Svanemerking av Drivstoff

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Svanemerking av Drivstoff"

Transkript

1 Svanemerking av Drivstoff Versjon juni juni 2010 Nordisk Miljømerking

2 Innhold Hva er et svanemerket drivstoff? 3 Hvorfor velge svanemerking? 3 Hva kan svanemerkes? 4 Hvordan søker man? 4 1 Miljø- og kvalitetskrav Beskrivelse av produktkjeden Krav over hele livsløpet Krav til vegetabilsk råvare Krav til det ferdige produktet 11 2 Krav om arbeidsforhold 12 3 Myndighets- og kvalitetskrav Myndighetskrav Kvalitetskrav 13 Markedsføring 14 Svanemerkets utforming 15 Etterkontroll 15 Hvor lenge gjelder lisensen? 15 Nye kriterier 16 Ordforklaringer og definisjoner 16 Bilag 1 Bilag 2 Bilag 3 Bilag 4 Bilag 5 Referansedata Retningslinjer for utførelse av livsløpsanalyser Retningslinjer for sertifisering av biomasse Krav til prøve- /analyselaboratorium Skjema 099 Drivstoff, versjon 1.0, 25 juni 2008 Adresser Nordisk Ministerråd besluttet i 1989 å innføre en frivillig offisiell miljømerking, Svanen. Nedenstående organisasjoner/foretak driver Svanemerkingen på oppdrag av de respektive lands regjeringer. For mer informasjon se web sidene. Danmark Miljømærkning Danmark Dansk Standard Kollegievej 6 DK-2920 Charlottenlund Telefon Fax E-post: Sverige SIS MiljømerkingAB SE Stockholm Telefon Fax E-post: Finland SFS Miljømerking Box 116 FIN Helsingfors Telefon Fax E-post: Norge Miljømerking Tordenskiolds gate 6 B NO-0160 Oslo Telefon Fax E-post: Island Norræn Umhverfismerking á Íslandi Umhverfisstofnun Suðurlandsbraut 24 IS-108 Reykjavik Telefon Fax Dette dokument kan bare kopieres i sin helhet og uten noen form for endringer. Sitat kan gjøres hvis opphavsmannen Nordisk Miljømerking nevnes.

3 Hva er et svanemerket drivstoff? Minst 1/3 (vol) av det svanemerkede drivstoffet er basert på fornybar råvare. Et svanemerket drivstoff gir, i et livssyklusperspektiv, et lavt utslipp av klimagasser. Det stilles også krav til hvor mye energi som brukes i produksjonen av det svanemerkede drivstoffet for på denne måten å sikre at drivstoffet ikke produseres med uforholdsmessig stor energiinnsats. For et svanemerket drivstoff er det sporbarhet på all vegetabilsk råvare dvs at søker må dokumentere hvor råvare hentes fra. Søker må også sikre at råvaren ikke stammer fra områder der det biologiske mangfoldet eller sosiale verneverdier er truet. I tillegg stilles det for noen vegetabilske råvarer krav til en andel sertifisert råvare for å sikre bærekraftig dyrking. Sammenliknet med konvensjonelle fossile drivstoff gir et svanemerket drivstoff ikke opphav til økt kreftfare. Kvaliteten er sikret ved at det stilles krav til oppfyllelse av anerkjente drivstoffstandarder. Hvorfor velge svanemerking? l Lisensinnehaveren kan bruke varemerket Svanen i sin markedsføring av drivstoffet. Svanemerket har troverdighet og er meget godt kjent i Norden. l Gjennom Svanemerkets helse- og miljøkrav kan den enkelte produsent få en veiledning i hvordan de kan bidra til en utvikling mot et bærekraftig samfunn. Miljøspørsmål er komplekse og det kan ta lang tid å sette seg inn i spesifikke problemstillinger. Svanemerkingen kan sees som en guide i dette arbeidet. l Svanemerket er en kostnadseffektiv og enkel måte for produsenten å kommunisere sitt miljøarbeide og miljøengasjement til kunder og leverandører på. l Svanemerking omfatter ikke bare miljøkrav, men også kvalitetskrav fordi miljø og kvalitet ofte går hånd i hånd. Det betyr at en Svanelisens også kan sees som et kvalitetsstempel. Svanemerking av Drivstoff (32)

4 Hva kan svanemerkes? Drivstoff som er basert på minst 1/3 (vol%) fornybar råvare kan svanemerkes. Drivstoffet får, i et livsløpsperspektiv, ikke gi opphav til mer enn 50 g CO 2 -ekvivalenter pr. MJ drivstoff. Søker må også kunne dokumentere og oppfylle krav gjeldende: l Forbruk av energi ved produksjon og transport av drivstoffet l Opprinnelsen til all vegetabilsk råvare l Bærekraftig produksjon for råvarer som palmeolje, sukkerrør, treråvare og soyaolje l Plan for oppfyllelse av konvensjoner vedrørende arbeidsforhold hos både råvareprodusent og drivstoffprodusent l Utslipp av kreftfremkallende stoffer i bruksfasen sammenliknet med konvensjonelle fossile drivstoff l Drivstoffets kvalitet Elektrisitet og hydrogen kan ikke svanemerkes i denne versjonen av kriteriene. Hvordan søker man? Hvert krav er markert med bokstaven K (for krav) samt et nummer. Alle krav må oppfylles for at en lisens skal kunne innvilges. Et kapittel med ordforklaringer og definisjoner finnes bak i kriteriedokumentet. Symboler i teksten For hvert krav er det beskrevet hvordan kravet skal dokumenteres. Det finns også ulike symboler som brukes for å lette arbeidet. Symbolene er: ( Send inn Kravet kontrolleres på stedet Søknad Søknaden sendes til Nordisk Miljømerking i det land drivstoffet skal selges, se adresser på side 2. Søknaden består av en søknadsblankett og dokumentasjon som viser at kravene oppfylles (finnes spesifisert i kravene). Mer informasjon og hjelp ved søknad finnes på de respektive lands hjemmesider. Svanemerking av Drivstoff (32)

5 Salg i andre nordiske land Hvis lisensen registreres i andre nordiske land gis muligheten for å bruke Svanemerket på et større marked. Da må følgende sendes inn til Nordisk Milljømerking. l Søknadsskjema for registrering av miljømerket produkt. l Dokumentasjon som viser at nasjonale forskrifter oppfylles. Registreringen er kostnadsfri, men årsavgifter må betales i henhold til de respektive lands avgiftsregler. Kontroll på stedet Før lisens bevilges kontrollerer Nordisk Miljømerking på stedet at kravene oppfylles. Ved kontrollen skal underlag for beregninger, original til innsendt dokumentasjon, måleprotokoll, innkjøpsstatistikk og lignende som bekrefter at kravene oppfylles kunne fremvises. Kostnader En søknadsavgift betales i forbindelse med at bedriften søker lisens. I tillegg kommer en årsavgift basert på det svanemerkede drivstoffets omsetning. Spørsmål Ved spørsmål, kontakt gjerne Nordisk Miljømerking, se adresser på side 2. 1 Miljø- og kvalitetskrav Et drivstoffs produktkjede og hvor mange aktører som er involvert i fremstillingen kan variere mye fra ett produkt til et annet. Noen produkter er kun produsert fra en type energiråstoff, mens andre er en blanding av ulike drivstoffkvaliteter. Et eksempel på det siste er E85 (85% etanol og 15% bensin). For slike blandingsprodukter kan flere drivstoffprodusenter være involvert i tilfellet med E85 er det ofte én produsent av etanolfraksjonen og én produsent av bensinfraksjonen. Også bakover i produktkjeden kan det være variasjoner i produktkjedene. I noen tilfeller er selger, drivstoffprodusent og råvareprodusent én og samme aktør. I andre tilfeller er selger kun en distributør og har lite eller ingenting med produksjonen å gjøre. Når kravene skal dokumenteres skal dette gjøres av den aktøren som sitter med førstehånds kunnskap om den aktuelle delen av produktkjeden. Det inne- Svanemerking av Drivstoff (32)

6 bærer at krav som omhandler energiråvare skal dokumenteres av råvareprodusent, mens de krav som omhandler produksjon av drivstoffet skal dokumenteres av drivstoffprodusent. Under er det gitt en oversikt som viser hvilken aktør i drivstoffets livsløp som skal dokumentere de ulike kravene og hvilke skjemaer som denne aktøren kan fylle ut. I noen tilfeller ligger dokumentasjonsbyrden på to ulike aktører. Tabell 1 Oversikt over krav og ansvarsområder Aktør Krav som skal dokumenteres av aktøren Søker K1 Søkers virksomhet K6 Utslipp av klimagasser E K7 Energiforbruk E K10 K12 K13 CO 2 -balanse ved produksjon av biomasse Helseskadelige stoffer i eksos Kvalitet K15 Lover og forordninger F K16 K17 K18 Ansvarlig for Svanen Dokumentasjon Sikring av drivstoffets kvalitet K22 Markedsføring G K23 Årlig oppfølging Drivstoffprodusent K2 Inngående komponenter i produksjonen A K3 Energiforbruk i produksjon B K4 Produkter og biprodukter A K5 Transport av råvarer og halvfabrikata C K8 K9 K14 Sporbarhet på vegetabilsk råvare Råvarer som ikke får benyttes Arbeidsforhold K15 Lover og forordninger F K19 K20 K21 Planlagte endringer Uforutsette avvik Sporbarhet i produksjonen Råvareprodusent K8 Sporbarhet på vegetabilsk råvare D K10 CO 2 -balanse ved produksjon av biomasse K11 Sertifisert råvare D K14 Arbeidsforhold K15 Lover og forordninger F Skjema som kan fylles ut av aktøren Hvis søker og drivstoffprodusent er én og samme aktør, er denne ansvarlig for å dokumenterer alle krav som gjelder for disse i tabellen over. Hvis produksjonen av drivstoffet er delt inn i flere ledd der f.eks. én aktør ekstraherer råolje fra en plante, mens en annen destillerer denne oljen, så skal begge produsentene dokumentere krav som er relevante for drivstoffproduksjonen. Det samme gjelder hvis én aktør er produsent av en komponent i et blandingsprodukt og en annen aktør er ansvarlig for blandingsforhold og eventuelle tilsatser. Svanemerking av Drivstoff (32)

7 1.1 Beskrivelse av produktkjeden Hvis drivstoffet er en blanding av flere drivstoffkomponenter (f.eks. biodiesel fra raps og biodiesel fra animalsk fett), skal K2 K5 dokumenteres for hver av de inngående komponentene. Hvis det ferdige drivstoffet er iblandet en fossil fraksjon skal ikke K2 K5 dokumenteres för denne fraksjon. K1 Søkers virksomhet Søker skal gjøre rede for sin virksomhet. Beskrivelsen skal inkludere: l hvilke produkter det søkes om Svanen for l hvor produksjonen skjer. l salgsleddet der det fremgår om kundemassen er en begrenset gruppe l om produktet kun selges på markedet i sin rene form eller også kan inngå som komponent i blandingsprodukter Nordisk Miljømerking kan etterspørre andre opplysninger som kan være relevante for søknaden. ( Søkers egen beskrivelse av sin virksomhet. K2 Inngående materialstrømmer i produksjonen av drivstoffet Produsent av drivstoffet skal gjøre rede for alle råvarer, tilsatskjemikalier og prosesskjemikalier som benyttes i produksjonen av drivstoffet. Av dokumentasjonen skal det fremgå at minst 1/3 (vol) av det ferdige drivstoffet er basert på fornybar råvare. Det skal også kortfattet gjøres rede for teknologien bak prosessen der fornybar råvare blir omvandlet til drivstoff. Kjemikalier som f.eks, brukes til rengjøring av produksjonsutstyr omfattes ikke av kravet. Se kapittel Ordforklaringer og definisjoner for definisjon av råvare, tilsatskjemikalie og prosesskjemikalie. ( l Fullstendig resept for produktet det søkes om Svanen for samt datablader for alle tilsatskjemikalier og prosesskjemikalier. Skjema A i bilag 5 kan benyttes til dokumentasjon av råvarer, kjemikalier og deres volumer. l Produsentens beskrivelse av prosessteknologien. K3 Energiforbruk i produksjonen Produsent av drivstoffet skal gjøre rede for hvilke energikilder og energiforbruk (MJ) som benyttes i produksjonen av de fornybare komponentene av drivstoffet. ( Redegjørelse i henhold til kravet. Skjema B i bilag 5 kan benyttes. K4 Produkter og biprodukter Produsent av drivstoffet skal gjøre rede for hvilke produkter og biprodukter som dannes i prosessen. Det skal også dokumenteres hvem som er kjøper/ mottager av eventuelle biprodukter og hva disse brukes til. Se kapittel Ordforklaringer og definisjoner for definisjon av biprodukt. ( l Redegjørelse i henhold til kravet. Skjema A i bilag 5 kan benyttes. l Fakturaunderlag som viser mengder og kjøpere av biproduktene. Svanemerking av Drivstoff (32)

8 K5 Transport av råvarer/halvfabrikata Produsent av drivstoffet skal gjøre rede for transportavstander og transportmiddel som benyttes i frakt av råvarer og halvfabrikata. Hvis transporten er inndelt i flere etapper, skal det redegjøres for samtlige. Det samme gjelder om drivstoffet består av flere komponenter. Transport knyttet til distribusjon av det svanemerkede drivstoffet skal ikke med i beregningene. ( Redegjørelse i henhold til kravet. Skjema C i bilag 5 kan benyttes. 1.2 Krav over hele livsløpet K6 Utslipp av klimagasser Utslipp av klimagasser skal i et livsløpsperspektiv ikke overstige 50 g CO 2 - ekvivalenter/mj drivstoff. Utslipp av klimagassene CO 2, CH 4 og N 2 O fra råvareproduksjon, produksjon av drivstoffet, transport og bruksfasen skal med i beregningene. Kreditt gis til drivstoffkomponenter basert på fornybare råvarer ved at utslippene i kjørefasen settes til null. For fossile komponenter skal referanseverdier for totale klimagassutslipp pr. MJ drivstoff listet i bilag 1 brukes. Klimagassutslipp forbundet med endring i arealbruk skal ikke regnes med, men for krav vedrørende dette se K10. Hvis drivstoffet er en blanding av flere drivstoffkomponenter, skal utslipp av klimagasser beregnes som en vektet sum av hver inngående komponent. Klimagassutslipp forbundet med produksjon av eventuelle tilsatskjemikalier skal ikke med i beregningene. Bruk av prosesskjemikalier skal derimot inkluderes i regnskapet. Se kapittel Ordforklaringer og definisjoner for definisjon av endring i arealbruk og tilsatskjemikalier. ( En livsløpsanalyse med fokus på klima utført etter prinsipper satt i ISO 14040, ISO samt retningslinjer gitt i bilag 2. Analysen skal enten være utført av en kompetent og uavhengig tredjepart eller av søker selv. I det siste tilfellet må en kompetent og uavhengig tredjepart erklære at analysen er utført etter de gjeldende prinsipper i ISO og ISO og retningslinjer i bilag 2. Skjema E i bilag 5 kan benyttes for å erklære at prinsipper og retningslinjer for livsløpsanalysen er etterlevd. Nordisk Miljømerking kan i spesielle tilfeller godta enklere klimagassregnskap etter modell i JEC Well to Wheel. Et slikt unntak for overnevnte dokumentasjonskrav vil vurderes fra tilfelle til tilfelle og vil være basert på enkeltheten av drivstoffets livsløp og volumstørrelsen av produktet.. Produksjonsspesifikke data skal alltid benyttes for produksjonen av drivstoffet også i de tilfeller Nordisk Miljømerking godkjenner klimagassregnskap etter modell i JEC Well to Wheel. Den til enhver tid oppdaterte versjonen av JEC Well to Wheel se - kan brukes som kilde for referanseverdier. Andre kilder for referanseverdier kan brukes etter godkjenning fra Nordisk Miljømerking. Referanseverdier som alltid skal benyttes er gitt i bilag 1. Svanemerking av Drivstoff (32)

9 K7 Energiforbruk Forbruket av energi ved produksjon og transport av et svanemerket drivstoff skal ikke overstige 1,4 MJ pr. MJ drivstoff produsert. Energiforbruk knyttet til råvareproduksjon, produksjon av drivstoffet og transport skal med i beregningene. Hvis drivstoffet er en blanding av flere drivstoffkomponenter, skal energiförbruket beregnes som en vektet sum av hver inngående komponent. Energiforbruk forbundet med produksjon av eventuelle tilsatskjemikalier skal ikke med i beregningene. Bruk av eventuelle prosesskjemikalier skal derimot inkluderes i regnskapet. Se kapittel Ordforklaringer og definisjoner for definisjon av tilsatskjemikalier. Med energiforbruk menes i dette tilfellet den energien som skal til for å drive produksjonsprosessene og transporten. Energi tilgjengelig i råvare som ender opp i sluttprodukt skal f.eks. ikke med i regnskapet. ( En livsløpsanalyse med fokus på energi utført etter prinsipper satt i ISO 14040, ISO samt retningslinjer gitt i bilag 2. For øvrig gjelder de samme dokumentasjonskrav som for K Krav til vegetabilsk råvare K8 Sporbarhet og kontroll av vegetabilsk råvare Lisensinnehaver skal: l sikre at det er sporbarhet på all vegetabilsk råvare. l sikre at råvaren ikke stammer fra områder der det biologiske mangfoldet eller sosiale verneverdier er truet. Nordisk Miljømerking har rett til å kreve inn ytterligere dokumentasjon hvis det er usikkert om råvaren stammer fra områder der det biologiske mangfoldet eller sosiale verneverdier er truet. Hvis det fremkommer at det biologiske mangfoldet eller sosiale verneverdier er truet, kan Nordisk Miljømerking trekke lisensen. l opprette en liste over råvareleverandører. Kravet omfatter ikke bruk av animalsk råvare, husholdningsavfall, slam, dyremøkk eller kloakk. Det stilles heller ikke krav på sporbarhet for råvarer i eventuelle fossile fraksjoner. ( Råvareprodusenten skal oppgi leverandørdata (skogens/avlingens/produksjonsenhetens navn og eier), plantens vitenskapelige navn samt geografisk opprinnelse (land, delstat og region/provins/kommune og skogens/avlingens/produksjonsenhetens adresse) for råvaren som benyttes i produksjonen av drivstoffet. Skjema D i bilag 5 kan brukes til å dokumentere råvarens opprinnelse. Skjemaet fylles ut av produsenten av den vegetabilske råvaren. Lisensinnehaverens liste over råvareleverandører kontrolleres på stedet. K9 Vegetabilske råvarer som ikke får benyttes Korn (svensk: spannmål) får ikke benyttes i produksjonen av svanemerkede drivstoff. Se kapittel Ordforklaringer og definisjoner for definisjon av korn. ( Drivstoffprodusenten skal beskrive hvordan det sikres at korn ikke benyttes som råvare i lisensens gyldighetstid. Svanemerking av Drivstoff (32)

10 K10 CO 2 -balansen ved produksjon av biomasse Dyrking av biomasse skal ikke skje på areal som binder store mengder karbon. Hvis dyrking av biomasse har ført til en endring i arealbruk etter november 2005, skal det eventuelle utslippet av karbon være tilbakebetalt, med bruk av det aktuelle drivstoff, innenfor en periode på maksimalt 20 år. Dvs at den samlede nettoreduksjon i utslipp av fossilt karbon, som oppnås ved at drivstoffet erstatter det tilsvarende fossile drivstoffet over en 20 års periode, er større enn det eventuelle engangsutslipp som endringen i arealbruk medførte. ( l Råvareprodusentens erklæring om dato for etablering av biomasseproduksjonen. l Ved eventuell endring av arealbruk etter 2005 skal lisensinnehaver vise ved beregninger at arealbruksendringen ikke har medført en negativ CO 2 -balanse. Beregningen skal verifiseres av en kompetent og uavhengig tredjepart. Beregning av CO 2 -balansen kan skje f.eks. etter Carbon payback time - metoden beskrevet i Department of Transport, UK:2007: Carbon and Sustainability Reporting Within the Renewable Transport Fuel Obligation (Bilag H, side ). K11 Sertifisert vegetabilsk råvare 100% av all palmeolje, soyaolje og sukkerrør samt 70% av all treråvare (inkludert spon og flis fra sagbruk) som benyttes i produksjon av drivstoffet skal være sertifisert etter standard og sertifiseringssystem gitt i bilag 3. Sertifiseringen skal være utført av en uavhengig tredjepart. Kravgrensen skal oppfylles separat for hver råvare, men det gis unntak for kravet for råvarer som inngår med mindre enn 5%. Eksempel: Råvarene i et biodieselprodukt er 60% palmeolje og 40% rapsolje. 100% av palmeoljen skal da være sertifisert etter en standard og et sertifiseringssystem som er godkjent av Nordisk Miljømerking. Rapsen behøver ikke være sertifisert men skal, som palmeoljen, oppfylle K8, K9 og K10. ( l Oversikt over andel (%) sertifisert råvare som benyttes. Skjema D i bilag 5 kan benyttes. l Kopi av sertifikat som er undertegnet av godkjent sertifiseringsorgan (i henhold til bilag 3). Svanemerking av Drivstoff (32)

11 1.4 Krav til det ferdige produktet K12 Helseskadelige stoffer i eksos Risikoen for kreft skal ikke øke når et fossilt drivstoff erstattes av et svanemerket drivstoff i bruksfasen. Eksoskonsentrasjonen av samtlige stoffer gitt i tabellen under skal måles ved et laboratorium som oppfyller krav til testlaboratorium gitt i bilag 3. Vurdering av kreftfare skjer gjennom å multiplisere konsentrasjonen av hvert enkelt stoff med den angitte risikofaktoren. Summen av tallene får ikke overstige tilsvarende sum ved bruk av de fossile drivstoffalternativene for motorer med liknede forbrenningsteknologi. Målingen av emisjoner skal skje på chassisdynamometer under kjøring i henhold til EU-kjøresyklus (NEDC), dels under sommertemperatur og dels under vintertemperatur. Det skal benyttes en ny emisjonsstabil bil som representerer en gjennomsnittsbil i Norden. Stoffer partikler 7 x 10 5 Risikofaktor benzen 0,8 x 10 5 formaldehyd 10 x 10 5 acetaldehyd 0,2 x 10 5 eten 5 x 10 5 propen 1 x ,3 butadien 30 x 10 5 PAH (inkl. bensapyren) x 10 5 Beregning av risikoen for kreftfare skal alltid gjøres for det ferdige drivstoffproduktet inkludert alle tilsatskjemikalier. Hvis laboratoriet allerede har måleresultat for fossile drivstoff, kan disse brukes som underlag for vurderingen. Måleresultater for drivstoffet det søkes om Svanen for skal da fremskaffes med samme metode og ved bruk av motor med tilsvarende forbrenningsteknologi. Hvis søker kan finne frem testrapport for et annet tilsvarende drivstoff som viser at kreftfaren er mindre enn for fossile drivstoff, kan dette benyttes til å dokumentere at kravet oppfylles. ( Fullstendig testrapport med vurdering om at kravet oppfylles fra akkreditert tredjeparts laboratorium. K13 Kvalitet Drivstoffet skal analyseres av et akkreditert laboratorium samt oppfylle en nasjonal eller internasjonal akseptert drivstoffstandard som også er anerkjent av de bilprodusentene som produserer biler for det europeiske markedet. Om lisensinnehaver kan dokumentere at sluttbrukeren av drivstoffet (f.eks. et busselskap, bilkollektiv etc med egne pumper) aksepterer det, kan lisensinnehaver etter godkjenning fra Nordisk Miljømerking tillates å benytte Svanemerket uten oppfyllelse av drivstoffstandard. ( l Søker skal opplyse om hvilken standard drivstoffet kan oppfylle. l Analyserapport samt erklæring fra laboratoriet om at drivstoffet oppfyller standarden. l Alternativt skriftlig erklæring fra sluttbrukeren av drivstoffet hvor det fremgår at denne aksepterer at drivstoffet ikke behøver å oppfylle ovennevnte standarder. Svanemerking av Drivstoff (32)

12 2 Krav om arbeidsforhold K14 Arbeidsforhold Lisensinnehaver skal sikre at det finnes en plan for oppfyllelse av følgende FN- og ILO-konvensjoner hos biomasse- og andrer åvareprodusenter samt drivstoffprodusent: FN s barnekonvensjon, artikkel 32 FN s konvensjon (61/295) angående rettigheter for opprinnelige folkeferd ILO-konvensjon nr. 105 om avskaffelse av tvangsarbeid ILO-konvensjon nr. 29 om tvangsarbeid ILO-konvensjon nr. 87 om foreningsfrihet og vern av organisasjonsretten ILO-konvensjon nr. 98 om retten til å organisere seg og til å føre kollektive forhandlinger ILO-konvensjon nr. 170 om sikkerhet ved anvendelse av kjemiske produkter ILO-konvensjon nr. 155 om sikkerhet og helse i arbeidsmiljøet ILO-konvensjon nr. 148 om arbeidsmiljø i forhold til luftforurensing, støy og vibrasjoner Om råvare og drivstoff er produsert i land der disse konvensjoner inngår som en del av myndighetskravene, kreves ingen ytterligere dokumentasjon enn erklæringen om at myndighetskravene er oppfylt (K15). ( Alle råvareprodusentens og drivstoffprodusentens planer med beskrivelse av arbeidet for å oppfylle konvensjonene på produksjonsstedene. Svanemerking av Drivstoff (32)

13 3 Myndighets- og kvalitetskrav 3.1 Myndighetskrav K15 Lover og forordninger Gjeldende bestemmelser for sikkerhet, arbeidsmiljø, miljølovgivning og anleggsspesifikke vilkår/konsesjoner samt den internasjonale konvensjonen om handel med truede dyrearter (CITES) skal følges på samtlige produksjonssteder i samtliga produktionsled for det Svanemerkede drivstoffet. Nordisk Miljømerking kan inndra lisensen hvis kravet ikke oppfylles. ( Utfylt og underskrevet skjema F i bilag Kvalitetskrav For å sikre at Svanens krav oppfylles gjennom hele lisensperioden skal følgende rutiner være implementert. Hvis drivstoffprodusent/lisensinnehaver har et sertifisert miljøledelsessystem i henhold til ISO eller EMAS, der følgende rutiner er implementert, er det nok at den akkrediterte revisoren dokumenterer at kravene oppfylles K16 Ansvarlig for Svanelisensen Det skal være en person hos lisensinnehaver som har ansvar for at Svanens krav oppfylles samt en kontaktperson mot Nordisk Miljømerking. ( Liste over ansvarlige personer. K17 Dokumentasjon Lisensinnehaveren skal kunne fremvise kopi av søknaden samt fakta- og beregningsunderlag (inklusive testrapporter, faktura, dokument fra underleverandører og lignende) for den dokumentasjon som sendes inn i forbindelse med søknaden. Kontrolleres på stedet. K18 Drivstoffets kvalitet Lisensinnehaveren skal sikre at kvaliteten av det svanemerkede drivstoffet ikke forringes under lisensens gyldighetstid. ( l Beskrivelse av søkers system for relevant egenkontroll av det svanemerkede drivstoffet. l Rutiner for å sammenfatte og ved behov redegjøre for reklamasjoner/klager vedrørende kvaliteten på det svanemerkede drivstoffet. K19 Planlagte endringer Planlagte endringer som påvirker Svanens krav skal skriftlig meddeles Nordisk Miljømerking. ( Rutiner hos drivstoffprodusent som viser hvordan planlagte endringer håndteres. Svanemerking av Drivstoff (32)

14 K20 Uforutsette avvik Uforutsette avvik som påvirker Svanens krav skal skriftlig rapporteres til Nordisk Miljømerking samt journalføres. ( Rutiner hos drivstoffprodusent som viser hvordan uforutsette avvik håndteres. K21 Sporbarhet Drivstoffprodusenten skal ha sporbarhet på det svanemerkede drivstoffet i produksjonen for å sikre at det ikke blandes sammen med produkter som ikke er merket med Svanen. ( Beskrivelse/rutiner over hvordan kravet oppfylles. K22 Markedsføring Markedsføring av svanemerkede drivstoff skal skje i henhold til Regler for nordisk miljømerking. ( Utfylt skjema G i bilag 5. K23 Årlig oppfølging Innen 31. mars hvert år skal søker redegjøre for det siste årets produksjon. Hvis det har skjedd endringer i forhold til det som ligger til grunn for den orginale søknaden, skal dokumentasjon leveres Nordisk Miljømerking som viser at kravene fremdeles etterleves. Markedsføring Miljømerket Svanen er et varemerke som er godt kjent og respektert i Norden. Det svanemerkede produktet kan markedsføres med Svanen så lenge lisensen er gyldig. Merket skal plasseres slik å det ikke oppstår tvil om hva merkingen betyr og slik at det fremgår at det er drivstoffet er miljømerket. Mer om markedsføring kan leses i Regler for nordisk miljømerking 12. desember 2001 eller senere versjoner. Svanemerking av Drivstoff (32)

15 Svanemerkets utforming Svanemerket har følgende utforming: lisensnummer Hver lisens får et unikt lisensnummer som skal brukes sammen med merket. Mer om merkets utforming kan leses i Regler for nordisk miljømerking 12. desember 2001 eller senere versjoner. Etterkontroll Nordisk Miljømerking kan kontrollere at drivstoffet oppfyller Svanens krav også etter at lisens er bevilget. Det kan f.eks. skje gjennom besøk på stedet eller ved stikkprøvekontroll. Stikkprøver kan tas ved utsalgsstedet og analyseres av et upartisk laboratorium. Oppfylles ikke kravene kan Nordisk Miljømerking kreve at lisensinnehaveren betaler analysekostnadene. Hvor lenge gjelder lisensen? Nordisk Miljømerking fastsatte kriteriene for svanemerking av drivstoff 25 juni 2008 og de gjelder til og med 30 juni Miljømerkingslisensen gjelder så lenge kriteriene oppfylles og så lenge kriteriene er gyldige. Kriteriene kan forlenges eller justeres, i slike tilfeller forlenges lisensen automatisk og lisensinnehaveren meddeles dette. Senest ett år før utløpsdato, skal det meddeles hvilke kriterier som deretter skal gjelde. Lisensinnehaveren tilbys da muligheten for å fornye lisensen. Svanemerking av Drivstoff (32)

16 Nye kriterier Denne første versjonen av kriteriene skal støtte en utvikling mot miljømessig gode drivstoff. Kriteriene skal revideres innen kort tid for å følge opp den raske tekniske og miljømessige utviklingen innenfor bransjen. En sentral del av første revidering av kriteriene vil være en gjennomgang av kravene som stilles til energiråvare. Som en del av dette arbeidet vil det legges frem en status for aktuelle sertifiseringsordninger for ulike råvarer. Det vil også være fokus på eventuelle nyimplementerte myndighetskrav. Kravene til utslipp av klimagasser og energiforbruk vil evalueres med tanke på innstramming. Det kan også bli aktuelt å stille krav til tilsatskjemikaliene i drivstoffet samt å stille krav til arealeffektivitet ved dyrking av vegetabilsk råvare. Ordforklaringer og definisjoner Allokering Avfall Biodrivstoff Biomasse Biprodukt Drivstoffkomponent Endret bruk av landareal Fornybar råvare Å allokere innebærer her å fordele miljøbelastningen mellom produktene som oppstår i en prosess (forutsatt at det dannes mer enn ett produkt). Det finnes flere metoder for allokering av miljøbelastning. Alt materiale og alle gjenstander som faller inn under definisjonen i Appendix 1 i EU-direktiv 75/442/EEC og som innehaver skal, ønsker eller er forpliktet til å kaste. Flytende eller gassformig drivstoff til transport som er fremstilt fra biomasse (se definisjonen av biomasse under). Den biologisk nedbrytbare delen av vegetabilske og animalske stoffer. Et produkt som dannes i produksjonen av noe annet og som har en økonomisk verdi. E85 er et eksempel på et produkt som består av to drivstoffkomponenter den fossile komponenten på 15% og den biobaserte komponenten på 85%. En endring i bruk av landareal inntreffer når skogsområder eller gressområder omlegges til dyrket mark. For definisjon av de ulike vegetasjonstypene vises det til Department of Transport, UK:2007: Carbon and Sustainability Reporting Within the Renewable Transport Fuel Obligation (Bilag H, side ). Fornybar råvare er, i denne sammenhengen, biologisk materiale som innenfor en ramme på 100 år reproduseres i naturen. Også den biologisk nedbrytbare fraksjonen av produkter, avfall og rester fra landbruk og fiske (både vegetabilske og animalske), bærekraftig skogbruk og tilknyttede industrier og den biologisk nedbrytbare fraksjonen av industriavfall og kommunalt avfall er her definert som fornybart. Svanemerking av Drivstoff (32)

17 Fossile drivstoff GHG Klimagasser Korn (svenske: spannmål) LCA NEDC Produksjonsspesifikke data Prosesskjemikalier Referanseverdier Råvare: Råvareprodusent Tilsatskjemikalier (additiv) Drivstoff som er produsert av fossile råvarer som olje, naturgass og kull. Forkortelse for GreenHouseGases, som på norsk oversettes til klimagasser (se definisjonen av klimagasser under). Atmosfæriske gasser som slipper gjennom stråling fra sola, men fanger opp varmestråling fra jorda. Menneskeskapte utslipp av klimagasser øker konsentrasjonen i atmosfæren utover den naturlige balansen. Det er en rekke gasser som bidrar til denne økningen, bl.a. karbondioksid CO2, metan CH4 og dinitrogenoksid N2O. Korn er frukt fra gressarter som dyrkes for å kunne benyttes som føde for mennesker og dyr. I dette dokumentet omfatter begrepet bl.a. bygg, durra, havre, hirse, hvete, mais, ris og rug. Forkortelse for Life Cycle Analysis, som på norsk oversettes til livssyklusanalyse eller livsløpsanalyse. En livsløpsanalyse er en systematisk kartlegging og vurdering av helse-, miljø- og ressurspåvirkninger gjennom hele livsløpet til et produkt eller et produktsystem, fra råvareuttak til endelig avfallshåndtering. Forkortelse for New European Driving Cycle. NEDC gir data for forbruk av drivstoff for en gjennomsnittlig europeisk bil med et gjennomsnittlig europeisk kjøremønster. Data som oppgir de nøyaktige data for den aktuelle produksjonen. Referanseverdier baserer seg gjerne på et gjennomsnitt av et utvalg produksjonsspesikke data, men det kan være store variasjoner i data fra en produksjon til en annen. Kjemikalier som benyttes for å drive en prosess. Et eksempel på dette er bruk av metanol i fremstillingen av rapsdiesel. Med referanseverdier menes her publiserte gjennomsnittstall for deler av produksjonen og transporten av drivstoffet. Slike data kan benyttes i beregningene for avgrensede deler av drivstoffets livsløp. En råvare er en vare som ikke er bearbeidet på noen måte. I forbindelse med miljømerking av drivstoff er råvare definert som den inngående komponenten der energien som i omvandlingsprosessen overføres til drivstoffet er lagret. I de tilfeller der produksjonen av råvare er oppdelt i flere ledd (dyrking av biomasse respektive enklere videreforedling av denne), omfatter begrepet råvareprodusent alle disse aktører. Kjemikalier som er tilsatt drivstoffet i mengder under 10% for å endre frysepunkt/smeltepunktet, oktantall eller andre fysiske og kjemiske egenskaper ved produktet. Svanemerking av Drivstoff (32)

18 Bilag 1 Referansedata Data oppgitt i dette bilaget skal benyttes i beregningene av totalt utslipp av klimagasser og totalt energiforbruk. Referanseverdier for bruk av et utvalg brensel Enhet Brennverdi EO2-5 GJ/m 3 38,16 MWh/m 3 10,6 Naturgass GJ/1000 m 3 39,74 MWh/1000 m 3 11,04 Kull GJ/ton 27,21 MWh/ton 7,56 Torv GJ/m 3 2,88 MWh/m 3 0,8 Stykktorv MWh/m 3 1,1 Brenseltre MWh/m 3 11,63 CO 2 (g/mj brensel) CO 2 (g/kwh brensel) EO2-5 76,2 274 Naturgass 56,5 203 Kull Torv 97,1 350 Trepulver 0 0 Ved 0 0 (Kilde: Naturvårdsverket) El-faktorer l For produksjon innnen EU skal det benyttes en omregningsfaktor på 2,5 for å finne mengde primærenergi. Ved forbruk av 1 kwh elektrisitet skal det regnes med utslipp tilsvarende 345 g CO2-ekv. l For produksjon utenfor EU skal det hentes frem omregningsfaktor basert på det aktuelle landets el-mix. l For elektrisitet produsert ved et bestemt anlegg som ikke er tilsluttet landets el-nett, skal en det benyttes en omregningsfaktor som baserer seg på anlegget el-mix over et helt år. Svanemerking av Drivstoff 1.0

19 Referanseverdier for utslipp av klimagasser og energiforbruk for fossile drivstoff (i et livsløpsperspektiv) Drivstoff g CO 2 -ekv/mj drivstoff MJ energi/mj drivstoff Bensin 89,5 0,14 Diesel 87, 7 0,16 Naturgass 66,8 0,12 (Kilde: JEC Whell to Wheel 2007/ Ecolabelling fuels for transport with the Swan label, Maria Grahn, 2007) Faktorer for gassers globale oppvarmingspotensial: l CO 2 : Utslipp multipliseres med en faktor på 1 l CH 4 : Utslipp multipliseres med en faktor på 23 l N 2 O multipliseres med en faktor på 296 (Kilde: IPPC 2007) Svanemerking av Drivstoff 1.0

20 Bilag 2 Retningslinjer for utførelse av livsløpsanalyser Dette bilaget angir de retningslinjer som skal følges ved utførelse av livsløpsanalyser (dokumentasjonen av K6 og K7). Forøvrig skal prinsipper i ISO og ISO etterleves. Referanseverdier i henhold til bilag 1 skal benyttes der det er relevant. Retningsliner for beregning av utslipp av klimagasser: 1 Det skal tas hensyn til utslipp av CO 2, CH 4 og N 2 O i beregningene. 2 Utslipp fra råvareproduksjon, produksjon av drivstoffet, transport og bruksfasen skal med i klimagassregnskapet. Produksjonen av drivstoffet kan være delt opp i flere ledd f.eks. ekstraksjon av planteolje og destillering av denne. I slike tilfeller skal begge ledd inkluderes i beregningene. Distribusjon innad i Norden skal ikke med i regnskapet. Produksjonsspesifikke data skal alltid benyttes for produksjonen av de fornybare drivstoffkomponentene også i de tilfeller Nordisk Miljømerking godkjenner klimagassregnskap etter modell i JEC Well to Wheel. For andre deler av livsløpet kan referanseverdier benyttes. Seneste versjon av JEC Well to Wheel kan benyttes som kilde for referanseverdier. Andre kilder kan benyttes etter godkjennelse fra Nordisk Miljømerking. 3 Klimagassutslipp forbundet med produksjon av eventuelle tilsatskjemikalier skal ikke inkluderes i regnskapet. 4 Utslipp forbundet med endret bruk av landareal skal ikke regnes med. 5 Ved produksjon av biprodukter skal substitusjonsmetoden benyttes som allokeringsprinsipp. Alternativt kan energi- eller masseallokering benyttes etter godkjennelse fra Nordisk Miljømerking. 6 Hvis drivstoffet det søkes om Svanen for er en blanding av flere drivstoffkomponenter, skal utslipp av klimagasser beregnes som en vektet sum av hver inngående komponent. For den fossile fraksjonen i produktet skal referanseverdier gitt i bilag 1 benyttes for g CO 2 -ekv./mj drivstoff. Retningslinjer for beregning av energiforbruk: 1 Energiforbruk forbundet med råvareproduksjon, produksjon av drivstoffet og transport skal med i energiregnskapet. Produksjonen av drivstoffet kan være delt opp i flere ledd f.eks. ekstraksjon av planteolje og destillering av denne. I slike tilfeller skal begge ledd inkluderes i beregningene. Distribusjon av drivstoffet innad i Norden skal ikke med i regnskapet. Produksjonsspesifikke data skal alltid benyttes for produksjonen av de fornybare drivstoffkomponentene også i de tilfeller Nordisk Miljømerking godkjenner klimagassregnskap etter modell i JEC Well to Whell. For andre deler av livsløpet kan referanseverdier benyttes. Seneste versjon av JEC Well to Wheel kan benyttes som kilde for referanseverdier. Andre kilder kan benyttes etter godkjennelse fra Nordisk Miljømerking. Svanemerking av Drivstoff 1.0

21 2 Brennverdier for ulike brensler og elfaktorer som skal benyttes er gitt i bilag 1. 3 I tilfeller der deler av råvaren også benyttes til å dekke prosessens energibehov (f.eks. bruk av bagasse i etanolproduksjon), så skal denne energien inkluderes i regnskapet. 4 Energiforbruk forbundet med produksjon av eventuelle tilsatskjemikalier skal ikke inkluderes i regnskapet. 5 Ved produksjon av biprodukter skal substitusjonsmetoden benyttes som allokeringsprinsipp. Alternativt kan energi- eller masseallokering benyttes etter godkjennelse fra Nordisk Miljømerking. 6 Hvis drivstoffet det søkes om Svanen for er en blanding av flere drivstoffkomponenter, skal det totale energiforbruket beregnes som en vektet sum av hver inngående komponent. For den fossile fossil fraksjon i produktet skal referanseverdier gitt i bilag 1 benyttes for MJ forbrukt energi/mj drivstoff. Svanemerking av Drivstoff 1.0

22 Bilag 3 Retningslinjer for sertifisering av biomasse Sertifisert biomasse som inngår i miljømerkede produkter skal være sertifisert av en tredjepart etter en gjeldende standard for biomasseproduksjon som oppfyller kravene på standard og sertifiseringssystem. Følgende krav gjelder for standarder, sertifiseringssystem og sertifiseringsorgan som kan aksepteres av Nordisk Miljømerking. Standarder 1 Standarden skal balansere økonomiske, økologiske og sosiale interesser og være i overensstemmelse med FNs Riodokument, Agenda 21 og Skogprinsippene, samt respektere relevante internasjonale konvensjoner og avtaler. 2 Standarden skal inneholde absolutte krav samt fremme og sikte mot en bærekraftig produksjon av biomasse. 3 Standarden skal være allment tilgjengelig. Standarden skal være utviklet i en åpen prosess der økologiske, økonomiske og sosiale interesser har vært invitert til å delta. Sertifiseringssystem Sertifiseringssystemet skal være transparent, ha bred nasjonal eller internasjonal troverdighet og skal kunne verifisere at kravene i standarden (se over) er oppfylt. Sertifiseringsorgan Sertifiseringsorganet skal være upartisk, troverdig og kunne verifisere at kravene i standarden er oppfylt, kunne kommunisere resultatet samt være egnet for en effektiv implementerting av standarden. Dokumentasjon l Kopi av standarden, navn, adresse og telefon til organisasjon som har utformet standarden, samt sertifiseringsorganets sluttrapport. l Det skal gis referanser til personer som representerer parter og interessegrupper som er invitert til å delta i utviklingen av standarden. Nordisk Miljømerking har rett til å kreve inn ytterligere dokumentasjon for å vurdere om krav til standard og sertifiseringssystem er oppfylt. Svanemerking av Drivstoff 1.0

23 Bilag 4 Krav til prøve- /analyselaboratorium Prøvetagning skal utføres på en kvalifisert måte. Prøve- /analyselaboratoriet skal være upartisk og kompetent. Rådata (svensk: mätdata) skal være tilgjengelig for kontroll fra miljømerkingsorganisasjonens side i lisensens gyldighetstid. Prøve- /analyselaboratoriet skal oppfylle de generelle krav i overensstemmelse med standarden EN 45001/DS/EN/ISO/IEC eller være et offisielt GLP-godkjent analyselaboratorium. Søker skal stå for dokumentasjon og analyseomkostninger. Produsentens prøve- /analyselaboratorium kan godkjennes til å gjennomføre analyser og test, hvis myndighetene overvåker prøvetagings- og analyserutinene, eller hvis produsenten har et kvalitetssystem, hvor prøvetaging og analyser inngår, og som er sertifisert etter ISO9001 eller ISO9002. Svanemerking av Drivstoff 1.0

24 Bilag 5 Skjema A Dokumentasjon av inngående og utgående materialstrømmer (K2 og K4) B Dokumentasjon av energiforbruk i produksjonen av drivstoffet (K3) C Dokumentasjon av transport av råvare/halvfabrikata (K5) D Dokumentasjon av vegetabilsk råvare (K8 og K11) livløps- E Erklæring om overholdelse av retningslinjer for utførelse av anlyser (K6 og K7) F Erklæring om oppfyllelse av myndighetskrav (K15) G Erklæring om oppfyllelse av krav til markedsføring (K22) Svanemerking av Drivstoff 1.0

25 Skjema A Dokumentasjon av inngående og utgående materialstrømmer (K2 og K4) Under skal drivstoffprodusent gjøre rede for hvilke materialer (råvarer, tilsatskjemikalier og prosesskjemikalier) som inngår i produksjonen av drivstoffet (omvandlingen fra råvare til drivstoff) og hvilke produkter som dannes (inkludert bioprodukter). Skjemaet skal vedlegges: l Fullstendig resept på drivstoffet det søkes om Svanen for l Fakturaunderlag eller tilsvarende dokumentasjon som bekrefter oppgitte tall. Alle mengder oppgitt i tabellene under skal referere til følgende enhet (tonn/mj/m 3 ): Råvarer: Energiråvare Leverandør Mengde Prosesskjemikalier: Kjemikalie Leverandør Mengde Tilsatskjemikalier: Kjemikalie Leverandør Mengde Svanemerking av Drivstoff 1.0

26 Produkter: Produkt og biprodukter Kjøper/mottager Mengde Foretak Dato og sted Kontaktperson/blokkbokstaver Telefon Signatur Epost Svanemerking av Drivstoff 1.0

27 Skjema B Dokumentasjon av energiforbruk i produksjonen av drivstoffet (K3) Under skal drivstoffprodusent gjøre rede for hvilke energikilder og mengde energi som benyttes i produksjonen av drivstoffet (omvandlingen fra råvare til drivstoff). Skjemaet skal vedlegges: l Fakturaunderlag eller tilsvarende dokumentasjon som bekrefter oppgitte tall. Alt energiforbruk oppgitt i tabellen under skal referere til følgende enhet (tonn/mj/m 3 ): Energikilde Brennverdi/el-faktor (før inn fra bilag 1) Forbrukt mengde (kwh, kg eller m 3 brensel) Energiforbruk (kolonne 2 multiplisert med kolonne 3) Foretak Dato og sted Kontaktperson/blokkbokstaver Telefon Signatur Epost Svanemerking av Drivstoff 1.0

28 Skjema C Dokumentasjon av transport av råvare/halvfabrikata (K5) Under skal drivstoffprodusent gjøre rede for alle transportetappene i produktkjeden med unntak av distribusjonen av det ferdige drivstoffet (siste transportledd). Produkt Fra Til Km Transportmiddel Foretak Dato og sted Kontaktperson/blokkbokstaver Telefon Signatur Epost Svanemerking av Drivstoff 1.0

29 Skjema D Dokumentasjon av vegetabilsk råvare (K8 og K11) Produsent Råvare Ved dokumentasjon av treråvare, palmeolje, sukkerrør og soya skal skjemaet vedlegges: l Kopi av sertifikat l Andel (%) sertifisert biomasse i råvaren Hvis det kjøpes inn flere produkter fra samme leverandør, kan tabellen under benyttes: Leverandør Råvare Geografisk opprinnelse Standard for sertifisering Andel (%) sertifisert biomasse i råvaren Foretak Dato og sted Kontaktperson/blokkbokstaver Telefon Signatur Epost Svanemerking av Drivstoff 1.0

30 Skjema E Erklæring om overholdelse av retningslinjer for utførelse av livløpsanlyser (K6 og K7) Produkt som omfattes av analysen: Det erklæres herved at retningslinjer i bilag 2 samt prinsipper i ISO samt er fulgt ved beregning av utslipp av klimagasser og energiforbruk. Erklæringen skal signeres av både søker og av ekstern tredjepart som har utført livsløpsanalysen. Fylles ut av kontaktperson hos søker: Foretak Dato og sted Kontaktperson/blokkbokstaver Telefon Signatur Epost Fylles ut av ekstern tredjepart ansvarlig for livsløpsanalysen: Foretak Dato og sted Kontaktperson/blokkbokstaver Telefon Signatur Epost Svanemerking av Drivstoff 1.0

31 Skjema F Erklæring om oppfyllelse av myndighetskrav (K15) Det erklæres herved at alle gjeldende bestemmelser for sikkerhet, arbeidsmiljø, miljølovgivning og anleggsspesifikke vilkår/konsesjoner samt den internasjonale konvensjonen om handel med truede dyrearter (CITES) følges. Navn på lokal tilsynsmyndighet som har ansvar for oppfølging av søkers produksjon: Foretak Dato og sted Kontaktperson/blokkbokstaver Telefon Signatur Epost Svanemerking av Drivstoff 1.0

32 Skjema G Erklæring om oppfyllelse av krav til markedsføring (K22) Vi bekrefter hermed at vi kjenner til reglene for bruk av det nordiske miljømerket Svanen i henhold til Regler for nordisk miljømerking og vi forsikrer at markedsføringen av det Svanemerkede drivstoffet skal gjennomføres i henhold til disse regler. Vi bekrefter også å vi har kjennskap til inneholdet i kriteriene for Svanemerking av drivstoff. Vi forsikrer at de innen vårt foretak som markedsfører det Svanemerkede drivstoffet skal informeres om kriteriene for Svanemerking av drivstoff samt Regler for nordisk miljømerking. Foretak Dato og sted Kontaktperson/blokkbokstaver Telefon Signatur Epost Ved skifte av personale skal en ny bekreftelse sendes til miljømerkingsorganisasjonen. Svanemerking av Drivstoff 1.0

Alternativ tekstilrensing

Alternativ tekstilrensing Svanemerking av Alternativ tekstilrensing Versjon 1.2 23. mars 2006 31. december 2010 Nordisk Miljømerking Innhold Hva er Svanemerket alternativ tekstilrensing? 3 Hvorfor velge Svanemerking? 3 Hva kan

Detaljer

Svanemerking av Alternativ tekstilrensing

Svanemerking av Alternativ tekstilrensing Svanemerking av Alternativ tekstilrensing Versjon 1.6 23. mars 2006 31. mars 2018 Nordisk Miljømerking Innhold Hva er Svanemerket alternativ tekstilrensing? 3 Hvorfor velge Svanemerking? 3 Hva kan Svanemerkes?

Detaljer

Svanemerking av Kaffefilter - tilleggsmodul

Svanemerking av Kaffefilter - tilleggsmodul Svanemerking av Kaffefilter - tilleggsmodul Version 2.2 9. oktober 2003 31. desember 2011 Nordisk Miljømærkning Innhold Svanemerking av papirprodukter 3 Hva er et Svanemerket kaffefilter? 4 Hvorfor velge

Detaljer

Svanemerking av Fett-tette papir (mat- och bakepapir) - Tilleggsmodul

Svanemerking av Fett-tette papir (mat- och bakepapir) - Tilleggsmodul Svanemerking av Fett-tette papir (mat- och bakepapir) - Tilleggsmodul Version 3.5 9. oktober 2003 31. mars 2015 Nordisk Miljømærkning Innhold Svanemerking av papirprodukter 3 Hva er et Svanemerket fett-tett

Detaljer

Holdbart/bestandig trevirke Alternativ til konvensjonelt impregnert virke. Svanemerking av. Versjon 1.0 2. april 2004 2.

Holdbart/bestandig trevirke Alternativ til konvensjonelt impregnert virke. Svanemerking av. Versjon 1.0 2. april 2004 2. Svanemerking av Holdbart/bestandig trevirke Alternativ til konvensjonelt impregnert virke Versjon 1.0 2. april 2004 2. april 2007 Nordisk Miljømerking Innhold Hva er Svanemerket holdbart/bestandig trevirke?

Detaljer

Svanemerking av Kopi- og trykkpapir - tilleggsmodul

Svanemerking av Kopi- og trykkpapir - tilleggsmodul Svanemerking av Kopi- og trykkpapir - tilleggsmodul Versjon 3.6 15. mars 2005 31. mars 2014 Nordisk Miljømerking Innhold Svanemerking av papirprodukter 3 Hva er et Svanemerket kopi- og trykkpapir? 3 Hvorfor

Detaljer

Miljøinnkjøp i Agder

Miljøinnkjøp i Agder Miljøinnkjøp i Agder Miljøet trenger tre ting Miljø i det offentlige regelverket Lov om offentlige anskaffelser 6.Livssykluskostnader, universell utforming og miljø Statlige, kommunale og fylkeskommunale

Detaljer

Krav til dokumentasjon av egenkontroll

Krav til dokumentasjon av egenkontroll NCS P-101 2. utgave mai 2006 (Erst. 1. utg. april 2000) Krav til dokumentasjon av egenkontroll - Ved produktsertifisering Nemko AS Gaustadalléen 30, P.O. Box 73 Blindern, 0314 Oslo, Norway TEL +47 22 96

Detaljer

Svanemerking av Drivstoff og biogass til oppvarming og industriell bruk

Svanemerking av Drivstoff og biogass til oppvarming og industriell bruk Svanemerking av Drivstoff og biogass til oppvarming og industriell bruk Versjon 2.4 15. juni 2012 31. desember 2017 Nordisk Miljømerking Innhold Hva er et svanemerket drivstoff og biogass til oppvarming

Detaljer

H E L S E B E R G E N H F. Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF

H E L S E B E R G E N H F. Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS H E L S E B E R G E N H F KLIMAGASSREGSKAP FOR 2013 Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF OM OSS o Ved Haukeland universitetssykehus behandler vi hvert år over

Detaljer

EPD Næringslivets Stiftelse for Miljødeklarasjoner, epd-norge.no

EPD Næringslivets Stiftelse for Miljødeklarasjoner, epd-norge.no Environmental Declaration ISO/CD 14025 ype III win bord Ø70 Xfot-underpl. EPD Næringslivets Stiftelse for Miljødeklarasjoner, epd-norge.no Utskriftsdato: 28.03.2008 Deklarasjonen er utarbeidet av: LCA-laboratoriet

Detaljer

Svanemerking av Holdbart/bestandig trevirke - Alternativ til konvensjonelt impregnert virke

Svanemerking av Holdbart/bestandig trevirke - Alternativ til konvensjonelt impregnert virke Svanemerking av Holdbart/bestandig trevirke - Alternativ til konvensjonelt impregnert virke Versjon 1.6 2. april 2004 30. juni 2016 Nordisk Miljømerking Innhold Hva er Svanemerket holdbart/bestandig trevirke?

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Nordisk Miljømerking. Miljømerking av Kompostbeholdere. Kriteriedokument 7. juni 1996 30. juni 2015. Versjon 2.10

Nordisk Miljømerking. Miljømerking av Kompostbeholdere. Kriteriedokument 7. juni 1996 30. juni 2015. Versjon 2.10 Nordisk Miljømerking Miljømerking av Kompostbeholdere Kriteriedokument 7. juni 1996 30. juni 2015 Versjon 2.10 Bakgrunn for felles nordisk miljømerking Nordisk Ministerråd besluttet i 1989 å innføre en

Detaljer

Grønn innkjøpsmuskel -Vi kan bestemme om alle skal bli grønn. Arnstein Flaskerud, Strategidirektør 14. Juni 2016

Grønn innkjøpsmuskel -Vi kan bestemme om alle skal bli grønn. Arnstein Flaskerud, Strategidirektør 14. Juni 2016 Grønn innkjøpsmuskel -Vi kan bestemme om alle skal bli grønn Arnstein Flaskerud, Strategidirektør 14. Juni 2016 31 FAGKONKURRANSER Klimanøytral politisk agenda Grønn innkjøpsmuskel Er klimapartnerne

Detaljer

Environmental Declaration ISO/CD 14025 Type III. Denne miljødeklarasjonen omfatter produktets fulle livsløp, fra råvareuttak til avhending.

Environmental Declaration ISO/CD 14025 Type III. Denne miljødeklarasjonen omfatter produktets fulle livsløp, fra råvareuttak til avhending. Environmental Declaration ISO/CD 14025 ype III Gent Hvilestol tre EPD Næringslivets Stiftelse for Miljødeklarasjoner, epd-norge.no Utskriftsdato: 04.02.09 Deklarasjonen er utarbeidet av: LCA-laboratoriet

Detaljer

Regler for nordisk miljømerking av produkter. Nordisk miljømerking

Regler for nordisk miljømerking av produkter. Nordisk miljømerking Regler for nordisk miljømerking av produkter Nordisk miljømerking I 1989 besluttet Nordisk Ministerråd å innføre en frivillig offisiell miljømerking, Svanen. Organisasjonene /foretakene nedenfor forvalter

Detaljer

Miljøkriterier i konkurranser eller produkter som oppfyller kriteriene for slik merking.

Miljøkriterier i konkurranser eller produkter som oppfyller kriteriene for slik merking. Miljøkriterier i konkurranser eller produkter som oppfyller kriteriene for slik merking. Tormod Lien, Markedsrådgiver B2B Stiftelsen Miljømerking Miljø i det offentlige regelverket -II Forskrift om offentlige

Detaljer

Nordisk Miljømerking, Svanen Norsk Innemiljøorganisasjon - fagmøte, 29. april 2010

Nordisk Miljømerking, Svanen Norsk Innemiljøorganisasjon - fagmøte, 29. april 2010 Nordisk Miljømerking, Svanen Norsk Innemiljøorganisasjon - fagmøte, 29. april 2010 Elisabeth Magnus, Nordisk kriteriesjef for bygg og oppvarming SVANEMERKET IVARETAS HENSYN TIL INNEKLIMA? Hva er Svanemerket

Detaljer

SBC NO 038 2. utgave juni 2005 (Erstatter 1. utg. 2000)

SBC NO 038 2. utgave juni 2005 (Erstatter 1. utg. 2000) SBC NO 038 2. utgave juni 2005 (Erstatter 1. utg. 2000) Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med Norsk Standard NS 3919 Søyler og bjelker av stål Brannteknisk klassifisering av

Detaljer

INNLEDNING MILJØLEDELSE NOR TEKSTIL AS MILJØRAPPORT 2013 ISO 14001

INNLEDNING MILJØLEDELSE NOR TEKSTIL AS MILJØRAPPORT 2013 ISO 14001 INNLEDNING Nor Tekstil har siden 2008 årlig offentliggjort en miljøredegjørelse i form av en årlig miljørapport. En viktig grunn til dette er ønske om åpenhet om miljøspørsmål i bransjen generelt og Nor

Detaljer

SBC NO 015 2. utgave av april 2012 Erstatter 1. utgave april 2000

SBC NO 015 2. utgave av april 2012 Erstatter 1. utgave april 2000 SBC NO 015 2. utgave av april 2012 Erstatter 1. utgave april 2000 Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med Norsk Standard NS1545 Petroleumstanker av glassfiberarmert, umettet polyester

Detaljer

Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med Norsk Standard NS 3919 Taktekking Brannteknisk klassifisering

Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med Norsk Standard NS 3919 Taktekking Brannteknisk klassifisering SBC NO 042 2. utgave juni 2005 (Erstatter 1. utgave april 2000) Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med Norsk Standard NS 3919 Taktekking Brannteknisk klassifisering Nemko AS Gaustadalléen

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med Norsk Standard NS 3065 Drensrør og drensrørdeler av plast

Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med Norsk Standard NS 3065 Drensrør og drensrørdeler av plast SBC NO 020 1. utgave april 2008 (Erstatter Nemko Certification dokument SBC NO 020 2. utg. 1994) Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med Norsk Standard NS 3065 Drensrør og drensrørdeler

Detaljer

Om svanemerkede. Drivstoff. Versjon 2.2. Bakgrunn for miljømerking. 15 Juni 2012. Nordisk Miljømerking

Om svanemerkede. Drivstoff. Versjon 2.2. Bakgrunn for miljømerking. 15 Juni 2012. Nordisk Miljømerking Om svanemerkede Drivstoff Versjon 2.2 Bakgrunn for miljømerking 15 Juni 2012 Nordisk Miljømerking Bakgrunn for svanemerking av drivstoff 099/Versjon 2.2, Innhold 1 Sammendrag... 1 2 Grunnleggende fakta

Detaljer

Miljødeklarasjoner for trelast

Miljødeklarasjoner for trelast Miljødeklarasjoner for trelast Treforsk seminar, Bygg Reis Deg Lillestrøm, 22. september 2009 Catherine Grini 1 Livsløp for tre Ref. Treindustrien /CEI-Bois 2 Inngangsfaktorer Ressurser (eks. skog, malm,

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt.

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt. MILJØSERTIFISERING Fyll inn kun i hvite felt. Miljøsertifisering 212 213 tjenestesteder sertifisert 58 55 gjenstående tjenestesteder å sertifisere 12 13 tjenestesteder som p.t. ikke kan sertifiseres pga

Detaljer

AVTALE OM SERTIFISERING - ØKOLOGI

AVTALE OM SERTIFISERING - ØKOLOGI AVTALE OM SERTIFISERING - ØKOLOGI Tiltak og dokumentasjon fra bedriften skal til enhver tid være i samsvar med denne avtalen og med kravene i forskrift 4.oktober 2005 nr. 1103 om økologisk produksjon og

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Effekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI

Effekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI Effekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI WWF Seminar om skog som klimapolitisk redskap Oslo 13. november 211

Detaljer

Bærekraftkriterier for biodrivstoff - norsk standard. Odd Jarle Skjelhaugen senterdirektør

Bærekraftkriterier for biodrivstoff - norsk standard. Odd Jarle Skjelhaugen senterdirektør Bærekraftkriterier for biodrivstoff - norsk standard Odd Jarle Skjelhaugen senterdirektør NoBio, Bioenergidagene 19. november 2015 HISTORIEN OM HVORDAN BÆREKRAFT FOR BIODRIVSTOFF BLE STANDARDISERT 1.

Detaljer

Økologi, ressurser og livsløpsanalyser,

Økologi, ressurser og livsløpsanalyser, Økologi, ressurser og livsløpsanalyser, Økologi, Miljøvennlig produksjon, Miljøanalyse, Miljøstyring Livsløpsanalyse Høgskolen i Oslo Økologi er læren om samspillet mellom alle organismer i naturen, hvordan

Detaljer

Tjenestebeskrivelse for sertifisering i henhold til ISO 10667

Tjenestebeskrivelse for sertifisering i henhold til ISO 10667 Tjenestebeskrivelse for sertifisering i henhold til ISO 10667 Victoria Ward Siv Inderdal Eklo 2013-07-23 1 of 6 INNHOLD 1 BAKGRUNN OG FORMÅL MED SERTIFISERINGSORDNINGEN... 3 2 DEFINISJONER... 3 3 RUTINER

Detaljer

Miljøkrav i spesifikasjoner

Miljøkrav i spesifikasjoner Miljøkrav i spesifikasjoner Kurs i gjennomføringsfasen 04.04.2013 Ingrid Bjerke Kolderup Seniorrådgiver EU strategi og nytt regelverk Revidering av anskaffelsesregelverket bærekraftighet viktige virkemidler:

Detaljer

Svanemerking av Holdbart trevirke - Alternativ til konvensjonelt impregnert virke

Svanemerking av Holdbart trevirke - Alternativ til konvensjonelt impregnert virke Svanemerking av Holdbart trevirke - Alternativ til konvensjonelt impregnert virke Versjon 2.0 23. juni 2014-5. september 2014 Til høring Nordisk Miljømerking Innhold Hva er Svanemerket holdbart trevirke?

Detaljer

Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med prns 2970 - Kabelrør av plast med glatt rørvegg for innstøping

Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med prns 2970 - Kabelrør av plast med glatt rørvegg for innstøping SBC NO 094 1. utgave juni 2009 Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med prns 2970 - Kabelrør av plast med glatt rørvegg for innstøping Nemko AS Gaustadalléen 30, P.O. Box 73 Blindern,

Detaljer

Miljøanskaffelser i EB

Miljøanskaffelser i EB Kvalitetssystem Energiselskapet Buskerud AS KS Område: Innkjøp Ansvarlig: Kristin Eliassen Opprettet: 14.07.09 KS Hovedprosedyre: Miljøanskaffelser i EB Godkjent: KE / Godkjent: KS Rutine: IFS

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Klimagasskutt med biogass

Klimagasskutt med biogass Klimagasskutt med biogass Biogasseminar, Tønsberg 21.September 2009 Kari-Anne Lyng kari-anne@ostfoldforskning.no www.ostfoldforskning.no Dette skal jeg snakke om Østfoldforskning AS Biogassproduksjon i

Detaljer

Customer areas. Manufacturing Industry. Specialty gases. Food. Metallurgy. Pulp and Paper. Chemistry and Pharmaceuticals.

Customer areas. Manufacturing Industry. Specialty gases. Food. Metallurgy. Pulp and Paper. Chemistry and Pharmaceuticals. AGA BIOGASS Customer areas Food Specialty gases Manufacturing Industry Chemistry and Pharmaceuticals Pulp and Paper Metallurgy New Business Hvorfor går AGA inn i biodrivstoff Linde Gas og Süd Chemie AG

Detaljer

Det handler om vår identitet

Det handler om vår identitet Det handler om vår identitet Det handler om vår identitet Jernværket ble grunnlagt 1657, og er i dag en av Norges eldste og mest tradisjonsrike bedrifter. Gategods ble en del av produksjonen i 1952, og

Detaljer

LIVSLØPSVURDERING AV LØSNINGER FOR BIOKULL I INDUSTRIEN «NCE EYDE LIFECYCLE»

LIVSLØPSVURDERING AV LØSNINGER FOR BIOKULL I INDUSTRIEN «NCE EYDE LIFECYCLE» LIVSLØPSVURDERING AV LØSNINGER FOR BIOKULL I INDUSTRIEN «NCE EYDE LIFECYCLE» Metode, forutsetninger og scenariebygging Fase 1 av 2 Gaute Finstad (AT Biovarme) Per Arne Kyrkjeeide (Teknova) Christian Solli,

Detaljer

Hvordan komme i gang med å etablere et styringssystem etter ISO 14001?

Hvordan komme i gang med å etablere et styringssystem etter ISO 14001? Hvordan komme i gang med å etablere et styringssystem etter ISO 14001? Skal du etablere et styringssystem for ytre miljø, men ikke vet hvor du skal starte? Forslaget nedenfor er forslag til hvordan du

Detaljer

FORNYBARE FREMTID? Bioenergiforskning

FORNYBARE FREMTID? Bioenergiforskning BIODRIVSTOFF EN DEL AV VÅR FORNYBARE FREMTID? E ik T ø b I tit tt f t f lt i /N k t f Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning/norsk senter for Bioenergiforskning BIODRIVS STOFF - EN DEL AV VÅR FORNYBAR

Detaljer

Bærekraftsrapport 2010. Breeze Gruppen AS

Bærekraftsrapport 2010. Breeze Gruppen AS Bærekraftsrapport 2010 Breeze Gruppen AS Det finnes endel mennesker der ute... Noen ganger kan man treffe dem på en kafe, der de nyter en god lunsj i en travel arbeidsuke. Noen ganger treffer man dem i

Detaljer

Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med NS-EN 1253 Sluk i bygninger

Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med NS-EN 1253 Sluk i bygninger SBC NO 093 1. utgave april 2005 2. opplag januar 2007 Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med NS-EN 1253 Sluk i bygninger Nemko AS Gaustadalléen 30, P.O. Box 73 Blindern, 0314

Detaljer

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Energi- og klimaregnskap Utgave/dato: 1 / 2009-09-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:

Detaljer

SILENCIO 36/THERMO/HUNTON NATUR

SILENCIO 36/THERMO/HUNTON NATUR Produktbeskrivelse Hunton Silencio 36 er en porøs trefiberplater med tykkelse 36mm, sammenlimt med vannglass av 3 stk 12mm plater. Platene leveres med bladfals eller not og fjær på alle fire sider. Platenes

Detaljer

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011. Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011. Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011 Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver CO 2 C Karbonbalansen CO 2 flux (Gt C y -1 ) Sink Source europa og tilsv. tropene

Detaljer

AVTALE OM SERTIFISERING - ØKOLOGI

AVTALE OM SERTIFISERING - ØKOLOGI AVTALE OM SERTIFISERING - ØKOLOGI Tiltak og dokumentasjon fra bedriften skal til enhver tid være i samsvar med denne avtalen og med kravene i forskrift 4.oktober 2005 nr. 1103 om økologisk produksjon og

Detaljer

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige CO 2 utslipp i 2005 og fastsettelse av gebyrsats

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige CO 2 utslipp i 2005 og fastsettelse av gebyrsats Norcem AS Kjøpsvik Postboks 3 8591 KJØPSVIK Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@sft.no Internett:

Detaljer

Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med Norsk Standard NS-EN 124 Sluktopper og kumtopper for kjøre- og fotgjengerområder

Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med Norsk Standard NS-EN 124 Sluktopper og kumtopper for kjøre- og fotgjengerområder SBC NO 069 3. utgave mai 2011 (Erstatter 2. utgave av juni 2007) Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med Norsk Standard NS-EN 124 Sluktopper og kumtopper for kjøre- og fotgjengerområder

Detaljer

Bærekraft og verdiskapninghva kan vi lære fra Rica Hotels? Lise Kristin Sunsby, Miljø og sikkerhetssjef

Bærekraft og verdiskapninghva kan vi lære fra Rica Hotels? Lise Kristin Sunsby, Miljø og sikkerhetssjef Bærekraft og verdiskapninghva kan vi lære fra Rica Hotels? Lise Kristin Sunsby, Miljø og sikkerhetssjef 1 Bærekraftig utvikling «En utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon uten å redusere

Detaljer

TRANSPORT- KURS. 17. oktober 2011. Ingrid Bjerke Kolderup Seniorrådgiver Teamleder miljø- og samfunnsansvar

TRANSPORT- KURS. 17. oktober 2011. Ingrid Bjerke Kolderup Seniorrådgiver Teamleder miljø- og samfunnsansvar TRANSPORT- KURS 17. oktober 2011 Ingrid Bjerke Kolderup Seniorrådgiver Teamleder miljø- og samfunnsansvar Tema Miljøkriterier Hva er det og hvorfor? Litt om innhold Konsekvenser Hva skjer i andre land

Detaljer

Karbonnøytrale teppefliser

Karbonnøytrale teppefliser Karbonnøytrale teppefliser CO 2 kompensasjon Til deg som er skeptisk til klimakompensasjoner, har jeg bare et spørsmål: når du har gjort alt du kan for å redusere din miljømessige påvirkning ved å endre

Detaljer

NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2013

NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2013 Hensikten med denne rapporten er a vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet

Detaljer

ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG

ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG Miljøinformasjon om materialer og bygningsprodukter Bygger på anerkjente metoder; SFTs risikosetninger osv. Forutsetter en EPD som dokumentasjon av fullstendige

Detaljer

Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med prns 2967 - Kabelrør av plast med glatt rørvegg

Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med prns 2967 - Kabelrør av plast med glatt rørvegg SBC NO 085 3. utgave februar 2012,rev.1 (Erstatter 2. utgave april 2005) Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med prns 2967 - Kabelrør av plast med glatt rørvegg Nemko AS Gaustadalléen

Detaljer

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Status, potensial og flaskehalser Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Workshop Tromsø 13. mai 2008 Bioenergi Energi utvunnet fra biologisk

Detaljer

KOMMISJONSVEDTAK. av 14. november 1994. om miljøkriteriene for tildeling av Fellesskapets miljømerke til toalettpapir(*) (94/924/EF)

KOMMISJONSVEDTAK. av 14. november 1994. om miljøkriteriene for tildeling av Fellesskapets miljømerke til toalettpapir(*) (94/924/EF) Nr.11/ 32 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 7.3.1996 NORSK utgave KOMMISJONSVEDTAK av 14. november 1994 om miljøkriteriene for tildeling av Fellesskapets miljømerke til toalettpapir(*)

Detaljer

Alternativer til fossil diesel og bensin

Alternativer til fossil diesel og bensin Alternativer til fossil diesel og bensin Alternative drivstoffer klimanytte, fremdriftsteknologi og lokal miljøpåvirkning Hva er best? Tønsberg 10. januar 2012 Rolf Hagman (rha@toi.no) Side 1 Aktuelle

Detaljer

Om Svanemerking av. Versjon 1.0. Bakgrunn for miljømerking. Nordisk Miljømerkning

Om Svanemerking av. Versjon 1.0. Bakgrunn for miljømerking. Nordisk Miljømerkning Om Svanemerking av Drivstoff Versjon 1.0 Bakgrunn for miljømerking Nordisk Miljømerkning Svanemerket Drivstoff - Bakgrunn for miljømerking 099 / Versjon 1.0, 1 Sammendrag... 1 2 Grunnleggende fakta om

Detaljer

Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med Norsk Standard NS 3170 Dører - Innbruddssikkerhet Klassifisering, krav og prøving

Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med Norsk Standard NS 3170 Dører - Innbruddssikkerhet Klassifisering, krav og prøving SBC NO 012 1. utgave april 2000 2. opplag januar 2007 Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med Norsk Standard NS 3170 Dører - Innbruddssikkerhet Klassifisering, krav og prøving

Detaljer

Vurdering av fornybare drivstoff for busstrafikken i Moss

Vurdering av fornybare drivstoff for busstrafikken i Moss Saksnr.: 2009/4507 Løpenr.: 25621/2016 Klassering: N02 Saksbehandler: Kjetil Gaulen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdselskomiteen 12.04.2016 Fylkesutvalget 14.04.2016 Vurdering

Detaljer

SBC NO 070 2. utgave mars 2014 (Erstatter1. utgave juni 2000 2. opplag januar 2007)

SBC NO 070 2. utgave mars 2014 (Erstatter1. utgave juni 2000 2. opplag januar 2007) SBC NO 070 2. utgave mars 2014 (Erstatter1. utgave juni 2000 2. opplag januar 2007) Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med Norsk Standard NS-EN 351, del 1 og del 2 Tre og trebaserte

Detaljer

Felles miljøbelastning krever felles løsning

Felles miljøbelastning krever felles løsning Fruktbart innkjøpssamarbeid om miljøvennlig transport: Felles miljøbelastning krever felles løsning Transport & Logistikk konferansen 20. oktober 2015 Brita Staal, Quality, CSR & LOB Manager Staples Kristine

Detaljer

4. møte i økoteam Torød om transport.

4. møte i økoteam Torød om transport. 4. møte i økoteam Torød om transport. Og litt om pleieprodukter og vaskemidler Det skrives mye om CO2 som slippes ut når vi kjører bil og fly. En forenklet forklaring av karbonkratsløpet: Olje, gass og

Detaljer

Rett bruk av Nøkkelhullet

Rett bruk av Nøkkelhullet Rett bruk av Nøkkelhullet Oslo, 17. juni 2009 Atle Wold, Seksjonssjef Tilsynsavdelingen, Mattilsynet Innhold Forskrift Veileder Tilsynsplaner Forskriften Matloven 10.2 om merking, presentasjon og reklame

Detaljer

Søknadsskjema for klasse D og E- Betongelementer

Søknadsskjema for klasse D og E- Betongelementer Doknr 52R01DE Rev: 090106 for klasse D og E- Betongelementer Søknaden gjelder: Klasse D Klasse E Bedriftens navn Foretaksnr Firmaattest vedlegges søknaden Besøksadresse (Produksjonsenhet) Gate / vei Postnr

Detaljer

BIO-DRIVSTOFF. Morten Simonsen. Vestlandsforsking

BIO-DRIVSTOFF. Morten Simonsen. Vestlandsforsking BIO-DRIVSTOFF Morten Simonsen Vestlandsforsking 8/3/2010 Innhold Innledning... 4 Etanol... 4 Transport... 4 Sukkerroe... 4 Sukkerrør... 6 Hvete... 7 Mais... 9 Etanolestimat fra DeLucchi... 10 Oppsummering...

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Miljø. MATERIAL EN1 Materialforbruk Enhet 2012 2011 2010

Miljø. MATERIAL EN1 Materialforbruk Enhet 2012 2011 2010 Miljø. BKKs CO2-avtrykk domineres av utslipp fra fjernvarmeanlegget og Kollsnes kogenereringsverk i Øygarden, der spillgass fra LNG-produksjon blir til kraft og varme. Samlet slippes årlig rundt 30 000

Detaljer

Nobio. Utslippskrav til eksisterende anlegg fra 31.12.2014 Mulige tiltak for å oppfylle kravene. Driftsseminar oktober 2013

Nobio. Utslippskrav til eksisterende anlegg fra 31.12.2014 Mulige tiltak for å oppfylle kravene. Driftsseminar oktober 2013 Nobio Driftsseminar oktober 2013 Forskriften om forurensing fra forbrenning av rene brensler. Utslippskrav til eksisterende anlegg fra 31.12.2014 Mulige tiltak for å oppfylle kravene. Bioen as Mats Rosenberg

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

VAREDEKLARASJON STRØM 2011

VAREDEKLARASJON STRØM 2011 VAREDEKLARASJON STRØM 2011 ENERGIKILDER, KLIMAGASSUTSLIPP OG RADIOAKTIVT AVFALL NVE beregner årlig andelen fornybar elektrisitet i det norske markedet. Den er for 2010 sunket til 24 %. Det forventes at

Detaljer

SBC NO 071 2. utgave mai 2007 (Erstatter 1. utgave juni 2000) www.nemko.com

SBC NO 071 2. utgave mai 2007 (Erstatter 1. utgave juni 2000) www.nemko.com SBC NO 071 2. utgave mai 2007 (Erstatter 1. utgave juni 2000) www.nemko.com Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med Norsk Standard - NS-INSTA 142 Visuelt sortert trelast - NS-EN

Detaljer

Hva kan vi gjøre for å få til bærekraftig transport og hva kan vi gjøre for miljøets beste?

Hva kan vi gjøre for å få til bærekraftig transport og hva kan vi gjøre for miljøets beste? Miljøvennlig transport Ny teknologi og alternative drivstoffer Samferdselsdepartementes presseseminar 22 mai 2007 Rolf Hagman (rha@toi.no) Side 1 Hva kan vi gjøre for å få til bærekraftig transport og

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

Bærekraftsrapport 2009. Breeze Gruppen AS

Bærekraftsrapport 2009. Breeze Gruppen AS Bærekraftsrapport 2009 Breeze Gruppen AS Det finnes endel mennesker der ute... Noen ganger kan man treffe dem på en kafe, der de nyter en god lunsj i en travel arbeidsuke. Noen ganger treffer man dem i

Detaljer

Kom godt i gang med. GRÖNA offentlige innkjøp i lokalsamfunn KJØP GRØNT

Kom godt i gang med. GRÖNA offentlige innkjøp i lokalsamfunn KJØP GRØNT Kom godt i gang med GRÖNA offentlige innkjøp i lokalsamfunn KJØP GRØNT Gröna offentlige innkjøp i lokalsamfunn Det offentlige er storforbruker av varer og tjenester. Å iverksette grønne offentlige innkjøp

Detaljer

Klima, miljø og livsstil

Klima, miljø og livsstil Klima, miljø og livsstil Fakta og handlingsalternativ Prosjekt Klima, miljø og livsstil Miljøutfordringene Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold Kampen mot miljøgifter

Detaljer

Kapittel 10. Krav til foretakenes system

Kapittel 10. Krav til foretakenes system Kapittel 10. Krav til foretakenes system Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 10.07.2015 Kapittel 10. Krav til foretakenes system Innledning Alle foretak som søker om godkjenning for ansvarsrett

Detaljer

Vestfold Energiforum. Fremtidens drivstoff: Flytende og gass til kjøretøy. Karl Erik Jensen Esso Norge AS An ExxonMobil Subsidiary Date: 08.02.

Vestfold Energiforum. Fremtidens drivstoff: Flytende og gass til kjøretøy. Karl Erik Jensen Esso Norge AS An ExxonMobil Subsidiary Date: 08.02. Vestfold Energiforum Fremtidens drivstoff: Flytende og gass til kjøretøy Karl Erik Jensen Esso Norge AS An ExxonMobil Subsidiary Date: 08.02.2007 Hovedområder Dagens drivstoff og krav Utvikling framover,

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi Opprinnelsesgarantier for fornybar energi Temakveld 14.12.2011 Marknad&IT Sjef Kenneth Ingvaldsen 42 Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier EU har en klar målsetning

Detaljer

Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk. Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning

Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk. Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning Østfoldforskning Held til i Fredrikstad. Etablert 1. mars 1988, FoU-selskap

Detaljer

KRAVSETT FOR MERKEORDNINGEN SPESIALITET

KRAVSETT FOR MERKEORDNINGEN SPESIALITET Versjon 06.06.2016 KRAVSETT FOR MERKEORDNINGEN SPESIALITET Spesialitet skal bidra til verdiskaping og mangfold i norsk matproduksjon gjennom å fremheve nye og etablerte produkter med spesielle kvalitetsegenskaper.

Detaljer

En ulykke for miljøet?

En ulykke for miljøet? En ulykke for miljøet? Problemstilling: er anbudsregelverket til hinder for å ta miljøhensyn? Loven 6. Livssykluskostnader, universell utforming og miljø Statlige, kommunale og fylkeskommunale myndigheter

Detaljer

Bærekraft FKA. Årsmøte Norske Felleskjøp 17.04.15 Kristen Bartnes

Bærekraft FKA. Årsmøte Norske Felleskjøp 17.04.15 Kristen Bartnes Bærekraft FKA Årsmøte Norske Felleskjøp 17.04.15 Kristen Bartnes Bærekraft må sees i et helhetlig perspektiv Definisjon: Bærekraftig utvikling er «en utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon

Detaljer

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bransjen er positiv til økt bruk av biodrivstoff Satsningsområde Et viktig tiltak for å redusere

Detaljer

Luft og luftforurensning

Luft og luftforurensning Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-

Detaljer

Miljørapport - Teko print & kopi AS

Miljørapport - Teko print & kopi AS Miljørapport - Teko print & kopi AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 213 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 2 9 6,25 Millioner kr 4,14

Detaljer

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Naturgass i et klimaperspektiv Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Skal vi ta vare på isbjørnen, må vi ta vare på isen 2 3 Energiutfordringen 18000 Etterspørsel

Detaljer