Statens Fiskeriforsøksstasjons virksomhe~t

Transkript

1 o Arsberetning vedkommende Norges Fiskerier, Nr. 3 Statens Fiskeriforsøksstasjons virksomhe~t 1933 Ved styrer Oav Notevarp Fiskeridirektøren A.S Joh i Griegs Boktrykkeri, Bergen Utgitt av

2

3 o Arsberetning vedkommende Norges Fiskerier Nr. 3 Statens Fiskeriforsøksstasjons virksomhet 1933 Ved styrer Oav Notevarp Fiskeridirektøren A.S John Griegs Boktrykkeri, Bergen Utgitt av

4

5 Innhodsfortegnese.. Spesiee arbeider: Side Undersøkeser angående kokning og behanding av ferske reker. Utført av Sverre Hjorth-Hansen Lagring av fersk storsid i kjøerum Opbevaring av fersk håbrand på kjøeager. Utført av Sverre Hjorth-Hansen Undersøkeser av matjesbehandet Isands-sid. Utført av Afred Monsen _ Kodkaring _av medisintran. Kjemiske konstanter for ukar og kodkar tran med tihørende steariner. Utført av Axe Bratand og Age Pigram Larsen Undersøkeser av damperiprøver av torskeevertran Prøver fra den norske kyst Prøver fra det norske fiske ved Isand. Innsamet og undersøkt av Ering Engesen Partiprøver av diverse norsk tran ankommet ti Åesund. Innsamet og undersøht av Ering Engesen Anayseresutater: a. Undersøkeser for private b. Andre anayseresutater. Fettinnhodet i stor- og vårsid 1932/ Sideanayser utført ved Statens Trankontro i Åesund. Ved Ering Engesen fettinnhod i brising

6

7 Undersøkeser angående kokning og behanding av ferske reker. Utført av Sverre Hjorth-Hansen. Rekefisket efter dypvannsreken ( Pandaus bore ais) har i de senere år utviket sig ti å bi en viktig gren av våre fiskerier. Mens eksporten i 1924 var kg var den i 1933 oppe i kg. Den overveiende de av de fangede reker eksporteres, og de største avtagere hitti har vært Engand og Frankrike. Imidertid kom der fra fere av de utenandske mottagere forhodsvis ofte kage over at kvaiteten ikke var som den burde og kunde være. De opnådde priser bev da derefter, og angt under hvad man vide ha opnådd for en førstekasses vare. Kagene gjadt meget sorteringen efter størrese, et forhod som det burde være forhodsvis enket å rette på, og som igger utenfor nærværende undersøkeses ramme. Videre bev der kaget over kvaiteten: Rekene var uten gans og hadde ofte tapt betydeig av sin friske, røde farve, de var ofte bøte i skaet, ujevnt satet og uktet enkete ganger mindre godt. Nevnte forhod var mest fremtredende i sommerhavåret. Ved en undersøkese av den vanige behandingsmåte for reker kom man forhodsvis hurtig på det rene med at kagene kunde være berettiget idet behandingen var nokså forskjeig, og den å på enkete områder angt tibake fra det ønskeige. Om sommeren var det f. eks. bare et ite fåta som hadde med is på fetet og rekene bev iggende innti døgn og mere i tråeren uten avkjøing. for å rette på dette satet man sterkere og rekene bev gjerne for sate. Videre var satingen, koketiden og behandingen forøvrig varierende og empirisk. Undersøkeser med sikte på å kunne angi de beste betingeser og forbedre behandingen og agringen samt forsendesen syntes derfor meget ønskeig og fiskeridirektøren anmodet Handesdepartementet om mider ti sike undersøkeser, hvike bev tistått av bensinavgiftsfondet.

8 Panen for undersøkesene gikk ut på at man først ved aboratorieforsøk skude søke å fastså den beste behandings- og opbevaringsmåte, derpå overføre behandingen ti en tråer og føge rekenes opbevaring og forsendese frem ti markedet for å kunne så fast om behandingen gav bedre sagsvare enn den vanige. Det er den første de av disse forsøk, aboratorieforsøkene, som vi1 bi omtat nedenfor. Riktignok aboratorieforsøk i en noe utvidet måestokk, idet det har vært nødvendig å føge en rekefisker ut og koke prøvene ombord for å få het ferskt råmateriae ti agringsforsøk. Der. ~r utfør~ iat 11 ser,ier med for.søkskokninger av rå r~ker i Der bev utført noen orienterende undersøkeser for å få vite hvor meget av dypvannsreken som er spiseig, forhod meem vekt og engde, tørrstoffinnhod o. s. v. Generee undersøkeser. Man vi først gi en oversikt over hvordan de forskjeige anaytiske bestemmeser utføres. for bestemmese av ph (surhetsgrad) og satinnhod utrøres 50 g maet rekemasse i destiert vann, påfyes ti 500 m, rystes gjentagne ganger og hensettes ved 0 i 12 timer. Derpå fitreres, ph bestemmes eektrometrisk, og sat ved titrering av utpipettert de av fitratet. For bestemmese av fri ammoniakk bev forsøkt forskjeige metoder~ såed.es destiasjon i vakuum, gjennemsugning av uft og diffusjon i spesiee fate skåer. Da ingen av disse gav tifædsstiende resutater på noeunde rimeig tid, forsøkte man den vanige destiasjon med magnesia, ti tross for at denne for r eker ikke ska gi konstante verdier. Mat1 fant imidertid god overensstemmese og reproduserbare verdier, og at metoden gav sikkert utsag overensstemmende med rekenes kvaitet. Ved utføresen bev der benyttet 20 gram rekemasse tisatt 250 m vann og 5 gram frisk brent magnesia. Destiert 1;2 time med forag av svovesyre. f r _e m g a n g s m å t e r v e d a n a y s e n e. abora~oriet. Des suten 18 'seder ombord på tråer på 4 turer, rekene bev straks efter bragt ti aboratoriet. I den senere tid har man på en tråer fra Fekkerøy ved Kristiansand praktisert de resutater man her er kommet ti. Resutatene må sies å være meget opmuntrende, men da forsøkene ikke er avsuttet kan de ikke bi omtat i denne årsberetning. -6-

9 Tabe 1. ~7- Mengde spiseig reker. 780 g middestore reker innehodt 330 g spiseig 155 g 375 g g g. 386 g g Gjennemsnittig spiseig 500 g meget store reker innehodt 168 g spiseig Forhod meem engde og vekt. angis gjennemsnittet for de forskjeige kasser. Tabe 2. Rekens engde 5,2 cm 4,3 3,8 Rekens vekt 7,78 g 5,15 3,50 42,2 /o 41,4-40,0-40,7-41,1 /o 33,6 /o er rekene store. Vanig eksportpakning består, efter forskjeige angiveser, for tiden av ca. 600 reker pr. spann, d. v. s. gjennemsnittig ca. 4,5 cm reker. Tabe 3. I den spiseige de 2) 27,54 T ørstoffinnhod. 10,50 12,80 I,75 31,7 32,6 32,7 ) 27,08 /o 9,53 /o 30,1 /o I hee reken: Sat i aken Tørrstoff i reken 3,8 cm.s reker går ca pr. spann (3,5 kg). 4,3»»»» 675 -»- 5,2»»»» 450 -»- Innti 4 cm er rekene små, fra 4,2-4,8 er de middes, o:g over 5 cm Måingene er utført med reker som går med ytterrogn. Av ovenstående ta finner man at der av: Der bev måt et større anta av hver av 3 størreseskasser. Som engde bev vagt avstanden fra ytterkant av øiet ti krumningen. Her

10 jo mer sat aken innehoder, desto mer vann avgir reken ti denne, samtidig som tørrstoffet øker på grunn av høiere satinnhod i reken~. (se tabe 7). p H i r å r e k e r. ph bev måt koorimetrisk i de rå reker med det samme de kom på dekk. Indikator var bromthymobått. Føgende verdier bevt unnet: 6.90, 6.90, 6.90, 7.00, 6.90, 7.00, 7.00, 7.00, gjennemsnitt 6.9'4. Rekekjøttet er atså i ikhet med fiskekjøttet praktisk tat nøitrat. Måingene er utført i nogen serier agringsforsøk og viste et visst forøp som fremgår av tabe 5 og figur 2 (s. O). Men da utsagene er små, har surhetsgraden ikke kunnet benyttes som kriterium på rekens kvaitet. ph i agrede reker. Hvert forsøk gjeder reker i samme fangst. Reker kokt tistand er atså svakt akaiske. 4 8,30 9,5 8,40 6 8,33 10,5 8,36 8 8,:24 11,8 8, ,0 12,8 8, , , , ,98 17,3 8,03 Kokeforsøk I Kokeforsøk I Sat i kokeake ph i kokt re<e Satt i kokeake ph i kokt reke 0/o Ofo Ofo % Måingene er foretatt umiddebart efter kokning og avkjøing. Taene viser at ph-verdien faer med økende satinnhod i kokeaken. Tabe 4. p H i k o k t e r e k,e r. 8-

11 Tabe 5. % sat i reker O døgn 16 døgn 26 døgn 40 døgn ,10 8,35 8,33 8,02 9,76 7,97 8,35 8,35 8,12 O døgn 11 døgn 21 døgn 29 døgn 4,91 8,32 8,48 8,31 4,06 8,16 8,32 8,27 7,01 8,13 8,34 8,27 11,28 7,98 8,15 8,13 De rekene som var tørket i 90 minutter var svært tørre i smaken. Det fremgår av taene. at tørkingen ikke har hindret ammoniakkdannese under agringen. O minutter tørkning: 142 mg NH g reker J ,,- Tabe 6. 2 porsjoner a 000 g kokte reker som innehodt 5, 75 p et. koksa. U, bev tørket i 90 minutter, respektive 25 minutter i trekkana ved 20 C. Prøvene veiet da 900 g, respektive 965 g. Ved 0 C bev så opbev1art 3 prøver, de to tørkede og en ikke tørket. Efter 25 dager bev der bestemt ammoniakk i samtige. Omregnet ti samme vanninnhod i rekene fåes: Tørking av kokte reker. O døgn 14 døgn 21 døgn 24 døgn 7,2 8,03 8,12 8,08 8,03 8,31 8,30 8,24 8,03 8,19 8,17 8,18-9-

12 - 10 -=- Reguering a:v satinnhodet. S a t i n n h o d i d e k o k t e r e k e r. Under kokningen optar rekene sat under innfydese av forskjeige faktorer.. Satkonsentrasjonen i kokeaken. 2. Koketiden. 3. Rekenes størrese. 4. Sammensetningen av det anvendte sat. 5. Surhetsgraden i det anvendte sjøvann. ) Satkonsentrasjonen i kokeaken kan ett varieres effer behag. At efter vannets sammensetning på kokepassen (på havet, inne i fjordene, i ophodsvær, i regn) tisettes mer eer mindre sat. 2) Ko.ketiden kan man ikke fastsette på forhånd, uten at man kjenner fyringsintensiteten ] o kraftigere brennersystem man anvender, desto bedre kan koketiden fastsettes. Opfyring med oje under trykk er derfor å foretrekke fremfor kufyring eer anvendese av primus. 3) Om man koker små og store reker i samme kokeake, optar de små rekene mere enn de store. 4) Sammensetningen av satet vi spie en viss roe da innhodet av kacium- og magnesiumforbindeser infuerer på optageseshastigheten av natriumkoridet, på farven og fastheten av kjøttet og høist sannsynig også på skaets egenskaper. 5) Surhetsgraden i det anvendte sjøvann varierer meem 7,5 og ve 9 i ph-enheter. Noen få forsøk vi har utført tyder på at jo mer akaisk kokevannet er, dess mindre sat optas under eers ike betingeser. /(o~edm.j /an'yc/ehe /'ty.jo/hndoce /.. 8.> /ntcde..> Jo,re r e/rer ko~e von/i /..f% ~ J 41 ~ ' 7 ~, f o'----~~,~~2,~~2-8 ~J.J------:;z--;9. Koefid i m /)?1//fer. Fig. 1. Fig. 2.

13 - 11- S a t k o n s e n t r a s j o n e n i k o k e a k e n. Vi har utført en rekke forsøk som gikk ut på å fastså innfytesen av satkonsentrasjonen når koketiden var den samme. Resutatene av disse forsøk fremgår av tabe 7 og fig. 3. Samtige ta er korrigert for en koketid av 5 minutter. ' 8~ 2 ' ~ 6 ' s \\ ~ ~ ~ ' 1 2. 'f 6 8 /O IZ i! /6. 18 Zo , Fig. 3. %,jo/f 1 rokeake. foa-eha-e:>/s ///? /yc/ese j'?a sg//t//?.!o/r/e/ /. /71/c/c/e/s s4re r~.fpr Koketiden er tiden som medgår fra rekene haes o p i d e n f o s s k o k e n d e a k e, t i. d e n n e f o s s k o k e r p å - n y t t. (R e k e n e t a s d a o p).

14 - 12- Tabe 7. Kokeakens innfytese på de kokte rekers satinnhod. Sat i: Kokeake % NaC De kokte reker OJo NaC Forhod meem mengde reker og iter kokeake 4 2,95 : 2,3 6 3, , ,20 : 4 9,7 3, O 4, ,4 4, ,85 : 2,3 12,3 5,30 : 4 12,8 5,30 -,,- 12,9 5, ,70 : 2,3 14,9 6,20 : , , ,80 -,,- 15 5,80 -,, , ,7 6, , På Vestandet brukes for en stor de 40 iter kokeake ti 10 kg reker, atså i forhodet 4 :. P å Sørandet brukes mest forhodet 2 :. I foregående tabe er anmerket hviket forhod vi har benyttet. Koketiden. Der bev kokt ike store porsjoner reker i forskjeige kokeaker, men med samme satinnhod. Opfyringen kunde regueres sik at man for de forskjeige kok fikk varierende koketider. Det fremgår av tabeen og av fig. (s. 10) at satinnhodet i rekene øker ganske meget når koketiden utstrekkes. I praksis brukes mest koketider meem 3-6 minutter og man kan, for 15 pct. satake utede av tabeen at en forøkning fra 3 ti 6 minutter medfører en økning i rekenes satinnhod av ca. pct. eer reativt 20 pct.

15 Tabe 8. Koketid Kokeaken = 15 Ofo Kokeaken = O Ofo Sat i reker Koketid Sat i reker 2 min. 50 sek. 4,85 4 min. 3,4 5,48 6 4,91 9 6,40 18 n 6,65 17,. 5,85 3,, 56 S a t o p t a g e s e o g s t ø r r e s e. Kokeakens forandring ved fere gangers bruk. Det er vanig å koke fere porsjoner reker i samme kokeake, efter sigende op ti O. Efter hvert kok tisettes en passe mengde sat for å erstatte det som rekene har tatt ti sig. Likeedes tisettes av og ti itt vann hvis kokeaken damper for meget inn. Kokeaken tismusses ett av rust fra kokepannen, smuss fra satet og rekene avgir fett som fyter oppå som en brun hinne. Dessuten kokes der ut eggehvitesam av rekene og i den tid rekene går med ytterrogn øsner denne og fyter sammen med fettet. På grunn av ae disse stoffer danner der sig et kisset ag på rekene og dette ag utgjør en god grobunn for bakterier. Satinnhodet som vanig utgjør ca. 5-5,5 pct. forhindrer bare et fåta arter bakterier i å utvike sig. Om man koker 10 kg reker i 40 iter ake, avgir de rå reker ca. iter vann ti aken. Kokes nu rekene sik at de optar 5,5 pct. sat, vi aken under forutsetning at der ikke fordamper vann, ha avgitt ca. 0,5 kg sat ti rekene. Imidertid damper der jo ende vann vekk, og når det optatte sat erstattes med, efter hvad det synes å være v:anig, godt og ve en hav kio har aken tendens ti å bi noe satere efterhvert, hvorfor den også må regueres ved tisetning av vann. Der anvendes forskjeige sags varmekider ved kokning av reker. Primus, ojefyring under trykk, ku og damp (svenske tråere i Bohusen). På større båter anvendes nu uteukkende ojefyring, på de mindre gjerne kufyring. Denne er ikke meget hedig når det gjeder -å hode konstant koketid, idet trekken er avhengig av vær og vind. Rekene kap ett bi for sate. Et annet forhod som ikke er hedig ved. kufyring. er Som før nevnt tar små reker som rimeig kan være ettere sat ti sig enn store. Man merker det straks om man smaker på reker av forskjeig størrese som er kokt i samme kokeake. Dessuten bir reker som går med ytterrogn satere enn de andre

16 - 14- at avtvekksrøret føres gjennem kokepannens bunn. Hensikten er å nyttiggjøre varmen, men resutatet er at rekene som samer sig rundt røret ett»brenner«sig. Laken fosskoker der en god stund før den kommer i kok i pannen eers. Dette forhod kan dog ett avhjepes.. Hviket satinnhod bør rekene ha? for å gi det rette svar herpå må man ha for øie at man både ska ta hensyn ti hvor enge rekene ska opbevares og hvike krav man har ti smaken. Smaken er forskjeig, noen foretrekker sate reker, andre vi at rekene ska ha den typiske søtige skadyrsmak som ett dekkes ved kokning i for sterk satak~ e. Vi har utført fere serier kokninger og så att rekene bedømme av fere personer som naturigvis på forhånd var ukjent med hviket satinnhod rekene hadde. Ende resutater er opført i tabe 9. Tabe 9. Rekenes satinnhod og smaken. Ofo sat i reker Smak 3,23 Lapp 3AO 3,54 4,12 for ite sat. 4,17 4,40 god rekesmak, men itt ite sat. 4,91 -,,- 4,96 god rekesmak, næsten sat nok. 5,75 itt for sate. 6,68 for sate. 7,01 7,20 9,76 atfor sate. 11,28 Tabeen viser at det for smaken hedigste satinnhod skude igge meem 5 og 6 pct. 5 a 5,5 pct. tør være det hedigste. Lagringsforsøk. S a t i n n h o d e t s i n n f y t e s e p å h o d b a r h e t e n. Jo høiere satinnhodet er i rekene, desto engere vi de være hodbare. Men som nevnt begrenses det satinnhod rekene kan ha av hensynet ti smaken. Vi har gjort en rekke undersøkeser over hodbarhetens

17 konsentrasjonen i kokevannet. Rekene bev opbevart i bokser med trykkokk ved 0 på kjøeager, med og uten kusyre i boksen. Kvaiteten bev bestemt ved smaksprøver og også ved surhetsgraden, men denne nste sig mindre egnet, da den gav små utsag. Senere bev ammoniakk bestemt, denne viste sig å gi resutater som synes å angi kvaiteten meget karakteristisk. Av tabe O fremgår bedømmesene i no gen forsøk. Tabe 10. Smak og utseende efter agring i uft og kusyre ved 0. 0.'o sat i reker O døgn 6 døgn 15 døgn 25 døgn 40 døgn 9,76 Luft: Kraftig sat Fin gans Kusyre: Enda itt gtaj Gansen borte Fin gans Fin gans Rødest av ae, itt gans 6,68 Luft: For sat, gode Som fø.r Bra smak Gans i skaet Gansen borte Kusyre : Gode Gansen borte Bra smak 3,54 Luft : For appe God smak Gans i skaet Som før Bra smak Gansen borte Kusyre: Gans i skaet Gansen borte Bra smak 4,40 Luft: -- Litt ite sat Som før B ra sma k God smak Gansen borte Gans i skaet Kusyre: Gans i skaet Gansen borte Bra smak 3,23 Luft: For appe God smak Gans i skaet Kusyre: Gans i skaet Som før Råtten Gansen borte Gansen borte Bra smak Som før Harske Som før Harske Bra smak Bra No<så bra Som før Bra smak Råtten atten Bra smak Råtten Råtten Råtten - rsavhengighet av satinnhodet, og herti bev benyttet de kokeprøver som var resutatet av undersøkesene over satinnhodets avhengighet av, &at

18 Bare uft: %sat i reker O døgn 11 døgn 15 døgn 29 døgn 4,961 God smak Noen bismak Ikke gode Fin gans Ingen gans - - -' ,91 Saftige gode, Som før, men Som før fin gans / ingen gans Gjærukt, Spiseige, men ikke god vare 7,01 Saftige, gode, Som før, Som før men for sate, ingen gans fin gans 11,28 Kraftig sate, Enda itt Røde, men finfin gans, gans i skaet matte, tørre av smaker ikke smak Spiseige, men ikke god vare Harske 1 reker ----~ ~ ~ ~ ~~ Reker med 4,17 % sat bev opbevart ved 0 i 23 døgn og der bev bestemt ammoniakk i dem ti forskjeige tider. De bev opbevart både med uft og med kusyre i boksene. Tabe 11. Ammoniakk (mg pr. 100 g reker) i reker efter agring ved 0 i : 11 O døgn 8 døgn 112 døgn 117 døgn 119 døgn j 23 døgn Luft Kusyre Efter 18 døgn bev rekene bedømt. Prøven opbevart i uft hadde en mindre behageig bismak, mens kusyreprøven var god. Grensen for hodbarheten av rekene synes å være nådd når de et kommet op i et ammoniakkinnhod av miigram pr. 100 g reker. Bekene råtner raskt ved ave satkonsentrasjoner, vi' kan si at et satinnhod under 4 % neppe konserverer rekene ved 0 mer enn døgn. Et satinnhod på 6,7 % har konservert rekene i ca. 3--3Vz uwe, mens 4,4-4, 9 % i ethvert fa har kart det i 14 døgn og 4,2 9g f ca døgn. Efter dette skude reke r med et satinnhod av 5, 5 %, s o m v i a n g a v s o m e t f o r s m a k e n p a s s e n d e i n u h o d, k u n d e k a r e e n a g r i n g s t i d a v n æ s t e n 3 u k e r p å kj ø ea g er med uft tempe r a t ur 0.

19 - 17- Andre faktorer som infuerer på rekenes hodbarhet og kvaitet under agring. Det er både ytre og indre egenskaper som sammen karakteriserer førstekasses reker. Ytre egenskaper er skaets fasthet, gans og farve. Fastheten kan infueres av rekens bioogiske kondisjon. Før, under og ike efter skaskiftet er skaet bøtt. Når reken er nykokt er i amindeighet (utenfor skaskiftet) skaet hårdt å føe på, men efter kort tid begynner det å mykne, jo varmere rekene opbevares, desto hurtigere. Gansen er den egenskap som synes å være ettest forgjengeig. Sev ved temperaturer omkring 0 forsvinner den aerede efter 3-4 dager. Den er det sikreste kriterium på at rekene er het ferske. Tabe 12. Lagring i døgn v. 0 Hodbarheten av skaet. Kondisjon o o o 5 o o Fin gans, røde Gansen borte Skaet ysere ' bøtt Fin gans, sprødt ska, kraftig røde Gansen tapt sig meget Benene bir gue Skaet ysere Fin gans Gansen borte Fin gans Gansen tapt sig Gansen borte Fin gans Gansen tapt sig Gansen borte

20 Et kok var tisatt kaciumacetat ved siden av satet. Rekene fra dette kok var efter 12 døgn fremdees ginsende og gatte på skaet. En sterk satning synes å medføre bedre gans og kraftigere rødfarve, men er uhedig for smaken. Tisetninger ti kokeaken. Der bev forsøkt forskjeige tisetninger ti kokeaken i den hensikt å kunne infuere på rekenes egenskaper. Såedes bev tisatt O. % soda, 0.05 /o vannstoffsuperoksyd, kaiumnitrit, kaium- og kaciumacetat. I et par tifeer bev rekene kokt i ferskvann tisatt den nødvendige satmengde. Av efterføgende tabe sees hvordan de forskjeige tisetninger har virket på rekene. O. 0 /o soda Mer utpreget søtig rekesmak enn reker fra et kok uten tisetning /o vannstoffsuperoksyd Ubehageig smak, rekene bir gue under efter 2 dage. Rødfarven på ryggskjodet meget intens og virker kunstig. 0.5 jo kaiumnitrit 0.5 /o kaiaun /o 0.25 /o kaciumacetat /o vinsyre , o 0.03 /o O. 0 /o kaiumnitrit Kraftigere rød farve enn uten nitrit. Bismak. Største tisetning kraftigste farve Efter 10 dager ved oo samme fa rve } Lysere i farven enn uten aun, kjøttet fastere i konsistens og bedre av smak I Behodt gansen i minst dage. Mindre pene, efter 14 dage v. 0 : råtne, 14,, tyd. bismak 20 råtten 14 nokså bra 20 dårig, men ikke råtten Ofo sat Bedømmese i ake i reker Tabe 13. Forskjeige tisetningers innvirkning på reker

21 L a g.r i n g i k u 11 s y r e. Herti bev benyttet 2-iter bokser med trykkokk. Disse bev påoddet stusser oppe og ved bunnen for gjennemedning av kusyre fra en bombe. Oftest bev som okk anvendt en Esmarckskå, og der bev tettet med smetende parafin. Gjennem okket kunde man derfor uten å åpne boksene se hvordan rekenes utseende forandret sig under agringen. Ti sammenigning bev anstiet tisvarende forsøk hvor rekene bev agret i uft. Samme sags bokser bev anvendt, men disse var ikke utstyrt' med stusser. Av tabe 10 og av tabe 14 kan sees hviken innfytese kusyreagringen hadde på rekene. -Ku I syre n b id r a t ti en vesen t i g ø k ni n g av muigheten for agring. Som det vi fremgå av n æ s t e a v s n i t t k a n k u s y r e n ø' k e a g r i n g s t i d e n m e d op imot 50 % Luft.... Fin gans Fin gans Gansen bor- Mindre be- Gode reker Gode te frisk ukt hageig bi- gode smak Kusyre. God smak 0 /o sat i reker O døgn 4 døgn 8 døgn 18 døgn 7.2 Luft.... Gode, men Som før Som før Nokså gode atfor sate vakker rød farve Kusyre 1. Antydning av harsk bismak 0 /o sat i reker O døgn 14 døgn 21 døgn 24 døgn Tabe

22 Lagringstemperaturens innfytese på hodbarheten. Der er utført en rekke agringer ved forskjeige temperaturer, såedes --;- 16 o, --;- 4 o, 0 og + 6 o. Resutatet herav fremgår av tabeene Tabe 15. Lagring ved forskjeige temperaturer. % sat Temp. i i reken reken ved --;- 16 C: 7,2 Luft... Gode, for sate Luft... Kusyre Luft... Kusyre O døgn 14 døgn 21 døgn 124 dø~n vakker rød farve Som før ) ) Antydning av ammoniak Gode Som før,. Lysere i farven Gode Bedervet Litt bismak nokså gue s om før Nokså gode iarskning I--Iarske Efter 130 døgn var prøven ved --;- 16 C fremdees ike god. I ovenstående forsøk bev gjort bestemmeser av surhetsgraden måt som ph. For kusyreagrede bev kusyregassen fjernet før bestemmesen. + Tabe 16. ph ved forskjeig agringstemperatur. O døgn 14 døgn 21 døgn 24 døgn 6 o Luft.. _ Ammoniakk 16 Luft Luft Kusyre Kusyre ,2 + 6 C: 7,2 0 C: Kusyre 11 enn + 16

23 -21- Tabe 17. Utseende og smak efter agring ved forskjeige temperaturer. % sat Temperatur 0 døgn 4 døgn i reken i reker Kusyre -;- 4 C: Luft... Fin gans Gode reker Kusyre I 8 døgn Gansen borte men frisk ukt Gode Rødest av ae 18 døgn Mindre behageig bismak God smak Som før Bedervet Da surhetsgraden viste ite utsag bev ammoniakk bestemt. Tabe 18 og fig. 4 viser ammoniakkdannesen i øpet av 23 døgn. ~ IO O / / / / / p L_og_~_~_~9_~ ;d fig Luff /{vf.jyre. ~ 2 oo + 6 C: 4,17 1 O o C: Luft... Fin gans Som før Gode reker _L-- > 5 20 <S J :: t ~_og_n_. -+ fmmomad r 1 ræke~, a9re v ed for..;r;e//;ge e/'j?~erau're~ Luft... Fin gans Gans som Begynt å ukte Godereker før Bismak Kusyre Lyserøde

24 Tabe 18. Ammoniakk i reker med 4,7 /o sat, agret ved -22- Lagringstemp. + 4 C: forskjeige temperaturer. O døgn 8 døgn 1 12 døgn 117 døgn 1 19 døgn 23 døgn Luft... 0,011 0,012 Kusyre 0,011 - oo C: Luft... 0,011 0,028 Kusyre 0, ,020-0,016 0,034 0,048-0, , o, o, o, Reker av middestørrese bør under stie værforhod kokes i en ca. 16 % kokeake (d. v. s. 40 iter sjøvann tisatt ca. 6,5 kg sat). Koketiden bør da, når der anvendes 20 kg reker ti 40 kokeake, være 5 minutter. Herved vi man få reker med et satinnhod som igger omkring 5,5 %, hviket har vist sig å være meget hedig for smaken. Opfyringsapparatet bør være het reguerbart så man undgår vesentige variasjoner i koketiden, idet engere koketid bevirker høiere satinnhod, kortere det motsatte. Er koketiden en annen, f. eks. 8 minutter, bør aken bare innehode 14 % sat. Rekene bør nedkjøes hurtigst efter at de er kokt. Derefter sorteres de, hvorved ae små reker, andre arter, bøte og knuste reker kasseres. (onkusjon. Iføge disse undersøkeser vi en agring ved avere temperatur enn 0 C. være å foretrekke. Når rekene ikke avkjøes engere enn ti -;- 5 ~ > vi de ikke fryse når satinnhodet er over 5 %. Reker med ve 4 % sat skude kunne hode sig i ca. 5 uker ved -;- 4 o C., i knapt 2 uker ved 0 C. og ved + 6 C. neppe over 4 dager. Dette er i uft. I kusyre tør tiden ved -;- 4 o C. bi forenget ti 6 a 8 uker, ved 0 ti ca. 3 uker og ved + 6 o C. ti knapt en uke. Økes satinnhodet vi hodbarheten økes noe. At dette er under forutsetning av at der ikke må dannes mer ammoniak i rekene enn mg pr. 00 g reker. Utseendet taper sig betrakteig under så ang agring. + 6 C: Luft... 0,011 0,138 Kusyre 0,011-0,155 0,220-0,162 -

25 - 23- Rekene bør så has i bokser og ises straks. Hodbarheten på kjøe.. ager ved 0 er ca. 4 ganger så stor som ved + 6 og ca. 10 ganger så stor ved 0 som ved + 15 c. På ishus er hodbarheten mindre enn ved 0 hvis ikke boksene er het omgitt av is. Kusyre bidrar i vesentig grad ti forøket hodbarhet, og når satinnhodet er høit synes kusyren også ti en viss grad å bevare gansen. Ved økning av kaciuminnhodet i kokeaken ser det ut som om man kan bevare gansen enger enn vanig.

26 For å bedømme innfytesen av ising og av av kjøerumstempera Temperaturene midt inne i kasse nr., 2, 3, 5 og 6 bev under agringen observert fere ganger dagig ved hjep av termometre som var stukket inn. Herved kunde man føge nedkjøingen av siden. Avesningene fremgår av føgende tabe: Nr. 4. Havkasse iset Nr. 7. Havkasse iset.= Nr. 3. Hekasse iset Nr. 6. Hekasse iset Ved --T- o C. Ved + 11 o C. - Nr.. Havkasse uten is Nr. 2. Havkasse iset Nr. 5. Havk!sse ise~~ tur på fersksid bev der i storsidsesongen 1933 utført noen enk]e agringsforsøk. Lagringene bev foretatt ved----;- og ved----; ;- 12 C den siste temperatur bev vagt fordi man også vide se hvor hurtig siden. pakket på van1ig måte i kasser vi de avkjøes og fryse ved av temperatur. Forsøkene bev utført med 2 he- og 5 havkasser. De isete havkasser bev iset med ca. 5 kg is på toppen, h!ekassene dessuten med ca. 5 kg is i midten, atså med to ag, tisammen ca. 10 kg is. Siden var snurpenotsid og bev opgitt å være døgn gamme da den bev mottatt. Den kom direkte fra fiskebåten og bev derfor ikke vasket. Kvaiteten var dog ikke absoutt førstekasses. Da den bev fyt i kassene hadde den en temperatur av + 5o C. Ved ----;- o C bevi der oppå hverandre anbragt 2 have og he kasse iset sid, øverst en havkasse uten is. Ved --;-- 11 o 2 have og he kasse iset. Kassene bev anbragt som føgende skjema viser: Lagring av fersk storsid i kjøerum.

27 Tid efter innsetning - 25 Kjøerum F1yserum timer 4.3 C 3.5 C 2.5 C 1.5 C 2.5 C O O ---; døgn ; ; / ; ; ; ; ; ; ; ; ~ ; ; ; ; ;- 0,7 ---; ; ; ; ;- o ;- o. 7 --; ~ ; ;- 0,7 ---; ; ; ;-4 forsøkene viser med a ønskeig tydeighet at det i et kjøerum for fersk sid er u tirådeig å hode avere temperatur enn + a + 2. Går man nnder denne temperatur vi den sid som igger ytterst fryse, mens den indre hoder sig på ca. + 1,5. Ti meget nær samme temperatur opnår man å kjøe a sid i et kjøeager ved + o. Ising av siden for Ved --;- I o har det tatt knapt jz døgn for de isete kasser å nå 0. Disse kasser nedkjøes derpå i midten forhodsvis raskt ti sidens frysepunkt 7,5 ti 7 2, men hoder sig så her i engere tid, mens siden i de ytre ag av kassene fryser og forhindrer at temperaturen i midten synker. I den øverste kasse har såedes temperaturen i midten hodt sig på + 2 ') i ca. 3 døgn, i den midtre, som er bedre beskyttet mot kuden, ved +,5 o i 5-6 døgn. Efter henhodsvis 4 og 7 døgn synes kassene å være gj-ennemfrosset, og temperaturen faer raskt. enda meget senere enn kasse nr. viser. C varierte temperaturen meem + I og --;- 12,5 C, avhengig av hvor ofre døren bev åpnet. Man ser herav at isen påskynder nedkjøingen ganske betrakteig. For den ikke isede kasse, nr., tok det næsten 2 døgn før siden i midten var nådd ned ti 0, enda den stod øverst, mens de kasser som står under er nådd 0 i midten efter døgn. Anbringese av sid på kjøeager uten forutgående ising er derfor ikke tirådeig med mindre siden er nedkjøet på forhånd. Luftkjøingen gjennem kassene er atfor angsom, og vi ved større partier sikkert bi Temperatuæn i kjøerum»+ o C«steg ved innsetningen ti + 0,5 o C, efter 3 timer var den + 0,5 o C og efter 20: timer + o C. Den varierte siden meem + 0,5 o og +,2 o C. I kjøerum o Temperatur midt i kasse nr. Temp. midt i kasse nr

28 å hjepe på nedkjøing1en er absoutt å, anbefae, man opnår da he nedkjøing på døgn. Ved + 11 o er 0 nådd på ca. 1j 2 døgn, men denne tidsforskje har neppe nogen praktisk betydning. Efter døgn var det øverste ag i kasse nr. 5 frosset, ikeså hadde der frosset ende sid ved kassens sider, hviket utvisomt betyr en avorig kvaitetsforringese, idet frysningen bir meget angsom. Sidens hodbarhet bev prøvet ved gjentagne ko~eprøver og under.søkeser (efter 3, 5, 7, 9, 11, 13, 14 og 17 døgns agring). Der bev atid sammenignet med het fersk sid. Siden fra nr. viste sig hee tiden å stå itt tibake for den som \~ ar iset. Efter uke hadde den isete ved + 10 tapt sig itt, dter 11 døgn bev den betegnet som»tåig bra«, men først efter 14 dager begynte man å merke en mere f11emtredende gammesmak, og den rå sid hadde en svak ukt. Denne var dog ikke verre enn at siden fremdees måtte ansees som gangbar handesvare. Sammenigning med siden fra midten av kasse 5 i kjøerummet gav som resutat at kvaiteten av denne var omtrent som for de andre, itt harsk i smaken, øs og mørkere enn for het fersk sid. Forsørene viser atså at man for het fersk sid kan påregne en hodbarhet av 14 dager nå1r siden er hurtig nedkjøet ved ising, og opbevares i kjøerum ved + o C. Den sid som bev brukt ti disse forsøk var som nevnt ikke absoutt førstekasses, og en het prima vare vide formodentig gitt itt bedre resutater. Laver ~ e temperatur i et kjøe- 1ager for sid enn o er ikke tirådeig idet ende sid vi fryse uten at man opnår nevneverdig forengese av hodbarheten for den sid.som ikke fryser. -26-

29 Opbevaring av håbrand på kjøeager. Utført av Sverre Hjorth-Hansen. Da der av og ti kom mindreverdig hå bra n d fra Norge ti det itaienske marked, vesentig i den varmere årstid, var det et amindeig ønske å få vite hvor ang tid fisken kunde hode sig fersk når den bev opbevart ved en av temperatur, 0 eer itt over 0. Det bev derfor startet et kjøeagringsforsøk med det må for øie å føge forandringene i håbrandkjøttet ved hjep av smaksprøver og kjemiske anayser i et tidsrum av større varighet enn hvad der trenges ti å bringe fisken ti det fjerne marked, når den ska opnå betegnesen fersk. Håbranden fanges på iner utenfor Skotand, Shetandsøene og vår vestkyst, av motorfartøier og dampere som efter avsuttet fangst bringer den ti eksporthavnene, da vesentig Bergen. Den kommer hit i søiet tistand, opbevart i rumniet, hos nogen iset, hos andre uten is. Den eksporteres des he, des befridd for hode, hae og finner. Des egges den direkte i jernbanevogner, des pakkes den først i store kasser. I begge tifeer dekkes den godt med is, enkete forsendere strør også med itt sat. Storparten av den håbrand som dengang (utimo september 1933) kom inn ti Bergen, var fisket på f at eg runnen i Nordsjøen. Dette medfører ang transporttid for fisken, og det var ikke ett å komme over en fisk som var absoutt bodfersk, hviket var uomgjengeig nødvenci;g for kjøeforsøket. Herr kjøbmann Strønstad var så eskverdig å overate oss en fisk som var fisket 2 døgn før den kom ti kjøeageret. Med denne bev så det første forsøk satt igang, da en enda ferskere fisk ikke var å opdrive. Den uktet svakt av ammoniakk ved mottagesen. Hode og finner bev kuttet av, hvorefter fisken bev befridd for sim og smuss ved børstning og avspying med edningsvann. Ved innegningen i kjøerummet uktet der ikke ammoniakk av fisken. Kjøerummet hadde en temperatur av C. og fisken å der ti 18. oktober, atså i 20 døgn. I øpet av denne tid bev ~å forandringene i fisken fugt ved smaks-

30 prøver og kjemiske anayser. Bukstykker og ryggstykker bev undersøkt hver for sig. føgende kjemiske egenskaper bev undersøkt:. Ammoniakkinnhodet. 2. Den potentiee surhet i fiskekjøttet. 3. forandringen i surheten måt ved ph. Anaysene bev utført på føgende måte: En skive av fisken bev skåret oddrett på ryggraden. Skinnet og bruskstykket bev fjernet og kjøttet renskåret. Derpå bev bukstykkene frygg Potent. Sur het Buk m n/5 natron! ut pr. 100 g - 9,2 9,8-7,0 6,5 9,6 3,9 5,4 3,2 30,0 44,4 Tabe. Kjemiske forandringer i håbrandkjøtt agret ved ph... {~~~g Ammoniak {Rygg mg/100 g Buk C. O dnger 1.2 dager 16 dager 19 dager 112 dager 20 dager - 5,80 6,01-5,94 6,24-36,2 65,5-39,6 85,2 5,90 6,42 6,56 6,67 112,0 146,4 126,0 121,5 ca. 8,5 9,0 655,3. 868,6 Lagring ved + o C ti + 2 C. skåret av og disse og ryggstykket mat hver for sig på kjøttkvern. 50 g bev innveiet i en måekobe (500 m) som bev fyt ti merket med vann. Der bev ofte rystet og koben stod 20 timer ved 0 C. Innhodet bev fitrert og i fitratet bev anaysene utført.. Ammoniakk bestemtes ved tisetning av boraks ti sterk rødfarve på kresorødt og avdestiering med innstiet svovesyr; ~ i foraget. Ammoniakk angis i mg pr. 100 g kjøtt. 2. Den potentiee surhet fantes ved å titrere 20 m av det sure fitrat med 0,2 n natronut med fenoftain som indikator. Det funne ta bev omregnet på 100 g kjøtt. Ved akaiske fitrater titrertes med 0,2 n HC, indikator metyrødt. 3. ph bestemtes eektrometrisk med kinhydron-eektrode. Smaken bev bestemt av prøver som var kokt i 5 % satvann

31 700 9 {} / \ / / / / fig.. Kjemiske forandringer håbrand agret ved + 0 ti + 2 C. 0 ~~-~--~--~--~~---T--~--~--r ~ 2. ' 6 a 'f IG Lagring.j//d 1 dogn...-:/. ~/./ ~ t: so ' ~... _ ---- 'o o o' // + )< 'o, ~o o.5 ~ \ i s ~ ~ '<') f~ \ t ::t '- ~ 'f JO.~ ~ ' ~ ~ ~ ~.Jo c:: J1$ J ~ ~.. -v+: 20 / 2 ~/ / // --Rygg. ----Buk. / z 7 {. OO -29 -

32 Hvad man først egger merke ti ved disse ta er den utpregede forskje på buk og rygg. Ryggkjøttet er surere, innehoder mindre mengde ammoniakk enn bukkjøttet og den potentiee surhet er større. Taene for ammoniakk igger meget høiere enn for vanige fiskesorter, aerede 30 mg/ 00 g angis for disse å være største tiatte mengde, over dette innhod anser man fisken som ødeagt. Muigens er anaysemetoden devis skyd i de høie ta. Haiartenes kjøtt og organer innehoder jo betydeige mengder urinstoff (ca. 2 %) som antageig for en de vi hydroyseres under kokningen og avgi ammoniakk. Resutatene er iustrert på fig.. Tabe 2. Smaksprøver av samme håbrand. Ryggkjøttet er atså ende mer hodbart enn bukkjøttet. For hee fisken skude man efter disse prøver og anayser kunne regne med en hodbarhet av dager ved + o C. Efter få dager begynner man å merke ammoniakkukten av den renspyede fisk. Da fiskekjøttet reagerer ganske sterkt surt, kan ammoniakken ikke skrive sig fra dette. Skinnet derimot reagerer meget hurtig akaisk, aerede på fisk som nettop er trukket op av sjøen bir rødt akmuspapir bått, i sjøvann -antar det nærmest nøitra farve. Efter kort tid merker man ammoniakku:kten i asterummet. Det skjer atså en kraftig ammoniakkproduksjon i skinnet, hvorvidt dette forårsakes av urinstoffspatende mikrober eer tistedeværesen av urease i ceene i skinnet er ikke undersøkt. Om man egger et stykke nøitrat akmuspapir på en skive nettop skåret av en fersk håbrand sik at det er bøief rundt kanten og dermed berører skinnet, svoren og ryggkjøttet, vi papiret bi bått på skinnet og svoren, mens ryggkjøttet meddeer papiret rød farve. Først efter minst 14 dagers agring gir ryggkjøttet også båfcrvning. Tisvarende gir bukkjøttet de første dager rødfarve, men aerede efter ve en uke farver det papiret bått. Tiden er naturigvis avhengig av fiskens størrese. Rygg.. - god god god god Buk... - god god god itt ammoniakk min end dre god e am- mot 1iakk St er k am-. mo niakk O dager 3 dager 5 dager I O dager 14 dager 17 dager -30-

33 Lagring ved 0 C. Den O. oktober bev der på fiskedamperen» N or«av Herda tatt prøver på fiskefetet utenfor Bergenskysten av het nyfanget fisk. Efter at fangsten var bragt ombord, bev fisken saktet, søiet og spyt kraftig med sjøvann. Derefter kom den i asterummet. Her var temperaturen ganske av, da der var is i rummet. Fisken å dog uten ising. De tre minste fisk bev iset i en kasse, hvorefi:er denne bev anbragt i isbingen. 11 timer efter fangsten kom fisken på kjøeageret ved Fiskeriforsøksstasjonen hvor den bev agt ved 0 C. Der uktet da svakt ammoniakk av den. Den bev spyt med edningsvann, hvorved ukten forsvant. Rygg.. Buk O dager 2 dager 11 dager 16 dager meget god meget god god meget god meget god god, antyd- 1 ning av ammoniakk 23 dager mindre god, men ti nød spiseig. dårig, meget ammoniakk, uspiseig. Tabe 4. Smaksprøver av samme håbrand. Tabe 3 viser en betydeig bedre hodbarhet enn der bev opnådd ved første forsøk. Dette kan sikkert for ende tiskrives at fisken bev agt i is straks efter fangsten, men også at agringstemperaturen har vært itt avere. Resutatene er iustrert på fig. 2. {Rygg 9,0 10, 9,8 8,4 7,6 Potent. Surhet Buk 7,5 8,8 6,9 6,0 4,2 m n/5 natron ut 100 g kjøtt Tabe 3. Kjemiske- forandringer i håbrandkjøtt av forannevnte prøver agret ved O'J C. O dager dag 7 dager I dager 116 dager 120 dager ph {Rygg 5,68 5,67 5,74 5,96 6,17 Buk 5,83 5,81 6,04 6,40 6,98-31-

34 / / \ \ \ \ \ fig. 2. Kjemiske forandringer i håbrand agret ved O C. Lcrgr/ng.!if!d. / dogn. 2L-~-~-r-~-~-r-~-~-r-~-~~r--r-~~ O 2 ~ G '1 16 1e '1 2~ 28 JO \ \ \ \ \ \ \ --Rygg 'b ---- B!/k. 8 d,....., _-o-.. ' ' \ \ \ \ o \ \

35 En prøve av svoren med skinnet bev mat på kvernen som kjøttprøvene og behandet ti anayse som disse, samme dag fisken kom på kjøeager og efter 11 dager. Resutatet fremgår av tabeen. Svoren var spyt med vann, som før omtat. Tabe 5. Skinn og svor ved O o. ph ,9 Potentie sur het,8 Lukt ingen dag 11 dager 8,6 + 26,2 sterk ammoniakk L a g r i n g i i s. Den tredje av disse fisk bev efter en ukes agring ved 0 C n e d g ra vet i is i en stor baje som siden stod ved samme temperatur som de andre fisk. Haefinnen måtte av passhensyn kuttes av. Stykket uktet ubehageig og snittfatene hadde et uappetittig utseende. Inni derimot var fisken ike fin. Det ave ta for potentie surhet ytder på at kjøttet er vannet godt ut. Isvannet viste iføge kjemisk anayse: Tørrstoff ,85 g pr. iter. Dets ph var ,35. Skinnet av samme stykke hadde ph : 8,4. Undersøkesen viser at der er gått meget ammoniakk over i vannet. ph Potentie surhet 5,73 9,0 5,80 4,9 dag 20 dager Tabe 6. Håbrand i isvann. L a g r i n g i i s v a n n. Et haestykke av en av de sist anskaffede fisk bev opbevart i isvann. Det bev anaysert straks og efter 20 dager. Rygg og buk bev anaysert sammen. Der er atså dannet store mengder ammoniakk i dette tidsrum i svoren, mens ryggkjøttet samtidig praktisk tat ikke har forandret sig

36 .,.. Anaysen bev.foretatt efter 25 dager, smaksprøve samtidig. Buken var.uspiseig. Det inderste av ryggkjøttet var spiseig om enn mindre godt. Det ytterste uktet. ammoniakk. Tabe 7. Håbrand i is. ph Start Eftrr.~5 dcjger JRygg 5,7 7,3... L Buk 5,8 8,3. {Rygg 10,0 1,5 Potenhe surhet.. Buk J 8,8...;- 17,3 Frossen håbrand. Et stykke håbrand bev akefrosset den 23. november 1932 og anaysert efter års agring ved --;.- 16 C. Resutatet var: Luftens innfytese. Der bev utført et forsøk for å se hviken roe uften spier for ammoniakkdannesen. Et snittstykke bev befriet for bukstykket og det resterende bev det i to ike store deer. De bev anbragt i hver sin tette behoder. I den ene behoder bev uften erstattet med kvestoff, hvorefter behoderen bev satt ved C på kjøeager. Efter en ukes henstand bev stykkene undersøkt med henhod på surhetsgraden. Prøven i kvestoff reagerte fremdees surt, mens den i uft var bitt tydeig akaisk. Dette skude tyde på at s p a t n i n g e n a v u r i n s t o f f e t skydes virkningen av urease utskit av bakteri er som er aerob e. I havvannet finnes der sike bakterier, som ti og med spater urinsto.ff ved temperaturer under 0 C. Resutatene tyder på itt bedre hodbarhet i is enn i uft uten dekning. Håbrand som ises straks efter fangsten og agres ved 0 hoder sig atså godt spiseig i 16 dager. Buken smaker da itt ammoniakk, ryggstykkene er het gode og er også spiseig efter 3 uker. Ammoniakkukt optrer svakt aerede efter dags agring, men tydeig og generende bir ammoniakkukten først efter ca. 14 dagers agring ved 0 C. Den ie ammoniakkukt i overfaten fjernes ett før tiagningen, f. eks. ved tynn eddik. - 34' -

37 -35- Tabe 8. Frossen håbrand. ph. { ~~~g ~:~~ P t t. 11 h t frygg 11 ' 6 o en 1e sur e.. Buk O,S fisken var brungu på det snitt som å mot uften. Efterat en tynn skive var skåret av, var' det nye snitt som på en fersk fisk, med und tagese av svoren og et tynt ag innenfor denne som var sterkt gufarvet. De kjemiske anayser viser karakteren av en fisk som befinner sig i rigor mortis. Sammenfatning: Håbrand som bir ve behandet og godt iset straks efter fangsten vi hode sig frisk og kunne betegnes som førstekasses i minst 14 dager under forutsetning av at der anvendes tistrekkehg is ti å hode den på 0 C, eer den agres ved 0 C. Sterk ammoniakkukt og -smak vi da ikke optre før. Man bør normat ikke regne med stort enger hodbarhet ved denne temperatur. Ammoniakkdannesen skjer fortrinsvis i overfaten og synes å være sterkt avhengig av uftens (surstoffets) innfydese. Snittfater bør derfor undgåes mest muig idet disse er mindre motstandsdyktige enn skinnet. Forsendese eer agring av he søiet fisk må derfor sies å være best for bevaring av kvaiteten. I frossen håbrand, agret ved --: o C synes ammoniakk dannesen het å ophøre.

38 Undersøkeser av matjesbehandet Isandssid. Utført av Aired Monssen. I september 1933 bev der i Haugesund og Bergen inspisert 8 partie-r norskbehandet isandsmatjes, representerende tisammen 3800 tønner. Av disse partier bev uttatt 15 prøver, 3 kvarttønner og 1 2 havtønner. Ti sammenigning bev anskaffet en prøve skotsk matjes. Prøvene bev efter ankomsten ti aboratoriet straks bedømt, siden og aken bev veiet, ikeså det i aken utskutte fett, samt det i siden gjenværende bukinnhod. De innsamede prøver viste sig å være meget uensartet både med henhod ti fyning, anvendt satmengde og modningsgrad. Fyningen varierte for den fiskepakkede sids vedkommende fra 35 ti 44,5 kg, eksportpakket 50 ti 54 kg, skotsk matjes 50 kg pr. havtønne. Lakens spesifike v.ekt varierte fra 18 ti 25 o Be. L ake mengden varierte fra 10 ti 17,2 kg pr. fiskepakket hav; tønne, ett eksportpakket havtønne hadde kg ake, en aketørr sur prøve hadde bare 5,9 kg, skotsk matjes 9 kg. Tøm ni n gen,»magadraging«, av siden ot også meget tibake å ønske med henhod ti omhyggeig utførese, det gjenværende bukinnhod varierte fra 2 ti 7 kg, i skotsk matjesi kg. Ut skutt fett i aken varierte fra 0,23 ti 2,4 kg, i skotsk maif:jes 0,1 kg. I akefettet bev der bestemt fri fettsyre fra 7,9 ti 20,1 %, uten at det kunde sees at denne store variasjon hadde innfydese på smak og hodbarhet. Farven av ak:efettet bev bedømt ved hjep av tintometer ( m fett i O m kustofftetrakorid bev måt i cm skikt), den røde faktor variefite fra 0,7 ti 3,2 enheter, den gue fra 2 ti 16 enheter. H a r s k h e t e n bev bestemt ved Kreistaet, den røde faktor varierte meem 54 og 240, den gue fra 30 ti 21 O. Heer ikke disse variasjoner gav sig utsag med hensyn ti smak og hodbarhet. SaN: i aken å meem 14,2 og 22,4 % og føger naturigvis nogen ~ unde paraet Baumegradene. Et par avvikeser må skydes foraking.

39 -37 - Sa t i si den varierte meem 10,1 og 1'4,8 %. Med ca. 12 % sat (ca. 20 Be i aken) og derover bir siden hodbarere, men satsmaken gjør sig også sterkt gjedende. Den skotske matjes innehodt bare O, 7 % sat og hodt sig aikeve godt, men var også fremstiet av en fetere og godt tømt sid. Fettinnhodet i den satede sid å meein 16,1 og 18,7. Ved å regne med akefettet finner man at fettprocenten i den ferske sid har vært ca. 17,5 ti 2a, forutsatt at der ikke tidigere var fj-ernet oje fra tønnene. Den skqtske matjes ~~ad~e 20,9 % fett og har som fersk hatt ca. 22 %., Matjessid ens pr o tein- (eggehvite-)innhod varierer forhodsvis ite, fra 14,8 ti 16,4 %. Ved matjesbehanding gå r en betydeig de av eggehviten ut i aken. Ved bestemmese av t ø r r s t o f f --;- sat i aken fantes dette å igge meem 5,7 og 13,3 %. Proteininnhodet i aken å meem 5,78 og 10,2 %. Disse siste ta er ikke påiteige på grunn av nedbrytning av akens eggehvite, i ende tifeer er det organiske tørrstoffinnhod funnet avere enn proteininnhodet. V a n n i n n h o d e t i s i d e n varierer med fettinnhodet og anvendt satmengde og igger meem 50 og 64,15 %. En oversikt over de funne resutater fremgår av tabe og 2. Det har vært amindeig mening at sterkere satning binder fettet. V åre undersøkeser tyder ikke på at dette er tifeet ved de satmengder som kan komme ti anvendese ved matjesbehanding. Omregner man sidens fettinnhod på tørrsubstans får man verdier som igger meem 35 og 48 %, og setter man disse.i reasjon ti satkonseitrasjonen i den ake som er inne i siden, finner man at ved 15 ti 18 % sat har siden gjennemsnittig 42,6 % fett i tørrstoffet, ved 18 tii 20 % sat er der bare 37 % fett, og ved 20 ti 2B % sat er der 38,3 % fett, atså en iten stigning. Se tabe 3. Det samme viser sig ved reasjon med akens satinnhod, men er her antageig mindre påiteig på grunn av forak-ing. Den minst sate sid har atså hodt best på fettet, den itt sterkere satede skyter mest fett, mens den sterkt satede, 23 ti 25 o Be i aken, atså ikke matjesbehanding, igjen synes å hode itt bedre på fettet, men ikke så godt som den ettest satede. På grunn av a ~t man manger nøiaktige opgaver over satningsdatum, pakning og satmengde, foraking, fettavskumning etc. får man forøvrig ikke sikre opysninger når de forskjeige faktorer settes i reasjon ti hverandre. Tar man midet av satprocenten i de sideprøver som kan karakteriseres som bra - og bedre, får-man som resutat 12,82 %, mens de

40 Tabe.... c::...i Partiets... - «!;:;-...:. ei~ ~~ b.o o c:: -o ~ u ' Egenfarve i :!;;...::.:: o ~ o akefett. KreistaU i O.c:: ~.c c:: <I....::.::... ~ ::::! ' <)... c:: C C <) >...::.:: ' c:: «< ~ ccm. + CC1 4 a<efett~et o... b.o V,..::.::... ;;- r:/} ''.....::.:: e<:: >~ o -... ti 10 ccm. størrese. <I. ::s~ ~ - E-< u u... c:q ~ Kg. Kg. j Kg. Kg co o Kg R. o. R. G. 11 z c:: <I. dårigere gir 11,54 %, de tisvarende ta for sat pro centen i aken er 1-8,29 og 1'5,8, for Baume-gradene 21,6 og 19,-9. Dette skude si at ved ca. 12 % sat i siden, 17 % sat i ~ken, mot svarende 20 Be, er matjessiden god og bra hodbar, men begynner også å smake temmeig sat. For smaken kan det ti.og med være ønskeig å ha et satinnhod på O ti!11 %, muigens enda mindre. jevnfør skotsk matjes med tespektiv.e 10,7 %,.S. % og 20,5 Be. Med så avt satinnhod må siden uophodeig på kjøeager så snart den er moden eer den må brukes straks. Av de undersøkte prøver fremgår det tydeig at den anvendte satmengde varierer for meget ved satning av matjes. For å opnå jevn kvaitet må satet ti hver tønne måes i et kar som på forhånd er justert ved veining. Efterføgende tabe viser hvoredes satdifferenser på et kio gir sig utsag i procent sat i aken, forutsatt at sidemengden (115 kg) pr. tønne, og ikeså fett (18 96 ) respektive vanninnhodet (62 %) er uforandret I { 2,4 20 3,2 15, ,2 500 tnr ,0 1,4 2, ,0 1,4 4, ,9 500 tnr. 400 tnr. 500 tnr. { { { 41 13,0 1,4 2, ,0 1:8 4, , ,5 2,0 7, ,5 1,0 2, ,6 43 ] 7,0 2,1 5, ,0 1,5 5, ,0 39,3 12,0 1,25 2,0 20,5 52,5 2,8 16, , ,0 1,3 3, ,0 2,2 11., ,6. 44,5 14,2 1,4 3, ,7 2,0 7, , ,5 1,0 2,5 19,5 52,5 2,2 14, ,8 500 tnr ,0 1,4 3, ,0 3,0 15, ,2 sur { 51 5,9 0, ,8, 3, ,2 500 tnr. 54 9,5 0,3 2, ,5 0,7 3, ,1 500 tnr ,3 0,23 2,0 23,5 55,3 1,0 4, , ,2 1,7 3, ,2 3,0 13, ,5 400 tnr ,6 1,6 3, ,8 9, , ,6 0,1 1,0 20,5 59,2 { 15,0-38 -

41 ::::: c:.s C1J ~ ~. E-< %?.3,5 29,2 31,2 24,0 26,7 26,1 28,1 25,8 22,3 25,4 21,6 24,8 26,3 23,6 23,5 + 9,3 13,3 8,8 8,4 9,7 5,7 7,5 8,7 7~5 8,2 6,4 7,7 5,4 7, 7,0 - o t::. ;;- o '(jj 0: 5,84 6,97 7,33 7,86 9,84 7,47 9, ,94 t:: <) ~ ;n '(jj o o': t:: '' <) ' <) '(i t:: 14,9 64,15 11, ,48 12,7 16,4 50,00 13,8 15,4 1 61,40 11,3 15,8 52,26 12,6 16,2 1 51,63 12, ,3 14,4 56,17 11,3 15,5 52,86 13,8 0, ,27 8,33 15,7 62,50 5,60 15,0 50, ,1 '52,19 8,36 15,6 54,85 7,72 16,0 52,17 16 IS , ,0. 22,0 20,0 22,0 19,8 19J 19, ,7 12,1 18,2 14,8 17, ,0' 12,7 22,2 10,7 22,2 18,3 17,1 8;4 17,4 9,4 17, ,7 8, ,3 16,9 8,5 16,5 9,5 9,8 7,0 9,2 9,3 10,5 16,8 17,5 16,9 17,9 18,3 2_0,9 15,0 12,7 35,86 18,6 19,6 44, ,0 50,- 15,6 12,7.. 38,60 19',5 13,4 47,74 19,9 16,8 48,32 22,2 17,0 47,16 18,9 17,3 47,08 16,8 18,3 43,83 18,8'. 19,6 47,14 15,2 16,2 22,8 16,4 18,8 17,0 8,2 44,73 7,9 37,50 11,2 49,99 20,1 47,81 18,2 46,15 47, i' ' Variasjonene i sidens vanninnhod, som stiger med faende fett- 113 kg. sid 17,6 /o sat i aken , ,4 L6 17, , ,0 Vekten av pakket sid pr. tønne gir, forutsatt konstant sat (15 kg) og vannmengde (62 % ), føgende utsag: 13 kg. sat 15, , , , ,2 0 /o sat i aken ,8.52,84.S o 8,0 16, 8, i'7.4 8,8 18.7

42 Tabe Bedømmese ved mot- Lagring i amindeig Kjøeager. + 4-s c. tagesen av prøven sjøbod. Ii / /9. Moden. God. Meget sur. Meget rød. Sur, men god. Rød. 2 13/9. Ikke ~het moden. Sterk rød. Spesie God. God. smak ødeagt. 3 13;9. Lite moden. Sat, tørr. Forhodsvis God. Sat. frisk. 4 13/9. Ikke het moden. Rød, øs. Sterk sur. God. Litt grønn. 5 13/9. Som nr. 1., men Rød. Litt sur. For- God. Sat. satere. 1 hodsvis god. 6 13/9. Nær moden. God.\ Rød. Litt sur. For- Bra. Grønnig. Fuor- hodsvis god. essens /9. Nærmest satsid. Grågu. Tørr. God. Stiv. 8 13/9. Litt sat og tørr, Rødbrun, sur. N~kså God. Sat. men nokså myk. bra. 9 13;9. Løs. Moden. Litt Rød. Sur. Ødeagt. Sur. sat. Spesie smak /9. Havstiv. Litt sat. Sur. Rød. Sur / O Godt moden.... Eksp.od.p2kket. Sterk sur. Sterk rød. Surere. Laketørr. Sur. Ødeagt /10. Eksportpakket. Sterk sur. Sterk rød. Sur. Fumoden. God. Ødeagt /9. Lik satsid. Lys. Sat. God, pen, ys. Sat / 10. Moden. God. Sur. Mør. Rødgu. God. Nokså bra /10. Moden. God. Sur. Rød-brun. God. Sat / 11. God. Moden. Ren God. smak. -40-

43 T8be 3. Prøve nr. Satkonsentrasjon 0 Be. i aken. % sat i Jaken i siden Ofo 0 /o fett i sidtns tørrstoff 20 14,2 15,0 48 Hvis disse 3 faktorer trekker i samme retning, hviket meget ett hender, og herti kommer dårige og ekke tønner som krever meget foraking, kan man få de mest overraskende resutater av satningen. Som man ser er en nøiaktig tipasning av satmengden det viktigste, men også pakningen må være jevn, og der bør såvidt muig taes hensyn ti sidens fett- respektive vanninnhod. For norma Isandssid, med 18 ti 20 % fett, bør der atså anvendesmeem)4 og 17 kg sat pr. tønne med 15 kg sid. Forakingen (undtage.n denjørste) bør da skje med ake av 18 ti 20 Be. 60 /o vann (20 /o fett) 17,8 /o sat i aken (19 ) 17, (18 ) 17,4 (17 ) 17,2 64 (16,, ) 16,9 65 (15 ) 16,7 innhod, gir -føgende resutater, forutsatt konstant sidemengde (115 kg} og satmengde (15 kg) ,1 16, ,6 15,6 45 1'6 20,5 15,0 17, ,0 16,5 18, ,0 20,6 22, ,5 14,8 16, ,0 15,9 18, ,0 15,2 15, ,5 20,9 22, ,0 23,6 16, ,0 22,4 22, ,0 17, 18, ,0 17,0 19,5 36 O 21,0 17,2 18, ,5 20,4 19,

44 Kod karing. av m.e:djsinitran. Ifra en eksportør i Bergen mottok man på anmodning prøver av sammenhørende ukar- og kodkaret tran respektive.»nedskrapet<< og presset stearin av tran fra norske farvann () og fra isandsk farvann (2). Tran 2 nedskrapt ca. 0 /o man håper senere å kunne få prøver fra fere. ;,, : ; prøve av den avsiede pressetran. Ved de senere prøver er det ennvidere meningen at a nedskrapt stearin og a presset stearin ska veies, ikesom såve ukar som kodkaret tran avmåes med tistrekkeig w~ iaktig het for å få het påiteige ta. De ta som her gjengis må derfor ansees som foreøbige. Ti denne orientering e-r der kun innhentet prøver fra ett firma, men I esutater som er funnet for de undersøkte prøver er hvad man normat kan regne med. Man tenker ved de senere prøver også å få med en Tran opgis normat å. gi ca. 4-5_ 0 /o pr;e~set stearin å gi ca. 7-8 /o nedskrapt /o,, Prøvene bev undersøkt på vitamin A-innhod ved tintometer og ekstinksjon i utravioett (E 3280 A ), som var det der særig hadde interesse. Videre på forskjeige kjemiske og fysikaske konstanter. Det er meningen senere å undersøke ennu en de sike prøver, for å se om de Kjemiske konstanter for ukar og kod kar tran med tihørende steariner. Utført av.axe Bratand og Age Pigram Larsen.

45 Tran. o.. ««: :0 rn o o..., t.l.. Ukaret tran 1 163,3 185,4 1 Kodkar 167,2 184,9 0,91 0,32 0,70 0,28 98,6 189,2 0,52 0,20 Nedskrapt 'stearin 14 3,6 187,2 Presset o «: rn ~ 5 t.t 0 /o 'o o 86 0,33 ;:: <) t.l.. ~.? ~ u; v ~ 6,0 7,4 9,2 6,7 c CV) ~ C',;:: E t.l ~C/) 7,3 42, ,0 6) ' 33,6 76,1 3,5 2~,9 67,3 Det viser sig atså at man ved kodkaring kan vente en stigning i jodtaet på ca. 4-5 enheter avhengig av stearinmengden, og en stigning i tintometertaet og.e 3280 Å på 5 a 8 %, fra ukaret ti kodkaret tran. Tran 2. Udaret tran 156,0 186,4 Kodkar 161,4 185,9 Nedskrapt stearin 128, ,2 Presset 106,2 189,6 0,97 0,56 1,06 0,55 0,70 0,51 0,73. 0,44 2,6 7,0 10,0 5,8 7,3 10,0 49,3 78,8 1_1,O. 53;0.- 7~ 8,2 1 45,0 73,2 6,0 42,4 69,0 3 c::... <)!;,.o o.. ~ ~ -< 11) C<; o N -- rn ~ o 00 Q

46 Undersøkeser av damperiprøver av torskeevertran Prøver fra den norske kyst. ~~samingen av, prøvemateri~e for å bedømme den norske medisiniranproduksjon er fortsatt i Der bev for enketprøvers vedkommende agt an på å kompettere materiaet fra Finnmark, og mgeniør H. W. Weedon innsamet der 227 enketprøver og 10 havteknis{e prøver, d. v. s. prøver av fiskegr.upper på fisk sortert efter størrese. Dette materiae vi bi omtat i en fustendig pubikasjon angående undersøkesene av grunnene ti torskeevertranens var4sjoner. Her ska bare medtas de tekniske prøver (damperi prøver) som er undersøkt. Samtige prøver er innsamet av traninspektør Berda. I tiegg ti de tidigere opysninger angående råmateriaet. har man denne gang også medtatt opysninger om fiskens gjennemsnittige størrese (fiskevekt i søiet tistand). Med hensyn ti undersøkeser av prøvene og de i tabeene opførte verdier henvises ti forrige årsberetning (). I tiegg ti de data som tidigere er gitt er der Joc.nærv.æren.de prøver også bestemt E 3280 Å ( ekstinksjonskoefficienten i utravoett ys ved bøgeengden 3280 Å). Denne konstant ska iføge tarike pubikasjoner gi et meget påiteig må for tranens vitamin-a-innho-d (se f. eks. i'tteraturfortegnese 2 og 3). Riktignok er E 3280 Å her bestemt i et forenket apparat, H igers Vitameter A, og i tranen sev, mens der i de pubikasjoner som ovenfor er nevnt er anvendt verdier funnet i spektrograf, ikesom man devis er gått over ti å bestemme E i konsentrat av tranen. Tarike kontroer som vi her har utført viser imidertid at man finner, innenfor feigrensene, de samme verdier i vitametret som i spektrografen for rene 1, prima medisintraner, og at man ved fremstiing av trankonsentrat av sike traner finner % og devis mere av tranens Erverdi igjen. i konsentratet. For de mere orienterende bestemmeser det her er tae om tør derfor verdien for tranen sev være nøiakti'g nok. Og det er neppe bevist at konsentratets verdi er mere riktig enn dert verdi man finner for eri ren tran, idet man må regne med at der kan tapes små vitamin-

47 mengder under konsentratfremstiingen, ikesom tranens verdi synes å være i bedre overensstemmese med bioogiske enheter. Mere utførige pubikasjoner om disse forhod vi imidertid bi utarbeidet seneæ. Man ska innskrenke sig ti å nevne at de.funne E ve~dier, på grunnag av den verdi man mener det rene vitamin har (4.5) i tabeene er omregnet for angivese av; miigram vitamin A pr. kg fisk (mg vit. A/kg fisk). Omregningen er basert påj at der for det rene vitamin A angis E = 1600 som utgangsverdi for en o p øsning innehodende O g vitamin A pr. iter. I tabeene er angitt E før tranen sev, det vi si 925 g/1 hvis man regner med en spesifikk vekt av tranen = 0,925. Man får atså EIOg = E tran Undersøkesene s res u tater. I tabe og 2, s , er opført de forskjeige data og de bestemte og beregnede verdier og konstanter. = 625. E tran = E tran 92.5 Mg. vit. A pr. kg fisk betegner atså, som B. V. pr. gram fisk, den vitaminreserve man beregner for fisken på grunnag av tranens E, fiskens everinnhod og everens traninnhod. Den ska kunne omregnes ti internasjonae enheter vitamin A ved mutipikasjon med ca (3,5). For en tran med den midere verdi 330 mg.aj pr. kg får man atså internasjonae enheter vitamin A pr. kg eer ca. 8 ~30 enheter pr. gram. For en he fisk med 17 mg pr. kg tisvarende ca. 43 enheter pr. gram fisk. Diss:e verdier synes å igge itt (I O a 20 %) under hvad man normat har funnet for norsk tran ved dyreforsøk, hviket dog kan forkares ved at tranen sev bevirker en bedre virkning, eer at der er små mengder av andre vekstfaktorer enn de man bestemmer fysikask. Ti tross for disse forbehod må man uten tvi kunne tiegge!tranens E-verdier en meget stor vekt for bedømmesen av dens vitamin-ainnhod. Sev om man kan si at de opførte verdier for mg vitamin A ikke er absoutt korrekte turde de være et meget godt må for det innbyrdes f orhod meem prøvene. Utregningen av everinnhod, tran i ever o. s. v. er utført iføge de beregningsgrunnag som tidigere er omtat (). E Og/ 92.5 m g v i t a m i n A/ k g t r a n : = 625. E Og/

48 Tabe. Andenesi Dampe- Fis{e Leverinnhod c ~ angitt g Tran- (1.) (1.) kg kg 0 /o Andenes Oft / Line , Oft , Kabevåg 2f! Garn , Sommerøy, V.-åen Svovær 11/ Gravda 2Dfa Max. o 1000 ' , , , , , , , , , H70 6, , , Henningsvær 24fa Garn , Stamsund 25/a a '27 Bastad 28/a Line , Reine 3/ Hamnøy, Reine 4 ' Garn , , Reine f/ Dypsagn , Sørvågen 6 / Line , / Garn , ~ Line , / Gravda 13/ Line & garn , 59 Min ,0 50 Midde , Gryefjord s, a Line , / Skroven 8 /a Garn :, /a /a Risvær Hf a ja Hfa Dypsagn , Svovær 2o; Kabevåg 22fs Line, garn , Sevær 16/ / , , Hegeand , Skibåtvær 21f Line ,4. 55 O 2 Svovær 25/ Henningsvær 27/ f ,3 58 4t' , Svovær 'Zfa Garn &d.agn 'oa?pested uto. o. dato tid temp. redskap vekt s. fisk pr. (S s pr. h OOg bytte... ~ o., min.

49 Lofotprøver Beregn. tran mg vit. A ~ b. O 3 - ~ ~... t:,n u C) 0.0.;) i. i T-t B.V./g ~ rj- c::: rj... rj... ~ ;o ever fisk B. V. fisk E pr. <g pr. kg 'Q) IL.!:: o..o O.t>: tran fisk ~ ~ 5 o ~ e-- <:I... o ~ VI..., ~ o.;;; u... (].) g/100 g ~ / 100 g RV g/100 g gi 00 g er:: ,65 9,0 11,3 M ,5 1,00 0,72 186,0 162,0 80,0 69,5 4,65 8,5 10, ,3 0,60 0,86 186,2 165,5 80,7 73 5,2 8,4 11, ,7 7,8 12, ,0 0,65 0,90 185,1 167,0 81,0 76 5, , ,3 0,47 0,74 186,6 165,0 80,6 74 4,95 8,8 11, ,6 0,60 0,78 185,6 160, ,0 8,6 11, ,5,4 0,62 0,8! 185,5 160,0 79,6 74 5,15 8,3 11, , 0,20 0,78 185,4 166,5 80,9 72 4,6 9,4 ', ,5 2,9 0, ,2 164,5 80:S 74 5,4 8,9 12, ,3 0,39 0,68 184,6 164,0 80,4 72,5 5,4 8,2 12, , ,78 183,6 164,5 80,S 72,5 5, , ,5 6,0 0,22 0,78 185,2 162,0 80,0 72 5,25 8,2 11, ,4 0,25 0,84 185,6 16:2,5 80, ,0 11, ,3 0,35 0,98 187,0 161,5 79,9 68 4, 12,0 13, ,0 0,45 1,06 187,0 163,0 80,2 76 6,15 9,0 14, ,0 0,40 0, , ,9 76 6,15 8,5 14, , ,30 1,00 185,7 164,0 ' 80,4 74, , ,5 4,6 0.25,co. 185, 162,0 80, ,4 12, ,5 1,5 0,25 0,84 183,4 162,0 80,0 74 5,7 8,2 12, ,0 0,30 0,96 184,2 163,5 80,3 71 5,4 8,7 12, ,4 0,30 0,88 185,1 163,5 80,3 71 5,45 8,9 13, ,7 0,25 1,00 184,7 162,5 80,1 73 5, 8,7 12, ,0 80,6 73 5,3 10,0 14, ,5 4,3. 0,30 0,84 18~,3 163,5 80,3 73 5,2 9,1 12, ,5 1,5 o 40 0,90 186,8 162, ,5 5,0 9,1 12, ,5 1,8 0,50 0,72 185,7 16!,0 80, ,5 0,40 0,82 185,5 163,0 80,2 69,5 4,65 10,8 13, ,5 4,6 0,25 0,98 185,7 166,5 80,9 72 4,9 9, , , ,0 0,32 0, ,6 165,5 80,7 72, ,0 11, ,0 0,35 0,82 184,8 16!,0 80,4 70 4,7 9,5 12, ,5,6 0,32 0,92 184,3 166,5 80,9 70 4,7 9,5 12, ,9 0,35 0,88 185,2 160,0 79,6 69,5 4, , ,3 0,15 o ,6 161,5 79,9 69,5 4,5 9,4 11, ,5 2,7 0,27 0,98 185,8 167,0 81,0 69,5 4,5 9,4 11, ,1 9, , ,86 186,1 166,0 80,8 77 6,15 12,0 16, ,5 6,1 1,00 1,06 187,0 167,0 81,0 68 4,1 7,8 10, ,0, 0,15 0,68 183,4 160,0 79,6 72,5 5, 9,1 12, ,7 3,0 0,37 0,87 185,2 163,7 80,3-47-

50 - 48- A n d e n e s - L o f o t p r ø v e n e. Av prøver fra Andenes er der bare undersøkt 2, deres konstanter er omtrent som for Lofotprøvene. Lofotprøvene viser omtrent det samme biede som i Samtige prøver er undersøkt i ukaret ti~tand. Det som har størst interesse tør være at prøvenes konstanter ikke synes å forandre sig nevneverdig med fangsttiden for fisken. Leverinnhodet går itt ned mot sutten av fisket (under og efter gytningen), samtidig s t i g e r d e t g j e n n e m s n i t t i g e t i n t o m e t e r t a o g E-ve r die n it t, så vitamin A-mengde pr. kg fisk bir meget nær uforandret. For sistnevnte forhod spier det imidertid også en roe at de seneste prøver er fra Vestofoten, hvor der iføge undersøkeser av cand. rea. Roefsen synes å være mere kysttorsk ibandet skreien. Kysttorsken gyter i yngre ader enn skreien og synes å ha en betydeig mindre vitaminreserve. Disse forhod vi bi nærmere behandet i en fustendig beretning angående variasjonene av torskeevertranen. I fig. er gitt en oversikt over variasjonene i B. V. (tintometerta), B. V. pr. g fisk, E 1 Rn Å og mg vitamin A pr. kg fisk for damperiprøvene i øpet av Lofotsesongen. De enkete prøvers verdier er avsatt med punkter, dessuten er der satt op 14 dagige gjennemsnitt, punktene for disse er forbundet med brutt inje for B. V. og E, med he inje for B. V. pr. g fisk og for mg vit. A pr. kg fisk. Den rette inje betegner middeverdien for samtige prøver (16,6). Man vi se at gjennemsnittsverdiene for mg vit. A pr. kg fisk for de forskjeige tidsperioder meget nær faer sammen med middeverdien for hee sesongen. Iivad vi tidigere har funnet ved hjep av tintometertaet, at Lofotskreie.ns vitamin-a-mengde er meget nær konstant og ikke forandrer sig nevneverdig under gytningen, bekreftes atså av den nye bestemmesesmetode for vitamin A. Angives~ne for everhodighet er fremdees den mest usikre faktor. Det ska bemerkes at mens middeverdien for B. V. pr. g fisk i 1932 var 0,8, er der for 1933 funnet 12,5. Denne differcnse kan forkares med at metodikken for bestemmesen av tintometertaet stadig er bitt forbedret. Såedes var man ved disse undersøkeser på det rene med at en het fersk tran gir for avt tintometerta med et førstekasses reagens, og at den må ha et Kreista på 4 a 6 foif å gi fu verdi. Også ved tidigere undersøkeser har man vært. opmerksom på at man vanig ikke finner s åj høit tintometerta første gang prøvene undersøkes som når de har stått en tid med itt uft over tranen. Det er derfor atid bitt gjort 2 a 3 bestemmeser ti forskjeige tider. Men het på det rene med hvor '

51 _.....,: ~ -~. fig.. Variasjoner i B.V., BV. pr. g-fisk, E og mg. vit. A pr. kg fisk under Lofotsesongen. meget uften skude ha innvirket på tranen var man ikke. Den høiere verdi kan imidertid også tiskrives at forhodet meem skrei og kyst torsk h~r vært forskjeig i de to år. I forbindese hermed ska nevnes at teknisk kodkaret medisintran, eksporttran, atid synes å være så sterkt påvirket av uft at den gir fu bå verdi (meget sjeden Kreista under 6 a 8). Iføge Lofotberetningen (6) for 1933 var den gjennemsnittige everhodigheten i Lofoten 1933, 825 kg fisk pr. h ever.j: 7,1 g pr. 100 g rund fisk. Det gjennemsnittige tranutbytte angis ti 55 /h. Herav beregnes % fett i fisk ti 5,1 g/100 g, hviket stemmer meget godt med gjennem ~nittet for de innsamede prøver. F i n n m a r k s p r ø v e n e. Finnmarkstorsken våren 1933 var av nokså varierende størrese, det meste var dog smått. Gjennemsnittige fiskevekter på 220 ti 250 kg pr. 100 stk søiet var såedes nokså amindeig, men stort sett var fisken itt større enn i Angående de funne verdier henvises ti tabe 2. Leverinnhodet var for den små fisk mindre enn i 1932, ikesom tranutbyttet er itt avere. Tintometertaet er overensstemmende hermed betydeig høiere enn i Middeverdi 8,0, mot 5, 7 i Det midere jodta er avt og omtrent som i 1933, overensstemmende med at fisken gjennemgående var iten. Bå verdi pr. g fisk er ende høiere enn i 1932, middeverdi 7,8 mot 5,8 (i ,2). Også her kan den høiere middeverdi antageig devis tiskrives bedre metodikk ved tintometertasbestemmesen. Ti den høiere verdi medvirker imidertid også at fisken var itt større og at noen av prøvene er av nokså stor fisk, opti 390 kg pr. OO stk. søiet, disse har en B. V. pr. g fisk av samme størrese som ilo'fotprøvene (voksen fisk). ~

52 Tabe 2. Finnmarks damperi-... Dampe Fiske ~ Leverinnho 9 ~ angitt g Tran- Q) Sted s. (isk pr. uto. o. Q) dato tid temp. redskap vek!s E pr. h 100, bytte... «< C i min. kg kg 0 io Honningsvåg 27 ;, Dypsagn, ine , Bj, ,, Vardø 2/ Dypsagn(od.) ~ ; 1/5 : Dyp sagn / Loddef , Mg vit A pr. kg fisk står gjennemsnittig meget nær i samme forhod, ti B. V. pr. g fisk som ved Lofotprøvene. De to bestemmesesmetoder. for vitamin A har atså gitt innbyrdes godt overensstemmende resutater. Begge metoders verdier for vitamin-a-innhod pr. kg fisk viser for de enkete Finnmarks-prøver forhodsvis store variasjoner i motsetning ti Lofotprøvene. Dette stemmer med våre tidigere undersøkeser og forkaringen herpå er at fis~ens vitamininnhod pr. kg stiger med aderen innti den er kjønnsmoden. Spesiaundersøkeser i 1934 har karagt dette meget tydeig og man kan derfor ikke vente konstante verdier for Finnmarksprøvene, idet størresen og aderen av fisken varierer sterkt fra sted ti sted og fra fangst ti fangst. De funne middeverdier viser imidertid at Finnmarkstranens vhamin-a-konstanter varierer betydeig sterkere fra år ti år enn vitamin A-mengde pr. kg fisk. Der er såedes funnet: 42 4 a ~o Loddef. - ~o o 6, Berevåg 6/ Dypsagn(od.) Båtsfjord 12/ ,, , ' ~ ~o Dypsagn(ine) f/o ,, ,5 ' 41 13f ,, , Vardø 16fo ,, ,6 i Mehamn 19 ' Line 220? /5 Max..., i , ? ' 42 ' ' ,9 43 Min (10 4,9 38 Midde ,

53 prøver Beregn. tran T-t. B. V./g 'Qj i i ' ~b.o Q) ' ~~ -ro ~ 6.. Vi - :;, 1-<1/)... C: I 0..., c:: 00 I... c::::: ~ ~ B. V. fisk a >..!>:: ~ ~~ o.o O.CI: :0 ~ ever fisk ~ 5 CI:... o SO...: ~..., V ~ o o::- o. ~ g/ico g g/100 g RV g/100 g g/1 OOg 62 3,0 9,0 7,1 53 I 1,3 0,20 0,98 184,0 165,0 j8o ,1 10,5 8, ,5 1,3 0,35 1,04 185,6 165,5 80,7 62 4,3 6,0 7,0 32,5 9,5 3,4 0,20 0,97 185,8 156,0 78,8 62 4,3 7,0 8, ,0 0,60 1,00 185,8 156,Q 78,8 61 4,2 6,4 7, ,7 0,25 1,C6 184,9 157,0 79,0 61 4,2 6,8 7, ,5 2,0 0,50 1,00 185,5 159,0 79,4 60 3,3 7,7 6,9 36 8,0 2,0 0,25 0,92 184,7 160,0 79,6 61 3,4 7,4 6,8 38 9,0 1,4 0,25 0,94 185,6 158,0 79,2 62 3,4 7,4 6,8 33 7,5 6,5 0,25 1,08 185,9 161,5 79,9 61 3,4 9,3 8,5 41 9,5 6,5 0, ,0 161,5 79,9 62 3,5 9,1 8, ,0 1,0 0,60 1,04 185,0 161,5 79,9 61 3,4 7,3 '' ''6,8 32 7,5 3,0 0,30 0,92 185,4 154,5 78,5 63 4,3 60 3,0 62 3,6 10,5 6,0 8, ,8 6,8 7, Tinto-ta 8.4 5,7 8,0 13,5 7,5 10,5 6,5 0,70 1,0 0,20 2, BV/g fisk 6.2 5,8 7,8 (større fis<) 0, ,0 0,99 185,2 165,5 80,7 154,5 78,5 159,9 79,5 Undersøkesene av det heromhandede prøvemateriae er for det meste utført av Trankontroens personae. Ingeniør Åge Pigram Larsen og kjemiker Axe Bratand har spesiet ydet verdifut og interessert arbeide ved undersøkesene.litteraturfortegnese.. Årsberetning vedkommende Norges Fis.kerier 1932, nr. 3 s Morton & A. Biochem. Journa~ 26 (1932) s Zeitschrift fir Vitaminforschung 1934, S Carr & Jerwe. Nature 131, s. 92 (1933). 5. Morton & A'. Chemistry.and ndustry 53, s (1934). 6. Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier 1933 nr ,6 8, ,0 1, ,90 185,4 162,0 80,0 62 3,1 8,7 7,3 55 i 11,5 4,5 0,70 1,00 184,6 1161,.5 79,9 I,os 185,9

54 2. Prøver fra det norske jiske ved Isand. M a t e r i a e i n n s a m e t o g u n d e r s ø k t a v s t y r e r E. E n g e s e n, S t a t e n s T r a n k o n t r o I s A n a y s e s t a s j o n, Å es u n d. Prøvene er tatt ombord ved dampskibenes ankomst ti Åesund, og er 00 % gjennemsnittsprøver. I tabe 3 er de bestemte konstanter opført. Man vi se at jodtaet og forsåpningstaet igger itt avere enn for Lofottran, mens mengde uforsåpbart er betydeig høiere. Der er senere gjort tintometerta for disse prøver. Resutatene vi kunne fåes opgitt ved henvendese ti Statens Trankontro, Åsund e.uer ti Fiskeriforsøksstasjonen. Det samme gjeder de under 3 nevnte prøver. Innkjøpt fra Partiets Datum Jodta Forsåp- Uforsåp- 1 Fri fettstørrese ningsta bart syre ~ ~--- Henningsvær tnr. Lofoten Svovær Henningsvær fat Stamsund Henningsvær Svovær Kabevåg tnr. Hareid sund Bjørnsund Staursund fat Svovær tnr Stamsund Hes sa Kabevåg ta ' o ' 20 o O t t to O fat Vesteråen tnr. Svovær Stamsund Hessa Stadtandet / ,1 23/ ,2 28/ ,0 1/ ,8 4/ , ,13 6/ , , ,8 21 / ,6 17/ ,7 10/ ,0 14/ ,1 17/ ,8 166,8 1/ ,0 17/ ,9 20/ L),9 25/ ,9 28/ ,7 3! ,0 6' ,3 6/ ,3 185,2 185,6 185,9 184,6 185,0 185,0 185,0 185,1 185,4 184,6 185,7 186,0 184, ,6 183,8 18!,3 185, ,3 184,6 1~5,9 185,6 0,90 0,78 0,78 0,80 0,98 0,80 0,80 0,76 0,76 0,82 0,88 0,82 0,86 0,80 0,86 0,82 0,82 0,84 0,88 0,80 0,92 0,82 1,08 ~ 0,35 0,57 0,30 0,29 0,16 0,30 0,25 0,25 0,32 0,28 0,49 0,19 0,23 0,16 0,45 0,29 0,23 0,24 0,18 0,19 0,62 ;eitran 3. Partiprøver av diverse norsk tran ankommet ti Åesund.. Ved styrer E. Engesen, Statens Trankontro, Åesund. -52-

55 Båt Brateg g... Breisu O snes nd..... o Arnvid Skandi a.... Dosøy Edøy. o o o. o... S-Vestk Prøver fra Isandsfisket. Tid fangst Tran 3 1 / / / Jod-~ Fors.-1 Ufors. 5~~~ ta ta I O to Of o. 17 tnr. 160,4 185,3 1,28 0,20 13 fat 160,7 183,5 1,30 0, ,7 182,2 1,24 0, , ,48 0,26 160,8 182,6, 14 0,25 11 Aspø. Torg rim Skjervø Gi skøy Pioner Est. O Havma Utvær Staursu Kirkho Ed bor Torstei Hav bry Egjup Suøy. Timann Lepsøy Kårstei n Signa o Tampe Hind ho Torberg Ejan. Be.. Ludo. Faustin a Barden Vågho m Langen Kvit egg es... Agta. o o... o.... o... I... o rre nn nd... m..... g n.... s o o. n... '... men ~ o o en o. Isendin Jøna.. Bard. Bratt. gen.... o o Hareid ingen.... Kvitegg en... Tabe 3.. Sted / / '/ / ! '/ I ! ! tur tonn 70 4 uker JJ 160,2 183,7 1,38 0,14 162,9 184,8 1,30 0,20 160,8 183,8 1,58 0,26 159,0 184,0 1,40 0, ,8 1,24 0,32 159,9 183,1 1,26 0,26 162,4 183,1 1,40 0,15 160,4 184,0 1,26 0,24 160,0. 183,0 1,30 0,25 160,7 ' 182,5 1,26 0,27 159,9 182,6 1,38 1 0,32 161,5 184,0 1,38 0,24 159,0 183,2 1,52 0,17 162,1 184,5 1,44 0,21 161,7 184,8 1,42 0,15 161,7 181,1 1,42 0,22 16!,7 186, 1,24 0,14 162,2 185,7 1,34 0,22 161,9 185,3 1,22 0,11 161,8 184,7 1,38 0,26 162,3 184,3 1,50 0, ,9 1,42 0,29 160,5 184,0 1,38 0,27 161,1 184,3 1,38 0,33 160,9 184,8 1,44 0,32 161,0 184,7 1,38 0,19 160,9 184,6 1,38 0,25 161,2 184,1 1,36 0,13 162,5 184,9 1,24 0,31 161,4 184,9 1,38 0,53 161,6 185,1 1,46 0,27 160,6 184,1 1,40 0,35 157,3 184,6 1,32 0,35 161,8 184,6 1,26 0,15 160,8 184,8 1,28 0,15 150,7 184,4 1, tnr. 159, ,8 1,24 0,18 10 fat 161,2 181,3 1,16 0,19 162,3 183,2 1,16 0,08

56 -54- (Tabe 3 forts.) Båt Sted Tid fangst Tran Jod-, 1 Fars.- Ufors. syre Fri ta ta Ofo Ofo Utvær... Austs. 2 tur 50 tonn 13 fat 1154,0 187,7 16 Arnvid tnr ,8 183,9 1,56 Breisund fat 157,0 184,3 1,30 Langvind ,9 183,8 1 1,50 Osnes n n 157,1 184,8 1,30 Skandia ,8 184,9 1,29 Edos ,4 185,7 1,02 Staursund ,5. 185,0 0,35 1,14

57 A na,y ser e.su ta ter. a. Undersøkeser for private. Der er undersøkt: Tareasker Traner.. Steariner Sidojer..-.. Hvaojer.'.. Seojer.. '. Leverme.. Sat Råjod... Barkestoffer.. Diverse.... Tareasker. Iat 52 prøver. (1931 /32: 291 prøver). 52 prøver Tisammen 312 prøver Innh. av jod: Maksimum 1,47 /o. Minimum 0,26 /o. Midde 0,94 O/o. Traner. Iat 143 prøver. (1931 /32: 75 prøver). Fri fettsyre Sp. vekt Jod ta Forsåpnings- Uforsåpbart Tintometer- Ofo (Wijs) ta Ofo ta Damptran !

58 Traner (forts.) Seiedamptran Rå tran Banktran Uforsåpbart Ofo Tint ometerta fri fettsyre o;o Sp. vekt ] Brun bank Vet er inær Brosmetran - Traner Jodta Forsåpiings- (Wijs) ta ;

59 Fri fettsyre Ofo - Sp. veid - - 5?- Traner_ (forts.) Jod ta For-såpnings- Uforsåpbart Tintometer- (Wijs). ta % ta Dessuten bev der kun bestemt tintometerta i 98 prøver: Maksimum 145,0 B. L. V. Minimum 4,0 B. L V. Midde 17,0 B. L V. En tran bev undersøkt på utravioett absorption ved 3280 Å : E= Steariner.., Iat 14 prøver. (1931 /32: 8 p_røver). ndustritranstearin. Dam ptranstearin fri fettsyre Vann Smuss Uforsåpbart, Forsåpbart, Ofo % Ofo % Ofo ~ Rå transtearin Rå med.transtearin Transtearin , 3, ,

60 Sidojer. Iat 36 prøver. (1931 /32: 82 prøver). Jodta. Wijs 127,8 Vann Ofo Smuss % *) Forurenset av mineraoje Fri for vann Fri for smuss , o *) *) *) Vann 0 o Smuss Ofo Fri fettsyre Ofo Jodta (Wijs). orsapn. a Ofo F t 11 Uforsåpbart Hvaojer. Iat 10 prøver. (1931 /32: 30 prøver). Dessuten bev i 29 prøver kun bestemt fri fettsyre: Maksimum 18,35 ('/o. Minimum 1,00 /o. Midde 5,78 /o

61 Seojer. Der bev iat anaysert 5 prøver. (1931/32: Ingen). Vann Ofo fri fettsyre Jod ta Ofo (Wijs) T Fett Ofo Lever me. Sat. Natrium- Kasium- Magne R_åjod. Protein Ofo Ammoniakk Ofo 0.33 M Uop Iat 4 prøver. (1931 /32: 5 prøver). Jo:d: 92,83, 94,72, 95,03, 95,52 /o /o % Ofo Cagiarisat Forsåpningsta Kasiumkorid sufat siumsufat korid Iat 4 prøver. (1931 /32: 3 prøver). Iat 4 prøver. (1931 /32: 4 prøver). % - o;o % % agnes~ Va umkorid øse- nn ig

62 Bar kestoff er. Iat 4 prøver. _(1931 /32: 5 prøver). Cutsch... Catechu...,_ Vannopøseig Vannopøseig garvestoff ikke garvestoff Ofo Ofo Iat 36 prøver. Diverse: Fiskefett: Vann 6,97 /o. Smuss 8,33 /o. Ufor.såpbart 1,22 /o. Forsåpbarhet 83,48. Fiskefett: Vann 8,48 %. Smuss 8,80 %. Uforsåpbart 0,90 9'~. Forsåpbart 81,82 %. Oje: jodta 112,2. Oje: jodta 117,5. Oje: jodta 158,0. Størjeoje: Tintometerta 0,0 B. L. V. Or akse: Fri fettsyre i tranen 2,2 9b. Tørket grakse (4 timer): Vann 61 %. Tørket grakse (6 timer): Vann 61 %. Tørket grakse: 15,5 %. Tørket gr akse: 0,8 %. Tran og eks.traksjon.severme av fersk grakse: Fri fettsyre i tranen 0,2 /o. Protein i evermeet 61,6 % _. Farvestoff for seiefiet: Benzoesyre ikke påvisbar, heer ikke sater eer estre av denne. Saicysyre ikke påvisbar, heer ikke sater eer estre av denne. Farvestoff for seifiet: Benzoesyre ikke på!vis.bar, heer ikke sater eer estre av denne. Saicysyre ikke påvisbar, heer ikke sater eer estre av denne. Deikatesseskiver av sei a a røkeaks i fineste oivenoje: Prøven innehoder benzoesyre. Ingen reaksjon på borsyre. Ekstras j onsbensin: Destias j onsp røve 00 ccm: Destiasjonen begynt ved 80 C. 80,0 ti 90,0 4,4 ccm 90,0» 93,5 o 22,8» 93,5» 95,8 23,3» 95,8» 98,0 23,7» - 60-

63 ,0 ti100,0 13,3 ccm 100,0» 108,0 9,4» Rest: 1,0» Efter 1!2 times evakuering 100 C rest: 0,0» Hummerkraft: Reaksjon, svak akaisk (0,015 /o ber. som ammoniakk). Akoho, ikke påvisbare mengder. Tørrstoff 6,3.9~. Aske, 2,75 /o. Sat, 2,50 /o (NaC). Asken reagerte akaisk og viste reaksjon på kak. Den forhodsvis sterke akaihodighet i kraften.skydes sikkert for en de at kraften ikke enger var het frisk, idet den uktet itt ved åpningen av boksen. Sammenignet med to tidigere prøver savner mari -her en tisetning som kan hode kraften nogenunde nøitra. Presskake: Vann 8,50 /o. fett 4,48 /o. Sat 3,30 /o. NaC-fri aske 8,8 /o. Kveite ever: Tintometerta 80,0 B. L. V. -»- Tintometerta 130,0 B. L. V. b. Andre anayseresutater. Fra Rekamefondet for Norsk Medisintran har man i terminen jui-juni 1933 gjennem tovesenet mottatt 90 kontroprøver fordet.på 30 eksportører. Prøvene fordeer sig efter angivesen på føgende 15 grupper: Brunbank _. 18 prøver Industritran.. _. 16 Bruntran. _ 14 Banktran _. 13 Sidoje. _.. 7 Bank Veterinær 5 Setran (oje)_. 4 Hvatran (oje) 3 Hå tran. _. _ 3 Veterinær 2 Brunbank Veterinær. _ P ressetran Surtran _. Rødtran _. Tran Tisammen 90 prøver Samtige prøver bev, iføge anayser, ukt-, smak- og farvebedømmeser, funnet å være i or.den med hensyn ti avgiftspikten.

64 Fettinnhodet stor- og vårsid 1932/33. Fangststed Redskap D<~tum Gj.snittsvekt av 10 sid i gram 0 /o fett Storhomen.... Drivgarn Svinøyhavet... Storhomen.... Rundøy.... Gurskevik..... Snurp..... Mebotn Drivgarn.... Gjerdsvika..... Snurp Rundøy..... Drivgarn Storhomen... Sancsøy Snurp / / 12 23/ 12 7/ 1 11/1 13/1 19/ 30/ 1 31 / 1 7/2 16/2 20/2 2/3 4/3 7/3 13,6 13,5 13,8 10,9 11,2 11,5 9,8 11,4 10,4 10,1 8,6 9,9 8,7 9,3 7, Fangst sted Redskap Datum Ofo fett H Sideanayser utført ved Statens Trankontro i Åesund.. Styrer: Ering Engesen. *) 60 Ofo utgytt. Buandet Snurp Landnot Skjerjehavn Hjetefjorden... Snurp Buandet Landnot Egersund Garn Fitjar /12 6/1 24/1 1/2 8/2 18/2 2/ *

65 -63- Fett innhod i brising. Fangststed Datum 0/o fett Skåneviksfjorden... 1/ Nøttvedt... 13/ Bjørkestrand Måøy... 14/6-7.4 Breines Frønningen Gammensvik... 20/6-7.5 Sovorn Sinde... 21/ Høihammer... Sæevåg... Åkrefjord /6-9.8 Romarheim... 19/6-9.8

66

67

68