40, 2018
, 2018 Auke i norsk kraftproduksjon og eksport Norsk vasskraftproduksjon auka til over 3 TWh i veke 40, og norsk nettoeksport til det nest høgaste nivået so langt i år. Ei sterk nedgang i nordisk vindkraftproduksjon,
DetaljerKraftsituasjonen veke 53, 2015
, 2015 God nordisk ressurssituasjon Den norske magasinfyllinga låg over sitt historiske maksimum for veka ved utgangen av 2015. Totalt for året kom det 31,7 TWh meir nedbør og 23 TWh meir tilsig enn normalt
DetaljerKvartalsrapport for kraftmarkedet,
Kvartalsrapport for kraftmarkedet, 3. kvartal 26 Tor Arnt Johnsen (red.) 12 26 september oktober november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 2. kvartal 2017 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-21)
DetaljerKvartalsrapport for kraftmarkedet,
Kvartalsrapport for kraftmarkedet, 1. kvartal 25 Tor Arnt Johnsen (red.) 1 25 september oktober november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet
DetaljerKvartalsrapport for kraftmarkedet, Tor Arnt Johnsen (red.)
Kvartalsrapport for kraftmarkedet, 1. kvartal 26 Tor Arnt Johnsen (red.) 7 26 september oktober november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet,
DetaljerKRAFTSITUASJONEN. Første kvartal Foto: Mehuken Vindkraftverk, Olav Haaverstad
KRAFTSITUASJONEN Første kvartal 2019 Foto: Mehuken Vindkraftverk, Olav Haaverstad Innhold Oppsummering av første kvartal 2019 Vær og hydrologi Magasinfylling Produksjon og forbruk Kraftutveksling Kraftpriser
DetaljerKRAFTSITUASJONEN. 3. kvartal Foto: NVE/Stig Storheil
KRAFTSITUASJONEN 3. kvartal 217 Foto: NVE/Stig Storheil 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (1-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-21) 6. Priser (22-28)
DetaljerKvartalsrapport kraftsituasjonen. 2. kvartal 2004
Kvartalsrapport kraftsituasjonen 2. kvartal 24 Norges vassdrags- og 1 energidirektorat 24 Rapport nr 15-25 Redaktør: Forfatter: Tor Arnt Johnsen Erik Holmqvist, Per Tore Jensen Lund, Nils Spjeldnæs og
DetaljerKraftsituasjonen veke 6, 2016
, 2016 Oppgang i norsk vasskraftproduksjon Trass i nokre vindfulle dagar i starten av veka, vart den nordiske vindkraftproduksjonen omtrent halvert frå veke 5 til veke 6. Produksjonsnedgangen i Danmark
DetaljerKvartalsrapport for kraftmarkedet
juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet 1. kvartal 29 Ellen Skaansar (red.) 6 29 november oktober desember januar februar mars april R A P P O R T mai september august juli Kvartalsrapport for kraftmarkedet
DetaljerAnsvarlig/Adm. enhet Torkel Bugten/ UM
Notat Sak Årsrapport Det nordiske kraftmarkedet med norske øyne 29 Dokumentet sendes til Statnett Saksbehandlere/adm. enhet Ane Elgesem og Line Monsbakken/UM Sign.... Ansvarlig/Adm. enhet Torkel Bugten/
Detaljer