Velkommen som utstiller på Martnan i Trondheim

Transkript

1 Vekommen som utstier på Martnan i Trondheim Martnan er åpen juni, kokken ae dager. Vekommen ti triveige sagsdager på Torvet! Praktisk informasjon Opprigg/nedrigg Opprigg kan starte mandag 22. juni k Nedrigg starter umiddebart etter k torsdag 25. juni. At av utstyr må være fjernet fra Martnasområdet innen 25. juni k Åpningstid er juni k Ae utstiere pikter å hode åpent i hee åpningstiden. Utstiere som begynner nedrigg før stengetid vi ikke bi tidet pass i Bemannet informasjonstet i på Torvet, se kart. Åpningstider informasjonstet: Mandag 22. juni k Tirsdag 23. juni k Onsdag 24. juni k Torsdag 25. juni k Passen som er tidet ska behodes gjennom hee perioden. Det er ikke anedning ti å bytte passering underveis. Innkjøring Innkjøring kan skje via Munkegata sør og nord, Prinsens gate og Kongens gate øst og vest. Strøm Etter 18. juni øker strømprisene med 25%. Om du trenger mer strøm enn du opprinneig har bestit fyer du ut dette skjemaet. Markedsføring Martnan i Trondheim 2015 er markedsført gjennom føgende kanaer: arrangementsguide på internett. Eget biag i Adresseavisen. På Martnans egen facebookside. Martnans egen hjemmeside, Gjennom egen kuturfoder og pakater distribuert i bykjernen. Leskur og busskur Parkering av kjøretøy på Martnasområdet er ikke tiatt. Bier må parkeres i parkeringshus eer på ordinære parkeringspasser. Kun utstiere med pass på fet L med innredede sagsbier kan passere disse innenfor tidet pass. Utstiere på andre fet som passerer kjøretøy på området vi bi bøteagt og/eer bortvist. Det ska ikke foregå noen form for kjøring inne på Martnasområdet meom k og Varetransport ska kun foregå før k og etter k Vi understreker at opp- og nedrigg samt vareevering ska skje før åpningstid, dette må gjøres med forsiktighet på grunn av amenn ferdse på området. Det er ikke tiatt å rigge på fortau i Kongens gate, her kan kan kjøre innti passen midt i gaten.

2 Trondheim Parkering vi ha kontroer på området, eventuee påtaer fra trafikkbetjenter må føges. Servicebiparkering SMS park Trondheim Parkering har en SMS-øsning for varebier som benyttes som servicebier. Dette er for de som trenger å stå parkert utover tiatt p-tid (5 timer). Hvordan bruke Sms park 1. Først må bedriften registrere seg som SmartPark Bedriftskunde. Det gjør du her: Deretter må vikårene for SMSparkering for servicebi og firmabi med (eventuet) ogo aksepteres av den som er satt som ansvarig for SmartPark bedrift. 2. Skriv kodeord TPS og biens registreringsnummer, dette sendes ti Eksempe: TPS VF Du får en kvitteringsmeding. Parkeringen koster 210 kroner og varer ut døgnet. Denne parkeringen kan kun kjøpes for ett døgn av gangen. Kontro bir foretatt ved at trafikkbetjenten sjekker biens registreringsnummer. Denne øsningen gjeder for ordinære parkeringspasser samt P-hus. 3. Husk: har du ikke ogo på bien, kan du hente Martnasbevis i infotetet på Martnan ti å egge synig i frontruten på bien. Andre parkeringsøsninger I tiegg ti SMS Park for servicebi finnes det øsninger hvor man kan betae med Smart Park App og SMS. Les mer om disse øsningene her: Hvor kan du parkere? De nærmeste P-hus er ved Torvet og Leüthenhaven, det finnes også en rekke andre P-hus. Oversikt over hvor mange edige passer som finnes i P-hus, finnes ti enhver tid på Det finnes også noen parkeringspasser i Kongens gate, og i Munkhaugveita. Det er ikke muig å reservere pass ti parkering, sev om du benytter deg av servicebiparkering. Produkter som seges ska være i tråd med arrangørens godkjenning og retningsinjer. Vi minner spesiet om at sag av våpen/våpenimitasjoner og spagettispray er strengt forbudt. Viser også ti vedagt skriv om sag av eker. Søppe må kastes i container i Shutz gate, se vedagt kart. Ae utstiere har ansvar for avfashåndtering rundt egen bod, under hee Martnan også under/etter opp/nedrigg. Dersom opprydding ikke er gjennomført etter siste sagsdag, bestier Midtbyen Management Norsk Produksjon ti opprydding av standpass, og utstier bir fakturert 1000,- eks. mva. for dette. Fat for matoje. Vaskestasjon med tigang på vann finnes på sør-østre torvkvadrant ved infotetet. Se vedagt kart. Regement Viser ti Martnans hjemmeside, Brudd på regement kan føre ti utvisning fra Martnan uten refusjon. Toaetter Det er 3 toaetter på Torvet. Toaetter i 2. etg. ved Hornemansgården, inngang nærmest Vår Frue Kirke kan benyttes, spesiet med tanke på matutstiere. Brannsukningsapparat Det bir passert ut brannsukningsapparater på uike steder under Martnan, se røde markeringer på vedagt kart. Propan

3 Oppbevaring av propan på din standpass er kun tiatt i åpningstiden k Denne må fjernes fra området når markedet stenger for dagen. Varer fra Rema 1000 Om du trenger store mengder varer fra Rema 1000 på Torvet må du bastie på forhånd på e- post ti torvet@rema.no. Bestiingsfrist for varer fra Tine er k10.45 for evering neste dag. På den måten bir det ikke tomt for privatkundene deres under Martnan. Sikring av tet Om du har med eget tet er det viktig at disse har brannhemmende duker, og at tetet forankres godt i tifee vind. Vakthod Det er vakthod på området hver natt fra mandag meom k og Ae utstiere er sev ansvarig for egne varer, og eventue forsikring av disse. Utstieroversikt igger ute på Kjøeager ekstra bestiing, se skjema her. Vi setter opp en kjøehenger ved fet G. Fy ut skjema for ekstra bestiing om du ønsker pass her. En pass i kjøeager er 80 cm dyp, 40 cm bred og 180 cm høy. En kjøepass koster kr. 850 eks. mva. Det er ikke hyer i kjøehenger. Det er begrenset med passer. Parkeringspasser med strøm ekstra bestiing, se skjema her. Det er et begrenset anta parkeringspasser med strøm tigjengeig. Fy ut skjema innen torsdag 18. juni om du har behov for parkeringspass med strøm. Skievegger ekstra bestiing, se skjema her. Det settes ikke opp skievegger/tetduker på noen av standpassene med mindre du gir beskjed om at du ønsker det (dette gjeder standpasser med ferdig montert tet). Fy ut skjema om du ønsker skievegg. Bord ti eie, se skjema her. Vi har muighet ti å eie ut bord om du har behov for det. Fy ut skjema for å bestie dette. Søknadsskjema for 2016 bir tigjengeig på 9. mars. Ae årets utstiere vi bi tisendt påminnese om søknad. Vi ønsker deg ykke ti på Martnan i Trondheim Med vennig hisen, Martnan i Trondheim

4 Adkomstveier brannvesen og brannsukkere E-1 E-2 E-3 E-4 E-5 E-6 H -4 H -5 I -5 I -6 I -7 I -8 D-21 D-19 D-22 D-18 D-23 F-1 H -6 H-7 C-15 C-16 H-8 D-15 D-16 D-17 D-11 D-12 D-8 D-13 D-14 D-9 D-10 G-1 G-2 F-2 G-3 F-3 G-4 F-4 G-5 F-5 G-6 F-6 G-7 H-13 C-13 C-14 H-14 D-1 D-2 D-3 D-4 D-5 D-6 D-7 T-1 T-2 T-3 T-4 T-5 T-6 T-7 H-24 G-15 G-16 G-17 G-18 G-19 G-20 G-21 SCENE T-11 T-12 T-13 T-14 T-10 K-10 K-1 K-9 K-2 K-8 K-3 K-7 K-4 K-6 K-5 S-2 S-1 M-5 M-1 M-6 M-2 P-1 M-7 M-3 P-2 M-8 M-4 S-4 S-3 P-3 P-4 S-6 S-5 P-5 N-5 N-1 N-6 N-2 P-8 S-8 S-7 L-5 P-7 N-8 N-4 L-4 P-6 N-7 N-3 L-3 P-9 P-11 S-12 S-11 L-7 P-10 S-10 S-9 L-6 L-8 S-14 S-13 O-9 O-3 O-5 L-13 Q-3 O-10 O-4 L-12 Q-2 O-8 O-2 L-11 for sagsbi L-10 Q-1 O-7 O-1 Passer L-9 Passer L-2 Q-4 O-11 Q-5 O-12 O-6 L-14 L-1 for sagsbi C-10 C-11 C-12 H-12 S-16 S-15 Q-6 Q-7 L-15 C-9 Passer C-8 R-9 R-1 L-16 R-11 R-3 L-18 L-19 L-20 Q-8 R-10 R-2 L-17 C-7 for sagsbi C-6 C-5 Passer C-4 for C-3 Passer sagsbi C-2 I -4 C-1 I -3 for sagsbi H-11 I -2 B-10 H-10 I -1 Passer H -3 H-2 B-9 B-5 for sagsbi B-8 B-4 B-7 B-3 Passer B-6 B-2 H-9 B-1 for sagsbi H-1 D-20 E-7 E-8 Q-9 R-12 R-4 Q-10 R-13 R-5 R-6 Q-11 R-14 R-7 R-8 R-15 R-16 Q-12 Q-13 Q-14 F-7 F-8 G-8 F-9 G-9 F-10 F-11 F-12 G-10 G-11 G-12 G-13 G-14 G-22 G-23 G-24 G-25 G-26 G-27 G-28 F-13 F-14 F-15 F-16 H-15 J-5 J-6 H-16 H-17 J-7 J-8 H-18 H-19 J-1 J-2 H-20 H-21 J-3 J-4 H-22

5 Arenakart

6 RETNINGSLINJER FOR KORTVARIG OMSETNING/SALG AV NÆRINGSMIDLER Hvike krav som må oppfyes avhenger av hva som ska frambys. At utstyr som benyttes må være rent. Utstyr må vaskes i varmt vann og om nødvendig desinfiseres. Ae produkter som seges/omsettes ska være produsert i en virksomhet medt og registrert hos Mattisynet. Dette gjeder også for private aktører som seger mat eer gir bort smaksprøver på festivaer, martna og andre arrangementer. Hvis private kjøkken benyttes for produksjon av mat må kjøkkenet være medt og registrert hos Mattisynet. Dette gjeder også for kjøkken som eventuet eies for sikt formå (skoe/sfo kjøkken, grendehus, kubbhus og ignende). Innredning og utstyr som kan komme i kontakt med næringsmider ska ha gatte overfater som er hygieniske og ette å rengjøre. Kjernetemperaturen i varm mat ska være 60 C eer varmere. Kjøevarer ska hode temperatur meom -1 C og +4 C. Fryste varer ska hode temperatur på -18 C eer kadere. Det må være tistrekkeig kjøe- og frysekapasitet, og virksomheten må ha styring og kontro med temperaturen (temperaturmåere i kjøeskap og frysebokser). Næringsmidene ska være skjermet fra omgivesene sik at faren for forurensning reduseres. Produktene må passeres opp fra bakkenivå og sagspassen ska være overdekket med presenning, paraso eer ignende. Ved håndtering av uembaerte matvarer: Der det ikke er fast dekke (asfat, stein og ignende), må det være guvoverfate som muiggjør rengjøring/kosting (treguv, presenning eer ignende). Det må finnes et tistrekkeig anta avfasbehodere i tiknytning ti aktiviteten. De som håndterer næringsmider ska bruke rene kær/forkær og eventuet hodedekke (spesiet ved produksjon av mat). Det ska finnes utstyr som sikrer god håndhygiene. Ae som håndterer matvarer, spesiet uembaerte matvarer, ska vaske hendene grundig under rennende, temperert vann så ofte som nødvendig. Hendene ska atid vaskes før arbeidet starter, etter toaettbesøk, ved skifte av arbeidsoppgaver, hosting, nysing, håndhising og ignende. Håndvask kan utføres fra behoder med tappekran. Vannkoker kan benyttes ti påfying av varmt vann i behoderen. Det ska også finnes oppsamingsenhet (bøtte eer ignende), fytende såpe og papirhåndkær. Våtservietter uten parfyme og eer spritdesinfeksjon kan unntaksvis benyttes ti håndvask (for eksempe embaerte varer, akris og spekemat). Hansker som benyttes ska være ti mat og være merket med gass/gaffe symbo. Det ska være tigang ti et toaett med håndvaskmuighet. Forskrift nr om næringsmiddehygiene (næringsmiddehygieneforskriften), jf. Forording 852/2004, vedegg II, kapitte III (bestemmeser som får anvendese på fyttbare og/eer midertidige okaer (som f.eks. tet, markedsboder, mobie sagskjøretøyer) revidert

7 Ae som håndterer matvarer, spesiet uembaerte matvarer, ska vaske hendene grundig under rennende, temperert vann så ofte som nødvendig. Hendene ska atid vaskes før arbeidet starter, etter bruk av toaettet, etter hosting og nysing, etter kontakt med rå matvarer (kjøtt, fisk, grønnsaker, poteter) og etter kontakt med forurenset materiae (håndtrykk, penger, teefon, tastatur og ignende).

8 FAKTAARK M Perfuorerte stoffer forbedrer produkters vann- og smussavstøtende egenskaper. Foto: istock Import av forbrukerprodukter Du som er importør eer forhander av produkter som seges ti forbrukere, har ansvar for at produktene du omse er ikke medfører hese- eer mijøskade ved bruk. De e ansvaret inne- bærer at du må ha nødvendig kunnskap om produktene og deres egenskaper og forsikre deg om at de overhoder kravene i over og forskrifter. Som importør har du mye ansvar Du må stie krav ti produsenten eer everandøren om at produktene ska være sikre. Risikovurdering og reevant dokumentasjon tifredsstier kravene. En risikovurdering er en hehetig vurdering av produktet og underbygger at produktet er trygt å sege. Reevant dokumentasjon er for eksempe anaysebevis, testrapporter eer sertifikater. Du må vurdere om du ska ta stikkprøver og anaysere enkete produkter, særig ved skifte av everandør eer når det er innført nytt regeverk. Du har ansvar for å etterspørre CE-merke på produkter som krever det, for eksempe eketøy og eektriske og eektroniske produkter. Medepikt Har du ansvaret for et produkt som viser seg å ha uakseptabe risiko for hese- og eer mijøskade, ska du sende meding ti Direktoratet for samfunnssikkerhetog beredskap (DSB). By i produkter By og byforbindeser er giftige for mennesker og dyr. By kan forekomme i pastprodukter, gasurer ti keramikk, maing ti eketøy, smykker, reise- og fritidsartiker, byggevarer og fiskeredskap. Byhag og maing som innehoder bykarbonater og bysufater er forbudt, jf. produktforskriften 2-2 og REACH vedegg XVII post 16 og 17. By i eketøy er også forbudt, jf. eketøyforskriften 10 og vedegg II. Eektriske og eektroniske produkter kan innehode innti 0,1 % by, jf. produktforskriften 2a-3. Kadmium i produkter Kadmium og kadmiumforbindeser er giftige og kreftfremkaende for mennesker og dyr. Kadmiumforbindeser har vært brukt i oppadbare batterier, som fargestoffer og som stabiisator i past. Kadmium i eketøy er forbudt, jf. eketøyforskriften 10 og vedegg II. Kadmium og kadmiumforbindeser som fargestoff og stabiisator i produkter, er også forbudt, jf. REACH vedegg XVII post 23. Eektriske og eektroniske produkter kan innehode innti 0,01 % kadmium, jf. produktforskriften 2a-3. Kvikksøv i produkter Kvikksøv er bant de aer farigste mijøgiftene. Kvikksøv kan bant annet finnes i smykker, knappceebatterier og sparepærer. Kvikksøv er forbudt i ae forbrukerprodukter, jf. produktforskriften 2-3 og REACH vedegg XVII post 18. Eektriske og eektroniske produkter kan innehode innti 0,1 vektprosent kvikksøv, jf. produktforskriften Mijødirektoratet Teefon: 03400/ E-post: post@mijodir.no Nett: Post: Postboks 5672 Suppen, 7485 Trondheim Side 1

9 FAKTAARK M Nikke i produkter Nikke kan forårsake kontaktaergi og eksem. Ca. 10 prosent av Norges befokning har nikkeaergi. Nikke brukes bant annet i metaegeringer og kan finnes i smykker/bijouteri, knapper, gideåser, brieinnfatninger, spenner, dørhåndtak og kjøkkenredskaper. Nikke er forbudt i kroppspynt, smykker, brier, mobiteefoner med mer, jf. REACH vedegg XVII post 27. Azofargestoffer i produkter Azofargestoffer brukes i tekstier og ær. Enkete azofargestoffer brytes ned ti kreftfremkaende stoffer og er forbudt i tekstier, jf. REACH vedegg XVII post 43. Formadehyd i produkter Formadehyd kan gi kontaktaergi. Stoffet kan brukes som antikrøemidde og konserveringsmidde i tekstier og treim. Det er forbudt å bruke formadehyd i tekstier og eker, jf. produktforskriften 2-10 og eketøyforskriften 10 og vedegg II. Ftaater i produkter Ftaater brukes for å gjøre past, særig PVC, mykere. Ftaater finnes i eketøy, syntetisk ær, skosåer og regntøy. Noen ftaater kan skade forpantningsevnen og gi fosterskader (DEHP og DBP) og noen er mijøskadeige (BBP). Det er forbudt å bruke DEHP, DBP og BBP i at eketøy og i småbarnsartiker. Ftaatene DIDP, DINP og DNOP er forbudt i eketøy og småbarnsartiker som kan puttes i munnen (også votter og mansjetter/ krager), jf. REACH vedegg XVII post 51 og 52. PFOS og PFOS-reaterte forbindeser, PFOA Perfuoroktansufonat (PFOS) er giftig for vannevende organismer, bioakkumuerende, brytes sakte ned og kan spres gobat. PFOS representerer på sikt en potensie fare for mennesker og dyr. PFOS har vært i bruk fra PFOS brukes som smuss- og vannavstøtende impregnering i skotøy og tekstier. Forbindesene kan finnes i aværsjakker, parkdresser ti barn, guvtepper, markiser, presenninger med mer. PFOS og PFOSreaterte forbindeser er forbudt i brannskum, tekstier og impregnerings-mider, jf. produktforskriften 2-9, REACH vedegg XVII post 23. Perfuoroktansyre (PFOA) har iknende egenskaper som PFOS. Fra juni 2014 bir PFOA forbudt i forbrukerprodukter, jf. produktforskriften Fyktige organiske forbindeser (VOC) Leketøy av myk past eer gummi og produkter med trykkfarge kan innehode fyktige organiske forbindeser (VOC). Stoffene brukes som øsemider og ukter kraftig. Stoffene kan gi et gummieer pastprodukt myk og kissete konsistens. Stoffer som xyen, touen og cykoheksan er heseskadeige og ska ikke brukes i eker. Jf. eketøyforskriften 10 og vedegg II og standard EN Dimetyfumarat (DMF) DMF er svært aergifremkaende og brukes som antimuggmidde i bant annet møber, kær og støver produsert i Asia. Stoffet kan være tisatt eer finnes i små poser i foret på produktene. Stoffet er reguert, jf. REACH vedegg XVII post 61. Støy fra eketøy Mange eker ager yd, for eksempe eketeefoner, musikkinstrumenter, kruttapp-geværer og -pistoer. Barns hørse er svært sårbar og det er satt maksimumsgrenser i desibe for yd fra eketøy, jf. eketøyforskriften 10 og vedegg II, samt standard EN Regeverk Lov om kontro med produkter og forbrukertjenester (produktkontrooven), 3a (aktsomhetspikten): Den som importerer, produserer eer omsetter et produkt som kan medføre hese- eer mijøskade, ska vise aktsomhet og treffe rimeige titak for å forebygge og begrense skader. Forskrift om systematisk hese-, mijø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontroforskriften), 5: Krav om at en norsk importør ska ha rutiner og kunne dokumentere skriftig at det er utført en kartegging av farer og probemer ved produktene. På bakgrunn av dette ska det utarbeides paner og titak for å redusere risiko. Forskrift om begrensning i bruk av hese- og mijøfarige kjemikaier og andre produkter (produktforskriften): Produktforskriften er sentra for importører og forhandere av produkter. Mange hese- og mijøfarige stoffer er reguert i denne forskriften. Et forbud kan gjede generet, for visse produktgrupper eer for enkete bruksområder. Produktforskriften innehoder enkete særnorske bestemmeser og bestemmeser fra fere EU-direktiver/forordninger sik som vaskemiddeforordningen og RoHS (restrictions of Hazardous Substances in eectrica and eectronic equipment). REACH (1907/2006/EF): Kjemikaieovgivning i EU/ EØS-området. Mange stoffer og produkter er forbudt eer begrenset gjennom REACH vedegg XVII. LENKER om kjemiske egenskaper og støy ved produkter om krav ti din bransje om mijømerkede produkter om CE-merking og fysiske og mekaniske egenskaper ved produkter Side 2