Statens Fiskeriforsøksstasjions virksomhet.

Transkript

1 Statens Fiskeriforsøksstasjions virksomhet. Av bestyrer Oav Notevarp 9 31 AS J o h n G r i e g s Bo k tr y k k e r i - B e r g e n Utgitt av Fiskeridirektøren Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier Nr. 3

2

3 Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier Nr. 3 Statens Fiskeriforsøksstasjons virksomhet. A v best yrer Oav Notevarp 9 3 AS J o h n O r i e g s B o k t r y < k e r i - B e r g e n Utgitt av Fiskeridirektøren

4 Siden Kjemiker Afred Monssen: Våre matnyttige fiskers næringsverdi Kjemiker Sverre Hjorth-Hansen: Undersøkeser av skateevertran Bestyrer Oav Notevarp : Tørring av kippfisk med eektrisk ys sammenignet med tørring med forvarmet uft Kjemiker H enri Bu: Tørring av kippfisk under anvendese av eektrisk ys Innhod: Side Anayseresutater

5 o;o fri fettsyre Ofo % vann smuss Ofo forsepn. 0/o oksyfettufors~peig ta forsepbarh. syrer Ofo I ah 78 prøver. Tareasker. Innhod av % jod: Maksimum 1.58 %. Minimum 0.20 %. M,idde 1.08 %. Iat 92 prøver. Sidojer. Tisammen.3QJ3 prøver Der er undersøkt: Tareasker Sidojer Traner.. Hvao,jer Seojer.. Leverme Sideme.... Damptransteariner.. BarkestoHer.. Sater Oivenojer Diverse.... a. U ndersøke1ser for private. 78 prøver A na yseresu!tater.

6 Ofo -2- Sidojer (forts.). Ofo Ofo Ofo Forsepn.- Fri oksyfettfettsyre vann smuss uforsepeig ta forsepbarh. syrer , Dessuten bev i 59 sid ojer kun.bestemt fri fettsyre: Maksimum jo. Minimum 2.84 /o. Fri fettsyre i 70 prøver Maks M in Midde Ofo - Ofo Ofo Ofo vann Ofo smuss Ofo ufor- Forsepn.- Ofo oksy- Ofo forsep- i 33 i 33 sepeig i ta i 4 fettsyrer i barh. i prøver prøver 4 prøver prøver 5 prøver 2 prøver

7 Iat 60 prøver. Ofo fri % Ofo OJo ufor- Traner. Jod ta Forsep- OJo oksy- % forsep - fettsyre vann smuss sepeig ningsta fettsyrer barhet R å Br u n Veterinær Tran e r ; Fettsyretran Pres se tran Brun bank. - i

8 Ofo fri o/o Ofo Ofo ufor Jod ta Forse p- Ofo oksy- Ofo forsepfettsyre vann smuss sepeig ningsta fettsyrer barhet

9 Maks. Iat 25 prøver Cf) Hva/ojer. c~~ :::::>.!.. b>,_ t: > t: IS) ::sis) o.,ro!s) o - IS) Cf)> -<) ro... so.,-~ >0.. o $ o (f)o' o ~o <!)~... ;; "Ro. : ~ '... <) fr...;~ >.<!)> Cf),_ IS) Cf) <) IS) '"dh o $ 0.. o,_o., Cf) <fo.. ~ >.'- '"'..c... 00) ~--...,_., 00 C) Q) _... o o..._ro o ~= ;;-- [L. --. o- {():: - <) - t:._ - o..., C' o-+-'...-< ~. - ~ ~= Min Midde I en skr.apoje bev bestemt: Vann %. Smuss 0.77 %. Fett ( dif,feransen) % Ofo sat Ofo pro~ein Ofo fett Iat 4 prøver. Sideme. Naksimum Minimum Midde i 'o vann 0 /o fett 0 /o protein 16 prøver i 17 prøver i 14 prøver Iat 18 prøver. Leverme Nr. Ofo Jodta uforsepeig Iat 4 prøver. Seo!jer % ammoniakk i 17 prøver 1.57 Ofo fri fettsyre

10 Iat 9 prøver. Maksimum.. Minimum... Midde prøver. 4 prøver. 0/o vann i 9 prøver Ofo Ofo Ofo korid vann Damptransteariner. Ofo smuss i 9 prøver Barkestoffer. Sater. sufat sufat Trapanisat Ofo uforsepeig Ofo forsepbarhet! i 2 prøver i 2 prøver Vannop. garvestoff. Ofo Ofo uopøseig Ofo magnes. korid Vannop. ikke-gmvesto ff. Ofo o, o kasium korid Ved to prøver av Torreviejasat (se ovenstående anayse av den ene prøve) var der påkaget at de hadde en egen ukt. - I det ene ti.fee minnet ukten om karbosyre og vi mente den kunde skrive sig fra desinfeksjon av skibsrummet. I det annet tifee minnet ukten om sjø, men samtidig om haogen (spec.brom) og vi 1kunde her påvise små mengder bromid, hvorav der muigens er frigjort små mengder brom under innvirkning av oksyderende stoher eer av små eektriske Æorstyrreser. I begge tifeer forsvant dog ~ukten meget raskt ved uftning, og den var het uten betydning for satets anvendbarhet Torrevieja /o natrium kasium magnes. Catechu ::.:::.:.::: :::: :::::::::. ::::!

11 2 prøver. Oivenojer. Ofo fri fettsyre Jod ta / Forsepningsta Diverse Lim vann: Fett 2.80 %. Lim vann: Fett 0.12 %. Pressevann: Fett 0.33?6 - protein '~. Pressevann: Fett 0.50 % - protein 4.90 %. Pressevann: Fett 0.30 % - protein 6.11 %. Bekete fettsyrer: Vann 1.08 % - smuss O.OQ % - uforsepeig 1.78 % -,forsepningstau syreta jodta titer, stivningspunkt 33.0 e. Wofbauer. Bek ete fettsyrer: Vann 1.95 % - smuss ~ - uforsepeig 1.65?r~ -forsepningsta syreta jodta titer, shvningspunkt 31.5 e. W ofbauer. Bekete fettsyrer: Vann 2.44 % -smuss 0.02 % - uforsepeig 1.49?{; - forsepningsta syreta todta titer, stivningspunkt 35.5 e. Wofbauer. Bekete fettsyrer: Vann (Marcussen, xyo1dest..) 1.70 % - vann (opvarmning i vacuum) 1.75 % - uforsepeig 1.61 % - oksyfettsyrer 0.11 % - jodta (Wiijs) 1Q7.4 - forsep-n:ingsta »Odobromid«(sterkt umettete fettsyrer) % - oktobromidet smetepunkt ca. 200 C. - tit er, stivningspunkt 27.3 C. - aske 0.06 % (i asken fantes O. 75 % auminiumoksyd, beregnet på oprinneig substans % A 20 3, - acetyta = O. Fettsyrer: Vann 2.0 % - smuss 0.06 % - jodta forsepningsta uforsepeig 1.09 %. P resset fett: Vann 14.8 % - smuss 2.05 % - uforsepeig 1.00.% - forsepbarhet 8Q.15 %. Presset fett: Vann 6.4 % - smuss 3.50' % uforsepe:ig ; - forsepbarhet %. Presset fett: Vann 5.7 % - smuss 5.35 % uforsepeig ; forsepbar:het %. Presset fett: Vann 5.70 % - smuss Fett: Vann 7.55 % - smuss 8.68 %. -7-

12 -8- Benfett: Vann 4.33 % - smuss 0.24 % - uforsepeig ~ - torsepbai"het %. Benfett: Vann 4.35 % - smuss 0.38 % - uforsepeig 1.76 % - forsepbarhet %. Sepepuhrer: To.tafett %. Spermoje: Fri fettsyre 0.76 % - vann smuss 0.05 %. Fiskeoje: Vann 0.28 % -smuss ~ - uforsepeig 0.90 % - forsepbarhet %. Bekoje: Oksy,fettsyrer 26.8 % - andre fettsyrer ca. 50 9~ med f01 sep.. ningsta jodta (bes ~temt.i substansen befridd for vann og fri svovesyre) vann (des!j:iasjonsmetode) 18.5 % - 'Vann (tørring i vacuum) 18.9 % -fri svovesyre 3.70 %. Hårdt vann: Tørrsubs>tans % -.as ke % - asken består vesentig av CaC0 3 ca. 86 %, - svake spor av -C og -SO,f. Røket s-hd nedagt i ake : Reaksjon svakt sur - spee. v. ved 15 C organisk stoff 1.08 % (vesentig opøste proteinstoffer) - uorganisk stoff natriumkorid i uorganisk stoff 97.5 % (10.75 % i aken) - bot syre, sapeter o-g sufiter er ikke tistede. Konserveringsmidet synes såedes bare å være en satake, og He effektivt idet sataken kom i tydeig forrådnese efter ca. 3 ukers henstand i ukket gass i abora to ri et.

13 -9- b. Andre undersøkeser. Siden Beteg nese Fangsted Datum Gj.snittsvekt % fett. av O st<r. Notsid Hjeitefjorden.. Storsid Buandet Snurpesid Feie... Garnsid Hjetefjorden.. Snurpesid Su en ' Garnsid Oddekaven... Landnotsid o o. o Hegghom en.. Snurpesid o. Feie. Landnotsid.. o. o. Su en Garnsid....' Hjetefjorden.. La ndnotsid Hegghomen.. Landnotsid o Feie Landnotsid Gåsvær Snurpesid ' o o o' Marsteinen... Snurpesid Bakkesund.... Landnotsi d.. o. ' Feie. Landnotsid Feie Landnotsid.... Børkenes o Landnotsid Røttingen... Landnotsid Toska... Landnotsid Manger Landnotsid Herøvær... Landnotsid Hegghomen.. Landnotsid t t Su en ' Garnsid Sosvik... Notsid Heri ø o. 18/ 12 Små fad. 8,0 6/ 1 Am. 10,4 8/1 )) 10,0 9/ g. 11,6 11 / 252 g. 10,0 12/ 262 g. 10,0 13/1 181 g. 11,0 14/ g. 9,3 15; 265 g. 10,8 20/ g. 9,0 23/1 261 g. 8,0 25/ g. 10,6 27 f 280 g. 8,6 ~~9 / g. 6,2 210/ g /2 282 g. 10,8 4/2 222 g. 9,3 5/2 255 g. 9,6 6t2 257 g. 9,4 7/2 220 g. 10,0 0/2 230 g. 10,0 11 /2 224 g. 9,0 14/2 232 g. 9,2 15/2 9,2 16/2 :209 g. 8,4 22/2 240 g. 8,9

14 Tørking av kippfisk under anvendese av eektrisk ys. Av kjemiker Henrik. Bu. om sin nye metode med tørking av sathsk ti: 1kHppfisk undet~ eektrisk Høsten ys. 19Q9 gav hr. Magnus NBsen av Vardø meddeese anvendese av Da j-eg :på foranedning, på grunnag av disse opysninger, uttate mig forhåpningsfu om m etoden, fikk jeg i opdrag å utføre nogen orienm terende forsøk under hr. Nisens ede]se. Disse første f o r søk bev utført i ror.boden på ÆorsøksstasjoM nen i et rum som var ca. 4.5 meter angt. Apparatet var en angstrakt kasse av tynne, pøie~e 1bord, hviende på bu1kker av bordhøide. Måene var 4.2 X 0.7 X 0.7 meter. Hee frontveggen var hengset oventi, så den kunde åpnes o.pad. Hver av de oddrette endevegger hadde runde åpninm ger, 0.3 m. i diameter. I den ene var anbragt en amindeig. bordvifte som kunde innsties på tre hastigheter, i den annen et spjed for reguering av uftcirkuasjonen under tørringen. Fisken kom å igge på fire rammer av entoms ekter, bespent med jerntrådnett, hver ramme m. ang og 0.7 m. bred. Rammene var anbra1gt i kassens have høide. Ti beysning arv fisken tjente iah 16 eektriske amper, 8 stykker 40 og 8 På 60 Watt, havparten over og den annen havpart under ramm mene og så,}.angt.fra disse som gjørig. De øvre amper var anbrag t ang t bak, de nedre amper angt fremme, så ampenes innbyrdes avstand var størst muhg. På fire forsjkjeh:ige steder var der anbragt termometre så man ti enhver tid kunde kontroere temperaturen. Den satfisk som ko m ti tørking,bev som vanig vasket og agt et døgn i stabe, før den!bev agt inn. Man 'Vi forstå at fisken bev beyst fra begge stder. Under a. beysning bev vi.ften hodt i gang. Hvis fisken beyses uten at uften cirkuerer, bir den ett for varm. Hovedmassen av den energi som utstråes av metahtrådamper skjer i form av ys, kun en mindre mengde som varme. Når ysstråene treffer fisken, så trenger de.et ite s.tykke inn i fisken. Det :forstår man, når man edndrer at et tynt ag med fisk er gjennemskinneig for dagsyset. Når nu -ysstråene forsvinner, så kan det kun skje derved, at de går over ti rvarme: Fis ken bir opvarmet, både av varmem og av ysstråene fra amm pene. Når vannet i satfisken ska tørke bort, ska fordampe, så 1kreves de"ti varme, megen var me, og det er denne varme som tihøres ved de eektrisk.e.amper. Hv.is man tørker fisken i et a,mindeig varmuf.ttørkeri, så er det 1bekjent at uften avkjøes, idet den passerer over Æisken, og denne fisk bir.betydeig kadere enn den passerende 1 uftstrøm. Denne avgir herunder stadig den nødvendige fordampningsvarme ti fisken, og uften må atså avkjøes. 10-

15 Når man tørker fisken i uf.ts trøm under ysbestråing, så har vi sett at fisken opvarmes direkte ved bestr.m1ingen. Varme medgår ti fordampningen. Efter hvert innstier der sig en ikevekt sik at den ytre Ifate av fisken kanskje hoder sig et par grader varmere enn den passerende uft. Da optar fisken atså ike meget varme, so m der trenges ti fordampningen. Antageig bir fiskens indre efter hvert itt varmere enn overfaten, {Jig dette kan da avgi en fornuftig forkaring på at ystørking Efter disse opmuntrende første forsøk bev der gitt en bevigning ti større forsøk. Den opgave jeg fikk for disse forsøk, var å skaffe et større apparat, :hv ori man kunde tørke 1000 kio satfisk ad gangen. EHer de første forsøk var det kart at avstanden meem ampe og Hsk ikke må være for iten, hvis man ska undgå brenning. foregår hur tigere enn varmufttørking, idet veskepartikene under den første, under den høiere temperatur, har ettere for å trenge ut th fiskens overfate, hvorhen de nødvendigvis må kom me Æor at fordampning kan finne sted. Efter denne forkaring av, hvad der går for sig under ystørkingen ska jeg omtae seve tørkingen itt nærmere. Det første o.g det annet døgn hodtes en 1ufttemperatur av ca. 20 C. Denne reguering av temperaturen opnår ~man uteuk,kende ved reguering av ufthastigheten. Det tredje døgn gikk man itt høiere for så i øpet av det fjerde døgn å nå op i ca. J.0 C. Da var fisken ferdig t-ørket. Nogen presning av fisken under tørkingen fant ikke sted, hvorimot den bev snudd og fyttet om et par ganger, for derved å opnå en jevnere tørk. Ved dette første forsøk var avstanden meem ampe og fisk ca. 25 cm. Hvis man vi de overføre dette forhod ti et større tørker i med fere høider med fisk, så vide.den oddrette avstand meem hvert ag med fisk bi 50 cm. Det vide sej.vsagt bi for kostbart å 1hode en så stor avstand. Ved det næs,te forsøk anvendte man derfor to ag [.isk og ampene, iat 24 stykker, i tre.horisontaag. Tørkingen ved dette forsøk biev forøvrig edet som før. Avstanden viste sig å være ve knapp idet nogen av!fiskene viste nogen brenning. forøvrig var kippfisken, tørket på denne måte, bortsett fra at den ikke var presset, av pent utseende, satvisende og hvit. De fra B-ergen tikate sakkyndige hadde megen ros for fisken i sin hehet. ] eg vi ikke undate å o p yse at der bev gjort forsøk i samme apparat med tønking av satfisk efter ombytning av ampene med metatrå.de av samme euketriske mo,stand, så konsum av eektrisk strøm for.bev det samme som ved anvendese av ampene. Det v,iste sig at tørkingen var ganske minima, et.bevis.på at de mørke varmestråer, som utsendes fra sike, ikke gødende motstandstråder, ikke formår å trenge inn i fisken og opvarme denne

16 E ,- A

17 ~ -13-1n1.~~ JI--IL jc_ ~ ~)-_, c IP --.-L/ ~ p ~~]!, 1::: c:: Yt- = t:: c:: c:: c::: = = = c::: c::: APPARAT FOR LYS TØRR ng_ AV 5ALTFI5K. D - - -

18 Ved paneggese av et s tørre apparat kunde der være tae om vesentig to aternahver: Enten å bevege fisken eer ampene under beysningen. Det første ot sig nok arrangere ved et teknisk apparat ;i fu måestokk. For det kvantum, det her gjadt, og med de disponib.e mider fant jeg dette ugjørig~ hvorfor jeg bes temte.mig for det annet aternativ med bevegeige amper. T ørkeapparat for satfisk med bevegeige amper. Tørkeapparatets konstruksjon vi :fremgå av den hosføiete skisse. Utvendig igner det en stor kasse, med en grunnfate 2X 3.3 meter. Det ufttrekkens skyd. Hrver av de to endevegger er ukket ved rammer, dekket med finer. Også ved dette apparat bir fisken agt på rammer kabeen K i en k~vei, som igjen hvier på en ståstreng i hee apparatets eng.de. Når den nevnte totoms aksing dreies rundt i en retning, så beveger ysapparatet sig i en retning. Skjer dreiningen,i motsatt retning så går ysapparatet tibake igjen. Denne retningsforandring skjer sig, med den iføge at den tar v2 med sig, og denne igjen v, så begge remmene kastes over. Remskiven er nemig femddt, idet kun de to ytre skiver er faste, de tre indre er øsski,ver. Den ene rem er rett, den annen er krysset. Den veiengde som stangen S tibakeegger hver gang, utg jør kanskje en 12 mm. Og det s ~kjer under et par omdreininger av aksingen. Dette remskiftningsarrangement har atid vist sig overmåte påiteig. f or ysapparatet tok det to og et ha vt minutt å tibakeegge hee veiengden. vektarmer er dreibar omkring tapper, den :første nede, den annen oppe. Stangen S bærer to stoppringer. Når ysapparatet beveges i en ret ~ ning, så møter F en av stoppringene og skyver hee føringsstangen S med het automatisk ved et rems.kiftningsarrangement. Dette består av tre deer: Den gatte føringsstang S, so-m -er bevegeig i føringen F, av vektarmen V 1, som bærer de to remga.fer G, og.av vektarmen V~. Begge samt brettet B, ti hvis underside er festet en -~kasse med ae ampesikringer, Q stykker iat. Den eektriske s.frø J! tifør'es kassen gjennem og ti denne mutter er festet rammen L med ae d~ eektr.iske amper, på hver side. Fisken.egges inn på rammene gjenner;n dørene. Nokså nær opunder taket igger en totoms aksing, som er gjenget i næsten hee sin engde. Ti gjengene passer en står todet mutter, Ivt bespent med jerntrådnett. Hver ramme.går gjenn.em hee apparatets engde og inntar næsten have bredden. Hver ramme hvier på fire ståstenger som.ae er festet,i huher i de nevnte stoper. Der er to,v rammer er bygget op på fire trestoper, en i hvert hjørne, samt to stoper på hver av ~angsidene. På angsidene er anbragt dører i to høider, tov dører på hver side. Meem de nederste dører og guvet er : en sma åpning for

19 Rammen L består av en 4 toms oddrett stang med iat 13 horisontae tverrarmer. Som føring for den nedre ende av stangen L er på guvet anbragt to ekter, so m ikke vises på skissen. Jeg var bange for at aksingen s kude bøie sig under sin egen vekt og vekten av L. Men denne fqnkt vis te sig ubegrunnet. Hver av ysarmene bærer 4 eektriske amper, og de anbringes såedes, at der adri anbringes en ampe tett under en annen. Det hee system innehoder 104 1amper. Også arrangementet med tiførse av den eektriske strøm viste sig meget på.ji.teig. Over hee apparatet er en uftkana med mange åpninger i bunnen. Her skjer avsugningen av Iuften under -tørkingen. Ti avsugningen anvendes først en vifte (ami.ndeig bordvirfte) siden to sådanne. Som tidigere nevnt trer Iuften inn ike under dørene. Ved de senere forsøk bev uftretningen endret: Luften inn oppe, ut nede. De førs te amper som anvendtes var 100 Watts ~havwattsamper. Disse bev så byttet med 60 Watts amper, da temperaturen bev for høi. Den oddrette avstand meem rammene er kun 17 cm. Her ska være pass for ramme med stå stang (tisammen ca. 4 cm.) ampen (ca. 6 cm.)'. Så bir der igjen kun 7 cm. for fisken og som spierum for ampene under deres bevegese. Herav fremgår det at ståstengene må være omhyggeig opagt i forhod ti ampene. De 17 cm. var tistrekkeig, om enn et større spierum kunde ha vært ønskeig. Der.bev gjort en rekke forsøk i dette apparat. Det var for det meste varmt i været da disse forsøk gikk på. Ved de første forsøk gikk derfor tempera turen høiere enn ønskeig, op i 28 C. Det gikk bedre da man fikk en vi:fte ti, og ennu bedre da 100 Watts ampene bev ombyttet med 60 Watts. først bev der gjort nogen tørkingsforsøk med fut beegg av rammene. Med de store amper var det vanskeig å hode temperaturen nede. Man satt en de av ampene ut av funksjon og ho1dt nogen dører å ~pen. En effektiv forandring opnådde man dog som nevnt først, da man skaffet mindre amper og fikk satt inn to vifter, som hver skude trekke 5 kubikkmeter pr. minutt. M-en temperaturen oventi i apparatet ho,dt sig gjerne itt hø iere enn nede, Og dette var grunnen hvorfor vindretningen bev snudd om, og med godt resutat. Saa bev der gjort en rekke mindre forsøk, nærmest for å få fastsått hviken temperatur man bør hode i apparatet under tørkingen. Ved tørking i o pv armet uftstrøm hoder man i begynnesen av tørkingen (første gangs) som bekjent ca. 22 C. Efter hvert fant man eet tjenig å hode begynnesestemperaturen i 16 ti 18 grader..i\aen når jeg nevner dette ta, så var det ut fra vårt apparat med den mini

20 - 16- mae avstand meem fisk og ampe, så enkete amper endog kunde berøre visse fisk. H'Vis man øket avstanden meem Æisk og ampe, skude det være sannsyni;g at man vide kunne 'begynne m:ed en eher to grader høiere temperatur. Ved de første av disse forsøk bev fisken agt i stabe i fere omganger under tørkingen, idet s.tabingstiden bev uts~rakt, jo engere tørkingen var fremskreden. Ved ae senere forsøk bev presnin-: gen utført efter en av hjepevraker Jonassen opfunnet metode i en av så ster-kt 'Presset sammen at vesken fra fiskens indre ikke så ett skude kunne trenge frem ti ovedaten. For å få svar herpå, og ikeedes for å få karhet over, hvor mange ganger og med hviket tr)'kk fisken bør presses under den fortøpende tørking gjorde man føgende f.orsøksrekke. (Som,bekjent bruker m.an meget å egge den vaskete fisk i s.tabe n e~ døgn), før den tørkes. Herund er renner der nogen fuktighet av. En de av f.i skene for denne forsøksrekk e.bev derfor press&, før den bev agt inn). Under denne pr.esning ii;apte fisken 3.3 % i vekt. Den tabeatiske :sammens~ih1ng av disse forsøk vi Hnnes på_ side 17. Forsøkene er inndet i fem grupper, A, B, C, D og E. Hver gruppe omfatter 6 fisk Ved A bev råfisken presset, og først presset igjen efter 96 timers forøp. B bev presset efter 24 Umers, C efter 48 timers, D efter 72 timers og E efter 96 timers tørking. Innenfor hver gruppe bev fiskene og 2 presset med 26 punds trykk i to minutter, 3 og 4 med 50 pund og 5 og 6 med 75 pund. Hver enket fisk bev veiet før tørkingen, og Æor hver 24 timers påføgende tørking. InnedningS'vis bemerkes at gruppe E tørket dåri:g i det første døgn på grunn av uhedig pass i kammeret. For så vidt muig å undgå den sags uregemessigheter, bev ane fisk fyttet om under rest~n av tiden en gang for hvert døgn. Som man vi se er fiskens vekt' angitt for tør-kingen, idet denne vekt har betydning for bedømmesen av resutatene. underkastes et 1høit trykk og at nogen få minutters presning da er tistrekkeig ti å få fisken presset ganske fat. Det anvendte trykk kan med etthet måes. Man vi forstå at man vinner meget i tid ved denne pressemåte. Derved vi man kunne tørke fisken ferdig i en brøkde av den tid som nu trenges. Og man trenger ikke den store pass th stabingen oom man nu gjør. Man opnådde atså ved denne pressemåte samme effekt som ved presning i sta.be i engere tid, og ve så det. Og da man anså metoden for rasjone og brukeig i det praktiske iv, fant man det forsvarig uteukkende å anvende den under den senere de av forsøkene. Ved denne presning utsettes riktignok fisken for et betydeig høiere tr) kk enn ved stabing, og der kunde da næres frykt for at Æis.ken bir denne artikkes forfatter konstruert presse. Da der foreigger patentansøkning på metode og apparat derti, finner jeg det riktig ikke å gi nogen nærmere omtae av metoden her. Ber ska 'kun nevnes at fisken

21 Fiskens vekttap under tørking og efter presning ti forskjeige tider: Efter: Pund Fiske- trykk vekt 24 timer 48 timer 72 timer 96 imer 1120 imer A ) A A A Dfo 38.6f % 35.1 f 'o % % A A Forøvrig har man beregnet fiskenes svind efter de fundne vekter av den tør,kete fisk, og det.er di.sse svinn som er opført i taheen so m procenter. Det hee forsøk varte ua'vbrutt i 5 døgn. For gruppen A omfatter svinnet i 24 timer både vekttapet ved utpresningen av fis,ken før tørkingen og svinnet ved seve tørkingen. Man vi se a.t det forsprang i tørking som E ) 21.6) 26.0) 29.3) 35.7) E E E /o 21.8 % 26.9 % 30.4 % 36.3 % E E D ) ) D D J % 26.3f 'o 30.4 % % 39.7 % D D o c c ) 22.5) 275) 32.2) 35.0) c c % 25.1 % 30.5 Dfo 36.3 % 41.5 % c c B ) 326) 38.1 ~;-~) B B B Ofo 22.8 % 27.7 % 31.4 % % B B

22 A-grup;pen opnår ved dert tidige presning, det bibehoder den den hee tid. Men nogen økonomisk vinning synes disse tre procent ikke å innebære. Derti vi denne presning koste for meget arbeide. Resutatene synes å mmte tydes såedes, at tørkingshastigheten er den samme ved B, C og D, hvorimot den er noget mindre ved E, hvor presningen bev utført efter at tøddngen var sutt. Presningen bør atså skje under tørkingen og ikke efter denne. Fisken får den fateste form, når presningen ~kjer under den siste de av tørk.ingen. Presni.ngen efter 4de d øgn skude atså være mest formåstjenig. Ved så sen presning bør man anvende 75 punds trykk. Ae de hitt.i.dige 1forsøk med tørking i det store apparat bev utført med en nokså dårig søndmørsfisk. Fekningen var ganske bra utført. Men meget var overstått fisk, og derti.kom at bukene var uamindeig tynne, så fisken av den grunn,forangte en meget forsiktig tørking, for at buk,ene ikke skude sprekke. Ser man hen herti så var kvaiteten av den ferdige kippfisk meget tifredsstiende. Man hadde riktignok, efter de første,forsøk i det mindre apparat, håpet å få en hvitere fisk enn tifeet var. Det var ikke godt å vite, om det uteukkende var råfiskens kvaitet, som var skyd heri, eer om det var fordi yset ikke innvirket ike bekende i det store som i det mindre apparat. Sammenignende tørkingsforsøk i begge apparater, så ve under anvendese a ~v.den nevute søndmørs,fisk snm av en annen, fydigere sahæisk, avgav ingen s tøtte for at det store apparat skude virke ugunstigere. En ting foranger forøvrig å fremheves, og det er at den ystørkete fisk efter kokning var ganske uamindeig vesmakende. De sakkyndige i Kristianssund uttate sig også meget rosende om smaken. Man har aminddig antatt at tørking av sahfisk ti khppfisk nødvendigvis må ta minst en tre ukers tid. Denne antagese bunner visstnok uteukkende i, at det er stab1in.gen, fiskens heniggen i stabe, som, især i de senere stadier av tørkingen, krever så ang tid. Seve ystørkingen av kippfisken kan meget ve ti1endebringes i fire ti fem døgn. Og foretar man høhryk1kpresningen under sutten av tørkingen, så får man ved en gangs presning.en veformet vare.. Varens smak :ar som sagt intet tiba1ke å ønske. I det ie apparat gjorde man også tørkingsforsøk under anvendese av rørformete 'amper (eers anvendt ved vin:dusbeysning i rekameøieme.d) i det håp at man derved ettere skude kunne undgå brenning av fisken. Vinningen viste sig imidertid å være mindre enn ventet. EHer dette vi man fremdees under ystørking være henvist ti, enten å hode ampene eer fisken i bevegese.

23 Lystørkingens kostende. Ved any,endese av den tynne søndmørshsk kunde det store apparat rumme 800 kio satfisk, ved en itt fydigere fisk antageig ca kio. Ved 60 Watts 'amper vide der medgå 6 kw. Imidertid har jeg -god grunn ti å anta at 40 Watts amper vide være tistrek,keig. Under denne antagese vi de der medgå ti fustendig tørking i fem døgn: 4X 5'X 24, eer 480 kwt. Regnes kiowatt-timen ti tre øre, kommer den eektriske krah på kr Så kommer herti som drjvkraft for maskinen om- 1uing 5 % herav med ~kr , tisammen kr Av et parti satfisk på 800 kio sku1de man få 480 kio eer 24 vekter kippfisk Utgiftene med eektrisk ~kraft ti tørking av en vekt kippfisk bir atså kr Det ovenfor beregnete foi,bruk var 480 kwt. Denne energi tisvarer kaorier. Fordampningen av de beregnete 320 kio vann krever kaorier. N ytieeffekten er atså ca. 44 %. Ved et betydeig engere tørkeri måtte nytteeffekten bi adskiig større, og utgiften ti eektrisk strøm tisvarende mindre. I et større og engere tørkeri vide man nemig gi ufts-trømmen en horisonta retnin-g, og man vide med forde også her kunne anvende motstrømsprinsippet, som tiater en mere økonomisk utnyttese av uftens tørkings-ervne. Ennu en faktor er ikke beregnet ved be:ysningen, og det er forbruk av amper. Efter uttaese fra de sakkyndi.ge er metatrådampenes brukstid for tiden ca timer. Men man mener der er intet i veien for A ska.f,fe amper med den dobbete ~brukstid. I det samme apparat vide man da, med 00 amper i i en :kost~ende av ~kr. 150, i 3000 timer kunne tøpke 600 vekter kippfisk. På thver vekt fisk vide der da komme en -ampeavgift av 26 øre. Utgiften ti eektrisk ~krah og ti amper vide da tisammen komme på 88 øre pr. vekt. Hvad der ovenfor er uttat om bedre nytteeffekt ved et betydeig engere tørkeri gjeder sevsagt ikke bare strømfo1 bruket men også forbruket av amper. Efter dei:te skude omkostningene stie sig rimeig. ] eg vi ikke gå nærmere inn på forbruk av arbeidshjep ved denne tørkemårte. Men man vi av apparatets konstruksjon forstå at det går ett med å håndtere fisken, hvorti kommer at man ved den nye høitrykkspresning kan nøie sig med en presning, hvorimot man nu har mange gangers stahing og omstabin.g av fisken. Men man må sev.føg.eig ikke ta den nye,pressemetode ti inntekt for den nye tør:kemetode. For der er dog stor sannsyni,ghet for at den første også vi,kunne innføres ved såve sotørking som varmufttørking av kippfisk. Hvis man efter ovenstående ska karakterisere den nye tørkemetode, så kan man si at den gir et.produkt som ia.fa kan måe sig med den

24 - 20 beste varmufttørkete vare, hvad utseende angår. Hvad smaken angå r er.det nye produkt eher min formening overegen. Hrvad omkostningene angår henvises ti1 ovenstående. Tørking av kippfisk med eektrisk ys sammenignet med tørking med forvarmet uft. Av bestyrer O av Note var p. Ved de foran beskrevne forsøk med.ystørking er denne metode 1behandet aene, uten sammenigning med andre, kjente og anvendte metoder. Da imidertid spørsmået om det offentiges stiing ti ysmetoden måtte avgjøres, idet opfinneren forangte enten å få stå fritt eer at man skukle bekoste patenter i utandet m. v., fant man at en sådan sammenigning burde foretas innen den korte tidsfrist som stod ti rådighet. Rigtignok hadde man på forhånd fere fagfoks uttaeser om at andre kuns~ige tørikemeto:der ikke på angt nær kunde gi et så pent produkt, man fikk gråfarve og rotskjærfarve, fortørkete buker o. m., og at d:et måtte være dret eektriske.jys som beket fisken. Denne og andre virkninger som yset skude ha syntes dog tvisomme, og kunde neppe sies å være bervist ved forsøk. Ved hr. f;iskeridirek tørens veviige imøtekommenhet fikk man det ti forsøkene nødvendige beøp bevige t av vrakervesenets o ~verskudd. Forsøkene bev agt an efter samråd med hr. vrakerinspektør G r a n1 - P ar e i us og M a,g. nu s Niesen:, 'ysmetodens opfi.nner, som også assisterte ved rforsøkene. Ved de to siste o g bes't tiretteagte forsøksserier hadde hr. G r a m - P a r e i u s og vraker O sen dagig tisyn med forsøkene. Apparater og metoder. Ved ystønkingene bev der anvend1t den enke kasse som er omtat i [oranstående raprp ort av hr. bestyr-er H. B u 11. Den vanige mengde satrfisk som bev tørket ad gangen :her urtgjorde 40 :ti.i 50 'kg., tørketid 4 ti 5 døgn. Ved varmuhtørkin:gene bev for første series vedkommende anvendt samme kasse og samme vifte som ved :Jystørki.ngen, kassen var dog ved to vannrette ski11evegger inndet i tre ange rum som uften måtte pass ere i serie, tønkekamret bhr derved.tre :ga.nger så angt. Der.bev anvendt bare en nettingrammehøide med fisk i hvert kammer, og fisken bev fyttet mot ufts.trømmen efter hvert som den fisk som stod ved inntaket bev tørr, o,g ny fisk satt inn ved uita:ket for uften. På den må-te får den tørreste fisk den varmeste og tørreste uft, mens den rå i begynnesen får

25 reativ fuktig og :kadere uft, som nærmest må betegnes som brukt. Iat rummet apparatet ca. 80 kg. rå -fisk. Forvarmingen av uften besørgedes av en eektrisk ovn, reguerbar ti 0.4 og 0.6 og kw. Temperaturen på den forvarmete :uft, ved inntaket, var opti 2'6, på den brukte, ved uttaket, opti ca. 20, der var da omtrent 16 i u.ften utenfor, som praktisk tat hee tiden ~ar meget fukhg, nemig % rei. fuk hgher:. Tørk e1iden varierte her fra 4 ti 7 døgn. For de to Siiste tønkeser~er bev ag.et et spesi em varmufttør<eapparat T ørkeserie I. Berti bev anvendt et.parti norsikfang.et isandsfisk på 300 kg. Fisken rvar saktet, hadde fydige huker og var pen, men syntes itt gamme i satet (itt gu i overf.aten). Størres ~en omtrent norma, gjennemsnittig ca. 2.5!kg. pr. shc som satfisk A. S o 1 tørk i n g. 20 stk kg. var ute i 11 dager mehem 11. og 27. september, med s tabing og presning meuem. hver tørk. Havdeen pres set i Jonassens.presse, denne skiet sig dog her ite ut fra den annen. Vider e tørking ut.e bev så i måned forhindret av regnvær, og fisken JJev da ehertørket i 2 døgn i varm1uftapparatet. Vekts.ta:pet ved sotørkingen var 2'2.2 %, ved eftertørkingen 7.3 %, iat 29.5 %. Den var ikke het tørr, men hadde som sammenigningsmateriae heer ik<e større for å kunne tørke efter heg.ge metoder sa1mtidig. Dette var av sa.mme konstruksjon som foregående, men var itt større med henbikk på eventuee senere forsøk og mere økono misk utnyttese av varmen (3.7 X 0.8!1 X 1.15 m.). Det har 5 vannrette skihevegger, atså 6 kamre i serie. Her bev dog ti disse forsøk bare benyttet 3 kamre. Vi.ften var av samme størrese som tidigere, men der.bev devis anvendt ovn på og 1.5 k\x!. Temperaturen var her i den varmeste de opti ca. 24, idet temperaturen utenfor,gikk ned i 0 og derunder. F o r h e h a n d i n g e n a v f i s k e n var den van,i.ge: Vaskning, renskjæring og heniggen døgn i iten stabe. For serie 's vedkom - mende hev ikke forbehandingen så ensartet som man kunde ønske, da man jo 1bare dis.ponerte ett apparat og sm ~edes måttte utføpe ystørdng og varmufttørking ti f orskjeui.ge 1:ider. Ved die to siste serier er dette forandret, her bev vasket og renset et parti fisk så stort at det -kunde dees i to ensartede deer som så bev tørket samtidig efter 1de to metoder. Når tøf'<etirden opg:is th f. eks. 5 døgn, så betyr dette at fisken har igget sammenhengende i apparatet i 5 døgn. Ved den kunstig pressete har den bare vært ute 1;2 a time, ved stabing s tår tiden nevnt, mens den ikke pressete fisk bare har vært ute,e.f øiebhkk et par ganger for kontroh av ~ørking ens forøp og ~Veining. ~ 21-

26 - 22 verdi,.da den ange heniggen i sta be i havtørr tistand hadde bevirket en gugrå, mindre pen farve. Det vesentige var dens smak som senere ska omtaes nærmere. B. L y si ørk ing. Iat tøtket 48 s;i>c = 115 kg. satfisk i tre tørkinger. Det meste av denne fisk bev presset en gang midu tørkingen med J onassens.presse, bare 8 s{k. h ev tør ket sammenhengende uten press. Disse hadde itt skrukkete buker, som dog bedret sig betydeig efter en tids henjiggen i iten stabe. Vektstapet utgjorde her.gjennemsnittig 33 %. I et par undersøkte prøver var vanninnhodet 37 %. Ti de 115 kg. bev iat brukt ca. 340 kwt. eektrisk energi. C. V arm uft tør k.ing. Iat bev tørket 100 kg. sahfisk, 48 stk., i øpet av 1 2 døgn med 600 W. i begynnesen, senere 1000 W. Iat bev anvendt ca. 250 kw.timer. Dette wattforbruk er dog betydeig ugun stiger.e enn dret man vhde fått om man hadrde tø.f'1<:1et et større p:arrti, idet apparatet bir dåri.g utnyttet ved igangsetning, men kanskje særig ved avsutningen, 1det der da stadi.g bir m indre fisk i ap:par.atet, og næsten have tiden var her optatt av 1gangsetning og avsutning. 8 S tk av denne fisk bev tørket uten no.gen presning, res ten bev press-ei en ~gang midt,i tørkingen med J onassens presse. Vektstapet av partiet var 31.7 %, prøve av det ferdige produkt viste et vanninnhod på 40 %, a.tså i.tt mere vann enn i.den ystørkete. En sam men.igning av den varmu:h tørke1 e og den ys tøæte fisk fra serie viste stort sett et itt :bedre utseende.for den ystør,kete fisk. ForskjeBen var dog ikke så stor at den syntes særig overbevisende og man fant å må.tte utføre en ny serie forsøk under forøvrig mest muig ensartete betingeser, idet man ved å anskaffe førnevnte varmuftapparat kunde tørke samtidig med het ens råvare. T ørkeserie I. Ti denne bev også anvendt norsk1anget isandsfisk som var den eneste vi på denne årstid kunde erhode på kort tid. Der bev innkjøpt et ite parti på 400 kg. Fisken var meget stor, men pent behandet og med tykke buker. Den var dog svakt satet og itt seip. Der bev t1 tørkeforsøkene fortrinsvis anvendt den minste. Man gjennemføde to tørkeforsøk efter hver.av de to metoder. Ved den ene bev fisken først tørket i to a tre døgn, :i.tt forskjeig efter størresen, derpå bev den agt i stabe i 5.døgn under press ved hjep av beastning (ca. 200 kg.). Den bev s.å tørket videre i 3-4 døgn, også itt forskjeuig efter størresen idet den største var opti dobbet så stor som storparten av den minste.

27 V.ed den annen tørking bev fisken tørket s a m m e n h e n g e n d e i 5 døgn, men bev hare tatt ut og veiet et par ganger under tørk ingen. Det viste sig do!g at denne tønketi.d var IHt for knapp, rfor den store fisjk sog sig efter å ha 1i'g'get 4 a 5 dager, hvonfor den bev eæ{ ertørket nok et døgn. Det.te gjeder både ystørket og varmufttø.rket. Denne siste,fisk adskite sig ikke fra den foregående som va.r presset i stabe. De hadde begge meget pene, jevne buker, og syntes i<ke å titrenge noget ytterigere press. Dette skydes dog devis at bukene ~var ekstra tykke. A. Lystørkingene. Tørkeserie I: Tørking av fisk satet her. For å se det produkt man kunde få med nogenunde feifri behanding fra begynnesen av, bev der innkjøpt 22 stk. = 66 kg. evende torsk. Den bev saktet, fekket, vasket og satet samme dag, og å så i sat under,eii~hetsvis omstabing,i 4 uker. Den,b ev derpå før -tørkingen \'asket og stab'et et døgn som vanig, det i to ike og ensartete grupper, hvorpå den ene gruppe bev tørket med ys og den annen med varm uft. Denne små fisk var så å si tørr efter 3 døgns sammenhengende tørking. Den bev meget ys og hvi<t, praktisk tam uten noe av den vanige gufarve. Derimot bev den en de skrukket og ujevn ;i overfaten og i bukene, særig på grunn av sin ringe størrese. En så iten fisk må derfor enten presses kunstig eer stabes. Ogå :her var utseendet det samme efter begge metoder. B. V armafttørkingene. IaH tørket 43 s ~tk. = 201 kg. satfisk, hv orti: hev anvendt 350 kw. timer. Vekts ta p 34 og 33 %. Midere prøve av ferdig produkt viste 37 % vann. Det var her medtah mere av den større fisjk enn ved ys.tørkingen, idet man her hadde god pass. Der var dog først av den minste tatt et tisvarende anta so m ved ystørkingen, og disse forøvrig het.i1ke fisk danner grunnaget for sammenigningen. Det tot.a:e inntrykk av disse tørkinger var at der praktisk tah ingen forskje var å merke på fisk.førkert med ys og med varm uft. Produktet var meget yst o g satvisende ved begge metoder. Ia:t tørket 26 sne= 98 kg. satfi>sk, hvorti1 bev anvendt 260kW.timer. Vektstap 35 og 34 %. En midere prø ve av det ferdige produkt hadde 35 % vann

28 Bedømmese av fiskens utseende. For å få en 1het ut objektiv og sakig bedømmese, bev fisken fr3 vapmuftørking.ene merket og 1bandd med den annen, hvorpå hr. vrak.erinspektør O ram- P ar e i us og hr. vraik er Osen sortert e den bandete fis~k uten at de kjente H d er så det merke tis,ken hadde. For. seri<es V edkommende kom da en de mere ys,tørket enn varmufttørket fisk 'i beste dasse o.g en de mindre i d.århgste k.a,sse, men hovedmengden av fisken kom i den midere kasse, nemig 76 % av den 1ystør 1 kde og 85 % av den varmufttørkete. Dette var meg,et ens ved begge sorteringer. For 2. series vedkommende var der ved sorter.in.gen ingen praktisk forskje, det samme var tifeet ved 3. serie.. Man forsøkte å ta ut ystørket fisk av de to siste serier, dette resuterte atid i en jevn banding av ystørket og varm:ufttørket. Fisken Mev også beseh av hr. fiskeridirektør Ass er s o. n, :hr. kontorchef Sa 1 ve s en og hr. 1konsuJent Rønnes ta d so m au,e var enige om at der i:kke kunde sees fo-rs,kjeh på ystf:ørket og varmufttørkd fisk Senere bev en de arv denne fis~k (iat 45 stk.) sendt -ti Kristiansund N., idet kipp1is,keksportørene og tiv,ink.erne her hadde stiet en de micter i utsikt for rvidere eksperimentering med ysmetoden i teknisk måestokk Her bev fisken sortert i god - bedre - best, og den fordete sig het jevnt. Av serie 2's fisk (33 stk.) var der nøia:kti.g det samme anta ys- o.g rvarm.jufttørkd i 1 hver av de tre kas,ser. I et møte på Børsen hvor ca. 30 av khppæ.iskgruppens medemmer detok, var man så,edes het enige om at det var umuig å si hvdken fisik var ystørket o.g hvdken var varmurfttørk.et. Man fremhodt dog at den varmufttørkete fisk var uamindehg pen, og at man derfor skude tiby ovennevnte mider anvendt ti eks.perimentering med varmuftmetoden i teknisk må,estokk i Kristiansund N. mot att det offentige også ydet sin støtte. Fiskens smak. Der bev hodt prøvespisning på Forsø ksstasjonen av de tre sorter fra serie : SoHørket, varmufttørket O!g ys-tørket. THstede var ovennevnte tre herrer fra direktoratet, vrakeri.nspektør Gram-Pareius o'g stasjonens personae. Man var enig om ai: ae tre sorter var meget gode, men ikke av så utpreget kippfisksmak som vanug norsk kippæisk, den var nærmest en isiandsty.pe. Den sotørkete fikk ha.ndt dem som ikke kjente ti hvem var hvem, de feste stemmer som best, de øvrige fordete s ig meget j-evnt på de ~o andre. NOtgen smaksforskjd av betydning kunde man dog ikke si at der var.

29 T'idiger e i sommer er ystørket Jisk prøv et.av eksportørene i Åesund og Kristiansund N. Denne fisk var dog 3.gret nogen måneder. Man var begge s.teder av den mening a-t fisken var meget god, men mens man i Kristiansund N., hvor også Forsøksstasjonens bestyrer var tistede, i1kke fant no:g en spesie smaks,forskje, hadde man i Åesund funnet at natur tørk:et fi,sk hadde en betydeig sterkere kippfisksmak. Forho,de.i kan ve nærmest forkares med at den særegne kippfisksmak også for naturtødæt ivar.e kan 'Være no,g et forskj.ehg, avhengig av tør ketid og modning. Konk us j on en av >disse f o r s ø :k må bi at der ved ens Storskaten - Raja batis - forekommer angs hee den norske kyst; men særig angs Mørekysten hvor den er gjenstand for fangst. Skaten eksporteres ti Engand, mens everen seges ti tranfremstiuing. Den vtvundne tran aniv endes ti industritran. Da der forei.gger svært få undersøkeser over skateever.tran (dette gjeder ae ar-ter av skate), samet jeg itt materiae.i Åesund. Det var i august måned, en tid riktignok hvor fangsten av denne fisk ikke er Undersøkeser av skateevertran. Av Sverre Hjorth-Hansen. behanding Æorøvrig ikke er no,g,en ves.enth g forskjeh på ys.tør ket og varmuft.tønket Æisk DeHe er spesiet,iakt-tatt :for farve, satvisning, jevnheten av bukene, tørkefor øpet, smaken og mere. Art det eektriske ys beker fisken synes såedes ikke å være tifeet. Angående andre fordeer som 'ys:metoden skude ha -. opvarmning ved bestråing.og derav hurtigere og jevnere tørking m. m., henvises ti forsøkene, s om ikke viser nogen utpreget forskje. Riktignok er 1 u f t- temperaturen 1avere ved de tisvarende ys.tørkeforsøk, at dette er no,gen forde er dog tvisomt, begrensningen av temperaturen er nemig først o.g fremst avhengig av f i s k e n s temperatur. I det hee har denne forsøksserie overbev1ist oss om at det riktige vi være.først å undersøke de.muigheter som varmuf.ttørking byr, i:det det her ti ands foref,innes ~mange varmuftanegg, nu mest.anvendt for ehertørking. Den annen metode vi' ueve nye og dyrere anj.egg, og det er ite som taer for at man ska kunne opnå arbeids- eer kraftbesparese av betydning med den. Den vi også være avhengig av eektrisk kraft, og det er kun få steder her tiands hvor man hitti har funnet det fdrsvarig at tørke fra råjh.sk i eektrisk o,pvarmete tørkerier. M.an håper derfor i nær fremtid å få overført den varmuftmetode v; her har anvendt th teknisk måestokk i et tørkeri i Kristiansund N., for der.å få oversikt over omkostninger, kvaitet o.. v

30 -26- Av ta.be sees fiskens og everens vekt samt tranutbyttet i % bestemmesen. Fiskens. rundve<t gram Tabe. Leverens vekt gram , 524, ' 340, , 265, 237 Tabe 2. Tranutbytte % Anm. 6 fisk, evere 25,9 7 fisk, everne veiet samet. 2 ) B.. L. = bå Lovibont:!enheter. 1 ) 2 gram tran opøst 1i 10 ccm. koroform, 0,4 ccm. herav anvendt ti Sp.vekt... 0, ,9270 0,9290-0, , ,92701 Refraktm.ta. 85,91 88,9 90,5 88,5 1 90,8 1 89,7 1 91,2 120 C. Brytningsindex... 1,4817 1,4834 1,4843,4832,4845 1,4838,4847 Uforsepe ig. 2,54 0,80 0,61 ' 18 0,61 1,07 0,90 o/o Forsepn.ta. 176;0 178,7 180,0 178,9 180,9 179,5 179,5 Fri fettsyrer.. 0,16 ' 11 0,44 0,26 0,37 0,50 0,53 o;o Jodta ,3 197,8 204,5 196,7 206,4 198,6 206,0 Tintometer- taf) ,5 1,0,O 0,8 1,0 1,5 7,5 B. L.~) ;) Anm. _ Fiskens vekt i rund ti stann. Gram. 1 Disse traner gav ved undersøkese føgende ta: gj.snittig 299 gj.snittig ,6 grå, magre 36,6 Typisk åtetran 31,6 3 fisk 30,8 32,4 36,7

31 særig stor, men for dette øiemed var det; nok a vege imeem. Anaysene av tranen bev siden utført i Bergen. Av den innkonme fisk bev der vagt ut en de som bev ve:iet og derpå søiet. Leveren bev veiet og straks bragt ti aboratoriet hvor tnmen umiddebart efter.bev dampet ut. Som utbytte bev regnet den mengde tran som kunde hedes av + den mengde som rant igjennem en strieduk når graksen g.anske svakt b1ev presset for hånden i duken. Da det var ønskeig å få et så ferskt matenae s om mui:g, bev båteue passet op når de kom inn om morgenen, hvo~ efter Jis ken umiddebart bev vagt ut. Våre matnyttige fiskers n;æringsverdi. P å panchene 2,--7 er der under avbidningen av hver fisk inntegnet et omriss som representerer kg. av fisken. fateinnhodet av dette omriss er inndet i feter som viser forhodet meem fiskekj øtt, rogn resp. meke, 1eve r og avfa pr. kg. fisk (gjennemsnitt). Fra fetene fører injer ned ti cirkefater hvis størrese angir innhodet av eggehvite og fett og fra disse fører injer ti cirkehater som viser varmeverdien i kaorier. Suttcirkeen viser den samete verdi av kg. fise 2. Torsk (sei, hyse, yr, hvitting-). 3. Lange (hvihange, 'båange, brosme-). 4. Gu fyndre (harbakke, omre, piggvar-). 5. Uer ( berggy1t, båskot-) Makre (fete fisk, aks, kveite, sid-). 7. Hummer (krabbe-). I anedning Fiskeridirektoratets detagese på Trøndeagsutstiingen sommeren 1930 fikk jeg i opdrag å utarbeide pancher ti beysning av våre matnyttige fiskers næringsværdi. På grunn av den knappe tid som stod ti rådighet, og da det foreiggende materiae var mangefut måtte opgaven begrenses sterkt. Panche er en utvidese og omarbeidese av direktoratets panche av 19QJ5. Her er nu medtatt ytterigere 13 fisk og sjødyr. for de fete fiskers vedkommende er infør.t angivese av h øieste, midere og aveste fettinnhod og for de fiskers vedkommende som seges opdej.t i stykker (aks, kveite) er angitt fettets for.de ing på de.forskjeige s tykker. På hver av de øvrige 6 pancher er fremstiet en representant for hver»gruppe«fis c Av A f r e d M o n s s e n

32 Det hemerkes art cirk enes stør.rese er.avhen1gig av hver 'enk et fi.sks omriss,på panchen, de forskjeige pancher er derfor ikke sammenignbare hvad drkenes størrese angår, de påførte ta er derimot sammenignbare. Ti samu~ge panoher er å bemerke at anaysene er utført i rå fisk, kun avfaet (skinn o,g ben) er koikt og anaysen utført i»kraften«. Vedagt Æøg,er en sammenstio1ing av det mater.iae hvorrth utarbeidesen av p,anchene stø~t~r s.i.g. Dette er dessværre mangefut, fi skenes verdi svinger sterkt efter årstiden (gytning, tigang på nærjng eie), ikesom der meem de enkehe individer er store variasjoner på samme årstid (ader, kjønnsmodenhet etc.). Man sa vner også undersøkeser av en he de fisk hvis matnytti~he1: og anvendese er betydeig, der kan f. eks. nevnes: Størje, båkveite, fekksteinbit,. settvar, havå, skate, hå og håbrand, samt ferskvannsfisker so-m ørrei:, gjedde, å, rør, sikk etc.

33 29 C=J E:GGEHVITE ~ FETT [EiN fy= ]. $ MAX. GRAf\STEr!SIT UER(Rt.DFI SK) ' BE R ~OYLT BLÅSKOLT-RODNEB P.. INNHOLD. AV E"~E. HV IT[ Ou FETT PROOE.NT,: :=J =.J -, -----' ====:J ==:! ~~ ] i V.ORE MATNYTTIGE fiskers!1a.rings Nn HOLD.. J HVÅD 1t<G FISK IN NEHOLDER AV EGGEHVI TE OQ FETT QRA.M..

34 30 ANOR'E SALTER_, P. 2_

35 HERTIL KOMMER: VITAMfNER... JOD- LECfTHIN- FOSfATER OG Af1 DR E SALTER. P. 3.

36 P. 4.

37 P. 5.

38 1 KG VRRRMAKRELL \ \ FETT FISKEKRAFT '\ 11o w *"" P. 6.

39 P. 7. w ()1

40 År E - o "'?- o.--.. (/.) 0 bi, ' c, "'de... C) Norsk navn Latinsk navn Datum sz ~c (S - o.o..,.. C) C) ~..:.:: CQj...::::: sz ~ E > ~ C)... o Rogn resp. ;;--... C)?- Fiskekjøtt "' meke > ~ Prat. Fett Prat. Fett C)... c::c: Ofo Ofo Ofo 0 io Lever Prat. Fett % Ofo "Kraft" kokt på avft Prat. Fett Ofo Ofo Oadus mon'hua 9< / 9 Torsk ho 1925 " o. -,, /3 Torsk ,,- Hun /s Torsk ,, o. O / u Sei Oadus v irens ; 11 " 1925 o. o -,, j Sei ,- Hun ft 28ft 30ft 3/ " " " " ,, - Han 4 25 ~ ,, ,, ,, - " " " SO /5 Sei " t 9j 9 Hyse.... Oadus aegefinus ; 9 " ,, / 9 Lyr Oadus poachius / 9 " "- Han ; L , '12' r ; w O>

41 D E - o ei.. o År Norsk navn Latinsk navn a turn Q' c: E 1930 c: <':) - "' - b.o C) o C) o c: -o.-,_ C) CS1 - o.oc:..:::::: C) :z > Q c:.::::: o.oa:j C)... c E 10/fi Lyr Oadus poachius Hun o- o o,_ o C) ca Fiskekjøtt > > Prot. Fett C)... -< Ofo % Rogn resp. meke Prot. Fett Lever 8 /o 0 / o Ofo 0 / 9 Prot. Fett "Kraft" kokt på avfa Prot. Fett Ofo Ofo Ofto Hvitting 1 ) Oadus merangus / 10 Hvitange. Mova, mova / 10 -,,-.. -,, j5 Hvitange.. Mova, mov a /to Båange... Mo/va, byrkeange !1 0 -,,-... -,,- Hun w -..) j O Brosme.... Brosmius, brosme / 10 Tangbrosme Oadropsarus eimbrius fn -,,,, / 4 Harbakke.. Peuronectes Limanda ) S øiet.

42 E - o ei..-::. o --.::: f skek tt Rogn resp. L "Kraft" kokt 1 År c ~ C) ~- ~o o- o JØ meke ever på avfa Norsk navn Latinsk navn ;; - ~ E... '- ~ :U c:c Datum ~ ~ ~ E q ~ ~ ~ 't Prot. fett Prot. fett Prot. fett Prot. fett >... 0::;''":"... <t: OJo % % % Ofo Ofo % Ofo /t Lomre.''.... Cynicogossus microcephaus /g Gufyndre Peuronectes patessa Hun /n - " " s:, Gufyndre 1 ) /n Pigvar... Bothus maximus w / 5 Pigvar... " Sept. Smørfyndre 2 ) Peuronectes cynogossus "- 2) - " " - "- 2 ) - " ! ) f innestykke 8.4 Ofo fett. - ~ ) Søiet.

43 Ar Norsk navn E - ~ o. o o CC c bjj 5'o E ::: C) o if) ; - ;:;- ~~ ~ Latinsk navn Datum 2 c E 0 c= > S -,,.. C) C) ~ b.()c.j C) (i) - ~ & E - Sept. Smørfyndret) Peuronectes cynogossus i > c: Fiskekjøtt Rogn resp. :::> meke > Pro!. Fett <:C Pr~!. Fet ~ -< o:o o; o o/o O/o Lever - Prot. Fett % % "Kraft" kokt på avfa Pro!. Fett % % " -,, - ) -, " ,,- ) -,, / 10 Gråsten bit Anarrhiczas upus /10 -,,,, w <.0 Sh Gråsten bit -,, j 9 Uer..... Sebastes marinus Gfto 1930 " ,, ::, Uer.... " t 5j 9 Berggyt... Labrus berggyta / JO --"-.. -,, ) Søiet

44 E - o ~.~ o o "' c:: o- Co o C) C) År b.o Norsk navn Latinsk navn Q c:: -os '"' C) - ~E "'$ c::::=: o... C) c; fiskekjøtt Datum ~ > > Prot. [ if ett... C) :;z O.O<. C) Q)... & E... < 0 /o Ofo > Rogn resp. meke Prot. [ Fett Ofo Ofo Lever Pro!. Fett Ofo Ofo "Kraft" kokt på avfa Pro!. Fett % % / 9 Båskot, rødnebb..... Labrus mixtus Han / 10 Båskot, rødnebb... -,,- 25/ 9 Båskot, rødnebb "- Hun " P = ~ ~!:~ /x o Sjøørret.... Samo eriox j r, Sjøørret... Samo eriox Hun Ube- _ / 5 ".. - " " ".. -, /s Makre.... Scomber scombrus Han " "... -,,- Hun " " " " o -,,- -,, - " " tydeig / 5 Laks 1 )... Samo saar , o ~ / 9 Kveite 2 ) Hippogossus hippogossus -J ) Rygg , hae 10.2 og buk % fett. - 2 ) Tykkeste av fisken.

45 E - ci.o År Norsk navn C: o c bi Q) ;;- ~~ Latinsk navn Datum ;> :z 1930 > -;~ o ;;- Fiskekjøtt Rogn resp. Lever "Kraft" kokt meke på avfa c "OE Q)... - ~ - ~E ~ t:~ Q) ~ y Q) :z aj...) b.qq) Q) &E > Pro!. Fett Prot. Fett Pro!. fett Prot. fett...) -< Ofo Ofo Ofo % % Ofo Ofo Ofo 7h Kveite 1 ) Hippogossus hippogossus Hummer 2 ) Homarus vugaris Sj;, Hummer 3 ) Homarus vugaris Hun /;; " 4).. -,, - Han ,j::> Han ~ 18~ - ~6-~ ~ ! 1/Io Krabbe 5 ). Cancer pagurus ) -"- 1 Hun 1!40v 1 - J42.0J / " ) Mager rygg 2.0, hae 4.5, buk 25.0, ryggfinnestykke 33.0 og rav 57.6 Ofo fett. - 2 ) Efter kokning 750 gr. - 3 ) Efter kokning 1310 gr. - 4 ) Efter kokning 1000 gr. - 5 ) Eft er kokning 1040 gr. - _ 6 ) Efter kokning 1290 gr. Forøvrig henvises ti Fiskeriforsøksstasjonens årsberetninger.

46

47

48