Svanemerking av Drivstoff og biogass til oppvarming og industriell bruk

Transkript

1 Svanemerking av Drivstoff og biogass til oppvarming og industriell bruk Versjon juni desember 2017 Nordisk Miljømerking

2 Innhold Hva er et svanemerket drivstoff og biogass til oppvarming og industriell bruk? 3 Hvorfor velge svanemerking? 3 Hva kan svanemerkes? 4 Hvordan søker man? 5 1 Oversikt, myndighetskrav og miljøkrav Oversikt over krav, aktører og veiledninger Myndighetskrav Beskrivelse av produktkjeden Krav over hele livsløpet Krav til fossile og vegetabilske råvarer 9 2 Krav om arbeidsforhold 10 3 Kvalitetskrav og øvrige krav Krav til det ferdige produkt Øvrige krav 12 Markedsføring 14 Svanemerkets utforming 14 Etterkontroll 14 Hvor lenge gjelder lisensen? 15 Nye kriterier 15 Ordforklaringer og definisjoner 16 Bilag 1 Veiledning tabell 1 Bilag 2 Referansedata Bilag 3 Retningslinjer for utførelse av livsløpsvurderinger Bilag 4 Retningslinjer for sertifisering av biomasse Bilag 5 Krav til prøve- /analyselaboratorium Bilag 6 Skjema A til H 099 Drivstoff og biogass til oppvarming og industriell bruk 2.4, 9. september 2015 Adresser Nordisk Ministerråd besluttet i 1989 å innføre en frivillig offisiell miljømerking, Svanen. Nedenstående organisasjoner/foretak driver Svanemerkingen på oppdrag av de respektive lands regjeringer. For mer informasjon se web sidene. Danmark Miljømærkning Danmark Fonden Dansk Standard Portland Towers Göteborg Plads 1 DK-2150 Nordhavn Telefon Fax E-post: info@ecolabel.dk Sverige Miljömärkning Sverige AB Box SE Stockholm Telefon E-post: svanen@svanen.se Finland Miljömärkning Finland Box 489 FI Helsingfors Telefon E-post: joutsen@ecolabel.fi Norge Miljømerking Henrik Ibsens gate 20 NO-0255 Oslo Telefon E-post: info@svanemerket.no Island Norræn Umhverfismerking á Íslandi Umhverfisstofnun Suðurlandsbraut 24 IS-108 Reykjavik Telefon Fax E-post: svanurinn@ust.is Dette dokument kan bare kopieres i sin helhet og uten noen form for endring. Sitat kan benyttes hvis opphavsmannen Nordisk Miljømerking nevnes.

3 Hva er et svanemerket drivstoff og biogass til oppvarming og industriell bruk? Minst 1/3 (vol %) av andre generasjons drivstoff og/eller minst 1/2 (vol %) av første generasjons drivstoff i det svanemerkede drivstoffet er basert på fornybar råvare. Biokomponentens sporbarhet sikres gjennom massebalanseregnskap i henhold til fornybardirektivet. For biogass til oppvarming/industriell bruk kreves 100 % andel fornybar råvare. Et svanemerket drivstoff gir, i et livssyklusperspektiv, et lavt utslipp av klimagasser. Det stilles også krav til hvor mye energi som brukes over livssyklusen av det svanemerkete drivstoffet for på denne måten å sikre at drivstoffet ikke produseres med uforholdsmessig stor energiinnsats. Kriteriet er harmonisert med fornybardirektivet. For et svanemerket drivstoff er det sporbarhet på vegetabilsk råvare dvs at søker må dokumentere hvor råvare hentes fra. Søker må også sikre at råvaren ikke stammer fra områder der det biologiske mangfoldet eller sosiale verneverdier er truet. I tillegg stilles det for noen vegetabilske råvarer krav til en andel sertifisert råvare for å sikre bærekraftig dyrking. Et svanemerket drivstoff oppfyller bærekraftskriteriene i fornybardirektivet. Sammenliknet med konvensjonelle fossile drivstoff gir svanemerket drivstoff ikke opphav til økt kreftfare og inneholder ikke ukonvensjonelle fossile drivstoff slik som tjæresand og skiferolje. Råvarer fra sprøytemiddeltolerante og insektresistente genmodifiserte planter tillates ikke i svanemerket drivstoff. Kvaliteten er sikret ved at det stilles krav til oppfyllelse av anerkjente drivstoffstandarder. Hvorfor velge svanemerking? l Lisensinnehaveren kan bruke varemerket Svanen i sin markedsføring av drivstoffet. Svanemerket har troverdighet og er meget godt kjent i Norden. l Gjennom Svanemerkets miljø- og helsekrav kan den enkelte produsent få en veiledning i hvordan de kan bidra til en utvikling mot et bærekraftig samfunn. Miljøspørsmål er komplekse og det kan ta lang tid å sette seg inn i spesifikke problemstillinger. Svanemerkingen kan sees som en guide i dette arbeidet. l Svanemerket er en kostnadseffektiv og enkel måte for produsenten å kommunisere sitt miljøarbeide og miljøengasjement til kunder og leverandører på. l Svanemerking omfatter ikke bare miljøkrav, men også kvalitetskrav fordi miljø og kvalitet ofte går hånd i hånd. Det betyr at en Svanelisens også kan sees som et kvalitetsstempel. Svanemerkning av Drivstoff og biogass til oppvarming og industriell bruk (17)

4 Hva kan svanemerkes? Flytende eller gassformig drivstoff til transport som er fremstilt fra biomasse eller som en drivstoffblanding fra biomasse og fossile råvarer kan svanemerkes. Minst 1/3 (vol %) av 2. generasjons drivstoff og/eller minst 1/2 (vol %) av 1. generasjons drivstoff av det svanemerkede drivstoffet skal bestå av fornybar råvare frem til tankstasjon. For gass kreves det minst 1/3 (vol %) andel fornybar råvare (fra produksjon) og det tillates distribusjon/blanding av biogass på ledningsnett i henhold til krav K3, K17 og retningslinjer for massebalanseregnskap i fornybardirektivet. Søker må blant annet dokumentere og oppfylle krav gjeldende: l Utslipp av klimagasser i et livssyklusperspektiv l Forbruk av energi i et livssyklusperspektiv l Opprinnelsen til vegetabilsk råvare l Bærekraftig produksjon for fornybare råvarer samt sertifisering av palmeolje, sukkerrør, treråvare og soyaolje. Den fornybare andelen av drivstoffet skal oppfylle bærekraftskritskriteriene i fornybardirektivet l Bruk av ukonvensjonelle fossile råvarer l Bruk av genmodifiserte råvarer l Plan for oppfyllelse av konvensjoner vedrørende arbeidsforhold hos både råvareprodusent og drivstoffprodusent l Utslipp av kreftfremkallende stoffer i røykgassene sammenliknet med konvensjonelle fossile drivstoff l Drivstoffets kvalitet Biogass med en kvalitet tilsvarende naturgass kan svanemerkes for å anvendes bl.a. til oppvarming (fjernvarme, varme for industribruk, privat husholdning), i kjøkken (privat husholdning, storkjøkken, restauranter) samt til industrielle prosesser (f.eks. produksjon av damp til vaskerier). For biogass til oppvarming/industribruk kreves 100 % andel fornybar råvare. For øvrig gjelder samme krav for biogass til oppvarming/industribruk som for biogass til drivstoff, med visse tilpasninger som spesifiseres under respektive krav. Elektrisitet kan ikke svanemerkes etter dette kriteriedokument. Svanemerkning av Drivstoff og biogass til oppvarming og industriell bruk (17)

5 Hvordan søker man? Hvert krav er markert med bokstaven K (for krav) samt et nummer. Alle krav må oppfylles for at en lisens skal kunne innvilges. Et kapittel med ordforklaringer og definisjoner finnes bak i kriteriedokumentet. Symboler i teksten For hvert krav er det beskrevet hvordan kravet skal dokumenteres. Det finns også ulike symboler som brukes for å lette arbeidet. Symbolene er: Søknad Send inn Kravet kontrolleres på stedet Søknad om nordisk lisens sendes til miljømerkeorganisasjonen i eget land og er gyldig for behandling i 12 måneder. Søknaden kan behandles av en annen miljømerkingsorganisasjon etter avtale mellom disse. Beskjed om dette gis til søkeren. Foretak utenfor Norden søker hos miljømerkeorganisasjonen i det nordiske landet hvor produktene i hovedsak skal markedsføres. Søknaden skal bestå av et søknadsskjema (søknadsformular) og dokumentasjon som viser at kravene oppfylles (hvilken dokumentasjon som kreves er spesifisert i kravene). På søknadsskjemaet skal det opplyses om i hvilke nordiske land de aktuelle produktene selges og antatt omsetning i hvert land skal føres opp. Mer informasjon og hjelp ved søknad kan finnes. Gå inn på respektive lands hjemmeside for å få informasjon. Salg i Norden Innvilget lisens gjelder for hele Norden. I lisensbeviset blir produktene oppført per land der hvor de selges i henhold til opplysninger gitt på søknadsskjemaet. Produktene vil fremkomme på Nordisk Miljømerkings hjemmeside(r). Lisensinnehaveren plikter å informere Nordisk Miljømerking dersom det blir endringer mht hvor produktene selges. Hvis produktet skal selges i andre nordiske land enn det som først er angitt på lisensbeviset, skal lisensinnehaveren skriftlig informere og eventuelt sende inn nødvendig dokumentasjon til Nordisk Miljømerking i det landet der den nordiske lisensen ble utstedt. Kontroll på stedet Før lisens bevilges kontrollerer Nordisk Miljømerking på stedet at kravene oppfylles. Ved kontrollen skal underlag for beregninger, original til innsendt dokumentasjon, måleprotokoll, innkjøpsstatistikk og lignende som bekrefter at kravene oppfylles kunne fremvises. Kostnader En søknadsavgift betales i forbindelse med at bedriften søker lisens. I tillegg kommer en årsavgift basert på det svanemerkede drivstoffets omsetning. Spørsmål Ved spørsmål, kontakt gjerne Nordisk Miljømerking, se adresser på side 2. Svanemerkning av Drivstoff og biogass til oppvarming og industriell bruk (17)

6 1 Oversikt, myndighetskrav og miljøkrav Definisjoner og mange krav i dette kravdokument tar utgangspunkt i EU s for nybardirektiv (2009/28/EF) og drivstoffdirektiv (2009/30/EF) og deres fastsatte nasjonale tilpassninger. Nordisk Miljømerking forbeholder seg retten å vurdere hvilket lands tilpassninger som skal oppfylles for et Svanemerket drivstoff. 1.1 Oversikt over krav, aktører og veiledninger Under er det gitt en oversikt som viser hvilken aktør i drivstoffets livsløp som skal dokumentere de ulike kravene og hvilke skjema/bilag som denne aktøren kan fylle ut. I noen tilfeller ligger dokumentasjonsbyrden på flere aktører og søker og produsent kan være den samme. Se bilag 1 for beskrivelse av ulike aktører og deres rolle samt oversikt over skjemaer i bilag 6. Tabell 1: Oversikt over krav, ansvarsområder, skjema og bilag. Krav som skal dokumenteres av aktøren(e) Aktør(er) Skjema/ Bilag K1 Lover og forordninger Søker/produsent/råvareprod. A/Bilag 6 K2 Søkers virksomhet Søker K3 Inngående materialer i prod. Produsent B/Bilag 6 K4 Energiforbruk i produksjonen Produsent B/Bilag 6 K5 Produkter og biprodukter Produsent C/Bilag 6 K6 Transport av råvarer og halvfabrikat Produsent D/Bilag 6 K7 Utslipp av klimagasser Søker/produsent/råvareprod. E/Bilag 2 og 3 K8 Energiforbruk Søker/produsent/råvareprod. E/Bilag 2 og 3 K9 Råvarer (fossil andel) Søker/produsent/råvareprod. F/Bilag 6 K10 Sporbarhet på vegetabilsk råvare Produsent/råvareprod. G/Bilag 6 K11 Sertifisert vegetabilsk råvare Produsent/råvareprod. G/Bilag 4 og 6 K12 GMO Produsent/råvareprod. H/Bilag 6 K13 Arbeidsforhold Produsent/råvareprod. K14 Drivstoffets kvalitet Søker/produsent K15 Helseskadelige stoffer i eksos Søker/produsent Bilag 5 K16 Opprettholdelse av drivstoffets kvalitet Søker/produsent K17 Sporbarhet Søker/produsent K18 Ansvarlig for Svanelisensen Søker K19 Dokumentasjon Søker K20 Planlagte endringer Søker/produsent K21 Uforutsette avvik Søker/produsent K22 Årlig oppfølging Søker 1.2 Myndighetskrav K1 Lover og forordninger Gjeldende bestemmelser for fornybarhet (2009/28/EC)- og drivstoffdirektivet (2009/30/EC) skal følges på samtlige produksjonssteder for det svanemerkede drivstoffet. Biogass til oppvarming/industribruk skal oppfylle gjeldende bestemmelser i henhold til artikkel 17, 18 og 19 i fornybardirektivet samt artikkel 7 d i drivstoffdirektivet. Svanemerkning av Drivstoff og biogass til oppvarming og industriell bruk (17)

7 Gjeldende bestemmelser for miljølovgivning, sikkerhet, arbeidsmiljø, og anleggsspesifikke vilkår/konsesjoner samt den internasjonale konvensjonen om handel med truede dyrearter (CITES) skal følges på samtlige produksjonssteder for det svanemerkede drivstoffet/biogassen til oppvarming/industriell bruk. Utfylt og underskrevet skjema A i bilag Beskrivelse av produktkjeden Hvis drivstoffet er en blanding av flere drivstoffkomponenter (f.eks. biodiesel fra raps og biodiesel fra animalsk fett), skal K3 K6 dokumenteres for hver av de inngående komponentene. Hvis det ferdige drivstoffet er iblandet en fossil fraksjon skal ikke K3 - K6 dokumenteres for denne fraksjon. K2 Søkers virksomhet Søker skal gjøre rede for sin virksomhet. Beskrivelsen skal inkludere: l hvilke produkter det søkes om Svanen for l hvor produksjonen skjer l salgsleddet der det fremgår hva slags transportformål/kjøretøyer drivstoffet er beregnet for l om produktet kun selges på markedet i sin rene form eller også kan inngå som komponent i blandingsprodukter Nordisk Miljømerking kan etterspørre ytterligere opplysninger som kan være relevante for søknaden. Søkers beskrivelse av sin virksomhet. K3 Inngående materialstrømmer i produksjonen av drivstoffet eller biogassen til oppvarming/industriell bruk Drivstoff Minst 1/3 (volum %) andre generasjon og/eller 1/2 (volum %) første generasjon av det ferdige drivstoffet skal være basert på fornybar råvare frem til tankstasjon (pumpen). For gass kreves det 1/3 (volum %) andel fornybart i det ferdige produserte svanemerkete drivstoffet. Biogass til oppvarming/industriell bruk Biogassen skal være basert på 100 % fornybare råvarer. Eventuelle tilsetningsstoffer samt gasser som tilsettes i mengder opp til 10 volum% for å øke biogassens brennverdi må ikke medregnes. Se K17 for krav til distribusjon av biogass i naturgassnettet. Produsent skal gjøre rede for alle relevante råvarer, tilsats- og prosesskjemikalier som benyttes i produksjonen av drivstoffet. Det skal også kortfattet gjøres rede for teknologien bak prosessen der fornybar råvare blir omvandlet til sluttprodukt. Kjemikalier som f.eks brukes til rengjøring av produksjonsutstyr eller prosesskjemikalier som ikke er relevant for drivstoff produksjonen omfattes ikke av kravet. Definisjoner og systemgrenser av første- og andregenerasjons drivstoff er gitt i ordforklaringer og definisjoner. Nordisk Miljømerking forbeholder seg retten til å avgjøre i hvilken grad dette oppfylles. Dokumentasjonen kan baseres på gjennomsnittlig forbruk i løpet av et år. Svanemerkning av Drivstoff og biogass til oppvarming og industriell bruk (17)

8 Se også kapittel Ordforklaringer og definisjoner for definisjoner av råvare, tilsatskjemikalier og prosesskjemikalier. Fullstendig resept (innholdsdeklarasjon) for produktet det søkes om Svanen for samt datablader for alle tilsatskjemikalier og prosesskjemikalier. Skjema B i bilag 6 kan benyttes til dokumentasjon av råvarer, kjemikalier og deres volumer. Produsentens beskrivelse av prosessteknologien. K4 Produkter og biprodukter Produsent av drivstoffet skal gjøre rede for hvilke produkter og biprodukter som dannes i prosessen. Det skal bare gjøres rede for biprodukter som kan bli benyttet i en allokeringsberegning i henhold til fornybardirektivet. Se kapittel Ordforklaringer og definisjoner for definisjon av biprodukt. Redegjørelse i henhold til kravet. Skjema B i bilag 6 kan benyttes. Fakturaunderlag som viser mengder og kjøpere av biproduktene. K5 Energiforbruk i produksjonen Produsent av drivstoffet skal gjøre rede for energikilder og energiforbruk (MJ) for produksjon av de fornybare komponentene av drivstoffet. Redegjørelse i henhold til kravet. Skjema C i bilag 6 kan benyttes. K6 Transport av råvarer/halvfabrikata Produsent av drivstoffet skal gjøre rede for transportavstander og transport middel som benyttes i frakt av fornybare råvarer og halvfabrikata. Hvis transporten er inndelt i flere etapper, skal det redegjøres for samtlige. Det samme gjelder om drivstoffet består av flere komponenter. Redegjørelse i henhold til kravet. Skjema D i bilag 6 kan benyttes. 1.4 Krav over hele livsløpet K7 Utslipp av klimagasser Utslipp av klimagasser skal i et livsløpsperspektiv ikke overstige 50 g CO 2 -ekvivalenter/mj drivstoff for hele drivstoffblandingen. Utslipp av klimagassene CO 2, CH 4 og N 2 O fra råvareproduksjon, produksjon av drivstoffet og transport skal med i beregningene. Beregningsmetodikk og referanseverdier skal følge prinsipper satt i artikkel 19 i fornybarhetsdirektiv (2009/28/EF) med spesifikke retningslinjer gitt i Annex V. Det tillates bruk av regneverktøy på BioGrace.net samt den siste oppdaterte versjonen av bilag 2. Analysen skal enten være utført av en kompetent og uavhengig tredjepart eller av søker selv. Dersom analysen utføres av søker skal analysen verifiseres av kompetent og uavhengig tredjepart. Relevante referanseverdier som kan benyttes er gitt i bilag 2 (eller seneste oppdaterte versjon) og retningslinjer for livsløpsanalysen er gitt i bilag 3. For fossile komponenter av bensin og diesel skal referanseverdien 83,8 g CO2-ekv/MJ i henhold til fornybarhetsdirektiv (2009/28/EF) Annex V brukes. For elektrisitet (EU el miks) skal alltid referanseverdier for totale klimagassutslipp pr.mj drivstoff listet i bilag 2 benyttes. Hvis drivstoffet er en blanding av flere drivstoffkomponenter, skal utslipp av klimagasser beregnes som en vektet sum av hver inngående komponent. Svanemerkning av Drivstoff og biogass til oppvarming og industriell bruk (17)

9 Skjema E i bilag 6 skal benyttes for å erklære at prinsipper og retningslinjer for livsløpsanalysen er etterlevd. Beregninger på at kravet er oppfylt skal sendes inn til Nordisk Miljømerking. K8 Energiforbruk Forbruket av energi ved råvareproduksjon, produksjon og transport for den fornybare andelen av et svanemerket drivstoff, skal ikke overstige 1,2 MJ pr. MJ drivstoff produsert. Energiforbruk knyttet til råvareproduksjon, produksjon av drivstoffet og transport skal med i beregningene. Ved produksjon av biprodukter skal allokering skje mellom hovedprodukt og biprodukt i forhold til deres energiinhold. I detta tilfelle skal energiinnhold i råvaren (sk. feedstock) angives. Beregningsmetodikk og referanseverdier skal følge relevante prinsipper satt i fornybarhets direktiv (2009/28/EF). Det tillates bruk av regneverktøy på BioGrace.net samt den siste oppdaterte versjonen av bilag 2. Analysen skal enten være utført av en kompetent og uavhengig tredjepart eller av søker selv. Dersom analysen utføres av søker skal analysen verifiseres av kompetent og uavhengig tredjepart. Relevante referanseverdier som kan benyttes er gitt i bilag 2 (eller seneste oppdaterte versjon) og retningslinjer for livsløpsanalysen er gitt i bilag 3. For energiberegninger skal alltid referanseverdier for EU el miks listet i bilag 2 benyttes. Skjema E i bilag 6 skal benyttes for å erklære at prinsipper og retningslinjer for livsløpsanalysen er etterlevd. Beregninger på at kravet er oppfylt skal sendes inn til Nordisk Miljømerking. 1.5 Krav til fossile og vegetabilske råvarer K9 Ukonvensjonelle fossile råvarer Fossile komponenter i det svanemerkede drivstoffet skal ikke være basert på tjæresand, skiferolje, skifergass eller kull. Se kapittel Ordforklaringer og definisjoner for definisjon av ukonvensjonelle fossile råvarer. Erklæring fra søker og leverandør/raffinør om at kravet oppfylles. Skjema F i bilag 6 kan benyttes. K10 Sporbarhet og kontroll av vegetabilsk råvare Lisensinnehaver skal: l sikre at det er sporbarhet på vegetabilsk råvare. l sikre at råvaren ikke stammer fra arealer med høy verdi for biologisk mangfold (nærmere definert i artikkel 17, avsnitt 3 i fornybardirektivet (2009/28/EC)) l sikre at råvaren ikke stammer fra arealer med stort karbonlager (nærmere definert i artikkel 17, avsnitt 4 og 5 i fornybardirektivet (2009/28/EC)) Kravet omfatter ikke restprodukter eller avfall definert i henhold til Fornybardirektivet (2009/28/EC). Det tillates bruk av massebalanse i henhold til artikkel 7c, avsnitt 1 i drivstoffdirektivet og artikkel 18 avsnitt 1 i fornybardirektivet. Nordisk miljømerking aksepterer dog ikke handel med sertifikater («book and claim»). Kopi av relevante sertifikater eller annen dokumentasjon. Dokumentasjon/erklæring fra organ som er akkreditert for å godkjenne drivstoff. Skjema G i bilag 6 kan brukes til å dokumentere råvarens opprinnelse. Svanemerkning av Drivstoff og biogass til oppvarming og industriell bruk (17)

10 Nordisk Miljømerking har rett til at kreve ytterligere dokumentasjon hvis det er usikkert om råvaren stammer fra områder med høy verdi for biologisk mangfold eller arealer med stort karbonlager. K11 Sertifisert vegetabilsk råvare 100 % av all palmeolje, soyaolje og sukkerrør samt 70 % av all treråvare (inkludert spon og flis fra sagbrug) som benyttes i produksjon av drivstoffet skal være sertifisert etter standard og sertifiseringssystem gitt i bilag 4. Sertifiseringen skal være utført av en uavhengig tredjepart. Kravgrensen skal oppfylles separat for hver råvare, men det gis unntak for kravet for råvarer som inngår med mindre enn 5 % (vekt % eller volum %). Kravet omfatter ikke restprodukter eller avfall definert i henhold til Fornybardirektivet (2009/28/EC). Eksempel: Råvarene i et biodieselprodukt er 60 % palmeolje og 40 % rapsolje. 100 % av palmeoljen skal da være sertifisert etter en standard og et sertifiseringssystem som er godkjent av Nordisk Miljømerking. Rapsen behøver ikke være sertifisert men skal, som palmeoljen, oppfylle K10. Oversikt over andel (%) sertifisert råvare som benyttes. Skjema G i bilag 6 kan benyttes. Kopi av sertifikat som er undertegnet av godkjent sertifiseringsorgan (i henhold til bilag 4). K12 Genetisk modifiserte planter Råvarer fra sprøytemiddeltolerante og insektresistente GM planter tillates ikke i svanemerket drivstoff. Erklæring fra råvareleverandør om at kravet oppfylles. Skjema H i bilag 6 kan benyttes. Nordisk Miljømerking forbeholder seg retten til å be om ytterligere dokumentasjon dersom det skulle oppstå tvil om at kravet er oppfylt. 2 Krav om arbeidsforhold K13 Arbeidsforhold Lisensinnehaver skal sikre at det finnes en plan for oppfyllelse av følgende FN- og ILO-konvensjoner hos råvare- og drivstoffprodusent. Kravet gjelder både den fornybare og den fossile andelen av det svanemerkete drivstoff: FN s barnekonvensjon, artikkel 32 FN s konvensjon (61/295) angående rettigheter for opprinnelige folkeferd ILO-konvensjon nr. 29 om tvangsarbeid ILO-konvensjon nr. 87 om foreningsfrihet og vern av organisasjonsretten ILO-konvensjon nr. 98 om retten til å organisere seg og til å føre kollektive forhandlinger ILO-konvensjon nr. 100 om lik lønn ILO-konvensjon nr. 105 om avskaffelse av tvangsarbeid Svanemerkning av Drivstoff og biogass til oppvarming og industriell bruk (17)

11 ILO-konvensjon nr. 111 om diskriminering ILO-konvensjon nr. 138 om minimum alder ILO-konvensjon nr. 148 om arbeidsmiljø i forhold til luftforurensing, støy og vibrasjoner ILO-konvensjon nr. 155 om sikkerhet og helse i arbeidsmiljøet ILO-konvensjon nr. 170 om sikkerhet ved anvendelse av kjemiske produkter ILO-konvensjon nr. 182 om verste form for barnearbeid Om råvare og drivstoff er produsert i land der disse konvensjoner inngår som en del av myndighetskravene, kreves ingen ytterligere dokumentasjon enn erklæringen om at myndighetskravene er oppfylt (K1). Alle råvareprodusentens og drivstoffprodusentens planer med beskrivelse av arbeidet for å oppfylle konvensjonene på produksjonsstedene. 3 Kvalitetskrav og øvrige krav 3.1 Krav til det ferdige produkt K14 Drivstoffets eller biogassens kvalitet Drivstoffet skal ved overtagelse oppfylle relevant drivstoff standard og drivstoffdirektiv (2009/30/EC) fastsatt av EU. Drivstoffet skal analyseres av et akkreditert laboratorium samt oppfylle nasjonale og/eller internasjonale aksepterte drivstoffstandarder. Om lisensinnehaver kan dokumentere at sluttbrukeren av drivstoffet (f.eks. et busselskap, bilkollektiv etc med egne pumper) aksepterer det, kan lisens innehaver etter godkjenning fra Nordisk Miljømerking tillates å benytte Svanemerket uten oppfyllelse av drivstoffstandard. Biogass til oppvarming/industribruk: Biogassen skal være oppgradert og oppfylle den nasjonale tilsynsmyndighetens kvalitetskrav til biogass i naturgassnett eller tilsvarende kvalitetskrav fra det organ som har systemansvar for naturgassnett. Søker skal opplyse om hvilken standard drivstoffet kan oppfylle. Analyserapport samt erklæring fra laboratoriet om at drivstoffet oppfyller standarden. Alternativt skriftlig erklæring fra sluttbrukeren av drivstoffet hvor det fremgår at denne aksepterer at drivstoffet ikke behøver å oppfylle ovennevnte standarder. Biogass til oppvarming/industribruk: En analyserapport samt erklæring fra laboratoriet om at biogassen oppfyller tilsynsmyndighetens eller den systemansvarliges kvalitetskrav skal sendes inn. K15 Helseskadelige stoffer i eksos Risikoen for kreft skal ikke øke når et fossilt drivstoff erstattes av et svanemerket drivstoff i bruksfasen. Eksoskonsentrasjonen av samtlige stoffer gitt i tabellen under skal måles ved et laboratorium som oppfyller krav til testlaboratorium gitt i bilag 5. Vurdering av kreftfare skjer gjennom å multiplisere konsentrasjonen av hvert enkelt stoff med den angitte risikofaktoren. Summen av tallene får ikke overstige tilsvarende sum ved bruk av de fossile drivstoffalternativene for motorer med liknede forbrenningsteknologi. Svanemerkning av Drivstoff og biogass til oppvarming og industriell bruk (17)

12 Målingen av emisjoner skal skje med chassisdynamometer under kjøring i henhold til EU-kjøresyklus (NEDC) standards/cycles/ece_eudc.html, dels under sommertemperatur og dels under vintertemperatur. Det skal benyttes et nytt emisjonsstabilt kjøretøy som representerer et gjennomsnitts kjøretøy i Norden. For tunge kjøretøy (busser, lastebiler og liknende) skal Braunschweig kjøresyklus eller tilsvarende benyttes. Stoffer Risikofaktor partikler 7 x 10-5 benzen 0,8 x 10-5 formaldehyd 10 x 10-5 acetaldehyd 0,2 x 10-5 eten 5 x 10-5 propen 1 x ,3butadien 30 x 10-5 PAH (inkl. bensapyren) x 10-5 Beregning av risikoen for kreftfare skal alltid gjøres for det ferdige drivstoffproduktet inkludert alle tilsatskjemikalier. Hvis laboratoriet allerede har måleresultat for fossile drivstoff, kan disse brukes som underlag for vurderingen. Måleresultater for drivstoffet det søkes om Svanen for skal da fremskaffes med samme metode og ved bruk av motor med tilsvarende forbrenningsteknologi. Hvis søker kan finne frem testrapport for et annet tilsvarende drivstoff som viser at kreftfaren er mindre enn for fossile drivstoff, kan dette benyttes til å dokumentere at kravet oppfylles. Dette skal i så fall evalueres og sannsynliggjøres av uavhengig tredjeparts instans/ laboratorium. Biogass til oppvarming/industribruk: Gassen skal oppfylle den nasjonale tilsynsmyndighetens kvalitetskrav til biogass i naturgassnett eller tilsvarande kvalitetskrav fra det organ som har systemansvar for naturgassnett. Se krav K14. Fullstendig testrapport med vurdering om at kravet oppfylles fra akkreditert tredjeparts laboratorium. 3.2 Øvrige krav For å sikre at Svanens krav oppfylles gjennom hele lisensperioden skal følgende rutiner være implementert. Hvis drivstoffprodusent/lisensinnehaver har et sertifisert miljøledelsessystem i henhold til ISO eller EMAS, der følgende rutiner er implementert, er det nok at den akkrediterte revisoren dokumenterer at kravene oppfylles. K16 Opprettholdelse av drivstoffets kvalitet Lisensinnehaveren skal sikre at kvaliteten av det svanemerkede drivstoffet eller biogassen til oppvarming/industribruk ikke forringes under lisensens gyldighetstid. Drivstoffet skal til enhver tid oppfylle gjeldende bestemmelser gitt i drivstoffdirektiv (2009/30/EC) fastsatt av EU. Biogass til oppvarming/industribruk: Gassen skal til enhver tid oppfylle den nasjonale tilsynsmyndighetens kvalitetskrav til biogass i naturgassnett eller tilsvarande kvalitetskrav fra det organ som har systemansvar for naturgassnett. Se krav K14. Beskrivelse av lisensinnehaverens system som sikrer at produsenten(e) har relevant egenkontroll av det svanemerkede drivstoffet eller biogassen til oppvarming/industribruk. Svanemerkning av Drivstoff og biogass til oppvarming og industriell bruk (17)

13 K17 Lisensinnehaveren/produsenten skal vise til rutiner/avtaler som sammenstiller reklamasjoner/klager vedrørende kvaliteten på det svanemerkede drivstoffet biogassen til oppvarming/industribruk. Nordisk Miljømerking forbeholder seg retten til å be om en redegjørelse for dette. Sporbarhet Drivstoffprodusenten og/eller biogassprodusenten skal ha sporbarhet på det svanemerkede drivstoffet/biogassen i produksjonen frem til tankstasjon for å sikre at det ikke blandes sammen med produkter som ikke er merket med Svanen. Det tillates bruk av massebalanse i henhold til artikkel 7c avsnitt 1 i drivstoffdirektivet og artikkel 18 avsnitt 1 i fornybardirektivet. Nordisk miljømerking aksepterer dog ikke handel med sertifikater («book and claim») Ved distribusjon av Svanemerket gass på eksisterende gassnett frem til tankstasjon/ leveringspunkt kreves sertifisert sporbarhet (som for eksempel Naturgassnettet i Danmark). Alternativt aksepteres dokumentert sporbarhetssystem med hjelp av deklarering fra ekstern revisor, både når det gjelder andelen Svanemerket gass som kommer inn på nettet (på årsbasis) samt det som tas ut (på årsbasis) fra nettet (tankstasjon/ leveringspunkt). Beskrivelse/rutiner over hvordan kravet oppfylles. Biogass i eksisterende gassnett: Kopi av sertifikat eller deklareringer fra ekstern revisor. K18 Ansvarlig for Svanelisensen Det skal være en person hos lisensinnehaver og hos produsenten dersom denne er en annen part enn lisensinnehaveren som har ansvar for at Svanens krav oppfylles samt en kontaktperson mot Nordisk Miljømerking. Liste over ansvarlige personer. K19 Dokumentasjon Lisensinnehaveren skal kunne fremvise kopi av søknaden samt faktaog beregningsunderlag (inklusive testrapporter, dokumenter fra underleverandører og lignende) for den dokumentasjon som sendes inn i forbindelse med søknaden. Kontrolleres på stedet. K20 Planlagte endringer Planlagte produktmessige og markedsmessige endringer som påvirker Svanens krav skal skriftlig meddeles Nordisk Miljømerking. Rutiner hos drivstoffprodusent som viser hvordan planlagte produktmessige og markedsmessige endringer håndteres. K21 Uforutsette avvik Uforutsette avvik som påvirker Svanens krav skal skriftlig rapporteres til Nordisk Miljømerking samt journalføres. Rutiner hos drivstoffprodusent som viser hvordan uforutsette avvik håndteres. K22 Årlig oppfølging Innen 31. mars hvert år skal søker redegjøre for det siste årets produksjon. Hvis det har skjedd endringer i forhold til det som ligger til grunn for den originale søknaden, skal dokumentasjon leveres Nordisk Miljømerking som viser at kravene fremdeles etterleves. Svanemerkning av Drivstoff og biogass til oppvarming og industriell bruk (17)

14 Markedsføring Miljømerket Svanen er et varemerke som er godt kjent og respektert i Norden. Det svanemerkede produktet kan markedsføres med Svanen så lenge lisensen er gyldig. Merket skal plasseres slik att det ikke oppstår tvil om hva merkingen betyr og slik at det fremgår at drivstoffet eller biogassen til oppvarming/industriell bruk er miljømerket. Mer om markedsføring kan leses i Regler for nordisk miljømerking av produkter 22. juni 2011 eller senere versjoner. Svanemerkets utforming Svanemerket har følgende utforming: XXXX XXXX Hver lisens får et unikt lisensnummer som skal brukes sammen med merket. Nordiske navn på drivstoff som kan benyttes: Drivstoff (NO), Drivmedel (SE), Brændstof til transport (DK), Ajoneuvon polttoaineet (FI) og Eldsneyti (IS), Traffic Fuels (Eng). For biogass distribuert ut på ledningsnett (for eksempel naturgassnett) er det obligatorisk med følgende undertekst til merket: Miljømerket gassblanding. Dette beskriver at andel biogass (på årsbasis) ved tankstasjon er kontrollert. Mer om merkets utforming kan leses i Regler for nordisk miljømerking av produkter 22. juni 2011 eller senere versjoner. Etterkontroll Nordisk Miljømerking kan kontrollere at drivstoffet oppfyller Svanens krav også etter at lisens er bevilget. Det kan f.eks. skje gjennom besøk på stedet eller ved stikkprøvekontroll. Stikkprøver kan tas ved utsalgsstedet og analyseres av et upartisk laboratorium. Oppfylles ikke kravene kan Nordisk Miljømerking kreve at lisensinnehaveren betaler analysekostnadene. Svanemerkning av Drivstoff og biogass til oppvarming og industriell bruk (17)

15 Hvor lenge gjelder lisensen? Nordisk miljømerkingsnemnd (NMN) fastsatte versjon 2 av kriteriene for svanemerking av drivstoff den 15. juni Kriterieversjon 2.0 vil være gyldig til 30. juni Den 10. desember 2014 ble det besluttet av Forankringsgruppen at justere og tydeliggjøre krav til beregning av energiforbruk samt definisjoner av avfall og restprodukter. Foreningens styre (FS) besluttet på møte 17. november 2014 at K22 Markedsføring fjernes fra kriteriene. Ny kriterieversjon er 2.1 og den vil være gyldig til 30. juni Den 17. mars 2015 ble det besluttet av den nordiske kriteriegruppen å justere referanseverdien for fossil diesel fra 87,6 g CO 2 ekv/mj til 83,8 g CO 2 ekv/ MJ. Referanseverdien gjelder også bensin. Ny krierieversjon er 2.2 og den vil være gyldig til 30. juni Den 16. juni 2015 ble det besluttet av den nordiske kriteriegruppen å forlenge kriteriene med 1 år og 6 måneder til 31. desember Kriteriedokumentets versjon etter forlengelse er 2.3. Den 9. september 2015 vedtok Nordisk miljømerkingsnemnd (NMN) per capsulam å utvide produktgruppen med biogass til oppvarming og industriell bruk. Kriteriedokumentets versjon etter utvidelsen er 2.4. Miljømerkingslisensen gjelder så lenge kriteriene oppfylles og så lenge kriteriene er gyldige. Kriteriene kan forlenges eller justeres, i slike tilfeller forlenges lisensen automatisk og lisensinnehaveren meddeles dette. Senest ett år før utløpsdato, skal det meddeles hvilke kriterier som deretter skal gjelde. Lisensinnehaveren tilbys da muligheten for å fornye lisensen. Nye kriterier Denne andre versjonen av kriteriene skal støtte en utvikling mot miljømessig gode drivstoff. Kriteriene skal revideres innen relativ kort tid for å følge opp den raske tekniske og miljømessige utviklingen innenfor bransjen. Revideringen vil foregå i løpet av 3 år. Kravene til utslipp av klimagasser og energiforbruk vil revideres med tanke på innstramming og relevante nye tilpasninger. Vurdere utviklingen av bærekraftskriterier for fornybare drivstoff og for fossile drivstoff. Vurdere å inkludere krav til andre relevante miljøparametre ut ifra et livssyklusperspektiv. Dette vil blant annet kunne omfatte eutrofiering, forsuring, vannforbruk, indirekte effekter av arealbruk og miljøutslipp i produksjonsfasen. Svanemerkning av Drivstoff og biogass til oppvarming og industriell bruk (17)

16 Ordforklaringer og definisjoner Allokering: Avfall: Avfall og restprodukter fra bearbeidelse /industri: Biodrivstoff: Biomasse: Biprodukt: Drivstoffkomponent: Fornybar råvare: Fossile drivstoff: GHG: Klimagasser: Korn (svenske: spannmål): LCA: Massebalanse: Nordiske navn på drivstoff: Å allokere innebærer her å fordele miljøbelastningen mellom produktene som oppstår i en prosess (forutsatt at det dannes mer enn ett produkt). Det finnes flere metoder for allokering av miljøbelastning. Alt materiale og alle gjenstander som faller inn under definisjonen i henhold til Fornybardirektivet (2009/28/EC) eksempelvis avfall fra f.eks animalsk råvare, aquakultur, husholdningsavfall, slam, dyremøkk og kloakk. Alt materiale og alle gjenstander som faller inn under definisjonen i henhold til Fornybardirektivet (2009/28/EC) f.eks. svart- og brunlut, trespon, sagflis og tallolje. Flytende eller gassformig drivstoff til transport som er fremstilt fra biomasse (se definisjonen av biomasse under). Den biologisk nedbrytbare delen av vegetabilske og animalske stoffer. Et produkt som dannes i produksjonen av noe annet og som har en økonomisk verdi. E85 er et eksempel på et produkt som består av to drivstoffkomponenter den fossile komponenten på 15 % og den biobaserte komponenten på 85 %. Fornybar råvare er, i denne sammenhengen, biologisk materiale som innenfor en ramme på 100 år reproduseres i naturen. Også den biologisk nedbrytbare fraksjonen av produkter, avfall og rester fra landbruk og fiske (både vegetabilske og animalske), bærekraftig skogbruk og tilknyttede industrier og den biologisk nedbrytbare fraksjonen av industriavfall og kommunalt avfall er her definert som fornybart. Drivstoff som er produsert av fossile råvarer som olje, naturgass og kull. Forkortelse for Green House Gases, som på norsk oversettes til klimagasser (se definisjonen av klimagasser under). Atmosfæriske gasser som slipper gjennom stråling fra sola, men fanger opp varmestråling fra jorda. Menneskeskapte utslipp av klimagasser øker konsentrasjonen i atmosfæren utover den naturlige balansen. Det er en rekke gasser som bidrar til denne økningen, bl.a. karbondioksid CO 2, metan CH 4 og dinitrogenoksid N 2O. Korn er frukt fra gressarter som dyrkes for å kunne benyttes som føde for mennesker og dyr. I dette dokumentet omfatter begrepet bl.a. bygg, durra, havre, hirse, hvete, mais, ris og rug. Forkortelse for Life Cycle Assessment, som på norsk oversettes til livssyklusvurdering eller livsløpsvurdering. En livsløpsvurdering er en systematisk kartlegging og vurdering av helse-, miljøog ressurspåvirkninger gjennom hele livsløpet til et produkt eller et produktsystem, fra råvareuttak til endelig avfallshåndtering. Det tillates at man blander ulike råvarer i en blanding men andelen fornybart inn i masseregnskapet skal over tid (minimum årsregnskap) være lik andelen fornybart ut av masseregnskapet. Drivstoff (N), Drivmedel (S), Brændstof til transport (DK), Ajoneuvon polttoaineet (F) og Eldsneyti (IS). Svanemerkning av Drivstoff og biogass til oppvarming og industriell bruk (17)

17 NEDC: Produksjonsspesifikke data: Prosesskjemikalier: Referanseverdier: Restprodukter: Forkortelse for New European Driving Cycle. NEDC gir data for forbruk av drivstoff for en gjennomsnittlig europeisk bil med et gjennomsnittlig europeisk kjøremønster. Data som oppgir de nøyaktige data for den aktuelle produksjonen. Referanseverdier baserer seg gjerne på et gjennomsnitt av et utvalg produksjonsspesifikke data, men det kan være store variasjoner i data fra en produksjon til en annen. Kjemikalier som benyttes for å drive en prosess. Et eksempel på dette er bruk av metanol i fremstillingen av rapsdiesel. Med referanseverdier menes her publiserte gjennomsnittstall for deler av produksjonen og transporten av drivstoffet. Slike data kan benyttes i beregningene for avgrensede deler av drivstoffets livsløp. Se Avfall og restprodukter fra jord eller skogbruk alternativt Avfall og restprodukter fra bearbeidelse/industri. Restprodukter fra jord eller Alt materiale og alle gjenstander som faller inn under definiskogbruk: sjonen definisjonen i henhold til Fornybardirektivet (2009/28/ EC). Som eksempel regnes halm, bagasse, bark, grot (grener og topper). Råvare: Råvareprodusent: Tilsatskjemikalier (additiv): Ukonvensjonelle drivstoff: En råvare er en vare som ikke er bearbeidet på noen måte. I forbindelse med miljømerking av drivstoff er råvare definert som den inngående komponenten der energien som i omvandlingsprosessen overføres til drivstoffet er lagret. I de tilfeller der produksjonen av råvare er oppdelt i flere ledd (dyrking av biomasse respektive enklere videreforedling av denne), omfatter begrepet råvareprodusent alle disse aktører. Kjemikalier som er tilsatt drivstoffet i mengder under 10 % for å endre frysepunkt/smeltepunktet, oktantall eller andre fysiske og kjemiske egenskaper ved produktet. Tjæresand (bitumen eller råolje) 1. Skiferolje (ekstra tung olje eller råolje) 1. Skifergass. Kull ( kull til væske teknologi eller undergrunns kull gassifiserings teknologi ). 1 Tjæresand (bitumen) og ekstra tung olje har en viskositet (API) verdi under Generasjons biodrivstoff: Produseres kommersielt med konvensjonell teknologi. Basisråvarer er frø, korn eller hele planter fra vekster som mais, sukkerrør, raps hvete, solsikkefrø eller palmeolje. Disse plantene er opprinnelig utvalgt som menneskeføde og dyrefor og mesteparten brukes fremdeles som menneskeføde. Den mest vanlige førstegenerasjons biodrivstoff er bioetanol fulgt av biodiesel, vegetabilske oljer og biogass. Kilde: UNEP unep.fr/scp/rpanel/pdf/assessing_biofuels_full_report.pdf 2. Generasjons biodrivstoff: (NM kommentar, Biogass produsert fra avfall eller restprodukt fra biomasse defineres som 2. generasjons biodrivstoff i dette kriteriet) Kan produseres fra råvarer som ikke brukes som menneske- eller dyrefor. Dette inkluderer avfall fra biomasse (biogass), restprodukter fra ulike kornplanter (ikke selve kornet), lignocellulose og cellulosebaserte råvarer. Andre generasjons biodrivstoff bruker biomasse til væske (BtL) teknologi ved termokjemisk konvertering (hovedsakelig biodiesel) eller fermentering (for eksempel å produsere etanol fra cellulose). Mange 2. Generasjons biodrivstoff som biohydrogen, biohydrogen diesel, biometanol, DMF (dimetylfuran), Bio-DME (dimetyleter), Fischer- Tropsch diesel og blandede alkoholer er under utvikling. Kilde: UNEP Biofuels_Full_Report.pdf Svanemerkning av Drivstoff og biogass til oppvarming og industriell bruk (17)

18 Bilag 1 Veiledning tabell 1 Et drivstoffs produktkjede og hvor mange aktører som er involvert i fremstillingen kan variere mye fra ett produkt til et annet. Noen produkter er kun produsert fra en type energiråstoff, mens andre er en blanding av ulike drivstoffkomponenter. Et eksempel på det siste er E85 (85 % etanol og 15% bensin). For slike blandingsprodukter kan flere drivstoffprodusenter være involvert i tilfellet med E85 er det ofte én produsent av etanolfraksjonen og én produsent av bensinfraksjonen. Også bakover i produktkjeden kan det være variasjoner i produktkjedene. I noen tilfeller er selger, drivstoffprodusent og råvareprodusent én og samme aktør. I andre tilfeller er selger kun en distributør og har lite eller ingenting med produksjonen å gjøre. Når kravene skal dokumenteres skal dette gjøres av den aktøren som sitter med førstehånds kunnskap om den aktuelle delen av produktkjeden. Det innebærer at krav som omhandler energiråvare skal dokumenteres av råvareprodusent, mens de krav som omhandler produksjon av drivstoffet skal dokumenteres av drivstoffprodusent. Hvis søker og drivstoffprodusent er én og samme aktør, er denne ansvarlig for å dokumenterer alle krav som gjelder for disse i tabellen over. Hvis produksjonen av drivstoffet er delt inn i flere ledd der f.eks. én aktør ekstraherer råolje fra en plante, mens en annen destillerer denne oljen, så skal begge produsentene dokumentere krav som er relevante for drivstoffproduksjonen. Det samme gjelder hvis én aktør er produsent av en komponent i et blandingsprodukt og en annen aktør er ansvarlig for blandingsforhold og eventuelle tilsatser.

19 Bilag 2 Referansedata Produksjonsspesifikke data skal alltid benyttes for produksjonen av de fornybare drivstoffkomponentene. For andre deler av livsløpet kan referanseverdier benyttes. Referansedata oppgitt i dette bilaget (eller seneste oppdaterte versjon) skal benyttes i beregningene av totalt utslipp av klimagasser og totalt energiforbruk. Seneste versjon av JEC Well to Wheel kan også benyttes som kilde for referanseverdier. Referanseverdiene nedenfor er publisert på Sjekk alltid internett referanse for nye oppdaterte referansedata. Ordforklaringer og definisjoner finnes på: 1 Global Warming Potentials CO2 1 g CO2,eq / g CO2 CH4 23 g CO2,eq / g CH4 N2O 296 g CO2,eq / g N2O 2 GHG emission coefficients 2.1 Agro-inputs N-fertiliser 2827,0 g CO2/kg N 8,68 g CH4/kg N 9,6418 g N2O/kg N 5880,6 g CO2,eq/kg N P2O5-fertiliser 964,9 g CO2/kg P2O5 1,33 g CH4/kg P2O5 0,0515 g N2O/kg P2O5 1010,7 g CO2,eq/kg P2O5 K2O-fertiliser 536,3 g CO2/kg K2O 1,57 g CH4/kg K2O 0,0123 g N2O/kg K2O 576,1 g CO2,eq/kg K2O CaO-fertiliser 119,1 g CO2/kg CaO 0,22 g CH4/kg CaO 0,0183 g N2O/kg CaO 129,5 g CO2,eq/kg CaO Pesticides 9886,5 g CO2/kg 25,53 g CH4/kg 1,6814 g N2O/kg 10971,3 g CO2,eq/kg Seeds- corn - g CO2/kg - g CH4/kg - g N2O/kg - g CO2,eq/kg Seeds- rapeseed 412,1 g CO2/kg 0,91 g CH4/kg 1,0028 g N2O/kg 729,9 g CO2,eq/kg Seeds- soy bean - g CO2/kg - g CH4/kg - g N2O/kg - g CO2,eq/kg Seeds- sugarbeet 2187,7 g CO2/kg 4,60 g CH4/kg 4,2120 g N2O/kg 3540,3 g CO2,eq/kg Seeds- sugarcane 1,6 g CO2/kg 0,00 g CH4/kg 0,0000 g N2O/kg 1,6 g CO2,eq/kg Seeds- sunflower 412,1 g CO2/kg 0,91 g CH4/kg 1,0028 g N2O/kg 729,9 g CO2,eq/kg Seeds- wheat 151,1 g CO2/kg 0,28 g CH4/kg 0,4003 g N2O/kg 275,9 g CO2,eq/kg 2.2 Residues (feedstock or input) EFB compost 0,0 g CO2/kg 0,00 g CH4/kg 0,0000 g N2O/kg 0,0 g CO2,eq/kg Filter mud cake 0,0 g CO2/kg 0,00 g CH4/kg 0,0000 g N2O/kg 0,0 g CO2,eq/kg Vinasse 0,0 g CO2/kg 0,00 g CH4/kg 0,0000 g N2O/kg 0,0 g CO2,eq/kg

20 2.3 Fuels (also conversion inputs) Natural gas (4000 km, Russian NG quality) Natural gas (4000 km, EU Mix quality) 61,58 g CO2/MJ 0,1981 g CH4/MJ 0,0002 g N2O/MJ 66,20 g CO2,ew/MJ 62,96 g CO2/MJ 0,1981 g CH4/MJ 0,0002 g N2O/MJ 67,59 g CO2,ew/MJ Diesel/Gasoline 83,8 g CO2/MJ - g CH4/MJ - g N2O/MJ 87,64 g CO2,ew/MJ HFO 84,98 g CO2/MJ - g CH4/MJ - g N2O/MJ 84,98 g CO2,ew/MJ HFO for marine transport 87,20 g CO2/MJ - g CH4/MJ - g N2O/MJ 84,98 g CO2,ew/MJ Methanol 92,80 g CO2/MJ 0,2900 g CH4/MJ 0,0003 g N2O/MJ 99,57 g CO2,ew/MJ Hard coal 102,38 g CO2/MJ 0,3835 g CH4/MJ 0,0003 g N2O/MJ 111,28 g CO2,ew/MJ Lignite 116,76 g CO2/MJ 0,0091 g CH4/MJ 0,0001 g N2O/MJ 116,98 g CO2,ew/MJ Wheat straw 1,75 g CO2/MJ 0,0013 g CH4/MJ 0,0001 g N2O/MJ 1,80 g CO2,ew/MJ 2.4 Electricity Electricity EU mix MV 119,36 g CO2/MJ 0,2911 g CH4/MJ 0,0054 g N2O/MJ 127,65 g CO2,ew/MJ Electricity EU mix LV 120,79 g CO2/MJ 0,2946 g CH4/MJ 0,0055 g N2O/MJ 129,19 g CO2,ew/MJ 2.5 Electricity production (reference for credit calculation) Electricity (NG CCGT) 114,48 g CO2/MJ 0,3679 g CH4/MJ 0,0050 g N2O/MJ 9,94 g CO2,ew/MJ Electricity (Lignite ST) 284,77 g CO2/MJ 0,0259 g CH4/MJ 0,0078 g N2O/MJ 2,90 g CO2,ew/MJ Electricity (Straw CHP) 5,56 g CO2/MJ 0,0042 g CH4/MJ 0,0002 g N2O/MJ 0,15 g CO2,ew/MJ 2.6 CH 4 and N 2 O emissions of steam production CH4 and N2O emissions, steam from NG boiler - 0,0028 g CH4/MJ 0,0011 g N2O/MJ 0,39 g CO2,ew/MJ CH4 and N2O emissions, steam from Lignite CHP - 0,0023 g CH4/MJ 0,0126 g N2O/MJ 3,79 g CO2,ew/MJ 2.7 Conversion inputs n-hexane 80,08 g CO2/MJ 0,0146 g CH4/MJ 0,0003 g N2O/MJ 80,50 g CO2,ew/MJ Phosphoric acid (H3PO4) 2776,0 g CO2/kg 8,93 g CH4/kg 0,1028 g N2O/kg 3011,7 g CO2,eq/kg Fuller s earth 197,0 g CO2/kg 0,04 g CH4/kg 0,0063 g N2O/kg 199,7 g CO2,eq/kg Hydrochloric acid (HCl) 717,4 g CO2/kg 1,13 g CH4/kg 0,0254 g N2O/kg 750,9 g CO2,eq/kg Sodium carbonate (Na2CO3) 1046,0 g CO2/kg 6,20 g CH4/kg 0,0055 g N2O/kg 1190,2 g CO2,eq/kg Sodium hydroxide (NaOH) 438,5 g CO2/kg 1,03 g CH4/kg 0,0240 g N2O/kg 469,3 g CO2,eq/kg Potassium hydroxide (KOH) 0,0 g CO2/kg 0,00 g CH4/kg 0,0000 g N2O/kg 0,0 g CO2,eq/kg Hydrogen (for HVO) 80,87 g CO2/MJ 0,2765 g CH4/MJ 0,0003 g N2O/MJ 87,32 g CO2,ew/MJ Pure CaO for processes 1013,0 g CO2/kg 0,65 g CH4/kg 0,0076 g N2O/kg 1030,2 g CO2,eq/kg Sulphuric acid (H2SO4) 193,9 g CO2/kg 0,55 g CH4/kg 0,0045 g N2O/kg 207,7 g CO2,eq/kg Ammonia 2478,0 g CO2/kg 7,84 g CH4/kg 0,0087 g N2O/kg 2660,8 g CO2,eq/kg Cycle-hexane 723,0 g CO2/kg 0,00 g CH4/kg 0,0000 g N2O/kg 723,0 g CO2,eq/kg Lubricants 947,0 g CO2/kg 0,00 g CH4/kg 0,0000 g N2O/kg 947,0 g CO2,eq/kg

21 3 Fossil energy input 3.1 Agro-inputs N-fertiliser 48,99 MJfossil/kg N P2O5-fertiliser 15,23 MJfossil/kg P2O5 K2O-fertiliser 9,68 MJfossil/kg K2O CaO-fertiliser 1,97 MJfossil/kg CaO Pesticides 268,40 MJfossil/kg Seeds- corn - MJfossil/kg Seeds- rapeseed 7,87 MJfossil/kg Seeds- soy bean - MJfossil/kg Seeds- sugarbeet 36,29 MJfossil/kg Seeds- sugarcane 0,02 MJfossil/kg Seeds- sunflower 7,87 MJfossil/kg Seeds- wheat 2,61 MJfossil/kg EFB compost 0,00 MJfossil/kg 3.2 Residues (feedstock or input) EFB compost 0,00 MJfossil/kg Filter mud cake 0,00 MJfossil/kg Vinasse 0,00 MJfossil/kg 3.3 Fuels (also conversion inputs) Natural gas (4000 km, Russian NG quality) 1,1281 MJfossil/MJ Natural gas (4000 km, EU Mix quality) 1,1281 MJfossil/MJ Diesel 1,16 MJfossil/MJ HFO 1,088 MJfossil/MJ HFO for marine transport 1,088 MJfossil/MJ Methanol 1,6594 MJfossil/MJ Hard coal 1,0886 MJfossil/MJ Lignite 1,0156 MJfossil/MJ Wheat straw 0,0254 MJfossil/MJ 3.4 Electricity Electricity EU mix MV 2,6951 MJfossil/MJ Electricity EU mix LV 2,7275 MJfossil/MJ

22 3.5 Electricity production (reference for credit calculation) Electricity (NG CCGT) 2,0511 MJfossil/MJ Electricity (Lignite ST) 2,4770 MJfossil/MJ Electricity (Straw CHP) 0,0806 MJfossil/MJ 3.6 Conversion inputs n-hexane 0,3204 MJfossil/MJ Phosphoric acid (H3PO4) 28,57 MJfossil/kg Fuller s earth 2,54 MJfossil/kg Hydrochloric acid (HCl) 15,43 MJfossil/kg Sodium carbonate (Na2CO3) 13,79 MJfossil/kg Sodium hydroxide (NaOH) 10,22 MJfossil/kg Potassium hydroxide (KOH) 0,00 MJfossil/kg Hydrogen (for HVO) 1,4835 MJfossil/MJ Pure CaO for processes 4,60 MJfossil/kg Sulphuric acid (H2SO4) 3,90 MJfossil/kg Ammonia 44,39 MJfossil/kg Cycle-hexane 53,10 MJfossil/kg Lubricants 53,28 MJfossil/kg Density 3.7 Density of liquid fuels (also conversion inputs) Diesel 832 kg / m 3 Gasoline 745 kg / m 3 HFO 970 kg / m 3 HFO for marine transport 970 kg / m 3 Ethanol 794 kg / m 3 Methanol 793 kg / m 3 FAME 890 kg / m 3 Syn diesel (BtL) 780 kg / m 3 HVO 780 kg / m 3

23 4 Lower heating values (LHV s) 4.1 Liquid and solid fuels (also conversion inputs) Diesel 43,1 MJ/kg (0% water) Gasoline 43,2 MJ/kg (0% water) HFO 40,5 MJ/kg (0% water) HFO for marine transport 40,5 MJ/kg (0% water) Ethanol 26,81 MJ/kg (0% water) Methanol 19,9 MJ/kg (0% water) FAME 37,2 MJ/kg (0% water) Syn diesel (BtL) 44,0 MJ/kg (0% water) HVO 44,0 MJ/kg (0% water) PVO 36,0 MJ/kg (0% water) n-hexane 45,1 MJ/kg (0% water) Hard coal 26,5 MJ/kg (0% water) Lignite 9,2 MJ/kg (0% water) 4.2 Biofuel feedstocks and byproducts Corn 18,5 MJ/kg (0% water) FFB 24,0 MJ/kg (0% water) Rapeseed 26,4 MJ/kg (0% water) Soybeans 23,5 MJ/kg (0% water) Sugar beet 16,3 MJ/kg (0% water) Sugar cane 19,6 MJ/kg (0% water) Sunflowerseed 26,4 MJ/kg (0% water) Wheat 17,0 MJ/kg (0% water) Animal fat 37,1 MJ/kg (0% water) BioOil (byproduct FAME from waste oil) 21,8 MJ/kg (0% water) Crude vegetable oil 36,0 MJ/kg (0% water) DDGS (10 wt% moisture) 16,0 MJ/kg (10% water) Glycerol 16,0 MJ/kg (0% water) Palm kernel meal 17,0 MJ/kg (0% water) Palm oil 37,0 MJ/kg (0% water) Rapeseed meal 18,7 MJ/kg (0% water) Soybean oil 36,6 MJ/kg (0% water) Sugar beet pulp 15,6 MJ/kg (0% water) Sugar beet slops 15,6 MJ/kg (0% water) Wheat straw 17,2 MJ/kg (0% water)