Drivstoff og biogass til oppvarming og industriell bruk

Transkript

1 Om svanemerkede Drivstoff og biogass til oppvarming og industriell bruk Versjon 2.4 Bakgrunn for miljømerking 15. juni 2012 Nordisk Miljømerking

2 Bakgrunn for svanemerking av drivstoff og biogass til oppvarming og industriell bruk 099/Versjon 2.4, Innhold 1 Sammendrag Grunnleggende fakta om kriteriet Produkter som kan merkes Motiv for svanemerking Kriterienes versjon og gyldighet Det internasjonale og det nordiske markedet Fornybardirektivet (2009/28/EF) Drivstoffdirektivet (2009/30/EF) 12 - endringsdirektiv Implementering av direktivene i EU og i Norden Det nordiske markedet Svanenlisenser og interessenter Andre merkeordninger Om revideringen Begrunnelse for kravene Hvilke produkter som kan merkes med Svanen Overgripende krav (K1) Krav om oppfyllelse av myndighetskrav K Beskrivelse av produktkjeden (K2 K6) Innegående materialstrømmer i produksjonen av drivstoffet eller biogassen til oppvarming/industriell bruk K Krav over hele livsløpet (K7 og K8) Klimaendringer Krav til utslipp av klimagasser K Krav til bruk av energi K Krav til fossil og vegetabilsk råvare (K9 K11) Bekymringer knyttet til økt bruk av biodrivstoff Forbud mot bruk av særlig miljøbelast. fossile energiråvarer K Hvordan Nordisk Miljømerking stiller krav til fornybare råvarer Krav til sporbarhet og kontroll av vegetabilsk råvare K Krav om sertifisering av vegetabilske råvarer K Genetisk modifiserte organismer K Krav til arbeidsforhold K Kvalitetskrav og øvrige krav (K14 K23) Vurderte forhold som det ikke er stilt direkte krav til Vannforbruk og vannkvalitet Eutrofiering, forsuring og ozonnedbrytning Direkte og indirekte endringer av landbruk. Se også pkt Miljø- og sosiale krav til fossil andel Endringer sammenlignet med versjon Endrede krav Nye krav Fjernede krav Referanser Vedlegg Vedlegg Vedlegg

3 1 Sammendrag Formålet med dette dokumentet er å beskrive bakgrunnen for de kravene som Nordisk Miljømerking stiller til et svanemerket drivstoff og biogass til oppvarming og industriell bruk. Dette gir søkere, forbrukere, myndigheter og andre interessenter en mulighet for å følge de argumenter som ligger til grunn for hvordan kravene er satt. Det gis også en generell innføring i det nordiske markedet for drivstoff og andre sertifiseringsordninger for biodrivstoff og ulike råvarer. Siden versjon 1 av kriteriene ble vedtatt i 2008 er det vedtatt to direktiver i EU som er relevante for Svanens kriterier for drivstoff og biogass til oppvarming og industriell bruk; Fornybardirektivet og Drivstoffdirektivet. Et av fokusområdene i revisjonen av versjon 1 var å harmonisere Svanens dokumentasjonskrav med myndighetenes krav til dokumentasjon av de to direktivene fra produsenter av fornybare drivstoff og biogass til oppvarming og industriell bruk. Det er dog viktig å presisere at Svanens kravnivå i de fleste tilfeller er strengere enn myndighetskravene. Nordisk Miljømerking har mottatt henvendelser fra både store og små nordiske aktører, men har sett at særlig kravet om full sporbarhet i versjon 1 av kriteriene var en utfordring for interessenter. Kravet til utslipp av klimagasser og energiforbruk er stilt ut i fra et livsløpsperspektiv. Det innebærer at alle utslipp og alt energiforbruk fra råvareproduksjon frem til bruksfase skal med i beregningene. Data som ligger til grunn for kravene som er satt baserer seg på den heretter omtalte JEC-rapporten. Dette er et årlig samarbeidsprosjekt mellom Joint Research Center, EUCAR og Concawe. 2 Grunnleggende fakta om kriteriet 2.1 Produkter som kan merkes For å kunne svanemerke et drivstoff, skal minst 1/3 (vol %)) av det ferdige produktet for 2.generasjon drivstoff og/eller 1/2 (vol %) av det ferdige produkt for 1.generasjon drivstoff være basert på fornybar råvare. Biokomponentens sporbarhet sikres gjennom massebalanseregnskap i henhold til fornybardirektivet. For gass kreves det minst 1/3 (vol %) andel fornybar råvare (fra produksjon) og det tillates distribusjon/blanding av biogass på ledningsnett i henhold til krav K3, K17 og retningslinjer for massebalanseregnskap i fornybardirektivet. Biogass med en kvalitet tilsvarende naturgass kan svanemerkes for bruk til bl.a. oppvarming (fjernvarme, varme til industribruk, privat husholdning), i kjøkken (privat husholdning, storkjøkken, restauranter) samt til industrielle prosesser (f.eks. produksjon av damp til vaskerier). For biogass til oppvarming/industribruk kreves 100 % andel fornybar råvare. For øvrig gjelder samme krav for biogass til oppvarming/industribruk som for biogass til drivstoff, med visse tilpasninger som spesifiseres under respektive krav. I denne sammenhengen har Nordisk Miljømerking valgt å definere fornybar råvare som biologisk materiale som innenfor en ramme på 100 år reproduseres i naturen. Også den 1

4 nedbrytbare fraksjonen av produkter, avfall og rester fra landbruk og fiske (både vegetabilske og animalske), bærekraftig skogbruk og lignende industrier og den biologisk nedbrytbare fraksjonen av industriavfall og kommunalt avfall er i denne sammenheng definert som fornybart. Dette betyr i praksis at for produkter som består av en blanding av fossilt drivstoff og biodrivstoff, må søker kunne dokumentere at andelen av biodrivstoff på årsbasis er minst henholdsvis 1/3 (vol %) for 2.generasjons drivstoff og 50 (vol %) for 1.generasjon drivstoff. En blanding av 68% bensin og 32% etanol vil derfor ikke kunne svanemerkes. Produktet må oppfylle alle kravene til miljømerking av drivstoff for å kunne merkes med Svanen. Det stilles bl.a. krav til utslipp av klimagasser, energiforbruk, sporbarhet på råvare, bruk av sertifisert råvare, utslipp av kreftfremkallende avgasser i kjørefasen og kvalitet. Når klimagassutslipp skal beregnes for et produkt, skal dette sees i et livssyklusperspektiv. Det vil si at utslipp gjennom hele produktkjeden fra råvareproduksjon til bruksfasen skal med i regnskapet. Verdier for klimagassutslipp skal referere til MJ drivstoff. Drivstoffet får, i et livsløpsperspektiv, ikke gi opphav til mer enn 50 g CO 2 - ekvivalenter pr. MJ drivstoff. Beregning av utslipp av klimagasser skal følge metode beskrevet i Fornybardirektivet (2009/28/EF). Se forøvrig kapittel for en mer detaljert beskrivelse av metodikk. Ferdige kommersielle svanemerkede produkter kan merkes med Svanen dersom samtlige kriteriekrav oppfylles. Vanligvis vil det være forbruker som markedsføringen rettes mot, og Svanemerket vil kunne brukes på bl.a. drivstoffpumpene/leveransepunkt og i reklamekampanjer. I andre tilfeller vil en produsent kunne svanemerke sitt produkt for å kunne bruke Svanen som et salgsargument ovenfor produsenten av drivstoffblandingen. For en blanding der det inngår en svanemerket komponent, vil derimot ikke Svanemerket kunne brukes ut mot forbrukere med mindre det ferdige produktet også oppfyller alle kravene til et svanemerket drivstoff. Elektrisitet kan ikke svanemerkes i denne versjonen av kriteriene. Hydrogen ble inkludert i produktgruppedefinisjonen i versjon 1.1. Biogass til oppvarming og industriell bruk ble inkludert i produktgruppedefinisjonen i versjon Motiv for svanemerking Behovet for transportarbeider i EU er stigende både i forhold til persontransport og i særdeleshet i forhold til godstransport. Frem mot 2030 forventes en fortsatt vekst på dette område noe som også kan gi en økt etterspørsel etter drivstoff 1. Energieffektiviseringer i transportsektoren kan løse en del av de miljømessige problemstillinger knyttet til det stigende transportbehovet, men det er viktig også å utnytte potensialet for miljøforbedringer ved fremstilling og bruk av drivstoff. Transportsektoren i EU står i dag for omtrent en tredjedel av det samlede energiforbruk i Europa 2 og langt den dominerende del av EUs og verdens drivstoff er basert på fossile energikilder primært råolje 3. Der hvor det før har vært snakk om relativt ensartede produkter til bruk som drivstoff (petrokjemisk basert bensin og diesel), så er tendensen nå, at utvalget av drivstoffer blir mer og mer differensiert. Eksempler på nye produkter på markedet er høyinnblandet 2

5 bioetanol, biodiesel, biogas med eller iblandet ulike tradisjonelle petrokjemiske produkter. Dette forsterkes ytterligere av politiske målsetninger om økt andel biodrivstoffer i transportsektoren f.eks. gjennom Fornybardirektivet med en bindende målsetning om minst 10% i En større diversitet på markedet betyr også en større diversitet i miljøbelastningen mellom forskjellige drivstoffer i et livsløpsperspektiv. Det innebærer igjen at det nå er et enda større behov enn tidligere for å få på plass miljømerking som skiller de miljømessig beste drivstoffer på markedet fra de med dårligere miljøprofil. Særlig når det gjelder den biomassebaserte andel kan det være store forskjeller i miljøbelastning alt etter type biomasse, opprinnelse og konverteringsprosess. Nedenstående sammenlikning av potensialet for klimabesparelse for ulike typer av biologisk baserte drivstoff viser nettopp disse store forskjellene. Figur 1: Klimabesparelser i et livsløpsperspektiv for forskjellige biomassebaserte drivstoffer 4. Det er viktig å presisere at ikke alle forutsetninger som ligger til grunn for beregningene er ens. FNrapporten har hentet tallene fra ulike LCA-studier, men figuren gir likevel et visuelt bilde av variasjonen. I sammenlikning med fossile alternativer for drivstoff er også andre miljøparametere som eutrofiering, forsuring og ozonpåvirkning vesentlig i et LCA-perspektiv. Menichetti og Otto 5 fant i en sammenstilling (review) av LCA-studier bare 7 rapporter som sammenliknet et minimum av 5 kategorier som indikatorer for miljøpåvirkning. Av alle de sammenstilte studiene så hadde bare en tredjedel presentert resultater for påvirkning av forsuring og eutrofiering. Bare fem av studiene evaluerte human toksisitet og/eller økologisk toksisitet. Syv studier inkluderte sommersmog, fire inkluderte ozonfortynning og tre abiotisk ressursutarming. Vannforbruk var knapt nevnt i studiene. Zah 6 og andre sammenlignet netto effekter av drivhusgassutslipp mot kumulative ikkefornybare energibehov, sommersmog potensial, øko-toksisitet potensial og eutrofierings potensial (figur 2). De største fornybare råvarebesparelser i form av GWP (> 50 % besparelse) sett i forhold til fossil referanse er: kloakk, biodiesel fra avfallsoljer, metanol, 3

6 metan fra tre, bioetanol fra gress, tre, sukkerroer, sukkerrør fra Brasil og sorghum fra Kina. Ni biodrivstoff (hvorav fire fra avfallsfraksjoner) hadde en besparelse på mer enn 30 % i denne studien (se figur 2). Sommersmog potensialet er spesielt høyt for tropiske biodrivstoff da dyrkningsarealene ofte brennes av før eller etter innhøsting. Figur 2 viser også at eutrofiering kan være en betydelig problematikk for fornybare drivstoff sammenlignet med konvensjonelle fossile drivstoff. Figur 2: Vurdering av livssykluspåvirkning av biodrivstoff sammenlignet med fossile drivstoff for et utvalg miljøfaktorer. UNEP Andre forhold av betydning for livssyklusvurderingen av biodrivstoff omhandler blant annet vannforbruk og indirekte effekter av arealendringer. Disse er spesielt beskrevet under kapittel 4.8 (Vurderte forhold det ikke stilles direkte krav til) og det henvises til omtalen der. I befolkningen og blant politikere har det vært en overbevisning om at bruk av fornybare ressurser er bra for miljøet, hvilket overordnet også er riktig i et ressursperspektiv. Som en rekke studier påviser så er de tilgjengelige biomasseressursene begrenset og en overgang fra fossil energi til fornybar energi basert på biomasse kan også ha store negative konsekvenser for miljøet i form av eksempelvis tap av biodiversitet som følge av direkte og/eller indirekte endret arealanvendelse. Økt behov for biomasse kan likeledes medføre 4

7 avskogning og gjennom det bidra til global oppvarmning. I alle tilfeller handler det om at man samtidig med overgangen til fornybare energikilder også må sikre den mest effektive anvendelse av den fornybare energi som er tilgjengelig. Konvertering av biomasse til drivstoff er nødvendigvis ikke den beste utnyttelse av den tilgjengelige biomasse og den størst mulige CO 2 -besparelser, idet direkte innfyring av biomasse til kraft- og varmeproduksjon teknologisk og teoretisk sett kan være en bedre løsning 7. På tross av dette forventes anvendelsen av biomasse til produksjon av drivstoff å øke i de kommende år som følge av politiske målsetninger. Den politiske målsetningen om økt bruk av biomasse spesifikt til transportsektoren er også i høy grad et sikkerhetspolitisk spørsmål knyttet til forsyningssikkerhet og økt uavhengighet fra oljeproduserende land. Om det er en derav følgende miljømessig gevinst avhenger i høy grad av hvilke type biomasse som benyttes, og om den alternativt kunne ha blitt brukt til et enda bedre formål. Wenzel 7 argumenterer eksempelvis med at bioetanol fremstilt fra halm gir større klimautslipp enn hvis halmen i stedet ble blandet med kull og brukt som energikilde i et kraftvarmeverk. I dag er det dog kun ca. en tredjedel av de danske halmressursene som benyttes i kraftverkene og en fremskrivning fra Energistyrelsen viser at mengden halm som benyttes til dette formålet er på nedadgående. Halmen råtner derfor opp på markene 8. Figuren under viser en enkel fremstilling av et drivstoffs livsløp og hvilke miljøaspekter som gjør seg gjeldende i hvert trinn. Figur 3: Enkel skisse av et drivstoffs livsløp og relaterte miljøaspekter. Biogas är ett gasformigt biobränsle som bildas vid anaerob nedbrytning av organiskt material. Rågasen består i huvudsak av metan (50-75%) och CO 2 (25-50%) samt mindre mängder föroreningar som t.ex. svavelväte, vätesulfid och ammoniak. Energin i biogas kan användas på olika sätt. Bland annat kan den användas för uppvärmning, antingen lokalt eller genom distribution via fjärrvärmenät. Lokalt producerad biogas kan användas direkt i värmepannor så att endast vattenånga avskiljs från rågasen innan förbränning. Värmepannor finns på de flesta biogasanläggningar, där gasen ofta utnyttjas för uppvärmning av närliggande lokaler och bostäder. För att kunna användas i fordon och/eller injekteras i naturgasnät måste gasen uppgraderas så att halten metan ökar och övriga ämnen minskar. I Finland och Danmark 5

8 ställer myndigheterna krav på gasens kvalitet i nätdistribution. Uppgraderad biogas motsvarar i sin sammansättning naturgas. Den uppgraderade biogasens användningsområden är desamma som naturgas. Biogas ersätter därmed det fossila alternativet, dvs naturgasen. Indirekt ersätter den också andra bränslen såsom fossil olja, eftersom den fossila oljan i många fall har samma användningsområden som biogasen. Naturgas och uppgraderad biogas används typiskt till följande användningsområden: uppvärmning (t.ex. fjärrvärme, industribruk och hushåll), användning i kök (i restauranger, storkök och privata kök), samt för användning i diverse industriprocesser (t.ex. för produktion av ånga i tvätterier). För biogas till uppvärmning/industribruk krävs 100 % andel förnybar råvara. Gjennom kriteriene for svanemerking av drivstoff og biogass til oppvarming og industriell bruk ønsker Nordisk Miljømerking å være en aktør i utviklingen mot mer klimatilpassede drivstoffalternativer. Det stilles konkrete krav til hvor store utslippene av klimagasser forbundet med et drivstoff/biogass kan være for å bli svanemerket. I tillegg stilles det krav til energien som brukes gjennom hele livsløpet. Nordisk Miljømerking anser det som viktig å redusere bruken av energi - uansett om det gjelder fossil eller fornybar energi. Energi er en mangelfull ressurs i verden i dag og alt tyder på at mange land vil oppleve et underskudd på tilgjengelig energi også i fremtiden. Andre krav som stilles til et svanemerket drivstoff/biogass er med for å sikre at miljøgevinstene forbundet med disse produktene ikke går på bekostning av andre miljøproblemer. Det er for eksempel ikke ønskelig å svanemerke produkter som gir miljøgevinst i forhold til klimagasser, men som isteden bidrar til miljøproblemer i form av tap av biologisk mangfold eller betydelige utslipp av kreftfremkallende utslipp i kjørefasen/forbrenningsfasen. Det er dessuten viktig å sikre at et miljømerket drivstoff er av en slik kvalitet at motoren ikke tar skade. Oppfyllelse av anerkjente drivstoffstandarder er med på å sikre dette. Biogas till uppvärmning/industribruk: Biogasen ska vara uppgraderad och uppfylla den nationella övervakningsmyndighetens kvalitetskrav på biogas i naturgasnät eller motsvarande kvalitetskrav från det organ som har systemansvar för naturgasnät. 2.3 Kriterienes versjon og gyldighet Nordisk Miljømerking vedtok versjon 1 av kriterier for svanemerking av drivstoff 25. juni juni ble versjonen forlenget og med gyldighetstid til 31. desember Versjon 2 ble vedtatt i Nordisk miljømerkingsnemnd (NMN) den 11. oktober Kriterieversjon 2 vil være gyldig til 30. juni Den 10. desember 2014 ble det besluttet av Forankringsgruppen å justere og tydeliggjøre krav til beregning av energiforbruk samt definisjoner av avfall og restprodukter. Foreningens styre (FS) besluttet på møte 17. november 2014 at K23 Markedsføring fjernes fra kriteriene. Ny kriterieversjon er 2.1 og den vil være gyldig til 30. juni Den 17. mars 2015 ble det besluttet av den nordiske kriteriegruppen å justere referanseverdien for fossil diesel fra 87,6 g CO 2 ekv/mj til 83,8 g CO 2 ekv/mj. Referanseverdien gjelder også bensin. Ny krierieversjon er 2.2 og den vil være gyldig til 30. juni Den 16. juni 2015 ble det besluttet av den nordiske kriteriegruppen å forlenge kriteriene med 1 år og 6 måneder til 31. desember Kriteriedokumentets 6

9 versjon etter forlengelse er 2.3. Den vedtok Nordisk miljømerkingsnemnd (NMN) per capsulam å utvide produktgruppen med biogass til oppvarming og industriell bruk. Kriteriedokumentets versjon etter utvidelsen er 2.4. En Svanelisens gjelder så lenge kravene oppfylles og så lenge kriteriene er gyldige. Kriteriene kan forlenges eller justeres og i slike tilfeller forlenges lisensen automatisk og lisensinnehaveren meddeles dette. Senest ett år før et kriteriedokument utløper skal Nordisk Miljømerking legge frem nye reviderte kriterier. Lisensinnehaveren tilbys da muligheten for å fornye lisensen. 2.4 Det internasjonale og det nordiske markedet Da versjon 1 av kriteriene for svanemerking av drivstoff ble vedtatt i juni 2008, var status for europeiske forpliktelser i forhold til bruk av fornybare drivstoff regulert gjennom Biodrivstoffdirektivet (2003/30/EF) 9. Her satt EU-medlemmene seg et veiledende mål om at 5,75 % av alt drivstoff som selges i 2010 skal være basert på fornybar råvare. I tillegg til dette har EU vedtatt EU Direktiv 2003/96/EF 10 som gir medlemslandene mulighet til å unnta biodrivstoff fra energiavgifter. I 2009 ble Fornybardirektivet (2009/28/EF) 11 vedtatt som setter nye mål for hvor mye av medlemslandenes forbruk av energi som må dekkes fra fornybare energikilder. EU har også vedtatt Drivstoffdirektivet (2009/30/EF) 12 som erstatter 98/70/EF 13 som regulerer drivstoffspesifikasjoner som eksempelvis damptrykk og innblanding av fornybar andel i lavinnblandingsprodukter. Ved utarbeidelsen av versjon 2 av kriterier for svanemerking av drivstoff, ble kriteriene tilpasset direktivenes metoder for blant annet dokumentasjon av kriterier for bærekraft Fornybardirektivet (2009/28/EF) 11 Fornybardirektivet skal fremme bruk av fornybare energikilder i Europa og gjelder alle typer energiprodukter som elektrisitet, varme og drivstoff. Direktivet er et virkemiddel for hvordan de europeiske landene skal klare sine Kyoto-forpliktelser. Andre virkemidler er økt energieffektivitet og energibesparingstiltak. Direktivet peker også på betydningen av disse virkemidlene i forhold til energisikkerheten i fremtiden. Direktivets overordnede mål er at fornybare energikilder dekker 20 % av medlemsstatenes energiforbruk innen For drivstoffsektorene er målet 10 % innen samme år. Disse tallene gjelder EU som helhet. Da medlemslandene har ulike utgangspunkt for å øke andelen fornybar energi, har hvert enkelt land sitt eget mål definert etter hva andelen fornybar energi er anno 2010 og landets potensial. For drivstoff er derimot målet likt for samtlige medlemsland. For at et land skal kunne regne et biodrivstoffprodukt inn i den prosentandelen som er deres nasjonale mål, må produktet oppfylle kravene til bærekraft som direktivet lister i artikkel 17. Hovedpunktene i bærekraftskriteriene er 14 : at produktet i et livsløpsperspektiv skal gi reduksjoner i klimautslipp på minimum 35 %. et forbud mot bruk av råvarer fra områder med høy verdi for biologisk mangfold. et forbud mot bruk av råvarer fra områder med store karbonlagre. 7

10 Til grunn for oppfyllelse av bærekraftskriteriene ligger et krav om sporbarhet. Sporbarhet innebærer å kunne oppgi og dokumentere råvarenes opprinnelse, eksempelvis at etanolen er produsert i Brasil fra sukkerør. Det finnes flere nivåer for å dokumentere sporbarhet. Se kapittel for en nærmere beskrivelse av systemene: 1. Fysisk adskillelse av råvare og beholdninger 2. Massebalanse 3. Handel med sertifikater Fornybardirektivet spesifiserer at systemer for sporbarhet må: a) åpne for å blande beholdninger med ulik opprinnelse b) kreve opplysninger om mengder av de ulike beholdninger som inngår samt om de oppfyller kravene til bærekraft c) sørge for at summen av utgående beholdninger har samme "profil" som summen av de inngående beholdningene Dette innebærer at direktivet krever et nivå for sporbarhet som ikke oppfylles kun gjennom handel med sertifikater Drivstoffdirektivet (2009/30/EF) 12 - endringsdirektiv Direktiv 98/70/EF 13 (med senere modifiseringer gjennom 2003/17/EF 15 ) og 1999/32/EF 16 har frem til i dag regulert drivstoffspesifikasjoner som f.eks. innblanding av fornybar andel, innhold av svovel samt øvre grense for damptrykk. Reguleringen gjennom disse to direktivene kom til for å begrense luftforurensning samt for å sikre en forutsigbar kvalitet på produktene på markedet. Ny motorteknologi samt utvikling av nye typer drivstoff har vært de viktigste årsakene til at direktivene nå er revidert. Innblandingen av fornybar andel har gjennom 98/70/EF vært begrenset gjennom en øvre grense for damptrykk. Det nye reviderte direktivet legger opp til et midlertidig høyere tak for damptrykk enn tidligere i påvente av at det utvikles blandingsprodukter med lavere damptrykk enn det som finnes på markedet i dag. Fra 1. januar 2009 etableres en obligatorisk rapportering av klimagasser i livsløpsperspektiv. Fra 2011 forplikter produsenter seg til en 1% reduksjon pr. år frem til Metoder for beregning av klimagasser gjennom hele livsløpet er identiske med retningslinjer fastsatt i direktiv 2009/28/EF. Det samme gjelder prinsipper om bærekraftig bruk av ressurser og sporbarhetskrav Implementering av direktivene i EU og i Norden Fornybardirektivet skal implementeres i hele EU. Det er utviklet veiledere for hvordan direktivet skal implementeres samt veiledere for hvordan beregninger av klimagassutslipp skal utføres Likevel er det forventet at de ulike medlemslandene innenfor rammene av disse veilederne vil implementere direktivene ulikt, men alle tilpasninger til direktivet må godkjennes av EU. For at et biodrivstoff skal telle med i et lands statistikk over forbybar energi, må det enten godkjennes av et medlemsland eller etter frivillige ordninger (voluntary schemes). Ordningene vurderer råvarer (produkter) ut ifra en standard som er utviklet for råvarer 8

11 (produkter). Ordningene kan utvikles av både myndigheter og private aktører, men må være i tråd med implementering av Fornybardirektivet. Fra august 2011 er 7 frivillige ordninger godkjent av EU og disse er gjeldene for de 27 medlemslandene 1. ISCC (International Sustainability and Carbon Certification), Bonsucro EU, RTRS EU RED (Round Table on Responsible Soy EU RED), RSB EU RED (Roundtable of Sustainable Biofuels EU RED), 2BSvs (Biomass Biofuels voluntary scheme), RBSA (Abengoa RED Bioenergy Sustainability Assurance), Greenergy (Greenergy Brazilian Bioethanol verification programme). For eksempel er ISCC-standarden 20 tatt frem av et internasjonalt privat foretak og er nå implementert i alle medlemslandene. Informasjon om sertifiseringssystem samt godkjennelsesprosedyre skal publiseres i et elektronisk system. Personer, organisasjoner og andre interessenter (miljøorganisasjoner) skal gis mulighet for å kommentere systemet innen 6 uker fra publisering. Deres meninger skal tas med i de nasjonale myndigheters vurdering/godkjennelse av sertifiseringssystemet. Sverige: Myndighetene har selv tatt frem standarden som fornybare drivstoff må godkjennes etter. Myndighetene akkrediterer også kontrollorganer. Sverige har et mål om at 50 % av alt energiforbruk i 2020 dekkes av fornybare energikilder. For å nå dette målet er det laget en handlingsplan som bl.a. innebærer at elsertifikatsystemet videreutvikles, en økt satsing på vindkraft og stimulering til økt produksjon av biogass. Samtidig er det satt et nasjonalt mål om 20 % bedre utnyttelse av energien i 2020 og et mål om at bilparken er uavhengig av fossile drivstoff innen Finland: Implementeringen av Fornybardirektivet er i gang under ledelse av Arbets- och Näringsministeriet 21. Private foretak skal kunne søke om godkjennelse for sine fremtatte standarder og det er Energimarknadsverket som kommer til å være godkjennende myndighet. Finland har et mål om at 20 % av alt drivstoff som selges i 2020 oppfyller Fornybardirektivets bærekraftskriterier. Danmark: Lov om bærekraftig biodrivstoff ble implementert i dansk lov i juni Klima- og energiministeren fører kontroll med overholdelsen av kriteriene. Hvert år skal de virksomheter som selger biodrivstoff sende en rapport til Energistyrelsen som dokumenterer at de overholder bæredyktighetskriteriene, at de er kontrollert av en uavhengig tredjepart og etter en godkjent standard. Danmark har som mål en innblanding på 5,75 % fornybare drivstoff i konvensjonelle bensin- og dieselprodukter innen Norge: Norge har anerkjent fornybardirektivet som EØS-relevant. Dette innebærer at direktivet skal implementeres i Norge, men det er usikkert når dette kommer til å skje. I forkant må Norge forhandle med EU i forhold til målsetninger. Fornybardirektivet sier ingenting om EØS-landenes forpliktelser. I tillegg er Norge i en særstilling med tanke på den høye andelen fornybar energi fra vannkraft, noe som kan gjøre det vanskelig å komme til enighet om et mål 22. Drivstoffkvalitetsdirektivet skal også implementeres, men dette vil skje parallelt med arbeidet med fornybardirektivet. Frem til disse direktivene er implementert, har produsenter og importører en rapporteringsplikt i forhold til klimagevinst og sporbarhet. Dette baserer seg på en frivillig avtale mellom Miljøverndepartementet og Norsk Petroleumsinstitutt

12 2.4.4 Det nordiske markedet Tabell 1 viser en oversikt over salg av fornybare drivstoff i de nordiske land. Oversikten inkluderer både lavinnblandings- og høyinnblandingsprodukter og viser at det er store nasjonale forskjeller. Tabell 1: Oversikt over salg av fornybare drivstoff i de nordiske land. Vær oppmerksom på variasjoner i referanseår gjør at tallene ikke alltid er mulig å sammenlikne. Sverige Danmark (2008) 24 (2010) Finland (2008) Etanol (1000 m 3 ) FAME (1000 m 3 ) Biogass (mill. m 3 ) Andel fornybart i prosent ,2 (2008) 2,1 - Norge (2008) 14 Sverige er det landet i Norden med den mest offensive satsingen på fornybare drivstoff. Det har gitt resultater i form av en betydelig høyere andel av fornybart enn de andre nordiske land. Av de m 3 etanol som ble solgt i Sverige i 2008 inngikk m 3 i lavinnblandingsprodukter 24. En stor andel av salget er altså høyinnblandingsprodukter. Det meste av bioetanolen på det svenske markedet er sukkerrørsetanol med brasiliansk opprinnelse, men det finnes også en del etanol som er produsert i Sverige fra korn. Sveriges videre ambisjonsnivå går utover det som er pålagt gjennom Fornybardirektivet slik at andel fornybart er forventet å stige i årene som kommer. Danmark begynte å blande inn bioetanol i de konvensjonelle bensinproduktene fra sommeren Alle de m 3 etanol som er antatt å bli solgt i Danmark i 2010 er i form av lavinnblandingsprodukter. Det meste av etanolen på det danske markedet er enten sukkerrørsetanol med brasiliansk opprinnelse eller etanol produsert av europeisk korn. Det vil også finnes etanol produsert fra halm. Fra 2011 vil konvensjonell diesel bli iblandet en fornybar andel på samme måte som nå er innført for bensin. I februar 2011 lanseres E10 som basisbensin (max 10 volum % etanol) i Finland forutsatt at de nødvendige nasjonale lovendringene gjennomføres etter tidsplanen. De nærmeste årene vil etanolen som blandes med bensinen hovedsakelig komme fra land utenfor EU og primært Brasil. På det finske markedet finnes også Refuel RE85 (80-85 % bioetanol fremstilt fra bioavfall fra matvareindustrien) og Neste Green; Diesel med 10 % innblandet NexBTL. NexBTL produseres av fornybare råvarer som palme- og rapsolje samt nesten alt fett som fremstilles fra slakteavfall fra kjøttindustrien i Finland. Neste Oil er også i gang med å teste ut Neste Green 100 som er basert på 100 % fornybare råvarer. I Norge var biodiesel fritatt fra autodieselavgiften frem til Dette gjorde særlig høyinnblandet biodiesel attraktivt for større transportvirksomheter. Innføring av halv dieselavgift fra 1. januar 2010 har vært omdiskutert og det hevdes at dette har ført til en lavere produksjon av biodiesel. Store aktører har lagt ned eller nedprioritert sin produskjon av biodisel. Myndighetene har samtidig vedtatt et påbud om innblanding av biodiesel i diesel på minimum 5 %. Dette kan igjen gi noe økte salgstall for biodiesel, men salget vil da i hovedsak gjelde lavinnblandingsprodukter. Mer enn 2/3 av all solgt biodiesel i 2008 var basert på raps, men det fantes også noe biodiesel basert på soya. Frem til 2010 har salget av bioetanol vært en smal nisje i markedet. Fra januar 2010 begynte derimot Statoil å blande inn 5 % etanol i sine bensinprodukter. Dette er i hovedsak brasiliansk sukkerrørsetanol

13 Det finnes for øvrig mindre initiativer i samtlige av landene der det eksperimenteres med ulike typer biodrivstoff. Ett eksempel er bussene i Oslo som går på E95 produsert fra trevirke og busser i Gøteborg som drives av biogass. I Sverige 2 producerades år 2013 ungefär 1,7 TWh biogas. Av detta går 54 % till fordonsbruk, 31 % användes till värmeproduktion och 3 % gick till elproduktion. I Finland 3 producerades år GWh biogas från 79 anläggningar. Natur- och biogas användes till värme- och kraftproduktion (ca 75 %), 24 % användes för annat industribruk, medan endast 0,1 % användes till fordonsbruk. I Norge 4 användes år % av producerad biogas till elproduktion, 53 % till värme, 19 % avfacklas medan 2 % uppgraderas till fordonsbränsle. Figur 4: Distribusjonsformer for biogass (Klima- og forurensningsdirektoratet 2013) Alla nordiska länder (ex Island) har ett naturgasnät, vars omfattning kraftigt varierar. Det är vanligt att blanda in uppgraderad biogas i nätet. Till exempel 5 i Rogaland i Norge finns 440 km gasnät (ca 620 GWh) som ägs av Lyse. Gasen i nätet är huvudsakligen naturgas, men biogas blandas in från Sentralrenseanlegget i Nord-Jæren. I Stockholm blandas sedan 2011 biogas med naturgas i stadsgasnätet för matlagning och uppvärmning. På sikt är tanken att biogas ska ersätta naturgasen i Stockholms stadsgasnät. 6 I september 2011 startade Dong Energy sin uppgraderingsanläggning i Fredericia och då injekterades för första gången uppgraderad biogas i det danska naturgasnätet 7. I Finland injekterar Gasum biogas i det finska naturgasnätet Svanenlisenser og interessenter I henhold til versjon 1 av kriteriene, er det kun én produsent av drivstoff som har lisens til å kunne bruke Svanen i sin markedsføring. Svenske Fordonsgas produserer biogass fra matavfall, slakteriavfall og kloakk

14 Nordisk Miljømerking har mottatt henvendelser fra både store og små nordiske aktører, men har sett at særlig kravet om full sporbarhet i versjon 1 av kriteriene var en utfordring for interessenter Andre merkeordninger Nedenfor gis det en oversikt over globale initiativ i forhold til sertifisering av ferdige drivstoffprodukter og i forhold til råvare som produktene er basert på. Standarder for ferdig produkt ISCC 20 : ISCC er en forkortelse for International Sustainability & Carbon Certification System for Biomass and Bioenergy. Standarden er tatt frem av private aktører med støtte fra myndighetene og er godkjent som grunnlag for oppfyllelse av bærekraftskriteriene i Fornybardirektivet. Britisk metastandard 26 : Britiske myndigheter har utviklet et sett bærekraftskriterier for bæredyktig produksjon av biodrivstoff. Standarden er basert på en analyse av kriterier og indikatorer definert i eksisterende standarder for bæredyktig landbruk og skogbruk. Omfanget av kriteriene for bæredyktighet er begrenset til biodrivstoffer som benyttes til transport og det stilles pr. idag kun krav til dyrkningsfasen av råvarene. Bearbeiding og transportaktiviteter er foreløpig ikke inkludert. Det er utviklet et verktøy, Carbon Payback metoden, som sikrer mot konvertering av arealer som binder store mengder CO 2 til mindre CO 2 -bindene avlinger. Ordningen administreres av av Renewable Fuel Agency. RSB 27 (The Roundtable on Sustinable Biofules) er et multi-stakeholder initiativ i regi av Ecole Polytechnique Federale de Lausanne (EPFL) i 2007 med mål om å utvikle standarder for biodrivstoffers bæredyktighet. Målet er å oppnå en global enighet om de prinsipper og kriterier for bæredyktig produksjon av biodrivstoff. Målet med RSB er å skape et verktøy som forbrukere, politiske beslutningstakere, virksomheter, banker og andre aktører kan bruke til å "sikre, at biodrivstoffer innfrir løftene om bæredyktighet". Første versjon av kriteriene ble vedtatt og offentliggjort 12. november 2009 og bygger på 12 overordnede krav til bærekraftig produksjon. Sertifiseringsordninger for råvare: Roundtable on Sustainable Palm Oil (RSPO) 28 ble opprettet av organisasjoner involvert i hele forsyningskjeden for palmeolje. Standarden består av 8 prinsipper og 39 kriterier for bæredyktig palmeoljeproduksjon. Kriteriene omfatter sosiale, økonomiske, økologiske og generelle aspekter. Der er stor interesse for ordningen og flere virksomheter har fått innvilget sertifikat. Roundtable on Responsible Soy (RTRS) 29 er et initiativ igangsatt av aktører fra hele produksjons- og distribusjonskjeden av soyaolje. Forbrukerinteresser er også representert. Standarden som er utviklet har som mål å fremme soya produsert på en økonomisk forsvarlig måte og på et sosialt rettferdig og miljømessig bærekraftig grunnlag. Første versjon av kriteriene ble vedtatt og offentliggjort 10. juni Kriteriene bygger på fem overordnede krav til bærekraftig produksjon av soya. Første RTRS sertifiserte soya forventes på markedet i begynnelsen av

15 Better Sugarcane Initiative (BSI) 30 er et samarbeid mellom en rekke interessenter, herunder sukkerrørsprodusenter, investorer, forhandlere og ngo'er. Målet er å utvikle internasjonale gjeldende retningslinjer som definerer bærekraftig produksjon og foredling av sukkerrør. Initiativet omfatter prinsipper og kriterier for miljømessige, økonomiske og sosiale spørsmål. Første versjon av kriteriene ble vedtatt og offentliggjort 27. juni Kriteriene bygger på fem overordnede prinsipper for bærekraftig produksjon av sukkerrør og produkter basert på sukkerrør. BSI har også utviklet en Chain of Custody standard som skal sikre full sporbarhet gjennom hele forsyningskjeden etter levering av råvare til mølle. Forest Stewardship Council (FSC) 31 har vært operativ siden slutten av 1990-tallet. Organisationen akkrediterer sertifiseringsorganer som kan utføre FSC-sertifisering av treråvare. To typer sertifikater er tilgjengelige: FM (Forest Management) og CoC (Chain of Custody). FSC reviderer i disse dager sin plantasjestandard. International Federation of Organic Agriculture Movements (IFOAM) 32 er en paraplyorganisasjon for verdens økologiorganisasjoner. IFOAMs prinsipper for økologisk produksjon omhandler økologi, helse og bæredyktighet. Sertifiseringsorganisasjonen er veletablert og har eksistert i mer enn 30 år. En sammenstilling av ulike bærekraftinitiativer for biodrivstoff og biomasse VTT i Finland gjorde i 2009 en sammenligning av ulike bærekraftinitiativ for biodrivstoff og biomasse. Denne sammenstillingen omfatter fornybarhetsdirektivet, diverse land sine bestemmelser, ulike sertifiseringsordninger og Svanens kriterier for drivstoff. Generelt skal slike sammenligninger behandles varsomt da det er ulike agendaer, målsetninger og nivåer for hva som ligger bak de ulike initiativene. Det er viktig å presisere at noen av disse initiativene som for eksempel Svanen omhandler hele livssyklusen til produktet mens andre bare omhandler kultiveringsdelen. Tabell 2 gjengir oversikten fra rapporten hvor kolonnen Swan label er oppdatert i forhold til versjon 2 av kriteriene (egne anmerkninger merket A). Det er verdt å merke seg at Svanen er de eneste som stiller absolutte krav til energiforbruk og er således i en særstilling. Svanen er også det eneste initiativ som stiller krav til human toksisitet i kjørefasen. Svanen stiller nå også indirekte gjennom klimakravet delvis krav til vannkvalitet, jordkvalitet og økologisk toksisitet. Dette skyldes tilpasningen til fornybarhetsdirektivet som indirekte stiller krav til dette i klimakravet. Svanen stiller nå også ytterligere krav (i forhold til fornybarhetsdirektivet) til holdbart jordbruk, krav til bruk av genmodifiserte planter som råvarer samt forbud mot bruk av ukonvensjonelle fossile råvarer. Tabell 2: Environmental and socio-economic aspects of the sustainability criteria for biomass and biofuels in different initiatives launched (VTT 2009) 33. Please note that the Nordic Ecolabel column is modified by Nordic Ecolabelling and marked with A. EU NED UK GER RSB Nordic RSPO BSI RTRS FSC PEFC Ecolabel Applicability BF BF/ BF BM BF BF BM BM BM BM BM BM/ BE Environmental aspects Climate change (+) Energy (+) (+) balance Air quality Water quality (+) (+) A Use of water (+) (+) 13

16 Soil quality (+) (+) A Ecotoxicity (+) (+) (+) A Human toxicity Biodiversity Sustainable A + - (+) + + land use and competition with other resources GMOs A (+) Waste - + (+) management and recycling Social impacts Economic impacts General overview of the criteria. + indicate that the category is covered by the initiative. Note that the level of detail in methodology, indicators etc. may still vary per certification system. (+) indicate that the category is mentioned in the initiative, but only on a general level or the initiative covers the issue only partly. - indicates that the category is not covered by the initiative. A Nordic Ecolabellings new contribution according to revision of the Fuel criteria. 14

17 3 Om revideringen Revisjonen av versjon 1 av kriteriene hadde fokus på: Gjennomgang av relevante EU-direktiv og hvordan disse implementeres i de ulike nordiske land. Harmonisering av dokumentasjonskravene med Fornybardirektivet når det gjelder rapportering av bærekraftskriteriene, sporbarhet og klimautslipp. Gjennomgang av energikravet med tanke på både kravnivå og beregningsmetodikk. Vurdering om å stille krav til vannforbruk i et livsløpsperspektiv. Gjennomgang av status for standardiseringsarbeidet som pågår for både ferdige drivstoff og for råvarer som benyttes i produksjonen. Generell fortydligelse av kravtekst. Prosjektgruppen har bestått av Kristian Kruse (prosjektleder), Thomas Christensen (dansk prosjektmedarbeider), Marianne Pettersson og Eva-Lotta Lindholm (svensk prosjektmedarbeider), Niina Tanskanen (finsk prosjektmedarbeider) og Marte Kjølberg Thommesen (norsk prosjektmedarbeider). Karin Bergbom og Jeppe Frydendal har vært områdekoordinatorer for prosjektet. Revisjonen er utført i dialog med lisensinnehaver, en rekke interessenter, ulike andre drivstoffaktører, de ulike lands myndigheter, sentrale instanser knyttet opp mot fornybardirektivet fra EU og eksperter fra JRC (Joint Research Center). Kriteriene var endelig på høring våren En rekke personer i Nordisk Miljømerking er i løpet av prosjekttiden kontaktet for ekspertvurderinger/presiseringer. I etterkant av høringen ble det avholdt et bransjeseminar hvor hovedkonklusjoner fra høringen ble presentert, foredrag fra eksterne interessenter, foredrag fra sentrale personer i Nordisk Miljømerking samt at viktige problemstillinger ble diskutert. 15

18 4 Begrunnelse for kravene 4.1 Hvilke produkter som kan merkes med Svanen For å kunne svanemerke et drivstoff, skal minst 1/3 (vol %)) av det ferdige produktet for 2.generasjon biodrivstoff og/eller 1/2 (vol %) av det ferdige produkt for 1.generasjon biodrivstoff være basert på fornybar råvare. For gass kreves det minst 1/3 (vol %) andel fornybar råvare (fra produksjon) og det tillates distribusjon/blanding av biogass på ledningsnett i henhold til krav K3, K17 og retningslinjer for massebalanseregnskap i fornybardirektivet. Produktgruppedefinisjonen er satt ut ifra et ønske om at det er andel biodrivstoff som skal være det avgjørende i forhold til om en produsent kan søke om Svanemerket. Biodrivstoff har stort potensial for mindre klimautslipp samtidig som bruk av fornybare råvarer styrer mot mindre bruk av fossil olje og gass. Bakgrunnen for at Nordisk Miljømerking likevel ønsker å tillate innblanding av fossil fraksjon, er at det er svært få rene biobaserte produkter på markedet i dag. Nordisk Miljømerking ønsker dog ikke å svanemerke lavinnblandingsprodukter. Etter hvert som markedet for biodrivstoff blir større, kan det bli aktuelt å stramme inn kravet til andel biodrivstoff i blandingsprodukter ytterligere. Biogass med en kvalitet tilsvarende naturgass kan svanemerkes for å anvendes bl.a. til oppvarming (fjernvarme, varme for industribruk, privat husholdning), i kjøkken (privat husholdning, storkjøkken, restauranter) samt til industrielle prosesser (f.eks. produksjon av damp til vaskerier). For biogass til oppvarming/industribruk kreves 100 % andel fornybar råvare. For øvrig gjelder samme krav for biogass til oppvarming/industribruk som for biogass til drivstoff, med visse tilpasninger som spesifiseres under respektive krav. Produktgruppedefinisjonen legger ikke opp til at elektrisitet kan svanemerkes i versjon 2 av kriteriene. Elektrisitet er ikke et fysisk salgsprodukt på sammen måte som andre drivstoff, og Nordisk Miljømerking ønsker ikke å være en sertifiseringsinstans for elektrisitet. Hydrogen er i en særstilling som drivstoff fordi det gir null utslipp i bruk, men kan produseres fra ulike råvarer og i ulike produksjonsprosesser. Dette medfører varierende miljøbelastninger som berører mange av våre krav. Hydrogen ble som en konsekvens av evalueringen i 2009 implementert i produktgruppen og kan i dag svanemerkes dersom mer enn 1/3 av energiråvaren er fornybar. 4.2 Overgripende krav (K1) Oversikt, myndighetskrav og miljø Innledningsvis i kapittel 1 beskrives hvordan svanen generelt forholder seg til fornybarog drivstoffdirektivet. Det anses som nødvendig å forbeholde seg retten til å vurdere de ulike lands tilpasninger til direktivene da det ønskes mest mulig like vilkår for produsenter i Norden, Europa og verden for øvrig. Minst mulig konkuransevridene vilkår. Det er dessuten fremdeles usikkerhet om hva og hvordan de ulike lands tilpasninger blir implementert. Definisjoner og mange krav i dette kravdokument tar utgangspunkt i EU s fornybardirektiv (2009/28/EF) og drivstoffdirektiv (2009/30/EF) og deres fastsatte nasjonale tilpassninger. Nordisk Miljømerking forbeholder seg retten å vurdere hvilket lands 16

19 tilpassninger som skal oppfylles for et svanemerket drivstoff og biogass til oppvarming og industriell bruk Krav om oppfyllelse av myndighetskrav K1 Hensikten med krav K1 er å sikre at gjeldende myndighetskrav er oppfylt gjennom hele det svanemerkede produktets livsløp. Et minstekrav for miljømerkede produkter er at råvareprodusent, drivstoffprodusent og importør oppfyller samtlige myndighetskrav. Bakgrunnen for at Nordisk Miljømerking også har med myndighetskrav i sine kriterier, er for å sikre at disse faktisk etterleves. Kravet omfatter både fornybare og fossile andeler dersom drivstoffet er en blanding. Samtligea krav i K1, som anleggsspesifikke konsesjoner og CITES, skal oppfylles også for produksjonen av biogass til oppvarming og industriell bruk. K1 Lover og forordninger Gjeldende bestemmelser for fornybarhet (2009/28/EC)- og drivstoffdirektivet (2009/30/EC) skal følges på samtlige produksjonssteder for det svanemerkede drivstoffet. Biogass til oppvarming/industribruk skal oppfylle gjeldende bestemmelser i henhold til artikkel 17, 18 og 19 i fornybardirektivet samt artikkel 7 d i drivstoffdirektivet. Gjeldende bestemmelser for miljølovgivning, sikkerhet, arbeidsmiljø, og anleggsspesifikke vilkår/konsesjoner samt den internasjonale konvensjonen om handel med truede dyrearter (CITES) skal følges på samtlige produksjonssteder for det svanemerkede drivstoffet/biogassen til oppvarming/industriell bruk. Utfylt og underskrevet skjema A i bilag Beskrivelse av produktkjeden (K2 K6) Hensikten med disse kravene er å gi et tilstrekkelig bilde av drivstoffets livsløp: hvilke råvarer som benyttes, hvilke prosess- og tilsatskjemikalier som brukes, over hvor store strekninger produktene transporteres etc. Dette er viktig informasjon for saksbehandler når han/hun skal gå igjennom kravene og vil også utgjøre grunnlaget for søkers beregning av klimagassutslipp og energiforbruk. I beregningen av klimagassutslipp og energiforbruk skal ikke bidrag fra produksjonen av tilsatskjemikaliene regnes med. Det skal derimot klimagassutslipp og energiforbruk forbundet med prosesskjemikalier. Nordisk Miljømerking ønsker opplysninger om alle kjemikalier som tilsettes drivstoffet det søkes om Svanen for. Dette kan være stoffer som øker holdbarheten, endrer frysepunkt/smeltepunkt etc Innegående materialstrømmer i produksjonen av drivstoffet eller biogassen til oppvarming/industriell bruk K3 Biogas tilll uppvärmning och industriellt bruk Det ställs ett strikt krav om att biogas till uppvärmning ska till 100 % härstamma från förnybara källor. Syftet är att på grund av trovärdighetskäl driva mot maximal andel 17

20 biobaserad gas i den Svanenmärkta produkten. För drivmedelsbruk är andelen ställd lägre. I naturgasnät där gasen har ett relativt högt brännvärde (Wobbeindex) tillsätts typiskt propan för att öka biogasens brännvärde. Propanhalten i biogasen kan vara några procent, som exempel tillsätts till biogas som förs in i gasnät med Nordsjögas 4,5 % propan 9, enligt uppgifter från Sverige upp till 9 %. I Finland tillsätts inte propan till biogas. Eventuella tillsatsmedel/gaser (såsom propan) som används för att öka biogasens energi innehåll behöver inte vara baserade på förnybart, men det ska då visas genom räkenskap att biogasandelen är till 100 % härstamma från förnybara källor. K3 Inngående materialstrømmer i produksjonen av drivstoffet eller biogassen til oppvarming/industriell bruk Drivmedel Minst 1/3 (volum %) andre generasjon og/eller 1/2 (volum %) første generasjon av det ferdige drivstoffet skal være basert på fornybar råvare frem til tankstasjon (pumpen). For gass kreves det 1/3 (volum %) andel fornybart i det ferdige produserte svanemerkete drivstoffet. Biogass til oppvarming/industriell bruk Biogassen skal være basert på 100 % fornybare råvarer. Eventuelle tilsetningsstoffer samt gasser som tilsettes i mengder opp til 10 volum% for å øke biogassens brennverdi må ikke medregnes. Se K17 for krav til distribusjon av biogass i naturgassnettet. Produsenten skal gjøre rede for alle relevante råvarer, tilsats- og prosesskjemikalier som benyttes i produksjonen av drivstoffet. Det skal også kortfattet gjøres rede for teknologien bak prosessen der fornybar råvare blir omvandlet til sluttprodukt. Kjemikalier som f.eks brukes til rengjøring av produksjonsutstyr eller prosesskjemikalier som ikke er relevant for drivstoffproduksjonen omfattes ikke av kravet. Definisjoner og systemgrenser av første- og andregenerasjons drivstoff er gitt i ordforklaringer og definisjoner. Nordisk Miljømerking forbeholder seg retten til å avgjøre i hvilken grad dette oppfylles. Dokumentasjonen kan baseres på gjennomsnittlig forbruk i løpet av et år. Se også kapittel Ordforklaringer og definisjoner for definisjoner av råvare, tilsatskjemikalier og prosesskjemikalier. Fullstendig resept (innholdsdeklarasjon) for produktet det søkes om Svanen for samt datablader for alle tilsatskjemikalier og prosesskjemikalier. Skjema B i bilag 6 kan benyttes til dokumentasjon av råvarer, kjemikalier og deres volumer. Produsentens beskrivelse av prosessteknologien. 4.4 Krav over hele livsløpet (K7 og K8) Klimaendringer Drivhuseffekten er et naturlig fenomen som inntreffer når vanndamp, CO 2, CH 4 og andre såkalte klimagasser i atmosfæren fanger opp refleksjonsvarmen fra jorden. Dette er med på å gjøre jorden beboelig for mennesker, dyr og planter. Økte menneskeskapte utslipp av klimagasser er derimot med på å forstyrre den naturlige balansen mellom hvor mye av solens stråler som slipper gjennom atmosfæren og hvor mye som reflekteres. Det

21 er i dag overveldende stor akseptans i forskermiljøet for at økte menneskeskapte utslipp av klimagasser vil gi en økt gjennomsnittstemperatur på jorda. Dette kan igjen gi store konsekvenser for natur, vegetasjon og dyreliv. Det internasjonale forskningssamarbeidet IPPC oppsummerer i sin fjerde hovedrapport fra : 11 av de 12 siste årene har vært blant de varmeste siden 1850 Hyppigheten av kraftig nedbør har økt over de fleste landområder og i takt med oppvarmingen og observert økning av vanndamp i atmosfæren Satelittdata siden 1978 viser at sjøisen i Arktis ha minket med 2,7 % pr. tiår. Reduksjonen er større om sommeren med 7,4 % pr. tiår. Gjennomsnittlig globalt havnivå steg gjennomsnittlig med 1,8 mm pr. år fra 1961 til Om den økte stigningen i dette tidsrommet reflekterer variasjoner mellom tiår eller er en økning i en langsiktig trend er uklart. Den totale stigningen i havnivå i det 20. århundre er estimert til 17 cm Krav til utslipp av klimagasser K7 K7 Utslipp av klimagasser Utslipp av klimagasser skal i et livsløpsperspektiv ikke overstige 50 g CO 2- ekvivalenter/mj drivstoff for hele drivstoffblandingen. Utslipp av klimagassene CO 2, CH 4 og N 2O fra råvareproduksjon, produksjon av drivstoffet og transport skal med i beregningene. Beregningsmetodikk og referanseverdier skal følge prinsipper satt i artikkel 19 i fornybarhetsdirektiv (2009/28/EF) med spesifikke retningslinjer gitt i Annex V. Det tillates bruk av regneverktøy på BioGrace.net samt den siste oppdaterte versjonen av bilag 2. Analysen skal enten være utført av en kompetent og uavhengig tredjepart eller av søker selv. Dersom analysen utføres av søker skal analysen verifiseres av kompetent og uavhengig tredjepart. Relevante referanseverdier som kan benyttes er gitt i bilag 2 (eller seneste oppdaterte versjon) og retningslinjer for livsløpsanalysen er gitt i bilag 3. For fossile komponenter av bensin og diesel skal referanseverdien 83,8 g CO 2 -ekv/mj i henhold til fornybarhetsdirektiv (2009/28/EF) Annex V brukes. For elektrisitet (EU el miks) skal alltid referanseverdier for totale klimagassutslipp pr. MJ drivstoff listet i bilag 2 benyttes. Hvis drivstoffet er en blanding av flere drivstoffkomponenter, skal utslipp av klimagasser beregnes som en vektet sum av hver inngående komponent. Skjema E i bilag 6 skal benyttes for å erklære at prinsipper og retningslinjer for livsløpsanalysen er etterlevd. Beregninger på at kravet er oppfylt skal sendes inn til Nordisk Miljømerking. Fornybarhetsdirektivet 11 (se sammendrag i vedlegg 3) samt veiledninger 17,18,19 inneholder regler for beregning av klimautslipp. For å dokumentere Svanens krav til utslipp av klimagasser skal samme metode benyttes. Metoden er som følger: E = e ec + e l + e p + e td + e u - e sca e ccs - e ccr e ee, hvor E e ec e l e p e td = det samlede utslippet fra anvendelsen av drivstoffet = utslipp fra utvinning eller dyrking av energiråvarene = utslipp fra endringer i karbonlagrene som følge av endringer i arealanvendelsen = utslipp fra bearbeiding av energiråvaren = utslipp fra transport og distribusjon 19

22 e u e sca e ccs e ccr e ee Nordisk Miljømerking = utslipp knyttet til bruksfasen = utslippsbesparelser knyttet til opptak av karbon i jord ved hjelp av forbedret landbruksforvaltning = utslippsbesparelser fra separasjon og binding av karbon = utslippsbesparelser fra separasjon og erstatning av karbon = utslippsbesparelser fra overskytende elektrisitet fra kraftvarmeverk. De summerte klimautslippene gjennom hele drivstoffets livsløp, E,uttrykkes i gram CO 2 - ekvivalenter pr. MJ drivstoff, g CO 2 -ekv./mj. Alle utslipp av CH 4, N 2 O og CO 2 gjennom hele livsløpet skal regnes med og det skal korrigeres for den enkelte gass sitt drivhuspotensiale. Metoden inkluderer utslipp knyttet til endringer i arealanvendelse. Det er store usikkerheter knyttet til de data som det her opereres med, men retningslinjer for hvordan dette skal implementeres i forhold til fornybarhetsdirektivet er nå gitt 17. Utslipp fra fremstilling av maskiner og utstyr medregnes ikke. I Fornybardirektivet gis det en liste over referanseverdier for ulike drivstoffprodukter. Nordisk Miljømerking krever at det benyttes spesifikke data når klimautslipp skal dokumenteres. Det innebærer at reelle tall for det aktuelle produktet skal inngå i beregningene. Det gis likevel noen unntak i forhold til regelen om bruk av spesifikke data slik at referansetall kan benyttes for fossile komponenter, for utslipp knyttet til endring i arealanvendelse (dog i henhold til retningslinjene for fornybarhetsdirektivet) og for utslipp knyttet til transport og distribusjon. Referansetallene skal være i overensstemmelse med Fornybardirektivet og aktuelle veiledninger. Referanseverdiene i Fornybardirektivet er basert på Joint Research Centers arbeid med å sammenstille klima- og energidata for en rekke drivstoffalternativer. Hvert år publiseres en oppdatert versjon av rapporten Well to Wheel og arbeidet er et samarbeidsprosjekt mellom JRC, Concawe og Eucar 35. Figuren under viser verdier fra denne rapporten for et utvalg ulike drivstoff. Svanens grense på 50 g CO 2 -ekv./mj vises ved den heltrukne linjen. 20

23 Figur 5: Svanens kravgrense i forhold til fornybare og fossile drivstoffalternativer. Det er viktig å presisere at det kan være betydelige variasjoner i dataene i figur 5 særlig i forhold til geografisk tilhørighet av råvaren og av produksjonsspesifikke forhold. Se data i vedlegg 2 som viser verdier for samtlige drivstoffalternativer. Som figuren viser så vil mange ulike fornybare drivstoffalternativer kunne oppfylle klimakravet dersom de består utelukkende av fornybar andel. Det er imidlertid vanlig med innblanding av fossil andel og kravet vil da bli vanskeligere å oppfylle. Figuren viser ikke klimautslipp for biogass men disse har generelt meget lave klimautslipp (i noen tilfeller negativt utslipp fordi ved forbrenning av metan dannes karbondioksid som har myte mindre drivhuspotesial. Alternativt ville jo metanen slippe ut i atmosfæren). Biogassproduksjon fra kloakk har de laveste utslipp. Hydrogen er heller ikke tatt med i figur 5 men er gjengitt i vedlegg 1 og datagrunnlaget er gitt i vedlegg 2. Dataene viser generelt at det bare er hydrogen produsert fra trevirke, vindkraft og kjernekraft som vil klare dette krav. Detaljert beskrivelse med beregningseksempler for hvordan klimaberegninger er utført og som også er grunnlaget for dataene i figuren og vedlegg 2a og 2b er gitt av JRC 36. Av figuren fremgår det at de fleste biodrivstoff har et lavere utslipp av klimagasser enn de fossile drivstoffalternativene. Bakgrunnen for dette er at biodrivstoff har en fordel ved at de er basert på fornybar råvare og derfor har lite/ingen utslipp av klimagasser i kjørefasen. Denne kreditten baserer seg på en forutsetning om at alle utslipp fra biomasse kan nedskrives under en forutsetning om at tilvekst av biomasse er lik høstet biomasse over en relativt kort tidsperiode. Ved forbrenning av fossile drivstoff tilfører man derimot karbonkretsløpet store mengder karbon som har vært ute av den naturlige syklusen i millioner av år. I fornybarhetsdirektivet er det lagt opp til en 35% reduksjon i klimagassene frem til 2017 hvor reduksjonen deretter skal økes til 50 %. Den foreslåtte kravgrensen på 50 g CO 2 - ekvivalenter/mj drivstoff gir en reduksjon på 45% i forhold til konvensjonell bensin (forutsatt kun fornybart drivstoff). Svanens kravgrense er altså i utgangspunktet strengere enn det direktivet nå legger opp til og siden svanens krav også gjelder blandinger av drivstoff (fornybart + fossilt) vil dette i praksis bety at man indirekte premierer den 21

24 fornybare andelen da kravet blir vanskelige å oppfylle i takt med økt fossil andel. Bakgrunnen for at Nordisk Miljømerking ikke ønsker å stille krav til reduksjon i utslipp av klimagasser på samme måte som direktivet er at en slik metode forutsetter at man definerer hva det fossile alternativet er. Bioetanol kan f.eks. brukes i ombygde dieselmotorer, og spørsmålet blir da om etanolen erstatter bensin eller diesel. Vi velger derfor å omgå problemet og heller stille et absolutt krav til maksimalt klimagassutslipp. En kravgrense på 50 g CO 2 -ekvivalenter pr. MJ drivstoff er satt ut ifra en avveining i forhold til å ekskludere de klimamessig dårlige drivstoffalternativene samtidig som det må finnes produkter på markedet som kan klare Svanens krav. Trolig vil de fleste produktene som kommer på markedet frem mot 2012 være blandingsprodukter (fossil og fornybar). For slike blandingsprodukter vil som regel utslippene av klimagasser være høyere enn for de rene fornybare. Kravet skal dokumenteres med spesifikke data for det aktuelle produkt referanseverdier skal ikke benyttes for annet enn data i forhold til enkelte råvareinput, transport og distribusjon, faktor for elektrisitet (EU el miks) og i forhold til de fossile komponentene (se bilag 2 samt retningslinjer i bilag 3 i kriteriet). Det skal benyttes samme metodikk som beskrevet i kriteriet (i henhold til fornybardirektivet med referanseverdier og beregningsverktøy beskrevet på Biograce.net) Krav til bruk av energi K8 K8 Energiforbruk Forbruket av energi ved råvareproduksjon, produksjon og transport for den fornybare andelen av et svanemerket drivstoff, skal ikke overstige 1,2 MJ pr. MJ drivstoff produsert. Energiforbruk knyttet til råvareproduksjon, produksjon av drivstoffet og transport skal med i beregningene. Ved produksjon av biprodukter skal allokering skje mellom hovedprodukt og biprodukt i forhold til deres energiinhold. I detta tilfelle skal energiinnhold i råvaren (sk. feedstock) angives. Beregningsmetodikk og referanseverdier skal følge relevante prinsipper satt i fornybarhetsdirektiv (2009/28/EF). Det tillates bruk av regneverktøy på BioGrace.net samt den siste oppdaterte versjonen av bilag 2. Analysen skal enten være utført av en kompetent og uavhengig tredjepart eller av søker selv. Dersom analysen utføres av søker skal analysen verifiseres av kompetent og uavhengig tredjepart. Relevante referanseverdier som kan benyttes er gitt i bilag 2 (eller seneste oppdaterte versjon) og retningslinjer for livsløpsanalysen er gitt i bilag 3. For energiberegninger skal alltid referanseverdier for EU el miks listet i bilag 2 benyttes. Skjema E i bilag 6 skal benyttes for å erklære at prinsipper og retningslinjer for livsløpsanalysen er etterlevd. Beregninger på at kravet er oppfylt skal sendes inn til Nordisk Miljømerking. Forbruket av energi er som regel større for produksjon av biodrivstoff enn for produksjon av de tradisjonelle fossile alternativene. Dette kommer av at konverteringsprosessene for biodrivstoff er mer energikrevende enn det destillasjonsprosessen for de fossile drivstoffene er. Grunnen til at biodrivstoffene likevel kommer bedre ut i forhold til utslipp av klimagasser er at fornybare råvarer anses å være tilnærmet CO 2 -nøytrale i bruksfasen. I tillegg brukes ofte biomasse til å dekke energibehovet i produksjonen av biodrivstoff. Dersom produksjonsenergien er fossil, vil utslippene av klimagasser øke. 22

25 Nordisk Miljømerking har vedtatt et sett med energiretningslinjer og går som en rød tråd gjennom samtlige av Svanens kriterier. Her fremgår det at energibesparelser skal vektlegges uansett energikilde. Men dette skal ses i sammenheng med klimautslipp. Denne beslutningen er tatt ut ifra et prinsipp om at energi spart (også fornybar) gir den største miljøgevinsten. Deretter følger valg av energikilde og fokus på å ikke bruke høyverdig energi der dette kan unngås. I forbindelse med svanemerking av drivstoff er energibesparelser i kjørefasen utenfor Nordisk Miljømerkings styrbarhet. Derimot er det styrbarhet, og ikke minst et stort potensial, for å stille krav til energibesparelser i produksjonsprosessen. På bakgrunn av at energiforbruket ofte er høyere for biobaserte drivstoff enn for fossile, er det satt én grenseverdi for fornybar komponent. Nordisk Miljømerking ønsker med dette å stimulere til økt bruk av fornybare drivstoff, men kun så lenge produktenes energiprofil er på et akseptabelt nivå. Det finnes mange fornybare drivstoffprodukter på markedet der energiforbruket knyttet til produksjonen er så høyt at de ikke medfører særlig miljøgevinst. Figuren under viser energiforbruk for et utvalg drivstoffalternativer. Figur 6 Svanens kravgrense i forhold til ulike fornybare drivstoffalternativer. Grenseverdien er i versjon 2 satt til 1,2 MJ/MJ drivstoff for fornybar andel. Selv om energikravet også skiller de gode og dårlige drivstoff alternativene vil det likevel være kravet til utslipp av klimagasser som skal være i hovedfokus og det førende i forhold til hvilke drivstoff som skal kunne merkes med Svanen. Figur 6 viser at en god del av de etanolbaserte drivstoffene vil kunne ha problemer med å oppfylle kravet. Se vedlegg 2 for detaljer i data. Figuren viser ikke energidata for råvarer til biogassproduksjon, men generelt vil disse klare kravet. For øvrig så viser dataene i vedlegg 2 at biogass til drivstoff har omtrent samme energibelastning sammenlignet med biogass til varmeproduksjon, men vesentlig bedre sammenlignet med biogass til elektrisitetsproduksjon. Figuren viser heller ikke energidata for råvarer i hydrogenproduksjon. Det er en egen figur for dette i vedlegg 1 og grunnlagsdataene er gitt i vedlegg 2. Dataene viser generelt at energikravet for hydrogen oppfylles for råvarer fra tre og naturgass (LNG inkludert). 23

26 Nedenfor er det vist en prinsippskisse for hvilke energiprosesser som skal inngå i energiberegningene. Kravet skal dokumenteres med spesifikke data for det aktuelle produkt referanseverdier skal ikke benyttes for annet enn data i forhold til enkelte råvareinput, transport og distribusjon, faktor for elektrisitet (EU el miks) og i forhold til de fossile komponentene (se bilag 2 samt retningslinjer i bilag 3 i kriteriet). Det skal benyttes samme metodikk som beskrevet i kriteriet (i henhold til fornybardirektivet med referanseverdier og beregningsverktøy beskrevet på Biograce.net) og eventuelt etter modell i JECs Well to Wheel studie 35, 36. Figur 7: Prinsippskisse for energiregnskap. Detaljert beskrivelse med beregningseksempler for hvordan klima- og energiberegninger er utført og som også er grunnlaget for dataene i figurene og vedlegg 2a og 2b er gitt av Joint Research Center 36. Det presiseres at det nå skal benyttes energi allokering i henhold til fornybardirektivet i motsetning til tidligere hvor substitusjonsmetoden ble benyttet i versjon 1. Ved produksjon av biprodukter i en brenselproduksjonsprosess skal allokering mellom brenselet (eller dets mellomprodukt) og biproduktene skje i forhold til deres energiinnhold (det skal benyttes nedre brennverdi for andre biprodukter enn elektrisitet) og i henhold til fornybardirektivet (Annex V, avsnitt C, punkt 17). I detta tilfella skal energiinnhold i råvaren (sk. feedstock) angives. 24

27 4.5 Krav til fossil og vegetabilsk råvare (K9 K11) Bekymringer knyttet til økt bruk av biodrivstoff Mens økt bruk av biodrivstoff har sine helt klare fordeler i form av reduserte utslipp av klimagasser, advares det nå mot en rekke potensielle negative konsekvenser av økt bruk av biomasse til energiformål. Negative konsekvenser for miljøet kan først og fremst knyttes til plantasjeproduksjon i Sør Amerika, Asia og Afrika, selv om også dyrking av raps, hvete osv. kan gi opphav til miljøproblemer. Endringer i landareal og tap av biodiverstitet: Landarealer er en begrensende faktor for biomasse produksjon. Endringer i landbruk som konsekvens av utvidete avlinger kan medføre økte klimautslipp og tap av biodiversitet. (UNEP 2009). I 2008 utgjorde avlinger til biodrivstoffproduksjon (til transport) omtrent 35,7 Mha som tilsvarer omtrent 2,3 % av de totale dyrkede landareal (ca 1560 Mha)(ref.) Dyrket areal for biodrivstoff er i hovedsak fordelt mellom USA og Canada (17,5 Mha), EU (8,3 Mha) og Latin Amerika (6,4 Mha). Tropiske landområder har som oftest mer klimatiske optimale forhold for råstoffproduksjon til biodrivstoff og det kan forventes en større vekst i disse regioner. Utover dette utgjorde arealer fra naturlige gressletter og savanner 3406 Mha i OECD og FAO evaluerte i 2008 biomassetilgangen for global biodrivstoff frem til 2017 ved å bruke politiske målsetninger i 2008 og forutsette at de er konstante frem til Som tabell 3 viser så vil det være en økning i biomassetilgang fra 102 Mt i 2007 til 193 Mt i 2017 (89 %). Dersom prognosene skulle stemme så utgjør dette 9,3 % av biomassetilgangen (2017) og ville utgjøre omtrent 5 % av det etterspurte globale bensin- og dieselforbruket. Tabell 3: Global etterspørsel og areal for biomasse til biodrivstoff frem til

28 1UNEP UNEP kalkulasjoner basert på OECD/FAO, Utviklingen av biodrivstoffproduksjon fra biomasse er i stor grad preget av politiske målsetninger om økning i volum og ikke av reell planlegging av endret landbruk. Det er ikke forventet særlige endringer i landbruksarealer i EU regionen som følge av økt bruk av biodrivstoff. Det skyldes at EU er og trolig forblir en importør av biodrivstoff for å dekke den økte etterspørselen (UNEP, 2009). Dette betyr i praksis at Europas påvirkning på landarealer primært flyttes til land utenfor Europa og spesielt til utviklingsland. I USA hvor potensialet for bioetanol produksjon fra mais er estimert til 60 milliarder liter er det estimert en økt landekspansjon på 12,8 Mha. I USA brukes det i utstrakt grad genetisk modifiserte organismer til biodrivstoff produksjon (se mer i kapittel 4.5.6). I Brasil blir biodrivstoff hovedsakelig produsert som bioetanol fra sukkerrør og biodiesel fra soya. Biodiesel fra soya har den største påvirkningen på landbruk. I perioden har dyrket areal for sukkerrør økt fra 1,4 til 9 Mha (Martinelli and Filoso 2008 og CONAB 2008). Omtrent 65 % av nyplantet sukkerrør skjer på sletteland (gressletter og savanner) og det resterende består av områder som tidligere ble brukt til andre typer avlinger (CONAB 2008). Produktiviteten av sukkerrør er nær doblet siden 1960 og skyldes blant annet genmodifisering av plantene. Det totale arealet av soyabønner i Brasil utgjør ca. 23 Mha (2005) men forventes å kunne øke til 100 Mha i 2020 (Kaltner et al. 2005) og vil i så fall kunne dekke Brasil sitt totale behov for diesel. Det benyttes i utstrakt grad genmodifiserte planter for soyaproduksjon og soya brukes i økende grad som biodrivstoff (se mer i kapittel 4.5.6). Ekspansjonen av soyaproduksjonen i Amasonas har reist mange miljøbekymringer og har blant medført at soyaprodusenter har gått sammen om det såkalte soy moratorium som har som målsetning at soyaproduksjon ikke skal fortrenge primærskog (regnskog). Det totale dyrkbare areal i Brasil er estimert til 60 Mha. Dersom man inkluderer myndighetenes reguleringer for avsatte områder hevdes det at ytterligere 60 Mha potensielt kan bli dyrket mark (Matthey et al. 2004). Palmeolje har tradisjonelt blitt brukt til kokeformål (margarin og matadditiver) samt kosmetisk industri. Restproduktet som er en oljekake har tradisjonelt blitt brukt som dyrefor. Mer en 90 % av palmeoljen har vært tilsiktet det europeiske markedet. Inntil nylig har kun 1 % av palmeoljen vært benyttet til drivstoffproduksjon, men dette endres nå drastisk da 95 % av nyprodusert palmeolje er produsert som konsekvens av etterspørselen av biodiesel. En rekke nye biodieselanlegg er etablert av internasjonale konserner (UNEP 2009). I sørøst Asia er utvidet palmeoljeproduksjon en av de viktigste årsaker til rasering av regnskogsområder Hoolier et al. 2006; UNEO 2007, Pastowski et al. 2007). Palmeolje produsenter velger som oftest utvidelse i regnskogsområder fremfor brakklagte jordbruksområder da nyhugget regnskog trenger betydelig mindre bruk av gjødsel og profitten er høyere (Clay 2004). I Indonesia har naturlig regnskog og våtmarksområder blitt omgjort til dyrkbart areal i flere årtier og hadde en topp i 1990 årene som en konsekvens av the Mega Rice Project. Dette medførte store endringer i bruk av landområder og enorme skogbranner i 1997/1998 medførte nesten en dobling av globale CO 2 utslipp i forhold til årene før og etter 1997/1998. Indonesiske myndigheter har planlagt utvidet kultivering av palmeolje på omtrent 20 Mha i forhold til 6 Mha (Colchester et al. 2003). I Indonesia brukes konsesjoner til etablering av palmeoljeplantasjer som et middel for å rydde opprinnelige regnskogsområder. Dette skyldes de store verdiene som ligger i regnskogstømmeret. Det diskuteres derfor om hogst av regnskog hadde skjedd i like stort tempo selv om det i etterkant ikke hadde blitt etablert palmeoljeplantasjer. 26

29 I dag er kun én produsent av sukkerrør i Brasil lokalisert i området rundt Amazonas. Men med en økning i etterspørselen etter sukkerrør som råvare, utforskes muligheten for ekspansjon av produksjonsområder. Derfor kan tap av biodiversitet også bli et problem knyttet til sukkerrørsetanol i fremtiden. Dessuten omfatter tap av biodiversitet mye mer enn kun hogst av regnskog. I Brasil er det området som kalles cerrado som er under størst press fra sukkerrørsindustrien. Denne savannen, som er hjem for mer enn insektsarter, 550 fuglearter og 150 pattedyr, er også et yndet dyrkingsområdet for soya og kaffe såvel som sukkerrør. Utfordringer knyttet til tap av biodiversitet blir ekstra komplekse når de sekundære effektene av plantasjeetableringer blir tatt med i betraktning. Hvis store områder som tidligere ble brukt til f.eks. oppdrett av storfe eller dyrking av kaffe blir omgjort til sukkerrørsplantasjer, kan et resultat blir at feoppdrettere og kaffedyrkere legger sin produksjonsvirksomhet til tidligere regnskogsområder eller andre naturområder med økonomiske, økologiske eller sosiale verneverdier. Konkurranse med andre næringer i forhold til arealbruk: Med et økt fokus på biodrivstoff har også spørsmål om prioriteringer mellom matproduksjon og produksjon av råvare til biodrivstoff meldt seg. Når etterspørselen etter f.eks. hvete og mais øker, stiger også markedsprisen på disse råvarene. Dette kan resultere i at områder som tradisjonelt har blitt benyttet i produksjon av mat eller dyrefôr, blir lagt om til produksjon av råvare til biodrivstoffproduksjon. Som en konsekvens av dette igjen, kan prisen på matvarer øke kraftig. I Mexico har det blitt innført prisstopp på mais i etterkant av at prisen har økt. Og i Kina er det nå forbudt å etablere flere etanolanlegg etter at prisen på mais og svinekjøtt skjøt i været 37. Prisstigningen skyldes dog ikke utelukkende økt etterspørsel fra etanolindustrien. Feilslåtte avlinger, ekstremvær og andre forhold har også noe av skylden for dette. I tillegg til utfordringer i forhold til matsikkerhet, kan økt etterspørsel etter biodrivstoff bidra til konflikter om landrettigheter. Når myndigheter gir konsesjoner om bruk av land til plantasjeeiere, skogsindustrien og papirmasseprodusenter, kan dette komme i konflikt med lokalsamfunnet og urbefolkningsgrupper. I Indonesia er hele 40 millioner mennesker avhengig av skogsområdene for å kunne livnære seg. Når disse områdene blir regulert for plantasjedrift eller tømmer- og papirmasseproduksjon, kan mange av disse stå i fare for å miste sitt livsgrunnlag. Lokale og regionale miljøproblemer: Dyrking av råvarer til biodrivstoffproduksjon kan føre til lokale og regionale miljøødeleggelser. Særlig er det utbredt bruk av pesticider, fungicider og herbicider samt et høyt vannforbruk som gir opphav til miljøproblemer. Bekjempningsmidler inneholder ofte stoffer som er giftige, og som både forårsaker skader på miljøet og på helsen til plantasjearbeidere. I tillegg krever ofte plantasjevirksomhet mye vann. Irrigasjon av plantasjer er nødvendig i områder der regnet alene ikke gir plantene tilstrekkelige vann. Dette kan bl.a. resultere i økt erosjon. Produksjonen av etanol- og biodiesel gir opphav til organiske materiale som ofte slippes rett ut i det naturlige økosystemet og påvirker de naturlige biokjemiske prosessene der. Arbeidsforhold: Arbeidsforholdene på plantasjer er ofte svært vanskelige. I tillegg foretrekker mange plantasjeeiere å ansette folk for kortere perioder, uten mulighet til å organisere seg. Det 27

30 stilles tøffe krav til resultater, boligforholdene er ofte dårlige, det er begrenset tilbud av skole og helsetjenester og lønnen er lav. Det er heller ikke uvanlig at barn hjelper sine foreldre på plantasjen for å sikre dagens kvote. En av de største produsenten av palmeolje i Indonesia sparket for noen år tilbake over 700 organiserte arbeidere som krevde minimumslønninger og slutt på diskrimineringen av ansatte på lengre kontrakter. Monokulturen, som gjerne oppstår i områder med plantasjedrift, gjør de lokale svært sårbare i forhold til å bli utnyttet. Ofte er plantasjen deres eneste mulighet til å forsørge seg selv og familien Forbud mot bruk av særlig miljøbelastende fossile energiråvarer K9 Det er ingen eksakt definisjon av hva som utgjør råvarer til såkalte ukonvensjonelle drivstoff. Tidligere har råvarer til ukonvensjonelle fossile drivstoff blitt definert/ beskrevet som tjæresand, ekstra tung olje, skiferolje samt oljelagre fra dyp sjø og arktiske områder. BGR (2009) 38, Meyer-Renschausen (2007) 39 og ERA (2009) 40 har definert råstoffer til å være de som er kostbare å fremstille for å oppnå karakteristika til råolje. I henhold til denne definisjonen inkluderer dette bitumen eller råolje fra tjæresand, ekstra tung olje og råolje eller pyrolyse fra skiferolje. ERA har også definert drivstoff fra kull (CTL og Coal to Liquid) og syntetiske drivstoff fremstilt fra naturgass (GTL, Gas to Liquid fra Underground Coal Gasification, UCG) som ukonvensjonelle drivstoff. Oljesand er en blanding av bitumen, sand, leire og vann og vektkomponenten av bitumen varierer med et gjennomsnitt på 12 %. Bitumen er en veldig viskøs form av petroleum og har som ekstra tung olje en API (API: American Petroleum Institute = spesific volume of crude oil) verdi under 10 o. I tabellen nedenfor er det vist hvordan dette er i forhold til lett olje og middels tung olje. Tabell 4: Tabellen viser forholdet mellom ulike typer olje Ukonvensjonelle drivstoff utgjorde i 2007 omtrent 5 % av den totale drivstoffproduksjon og utgjorde 182,5 millioner tonn. Figur 8 viser fordelingen av de ukonvensjonelle drivstoffene. Den største andelen kommer fra ekstra tung olje som utgjør 93 millioner tonn og deretter følger bitumen fra tjæresand som utgjør 77 millioner tonn 41. I forhold til år 2000 så har produksjonen av ukonvensjonelle fossile drivstoff tredobles. Tjæresandekstraksjon skjer i dag utelukkende i Canada mens ekstra tung olje som oftest kommer fra Venezuela. 28

31 Figur 8: Fordeling av ukonvensjonelle drivstoff i Når det gjelder potensiell tilgang på råvarer fra ukonvensjonelle fossile drivstoff, så er det estimert at mellom 6,6 til 9 trillioner fat er tilgjengelig i form av tjæresand, ekstra tung olje og skifer olje. Omtrent 25 % av dette kan ekstraheres med tilgjengelig teknologi 41. Fremtidige ekstraherbare ukonvensjonelle petroleumsforekomster er mer en dobbelt så store som konvensjonelle petroleumsreserver. Mer enn 60 % av de globale reservene av ukonvensjonell petroleum er lokalisert i nord- og søramerika. Det er påpekt en rekke negative miljøkonsekvenser ved utvinning av ukonvensjonelle fossile råvarer. Blant annet er følgende forhold fremtredende: Intens intervensjon av landskapsarealer (overflateutvinning tjæresand og skiferolje) Enorme boreale skogområder blir rensket samtidig som store mengder av jordoverflaten blir fjernet. Da omtrent 22 % av det globale lagrede karbon fra jordområder befinner seg i Canada vil store mengder karbon bli frigjort ved ekstraksjon av tjæresand42,43 og 44 Tjæresandprosessering medfører høyt vannforbruk og store mengder giftig slam utvikles. Slammet må deponeres og deponiene fra tjæresandfremstilling i Canada dekker et område på omtrent 50 km Deponiene fra tjæresandutvinning utgjør en stor risiko for forurensning av grunnvannsreservoarer, innsjøer, elver og våtmarksområder 46. Økte klimautslipp og økt energiforbruk samt utslipp av en rekke andre forurensninger (blant annet metan fra slammet) er også assosiert med utvinning av tjæresand. Generelt medfører fremstilling av ukonvensjonelle fossile drivstoff økte klimautslipp (i de fleste tilfeller en betydelig økning) og forhøyet energiforbruk. Generelt medfører fremstilling av ukonvensjonelle fossile drivstoff også økte utslipp av ulike miljøgifter til jord, vann og luft. Det finnes i dag mange kontaminerte områder fra denne type virksomhet og det utgjør en betydelig helserisiko for innbyggere i slike områder i tillegg til belastningen for natur og miljø i disse områder. 29

32 I rapporten The Impact of Fossil Fuels utgitt av ERA 40 er miljø- og sosioøkonomiske effekter fra både ukonvensjonell og konvensjonell fossil utvinning beskrevet. Det er hentet eksempler fra blant annet Nigeria, Angola, Ecuador og Canada som viser hvordan fotavtrykket fra fossil virksomhet kan utarte seg. En beregning av klimabelastningen av ukonvensjonelle fossile sammenlignet med konvensjonellt drivstoff er vist i tabell Sammenligningen viser at utslippene fra ukonvensjonelle drivstoff kan være opptil 2,5 ganger så høye som konvensjonelle drivstoff (diesel referanse). Drivstoff produsert på råvarer fra kull har de aller høyeste utslipp hvor UCG (Underground Coal Gasification) teknologi har et utslipp på nesten 830 g CO 2eq /kwh (230 g CO 2eq /MJ drivstoff). Tabell 5: Klimautslipp fra fossile drivstoff (WTW). K9 Ukonvensjonelle fossile råvarer Fossile komponenter i det svanemerkede drivstoffet skal ikke være basert på tjæresand, skiferolje, skifergass eller kull. Se kapittel Ordforklaringer og definisjoner for definisjon av ukonvensjonelle fossile råvarer. Erklæring fra søker og leverandør/raffinør om at kravet oppfylles. Skjema F i bilag 6 kan benyttes. Nordisk Miljømerking har på bakgrunn av store miljøkonsekvenser valgt å forby bruk av de mest belastende råvarene i svanemerkede drivstoff. 30

33 4.5.3 Hvordan Nordisk Miljømerking stiller krav til fornybare råvarer Nordisk Miljømerking har lenge stilt krav til bærekraftig skogbruk for produkter der treråvare inngår. I de fleste kriteriedokument gjøres dette ved å sikre råvarens opprinnelse sammen med et krav om at råvaren må være godkjent og sertifisert etter en standard akseptert av Nordisk Miljømerking. Sporbarhet Til grunn for samtlige krav som stilles til vegetabilske råvarer ligger behov for sporbarhet. Sporbarheten forteller oss hvor råvaren/drivstoffet kommer fra og hvem som er produsent. Det finnes i prinsippet tre forskjellige metoder å dokumentere sporbarhet på 47 : 1. 1a) Sporbarhet ved fysisk adskillelse av alle beholdninger ( Track and trace ) innebærer at beholdninger med råvarer holdes adskilt gjennom hele livsløpet. Det medfører at man med sikkerhet kan si nøyaktig hvor råvaren i et produkt stammer fra. Metoden er utbredt innenfor næringsmiddelindustrien hvor eksempelvis økologiske merkeordninger krever sporbarhet på dette nivået. Figur 9: Sporbarhet ved fysisk adskillelse av alle beholdninger. 1b) Sporbarhet ved fysisk adskillelse av bæredyktige og ikke-bæredyktige beholdninger ( Track and trace ) innebærer at beholdninger med råvarer holdes adskilt men det tillates blanding av de bæredyktige input gjennom livsløpet. Figur 10: Sporbarhet ved fysisk adskillelse av bæredyktige og ikke-bæredyktige beholdninger. 31

34 2. Sporbarhet ved massebalanse tillater at man blander sammen beholdninger av de bæredyktige og ikke-bæredyktige råvarene. Kravet er at % bærekraftig råvare/ drivstoff inn i blandingen er lik % bærekraftig råvare/drivstoff ut. Metoden benyttes innenfor skogsertifisering (eksempelvis FSC). Figur 11: Sporbarhet ved massebalanse av bæredyktige og ikke-bæredyktige beholdninger. 3. Systemer basert utelukkende på handel med sertifikater ( Book-and-claim ). Her er det ingen kobling mellom produkt og sertifikat. Det er denne metoden som benyttes i forbindelse med handel med el-sertifikater og sikrer at samme sertifiserte råvare/produkt ikke selges mer enn én gang. I versjon 1 av kriteriene for drivstoff var det krav om at produsenten skulle vite nøyaktig hvor den aktuelle råvaren stammet fra, noe som innebar å dokumentere sporbarhet på nivå 1. Som tidligere nevnt åpner Fornybardirektivet for å dokumentere sporbarhet på nivå 1 eller 2 og i noen tilfeller i kombinasjon med sertifikater på nivå 3. Det kreves dog eksakt massebalanseregnskap for at andelen fornybar råvare inn i regnskapet er lik andelen fornybar råvare ut av regnskapet. For noen typer drivstoff som eksempelvis biogass eller småskala produsert biodiesel er et krav om dokumentere sporbarhet på nivå 1 mulig å oppfylle. For andre drivstoff kan et slikt krav være nærmest umulig å oppfylle slik handelen med råvarer og drivstoff foregår i dag. Noen av erfaringene Nordisk Miljømerking har gjort under versjon 1 sin gyldighetstid er: Transport av store volumer eksempelvis etanol fra Brasil eller palmeolje fra Indonesia skjer med store skip og via mellomlagring i sentrale havner i Europa. Det sikrer en effektiv logistikk og billige transporter (som også er bra ut i fra et miljøhensyn). Sammenblandingen av beholdninger under transport og i de sentrale havnene, gjør det vanskelig å dokumentere sporbarhet på nivå 1. For noen produkter (biogass) skjer en del av sluttprosesseringen ved pumpen. Av økonomiske og logistiske årsaker kan det være ulønnsomt å skille mellom batcher for å sikre full sporbarhet. Også i prosessering som skjer kontinuerlig kan det være vanskelig eller umulig å stoppe prosessen for å fullstendig kunne skille en batch fra en annen. 32

35 For en rekke åkervekster som eksempelvis raps kan det med dagens råvaremarked være vanskelig å gi eksakt informasjon om hvilken åker den aktuelle råvare har blitt dyrket på. Nordisk Miljømerking har av mange årsaker valgt å godta sporbarhet i henhold til metode 1 og 2 beskrevet ovenfor, men tillater ikke sporbarhet i form av utelukkende handel med sertifikater (book and claim) som metode 3 (beskrevet ovenfor). Denne problemstillingen er også beskrevet under omtalen av fornybardirektivet innledningsvis i bakgrunnen (se avsnitt 2.4.1) samt spesifikt under kravet K17i bakgrunnen. Sertifisering For at en standard kan godkjennes av Nordisk Miljømerking, må den oppfylle følgende sett med krav: Krav til standard Standarden skal balansere økologiske, økonomiske og sosiale interesser og være i overensstemmelse med FNs Rio-dokument, Agenda 21, og Skogprinsippene samt respektere relevante internasjonale konvensjoner og avtaler. Standarden skal inneholde absolutte krav og den skal fremme og bidra till ett bærekraftig skogs- og landbruk. Nordisk Miljømerking legger spesiell vekt på at standarden har effektive krav som beskytter skogen/landbruket mot illegal hogst og at de absolutte krav beskytter skogens/landbrukets biodiversitet. Standarden skal være offentlig. Den ska være utviklet i en åpen prosess der økologiske, økonomiske og sosiale interesser har vært involvert i prosessen. Standarden skal inneholde absolutte krav som skal være oppfylt innen skogen/jordbruksarealet som sertifiseres. Dette sikrer, at skog- og jordbruket oppfyller et akseptabelt nivå for miljøarbeidet. Når Nordisk Miljømerking krever at standarden skal fremme og arbeide for bærekraftig produksjon av biomasse, kreves det at standarden skal evalueres og revideres regelmessig slik at prosessen er fremadrettet og miljøpåvirkningene minskes suksessivt. Når standarder revideres gjennomgås de av Nordisk Miljømerking på nytt. Det stilles også krav til sertifisering og sertifiseringsorgan: Krav til sertifiseringssystem Sertifiseringssystemet skal være åpent, ha bred nasjonal eller internasjonal troverdighet og skal kunne verifisere at kravene i standarden er oppfylt. Krav til sertifiseringsorgan Sertifiseringsorganet skal være upartisk, troverdig, kunne kontrollere at kravene i standarden er oppfylt, kunne kommunisere resultatet samt være egnet til en hurtig og effektiv implementering av standarden. Hensikten med sertifisering er å kvalitetssikre at kravene i standarden er oppfylt. Nordisk Miljømerking har hverken kompetanse eller ressurser til selv å kontrollere en skog- eller jordbruksforvaltning eller verifisere en standard. Derfor er det krav til en uavhengig tredjeparts sertifisering. 33

36 Sertifiseringssystemet skal være egnet til å verifisere at kravene i standarden er oppfylt. Metoden som benyttes i sertifiseringen skal kunne repeteres. Metoden skal også kunne brukes innenfor skog- og jordbruk og sertifiseringen skal foregå etter en spesifikk skogog jordbruksstandard. Kontroll av standarden skal finne sted på det dyrkede areal innen et sertifikat kan utstedes. Biomasse som benyttes i produksjon av drivstoff kan være tradisjonelle landbruksprodukter så som raps, korn og sukkerroer eller komme fra skog og plantasjer (palmeolje, sukkerrør og soya) Krav til sporbarhet og kontroll av vegetabilsk råvare K10 Krav om sporbarhet er viktig for Svanens troverdighet. På den annen side er det viktig at kravet ikke er på et slikt nivå at kun små produsenter av visse typer drivstoff kan svanemerke seg. Som et ledd i harmonisering med dokumentasjonskravet i fornybardirektivet har derfor Nordisk Miljømerking endret kravet til sporbarhet slik at man i versjon 2 kan gjøre dette på massebalansenivå. Dersom det benyttes sertifikater i kombinasjon med massebalanseregnskap forbeholder Nordisk Miljømerking seg retten til å vurdere disse i forhold til sporbarhet, biodiversitet og retningslinjer for sertifisering gitt i bilag 4 i kriteriene. K10 Sporbarhet og kontroll av vegetabilsk råvare Lisensinnehaver skal: sikre at det er sporbarhet på vegetabilsk råvare. sikre at råvaren ikke stammer fra arealer med høy verdi for biologisk mangfold (nærmere definert i artikkel 17, avsnitt 3 i fornybardirektivet (2009/28/EC)) sikre at råvaren ikke stammer fra arealer med stort karbonlager (nærmere definert i artikkel 17, avsnitt 4 og 5 i fornybardirektivet (2009/28/EC)) Kravet omfatter ikke restprodukter eller avfall definert i henhold til Fornybardirektivet (2009/28/EC). Det tillates bruk av massebalanse i henhold til artikkel 7c i drivstoffdirektivet og artikkel 18 avsnitt 1 i fornybardirektivet. Nordisk miljømerking aksepterer dog ikke handel med sertifikater («book and claim»). Kopi av relevante sertifikater eller annen dokumentasjon. Dokumentasjon/erklæring fra organ som er akkreditert for å godkjenne drivstoff. Skjema G i bilag 6 kan brukes til å dokumentere råvarens opprinnelse. Nordisk Miljømerking har rett til at kreve ytterligere dokumentasjon hvis det er usikkert om råvaren stammer fra områder med høy verdi for biologisk mangfold eller arealer med stort karbonlager. Endring i nivået for sporbarhet innebærer ikke en endring i kravet om sertifisering av visse typer vegetabilske råvarer K11. For treråvare, sukkerrør, palmeolje og soya kreves fortsatt at råvaren er sertifisert etter en av Svanens godkjente standarder Krav om sertifisering av vegetabilske råvarer K11 K11 Sertifisert vegetabilsk råvare 100% av all palmeolje, soyaolje og sukkerrør samt 70% av all treråvare (inkludert spon og flis fra sagbruk) som benyttes i produksjon av drivstoffet skal være sertifisert etter standard og sertifiseringssystem gitt i bilag 4. 34

37 Nordisk Miljømerking Sertifiseringen skal være utført av en uavhengig tredjepart. Kravgrensen skal oppfylles separat for hver råvare, men det gis unntak for kravet for råvarer som inngår med mindre enn 5% (vekt % eller volum %). Kravet omfatter ikke restprodukter eller avfall definert i henhold til Fornybardirektivet (2009/28/EC). Eksempel: Råvarene i et biodieselprodukt er 60% palmeolje og 40% rapsolje. 100% av palmeoljen skal da være sertifisert etter en standard og et sertifiseringssystem som er godkjent av Nordisk Miljømerking. Rapsen behøver ikke være sertifisert men skal, som palmeoljen, oppfylle K10. Oversikt over andel (%) sertifisert råvare som benyttes. Skjema G i bilag 6 kan benyttes. Kopi av sertifikat som er undertegnet av godkjent sertifiseringsorgan (i henhold til bilag 4). For å sikre at noen typer råvarer er produsert på en bærekraftig måte stilles det krav til at en andel av råvaren er sertifisert etter en standard godkjent av Nordisk Miljømerking. Når det gjelder andre restprodukter og avfall fra skogvirke så forbeholder Nordisk Miljømerking seg retten til å vurdere dette spesielt. For trestubber og lignende restprodukter fra tre råvare foreligger det manglende fastsatte sertifiseringssystemer som omfatter dette. Dette er imidlertid til vurdering og behandling i for eksempel FSC og PEFC. I utgangspunktet behandles restprodukter og avfall fra tre råvare etter de samme prinsipper som gis for retningslinjer for sertifisering i bilag 4 i kriteriet samt at de skal oppfylle krav K10. Endring i karbonlager vil i denne sammenheng være en relevant problemstilling. Restprodukter og avfall defineres ihenhold til Fornybardirektivet (2009/28/EC). Se evt. Ordforklaringer Genetisk modifiserte organismer K12 K12 Genetisk modifiserte planter Råvarer fra sprøytemiddeltolerante og insektresistente GM planter tillates ikke i svanemerket drivstoff Erklæring fra råvareleverandør om at kravet oppfylles. Skjema H i bilag 6 kan benyttes. Nordisk Miljømerking forbeholder seg retten til å be om ytterligere dokumentasjon dersom det skulle oppstå tvil om at kravet er oppfylt. Dyrking av genmodifiserte planter Den kommersielle dyrkningen av genetisk modifiserte planter (GM-planter) startet på begynnelsen av 1990 tallet og i 1996 ble det dyrket 1,7 mill hektar (ha) med GM planter. Utviklingen har gått raskt og i 2008 var det dyrket i alt 125 mill ha med GM planter. Dette tilsvarer ca. 8 % av verdens landbruksjord og økningen har vært på hele 18,6 % i forhold til I 2008 ble det dyrket GM-planter i 25 land. Halvparten av de GMdyrkede arealer ble dyrket i USA med 63,5 mill ha etterfulgt av Argentina med 21 mill ha, Brasil med 15,8 mill ha samt Canada og India på 7,6 mill ha hver 48. Tabellen nedenfor viser de 14 største GM-produserende landene i verden, dyrket landareal i forhold til totalt dyrket areal av alle typer planter samt eksempler på hyppigst forekommende GM planter

38 Tabell 6: Genmodifiserte-planteproduserende land, utbredelse i forhold til totalt dyrket areal (Mha) samt frekvente GM planter. Utvikling av herbesidtolerante- og insekresistente GM avlinger Som tabell 7 nedenfor viser utgjør herbesidtolerante (HT) avlinger omtrent 69 % av alle GM-avlinger på verdensbasis. De resterende er hovedsakelig insektresistente (IR) avlinger (19 %) og blandinger av HT og IR er (13 %). Tabell 7: Fordeling av GM planter og andelen av herbesidtolerante avlinger og insektresistente avlinger 54. Dyrking av GM planter kan ha ulike fordeler og ulemper for natur og miljø. Produsenter og andre tilhengere av GM frø har i lang tid hevdet og påpekt (enkelte feltstudier) at slike avlinger gir betydelig større utbytte men enkelte studier som har forsøkt å evaluere dette har ikke kunnet påvise noen sikker økning i utbytte ved bruk av slik teknologi 54,

39 Problemstillingen om økt utbytte ved GM avlinger er meget omdiskutert og for eksempel har Fødevareministeriet i Danmark, i en egen evaluering, et mer positivt syn på denne problemstillingen 53. Det er heller ikke påvist at GM frø bidrar til økt næringstilgang eller er tørke- og salttolerante. Det foregår riktignok forskning for dette. Sykdomstolerante GM avlinger er i dag nærmest ikke eksisterende i et globalt perspektiv. Herbisidtolerante planter er designet for å kunne tåle betydelige mengder herbesider uten at planten selv tar skade. Hensikten med herbesidtolerante planter og insektresistente planter har vært å hindre spredning av ugress og skadedyr effektivt. Dette gir tilsynelatende bonden større/ effektive avlinger samtidig som det gir rom for mindre arbeidskraft (stordriftsfordeler). Praksisen medfører derimot en betydelig økning i pestisidbruken (særlig for herbisidbruken) og er som figuren nedenfor viser spesielt fremtredene i USA. På samme måte som bakterier kan utvikle resistens for antibiotika vil planter kunne utvikle resistens mot herbisider. Det er ikke noen nyhet at planter kan utvikle resistens for herbisider men problemstillingen synes meget relevant i forhold til den store volumøkningen av visse herbisider benyttet for GM planter. Omtrent 99 % av verdens GM HT avlinger stammer fra ulike varianter av Monsantos Roundup Ready som er tolerant for blant annet herbesidet glyfosat. Tabell 8: Trend i glyfosat forbruk for sentrale GM råvarer i USA 54. GMO-industrien domineres av noen få, store multinasjonale selskaper som har tilnærmet monopol på såvarer. Genmodifiserte planter som tåler sprøytemidler eller er resistente mot visse typer insekter, dominerer markedet i dag. Bioteknologinemnda i Norge har ikke anbefalt å godkjenne noen av disse plantene for import eller dyrking i Norge fordi produsentene ikke har dokumentert at plantene fyller krava til bærekraft 51, samfunnsnytte og etikk i genteknologiloven. Nordisk Miljømerking støtter disse vurderingene. 37

40 Genmodifiserte planter med nye egenskaper 51 Flere typer genmodifiserte planter med andre egenskaper enn toleranse for sprøytemidler og skadeinsekter er klare for å dyrkes kommersielt hvis de blir godkjent. I februar 2011 ble en genmodifisert mais spesielt laget for etanolproduksjon, godkjent av det amerikanske landbruksdepartementet, USDA, og kan nå dyrkes i USA 52. Maisen er utviklet av selskapet Syngenta og har fått satt inn genet for enzymet alfaamylase, som bryter ned stivelse til glukose ved høy temperatur. Glukosen kan så fermenteres til etanol. Dermed slipper man å bruke industrielt framstilt alfaamylase I etanolproduksjonen. Bønder og næringsmiddelindustri i USA er bekymret for at etanolmaisen skal krysspollinere med annen mais på åkrene eller blande seg med mais som brukes til matproduksjon, slik at det nye enzymet bryter ned stivelsen i all maisen. Vi kan regne med at det kommer nye typer genmodifiserte planter eller trær framover som er spesialtilpasset for produksjon av biodrivstoff. Derfor er det viktig å drøfte også nye typer genmodifiserte planter i forbindelse med svanemerking. Nordisk Miljømerking anerkjenner disse problemstillingene om nye GM planter med andre egenskaper som Bioteknologinemda beskriver. I den forbindelse vil Nordisk Miljømerking overvåke situasjonen og innføre utvidet krav om nødvendig. Biodrivstoff fra genmodifiserte alger og bakterier 51 Det forskes mye på genmodifiserte mikroorganismer og alger til bruk i biodrivstoff, og flere store internasjonale selskaper har investert i denne forskningen. Å produsere drivstoff fra genmodifiserte mikroalger eller bakterier i bioreaktorer, det vil si lukkede tanker, kan vise seg å være mer bærekraftig enn å bruke andre typer drivstoff 53, 54. Så langt har problemet vært at det er dyrt å produsere. Nordisk Miljømerking støtter Bioteknologinemnda sin holdning om at det er viktig å ikke utestenge nyvinninger som kan vise seg å være mer bærekraftige enn den teknologien vi har i dag. Tverrgående utredning om genmodifiserte organismer 55 En tverrgående utredning om GMO er utarbeidet av GenØK på oppdrag fra Nordisk Miljømerking og de viktigste konklusjoner omfatter: Rapporten gir et multidimensjonalt overblikk på kunnskap og informasjon om GMO. Med multidimensjonalt menes at økologiske, sosiale, økonomiske, etiske og regulatoriske aspekter er vurdert. Den forsøker å gi et helhetlig syn på genmodifiserte organismer gjennom hele verdikjeden, med områdene forskning og utvikling, produksjon, dyrking, lagring, prosessering, transport, kommersialisering og forbruk. Rapporten viser at utvikling og kommersialisering av GMO er i konstant vekst og at introduksjonen i naturlige og sosiale systemer har en rekke sammenvevde konsekvenser. Rapporten viser at livssykel- og verdikjedevurderinger mangler for mange GM-planter, og at det er spesielt lite kunnskap om avfallsfasen for restmengder. Det er også mangel på kunnskap om langtidshelseeffekter og sosiale konsekvenser spesielt for utsatte grupper som urbefolkninger. Vitenskapelig forståelse og empiriske data for mekanismene og effekter av GMO er også begrenset. Ubalanse og kontaminering (både genetisk og kjemisk) er de mest uønskede miljøkonsekvensene som rapporteres. Men også kunnskap om såfrø, konservering av lokalt tilpassede arter, lokal matsikkerhet og det biologiske mangfoldet blir svekket. Mange av de rapporterte positive effektene er koblet til økt ubytte/høsting (skörd), og er mest vist for en kort tidshorisont som går over til negative konsekvenser ved medium og lengre tidsperspektiv. Rapporten viser til en rekke analyser om spesifikke stadier i livsfasen eller 38

41 om spesielle temaer, men slike studier er ikke tilstrekkelig for å gi en helhetlig vurdering av bærekraftig utvikling i forhold til bruk av GMO. Fordi GM-planter introduseres først og fremst innenfor industrielt landbruk, er transport og forbruk knyttet til høy karbon generering og energiforbruk, markedkonsentrasjon og vertikal integrering (for eksempel at råvare og distribusjonskanaler knyttes sammen) som begrenser muligheter for etisk handel (fair trade). Dyrkning av GM-planter er i mange land individuell avgjørelser som får konsekvenser for samfunnet rundt og spesielt økologiske produsenter som blir skadelidende ved kontaminering av GMO i deres produkter. Det er ingen enighet om sikkerhet og spørsmål knyttet til regulering av genmodifiserte planter. EU er antagelig den regionen som har best regulering av sikkerhet i forhold til GMO. Mens Norge er den nasjonen med en mest vidtrekkende lov om genteknologi, som inkluderer en vurdering av om planten bidrar til økologisk, økonomisk og samfunnsmessig bærekraft, er samfunnsnyttig og etisk forsvarlig i tillegg til at den skal være uten helse- og miljømessige skadevirkninger. Rapporten viser at merking og sporbarhet er essensielt for å kunne måle effekter på miljø og helse, og for å bidra til at forbrukere kan ta avgjørelser basert på tilstrekkelig informasjon. Uten at produktene merkes har forbrukere og innkjøpere ikke mulighet til å velge eller velge bort GM-planter, og de får heller ikke del i den kompliserte informasjonen om konsekvenser ved bruk og spredning av GMO. I høringen valgte Nordisk Miljømerking utifra et føre var prinsipp å gå ut med et bredt forbud mot bruk av genmodifiserte planter til drivstoffproduksjon. Dette krav har vært kontroversielt og har fått støtte og kritikk i høringen. På bakgrunn av høringskommentarene og ny viten har Nordisk Miljømerking valgt å spesifisere kravet slik at i hovedsak det meste av de mest problematiske genmodifiserte plantene er omfattet av kravet. Kravet er stilt ut ifra miljøbelastning, relevans og omfang uten at dette er teknologihemmende for eksempel i forhold til bruk av genmodifisering i kontrollerte lukkede prosesser. Ut i fra forsiktighetsprinsippet har Nordisk Miljømerking i versjon 2 av kriteriene for drivstoff valgt å ha et krav som forbyr råvarer fra sprøytemiddeltolerante og insektresistente genmodifiserte planter i produksjonen av svanemerkede drivstoff. Nordisk Miljømerking forbeholder seg retten til endre kravet dersom ny kunnskap og teknologi skulle tilsi det. 4.6 Krav til arbeidsforhold K13 For å sikre at et svanemerket drivstoff ikke er produsert eller bearbeidet under uverdige forhold stilles det krav om oppfyllelse av ILO-konvensjoner. Kravet er på linje med bærekraftskriteriene i Fornybardirektivet men det er i tillegg presisert at kravet også gjelder den fossile andelen i svanemerket drivstoff. K13 Arbeidsforhold Lisensinnehaver skal sikre at det finnes en plan for oppfyllelse av følgende FN- og ILO-konvensjoner hos råvare- og drivstoffprodusent. Kravet gjelder både den fornybare og den fossile andelen av det svanemerkete drivstoff: FN s barnekonvensjon, artikkel 32 FN s konvensjon (61/295) angående rettigheter for opprinnelige folkeferd ILO-konvensjon nr. 29 om tvangsarbeid 39

42 Nordisk Miljømerking ILO-konvensjon nr. 87 om foreningsfrihet og vern av organisasjonsretten ILO-konvensjon nr. 98 om retten til å organisere seg og til å føre kollektive forhandlinger ILO-konvensjon nr. 100 om lik lønn ILO-konvensjon nr. 105 om avskaffelse av tvangsarbeid ILO-konvensjon nr. 111 om diskriminering ILO-konvensjon nr. 138 om minimum alder ILO-konvensjon nr. 148 om arbeidsmiljø i forhold til luftforurensing, støy og vibrasjoner ILO-konvensjon nr. 155 om sikkerhet og helse i arbeidsmiljøet ILO-konvensjon nr. 170 om sikkerhet ved anvendelse av kjemiske produkter ILO-konvensjon nr. 182 om verste form for barnearbeid Om råvare og drivstoff er produsert i land der disse konvensjoner inngår som en del av myndighetskravene, kreves ingen ytterligere dokumentasjon enn erklæringen om at myndighetskravene er oppfylt (K1). Alle råvareprodusentens og drivstoffprodusentens planer med beskrivelse av arbeidet for å oppfylle konvensjonene på produksjonsstedene. Svanen ønsker at drivstoff- og biomasseproduksjon skal skje på en biologisk- og sosial bærekraftig måte. I versjon 1 av kriteriene for drivstoff stiller Svanen krav til overholdelse av FNs barnekonvensjon (artikkel 32), FNs konvensjon (61/295) angående folks rettigheter for opprinnelige folkeferd samt 6 ILO- konvensjoner. Det dreier sig om ILOkonvensjonene 29, -87, -98, -105, -148, -155 og Bakgrunden for tidligere valgte spesifikke konvensjoner er først og fremst høringssvar (høring versjon 1 av drivstoffkriteriet) fra WWF og Stockholms Miljöförvaltning samt ECOFYS rapport 56 som sammenlignet forskjellige sertifiseringsordninger for biomasse. Både medlemslandene i EU og tredjepartsland som er en vesentlig kilde til råmaterialer til drivstoff på det europeiske markedet, skal i jevnlige rapporter til EU-kommisjonen omtales i forhold til status for ratifiseringen av en rekke ILO- konvensjoner. I kriteriene for Svanemerket drivstoff, version 2, er kravet til arbeidsforhold oppdatert i forhold til fornybardirektivet ved å tilføre krav til 4 nye ILO- konvensjoner: ILOkonvensjonene nr. 100, -111, -138 og Kravet er utvidet til også å gjelde fossile råvarer i tråd med det svenske Miljöstyrningsrådet (MSR) anbefalinger og krav 57. Kravet syftar till att det företag som levererar drivmedel ska ha rutiner för grundläggande sociala rättigheter,... Kopplat till kravet finns ett uppföljningsformulär som leverantören ska svara på för att säkerställa att rutiner för att säkerställa att produktionen sker under förhållanden som är förenliga med grundläggande arbetsvillkor finns på plats. Krav til fossile råvarer har forøvrig veldig liten styrbarhet og kravet strekker seg derfor ikke lenger enn at det skal være en plan for hvordan disse konvensjonene skal oppfylles. Nordisk Miljømerking vil ved neste revisjon gjennomgå kravet med tanke på ytterligere skjerpelser. 4.7 Kvalitetskrav og øvrige krav (K14 K23) For å sikre at Svanens krav oppfylles gjennom hele lisensperioden skal følgende krav/ rutiner være implementert. Hvis drivstoffprodusent/lisensinnehaver har et sertifisert miljøledelsessystem i henhold til ISO eller EMAS, der kravene/ rutinene er 40

43 implementert, er det nok at den akkrediterte revisoren dokumenterer at kravene oppfylles. K14 Drivstoffets eller biogassens kvalitet Drivstoffet skal ved overtagelse oppfylle relevant drivstoff standard og drivstoffdirektiv (2009/30/EC) fastsatt av EU. Drivstoffet skal analyseres av et akkreditert laboratorium samt oppfylle nasjonale og/eller internasjonale aksepterte drivstoffstandarder. Drivstoffet skal til enhver tid oppfylle bestemmelser gitt i drivstoffdirektiv (2009/30/EC) fastsatt av EU. Om lisensinnehaver kan dokumentere at sluttbrukeren av drivstoffet (f.eks. et busselskap, bilkollektiv etc med egne pumper) aksepterer det, kan lisensinnehaver etter godkjenning fra Nordisk Miljømerking tillates å benytte Svanemerket uten oppfyllelse av drivstoffstandard. Biogass til oppvarming/industribruk: Biogassen skal være oppgradert og oppfylle den nasjonale tilsynsmyndighetens kvalitetskrav til biogass i naturgassnett eller tilsvarende kvalitetskrav fra det organ som har systemansvar for naturgassnett. Søker skal opplyse om hvilken standard drivstoffet kan oppfylle. Analyserapport samt erklæring fra et akkreditert laboratorium om at drivstoffet oppfyller relevant standarden. Alternativt skriftlig erklæring fra sluttbrukeren av drivstoffet hvor det fremgår at denne aksepterer at drivstoffet ikke behøver å oppfylle ovennevnte standarder. Biogass til oppvarming/industribruk: En analyserapport samt erklæring fra laboratoriet om at biogassen oppfyller tilsynsmyndighetens eller den systemansvarliges kvalitetskrav skal sendes inn. Drivstoffstandardene 58 anvendes av oljebransjen som bransjestandarder og regulerer kvaliteten som drivstoff som selges fra offentlige og allment tilgjengelige fyllestasjoner må oppfylle. De regulære bransjestandardene for bensin og diesel, EN 228 og EN 590, inneholder bestemmelser om at inntil 5 volumprosent bioetanol og 5 volumprosent biodiesel (som klarer kravene i EN 14214) kan blandes inn i henholdsvis bensin og diesel. EUkommisjonen ønsker å endre standardene slik at 10 % biodrivstoff kan blandes inn. Den europeiske standarden for biodiesel, EN 14214, er utformet slik at biodrivstoff produsert av raps og avfallsoljer fra matlaging tilfredsstiller kravene mens andre råvarer medfører problemer med en eller flere parametere i standarden. EU-kommisjonen la i 2006 fram et forslag til strategisk plan for økt anvendelse av biodrivstoff til transport. I strategien het det at EU-kommisjonen vil undersøke mulighetene for å endre standarden slik at flere typer råvarer kan anvendes og økt innblanding kan bli mulig i praksis. Dette var den tidligere bakgrunnen for det som nå har blitt fornybar- og drivstoffdirektivet. For etanol har Sverige utviklet en standard SS :2006 og i USA er det utviklet en standard 2006 Edition of ASTM D For biodiesel er følgende standarder utviklet: DIN , EN (med basis i DIN ), i Sverige SS og i USA ASTM D975. Da bruken av biodrivstoff øker raskt, kommer det trolig flere kvalitetsstandarder i fremtiden som kan benyttes for flere ulike drivstoffalternativer både fossile og fornybare. 41

44 Nordisk Miljømerking stiller krav om at svanemerket drivstoff skal oppfylle en anerkjent standard for å sikre kvaliteten. Nytt er at drivstoffet skal oppfylle det nye drivstoffdirektivet. Se tidligere omtale av dette direktivet i kapittel og För att kunna användas i fordon och/eller injekteras i naturgasnät måste gasen uppgraderas så att halten metan ökar och övriga ämnen minskar. I Finland och Danmark ställer myndigheterna krav på gasens kvalitet i nätdistribution. Uppgraderad biogas motsvarar i sin sammansättning naturgas. Den uppgraderade biogasens användningsområden är desamma som naturgas. Biogas ersätter därmed det fossila alternativet, dvs naturgasen. Indirekt ersätter den också andra bränslen såsom fossil olja, eftersom den fossila oljan i många fall har samma användningsområden som biogasen. Det finns för närvarande inga standarder som kan användas för att specificera gasens kvalitet. På uppdrag av EU har ett omfattande arbete satts i gång i Europa för att ta fram en standard för gas som får föras över gränspunkter mellan transmissionssystem, för biometan som förs in på transmissionsnät och för gas som ska användas för fordon. Då det inte ännu finns någon färdig standard, har Nordisk Miljömärkning valt att ställa krav på att gasens kvalitet så att den ska vara uppgraderad så att den motsvarar naturgas. Biogas från t.ex. avfallsdeponier kan typiskt innehålla rätt mycket svavel, medan biogas från avloppsreningsanläggningar kan innehålla siloxaner. Det ställs krav om att gasen ska vara uppgraderad till en kvalitetsnivå som motsvarar naturgas, vilket ska visas genom att den ska uppfylla nationella myndighetskrav eller de krav systemägaren till gasnät ställer. Uppgrading av biogas är en förutsättning för att biogasen ska kunna injiceras i ett naturgasnät och på så sätt ersätta fossilgas. Genom uppgradering höjs energiinnehållet genom att koldioxid avskiljs. Även vatten och föroreningar som till exempel svavelväte och partiklar avlägsnas. Gasen måste även komprimeras. Det här innebär att t.ex. biogas direkt från deponier inte kan miljömärkas. Halten av föroreningar i biogasen ska verifieras med en analysrapport. Figur 12: Uppgradering av biogas (Nerheim ) I Danmark och Finland ställer den nationella tillsynsmyndigheten krav på kvaliteten för den gas som får ledas in i ett gasnät. Det finns typiskt krav bl.a. på svavel och siloxaner. I Finland renas ca 10 % av all producerad biogas för uppfylla dessa krav. För länder utan 10 %20Om%20metoder%20og%20%C3%B8konomi%20for%20oppgradering%20av%20biogass.pdf 42