Klima- og energiarbeidet i Trøndelag

Transkript

1 Vedlegg TRAU-sak AU-møte Klima- og energiarbeidet i Trøndelag Klima og energi er to prioriterte områder i felles regional planstrategi for Trøndelag. Alle parter i Trøndelagsrådets arbeidsutvalg har en vedtatt klima- og energiplaner. Disse planene er nå i forskjellige faser av rullering: I Sør-Trøndelag gjelder Regional plan klima og energi STFK skal revidere planen for og er i gang med planprogramarbeidet. Energi- og klimaplanen for Trondheim kommune er for perioden Det er lagt opp i kommunens planstrategi for at revidering av Energi- og klimahandlingsplanen skal igangsettes i Ny klima- og energiplan behandles av Fylkestinget i Nord-Trøndelag i februar. For Steinkjer kommune er gjeldende klima og energiplan utløpt Revidering av planen vil bli gjennomført i løpet av Det kan være nyttig å gjøre en statusoppdatering, og vurdere noen punkter av arbeidet som har betydning for hele regionen. Saken legges frem til orientering og drøfting. Utvikling av klimagassutslipp Trøndelagsplanen (felles fylkesplan ) fastslår at målet er å redusere utslippene av klimagasser i Trøndelag med 30 prosent innen 2020 sammenlignet med 1991, med statistisk fra Statistisk sentralbyrå (SSB)som grunnlag. I 2012 sluttet SSB å publisere klimagassregnskap på kommunalt nivå (Fylkenes utslipp var summen av tall fra alle kommuner i fylket). Bakgrunnen for beslutningen var at SSB over lengre tid har vurdert kvaliteten på den kommunale statistikken til ikke å være god nok. Siden har mange etterspurt tallene. Uten statistikk ble det vanskelig for kommuner og fylkeskommuner å ha oversikt i sitt klimaarbeid. I september 2014 publiserte SSB fylkesfordelte tall for utslipp av klimagasser i SSB jobber med å publisere også kommunal statistikk, trolig kan det skje i I følge SSB er de gamle og nye tallene ikke sammenlignbare. De har foreløpig ikke planer om å tilbakeberegne lenger enn til 2009 med den nye metoden. 1

2 Utvikling i utslipp av klimagasser i Sør- og Nord-Trøndelag fra 2009 til Den kraftige økningen innenfor «industri og bergverk» i Sør-Trøndelag skyldes aktiviteter hos noen enkelte næringslivsaktører. F.eks. har utslippet fra Wacker Chemicals Norway økt med 145 % fra 2009 til 2012, i følge tallene fra Norskeutslipp.no. I Nord- Trøndelag er trolig hovedårsaken økning i uttak av kalk i Verdal, med tilhørende bruk av spillolje i videreforedlingen. En medvirkende årsak til økningen i utslipp fra 2009 kan også ligge i effekter av finanskrisa, der det var relativt lav aktivitet i Kilde SSB. Utviklingen av energi- og elkraftforbruk Utslipp av klimagasser følger grovt sett forbruket av energi. Det er ikke noe som tilsier at energiforbruket i Trøndelagsfylkene er redusert de seinere årene. Elektrisk kraft og bioenergi (inkludert ved) kommer fra fornybare kilder hos oss, men inngå i en nordisk energimiks, der det inngår en viss mengde fossil- og kjerneenergi. Tabellene nedenfor viser energiforbruk fordelt på kilde. Andel fra transportsektoren utgjør ca. 30 % av energiforbruket. I dag er det nesten utelukkende basert på fossile kilder. Det er derfor innen transportsektoren det er mest påkrevet å jobbe med omlegging til fornybar energi. Her er det stort potensiale for utslippsreduksjon. Kilde SSB. 2

3 Sør-Trøndelag Total forbruk energi Gwh Elektrisk kraft N/A Bilbensin Autodiesel avgiftspliktig Autodiesel avgiftsfri Lett fyringsolje Fyringsparafin Ved, nyttegjort energi N/A Total Energi forbruk N/A N/A: Ikke tilgjengelig Nord-Trøndelag Total forbruk energi Gwh Elektrisk kraft N/A Bilbensin Autodiesel avgiftspliktig Autodiesel avgiftsfri Lett fyringsolje Fyringsparafin Ved, nyttegjort energi N/A Total Energi forbruk N/A N/A: Ikke tilgjengelig Noen tema som spesielt berører hele Trøndelag Biogass Biogass regnes av mange som det mest klimavennlige drivstoffet. I produksjonen, som ofte skjer på forskjellige organiske avfallstyper, fanger man klimagassen metan, og benytter den som et høyverdig drivstoff. Biogass produseres kun noen få steder i Trøndelag. Størst produksjoner det i dag ved Ecopro sitt anlegg i Verdal. I dag lages det elektrisitet av gassen, men det er planer om å oppgradere den til drivstoff og også øke produksjonen. Biokraft har planer om en stor utbygging på Fiborgtangen i Levanger, men må ha en stor kunde på plass før dette realiseres. Den mest aktuelle større forbrukeren på kort sikt er gassbussene i Trondheim. Men med delvis avgiftsfritak på naturgass, har det hittil vært vanskelig å konkurrere på pris. Etter budsjettforliket ser det ut til å kunne endre seg. Til diskusjon: Hvordan kan Trøndelagsrådet stimulere til utvikling av fornybar drivstoffproduksjon, særlig biogass, i regionen? 3

4 Vindkraftutbygging AU vedtok i sak 9 i juni 2013 å sende en henvendelse til OED, der man påpekte viktigheten av at prosjektene på Fosen er en samlet pakke. Videre understreket man at begge Trøndelagsfylkene har prioritert Fosen- Snillfjordområdene for vindkraftutbygging, og at konsesjon og utbygging av vindkraftprosjekter i innlandsområdene i Trøndelag vil kunne medføre at Fosen/Snillfjord-pakken av vindkraftprosjekter vil strande pga manglende total kapasitet innen sentralnettet i Midt-Norge Innen regionalt arbeid med vindkraft jobbes det videre ut fra dette vedtaket. Hydrogen Hydrogen som energibærer åpner mange spennende muligheter. Man kan se for seg at vindmølleanlegg ikke må ha nettilkobling, men kan produsere hydrogen, som hentes med tankbåt eller tankbil. Dette vil redusere inngrep til overføringsnett og kostnadene ved å bygge ut egnede områder med ellers lite konflikt, sjøl om de ligger langt fra overføringsnettet. Ved bruk gir hydrogen ingen utslipp, kun vann. Hydrogen er energitett. Særlig innen samferdsel åpner hydrogen derfor store muligheter. Hydrogen kan blandes inn i gass og benyttes i gassmotorer. Ved Sintef har man trolig landets fremste kompetanse på hydrogen. Det bør være mulig å utvikle et næringsliv basert på nærhet til denne kompetansen og store vindkraftressurser og annen fornybar energi. Innen dette feltet kan det åpne seg store eksportmuligheter for «kompetansenæring». Japan ønsker å gjøre alvor av å ta i bruk hydrogen som drivstoff, og har signalisert at de kan tenke seg å importere store mengder fra Norge, produsert på fornybar energi. Elektrifisering av Trønderbane og Meråkerbanen Ett av de viktigste prosjekter for å utvikle klimavennlig transportløsninger i regionen er elektrifisering av Trønderog Meråkerbanen. Dette vil samtidig trolig få stor betydning for utviklingen i bosettingsmønsteret og etablering av næringsliv. Det er viktig å ha fokus på å utnytte ringvirkningene av utbyggingen best mulig gjennom god arealforvaltning mht etablering av boliger og næringsliv. Overgang til fornybar fremdrift på Nordlandsbanen Det er svært lange utsikter til at hele Nordlandsbanen elektrifiseres gjennom installasjon av elektriske kjøreledninger. Å legge om fra diesel til gassdrift kan redusere forurensing og klimagassutslipp. Naturgass (fossil) kan være basis, og biogass og hydrogen kan blandes inn for gi en andel fornybar energi. Det er behov for politisk påvirkning overfor NSB og andre togselskap for å få vurdert miljøgevinsten av en slik omlegging og de praktiske og økonomiske mulighetene. Norsk gassforum jobber i dag med dette. Elektrifisering av Nordlandsbanen kan imidlertid også skje gjennom overgang fra dieselelektrisk fremdrift til elektrisk fremdrift vha brenselseller og hydrogen fremstilt fra fornybare energikilder. Dette løpet vil ta noe lenger tid enn overgang til gassmotorer. Gjennomføringen av et slikt prosjekt kan gi muligheter for å utvikle regionalt næringsliv og dermed bidra til å utvikle en eksportindustri. Til diskusjon: Er det aktuelt for Trøndelagsrådet å sende en henvendelse til togselskapene for å initiere en utredning om mulighetene til å legge om til fornybare energikilder på Nordlandsbanen? 4

5 Bioraffinaderi / bioøkonomi Trøndelag har store bioressurser. Alt som i dag lages fra fossile kilder kan også lages fra biologiske kilder. Mest nærliggende er tømmer som råstoff, men det er også store muligheter i havet. Det er økonomi som styrer når samfunnet legger om fra fossile kilder til biologiske kilder til produksjon av en hel rekke nødvendige materialer/stoffer. Det er i tillegg masse nye produktmuligheter. Ved Papir og fiberinstituttet (PFI) i Trondheim har man høy kompetanse på området og et stort nettverk. Det bør være mulig å utvikle et næringsliv basert på nærhet til denne kompetansen og store biologiske ressurser og tilgjengelig fornybar energi. Også innen dette feltet kan det åpne seg store eksportmuligheter for «kompetansenæring». Økt bruk at tre i bygg Trevirke er det desidert mest miljø- og klimavennlige byggematerialet. Det har lenge vært jobbet for å øke bruken av tre i bygg, f.eks. gjennom prosjektet TREbyen Trondheim. Men det er tungt å snu innarbeidede byggesystemer. Offentlige aktører bør gå langt i å benytte tre for å bidra til en omlegging. Dette krever god planlegging og at valget gjøres tidlig i byggeprosessen. Vi har mye å vinne på å legge om til langt større bruk av lokale/regionale ressurser i husbyggingen. NTFK og STFK samarbeider med Jämtland for å stimulere til næringsutvikling innen grønne kompetansenæringer. Til diskusjon: Vil Trøndelagsrådet vurdere å sette som krav at bruk av tre skal utredes som alternativ ved all nybygging og restaurering av egne bygg, for eksempel at alle tilbud skal ha en variant med bruk av tre som hovedmateriale? Klima- og energiarbeid i kommunene Det er i dag lite fokus på klima- og energiarbeid i de aller fleste kommuner i Trøndelag. For å redusere klimagassutslippene er vi avhengig av at det jobbes aktivt i kommunene. STFK har planer om å starte satsingen «Klimaråd Sør-Trøndelag» for å øke fokus på dette arbeidet i kommunene i Sør-Trøndelag. Notatet ble utarbeidet av følgende: NTFK: Rune Hedegart STFK: Chin-Yu Lee, Per Erik Sørås Trondheim kommune: Simon James Loveland Steinkjer kommune: Gunvor Aursjø 5