Strategi for driftsform på ikke elektrifiserte baner

Transkript

1 Strategi for driftsform på ikke elektrifiserte baner Jernbaneforum Nord konferanse Lise Nyvold Strategi og samfunn

2 Meld. St. 26 NTP (s. 64): Jernbaneverket får i oppdrag å utrede konsekvensene av å elektrifisere gjenstående dieselstrekninger Røros- og Solørbanen Nordlandsbanen Raumabanen Bratsbergbanen

3 Strategien er del av grunnlaget for innspill til NTP Utredningen skal: Vurdere elektrifisering Se på økt redundans i banenettet (Dovrebanen/ Røros Solørbanen) Innhentet kunnskap om alternative energibærere Kostnads/lønnsomhetsbetraktning: Samfunnsøkonomisk virkning, miljøgevinster Sammenheng med Bred samfunnsanalyse for gods Ikke alle nødvendige kapasitetstiltak for annet enn dagens driftsmønster for tog Nordlandsbanen, Støver

4 Miljømål Nasjonal Transportplan : Transportsektoren skal bidra til å redusere klimagassutslippene i tråd med Norges klimamål slik de er redegjort for i klimameldingen (Meld. St. 21 Norsk klimapolitikk) og i klimaforliket (Innst. 390 S ), herunder bidra til at Norge omstilles til et lavutslippssamfunn. EL16 Teknologiutviklingen vs klimamålene Viktigheten av å overføre godstransport til mer miljøvennlige alternativer - elektrifisere der det er kostnadseffektivt Forutsetning i denne analysen er: gitt de ambisiøse overordnede miljømålene forutsettes det at ny teknologi må legge til grunn nullutslipp

5 Vurderte energibærere Energibærere som er vurdert i tillegg til konvensjonell elektrifisering (med kontaktledning, KL): Diesel-elektrisk Biodiesel Naturgass Hydrogen Batteriteknologi Hybrider av disse, med regenerativ bremsing (lader tilbake i et batteri) Di4 med nattog på Bodø stasjon Del-elektrifisering: Batteridrift med lading (Deler av banen elektrifiseres med KL, slik at toget kjører på batteri, men lader v/stopp eller på en strekning)

6 Nyttekostnadsanalyse for konvensjonell elektrifisering Analyseforutsetningene som alle analyser i kommende NTP Effekter av å elektrifisere Særskilt Røros- og Solørbanen pga ektra effekt som reservebane Ser på effekt av økte toglengder for Røros- og Solørbanen Ser på effekter av redusert kjøretid og økt punktlighet som følge av Sømløshet Akselerasjonseffekter Trekkraft Regenerativ bremsing Det er ikke kjørt kapasitetsanalyse, kjøretid og punktlighet er beregnet som følsomheter

7 Nyttekostnadsanalyse - investeringer Følsomhet for reduserte kostnader

8 Nyttekostnadsanalyse reduserte miljøutslipp følsomhet for andre mulige nyttekomponenter Sparte CO 2 ekvivalenter per år ved elektrifisering Gods Person Røros-/Solørbanen Nordlandsbanen Raumabanen Store kjøretidsreduksjoner og forbedret punktlighet vil ikke gi positiv nytte alene. Moderate forbedringer sammen med reduserte investeringskostnader vil kunne gi positiv nytte på Røros-/Solørbanen Lengre tog - Både elektrifisering og lengre tog gir høyere nytte enn kun elektrifisering,

9 Føringer i strategiarbeidet Teknologier: tilgjengelighet, energieffektivitet, fleksibilitet/robusthet, gjennomførbarhet, miljøkonsekvenser, pålitelighet, ressurstilgang, sikkerhet og totalkostnad Teknologisk strategi Vektlegge standardiserte/forhåndsdefinerte løsninger, levetidsperspektiv, Utviklingen i EU-området Banenes egenskaper Rolle/sentralitet i banenettet, betydningen av interoperabilitet/redundans i ulike tidsperspektiver. Sett i sammenheng med samfunnsøkonomisk analyse av konvensjonelle elektrifisering og totalkostnader for alternative energibærerne

10 Banenes ulike roller Røros-/Solørbanen Sentral i et helhetlig banenett redundans godstransport Strategisk betydning avlastningsrute - tømmertransport Sømløshet viktig Nordlandsbanen Nasjonal transportkorridor har over 80 % av markedet Avhenger av forbindelsen mellom Alnabru-Trondheim Malmtransport, persontrafikk opplevelse/turisme, Lokalt og regionalt kollektivtilbud Sterk rolle Raumabanen Turistnæringen- framkomstmiddel og opplevelse i seg selv Ca 20 % av godsmarked, avhenger av Dovrebanen Lokalt, regionalt kollektivtilbud

11 Funn Nullutslipp kan realiseres: elektrifisering, del-elektrifisering og kombinasjon av batteri- og hydrogenteknologi og kontaktledning 10-årsperspektiv - batteritog, hydrogentog, hybrider hva er best? Nå tendens i retning av generelt økt elektrifisering av transport Del-elektrifisering med batterier som lades på t del av strekningen kan være alternativ løsning Begge løsninger er billigere for togoperatørene forutsatt at infrastruktureier tar hele/deler av kostnaden for batteriene i del-elektrifisering Pågående elektrifiseringsprosjekt vil gi sikre kostnadstall avklare nytte, stordriftsfordeler av å ta flere strekninger kan tenkes Endret driftsmønster Oslo-Trondheim må vurderes Diesel og naturgass fases ut - utslippene er for store Biodiesel reduserer kostnader ift diesel noe for operatørene Konsept-skisse for batterivogn, GrenlandEnergy

12 Funn Hydrogen, batteri- eller hybriddrift : lastekapasitet og lønnsomhet for operatørene Lokomotiver finnes for alle driftsformer tilpasses energibærer Kostnader for nullutslipps-teknologer på baner som ikke elektrifiseres bør inn i arbeidet med Jernbanereformen. Sees i sammenheng med målene for godstransporten og klimamålene Innenfor Jernbanereformen bør det drøftes forutsetninger og rammer for en offentlig lokomotivpool med nødvendig utstyr Raumabanen ved Horgheim

13 Tilgjengelige alternativer for drift i 2018 og Biodiesel Elektrifisering, del-elektrifisering Hybrid med hydrogen og batteri Valget om overgang fra diesel til biodiesel tas av operatørene Biodiesel vil gi reduksjon i klimagassutslipp Driftsformen påvirker ikke interoperabilitet eller redundans ift diesel En hybrid løsning vil kunne være et alternativ i løpet av 10 år når driftsformen er mer utprøvd Elektrifisering/del-elektrifisering er en etablert nullutslippsløsning som må besluttes politisk på nasjonalt nivå og som;

14 Elektrifisering/del-elektrifisering er en etablert nullutslippsløsning som må besluttes politisk på nasjonalt nivå og som; Gir enhetlig standard med økt fleksibilitet/redundans/interoperabilitet For togoperatører kan elektrifisering gi reduserte kostnader og økte muligheter Har potensial for reduserte kjøretider og økt punktlighet Langsiktig løsning med store investeringskostnader og økte driftskostnader Nattog ankommet Bodø

15 Anbefaling Rørosbanen-/Solørbanen: elektrifisering/del-elektrifisering vurderes NÅ pga Sentralitet gjør fleksibilitet, interoperabilitet og redundans særlig viktig Utprøvd teknologi, i tråd med utviklingen Antall tog -- togdriftsmønster Reelle kostnadstall Nullutslipp Nordlandsbanen og Raumabanen: Elektrifisering/ del-elektrifisering vurderes på ny ved neste rullering Sikre kostnadstall Nordlandsbanen sterk rolle miljøeffekt Del-elektrifisering kan redusere kostnader Raumabanen for kort Batterier med begrenset levetid i dag - rask utvikling Tap av lastekapasitet - lengre tog én type løsning Finansiering lastekapasitet/batterier bør inn i arbeidet med reformen Parallelt følge utviklingen av hydrogen/batteridrift/hybrider og eventuelt vurdere som alternativ

16 Jernbaneverket anbefaler at Elektrifisering event. del-elektrifisering av Røros- og Solørbanen vurderes med endret togdriftsmønster nå. Anbefaling bør foreligge i løpet av kort tid Ny vurdering i neste NTP rullering for Nordlandsbanen og Raumabanen av aktuelle elektrifiseringsløsninger. Også hydrogen/batteri/hybrid drift være modne for å vurderes samtidig Det bør vurderes flere strekninger for å få ned kostnader, samt sammenligne andre nordiske land (Danmark) Konsekvenser for godsnæringen av det enkelte alternativ må beskrives Rammebetingelser for kostnadsfordeling ved skifte fra dagens løsninger til nullutslippsteknologi bør diskutere innenfor Jernbanereformen

17 Strategi for driftsform på ikke elektrifiserte baner