4J NATURVERN. Natrn S Miljø er tilsluttet Fagpressens Redakterplakat. leder. kort I I

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "4J NATURVERN. Natrn S Miljø er tilsluttet Fagpressens Redakterplakat. leder. kort I I"

Transkript

1

2 skråbhkk steronjyplng klar j ELG I FORUT FOR SIN TID Testosteronjyplng er bltt det nye moteordet. Det fnnes.alle. avser, Når alkylfenolene, nonylfenolene og alle de andre forbndelsene som mobber hormonene tl menn for tden, har herjet fra seg, er &hwartzenegger og hans lkemenn klare for Kveldssol 4 og det er lange dskusjoner om det Aldershjem. I stedet vl østrogenjyp BILNEDGANG? ()gs denne gang skal det dree seg om elg og trafkk. Svenskene har funnet på noe nytt. Ifllge bladet Vegell og Vt sk,l en SVaefl de p1 nne med fln nn terte selvly sende oyne n få svenskene tl å bl o pplflerks( 1111 l le pa el g velk,ntel. Med ltt fant.s er det mulg å se for seg den bl Islen som har bltt lurt gl ntemett. V skal kke gå nn på lngen bl morgendagens mann. på hvorfor det har andre gjort før oss Hva skal tablodavsene skrve om bare konstatere at det dreer seg om da? Kanskje er det kke helt håpløst en mann som er ltt for mye mann. hormongftene gjør også hunndyr Hvorfor, dsse hormontder, har mer femnne, eller som bologene kke dette ordet fått stt motstykke? ser; de blr superfemnne. Herved vl v børste støvet av den Verden vl bl full av Marlyn myke mannen han fra sytttallet Monroer sjette potens, fotfulgt av med llla Sgrun Berg.skjerf. menn fotformsko uten potens. BOMBER OG BEAUJOLAIS Enkelte vrksomheter lar seg kke ber fremtden. Ikke mnst hvs verdens vn elskere bokotter dette kjerneom radet en stund tl. DERMED PASTA! Den som noensnne skulle ha lurt pä hvlken ferdglaget pastasaus snm er mest etsk å helle seg, behover kke ha en pastaskme los. Bladet Etsk Forbruk har nemlg tenkt p det samme, og de har svaret ogsa. Pastasaus er hg busness» og en rekke av de store matvareprodusentene verden lager slke sauser. l roblene med de store selskapene er at de ofe e nvolvert undertrykkendc reg mer, atonkraft, dyreforsøk osv. Skal du ha en etsk saus, velg en fra l-lelos, Merdan eller Wln l Farth. Sa ve v det. Tl slutt er det slengt slt. gord: Vern om naturen dot gt l) fold gjen. Og en BP kom. 1).n,n hsset rktgnok pa snrj unk,lto lesere et senero nlnn,, O s(>ifl førte tl annonsestopp on mo min Redgert av Jens Petter Toldnæs DET ONDE MERKET En artkkel bladet Skogeeren kan fortelle om hvordan denne kvaeduftende nærng na må sørge for at forbrukerne kke kjøper produkter av urskogtømmer. Mangfoldet skal bevares og mljosertfserngen kommer. Skogbruket m sakens anlednng mulgens mljømerke produktene sne pä lnje med vaskepulver. 0 ble er etc. Det er rent rørende når en prmærnærng først gr etter en slk sak. Da er det kke grenser for overgvenhet.- eller som det heter overskrften: «Mljømer kng et nødvendg onde». Dette lover jo godt, og v er spent pa hva slags logo skogbrukerne vl velge når en pakke klesklyper, en kubbestol, en fagott eller annet, skal mljømerkes. Blr det en sort svane? Eller kanskje et 4 dødnngehode hvor skogb t.. har lagt to pnner kort I I c3 0 4J NATURVERN leder FORBUNDET Utgver: Norges Naturvernforbund Postboks 2113 Grünerløkka, 0505 Oslo, Norge Besoksadresse: Nedregate 7 Tlf: E.post: Telefaks: Bankgro: Postgro: Redaktør: Arld Svalbjørg Fotoredaktor: Bård Løken Redaksjonssekretær: Jens Petter Toldnæs Journalster: Audun Garberg. Ole P. Pedersen Redaksjonen: Ragnhld Noer, Jon Bjartnes. Ger Krstan Lund, Knut Are Tvedt. Annonser: Naturvernforbundets Marledskontakt AJS Tf: Desgn/Iay.out: dedbsgn, Ketll Berger Sats. repro og trykk: Aktetrykkeret AJS Natur Mlje trykkes på 100 /, resrkulert papr. Abonnement nsttusjoner: kr Abonnement enkeltpersoner: kr Sestlles hos Naturvernforbundets medlemsservce. Poetboks 2113 GrOnerleklça, 0505 Oslo. Tf: Telefaks: Natureemforbundet nnestar kke for mljovenn lgheter tl de bedrfter, tjenester eller produkter som det annonseres for Natur & Mljø. kombnere med noe særlg hell. Pa sma flater er det for eksempel kke lett a drve glassmagasn og elefantoppdrett. Et mer sannferdg eksempel er atombombesprengng og salg av vn. Ifølge Dagbladet tapte fran ske vneksportorer totalt 1,3 mllarder kroner pa testngen av atomvapen Stllehavet Fjorarets beaujolas ser ogsa ut tl å kunne bl arets, og med at salget gkk ned med 5 mlloner flasker fjor. Na fkk vel Frankrke solgt en flaske hst og her allkevel, men det spørs om kke franske vnbønder foretrekker smell av champagnekorker fremfor bomnorsk fagpresse Natrn S Mljø er tlsluttet Fagpressens Redakterplakat V må få Norge og utvklngslandene tl å forsta at det kke trenger å vare noen koblng mellom økonomsk vekst og vekst energforbruket. Ordene tlhører en representant for vare blde na boer sør. Danskene har løpet av de sste 23 arene opplevd en økonomsk vekst på 50 prosent uten at energforbruket har gått opp det hele tatt. Også vårt eget land har fått en sterk økonomsk vekst dsse årene. Men vår vekst er tuftet på at stadg større forbruk av strøm og olje. Der danskene har hatt nulvekst, har v okt ener gforbruket vårt med mer enn 50 prosent sden Arsakene tl forskjellen mellom nabolandene er mange. Den vktgste er utvlsomt at v fra naturens sde er så rkelg utstyrt med energ at v aldr har følt behov for a spare på den. Denne folel sen er selvfølgelg et beclrag. Som den norske regjerngen ganske rktg har merket seg, er v en del av et stort energmarked Nord ltropa. Det betyr at v har lke stor plkt som vare naboer tl å bru ke ettergen ft)rsktg og fornuftg. Regjerngen har c annen oppfatnng av Norges plkt. Regjer ngens konklusjon er at sden v har så mye bllg energ, og mu lghet tl å produsere enda mer, må v gjøre det. Det offselle ar gumentet er at eksport av gasskraft sparer mljøet. Men bak gassvennlgheten lgger selvfølgelg ønsket om å hygge enda mer norsk vekst på okt encrgkrhruk. nnhold AL GORE: Ozonmannen 8 vl bl USAs første mljøpresdent VINDKRAFT: Danmark har fått 12 vnd på mølla. Skjer det kke noe Norge? SOLA SLOKNER ALDRI: Oljegganten Shell 14 satser på solenerg neste århundre. SE HAN GYTER! Hvorfor får 16 hannfsk så besynderlge lyster? ANTARKTIS: Bl med N&M tl 20 det mest ekstreme kontnentet. DET RARESTE DYRET: Ått prosent 35 av det bologske mangfoldet er uoppdaget. ÅRETS PROFET: Nttåras 44 Nostradamus er fra Molde. JERVEN: Møt «Robsok», en av Norges 280 jerver. 48 HVEM ER VI? Den typske leseren av Natur og Mljø I dette nummeret av Natur og Mljø vser danskene oss at al ternatve energklder kke lenger bare hører framtda tl. Vnd mollendustren landet sysselsetter allerede 9000 mennesker. Bare småtterer selvftlgelg, forhold tl var oljendustr. Men uen delg mer frarntdsrettet. Dansk elektrstetsproduksjon fra vnden vl om få år vare lke stor som produksjonen våre planlagte gasskraftvcrk. Men vnd mollene er lke utsatt ftr konkurranse fra norske CO2-spyende gasskrafverk som ethvert annet kraftverk Norden. Det alene burde va re nok tl at norsk kraf teksport begrenses tl å gjelde ren, lornybar energ. I Ivs v skal eksportere mer kraft, hør v bygge vndmollerv ogs. Savdt v vet har v verken mndre vnd eller kortere kyst enn danskene.

3 Kanskje 1 Synes Det I Ole Dansk l-lypotesen For 1-Iva I Karteggngen Alkylfenolene Avtalen I:talatene Ut I-Ivordan Den og kan NYHETER NYHETER Norske huskjøpere er tradsjonsbund ne. Ferdghushrmaet Itlock Watne har laget et mljohus. I luset, som ser helt almnne lg ut, koster kroner mer enn et vanlg ferdglus. l gjengjeld halveres strømregnngen, og du får et et bedre n neklma. Dette huset vl ngen ha foreløpg. l eknsk sjef hos BlockWatne, Bjørn Åge lunde mener dette vser at det er en høy terskel for nye løsnnger bransjen. Mljolån fra Husbanken Alt er mdlertd kke lke svart, for mens ltlock Watne slter med å få solgt stt første n l johus, merker I lushanken en stgende teesse for grønne bolger blant sne kun der. Banken gr lanetllegg tl folk som øn sker satse på sunne og mljøvennlge hus. I netllegget pa 25 OOt) kroner skal h dra tl redusert energforbnk, et bedre n nekl na og tl å mnske belastnngene pa flat tren Mens antallet Husbankfnanserte hus sank svakt, fra omlag , tl om lag , økte Lnetlleggene for mljovennlge bolger. I 1994 var det 2200 som benyttet seg av mljolanerene, mens tallet var steget tl I prosent vl dette s at omlag 20 prosent, eller hver fem te låntager, satset på en mer mljøvennlg bolg fjor. Så langt er det vestlendngene som er de Ilnkeste tl å hygge nljovennlg her lan det, I lusbanken har kke noyaktge tall for dette, og overarktekt Stenar Anda er også uskker a hva denne tendensen skyldes. har v markedsført dette tl budet bedre pa Vestlandet, ser han. Små og store tutak En husbygger som ønsker tlleggsl.n helse og mljotltak har flere mul gn u 1 ltakene er nndelt «sma» og «st ) 0» å få lanetllegg krever banken at hoshvgg en enten har med to store tltak, eller ett stort og tre sma. Under kategoren «sma tl k» lster banken opp blant annet: \,ui/a,,,. Et vndfang er med å reduse re sktt og fuktghet som dras nn huset. Vnllanget mnsker også varmetap..sa,,lu nul,u r, Solenerg er grats, og jo større del av husets totale vndusareal som er sovendt, jo ner reduseres ener gbehuvet.sines,uh r pa sookrau r (J 5 duj. llta ket eduserer annforhruket, og dermed energbehov tl oppvarmng av vann. Gjeo bruk o n tu (( ro le I-ler må hu shyg geren dokumentere hvor mye gjen hruksmateraler som brukes. Vannsparende t()((lelt. Ved å redusere pres set pa tlforseslednnger og avløpsnet 0 kan store nynnvesternger unngås. AvJallssorterng kjokkenbonk. I-ler krever 1 lushanken kldesorterng mnst fre fraksjoner. Konpostergsbnge lord 0 tnlag en t re djedel av vanlg husholdnngsavkl 1 kan komposteres, gs det tlleggslån tl dette. Under «store tltak» gs det tlleggslan tl tre forskjellge nstallasjoner: lnnstallasjon av sett tralstl stlgci: Dette er et rent nneklmatltak som letter rengjo rngen, og mnsker rskoen for stovplager. Sentral sty flg av nneten perat u ren. I p al ss er dette en dngs som settes nn sk rngshoksen, og som sørger for at tetn peraturen senkes pa den tden de ulke rotnmene kke er bruk, I )enne nveste rngen spares nn p la år, følge I lus banken. Vndu r o l (o lag o, glass alle opp m sron. t sa uke ru n ngr dette k ra vet med at enegglss av denne typen er optmall (((111)1(1 tl prs og solerngs evne. Det onst ulellomrorrrnet mel lom glasslg e sk ha gass som mn sker v n u O(o gen. lkmperatw en huset k s n kes t grader uten at de sot n l( ( (Ol kor forskjell. Aod lnfl( ( d n økte mljøsatsngen sk ld s,t I to),l(s(ns tltak er enkle og la nk t t a k n kost ntroduserte tl lnd t lot k «.\pen post». Dette var vagt, g ga (l I markedet: \ p tl t sjanser er lten blant hus vgg r tn llle gruppen som ønsker pv l ntve løsnnger har banken en tllss0uld5ofdlug for hushyggere som s.ua u r ned forsknngsnsttusjoner. dt (g n ble nnført år, og foreløpg har (g n h nvttet seg av den. fl C 0 SIOJJÉr N&M P. Pedersen og Jens P. Toldnæs Auken har markert seg som en offen sv tnljovernmnster på en rekke omrader speselt arbedet mot mljogfter. du be sem er gode nok tl å Jorby med øst vge,tlknende effr kt (som 61. a. kan jan tl.sterle dyr og mennesker) er uhyggelg å være vtne tl øk nngen av vsse k eftforrner, astma, allerg og forverret saclkvaltet. Men tl nå er det bare få av markedets tusenvs av kjemske stoffer som er bltt nærmere undersøkt for skade lge vrknnger. For en rekke av de under søkte stolfene har man clokumentert skade lge effekter på mljø og helse, svarer Auken. Ivs det er mstanke om at kjemske stoffer skader mljø og helse, er det mer enn noen gang velhegrunnet å bruke forvar-prnsppet ved regttlerng av stoffene og samtdg regulere bruken nar det er ns tanke om at swlfene kan ha ostrogenlk nende el l. kt. Bedre kunnskap Mljø- og energunnsteren legger tl at det er ktg med bedre kunnskap, og at Ml justyrelset 19)6 setter gang tner forsk nng og utrednng om stoffer med hor monlknende vrknng. nrdt rsokelser tyder pa l! doks ner rlann s rens anl. Dersom dette er rk tg, hva vl du gjøre? er basert på noen få un dersokeler laboratorum. Spørsmålet er foreløpg kke avklart, men t nengdene ved eventuell nydannelse har kke vesentlg be tydnng forhold tl andre klder tl dok sner slam, mener Auken. Hvordan er problemet med n ljøgfter drøj t! blant mnljøvornmnstrene EU? tden forhancller rådet om et forslag om å regulere markedsførngng av bocder (bl.a. sprøytegf ter). Det blr forhåpentlg vedtatt tl sommeren. Men det er også vlje tl ytterlgere nnsats, I forbndelse med Nordsjokonferansen ble det som kjent vedttt en deklarasjon med mai om at alle ml jogfter stoffer skal fåses ut løpet av 25 år. Forbud mot ftalater å det nn lg for Da n mark a Jorby bruk at n ljog/tene _ltala ter og a lk lj nob r (brukes 61. c. plastproduksjon) dag vet v kke hvlket omfang bløt PV( dermed ftalatene unnva res. Derfor har jeg nnledet dalog med plastn dustren om å få utarbedet en overskt over mulghetene tl å erstatte bløt PVC. vl g overskt over pro duksjon, mport og forhnmk av bløt I VC, og mulghetene tl å bruke andre stoffer. Nar arbedet er avsluttet løpet av våren, skal det utarhedes en handlngsplan for utfa sng av ftalater. mstenkes for å være ostrogenlgnende. Derfor nngkk den dan ske Bransjef orenngen for såpe, parfyme og telmsk kjemske artkler allerede 1987 en frvllg avtale med Mljø- og energmns teret om å begrense bruken av nonylfenol etoxylater (som kan danne alkylfenoler) rengjørngsmdler. har betydd at bruken er opphørt blant bransjeforenngens medlemmer. Dessverre brukes stoffet fortsatt av andre. En handlngsplan for avvklngen av den resterende bruken blr utarbedet nå. Mange PVC-problemer vl du gjøre med PVC? Ser du på PVC som et m jøskad lg produkt? bløt PVC er bare et av mange mljoproblemer med PVC. Det tl settes f.eks. bly og organske tnnforbn delser som stablsator tl IVC. Blynnhol det blr snart regulert, og bruken av tnnforbndelsene skal kartlegges. over tlsetnngsstoffene utgjør PVC et problem ved l orbrennng. Derfor arbe derv for redusere mengdene nngkk Plastndustren og Mljø- og energ mnsteret en frvllg avtale om å redusere PVC-mengdene ved bruk av annen embal lasje, og gjenhn.k av byggemateraler. Auken lover vdere å bruke Danmarks erfarnger tl å presse på for en nternasjo nal koordnerng av tltak mo PVC. mener Danmark at man best kan oppnå nternasjonale restltater? grenseoverskrdende forurens nngen er et stort problem. Når det gjelder tungt nedbrythare mljogfter, arbedes dt FNs okonotnske kommsjon for

4 Forsåvdt, Utvdelsen Men Det I)ette Dessuten tl 4 : NYHETER Vl bygge ut vernet vassdrag Harer om en stor utv (lelse av kraftverket det varg vernede Hat tebergvassdraget ska per strd Hordaland. Vassdraget lgger mdt den planlagte nasjo nalparken Folgefonna Vest. N&M Audun Garberg I løpet av året skal Kvnnberad energ le vere korsesjonssoknad om å utvde dagens verk l-lattebergvassdraget. I lihoyden skal redob les og energproduksjonen ukes fra 8,5 tl 73 GWh. Regulerngsboyden Svar Éavatn skal ukes med t meter. Vannforng en elva blr redusert eller borte flere klometer. Mljovernerne mener planene er uak septable, mens energselskapet mener kon N&M Jens P. Toldnæs Tl tross for at det har bltt noe flere vandrefal ker de sste årene, frster rovfuglen en uskker skjebne norsk natur. Fal kefendene mljogfter og rerplyndrere tmer fortsatt arten, men vandrefalken har også gode venner. En av dsse er Prosjekt Van drefalk Sørøst-Norge. For enngen gr dsse dager ut stt tredje hefte om denne rovfuglen. Hattebergvassdraget er varg vernet, men Kvnnherad energ vl utvde energproduksjonen tl det ndobbelte. sekvensene for naturen blr små. lattebergvassdraget ble varg vernet 1993, men vernevedtaket åpnes det for opprustng av kraftverket. Små konsekvenser Kvnnherad energ er nå ferd med å lage en konsekvensutrednng for utvdelsen. Er det kke et problem at utbyggngen kommer mdt nne den planlagte nasjonal parken? men den bygger på en re gulerng v bar dag. Endrngen er at v uker fallhoyden, men dette er klarert Sam let plan for vassdrag, ser admnstrerende Sold hefte om falk og rovere NATUR & MILJØ 296 I VANDR5L I ler beskrves alt som er verdt å vte om status og trusler for arten. Ikke bare for Sorost-Norge, men også for Nord-Norge. I lekkeresultater, gene fsk varasjon, rerovervå kng, byttedyr, ml jøgfter osv, blr grundg omtalt over 74 sder. lleftet er gjennomllustrert, tldels farger, og er spennende og forståelg også for vanlge lesere. Rovfuglnteresserte kan bestlle heftet fra Prosjekt Vandrefalk Sørøst-Norge Postboks SKIEN drektor Terje Enes Kvnnberad energ. det får konsekvenser for den plan lagte nasjonalparken er avhengg av hvor grensen går, men her må v ha en dalog med vernemyndghetene. Konsekvensene blr kke særlg store. V skal kke bygge storre dam anlegg. Det er heller kke bestemt om v får regulere Svartavatn ytterlgere, ser Enes. Provesten er betydelg. Svartavatn vl uansett lgge mdt nasjonalparken, ser S gurd Vkoren, formann Informasjons nemda for llattebergvassdraget. er speselt lle på tre områder: Det er en stor utbyggng av et vernet vass drag som det kke er åpnet for Samlet plan for vassdrag. Utbyggngen blr lggende mdt hjertet av den planlagte nasjonal parken Folgefonna Vest. Og den blr lg gende nær Norges eneste baron. Fjellet og vassdraget utgjor en sentral del av kulturmnnet Baronet Rosendal, ser Vkoren. Konsesjonssoknaden er strd med ved tak fttet av Stortnget, mener Informa sjonsnemda. De ser på saken som en pro vesten på hvor mye verneplanen, nasjonalparkplanen og det nasjonale kul turmnnet Ilaronet er verd. er det ngen som har bruk for kraften. 7t) prosent blr fomkraft om sommeren, og da er markedet mettet, ser Vkoren. Konsesjonen for dagens regulerng vassdraget går tlbake tl staten år EJ ;r den vanlgste V I lagrngsplassen for CO2 fra gassproduksjon. (Nå pumper v den tlbake dt den kom fra. Slepner Vest nneholder store gassreserver, og bar en sentral rolle Trollavtalen om salg av gass tl flere europe ske land. Ubehandlet gass fra feltene Nord sjøen har vanlgvs et C02-nnhold på 0-4%. På Slepner er mdlertd nvået langt høyere nntl 9,5%. Før gassen kan leveres tl kundene på kontnentet, må det senkes tl 2,5%. Normalt vlle overskuddet av CO2 bl sluppet drekte ut atmosfæren, men på Slepner har v utvklet en helt ny løsnng: Nar produksjonen settes gang 1. oktober 1996, blr den utsklte CO2 gassen pumpet tlbake en stor sandformasjon meter under havbunnen. V vl fortsatt generere CO2 eksosen fra turbnene. Denne C02-gassen er v kke stand tl å tlbakeføre. Men den nye teknologen sparer oss for ekstra utslpp av CO2 fra den produserte gassen. V skal produsere gass pa Slepner Vest tl langt ut neste århundre, og hvert eneste år vl v spare atmosfæren for 1 mllon tonn CO2. Ganske enkelt ved å legge den tlbake der v fant den, nede bakken. Foto: NTB Overskuddet av CO2 fra Slepner Vest deponeres en vann fylt sandformasjon tusen meter under havbunnen. t) STATOIL Nye løsnnger for lavere utslpp

5 Personlg Jeg V V Det \/ed De Den Dessverre USA ER INGEN Vsepresdent Al Gore har tatt mål av seg tl å bl USAs første mljopresdent Men samtale med Frank Brandsås(tl venstre) og Enar Odden. vedgår han at særn teressene fortsatt styrer amer kansk mljopoltkk MILJØSINKE WASHINGTON DC: v sepresdent Al Gore har et blde av jordklo den hengende på veg gen på kontoret stt Det Hvte Hus. Et stort, plakatlknende blde tatt fra en amerkansk sateltt. Den kloden er Gores anlggende på godt og vondt. N&M Frank Brandsàs og Enar Odden I 1988 ble Al Gore latterlggjort da han prøvde å bl nomnert som denokra tenes presdentkanddat, væpnet med to store saker som han meflte plaget kloden og menneskene på den; drvhuseffekten og det stadg tynnere ozonlaget. Presdent Bush jo, og lovet at han mer enn gjerne skulle kompensere for drvhus effekten(the Creenhouse effect) mcd hva han kalte The Whte llouse elk ct. Kom mentatorene outalte Cores valgkampem ner som «emner uten den fjerneste nter esse for velgerne». Gore tapte så det suste. I dag stter Gore selv Det Hvte I lus, om enn foreløpg den vestlge Iløyen som v sepresdent, dskret bak og tl sde fr Itll Cl nton. Mlj øspørsrnå lene fra OSS ha r kke bare fulgt ham nn Det Ivte lus. De har spredt seg som en ldebrun den ame rkanske befolknngen. Det var mer enn en almnnelg oppresnng for Gore at hans mljopoltske vtnesbyrd, boka «Jorda ba lanse» 1902 gkk rett tl topps pa de mme rkanske bestsellerlstene, og ble der. lret fra 1985 var borte. Amerkanerne skjønte at mljosporsmal var sporsnal de burde bry seg on. En rrtert Gore cde fkk skrevet nn vedtaks teksten,.. at arbedet med å rense drkkevann skulle forbys, ford dette har flere av dem sagt drekte tl meg - de tror kke at arsenkk drk kevannet er et problem 5 NATUR & MILJØ 2.96 I )erfor blr (ore rrtert og skuf ft over d eu ropeske pastandene om at USA er den vest lge verdens nuljosnke. I lan gr klare or delag uttrykk for at han kke km Inte hvordan Europa kan framstlle USA som en snke. (øre mener at Gln to n adm n s trasj on en har gjort mer lr ml jo og et enn noen an øen ad mnstrasjon så langt. Samtdg n nromn mer han at særnteressene domnerer amerkansk nljopoltkk, og spenner hen under yt terl gere forbedrnger. skjonner kke hva dere europeere mener nar dere kaller USA en mljosnke, ser Core. er en trekkraft heller enn en snke.0 \Ij splt, hr eksempel, en vktg rolle for å beskytte eventuelle oljeressurser sørom radene. Det er nljomessg rktg, selv om jeg krstar at enkelte et oljeproduserende land som Norge kan se annerledes pa det, ser Gore. Nobeprs tl USA e jeg svært stolt over at to ame rkanske forskere hentet hjem en nobeprs for det arbedet de har gjort med ozon og studer av otonhullet. V er stolte av det v har fatt tl av nternasjonalt samarbed om mljø og mljosporsmål, ser vsepresden ten. ore har ndlertd ngen pn)blemer ned å vedga at det fnnes en rekke nasjo nale mljoproblemer bak de nternasjona le skrytesakene. Og han vedgår at det da gens poltske stuasjon er andre enn ham som har ntatvet. O (Clnton-admnstrasjonen) har satt lngeren pa en rekke problemer. Drvbus efftkten. Utslpp tl luft og vann. Dessverre blr alle forsok pa å ta opp dsse proble mene kraltg angrepet av Kongressen. lade Representantenes 1-lus og Senatet har ved tatt kortsktge budsjetter som har redusert verden av arbedet med dsse sakene med 40 prose1t. Konsekvensen er at USA vl slppe ut to mlloner tonn karbondoksvd mer enn v vlle ha gjort dersom presden tens budsjettforslag hadde gått gjennom. Særnteressene rår I stedet for a ta opp mljosporsmalene har Kongressen rett og slett gjort mljøet tl en poltsk sak, ser Gore. Særnteressene har alle ar statt sterkt amerkansk poltkk. Amerkansk poltkk er stor grad særnteresser. Gore forteller sel en hstore han kke noler med a kal le skamrelg. var en oppsktsvekkende tldragel se der lobbyster lra de store lorurenserne tl bade vann og luft ble spurt om å delta en horng. De fkk ta (le plassene som var re servert for det amerkanske folk. Og nar de først fkk satt seg, fkk lobbystene faktsk gressen har klart å få tl nnen mljoområ skrve nn endrnger horngsdokumente- det er nok lkevel den begrcnsnmtgen de mw som ga deres arbedsgvcre anlednng tl har lagt på folks rett tl å vte hva som fnøke utslppene med enorme mengder. nes luft og vannet. Kongressen har rett Dette er en skammelg del av den amer- og slett strøket den loven som ga folk ret kanske republkkens hstore, ser Gore. len tl a fa vte det. mljoteknske ndustren er aller Forbudt å rense Vsepresdenten gr seg kke der. 1-lan fyrer salve pa salve mot det republkanske fler tallet Kongressen. ede en storndustr pa verclensbass, med en omsetnng pa.300 mllarder dollar. V, USA, har mulgheten tl a dommere denne ndustren, men kongressen vl heller kke sste budsjettbehandlng Repre høre på det oret. sentantenes I lus dukket det opp 17 lobby er det kke slk at problemer ste. Jeg skal lortelle dere om et utslpp de blr borte om du overser dem. V har noe v kke mener er skadelg overhodet. De fkk kaller No News Is Cood News-dagen her skrevet nn vedtaksteksten, et svært tek USA, 11. septembe-. Tanken er at dersom nsk sprak, at arbedet med å rense drkke du kke set hører eller leser dagens nyheter, vann skulle forbys, ford og dette har flere så får du det bedre om kvelden. Men uhel av dem sagt (l-ekte tl meg (le tror kke at dgvs blr kke nyhetene bedre av det. Om arsenkk drkkvvanmet er et problem. Kon du lukker øynene blr det kke borte det du sekvensen er at fabrkkene ar kommer tl a kke vl se. Du kan kke ønske bort hullet slppe ytterlgere S(0 tonn ghge kjenk ozonlaget. 1-ladde det vært mulg hadde v ler ut vare egne elver og sjoer, ser Core. nok ønsket det bort for lengst, ser Al Gore, sanne menneskene mener forres mannen som år 2000 har planer om å ta ten at v heller kke har et ozonproblemn, med seg stt mljoengasjemnent helt nn på ser han. presdentens kontor. Da er (fet hans tur tl Det mest effektve (ores uvenner Kon å bl presdent. D NATUR 5 MILJØ

6 talt. anlegg..v nlen ar 2000 skal p,mksk alt uunljøko lg as,l S fn geneu ees helhndles g (leponeres gjeuon g dkjeule norske I)ettm nasjonale nu bar sn mngammgsjmnke lor orsk \sl,mllsb,muol ng.\s (NO\l I) sden e:llerngen \O\l I skal ks sørge for a løse nasjonale nnljprohlener lor.s.ke s spesd. f,mll. Ny løsnng for organsk spesalavfall Ilade uds, hdel og Itslldnnger hdrr ned orgask spesalavdi. Spllolje, o1jem L, Iøsendleu, ualug,1lmesernnd er og l,mhn ooreas L er eksempler p. org.nsk spesalas fall. Ved bl dsponerng km as l,lle tor, ske alvorlge skader pa helse og mljø. OÀ1 1 tar ogsa,ussau n cleue nmljøjaobleme. Ltter et ornltende tl rcdnngs.nhel, er Brs k Porsgrunn konnuunne alg s c l ckahserngssed. På lag med naturen I ner enn 10, ble let (Ires e k;mlkstenusbrndd L.ngc. nenfor I lolnuesr;nd. Nu mrel er en skt g m dspller I ccl a dlng og deponerng ; m rgaumsk spsmlas mil. sou eks. ss rer, hser og \( )Àl I skal ler bs gge et fhrbehandlngs;nlegg slk t vhlle hens les so energ Noreems sementovn. og (lag ns kull ochuk dels s Idr erstaet. Profesjonell behandlng og skker sluttdsponerng av spesalavfall l.dlls lr( kss. I )e ol l_ r lsjo n mdl nu k;mlksen og sjøs un, l m kalkstnsbruuclmlene ( l le l.ml fnt lekk;sje og 0111 g))llv sjllsa. F.;tlken er sanu dg nem4( l god ege l ut) rals( rnl4 t5 5. F ter at NO si Io ertok I LI1.1I j I 103, er cl h gge( opp et avansert g elfek hel ndlngs:nlegg for spesmlslmll pm øya. )jpfvllng s kalkstensbrwldene repru seut eieu en ljuuessg nnk løsnng sed at ( leladlede mv alle lepoe s skkert, samtdg son la uddeuce 1les 01)1). Slk kau [ ngna lcruges tlbake tl sn m.mlndge lonnu og re tl glede s c n l,mrssted tur befolknngen. I 1005 sl NO. ti I gjennom anleggene pa Langøya og Bres k tlby mot uk, behandlng og sloklsponerng slk at s god som alt spesalavkdl blr forsvarlg behandlet. Sonu en lei as satsnngen frkuserer N( )À1 I ( gs.l pa gje sn n ngslm sn l ger. Gje 1(1 m l k mj cc anse, avansere g skre anlegg, og ksulnesskrng lle ledd, skal NO.U I skre e1 pr Iesj och beluamllg v spesalas fall. JOAH NORSK AVFALLSHANDTERING AS Iksøksadress : I.angg. Il) (Kl; egarden), I 1 dnmesr;no I Postalrese: l oshok, H1 I lolnuesn,nnl Fc leon: IS 15 Ielef:s.:

7 :1 J!I I r & : I[IIIT I I

8 slk Om Verden Prsen Det nkludert Myndghetene Vndkraften Mange Mange SLÅSS FOR VINDMOLLER OG SOLCELLER fra sola bl tl varme og elektrstet folks hjëm framtden? Den utskjelte oljegg& Shell tror det. N&M Ola R Pedersen C geografen London: Walt Patterson arbeder kulssene for Økt satsng på solener g og «rene» energkl der. Forskeren er opt mstsk på jordens vegne N&M Ole P. Pedersen Royal nsttulc of nternatonal affars (RI la) lgger lke ved Pccadllv Crcus London. In sttuttet er lke sentralt hr fsk forsknng som skulle tls. Tl Chatham llouse kommer statsmnstre, ndustrmagnater og andre mennesker med makt, for å dskute re uformelt og åpent om verdens problemer energforbruket. Blant de nærnwre 100 forskerne er Walt Patterson en av dem som bruker hele sn td på energ- og mljøprogranmet. Inst tuttet utgr for tden en sere studer om for nybare energklders framtd. har en vktg rolle å splle for forsknng og utvklng av tekno log. Det er fortsatt langt fram tl solener gen er teknologsk moden, og kostnadene er fremdeles alt for høye, påpeker Patter son. l-lan tvler på om ndustren er vllg tl å betale de høve forskungskostnadene de vl vente og se tl teknologen er klar og prsen akseptahel. I orelopg har vndkraft og solvarme kommet lengst, mens sol stromanlegg fortsatt er dyre. vokser raskt over hele er den. Inda øker bruken mest. I Norge burde vndmoller være et godt alternatv grs grendte strøk. For solenergens del ser v at stadg flere begynner med enkle tltak som sørvendte bygnnger, med solceller på taket. Flere nye bygnnger monterer nå solvarme plater på tak og vegge påpeker Patterson. 1-Jan vser tl erfarnger fra USA, hvor kostnadene ved produksjon av solenerg synker raskt. Å bruke solcellep-anel er en Ileksbel prosess: det er enkelt å skfte ut teknologen etterhvert som cellene blr mer effektve. Forskeren ser for seg en framtd hvor lo kale energ- og elektrstetsverk får en stadg sterkere possjon. Små selskaper vl være mye mer feksble, og kan rette seg mye en klere etter kundenes kra I lan ser kke bort fra at mange nnen olje- og kullndustren ser utvklngen som en trussel mot deres egen, tradsjonelle drft. oljefolk vl at fornvhare energklder skal forsvnne. Men selv kke de sto re oljeselskapene kan stanse utvklngen. Det er tor mange aktorer markedet, og for stor utvklng p omradet tl at det kan skje. I Norge arbeder Gronn skattekomm sjon med å foresla endrnger skatte- og av gftssystemet, slk at forurenserne betaler mer enn dag, mens mnljovennlg vrk sonhet skal betale mndre. Patterson føl ger debatten nternasjonalt, og regner med hard kamp. kommer tl å kjempe mot et skatteskfte. Selv har jeg sympat for deen om å skattlegge ressurshruk og produksjon av avfall, stedet for å legge avgfter pa ar bedskraft. FZ Varmen fra februarsolas ultrafolette stråler treffer Roger Booth ansktet. Aller helst vlle han gjort dem om tl klngende mynt her og nå. Booths oppgave er à lede Shells arbed med alternatve energklder at verdens storste oljeselskap er klar tl å tjene store penger pa dem når tden er nne. Sola vl alltd forbl jordas energklde nummer en. Menneskets store utfordrng har vært å temurne solstrålene slk at ener gen kan brukes tl å drve maskner, hol de bygnnger varme eller lyse opp stuene om kvelden. Det har lenge vært dyrt å omformne sol strålene tl energ. Men med stadg øken de energforbnk verden, og et bregrenset lager av de fossle brenslene, ser forskere, mljøvernere og deler av ndustren etter nye energklder. Og prsene synker hele t den. Hver gang solenergproduksonen do bles, synker prsen med over 20 prosent. Ifølge Shells egne studer, vl solenerg om 50 ar være en av de største energkldene for menneskene og fornyhar energ vl stå for over halvparten av jordas energforbmk. Fantas? Ikke hvs du lytter tl Roger Bo- t år begynner solenergen å bl kostnadseffektv. Prsen da være dobbelt så høy som gass, men den samme som du betaler over strømreg nngen, ser han. Okonomkk lonnsomt har store kulressurser, men de fleste er for dyre å hente opp. Olje og gass har v kanskje drøyt hundre år tl så er det slutt. For at verdens energ forbruk skal fortsette å øke med to prosent året, må v fnne andre energfor mer. Vndkraft er allerede konkurransedyktg på prs, det samme med solvarme anlegg. V tror fornybare energklder vl komme sterkt årene framover, selv om v kke er helt skre på hvlke energtyper som tl sst vl være vnnerne, ser Booth. Shell satser på solenergen. Selskapet drver lte med forsknng pa ny teknolog, men pr) er heller å drve tesprosjekter. Og ltooth gr rad tl ledelsen om hvlke valg selskapet står overfor på lang skt. på solenerg er fortsatt fryktelg høy forhold tl olje, gass og kull. Arbedet vart dag er først og fremst for å g Shell valgmul gheter energ markedet framt - den. V så pa 80-tallet at produksjonen av solemerg økte med I prosent året, ho vedsakelg ndustr og på mndre steder, pape ker Booth. Men han reg ner kke med noen stor nteresse markedet for energtypen før om noen år. Problemet for energprodu sentene er å lage gode nok solceller, slk at mest mulg at energen fra sola blr olngjort tl elektrsstet. De beste panelene kan dag bruke drøyt 20 prosent av solas energ alt for lte tl at det er særlg mange mllarder å tjene For det er slke tall Shell regner. De er knapt ml jøvernere de som nå sat ser penger på solenergen. Booth forsøker heller kke å framstlle seg selv som speselt «grønn». Både han selv og andre nnen sel skapet uttaler seg tl myndghetene om I nglands klmapoltkk, og oppfordrer tl «rasjonell debatt», Som Booth ka ler det. vl være galt å overreagere nå. V stller dessuten spørsmål ved noen av scenarene som presenteres FNs klmapa nel. Shell tror kull- og oljeproduksjonen kommer tl a flate ut framtden, papeker Itooth. Ol V gjør mye for å lege sår: Iandskapsplee, aronderng, tlsång av tpper, terskler, utsettng av settefsk m.m. FHR Forenngen tl Hallngdalsvassdragets regulerng Boks 2481 Soll, 0202 OSLO Tf I 4 NATUR 5 M!LJO 2.96 NATUR & MILJ()?)( 5

9 l-ladde Nr K4jønnsforvrret av slam fra renseannlegg: SE HA EYTER! I Hanfsk som blr utsatt for mljøgfter oppfører seg som hunfsk. Det skjer Eng land, Danmark og Norge. Mljøgftene kommer, av alle tng, fra renseanlegg. N&M Jens R Toldnæs I.. g. Hannene av skrubbe (t.v.) og regnbueorret oppfører seg som hunner når de blr utsatt for selv små mengder av slam fra renseanlegg. ---.;. Når en kjonnsmoden hun fsk skal gyte, begynner hun produsere protenet ttel logenn. Dette er er nødvendg for eggleg gngen. Det er mulg f en hanfsk tl a gjøre det samme ved a njsere ostrogen blodet dens. En unaturlg stuasjon. Ved Odense Unverstet har professor Poul ltjerregaard latt hanskrubber svomme vann tlført orsma mengder nonvfenol, en mljogft som slppes ut fra renseanlegg, og som mstenkes for etterlgne ostrogen. Dette er kke en unaturlg stuasjon, selv om det foregkk et laboratorum. 1-lan-skrubbene fkk veldg lyst tl gyte etter dette, selv om lysten var større enn ev nen. Bjerregaard fkk veldg lyst tl forske mer. I mellomtden er han skeptsk tl slan met som kommer ut fra renseanleggene, og hva slammet skal brukes tl. Vr vten om hvordan nonylfrnol vr ker er altfor begrenset tl at kloakkslam bor brukes som gjodsel, ser han. Samme Norge Ogsa hanfsk som far svomne avlops vann fra renseanlegg Norge for besynder lge Ivster. Dette er konklusjonen av en un dersøkelse foretatt av Dr Frank Reer Knudsen og medarbedere ved Bologsk Insttutt ved Unverstetet Oslo. I utgangspunktet er Knudsen er skeptsk tl mye av den forsknngen som er gjort rundt usrogene stoffer. Speselt den delen som gjelder reduksjonen menns sædkva ltet. noen trukket slke konklusjo ner en hovedfagseksamen bolog had de de strøket, ser han. Ikke desto mndre har Knudsen nettopp bevst at det fnnes ostrogene stoffer norsk mljø. England først ute Bakgrunnen for undersøkelsen er resultater fra England som vser at enkelte elver med kloakkutslpp er det funnet tvekjonnet fsk, og hanfsk med alvorlge reproduksjons problemer. I testklene tl dsse fskene er det funnet egggceller blandet med sædcellene test klene. V har hatt ønske om undersøke mulg forekoms av dsse nljogftene norsk ml jø, og de fnnes, ser Knudsen. Det forurolgende ved Knudsens resul tater er den lave konsentrasjonen renset vann og den korte eksponerngstden. Etter tre uker vann med nnblandng av to og en halv prosent rensevann fra Bekkelaget kloakkrenseanlegg Oslo fkk Knudsen re spons. Regnhueorreten produserte vtello genn. v for respons allerede ved en s lav konsentrasjon er det godt mulg at frttlevende fsk ndre Osoljord kan være pa vrket, ser han. Bekkelaget kloakkrenseanlegg slpper ) NATUR&M1LJ0296 t7

10 Dette V Tl I eller nntl 4000 lter renset vann Lt fj den hvert sekund. Renseanlegg gr østrogenstoffer \lkylfenoler er en av de 5101 grupene som har østrogenerekt og som nstenkes å h rekom e norske kloakkusl pp. lå klo akkrenseanlegg kan kke fjerne dsse stof ene, I llegg oppsar stoffene kloakkrenseanlegg nar mer konplser kjemske lorlmdelser hl brutt ned tl l_ kv hnoie. Sof fefle stammer bla t an Het fra askedler mdustr og tl h1vsk. Oljendustren gr samme effekt I samme undersokelse er regnbueorret tl fort vann fra renseanlegget ved Issos olje raffner pa Slagenangen. I tsl pp fra resenlegg ved (ljeraftne r er kke udersokt for ostrogenstof ler tdlgere, men det er kjent at al kyl ( enoler brukes en rekke prosesser også oljen dustren. Resultatene fra (lette anlegget vs te at vteb gen nproduksjonen fbrst kom gang ( ter nnblandng av tyve prosent renset Vann. I<ntdsen onsker na å jobbe vdere med problemene rundt renseanlegg for kloakk og oljendustr. Neste steg vl være få med var etablert London. har hatt et nært samarbed med ds se forskerne lengre td, og fkk noe rele vant å sammenlgne med, ser han. Mye ugjort Norge vser at v har dsse problemel Norge også, ser fågkonsulent Naturvern forbundet, Sgmn Rngvold. Rngvold mener det er verdt å merke seg at resultatene er oppnadd allerede pa det ftrste stedet som er sjekket. l)et betr at v kke kan regne med at det er renere her enn utlandet, ser hun. I or jul fjor ble det ar agert et semnar om hormonvrkn nger av mljogtïer Nor / I ge, reg av I olkehelsa. 1,Semnaret tok ho Professor PouI Bjerregård er skeptsk vedsak opp vrknnger pa mennesker, og tl å bruke slam fra renseannlegg som problemet ble delvs avdramatsert. Rng gjodsel. V vet for lte om vrknnge vold mener (lette er lke farlg som å over ne av stoffene siammet ser han. dramatse e. 1-lun mener det er vktg a fnne nye me e toder for å vurdere om kjemkaler har øst rogene effekter, både mennesker og (fyr. Deretter må eksste ende og nye kjemkal mer sedegne a ter undersøkelsene, mu lgens laks. Gnnnen tl at regnbueorret ble brukt tl å begynne med var at metodene for undersøkelse av denne arten allerede er undersokes. syvende og sst m v få vte hvlke produkter som nneholder dsse kjemka lene, ser Rngvold. D Sjstjerner, Asterodea, klasse av pgghuder som har flat, stjerneformet eller femkantet kropp med sugeføtter på undersden av armene. Munnen stter mdt på undersden og fører nn tl en sekkformet mage. De fleste sjøstjerner er rovdyr som lever av skjell, krabber og andre bunndyr. Noen av artene har så stor regenerasjonsevne at de kan danne en ny stjerne fra en enkelt arm. I norske farvann fnnes ca. 40 av ca arter. Sjøstjemer, sjøpnnsvn og kråkeboller tar pulsen på havmljøet ved å fungere som et slags mljøtermometer. Der de fnnes er det sunne omgvelser. V som har vårt vrke tlknytnng tl havet forstår hvor vktg det er å ta vare på det mljøet som er grobunn for alt lv. NORGES REDERIFORBUr4D Postboks 1452 Vka, 0116 Oslo. Telefon: Telefax: I 5 NATUII & MIL.J0 2% Abonnement: Telefon MI UOBEVISSTE BENSINSTASJONER, BIL- VERKSTEDER OG BIL REKVISITAFORRETNINGER BÆRER DElTE MERKET: Norge utrangeres startbattèrer årlg. Det tlsvarer.200 lastebllass med brukte batterer. Valget er å behandle dette som en ressurs la det være gftg avfall på avveer. Det handler altså om å ta ansvar for mljøet. Batterforhandlere tlknyttet AS Batterretur har tatt et slkt ansvar. SE ETTER AS BATTERIRETUR MERKET NESTE GANG DU VELGER BATTERIFORHANDLER. 0 ØNSKES MER INFORMASJON, KONTAKT: C) AS BATTERIRETUR POSTBOKS 97, 1740 BORGENHAUGEN KAMPENES INDUSTRIOMRADE, 1738 BORGENHAUGEN TELEFON FAX KIKKERTER OG TELESKOP Kkkert3pesalsten AS Norges ledende spesalforhandlerav kkkerter tester alle nerker og utgr festrapporter. På grunnlag av egne og utenlandske tester håndplukker og selger v markedets beste optkk alle prsklasser. L lagerfører 50 kkkedmodelfer og 20 statver. Kjøp kke kkker før du har fått tlsendt våre fester! Leca best fest! Leca 8x32, 8x42 og 10x42 er følge våre tester markedets beste mm kkkerer, Ingen andre har større opp løsnng (skarphet), og ngen har lke god kontrast. Kkkertene produseres ved Lecas tradsjonsrke fabrkk Tyskland. De er fasekorrgert, ntrogen tylt og vanntet ned tl 5 m. Vår ertarng er at ngen andre tabrkkmerker bar så tå reklamasjoner som Leca. Kkkertspesalsten AS Egganvegen Sjetnemarka Tf Fax Fraktfr, leverng hele Norge Alltd forhånden! :1,,3 Optcron MCF 7x g. 10 cm lang. Bestemnkkkertpå markedet prskasse under 3000kr. klasssk! Optcron Mnerva 9x35: Mellomprs sjktets beste kkkert optslqmekansk. Tradsjonell porro Teleskop lomma! Optcron 20x50 22cm. 350 g. Så lte og letat det blrmed tl topps på Galdhg pggenl Waterproot. - Send brosjyrer, prstlbud og KkkertSpesalstens tester på: 3 kkkerter 3 teleskop ] statver Navn Adr Sted Tl: N&M2]96

11 I --. -,. - - _.4_ _ Z h - Adelepngvner trves verdens mest ekstreme mljø. EKSTREME ANTARKTIS Alt ved Antarkts er ekstremt. Det er det kaldeste, torres te, høyeste og mest sfylte kontnent verden. I godvær er det også verdens vakreste sted jorden. Takket være krllen er Antarkts også hjemsted for N&M Tom Schandy (tekst og foto) Klokka er bare tre pa morge nen nar jeg kkker ut av kooyct p Akadenk Sergej Vavlov det ms sske skpet som har fraktet meg tl det sjuende og mest ekstreme kon tfleflt P jorda. Morgensola gløder hundrevs av sma og store sjell, og spredt pa sfakene stter mor genfrske adel epngvrer. Jeg kaster pa meg kla rne og kommer meg pa dekk. V er pa ve gjennom Antarktssundet helt nord pa den antarktske halvoy. At sundet ogsa kalles «savenyen» er uvær et helvete på store mengder pngvner og seer. Bl med Natur & Mljøs utsendte på tokt blant sfjel og pngvner. lett å forsta, for pa alle kanter (In ver massve katedraler av sjell forb. I)e fleste er rektangula-re sfjell som er brukket av fra den store sbarreren som velter seg hun drevs av klometer ut Wecldella vet 1sf jellene frmes av havet og sola tl en fbrhloflende mengde av forne og fårgenyansene arerer fra dyphlatt tl hlendende hvtt. De er av alle storrelse, men det største har v allerede sett. Under overf arten fra Sor-(eorga malte radaen et sfjell som var åtte klo meter langt. Lenger opp Anta ktssundet dukker flere sfjell opp. Rdarskjer men er overs,dd med hvte prkke. Bare t lwosent av sfjellet e synlg over vannoverfaten resten er skjult det blagra svannet. V manovrerer oss krsktg fremover. Selv om tek nologen har utvklet seg sden Tta ncs forls Nordshavet, kan et sfjell f&tsatt senke det største skp. Inne pa fåstlandet veltet sbree ne seg tl sjos og over det hele ru er rnajestetske, glasurkledde fjelltopper. V er pa ve nn eventvrland el land hvot men nesket er en fremmed, I ler rar na to rkref tene grunnen. \ntarkt s er superlalvenes kontnent. Det er det høyeste, kai deste, torreste og mest v ndfu I le stedet pa jorda. leie 95 prosent av kontnentet er dekket av s og sno og mer enn 90 prosent av jordas ferskvann er bundet opp sen her nede. Bare den årlge kalvngssen n neholder mer enn menneskehetens totale van nforbruk. I sen lgger fjellkjeder på størrelse med Alpene begravd opptl fre klometer tykk s. I Ivs all sen smeltet vlle ver denshavene stge med 60 meter. «Verden vl kke høste noen for deler av det store, utlgjengelge s odet sør.», rapporterte brt.-n JanR-s Cook, etter at han selte ht som ste menneske Cook tok fel. Snart kom sel fangere og hvalfang ere og tomte havet ftr sjopattedyr. Nordmenn var blant dc mest aktve og deltok utryddelseskrgen som nesten utryddet hlahvalen og de an dm e store hardehvalene. Alt alt ble det drept ner enn 1,4 mlloner hval Sorshavet, og da var bestan den av blahval redusert tl.n pro sent av den opprnnelge. I ortsatt er de store bardehvalene svært f aaltge. V ser bare to knol hvalem; men det øvrge lvet An tarkts apenbarer seg fullt monn. Pa sflakene seler adelepngvnene fredelg omkrng. De kkker foru n dret på det store skpet, og noen velger a kaste seg hodestups tl sjøs. Av og tl ser v ogsa sflak med krab beetersel verdens vanlgste pt[e dyr utenom mennesket. Anslagsvs 30 mlloner ndvder lever ret mnd den antarktske drvsen. Tl tross ftr navnet, star kke krabher pa menyen, men krll. Dette nntl fem eentmeter lange krepsdyret er hovedfoden for pngvnem; seler og hvaler Antarkts. 0 NATUR & MILJØ 2.96 NATUF & MILJØ 2.-JR 21

12 Det vesle kreps dyret krll er nærngsgrunnla get for dyrene Antarkts. > Den lvgvende krllen Krlen fnnes enornw mengder og er kanskje det vanlgste dyret pä kloden. Man anslår at det totalt fn nes 600 mlloner mlloner krll. Den totale vekten er beregnet tl 650 mlloner tonn, og det er mer enn vekten på hele jordas befolk nng. Nedslaktngen av hvalene forte tl at det ble mer krll tlgjengelg for andre skapnnger. Jakten p pelsselen pa Sor-Georga forte tl at hestarden 1910 var på bare 100 dyr. I dag teller bestanden over mllon ndvder. I lere p ngvnar ter har også okt antall. Kommerselt fske etter krll star tet pa 60-tallet, men fsket har aldr tatt skkkelg av. Heldgvs v kan bare tenke OSS hvlke konsekvenser det vlle fått for økosyste met Antark ts hvs men nesket skulle. utnytte den 1w ressursen storre skala. Tåkket være krllen er det mange steder Sørshavet et yrende lv. I-ler lever 33 mlloner seer av sju arter med en samlet vekt på tl sammen 7 mlloner tonn, 75 mlloner pngvner og sjofugler med en vekt pa tl sammen 400 mlloner tonn. Den mest tallrke pngvnarten er gulltoppngvwn med sne 11 ml loner par. 5,4 mlloner av dsse hekker på Sor-Georga. Nede på selve kontnentet fnnes også den mektge keserpngvnen j ordas tøffeste skapnng. 1-lunnen legger stt ene egg mndtvnter, og hannen ruger to måneder uten å ta tl seg nærng. Det skjer mens vnterstor mer raser forb opptl 200 km/t, og gradestokken kryper ned tl skalde grader. Dette er Antarkts Kontnentet er 14 mlloner km2 eller lke stort som USA og Mexco tl sammen. Isen er gjennomsntt 2160 meter tykk, men noen steder 4000 meter. Hvs all sen Antarkts smeltet. vlle havet stge 60 meter. Samtdg vlle kontnentet stge 500 meter på grunn av at strykket forsvnner Antarkts er det kaldeste kontnentet på jorda. Det er målt -90 grader celsus. Gjennomsnttlg vntertemperatur er -60 grader. mens vanlg sommertemperatur på sydpolpunktet er -30 grader. James Cook oppdaget Antarkts Nordmannen Carsten Borgre vnk var første menneske som satte sn fot på kontnentet Roald Amundsen var førstemann på sydpolpunktet den 14. desember Plantelvet består av mose og lav. Det er bare regstrert to blomsterplan ter. Det hekker 27 fuglearter Antarkts, og det forekommer seks ynglende selarter. 10 hvalarter er observert. Antarktstraktaten ble undertegnet 1959 av 12 nasjoner. Norge nklu dert. Avtalen har som mål å beskytte naturen Antarkts og hndre en mltarserng av området Norge gjør krav på tre bland Antarkts: Dronnng Mauds land som er sju ganger større enn Norge, Peter 1. øy. samt Bouvetøya som er norsk naturreservat, men som lgger utenfor Antarktstraktatens vrkeområde. Adelepngvnens show Krllen er fordelt fekkvs Sorsha vet. Borte fra myldreplassene er det nesten tomt for lv. I lvs man spredte alle pngvnene utover hele Sorshavet, vlle det bare bl t),12 mg pngvn per kvadratklometer. Den artarktske halvoya er md lertd blant de rkeste plassene Antarkts. l-lalvøya og øyene omkrng har et langt mer nnhydende anskt enn resten av kontnentet. Klmaet er mldere, og mesteparten av de to prosentene med sfr mark fnnes ber. Målet vårt er den llle Paulet-øya med sne hekkende adelepngv ner, men sen pakker seg tettere. V ser øya (let fjerne, men har ngen mulghet for å trenge gjennom s massene. I stedet setter v kurs mot 1-Låpets bukt på den antarktske halvøya. Vnden øker når v nær mer oss bukta, og lenge ser det ut som om v kke kommer oss nn på land. Men stedet heter kke I lapets bukt for ngen tng. Jo lenger nn fjorden v trenger, jo mer le kom mer v. Vnden avtar håpet øker. Snart er v på ve nn mot land gummhåtene. Det er gltrende sol, og sen lgger helt ned tl sjøen. Fr gnppe adele pngvner står kjole og hvtt og tar oss mot. Idet v stger ut av gum mbåtene kommer de vaggende helt bort tl oss og hlser oss velkom men. De er omtrent 70 centmeter høye, er svarte og hvke og har cm ka rakterstsk hvt øyermg. Utseende messg er de kanskje kke blant de mest spennende pngvnene, men på sjarmskalaen scorer de høyt. Ingen annen pngvnart hekker lenger sor enn adel epngvnene. Rekorden nnehas av en gruppe ved Cape Royd de hekker bare 1400 klometer fra Sydpolen. Adele pngvnene trves blant snø og s, men kolonen lgger på e snofr fla te oppe ha. Langs pngvnenes aveny går det en strøm av ùgler tl sjøen. De passerer oss på to tre me ters hold. Kommer de tl c snøfa te, legger de seg ned på magen, og skyver seg fran ved hjelp av de st ve vngene. Vel nede pa et sfak kaster de seg hodestups tl sjos. en gruppe adel er ser ut tl å ha glemt lvets alvor, og drver reneste showet for meg. Gang på gang kaster pngvner seg tl sjos. I full fårt svømmer de rundt bukta hopper opp og ned av van net reneste delfnstl. De er kanskje borte fre fcmn mnutter, men så kommer hele gjengen nn mot land gjen. ln etter 5n skyter de av sjøen som torpecloer den ene høy ere enn den andre og lander pla dask på magefettet. V applauderer for både stl og nedslag, men aclelene lever på applausen bare noen få mnutter. Så er det sum om en av dem ser: «Kom gjen gutter. V gjør det en gang tl.» Og så bærer det tl sjos det ene stupet flottere enn det an dre, rundt hukta delfnstl og med det avsluttende torpedospranget pp på sfaket. Hstoren gjentar seg mange ganger, og jeg er henmykt over å få være vtne tl en slk lvsglede pa det ekstreme kontnen tet. -. TURISTENE KOMMER Antarkts er oppdaget av nternasjonale turoperatører. Sst 0 vnter besøkte nærmere 9000 turster kontnentet, og antal let er ventet å øke de nærmeste årene. Antarkts-tursmen begynte på 1950-tallet, nwn det var fårst på slut (en av I 980 tallet at den vrkelg tok av. Russland fkk økonomske pro blemer, og det russske vtenskaps akademet hadde kke lenger råd tl å benytte sne ft)rsknngsfartøyer. Isteden ble de led bort bllg tl nordamer kanske turoperatorer som spesalsete seg pa Antarkts. Mens man tdlgere nærmest matte være nllonær får a komme seg tl An tarkts, kunne man na få turer fra rundt kroner. Det er fortsatt (lv, nwmm kke uoverkommnelg om man er skldcelg entusast. I d.mg er det alt 13 turoperatorer som tlbyr n.mrer tl Antarkts. Adelepngvner fullt frsprang over sen. Mer enn 9000 turster besøker Antarkts hvert år. 22 NATUR & MILJØ 296 NAtUR & MILJØ

13 Er I Det Undersøkelser -. og Det Dessverre Madrd-protokollen Med en vekt på opptl fre tonn er sjoelefanten det største dyret som går land An tarkts. Sorkjempepetrell en av 27 hekkende fugle arter Antarkts. > Grka 95 prosent av turste ne reser med hat. Det er totalt 15 skp, Som gjennomsnttlg frakter 105 turster tl den antarklske halv øya, V og tl kombnert nwd besøk pa Ialklandsoyene og Sor-( eorga. 1cm prosent av turstene flys nn tl SCfl for å klatre eller ga pa sk. Ogsa Skandnava har oppdaget Antarkts. I.r reste den første nor ske gruppe sørover, men svenske Aventyrsresor Stockholm har sendt skandnaver sørover flere ar allerede. I)et svenske frmaet er skandnavsk agent for canadske Marne Expedtons som er den største turoperatøren Antarkts. Drektør lbmas Itergenfeldt fortel ler tl Natur og Mljø at han sst se song sendte.35 skandnavske tu rster tl den antarktske halvøva. neppe marked for mer enn 200 turster fra Skandnava, ser Bergenfeldt, som er veldg opp tatt av naturvennlg tursme, sakalt o kotursme. Antarkts-reser økotursme? følge defnsjonene skal økotu rsme g fordeler tl lokalbefolk nngen et område, tllegg tl a tl fredsstlle en rekke andre mljokr terer. Sden det kke er lokalbe folknng Antarkts, er dette per defln sjon kke okonrsme.!vle n mljoaspektet ved hat resene tas vare pa, ser Bergenfeldt. har vst at vær forholdene har større betydnng for plgvnenes energbudsjett og reproduksjon enn turster, ser Darrel Shoelng, daglg leder for den nter nasjonale organsasjonen for an tarktske turoperatorer, IAAFO. Den ble stftet 1991 for å fremme og praktsere skker og mnljovennlg prvat-tursme Antarkts...Vær-varsom-plakat.. Shoelng forteller at turoperatorene Antarkts har bltt enge om et sett med retnngslnjer for tursmen Gjennom nstruktve foredrag pa baten skal turstene «læres opp» økolog og dyrelv og hva som er korrekt atferd pa land. l trstene må alltd holde seg mkanten av kolonene og kke bevege seg nærmere vlle dyr og fugler en tre meter. Det er ogsa forbudt å ga pa mose og gras, ford veksten dsse omrader er sa utrolg lang som. Sla lens skal man heller kke gjøre pa land. Selskapene har alltd med seg kunnskapskyndge gcuder som pas ser pa at ngen gjør overtramp. Be søkene pa land er dessuten korte sjelden mer enn tre tmer. Cassanclra Phllps den nter nasjonale naturvernorgansasjonen WWI Verdens Naturfond vl gjerne ha turster som kommer hjem som ambassadorer for vern av Antarkts. I lun vl gjerne at de skrver tl av ser og myndghetene om hva de har opplevd, for det er fortsatt seks nasjoner som kke har ratfsert den nye mljoprotokollen av I oreløpg er det bare en turope rator som har etablert seg mccl telt ler p land. l)et er det brtske sel skapet Internatonal I xpecl tofl Network, som flyr eventyrere som Ousland og Kagge nn tl skappen. Antall turster er fo, og prsen følge lg svært høy. I n tur tl Sydpolen koster kroner. [1 TILEGNET FRED OG FORSKNING Seer for pngvnene ble den så kalte Madrd-protokollen undertegnet som forbyr all gruvedrft og oljeborng Antarkts mnst 50 år fremover. Samt dg ble Antarkts erklært som «naturre servat tlegnet fred og forsknng». Madrd-protokollen er et vktg tllegg tl Antarkts traktaten som ble undertegnet av 12 land allerede 1959, Norge nkludert. l raktatens hovednal er å hndre opprettelsen av mltærl,aser, samt skre den sar bare nattren. Ifølge traktaten er det forbudt lagre racloaktvt avfall og foreta atomnprøvesprengnnger I alt 42 nasjoner har undertegnet avta len per I 994. Antarkts er rk pa uran, bly og kopper trolg fnnes alt 900 mneralforekomster på kontnen tet. I Ivs man skulle starte utvn n ng av dsse ressursene, vl le det kunne bety store ødeleggelser av den sarbare Antarkts naturen. For å hndre dette ble (len sakalte Ma crd-protokollen for vern av An tarkts undertegnet av 26 nasjoner Madrd Ifølge denne av talen er all gruvedrft og oljeborng forbudt mnst 50 ar fremover. Selv om avtalen kke forbyr men neskelg vrksomhet Antarkts, gr den kontnentet et sterkt vern. Norge pådrver Norge splte en vktg rolle utfor mngen av Madrd-protokollen. var mn forgjenger Rolf Troll Andersen som hovedsak sto bak teksten som tl slutt ble ved tatt, forteller polarradgver Jan Arvesen Utenrksdepartementet. har avtalen enna kke tradt kraft, fortsetter Arvesen. trer kke kraft for lle de 16 konsultatve medlemmene (land mccl stemmerett) av Antarkts-traktaten har ra tfsert avtalen. Per dag er det seks nasjoner som kke har ratfsert av talen USA, Russland, Japan, In cla, I nlancl og Belga. Arvesen tror kke at (le Antarkts er sk ret mot kommer sell utnyttelse mnst 50 år frem over. j NATUR & MILJØ 2.96 NAtUR & MILJØ

14 l.r Ne, Vl ogsa En slk speselt Sedmentprovene Størst NORSKE FORSKERE TIL ANTARKTIS.4.l 4 1 t 0 Antarkts er et unkt laboratorum for å påvse og studere endrnger klmaet. Sden det etter hvert er sterke ndser på at klmaet endrer seg er svært mye av den norske forsk nngen Antarkts klmaforsknng, ser vtenskapelg leder for den norske antarkts-ekspedsjonen , Jan Gun nar Wnther ved Norsk polarnsttutt. Krabbeeterselen er verdens vanlg ste pattedyr. > manglende rat lkasjonene skyldes nnvendnger ru)t konven sjonen l)are sendrektglet og by rkratske rrganger. USA var nær ved a ratfsere avtalen fjor, men konfktstuasjonen mellom pres (lent Cl flt()n og (len amerkanske kongressen har forsnket prosessen. I nland og Belga kommer rolg løpet av ud, men Arvesen vl kke antyde nar de øvrge kommer tl å ratfsere. Det begynner å haste, for nter nasjonale naturvernorgan sasjoner Som W vvl og Greenpeace begyn ner å spørre om nar protokollen skal tre kraft. Jo lenger td som går, jo pnlgere blr det. Ikke mnst for LISA som opphevarer Antarktstraktaten og de øvrge landenes ra tfkasjoner. det noen fare for nngrep Antarkts ventetden? det tror jeg kke. De fleste underskrvende parter opptrer SOll om protokollen allerede var tradd kraft. I )et gjelder blant annet Nor ge, som na palegger alle som skal tl Antarkts, å melde fra tl Pularnst tuttet Norske myndgheter krever at man har de nodvendge forskrng er og at det er lagt fram en plan for hvordan det skal tas mljøhensyr under ekspedsjonen. Det er md lertd vktg at protokollen snarest settes verk, for det seg selv har po ltsk egenverd, mener Arvesen. Krever suverentet Det var etter at Roald Amundsen nadde Sydpolen 14. desember )l1 at Norge lor alvor ble en tone angvende nasjon Antarkts. I dag krever Norge suverentet over tre h land Antarkts. I tllegg tl Norge har ogsa England, Australa, New Zealand, Frankrke, Chle og Ar gentna terrtorale krav Antarkts. I følge Antarkts-traktatens artk kel fre søker man å legge strden om suverentetskrav p s. Norge g slpp på Sne krav AnarktsJ Ne. V har lagt dem på s som traktaten anbeftler men det er kke aktuelt å s fra seg suveren teten, I )et er heller kke realstsk å tro at land som I.ngland, Argen tna og Chle, som dag har over lappende krav på (len antarktske halvo vl g opp sne krav, mener ArveSe [1. Hvalreservat Sden James (.ook oppdaget Sør-( ;e orga 1774, har seltångerne tatt seg ned tl Sorshavet. I peroden 1 7 )O 1522 ble det drept 1,25 ml loner pelsseler og arten ble regnet um «kommerselt utrvddet». Sene re dro mange nordmenn tl Sorshavet p gmnn av hvalfangsten. På gnnn av den harde hvalfång sten gjennom et helt arhundre, ble det under det arlge nmolet tl den nternasjonale hvalfangstkomnnu sjonen (l vv( ) 94 vedtatt å frede alle hvalarer sør for 40 grader sør lg breddegrad. Seks land stlte seg nøytrale tl forslaget, mens Norge kke vlle delta avstemnngen. Uansett ble resultatet at all hval Sønshave fra nå av skulle føle seg trygge for harpuner. Antarkts er derfor na det best bevarte natur mljøet pa kloden hvert fall for de neste 50 ar! [Z Kommende vnter bar Norge ansvaret for å arrangere en større, nordsk forsknngsekspedsjon tl Antarkts. I )et skal opprettes en mnljoovervåkngsstasjon på llou vetøya, og en bredt sammensatt forskergruppe skal fortsette letngen etter mulge kl maendrnger. Dramatske endrnger global temperaturoknng vl kke fore tl at skalotten smeler. Tl det er temperaturen altfor lav. Men det kan lkevel skje dramats ke endrnger Vest-An tarkts. En global havnvåøkn ng vl kunne føre tl at havet løfter pa den store skappen Weddelsjøen og Rosshavet, slk at sen oftere brekker opp. Dette kart endre lke vektsforhol det og starte en rrever sbel prosr ss hvor store smasser over td drver ned fra kontnentet og ut havet. I verste fall kan all sen Vest-antarkts forsvnne tl havs og det vl kunne føre tl at verdenshavene stger med fem tl sju meter. Dette vl dermot kke skje øst- Antarkts hvor det mangler bukter med store skapper, En øknng av temperaturen her vl stedet kunne g økt nedbør og dermed også mer s. At hele antarkts-sen skulle for svnne at havnvaet stger ned (0 70 meter er etter Wnthers menng helt utopsk. I lan under streker mdlertd at man foreløpg har alt for lte data og for korte tds serer tl å kttnne s noe skkert om kl mautvkl ngen Antarkts. 65 forskere Nærmere 65 norske forskere skal være med på ekspedsjonen neste vnter. Det er sbreforskere, bolo ger, geo loger, kartmalere, meteoro loger og oseanografer. luren gar fårst fra Sør-Afrka tl louvetoya verdens mest utlgjengel ge sted. Der skal ftm bologer landsettes for a opprette en n ljoovervak ngssta sjon. Forskerne blr overlatt tl seg selv to måneder, men får selskap av pelssel og png v ner. [tålerm fortsetter vdere sørover tl det norske kravområdet Dronnng Mtud land. I-ler skal mange for skergrupper land, blant annet for drve forsknng ved Trol I-stasjo nen og Svarthammeren. Pa sst nevnte sted studerer forskere en stor kolon av antrktspetreller som lever pa randen mv det mulge. De nta fly 200 klometer for t hen te mat tl ungene, og en eventuell klrnaendrng vl derfor kunne ha dramatske konsekvenser for dsse kol on ene. I weddelhavet skal bologer sa tellttmerke adel ep ngvner og ta sed mentprover av havbun nen. vl kunne g oss nteressant nfornasjon om hstorsk klrnavarasjon Antarkts, forteller Wnther. Vdere skal ose anografer studere de vktge hav strotnmene sorrm drver nordover og tl fører vendenshavene kaldt, oksy gennkt vann. nteresse knytter seg kan skje tl vår ekspedsjon med belte vogn og snoscooter nn tl selve sydpol-plataet, fortsetter \V nther. Som et ledd et felles (uro pesk forsknngsprosjekt skal v for søke å fnne et egnet sted for dyp kjenmeborng sen. I fransk sektor skal det hores et httll tre klometer ned sen, mens v nøyer OSS med 1500 meter. Det tar mdlertd fle re sesonger å fnne det rktge ste det, så selve borngen er forst plan lagt år Da vl man for første gang hstoren få ut en skjerne som kan fortelle oss om hstorske klmnavarasjoner pa atlanterhavss den av Antarkts. Wmnher tror ho rngen vl brnge oss ar tl bake tden. D Graven tl tom mermester Hans A. Gullksen på Deceptonøya. Et mnne fra hval fangstepoken. Rundt 1,4 mllo ner hvaler ble drept - og blåhva len nesten utryd det. ( NATUR ë MILJø 2.96 NATUR & MILJø

15 barnet, H 0751 V 4 4 fltöybeëiértr I4ËUsË IJVERN OG GÖI(3NaMT1 Hos Mljø Bahy kan du utstyre deg med det meste av det du trenger tl dtt barn og vte at alle produkter er produsert med anke pa det beste for harnet og naturen, I 00 rene naturtekstler uten kjemsk behandlng, f.eks. klorhlekng. eller helsetruende g! tstolfer som hl.a. lormaldehyd. Tøybleer er helse, ml jøvern og god økonom! Huden er vart storsle organ som spser. puster og setter hele tden. Blr huden plastlldekket. far den kke gjort jobben sn og vl ofte reagere med utsett. Med homull mot huden og pustende bleehukser utenpa forebygges allerg og hleeutslett. Tøybleer forkorter ogsà bleeperoden kjenner hva som skjer. og vl naturlg etterhvert starte l trene lukkemuskene. Med tøybleer sparer du naturen for over I tonn lorurensende avfall. Samtdg sparer du kroner avhengg av hvlken blee og hukse du velger. Husk at vare bleer og hukser er svært holdbare og brukes tl flere barn. NYHET! bløjan, formsycld hlee IMSE l00 Æ hornull som tlfredsstller kraene tl den svenske naturskydds torenngen. Den har lke god sugeevne som Gerher hleen, og tnnes.5n str. som vokser med barnet. Introdukjonstlbud: 10% rabatt mars/aprl. V fører ogsa: F TOYBtEIER ER HELSI1ÇTHJOVERN OG GODØKONMI I V har de fleste av de beste tøybleene DI V Norge Er du tvl om hvorvdt tøybleer er et rktg bleevalg for deg og dtt barn? Nå kan dere leé bleer 3 uker for å teste ut hvlken blee dere blr fornøyd med. Send nn nedenforstående svarslpp og motta Bleebarns utstyrskatalog med nformasjon om mange tøybleer, prser og bruk av dsse, samt nformasjon om barneutstyr generelt. V sender over hele landet. I.. Ja takk! Send meg Bleebarns varekatalog Grats. eo ara a Sendes tl Bleebarn A/S, Malmvn. 3, 2345 Ådalsbruk. TIl.: Fax: I Adresse Postnr Poststed Rng oss dag og v veleder deg gode valg tl dtt ham pa tf , besøk var butkk pa Røa sentrum Oslo eller ga nnom en av vre torhandlere lsten nedenfor. Z*&E/ESEW/CE Oslo og omegn! Et unkt tlbud tl deg som ønsker a bruke tøybleer men kke har td eller anlednng tl vaske dsse selv. Et ahonnement nkluderer ukentlg leverng/hentng hjemme hos deg av det antall Gerber tøyhleer du trenger pr. uke. Bleene vaskes vart spesalvasker med de strengeste krav tl hygene. Samtdg med leverng av bleer, kan du ogsa ta levert alle andre produkter vrt sortment. Kontakt oss for et utorbndtlg prstlhud p tif Du vl oppdage at v er konkurransedyktge forhold tl engangsbleer! Spesaltlbud for abonnement som tegnes mars/aprl 20% rabatt 4 uker! Vækerjvn Oslo TIf Bleeservce tlf Il 70 Asker: Aske lt,laee. Itetoslølett: It M. Be rges tjts.tl, Ilercn: FIuIeleu Ntuelle, Bodø: S.trull. Ba rnm: Stat kken, Flekkefjord: Fanta N tnljt, Folldal: Fls Helseksl,. lostlvag: I lelseksbtkke, Furtes: Ku Slo!! l & lekstl ( ol: Mor (e I3ar, I lrdltakke: I le!sl 111V lietn(jal: t3r,s Beste, I lentlal I lelelrtkier, Konss nger: Gullutgen, Kollmt : Bahyland, Krstansand: Bånsull. IA Vaflger: Lahan Barnekhur. I.lleltammer: Mesna Fargeladel.Mt lhts: Nle!Is I lelseartk ler, Mo Rana: Bandsjehulkkett, Molde: rrlle Narsk: Sunt (l, Oslo: Buh nagaslnet Tl lrui. Bae oehuset, 13hyag,sttet Ihors! & Ruchlt, 1111 L..o ( )rkanger: )rkia Helseartkler, Slutt: I.IIe \4, lne, Sortlantl: le I Ile Extra, Stavager: Btens, Stenkjer: Stetkje s keplee, Strømmen: Nm BaI & Ilm, Tromsø: Ido s, IynseI M ljghua, frojdtett: Brtesk II CC. A,se Baret s r, l t tslterg Lten, oss: ( lade Barn. Ammennlegg ull selges ogsa gjennom apotek. Ford ved sparer sparer reduserer bruke 3 5 mnutter ekstra om dagen... du 7000 du mljøet opptl over kroner ett du for for bleeutslett tonn søppel og sjansen sopp (1 (ll )lllç l. Fl(1lL 1 dvllll1flll)k, tl. 1(1111 kooshe.ç t)liia l le..579 ) PrØv Kooshes Ultra tøybleen og opplev at den er... mnst lke lekkasjeskker som engangsbleer enkelbruk behagelg for dtt barns hud mer alt--ett (ngen ekstrabukser - Du og dtt barn kan kke vte uten å prøve! Rng oss pc tf: For nformasjon, bestllng, dn nærmeste torhandler eller for å få tlsendt grats Dtt Barns Katalog. Forbruker Rapporten 9/92 DEN BESTE --e uen V

16 er gjør det kke. TovBLtËk ER HËLSEMIÖVRNGOD ØKÖWbIÇII Australske merno lammesknn, spesalpreparert for spebarnsplee. Dn garant for dette er etwoolmark stempel med lsenskode på hvert sknn. Spebarn so skal regulere kroppsvarmen og forhndre nntreng ng av skadelge stoffer som mljøgfter og bakterer. En luftg bleeløsnng pakt med naturen Luft blr alltd anbefalt mot sår stump. Barne 3 år. Huden er vårt største og vktgste sanseorgan. Mange tror at plast sperrelag ma tl for a fa en effektv bleeløsnng. Skal noe holde pa væten ma det være sa tett at luft lcke kan slppe gjennom. Slk er det kke. En bukse av ubehandlet lanolnholdg ull er det perfekte sperrelag utenpa bomullsbleer. Den holder pa væten, men lar luft og damp srkulere frtt, I tllegg holder den barnet jevn temperatur selv med vat blee. Ullbukser er hygensk. Lanolnen (ullfettet) reagerer med for urn og danner sape.ammonakken som dannes av barnets urn og arsaker sar stump brytes da ned. I arter har folk prøvd a fremstlle syn tetske materaler med alle ullens fantastslce egenskape men har klce klart det. Naturen vet best. nyart V dynges ned av reklame for engangsbleer. og mange far derfor et lte blde av bleealternatver. Det er synd. Kanskje mange vlle valgt anderledes h\s.je vsst mer om tøybleer. Kanskje de ogsa vlle oppleve at de far mer gjen enn de gr ved å bruke tøybleer med ullbukser utenpa. Det har de fleste av vare kunder gjen nom 12 ar erfart. Sklcert barna deres ogsa. De har dessuten spart naturen for ett tonn beleeavfall og spart mange tusen kroner. tl kroppen. Ullen kan suge tl seg nntl 40% væte V har brettebleer og formsydde bleer garn fra ASKELADEN ull, slke og angora ferdg undertøy tl barn og voksne ull og ull/slke pyjamas og sparkebukse ull frotté Sovesknn strømper/strømpebukser ull m.m. Art.nr. PRISEKSEMPLER 1190 GARN PAKKE FOR BABY med alt du trenger av ullbulcser (5 7 stlc.) og trøyer (2 3 stk.) tl babyen 2120 Ferdg bleebulcse av ubehandlet lanolnull, str. 74/ Brettebleer 80x80 cm 12 stk Brllebukse, str. 50/60.70/80 og 90/100.3 stk Engel formsydd blee 100% bomull. Str. 74/ Rspapr nnlegg. Komposterbart. 100 ark. 1cr. 295, kr.130, kr. 165, kr. 42, kr. 80, kr.18- Postboks Nesttun Telefon Fax Lagerutsalg: Sundtsve 28. Apent man-fre ons NØSTEBAREN L Ja takk, vennlgst send meg GRATIS KATALOG Vennlgst send meg pr. postoppkrav: stlc. soveslcnn fra 80 cm lengde à kr.550, stlc. sovesknn fra 90 cm lengde à 1cr. 610, stk. sovesknn fra 96 cm lengde à 1cr. 670, Navn z Adr. Postsnr./sted: t Vare portoutgfter og postens oppkravsgebyr kommer tllegg kopesummen Full returrett n. nen 10 dager. Sendes tl: NØSTEBAREN. POSTBOKS 320,5051 NESTTUN Brukes overalt hvor barnet lgger.alltd rent og kjent Iggeunderlag. Kan masknvaskes. uten å mste solasjonsevnen (bomull kun 3 6%!) mot kulde og varme. Sknnet gr da fast og god støtte lammesknn vser en undersøkelse ved Cambrdge ver bedre og legger hurtgere på seg når de lgger på Maternt Hosptal England. Pelsen er klppet jevn høyde slk at barnet lgger på et luftlag som solerer Baby Sovesknn kan gjøre et rktg valg. Barnet kan kke selv velge. Rng 55 I 3 I 7 07 eller skrv etter katalog slk at du superabsorberende kjemske stoffer engangsble som den skal.tøybleer og ubehandlet ull bleebuk opp om hudens naturlge balanse. Tett plast og se slpper damp ut og luft nn og støtter dermed Derfor er det vktg at huden uhndret får fungere ter og skller ut stoffer gjennom huden og huden Den formdler smerte, trykk og temperatur.v pus stumpen er nemlg kke laget for å pal&es plast 2-

17 -.

18 V E R D EIS bologske mangfold er S E FlSASJ0NEJ uoppdaget. Sensasjo nene lgger rett foran deg på lerkenen. 0 Att prosent av Jordas på MIDDAES TALLERKNEN N&M Jens P. Toldnæs Peter Funch? Ja, han er ltt forsenet. Alle skal ha tak Peter. Men l)e må geme ta I)em en tur vores museum mens I)e ven ter. l)anskene er et hyggelg folkeferd og da men resepsjonen på Zoologsk museum København er ntet unntak. NM skal n- NATUR & MILJØ

19 Se!, Ja Se, Jeg V Av tervjue en dansk bolog som har oppdaget et nytt dyr. Et dyr som vsstnok kke skal lg ne pa noe annet her verden. I Jan pastar ogsa at menneskeheten bare har oppdaget tyve prosent av det bologs ke mangfoldet. Det er mange som oppdager nye arter, men nye rekker er bare oppdaget tre gang er tdlgere vart arhundre og Funch er bltt vcrdensberømt over natten for (lette. Det er sma organsmer det dreer seg om. Svært sma. ()gsa Danmark, hvor man er mest kjent for Elefant-ordenen. Unge oppdagere Det er mange små organsmer pa Zoolo gsk Museum også. Nar tyve dyndresser er skrelt av gar (le nn et svært aktvt stadum. llle Mchael fnner endelg læreren sn og drar ham med bort tl et glassmontcr. ser han begestret, og møter blk ket tl en lurng som kke har vært smarte re enn at den har glassoyne. læreren, for anlednngen nnsmurt med malnodghet, E tktor t, setter seg ned pa huk og ser Mchael, det der er en rødrev er den kke fn? Men llle Mchael har allerede glemt re ven. I lan na vdere det er sa mye her. M ehael mnner ltt om de flrste zoologene. I lan er ute på oppdagelsesferd og oppda ger nye arter hvert mnutt, I trad med sne forgjengere gjør han enkelte systematske kl. ser han gjen, nærmest henfort, og peker pa en gjeng harer nabomonteret. Kanner! Det er kke rare frlen Mchael kke forhold tl hva en professor har gjort for Omsder kommer Peter Fuch. Den vennlge damen resepsjonen hadde ser vert et lte forvarsel: tkke se etter en gam mel professorlype I lun har rett den unge fyren med km! lene kunne godt studert forberedende uten at noen hadde vppet opp et øyebryn. Ltt professor er han lkevel han vrker kke dstre, men han lker kke a gjøre tng han ma. I Itter a ha ønsket velkommen, og be klaget forsnkelsen, komnwr (1cm ett og an net skjellsord om angelsaxske unvers tetsopplegg som krever at forskerne må forelese. Funch avfeer høflg et par forespørsler og lukker døren tl stt kontor. Fnner fram kaffe, setter seg og tenner en ppe. In tung aromatsk røyk senker seg sammen med roen. l)a blr den zoologske wonderbov ltt professor gjen. Og veldg dansk. Om det hadde vært journalster hos ham tdlgere? Peter Funch smler ltt lurt og drar fram en hunke presseklpp, anslagsvs 40 cm høy. New York l mes førstesden. Daly Lèlegraph-førstesden, 11w Gtard an, Pol Gamle funn I 1991 ble Peter Funch og Renhardt Moj berg Krstensen oppfordret t! å undersø ke noen gamle funn gjort av professor Tom Fenchel. De stammet fra seksttallet og hadde lgget og støvet ned på Københavns Unverstet nesten tredve ar. Det skulle vsstnok (l-ee seg om sakal te hjuldyr. Noe I unch akkurat hadde tatt hovedfag pa. I lkhet med llle Mchael ute museet hadde professoren tatt skamnwlg fel nwd hensyn tl hva det var snakk om. Mchaels forvekslng av harer og kanner er bare smatterer forhold. Den vlle vært smat terer om han så hadde kalt leopard for ma krell, eller elefant for hakkespett. Ale dsse tlhører samme dyrerekke. Da I unch begynte å studere de sakalte ( hjuldyrene ble det fort klart at hjuldyr var det kke. I.tter hvert ble en rekke tng det kke var, ganske klart. Sanheten var at (let var ngentng kjent med denne skapnng en. Den passet kke nn blant noen av de ekssterende dyrerekkene verden. Men det var et dyr. Et nytt dyr som sklte seg sa totalt fra alle andre at det har fatt sn egen dyrerekke, stt nye phylum. ga det navnet rngbærer etter en fl gur av Folken, ser Funch gjennom ppe røyken. Rngbæreren lever munnen tl sjøkreps. Den nye rekken har fatt det latnske navnet Cvdophora. Ogsa det betyr; Den sum bæ rer en lten rng. Rnghærcren stter klebet fast munnen hos sjokrepsen. Alle som har suttet pa en sjokreps, har trolg fått seg en lten sensasjon, ser Funch humorstsk. Rngbærerens rng bestar av lange, tynne flmmerhar. De brukes tl a trekke rester av krepsens maltd nn dyrets egen munn. I,n levende tannborste. Så langt er rnghæ rerens lv enkelt. Men en krepsemunn er en ustabl bolg. Ford krepsdyr har skjelettet stt utenpa kroppen ma (le skfte skal! med jevne mel lomrom. Dette er måten (le vokser på. Nar sjøkrepsen, som for skkerhets skyld heter Ncphrops norve gcus, skfter skall fornv er den hele sn overflate. Selv øynene hyttes ut. Det betyr at rnghæreren mster stt bosted denne peroden, I Iva gjør den (la? Svømner (len frtt? Kommer (len tlbake tl krepsemunnen? Dette var Funchs store ut fordrng, og har nok ogsa vært rngbære rens, nntl den fant sn mate å leve a for flere mlloner ar sden. De fleste dyrerek ker ble nemlg dannet I )evon-tden for nesten 400 mlloner ar sden. Knessk eske Sden krepsen spser stt gamle skal! måtte rngbæreren ha et frttsvommende stadum for å kunne overleve. Det merkelge dyret skulle vse seg a ha 24 forskjellge stader. ga Cyclophoras eneste art navnet Symbon pandora, og det var kke uten grunn, forteller Funch. Pandora henspeler pa en mytologsk eske som det som kjent var ltt av hvert. Ordet betyr ogsa «den som gr alt». Symbon vser tl rngbærerens tette samlv med krepsen. I et stadum stter rngbæreren klebet fast krepsens munn. En rnghærer pa dette sta det kalles et ernærngsndvd ford det kan spse. Samtdg gr det nærng tl en larve som takker for ornsorgen ved å spse opp sn mor nnenfra. Naturen er lunefull. Inne hvert dyr befnner det seg et ruge kammer med et nytt dyr, et nytt stadum. Dette dyret, som altså stadg er en rngbæ rer, har flere dverger klebet tl kroppen sn. I)vergenes stadum er såpass redusert at Funch beskrver dem som «testkler med hjerne». De er fylt med spermer, og har tl oppgave å belmktc hunnen rugekammne ret. Som om kke (lette var nok fodes dver gene av et annet emna rngsndvd enn det de «bor> hos. Nyfødte bunner har en kleheskve som de fester seg krepsemunnen med. Både (le, og emnærngsndvdene, har frttsvøm mende stader. Iverken hunner eller hmnner spser. Pa (lette stadet mangler dyrene munn og tarmkanal. De får sn nærng gjennom sma draper av fettstoff som de tærer pa gjen nom stt korte og hektske lv. Sensasjon på mddagstallerkenen I Ivlken betydnng har en slk oppdagelse? I)e er Funch uskker pa, men han mener at forsknngen pa bodverstet bare er pa vug gestd et. Selv med de laveste beregnnger er det trolg rundt att prosent av jordens arter som kke er kjent. og tl lgger de rett foran oss pa md dagstallerkenen, slk som rngbæreren, ser han med ppe munnen og glmt øyet. Zoologsk høydepunkt I 1758 nnførte den svenske vtenskaps mannen CarI von Lnne et klassfserngs system for alle levende organsmner. Først kommer rkene. Deretter følger rekker, klas ser, ordener, Famler og arter. Da Funch og Mobjerg Chrstensen presenterte sne re sultater det vtenskapelge bladet «Natu re» nylg, var det klart at det var snakk om det nest øverste trnnet på stgen, en ny rek ke. De fleste av dagens 36 rekker er oppda get tdlgere arhundrer. I det tyvende er det bare oppdaget fre. «Nature» noler heller kke med å beskr ve oppdagelsen som «det zoologske høy deptmnktet vart tar>. l or en forsker er det ekstra hyggelg å få så stor oppmerksomhet Nature, synes Funch. Funchs nteresse for bolog ble først vekke pa gymnaset. En engasjert lærer var det som skulle tl. I lan har kontaktet ham etter oppdagelsen av rnghære ren, og det var cm hyggelg gjensyn. Dersom att prosent amangfoldet på jorda kke er oppdaget kan det bl god bruk for læreren, Dr Funch og llle Mchael framtda. Vser hvor lte v vet Bestyrer ved Zoologsk museum Oslo, professor Thor Backe, er mponert over (le danske forskerne. Det å fnne en ny dyrerekke som kke bare er omdefnert, eller splttet ut fra noe v har vsst om tdlgere, er ekstremt sjel dent. Det er spennende, men samtdg v ser det hvor lte v vet om lvet på jorden.

20 Plastmo A/S, Eternttvn. 30, 3470 Slemmestad Telefon: , telefax: PIaÉno Dagbladet? Dagsrevyen? Aftenposten? Ne. L Det drypper kke! Hvem ble mest stert norsk p:// I tt NISK h w w w. Rng og abonnér nå! V gr deg de vktge nyhetene på mljøfronten hver 14. dag. Stortngets dmadebatt år? Elkem Plastmolmet sveser sammen rennene. Derfor blr en Plastmo renneskjot lke sterk og tett som selve rennen. den holder = LJJ Om du kke ser adressen for bare trær, gjentar v: http ://www. norskeskog. no Norske Skog Besøk oss på Internett eskog.no VERDENSNYHET Hvordan skogen kan bevares som Hvordan skogen kan bevares og skres Hvordan skogens ressurser kan utvkles skogforskn ng Norwegan Forest Research Insttute Norsk nsttutt for skogforsknng (NISK) har sden 1916 kartagt forutsetnngene for vern, bruk og utnyttelse av skog. og nyttes tl nærngsutøvelse. okosystem. som klde tl opplevelse, rekreasjon og frluftslv. Norsk nsttutt for skogforsknnq (NISK) Hogskoleveen 12, 1432 Ås Tf Fax Norsk nsttutt for Dette nnebærer studer av forhold som har betydnng for:

Sluttrapport. utprøvingen av

Sluttrapport. utprøvingen av Fagenhet vderegående opplærng Sluttrapport utprøvngen av Gjennomgående dokumenterng fag- og yrkesopplærngen Februar 2012 Det å ha lett tlgjengelg dokumentasjon er en verd seg selv. Dokumentasjon gr ungedommene

Detaljer

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid Makroøkonom Publserngsoppgave Uke 48 November 29. 2009, Rev - Jan Erk Skog Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td I utsagnet Fast valutakurs, selvstendg

Detaljer

Arbeidpartiets stortingsgruppe, tilkn),ttet informasjons- og kommunikasjonsavdelingen. Trainee-perioden varer i tre måneder, så det er vel

Arbeidpartiets stortingsgruppe, tilkn),ttet informasjons- og kommunikasjonsavdelingen. Trainee-perioden varer i tre måneder, så det er vel TRÅNEE TRANEE Som tranee for Arbederpartets stortngsgruppe har Brgt Skarsten har.net mdt smørøyet. 23-årngen har tatt ett års pause fra studene statsvtenskap ved Unverstetet Oslo, ford hun har påtatt seg

Detaljer

Eksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS

Eksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS Sde 1 av 5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Fakultet for bygg- og mljøteknkk INSTITUTT FOR SAMFERDSELSTEKNIKK Faglg kontakt under eksamen: Navn Arvd Aakre Telefon 73 59 46 64 (drekte) / 73

Detaljer

29.11.1989 Rådet for funksjonshemmede, Oslo. «Samarbeidsformer - samferdselsetat, brukere og utøvere»

29.11.1989 Rådet for funksjonshemmede, Oslo. «Samarbeidsformer - samferdselsetat, brukere og utøvere» 29.11.1989 Rådet funksjonshemmede, Oslo. «Samarbedsmer - samferdselsetat, brukere og utøvere»..\ 1/ Å f / \j.xx / "I /X FMR - 7 T T U; ' 0'\J0 =-l:p.;.r1u'jv:-. os;'.-::-- ---: -..l1. E:T

Detaljer

Studieprogramundersøkelsen 2013

Studieprogramundersøkelsen 2013 1 Studeprogramundersøkelsen 2013 Alle studer skal henhold tl høgskolens kvaltetssystem være gjenstand for studentevaluerng mnst hvert tredje år. Alle studentene på studene under er oppfordret tl å delta

Detaljer

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Fleksbelt arbedslv Befolknngsundersøkelse utført for Manpower September 015 Antall dager med hjemmekontor Spørsmål: Omtrent hvor mange dager jobber du hjemmefra løpet av en gjennomsnttsmåned (n=63) Prosent

Detaljer

DEN NORSKE AKTUARFORENING

DEN NORSKE AKTUARFORENING DEN NORSKE AKTUARFORENING _ MCft% Fnansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Dato: 03.04.2009 Deres ref: 08/654 FM TME Horngsuttalelse NOU 2008:20 om skadeforskrngsselskapenes vrksomhet. Den Norske

Detaljer

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. Mundells trilemma 1 går ut på følgende:

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. Mundells trilemma 1 går ut på følgende: Makroøkonom Innlednng Mundells trlemma 1 går ut på følgende: Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td Av de tre faktorene er hypotesen at v kun kan velge

Detaljer

Vi ønsker 40.000 nye innbyggere velkommen til Buskerudbyen!

Vi ønsker 40.000 nye innbyggere velkommen til Buskerudbyen! V ønsker 40.000 nye nnbyggere velkommen tl Buskerudbyen! Offentlg nformasjon De neste 20 årene flytter 40.000 nye nnbyggere tl Buskerudbyen området som strekker seg fra Ler tl Kongsberg. De skal bo, studere,

Detaljer

KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER. Nils Gundersen og Arve Lie HD 807/790814

KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER. Nils Gundersen og Arve Lie HD 807/790814 KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER Nls Gundersen og Arve Le HD 807/790814 KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER Nls Gundersen og Arve Le HD 807/790814 l SAMMENDRAG: Rapporten omhandler bruk

Detaljer

COLUMBUS. Lærerveiledning Norge og fylkene. ved Rolf Mikkelsen. Cappelen Damm

COLUMBUS. Lærerveiledning Norge og fylkene. ved Rolf Mikkelsen. Cappelen Damm COLUMBUS Lærervelednng Norge og fylkene ved Rolf Mkkelsen Cappelen Damm Innlednng Columbus Norge er et nteraktvt emddel som nneholder kart over Norge, fylkene og Svalbard, samt øvelser og oppgaver. Det

Detaljer

Felles akuttilbud barnevern og psykiatri. Et prosjekt for bedre samhandling og samarbeid rundt utsatte barn og unge i Nord-Trøndelag

Felles akuttilbud barnevern og psykiatri. Et prosjekt for bedre samhandling og samarbeid rundt utsatte barn og unge i Nord-Trøndelag Felles akuttlbud barnevern og psykatr Et prosjekt for bedre samhandlng og samarbed rundt utsatte barn og unge Nord-Trøndelag Sde 1 Senorrådgver Kjell M. Dahl / 25.02.2011 Ansvarsfordelng stat/kommune 1.

Detaljer

EKSAMEN 3.SEMESTER RAPPORT BARNAS BOKFESTIVAL I BERGEN

EKSAMEN 3.SEMESTER RAPPORT BARNAS BOKFESTIVAL I BERGEN EKSAMEN 3.SEMESTER RAPPORT BARNAS BOKFESTIVAL I BERGEN PROSJEKTEKSAMEN 3.SEMESTER : FESTIVAL Oppgaven gkk ut på å promotere en barnebokfestval hjembyen vår, og stedsnavnet skulle være med logoen. Produkter

Detaljer

Sparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk.

Sparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk. ECON 0 Forbruker, bedrft og marked Forelesnngsnotater 09.0.07 Nls-Henrk von der Fehr FORBRUK OG SPARING Innlednng I denne delen skal v anvende det generelle modellapparatet for konsumentens tlpasnng tl

Detaljer

Statens vegvesen. Vegpakke Salten fase 1 - Nye takst- og rabattordninger. Utvidet garanti for bompengeselskapets lån.

Statens vegvesen. Vegpakke Salten fase 1 - Nye takst- og rabattordninger. Utvidet garanti for bompengeselskapets lån. Fauske kommune Torggt. 21/11 Postboks 93 8201 FAUSKE. r 1'1(;,. ',rw) J lf)!ùl/~~q _! -~ k"ch' t ~ j OlS S~kÖ)Ch. F t6 (o/3_~ - f' D - tf /5Cr8 l Behandlende enhet Regon nord Sa ksbeha nd er/ n nva gsn

Detaljer

Norske CO 2 -avgifter - differensiert eller uniform skatt?

Norske CO 2 -avgifter - differensiert eller uniform skatt? Norske CO 2 -avgfter - dfferensert eller unform skatt? av Sven Egl Ueland Masteroppgave Masteroppgaven er levert for å fullføre graden Master samfunnsøkonom Unverstetet Bergen, Insttutt for økonom Oktober

Detaljer

Alvdal Royal kledning

Alvdal Royal kledning Klednng STORT UTVALG AV KLEDNINGSPRODUKTER UNIK BEHANDLING AV HVERT PROSJEKT FOKUS PÅ MILJØVENNLIGE LØSNINGER Alvdal Royal klednng Vår bestselger når det gjelder kvaltet, levetd og prs. Lang levetd Begrenset

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlge anskaffelser Advokatfrmaet Haavnd AS Att. Maranne H. Dragsten Postboks 359 Sentrum 0101 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 1484867/2 2010/128 08.03.2011 Avvsnng av klage

Detaljer

DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT. prisbestemmelsen

DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT. prisbestemmelsen DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT Fskebãtredernes forbund Postboks 67 6001 ALESUND Deres ref Var ref Dato 200600063- /BSS Leverngsplkt for torsketrálere - prsbestemmelsen V vser tl Deres brev av

Detaljer

MTO diagram. Ble informasjon om denne type hendelser registrert og tatt lærdom av, av Skanska eventuelt. bransjeorganisasjon?

MTO diagram. Ble informasjon om denne type hendelser registrert og tatt lærdom av, av Skanska eventuelt. bransjeorganisasjon? MTO dagram Hendelse- årsaksanalyse Avvk Før 1999 Sementnjeksjon Sementnjeksjon fjell fjell - "le" "le" trykk trykk Utvklng njeksjonspakkere fra ca 1980 Ble nmasjon denne type hendelser regstrert tatt lærd,

Detaljer

STILLA MARIDALEN SPIKERVERKET BJØLSEN VALSEMØLLE ELVA VÅR IDUN GJÆRFABRIKK

STILLA MARIDALEN SPIKERVERKET BJØLSEN VALSEMØLLE ELVA VÅR IDUN GJÆRFABRIKK O S LO - P R Ø V E N 2003 N AT U R - O G M I L J Ø FA G STILLA MARIDALEN ELVA VÅR NAVN: SPIKERVERKET BJØLSEN VALSEMØLLE IDUN GJÆRFABRIKK KLASSE: MARIDALEN ELVA Informasjon STILLA SPIKERVERKET IDUN GJÆRFABRIKK

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKES TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG REDD EN UNGD - LS DENNEBROSJ. -.m

SØR-TRØNDELAG FYLKES TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG REDD EN UNGD - LS DENNEBROSJ. -.m REDD EN UNGD - LS DENNEBROSJ SØR-TRØNDELAG FYLKES TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG.- 1. -7 -.m - det s--qts-xx Antall 1w Trolveggen statstske hoppet aldersgruppen 15 2 àr. De fleste er gutter Fgur: Antall drepte/skadd

Detaljer

INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET

INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET C v t a - n o t a t nr.7 / 2008 INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET Artkkel FNs ntnasjonale konvensjon om økonomske, sosale og kulturelle rettghet fastslår retten for enhv tl å ha en tlfredsstllende levestandard

Detaljer

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Bjerkreim kyrkje 175 år Takksemd Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Takk for det liv du gav oss, Gud 5 5 Takk for det liv du gav oss, Gud, Hi-mlen som hvel - ver seg 5 5 9 9 o - ver! Takk

Detaljer

Laser Distancer LD 420. Bruksanvisning

Laser Distancer LD 420. Bruksanvisning Laser Dstancer LD 40 no Bruksanvsnng Innhold Oppsett av nstrumentet - - - - - - - - - - - - - - - - Innlednng- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Overskt - - - - - - - - - -

Detaljer

HD 712/770722 EN OVERSIKT OVER NOEN VANLIG BRUKTE RENGJØRINGSMIDLER WICKSTRØM, GIFTKARTOTEKET YRKESHYGIENISK INSTITUTT YRKESHYGIENISK INSTITUTT

HD 712/770722 EN OVERSIKT OVER NOEN VANLIG BRUKTE RENGJØRINGSMIDLER WICKSTRØM, GIFTKARTOTEKET YRKESHYGIENISK INSTITUTT YRKESHYGIENISK INSTITUTT EN OVERSKT OVER NOEN VANLG BRUKTE RENGJØRNGSMDLER ELSA -= WCKSTRØM, GFTKARTOTEKET ASBJØRN KVERNELAND, YRKESHYGENSK NSTTUTT EGL T~ELTAf YRKESHYGENSK NSTTUTT HD 712/770722 ;. ARBEDSFORSKNNGSNSTTUlTE-S*'.

Detaljer

Auksjoner og miljø: Privat informasjon og kollektive goder. Eirik Romstad Handelshøyskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Auksjoner og miljø: Privat informasjon og kollektive goder. Eirik Romstad Handelshøyskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Auksjoner og mljø: Prvat nformasjon og kollektve goder Erk Romstad Handelshøyskolen Auksjoner for endra forvaltnng Habtatvern for bologsk mangfold Styresmaktene lyser ut spesfserte forvaltnngskontrakter

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2009

Medarbeiderundersøkelsen 2009 - 1 - Medarbederundersøkelsen 2009 Rapporten er utarbedet av B2S AS - 2 - Innholdsfortegnelse Forsde 1 Innholdsfortegnelse 2 Indeksoverskt 3 Multvarate analyser Regresjonsanalyse 5 Regresjonsmodell 6 Resultater

Detaljer

HI-FI KOMPONENTSYSTEM

HI-FI KOMPONENTSYSTEM VENNLIGST MERK: Dne høyttalere (følger kke med) kan være forskjellge fra de som er llustrert dette nstruksjonsheftet. modell RNV70 HI-FI KOMPONENTSYSTEM Vedlkehold og spesfkasjoner Du MÅ lese bruksanvsnngen

Detaljer

Automatisk koplingspåsats Komfort Bruksanvisning

Automatisk koplingspåsats Komfort Bruksanvisning Bruksanvsnng System 2000 Art. Nr.: 0661 xx /0671 xx Innholdsfortegnelse 1. rmasjon om farer 2. Funksjon 2.1. Funksjonsprnspp 2.2. Regstrerngsområde versjon med 1,10 m lnse 2.3. Regstrerngsområde versjon

Detaljer

Leica DISTO TM D410 The original laser distance meter

Leica DISTO TM D410 The original laser distance meter Leca DISTO TM D410 The orgnal laser dstance meter Innholdsfortegnelse Oppsett av nstrumentet - - - - - - - - - - - - - - - - - - - 2 Introduksjon - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Detaljer

Lesja kommune Saksbehandler direktenummer Rådmannens stab Liv Eva.Gråsletten 61 24 41 19 Økonomi og personal

Lesja kommune Saksbehandler direktenummer Rådmannens stab Liv Eva.Gråsletten 61 24 41 19 Økonomi og personal Lesja kommune Saksbehandler drektenummer Rådmannens stab Lv Eva.Gråsletten 1 4 41 19 Økonom og personal ÅRSMELDING FOR REDEGJØRELSE FOR LIKESTILLING I KOMMUNEN, HMS, SENIORPOLITIKK, UTDANNING OG LÆRLINGER

Detaljer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Innhold Del 1 Forutsetninger og betingelser............................. 15 1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Rune Assmann og Tore Hil le stad............................

Detaljer

Lise Dalen, Pål Marius Bergh, Jenny-Anne Sigstad Lie og Anne Vedø. Energibruk î. næringsbygg 1995-1997 98/47. 11 Notater

Lise Dalen, Pål Marius Bergh, Jenny-Anne Sigstad Lie og Anne Vedø. Energibruk î. næringsbygg 1995-1997 98/47. 11 Notater 98/47 Notater 998 Lse Dalen, Pål Marus Bergh, Jenny-Anne Sgstad Le og Anne Vedø Energbruk î. nærngsbygg 995-997 Avdelng for økonomsk statstkk/seksjon for utenrkshandel, energ og ndustrstatstkk Innhold.

Detaljer

\ ;' STIKKORD: FILTER~ VEIEFEIL YRKESHYGIENISK INSTITUTT REGISTRERI~G AV FEILKILDER AVDELING: TEKNISK AVDELING RØNNAUG BRUUN HD 839/80820

\ ;' STIKKORD: FILTER~ VEIEFEIL YRKESHYGIENISK INSTITUTT REGISTRERI~G AV FEILKILDER AVDELING: TEKNISK AVDELING RØNNAUG BRUUN HD 839/80820 "t j \ ;' REGISTRERIG AV FEILKILDER VED VEI ING AV Fl LTRE RØNNAUG BRUUN Lv flidthjell HD 839/80820 AVDELING: TEKNISK AVDELING ANSVARSHAVENDE: O. ING. BJARNE KARTH JOHNSEN STIKKORD: FILTER VEIEFEIL YRKESHYGIENISK

Detaljer

Hjertelig velkommen til SURSTOFF

Hjertelig velkommen til SURSTOFF Hjertelg velkommen tl SURSTOFF V er så ufattelg glade over å kunne nvtere drftge kulturnærngsgründere tl en felles møteplass. V håper du kommer!! Praktsk nformasjon Når: Hvor: Prs: Påmeldng: Mer nformasjon:

Detaljer

å påse at åleyngelen har å stenge 171/93/585.2 42/93/JN 06.01.93 NINA Forskningsetasjon Ims 4300 SANDNES

å påse at åleyngelen har å stenge 171/93/585.2 42/93/JN 06.01.93 NINA Forskningsetasjon Ims 4300 SANDNES Vr ref. Vr dato 171/93/585.2 NL E flvøba/0ba 1993 NORGES VASSORAGS. OG ENERGIVERK DereB ref. Deres dato 42/93/JN 06.01.93 NINA Forsknngsetasjon Ims 4300 SANDNES Saksbehandler: øvnd B. Anders, VK 22 95

Detaljer

NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL

NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL Norman & Orvedal, kap. 1-5 Bævre & Vsle Generell lkevekt En lten, åpen økonom Nærngsstruktur Skjermet versus konkurranseutsatt vrksomhet Handel og komparatve fortrnn

Detaljer

HR92. 2. Kort veiledning. 1. Leveringsomfang

HR92. 2. Kort veiledning. 1. Leveringsomfang 2. Kort velednng 2443 Radatortermostaten HR92 er eu.bacsertfsert.. Leverngsomfang HR92 Trådløs Elektronsk Radatortermostat I paknngen med radatortermostaten fnner du: 2 3 4 Honeywell HR92 er en trådløs

Detaljer

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. B. Makroøkonomi. Mundells trilemma går ut på følgende:

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. B. Makroøkonomi. Mundells trilemma går ut på følgende: B. Makroøkoom Oppgave: Forklar påstades hold og drøft hvlke alteratv v står overfor: Fast valutakurs, selvstedg retepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forelg på samme td. Makroøkoom Iledg Mudells trlemma

Detaljer

må det justeres for i avkastningsberegningene. se nærmere nedenfor om valg av beregningsmetoder.

må det justeres for i avkastningsberegningene. se nærmere nedenfor om valg av beregningsmetoder. 40 Metoder for å måle avkastnng Totalavkastnngen tl Statens petroleumsfond blr målt med stor nøyaktghet. En vktg forutsetnng er at det alltd beregnes kvaltetsskret markedsverd av fondet når det kommer

Detaljer

I denne delen av årsrapporten presenterer IMDi status på integreringen på noen sentrale områder. Hvilken vei går utviklingen, hvor er vi i rute, hva

I denne delen av årsrapporten presenterer IMDi status på integreringen på noen sentrale områder. Hvilken vei går utviklingen, hvor er vi i rute, hva 8 I denne delen av årsrapporten presenterer IMD status på ntegrerngen på noen sentrale områder. Hvlken ve går utvklngen, hvor er v rute, hva er utfordrngene og hva bør settes på dagsorden? Du får møte

Detaljer

Notater. Bjørn Gabrielsen, Magnar Lillegård, Berit Otnes, Brith Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdir)

Notater. Bjørn Gabrielsen, Magnar Lillegård, Berit Otnes, Brith Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdir) 2009/48 Notater Bjørn Gabrelsen, Magnar Lllegård, Bert Otnes, Brth Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdr) Notater Indvdbasert statstkk for pleeog omsorgstjenesten kommunene (IPLOS) Foreløpge resultater

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE INNSTILLING: Sammendrag: TIL KOMMNE. II Sak nr.: 097/12 I DRIFTSUTVALG REFERATSAKER I PERIODEN SAKSPAPIR. orientering.

FAUSKE KOMMUNE INNSTILLING: Sammendrag: TIL KOMMNE. II Sak nr.: 097/12 I DRIFTSUTVALG REFERATSAKER I PERIODEN SAKSPAPIR. orientering. ' SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE JouralpostID: 12/8728 I Arkv sakld.: 12/2060 Sluttbehandlede vedtaksnstans: Drftsutvalget II Sak nr.: 097/12 I DRIFTSUTVALG I I Saksansvarlg: Bert Vestvann Johnsen Dato: 17.10.2012

Detaljer

Alternerende rekker og absolutt konvergens

Alternerende rekker og absolutt konvergens Alternerende rekker og absolutt konvergens Forelest: 0. Sept, 2004 Sst forelesnng så v på rekker der alle termene var postve. Mange av de kraftgste metodene er utvklet for akkurat den typen rekker. I denne

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 0102 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 0102 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN. NOVEBER 0 Tellngsresultater Tlbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 00 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO ERNADER TIL ART OG TABELLER I seren "Tellngsresultater - Tlbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

Kan du Løveloven...?

Kan du Løveloven...? yvind Skeie Intro # 4 Kan du Løveloven...? 7 7 sbørn rntsen œ œ œ œ œ œ œ œ œ Œ # Kan S du du lø ve lo en som pla œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ ven? ges? Jeg et skal 7 være ik ke meg! bra! Œ Og l gi le œ œ œ œ plass

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: II Sak nr.: 050112 I KOMMUNESTYRE SAKSPAPIR

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: II Sak nr.: 050112 I KOMMUNESTYRE SAKSPAPIR .------Jr..'c;~~---------..-------.-~-------------------.._-.. SAKSPAPR FAUSKE KOMMUNE JouralpostD: 11/11396 Arkv sakd.: 11/2608 Slttbehandlede vedtaksnnstans: Kommunestyre Sak nr.: 050112 KOMMUNESTYRE.

Detaljer

Konsumkreditter og betalingsvaner. i private husholdninger

Konsumkreditter og betalingsvaner. i private husholdninger RAPPORT FRA UNDERAVDELINGEN FOR INTERVJUUNDERSØKELSER Nr.31 Konsumkredtter og betalngsvaner prvate husholdnnger STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO RAPPORT FRA UNDERAVDELINGEN FOR INTERVJUUNDERSØKELSER NR. 31

Detaljer

Innhold 1 Generelt om strategien...3 2 Strategiens resultatmål...7 3 Igangsatte tiltak...15 4 Annen aktivitet...23

Innhold 1 Generelt om strategien...3 2 Strategiens resultatmål...7 3 Igangsatte tiltak...15 4 Annen aktivitet...23 Innhold 1 Generelt om strategen...3 1.2 Innlednng...3 1.3 Sammendrag...4 1.4 Kunnskapsutvklng...5 Bolgsosalt studum...5 Kollegavurdernger...5 Erfarngsutvekslng...5 På ve tl egen bolg vekker nternasjonal

Detaljer

U-land eller i-land hvor ligger løsningen på klimaproblemet?

U-land eller i-land hvor ligger løsningen på klimaproblemet? Uland eller land hvor lgger løsnngen på klmaproblemet? Økonomske analyser 3/2008 Uland eller land hvor lgger løsnngen på klmaproblemet? Bjart Holtsmark Løsnngen på klmautfordrngen lgger lten grad begrensnng

Detaljer

www.olr.ccli.com Introduksjon Online Rapport Din trinn for trinn-guide til den nye Online Rapporten (OLR) Online Rapport

www.olr.ccli.com Introduksjon Online Rapport Din trinn for trinn-guide til den nye Online Rapporten (OLR) Online Rapport Onlne Rapport Introduksjon Onlne Rapport www.olr.ccl.com Dn trnn for trnn-gude tl den nye Onlne Rapporten (OLR) Vktg nfo tl alle mengheter og organsasjoner Ingen flere program som skal lastes ned Fortløpende

Detaljer

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Fleksbelt arbedslv Befolknngsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Prvate gjøremål på jobben Spørsmål: Omtrent hvor mye td bruker du per dag på å utføre prvate gjøremål arbedstden (n=623) Mer

Detaljer

Dårligere enn svenskene?

Dårligere enn svenskene? Økonomske analyser 2/2001 Dårlgere enn svenskene? Dårlgere enn svenskene? En sammenlgnng av produktvtetsveksten norsk og svensk ndustr * "Productvty sn t everythng, but n the long run t s almost everythng."

Detaljer

IN1 Audio Module. Innføring og hurtigreferanse

IN1 Audio Module. Innføring og hurtigreferanse IN Audo Module Innførng og hurtgreferanse Les heftet med skkerhetsnstruksjoner før du tar bruk lydmodulen. Pakk ut av esken Innhold: A/V-kabler følger kke med. Dsse kan kjøpes fra www.nfocus.com/store

Detaljer

DEL 2 HÅNDBOK FOR BØ SKYTTARLAG

DEL 2 HÅNDBOK FOR BØ SKYTTARLAG DEL 2 HÅNDBOK FOR BØ SKYTTARLAG VEDLEGG tl DEL 1 Rutner for Leder Bø Skytterlag 1. Leder velges av årsmøtet og velges for ett år. 2. Leder har det overordnede lederansvaret av Bø skyttarlag og har det

Detaljer

Vekst i skjermet virksomhet: Er dette et problem? Trend mot større andel sysselsetting i skjermet

Vekst i skjermet virksomhet: Er dette et problem? Trend mot større andel sysselsetting i skjermet Forelesnng NO kapttel 4 Skjermet og konkurranseutsatt vrksomhet Det grunnleggende formål med eksport: Mulggjøre mport Samfunnsøkonomsk balanse mellom eksport og mportkonkurrerende: Samme valutanntjenng/besparelse

Detaljer

Asker og Bærum tingrett Postboks 578 1302 SANDVIKA Oslo, 24. oktober 201 1 Ansvarlig advokat: Lage Sverdnip-Thygcson Vår ref.

Asker og Bærum tingrett Postboks 578 1302 SANDVIKA Oslo, 24. oktober 201 1 Ansvarlig advokat: Lage Sverdnip-Thygcson Vår ref. 27 Okt 2011 19:52 Arctc nternet 22171941 Sde: 1 Torkldsen, Tennae & co. Advokatfrma AS Asker og Bærum tngrett Postboks 578 1302 SANDVKA Oslo, 24. oktober 201 1 Ansvarlg advokat: Lage Sverdnp-Thygcson Vår

Detaljer

' FARA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING (FARA ASA

' FARA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING (FARA ASA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING (FARA ASA Det nnkalles herved tl ordnær generalforsamlng FARA ASA den 24. aprl 2014, kl. 16.30 selskapets lokaler O.H. Bangs ve 70, 1363 Høvk. DAGSORDEN Generalforsamlngen

Detaljer

Årbeidsretta tiltak og tjenester

Årbeidsretta tiltak og tjenester skal være ledende og framtdsrettet nnen tlrettelagt arbed og arbedsrelatert opplærng Hallngdal Å R S R Å P P O R T 2 0 5 Årbedsretta tltak og tjenester INNHOLD SIDE Innlednng Om : Eerforhold og lokalserng

Detaljer

Postadresse: Pb. 8149 Dep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas vei 8 - Tlf. 02-466850. Bankgiro 0629.05.81247 - Postgiro 2 00 0214

Postadresse: Pb. 8149 Dep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas vei 8 - Tlf. 02-466850. Bankgiro 0629.05.81247 - Postgiro 2 00 0214 A "..'. REW~~~~~OO ~slnmtlre STATENS ARBESMLJØNSTTUTT Postadresse: Pb. 8149 ep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas ve 8 - Tlf. 02-466850. Bankgro 0629.05.81247 - Postgro 2 00 0214 Tttel: OPPLEE AV HEE OG

Detaljer

Kopi til. star ovenfor som ønsket effekt gjennom å understreke den vedvarende. fremtiden. tillegg er tre elementer; i

Kopi til. star ovenfor som ønsket effekt gjennom å understreke den vedvarende. fremtiden. tillegg er tre elementer; i - / BEFALETS FELLESORGANISASJON Forsvarsstaben Var saksbehander. Kop tl Var referanse Jon Vestl [Koptl] 2015/JV/jv 14.09.2015 953 65 907, Jon.vestl@bfo.no Internt Intern kop tl Tdlgere referanse Var Tdlgere

Detaljer

NOEN SANNSYNLIGHETER I BRIDGE Av Hans-Wilhelm Mørch.

NOEN SANNSYNLIGHETER I BRIDGE Av Hans-Wilhelm Mørch. NOEN SANNSYNLIGHETER I BRIGE A Hans-Wlhelm Mørch. SANNSYNLIGHETER FOR HVORAN TRUMFEN(ELLER ANRE SORTER) ER FORELT Anta at du mangler n kort trumffargen. Ha er sannsynlgheten for at est har a a dem? La

Detaljer

YRKESMED is INS K/YRKESHYG len is K UNDERSØKELSE VED A/S KONGSBERG ELITE ASBJØRN KVERNELAND - HÅKON LASSE LEIRA SYVERT THORUD HD 716/770810

YRKESMED is INS K/YRKESHYG len is K UNDERSØKELSE VED A/S KONGSBERG ELITE ASBJØRN KVERNELAND - HÅKON LASSE LEIRA SYVERT THORUD HD 716/770810 o'.'.,_'h' 000 o.~...,.. _~-o'.'o'...._... Coo." YRKESMED s NS K/YRKESHYG len s K UNDERSØKELSE VED A/S KONGSBERG ELTE ASBJØRN KVERNELAND - HÅKON LASSE LERA SYVERT THORUD HD 716/770810 ARBEDSFO RS KNN G

Detaljer

Terrasser TRAPPER OG REKKVERK LAG DIN EGEN UTEPLASS! VÅRE PRODUKTER HAR LANG LEVETID OG DU VIL HA GLEDE I DET DU HAR BYGGET I MANGE ÅR FREMOVER

Terrasser TRAPPER OG REKKVERK LAG DIN EGEN UTEPLASS! VÅRE PRODUKTER HAR LANG LEVETID OG DU VIL HA GLEDE I DET DU HAR BYGGET I MANGE ÅR FREMOVER Terrasser TRAPPER OG REKKVERK LAG DIN EGEN UTEPLASS! VÅRE PRODUKTER HAR LANG LEVETID OG DU VIL HA GLEDE I DET DU HAR BYGGET I MANGE ÅR FREMOVER Malmfuru terrasse Malmfuru er den mest mljøvennlge terrassen

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. SA-ANLEGG, FAUSKE. SØKNAD OM KJØp AV TOMT SAMT OPSJON PÅ

FAUSKE KOMMUNE. SA-ANLEGG, FAUSKE. SØKNAD OM KJØp AV TOMT SAMT OPSJON PÅ SAKSPAPR FAUSKE KOMMUNE 12/4562 Arkv JoualpostD: sakd.: 1211041 Saksbehandler: Paul Erk Aakerl Sluttbehandlede vedtaksnstans: Formannskapet Sak nr. FORMANNSKAP Dato: 081/12 PLAN- OG UTVKLNGSUTVALG 13.06.2012

Detaljer

GPS. GPS (Global positioning system) benytter 24 satellitter som beveger seg rundt jorden i

GPS. GPS (Global positioning system) benytter 24 satellitter som beveger seg rundt jorden i INFORMASJONSHEFTE Kart gjødslng kalkng bast jordprøv Sellttngng() kjemske kjemske fysske fysske analys analys kombnt kombnt gafske gafske nmasjonssystem nmasjonssystem (GIS) (GIS) grunnmur grunnmur.. H

Detaljer

MÅL OG AKTIVITETSPLAN INKLUDERENDE ARBEIDSLIV

MÅL OG AKTIVITETSPLAN INKLUDERENDE ARBEIDSLIV MÅL OG AKTIVITETSPLAN INKLUDERENDE ARBEIDSLIV Lørenskog kommune nngkk avtale om nkluderende arbedslv 15.03.2002. Avtalen ble fornyet 09.12.2010 og jun 2014. Avtalen gjelder fram tl og med 31. desember

Detaljer

Referanseveiledning. Oppsett og priming

Referanseveiledning. Oppsett og priming Referansevelednng Oppsett og prmng Samle følgende utstyr før Oppsett: Én 500 ml eller 1000 ml pose/flaske med prmngløsnng (0,9 % NaCl med 1 U/ml heparn tlsatt) Én 500 ml eller 1000 ml pose med normalt

Detaljer

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE Innhold Ka pit tel 1 Etablering, drift og avvikling av virksomhet...................... 13 1.1 Ut meis ling av for ret nings ide en i en for ret nings plan................13 1.2 Valg mel lom en kelt per

Detaljer

Referanseveiledning. Oppsett og priming med forhåndstilkoblet slangesett

Referanseveiledning. Oppsett og priming med forhåndstilkoblet slangesett Referansevelednng Oppsett og prmng med forhåndstlkoblet slangesett Samle følgende utstyr før Oppsett: Én 500 ml eller 1000 ml pose/flaske med normalt saltvann med (1) enhet (U) heparn per mlllter (ml)

Detaljer

Utredning av behov for langsiktige tiltak for norske livsforsikringsselskaper. pensj onskasser. Finansnæringens Hovedorganisasjon 16.06.

Utredning av behov for langsiktige tiltak for norske livsforsikringsselskaper. pensj onskasser. Finansnæringens Hovedorganisasjon 16.06. Utrednng av behov for langsktge tltak for norske lvsforskrngsselskaper og pensj onskasser Fnansnærngens Hovedorgansasjon 16.06.2009 Innhold Bakgrunnogformål 3 2 Den aktuelle stuasjonen norske lvsforskrngsselskaper

Detaljer

X Bu11till. Thorbjørns testament: Vei lagt død. Bergen kutter C0 2-utslipp

X Bu11till. Thorbjørns testament: Vei lagt død. Bergen kutter C0 2-utslipp X Bu11tll nr.17,1t.okt.1991 9.rgon utgtt av Norges Naturvernforbund «V erpå jakt etter Petter Smart-ksnnger tradsjonellforstand.» INFORMASJONS5JIF Ov. NARvESIN NSI3 (oiru0iianen Innhhl: Øvre Otta blr flm

Detaljer

*** Spm. 841 *** Hvilke former for sparing og pengeplasseringer for folk flest kan du nevne?

*** Spm. 841 *** Hvilke former for sparing og pengeplasseringer for folk flest kan du nevne? *** Spm. 841 *** Hvlke former for sparng og pengeplassernger for folk flest kan du nevne? Ch2 nvå(w): 5.0% Kjønn Alder Husstandsnntekt Landsdel Utdannng Radene er rangert Vderegåen Møre Ung- 60 år Under

Detaljer

UFØREEKSPLOSJONEN Hva kan vi gjøre med den?

UFØREEKSPLOSJONEN Hva kan vi gjøre med den? HVA ER FATTIGDOM? Artkkel FNs ntnasjonale konvensjon økonske, sosale kulturelle rettghet fastslår retten for enhv tl å ha en tlfredsstllen levestandard for seg selv sn famle, hunr tlfredsstllen m, klær

Detaljer

UFØREEKSPLOSJONEN Hva kan vi gjøre med den?

UFØREEKSPLOSJONEN Hva kan vi gjøre med den? HVA ER FATTIGDOM? Artkkel FNs ntnasjonale konvensjon økonske, sosale kulturelle rettghet fastslår retten for enhv tl å ha en tlfredsstllen levestandard for seg selv sn famle, hunr tlfredsstllen m, klær

Detaljer

Treffsikker SAMFUNN TEKNOLOG I LIVSVITENSKAP. Demokrati. Et forskningsmagasin fra Kunnsk"p Oslo. Kunnskapskamp. til å treffe akkurat de RHYME M ILJØ

Treffsikker SAMFUNN TEKNOLOG I LIVSVITENSKAP. Demokrati. Et forskningsmagasin fra Kunnskp Oslo. Kunnskapskamp. til å treffe akkurat de RHYME M ILJØ ' n dlbtor H ELSE TEKNOLOG I SAMFUNN M ILJØ Et forsknngsmagasn fra Kunnsk"p Oslo LIVSVITENSKAP Treffskker Ny teknolog gr forskorne mulgheten tl å treffe akkurat de cellene de skter på. Lvsvtenska psm lj

Detaljer

Glemte kriser. Medieprosjekt for ungdomsskolen

Glemte kriser. Medieprosjekt for ungdomsskolen Glemte krser Medeprosjekt for ungdomsskolen Innhold 4 Forslag på medeprosjekt 8 Kompetansemål 10 Glemte Krser 16 Praktsk Info 18 Skoleportalen 19 Hvem er leger uten grenser Foto: Leger Uten Grenser, DRC,

Detaljer

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?...

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?... Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16 Del 1 HR som kil de til lønn som het... 21 Ka pit tel 2 For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva

Detaljer

FAGFORBUN DET www fagforbun det no

FAGFORBUN DET www fagforbun det no FAGFORBUN DET www fagforbun det no Budsj ettuttalelse Fagforbundet Klæbu er bekymret for den utvklngen v har hatt de sste år, og kke mnst den utvklngen v ser ut tl å få fremover kommunen. V har problemer

Detaljer

Kategoristyring av innkjøp i Helse Nord. Beskrivelse av valgt organisasjonsmodell

Kategoristyring av innkjøp i Helse Nord. Beskrivelse av valgt organisasjonsmodell Kategorstyrng av nnkjøp Helse Nord Beskrvelse av valgt organsasjonsmodell 16. jul 2014 Dokumenthstorkk: Oppdatert etter nnspll fra Styrngsgruppa 24. ma 2012 oppdatert 6. desember 2013 av TAW etter møte

Detaljer

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Innhold 1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Gre te Rus ten, Leif E. Hem og Nina M. Iver sen 13 Po ten sia let i uli ke mål

Detaljer

Litt om empirisk Markedsavgrensning i form av sjokkanalyse

Litt om empirisk Markedsavgrensning i form av sjokkanalyse Ltt om emprsk Markedsavgrensnng form av sjokkanalyse Frode Steen Konkurransetlsynet, 27 ma 2011 KT - 27.05.2011 1 Sjokkanalyse som markedsavgrensnngsredskap Tradsjonell korrelasjonsanalyse av prser utnytter

Detaljer

- 39 - Herr Statsråd Herr formann, mine darner og herrer

- 39 - Herr Statsråd Herr formann, mine darner og herrer - 39 - Herr Statsråd Herr formann, mne darner og herrer Hstorkk Det er 25 år sden Insttutt for atomenerg begyntc sn vrksomhet. Det er et prvlegum for meg å få rette en takk og hyldest tl de toregangsmenn

Detaljer

TheraPro HR90. 2. Kort veiledning. 1. Leveringsomfang

TheraPro HR90. 2. Kort veiledning. 1. Leveringsomfang . Kort velednng TheraPro HR9. Leverngsomfang Elektronsk radatortermostat I paknngen med radatortermostaten f nner du: 4 Den elektronske radatortermostaten regulerer romtemperaturen nøyaktg tl nnstlt verd

Detaljer

Utvalg vil ha patent på dyr og planter

Utvalg vil ha patent på dyr og planter -- Hvs -- Slke Utvalg vl ha patent på dyr og planter Et utvalg den offent lge boteknolog nemnda går nn for at det kan gs patent på dyr og planter som har praktsk anven delse nnen produk sjon og forsknng.

Detaljer

Notater. Jon Skartveit. Strukturstatistikk for olje- og gassvirksomhet Dokumentasjon av prinsipper, metoder, beregninger og rutiner 2006/76.

Notater. Jon Skartveit. Strukturstatistikk for olje- og gassvirksomhet Dokumentasjon av prinsipper, metoder, beregninger og rutiner 2006/76. 2006/76 Notater Jon Skartvet Notater Strukturstatstkk for olje- og gassvrksomhet Dokumentasjon av prnspper, metoder, beregnnger og rutner Avdelng for økonomsk statstkk/seksjon for energ- og ndustrstatstkk

Detaljer

Kultur- og mediebruk blant personer med innvandrerbakgrunn Statistisk sentralbyrå Statistics Norway

Kultur- og mediebruk blant personer med innvandrerbakgrunn Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Odd Frank Vaage Kultur- og medebruk blant personer med nnvandrerbakgrunn Resultater Kultur- og medebruksundersøkelsen 2008 og tlleggsutvalg blant nnvandrere og norskfødte med nnvandrerforeldre Statstsk

Detaljer

Eksperter i Team Landsby 27, gruppe 3 Stein En mangelvare? Prosjektrapport, Eksperter i Team Landsby 27, Gruppe 3 Stein- en mangelvare?

Eksperter i Team Landsby 27, gruppe 3 Stein En mangelvare? Prosjektrapport, Eksperter i Team Landsby 27, Gruppe 3 Stein- en mangelvare? Eksperter Team Landsby 27, gruppe 3 Sten En mangelvare Prosjektrapport, Eksperter Team Landsby 27, Gruppe 3 Sten- en mangelvare FRA STEIN TIL STØV Hege Merete Aukrust Lene Krstne Johansen Stne Lberg Sannes

Detaljer

MEDLEMSMAGASIN mai 2011. side 8. Ryddig. side 6. ny styreleder i ohf. side 4 og 5

MEDLEMSMAGASIN mai 2011. side 8. Ryddig. side 6. ny styreleder i ohf. side 4 og 5 MEDLEMSMAGASIN ma 2011 www.ohf.no Stem på Årets Handels- Servcebedrft Oslo 2011 sde 8 Ryddg rent Gaterusken sde 6 CALLE Ferner ny styreleder ohf. Flere endrnger etter generalforsamlng sde 4 5 aprl 2011

Detaljer

Investering under usikkerhet Risiko og avkastning Høy risiko. Risikokostnad prosjekt Snøskuffe. Presisering av risikobegrepet

Investering under usikkerhet Risiko og avkastning Høy risiko. Risikokostnad prosjekt Snøskuffe. Presisering av risikobegrepet Investerng under uskkerhet Rsko og avkastnng Høy rsko Lav rsko Presserng av rskobegreet Realnvesterng Fnansnvesterng Rsko for enkeltaksjer og ortefølje-sammenheng Fnansnvesterng Realnvesterng John-Erk

Detaljer

Paa Sangertog. Tempo di marcia q = 110 TENOR 1 TENOR 2 BASS 1 BASS 2. bor - de, ju - bel fra bryst og munn. Frem

Paa Sangertog. Tempo di marcia q = 110 TENOR 1 TENOR 2 BASS 1 BASS 2. bor - de, ju - bel fra bryst og munn. Frem Ibsen TENOR 1 TENOR 2 BASS 1 dag, 9 m m m Temo di marcia q = 110 Frem Frem Frem gjennem hol mer nes rek ker, d li ge, skin nen de gjennem hol mer nes rek ker, d li ge, skin nen de gjennem hol mer nes rek

Detaljer

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 InnholD bak grunn... 11 h E n s i k t... 12 inn hold... 12 mo ti va sjon og takk... 13 Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 o p p h E v E l s E n av t y n g d E k r a

Detaljer

Leder. Lov verner natur. Bilkoen prises ut. Økologisk uoiige. iet NJ, 1w I L 1. På Normans vis Vi kan kanskje si at de er ned NATURVERN FORBUNDET

Leder. Lov verner natur. Bilkoen prises ut. Økologisk uoiige. iet NJ, 1w I L 1. På Normans vis Vi kan kanskje si at de er ned NATURVERN FORBUNDET Utgver: Norges Naturvern forbund Postboks 2113 GrOner løkka, 0505 OSLO, Norge. Resøksadresse: Nedregate 7 T1f 22 71 5520 Telefax: 22 71 5640 Bankgro: 1720.05.00717 Postgro: 0803 5 09 46 02 Ansvarlg redaktør:

Detaljer

22 567 281 aksjer tilsvarende 43,17 % av selskapets aksjekapital var representert på generalforsamlingen.

22 567 281 aksjer tilsvarende 43,17 % av selskapets aksjekapital var representert på generalforsamlingen. . PROTOKOLL FRA ORDNÆR GENERALFORSAMLNG Q-FREE ASA Generalforsamlngen ble avholdt den 9. ma 2008 1(1. 16.00 selsl(apets lol(aler Thong Owesens gate 35 C, 7044 Trondhem. Generalforsamlngen ble åpnet av

Detaljer

oldater fikk kreft etter atom-prøver

oldater fikk kreft etter atom-prøver V Hvorfor V Nr. 5 1990 ISSN: 0802-5924 oldater fkk kreft etter atom-prøver OL: våtmarker SIDE 10 De sovjetske planene om prøvesprengnnger på Novaja Semja har satt nytt, aktuelt søkelys på ettervrknngene

Detaljer