Gøril L. Andreassen Transportpolitisk rådgiver

Transkript

1 Gøril L. Andreassen Transportpolitisk rådgiver Zero Emission Resource Organisation Miljøutfordringene, biodrivstoff - typer og konflikter Biodrivstoff i Trøndelag

2 Hva skal jeg prate om? Kort om ZERO Forskjellige typer biodrivstoff Klimanytte for forskjellige biodrivstofftyper Produksjon av biodrivstoff i verden Problemstillinger knyttet til biodrivstoff Prinsipielt galt å bruke dyrka mark til drivstoff? Konflikt med regnskog? Konflikt med mat? Sertifisering av biodrivstoff Andre generasjons biodrivstoff og nye råstoff Situasjonen for biodrivstoff etter avgiftssaken i høst

3 Vår visjon En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø

4 ZEROs eksisterende programmer

5 Miljøbevegelsens største fagstab innen klima Program Teknologi Politikk Fornybar energi Store punktkilder Offshore Bygg Vegtransport Sjøtransport Jordbruk Johannes Fjell Hojem, Kaja Nordby Marius Gjerset, Thomas Palm Thomas Palm Olav Opdal, Kaja Nordby Bjørnar Kruse Olav Opdal, Christopher Kloed Johannes Fjell Hojem, Ingrid Ohna Unni Berge Audun Rødningsby, Camilla Skriung Audun Rødningsby Tale Halsør Gøril L. Andreassen, Tale Halsør Gøril L. Andreassen Unni Berge Informasjon, inntekter og arrangementer: Tonje Sæther, Hans Andreas Starheim, Are Munkeberg, Cato Buch, Kari Elisabeth Kaski

6 De norske utslippene må reduseres med 90 prosent! Forutsetninger: I følge FNs klimapanel må de globale utslippene kuttes med prosent for å unngå temperaturøkning på over 2 C. Norge slipper ut 3 ganger så mye som verdensgjennomsnittet, og lever av å eksportere problemet ; olje og gass. Det er nødvendig både moralsk og matematisk at Norge og Vesten kutter mer enn verdensgjennomsnittet

7 Drivstoff-løsningen Biomasse Sol, vind, bølger, m.m. Avkarbonisering av fossil energi (CO2-fjerning) Produksjon Bruk Bruk av biomasse direkte (biodrivstoff både 1. og 2. generasjon) Bruk av nøytrale, utslippsfrie energibærere: hydrogen og elektrisitet (batterier)

8 Hva er biodrivstoff? Biodiesel: Kan grovt sett fremstilles enten av planteoljer eller dyrefett. Bioetanol: Produseres vanligvis med utgangspunkt i sukker eller stivelse (fra korn, mais, sukkerrør, sukkerroer, eller poteter.) Biogass: Biogass kan lages av organisk materiale som gjødsel og avfall. Andregenerasjons biodrivstoff: Resttrevirke, skogsavfall og halm kan brukes til å lage biodrivstoff i en avansert industriell prosess.

9 Utslipp av fossil CO2; årsaken til klimaproblemet

10 Hvorfor biodrivstoff? Klimatiltak i transportsektoren er sårt tiltrengt Bruk av biodrivstoff fører ikke til klimagassutslipp ved forbrenning Avhenging av råstoff, hvor råstoffet kommer fra og produksjonsmåte gir biodrivstoff ulik grad av klimagassutslipp i produksjonsprosessen Biodrivstoff kan tas i bruk nå

11 Klimaeffekten av biodrivstoff

12 Biodrivstoff og klimanytte 1. generasjon biodrivstoff produsert på riktig måte er klimanyttig Det er store muligheter for å kutte klimagassutslipp i produksjonskjedene Vi må intensivere forskning, utvikling og demonstrasjon av 2. generasjons biodrivstoff, alger, tare og andre biodrivstoff

13

14 Biogass Stor klimaeffekt Lokale prosjekter, gjerne til bussdrift Bruker avfall, for eksempel kloakk og matavfall Biogasspotensialet i Norge kan dekke 14 % av det landbaserte drivstofforbruket (Kilde: Østfoldforskning, 2008) Flere prosjekter i gangsatt eller planlagt i Norge

15 Feil å bruke dyrka mark til drivstoff? Inntil 20 % av gårdens åker ble tidligere brukt på fôr til hesten (Kilde: Norges Bondelag) Over 500 millioner mål brukes til bomull, kaffe, te, tobakk m.m. (FAO) Mer enn 80 % av soyabønna og 60 % av rapsfrøet brukes til matproduksjon etter at biooljen er tatt ut. 13,8 millioner hektar benyttes i dag for produksjon av biodrivstoff, det finnes 1500 millioner hektar landbruksjord i verden (Gallagher review 2008)

16 Brasil I Brasil dekkes 50 % av drivstofforbruket av biodrivstoff (Weidenmeier et al. 2008) 3 millioner hektar benyttes til produksjon av etanol. 292 millioner hektar benyttes til andre jordbruksformål (Ministry of mines and energy, Brasil 2007). Brasil areal er 851 millioner hektar

17 Möjligheter Minskad fattigdom Ny marknad Fler jobb Minskat oljeberoende Ny kunskap, teknik och infrastruktur Risker Afrika snuvas på kunskap och energi Miljöförstöring Dåliga arbetsvillkor Markkonflikter Monokulturer (Kilde: Kooperation utan gränser)

18 Er det første gang prisene på matvarer har steget?

19 Hovedfaktorene som medvirket til prisstigningen på matvarer LANGSIKTIGE ÅRSAKER (over 5 år) Global befolknings- og inntektsvekst Reduksjon i kornlagre siden midten av 1990-tallet MELLOMLANGSIKTIGE ÅRSAKER (3-5 år) Stigende oljepris Dollaren har falt i verdi relativt til de fleste valutaer Tørke og plantesykdommer i kjerneområder for korndyrking KORTSIKTIGE ÅRSAKER (1-2 år) Økt etterspørsel etter biodrivstoff Eksportrestriksjoner og importsubsidier Hamstring og finansiell spekulasjon

20

21 Må vi velge mellom biodrivstoff og mat? Ikke mangel på dyrkbar jord i verden Det er betydelig potensiale for økt matproduksjon spesielt på enorme areal i Ukraina, Russland og Kazakstan Ola Gjølberg, professor ved UMB, 08. mai Afrika har potensiale til en femdobling eller til og med en tidobling av produktiviteten Arvid Skåra, seniorådgiver for landbruk og bygdeutvikling i Noradklassekampen26. april

22 ZERO-rapport: Norges tilgang på sporbart biodrivstoff Det er forskjell på biodrivstoff. Biodrivstoff kan produseres på gode og dårlige måter. Sporbarhet er avgjørende. 2008: Ikke biodrivstoff basert på palmeolje i Norge Biodieselen er basert på raps fra Europa og noe soya om sommeren. Bioetanolen er laget av sukkerrør fra Brasil og trevirke fra Norge og Sverige. Framover: Biodiesel: 55 prosent klimanytte, bioetanol: prosent klimanytte Ved at myndighetene stiller krav om sporbarhet, kan nærmest alt tilgjengelig biodrivstoff på markedet gjøres sporbart.

23 Sertifisering Globalt system nødvendig EU har vedtatt krav til bærekraftig biodrivstoff som alle medlemslandene tar i bruk fra Med dette systemet vil biodrivstoff være det best regulerte produktet som importeres til Europa Norge skal også ta i bruk disse kravene til biodrivstoff Inntil det er på plass vil det være et frivillig rapporteringssystem for biodrivstoffet omsatt I Norge, etter initiativ fra ZERO og NoBio Kontroll/overvåkning er det viktigste og svakeste leddet i et sertifiseringssystem

24 Andre generasjons biodrivstoff Choren Syntetisk biodiesel i Tyskland Samarbeid mellom VW, Daimler m.fl. Betapilot (18 mill liter) åpnet I 2008 Regnes som det første kommersielle anlegget for syntetisk biodiesel i verden Syntetisk biodiesel ble brukt i Le Mans-billøpet I juni 2008

25 Andre generasjons biodrivstoff i Norge Borregaard lager bioetanol fra trevirke, som 20 busser i Oslo går på Xynergo er et norsk selskap, eid av norske skogeiere og Norske skog - Vil lage fullskala syntetisk biodiesel anlegg ferdig innen Har samarbeid med Choren Weyland er et norsk selskap som ønsker å produsere bioetanol av trevirke

26 Biodrivstoff fra tare og alger Stort ressursgrunnlag Tareplantasjer brukes til biogass, bioetanol eller syntetisk diesel Gjødsel er restprodukt

27 Situasjonen for biodrivstoff etter avgiftssaken Det er nå halv veiavgift på biodiesel og fra blir det innført full veiavgift for biodiesel. Fortsatt har biodiesel fritak for CO2-avgift (kun 58 øre) Dette skaper en vanskelig situasjon for biodiesel Bioetanol og biogass er fortsatt avgiftsfritt. ZERO la inn stor innsats i høst for å hindre avgift på biodiesel. Vi jobber videre for å sikre at biodiesel blir lønnsomt. Mer info om bruk og status på avgiftssaken finner du på

28 Takk for oppmerksomheten!