UTVIKLINGSPLAN ÅRSPLAN

Transkript

1 UTVIKLINGSPLAN ÅRSPLAN

2 Frrd Frskning viser at barnehager med høy kvalitet innenfr mrådene; (msrgsfulle) relasjner, lek g språk virker særlig psitivt på barns utvikling. Det er derfr et behv fr å utvikle g ta i bruk ny kunnskap m hva sm skaper g ppretthlder gde betingelser fr msrg, lek, læring, språk g danning i barnehagen. Innhldet g målet fr årsplanen til Smmerly skal være med på å sikre høy kvalitet på msrg g læringsmiljøet. Fr å sikre at barnehagen jbber med utvikling g endring i tråd med frskning, lv g rammeplan er vi pptatt av å etablere et systematisk utviklingsarbeid, sm går ver en lengre tidsperide. Skedsm kmmune har utarbeidet PKOL (plan fr kvalitetssikring av msrgs- g læringsmiljøet). PKOL er frankret i barnehagelven med frskrift m Rammeplan fr barnehagens innhld g ppgaver, g er i tråd med senere års strtingsmeldinger. Smmerly barnehage vil bruke Skedsm sin PKOL sm et supplerende arbeidsdkument, sammen med øvrige veiledere fra UDIR, strtingsmeldinger fra KD, Barnehagelven g Rammeplanen fr å systematisere g frdele fkus på fag g læringsmrådene frem mt Grunnen til at vi ønsker å jbbe systematisk g langsiktig er fr at persnalet skal få kmpetansehevning innenfr det enkelte fag g læringsmråde, samt av barnehagen må avsette tid fr refleksjn g ståstedsanalyse av individuell g bedriftens ttale praksis. Etter vurdering g refleksjn vil bedriften kunne gjøre nødvendige justeringer fr å heve kvaliteten. Årsplanen vår er en del av det ttale planverket sm består av: Utviklingsplan/Årsplan fr Smmerly barnehage Kmpetanseplan fr Smmerly barnehage Temaplan fr Smmerly barnehage Kursplan fr Smmerly barnehage Innledning Dette er årsplan fr Smmerly barnehage SA. Årsplanen er bygget på: Statlige g kmmunale dkumenter Lv m barnehager Rammeplan fr barnehagens innhld g ppgaver Virksmhetsplanen fr Fet kmmune /Alfred prsjektet Plan fr kvalitetssikring av grunnleggende regneferdigheter fr Fet kmmune Plan fr kvalitetssikring av lese g skrivepplæringen fr Fet kmmune Plan fr ssial, emsjnell g relasjnell utvikling; Plan fr frebygging av mbbing i barnehagen Skedsm kmmunes kvalitetsplakat fr de kmmunale barnehagene 1

3 Årsplanen er et: arbeidsredskap fr barnehagens persnale fr å styre virksmheten i en bevisst g uttalt retning utgangspunkt fr freldrenes mulighet til å kunne påvirke innhldet i barnehagen grunnlag fr kmmunens tilsyn med barnehagen infrmasjn m barnehagens pedaggiske arbeid til eier, plitikere, kmmune, barnehagens samarbeidsparter g andre interesserte. Frskning redegjør fr at den beste måten å utvikle pedaggikk av høy kvalitet, er at de vksne sm jbber med de små barna frstår knsekvensene av sine faglige g etiske handlinger, g den påvirkning de har på barnas utvikling. Årsplanen til Smmerly barnehage vil gjennm 7 ulike mråder redegjøre fr «Kjennetegn på gd vksen praksis». Slik at persnalet kan tilrettelegge fr et msrgs g læringsmiljø av høy kvalitet. Redegjørelsen fr kjennetegn kmmer frem sm siste del av årsplanen. Gjennm hele året vil jeg sm styrer avsette tid på persnalmøter g planleggingsdager, slik at persnalet skal få reflektere g samarbeide, både individuelt g i gruppe. Gjennm de ulike refleksjn g læringsprsessene vil persnalets tenkning g handling utvikle g endre seg. Årsplanen vår er et dynamisk planverk, sm vil revideres på bakgrunn av evalueringer i persnalgruppen g ny frskning på fagmrådet. Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal møte barna med tillit g respekt, g anerkjenne barndmmens egenverdi. Den skal bidra til trivsel g glede i lek g læring, g være et utfrdrende g trygt sted fr fellesskapet g vennskap. Barnehagen skal fremme demkrati g likestilling g mtarbeide alle frmer fr diskriminering. 1. Barnehagens frmål, verdigrunnlag g ppgaver 1.1 Barnehagens frmålsparagraf «Barnehagen skal i samarbeid g frståelse med hjemmet ivareta barnas behv fr msrg g lek, g fremme læring g danning sm grunnlag fr allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen g humanistisk arv g tradisjn, slik sm respekt fr menneskeverdet g naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd g slidaritet, verdier sm kmmer til uttrykk i ulike religiner g livssyn g sm er frankret i menneskerettighetene.» (barnehagelven 1 Frmål, 1. ledd) Barn g barndm Barndmmen er en livsfase med str egenverdi Omsrg, danning, lek g læring i småbarnsalderen frmer barns hldninger, verdier g tillit til seg selv g andre mennesker. Dette vil bidra til å skape mtivasjn fr barnets læring her g nå, men gså senere i livet. 2

4 Smmerly barnehage ønsker å tilby alle barn et trygt, variert, stimulerende g utfrdrende læringsmiljø, uansett alder, kjønn, funksjnsnivå, ssial g kulturell bakgrunn. Gur Øiestad har i sin bk «Selvfølelsen hs barn g unge» satt pp nen egenskaper det er viktig å ha fkus på fr å hjelpe barnet til å utvikle en gd selvfølelse. At barnet har en gd selvfølelse vil være svært avgjørende g i str grad påvirke barnet utvikling av den empatiske/msrgsfulle del av hjernen. Persnalet i Smmerly barnehage mener Gur Øiestad sine 5 bud er svært beskrivende fr hvrdan vi sm ansatte skal etterstrebe å være i samspill med barnet g mgivelsene våre. Fem bud fr bygging av selvfølelse hs barn g unge: 1. La barnets behv være en guide fr dine handlinger 2. Vær større, sterkere g klkere enn barnet 3. Glem aldri å være varm g snill 4. Gled deg ver mestring g aksepter feil 5. Våg å være i utvikling sammen med barnet Frklaring av de fem bud; 1. Barnet kan ikke ivareta sine egne behv, g de er avhengige av vår vilje til å frstå g imøtekmme dem. 2. Større betyr mer erfaren, sterkere betyr bestemt, at vi hlder fast ved ne, klkere er at vi ser bakenfr barnets umiddelbare ønsker, slik at vi får tak i hva det har behv fr. 3. Mest av alt trenger barn varme g snille vksne sm er smilende g lyttende, sm tner seg inn på barnets verden. 4. Barn trenger støtte når de møter nye utfrdringer g skal mestre ne. Små øyeblikk med triumf er viktige å framheve. 5. Alle mennesker er ufullkmne. Og akkurat sm barn trenger gså vksne rm fr egen ufullkmmenhet g sårbarhet. 1.2 Barnehagen sm pedaggisk virksmhet «Barnehagen skal støtte g ta hensyn til det enkelte barn, samtidig sm hensynet til fellesskapet ivaretas. Barnehagen skal sikre barn under pplæringspliktig alder et ppvekstmiljø sm både gir utfrdringer sm er tilpasset barnets alder g funksjnsnivå g trygghet mt fysiske g psykiske skadevirkninger. Barnehagen skal ha de fysiske, ssiale g kulturelle kvaliteter sm til enhver tid er i samsvar med eksisterende kunnskap g innsikt m barndm g barns behv.» (Sitat Rammeplanen s. 8) 3

5 «Barnehagen sm pedaggisk virksmhet har sin egenart g sine tradisjner sm må ivaretas, samtidig sm barnehagen ses i sammenheng med sklens virksmhet». Smmerly barnehage følger Fet kmmune sin «vergang barnehage skle plan», sm skal sikre en sammenhengende g trygg vergang fra barnehagen til sklene i Fet kmmune. Å se msrg g danning, lek, hverdagsaktiviteter g læring i sammenheng er et særtrekk ved nrsk barnehagetradisjn. (Sitat Rammeplanen s.21) 1.3 Vårt pedaggiske grunnsyn i Smmerly barnehage SA Trygghet, vennskap g glede - med vksne tilstede 2. Barnehagens innhld «Barnehagens innhld skal være allsidig g variert, g utfrmes slik at hvert enkelt barn får pplevelser g erfaringer sm støtte fr sin utvikling av kunnskaper, ferdigheter g hldninger.»(sitat Rammeplanens. 21). 2.1 Barnehagens satsingsmråde Satsingsmrådet i 2016 g 2017 er SPRÅK g LEK &SOSIALT SAMSPILL Småbarnsalderen er den grunnleggende periden fr utvikling av språk. Samhandling gjennm krppsspråk g lek med lyder er en vesentlig del av barnets måte å nærme seg andre mennesker på. Vksne sm ppfatter g bekrefter barns uttrykk g samtidig setter rd på deres inntrykk g pplevelser, er av avgjørende betydning fr videre utvikling av talespråket. Barnehagen må sørge fr at alle barn får varierte g psitive erfaringer med å bruke språket sm kmmunikasjnsmiddel, sm redskap fr tenkning g sm uttrykk fr egne tanker g følelser. 4

6 Alle barn må få tilbud m et rikt g variert språkmiljø i barnehagen. Nen barn kan ha sen eller ulike hindringer fr språkutvikling. De skal få tidlig g gd hjelp, både i barnehagen, men gså i samarbeid med PPT g lgped i tilfeller hvr det er et behv. Lek g samspill med andre mennesker er avgjørende fr barns ttale læring g utvikling. Her er språk kmpetanse en avgjørende faktr fr mestring. Leken skal derfr ha en fremtredende plass i barns liv i barnehagen. Leken har egenverdi g er en viktig side ved barnekulturen. Leken er en grunnleggende livs g læringsfrm sm barn kan uttrykke seg igjennm. Leken har gså en pedaggisk hensikt. I barns verden er lek g læring uatskillelige. Barns livsverden er hel g udelelig. Barn leker, øver g lærer samtidig. Det er leken selv, g de ssiale relasjnene, sm er det viktigste fr barnet. I dagens samfunn er barnehagen barnets viktigste arena fr kntakt g ssialisering med jevnaldrende. «Barnehagen skal gi barn mulighet fr lek, livsutfldelse g meningsfylte pplevelser g aktiviteter i trygge g samtidig utfrdrende mgivelser». (Barnehagelven 2 Barnehagens innhld 2. ledd) 2.2 Plan fr kvalitetssikring av msrgs g læringsmiljøet (PKOL) PKOL er utarbeidet av barnehageeiere, styrere g PPT avdelingen i Skedsm kmmune i Frmålet med planen er å kvalitetssikre barnehagens læring g utviklingsmiljø med utgangspunkt i Rammeplanen fr barnehager g ny frskning m barnehagebarns læring g utvikling. Planen skal være et verktøy fr å utvikle g vurdere praksis, g den består av flere mråder sm skal sikre gd msrg g læring i barnehagen. De 7 punktene under er hentet fra planen (PKOL): Relasjn mellm den vksne g barna Barn har et grunnleggende behv fr trygghet, frutsigbarhet, g stabilitet. Når barn føler seg trygge g ivaretatt, er utgangspunktet fr læring det beste. Måten den vksne svarer g bekrefter barna på, er avgjørende fr hva barn lærer g hvrdan de pplever seg selv. Sensitive, trygge vksne hjelper barn til å utvikle seg ut fra sine frutsetninger Vksenledelse Faste rutiner g tydelige vksne strukturer dagen g aktivitetene fr barna, g gir dem frutsigbarhet g versikt. Slike rammer gjør det enklere fr barna å rette ppmerksmheten mt innhldet i samspillet, g skape gde betingelser fr læring. Kjente rutiner g tydelige rammer vil etter hvert etableres sm indre strukturer hs barna. Dette bidrar til at barnas selvstendighet i aktiviteter g rutiner økes g til utvikling av egenledelsesferdigheter. 5

7 2.2.3 Lek «Leken har mange uttrykksfrmer g kan føre til frståelse g vennskap på tvers av alder g språklig g kulturell ulikhet. I et lekefellesskap legges grunnlaget fr barns vennskap med hverandre. Å få delta i lek g få venner er grunnlaget fr barns trivsel g meningsskaping i barnehagen. I samhandling med hverandre legges grunnlaget fr læring g ssial kmpetanse.» (Sitat Rammeplanen s. 32) Lek er en av de viktigste uttrykksfrmene til barn, g er derfr viktig å legge vekt på. Leken skal være med å stimulere barnets læring g utvikling. Gjennm leken fremmes barnets utvikling på alle mråder: intellektuelle, språklige, fysiske, ssiale g emsjnelle. I leken utvikler g styrker barnet sin identitet g selvfølelse. Lek, glede g humr er sterkt knyttet sammen. Da er det viktig at man kan skille mellm selve leken g andre aktiviteter, tre inn g ut av leken, føle glede ved å lære g å undersøke nye ting, g å føle glede av lek g humr. Vi vil at leken skal ha en fremtredende plass i barnas liv i barnehagen. Persnalet må sette av tid g være tilgjengelige fr barn fr å støtte, verne g berike leken (Terje Melaas) g gi pplevelser g erfaringer slik at barna kan mestre samspillet med andre barn Relasjn mellm barna En viktig ppgave fr de vksne i barnehagen er å hjelpe barna å bygge relasjner til hverandre. Vennskap bidrar til en følelse av deltakelse g fellesskap sm igjen bidrar til psitiv selvfølelse g trivsel. Opplevelser sammen med andre kan være veien inn i nye vennskap! Språk Barnehagen må jbbe med å utvikle grunnleggende språklig kmpetanse, siden dette gir gde frutsetninger fr deltagelse i lek, vennskap g læring, g til å mestre samspill med andre. De vksne i barnehagen må derfr skape et gdt språkmiljø der de vksne inviterer barna til samtaler, g lytter til deres språklige uttrykk med vilje til å frstå. Dette innebærer at persnalet er bevisste rllemdeller sm språk setter barnas hverdag gjennm rutiner, læringsaktiviteter g hverdagssituasjner. Læring fregår gjennm hele dagen. Dette bidrar til et miljø hvr barn har lyst g mt til å uttrykke seg Medvirkning «Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk fr sitt syn på barnehagens daglige virksmhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging g vurdering av barnehagens virksmhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder g mdenhet.» (Barnehagelven 3.) Medvirkning kan frstås ut fra ulike perspektiver. Det handler m å bli sett, frstått g tatt hensyn til sm et subjekt. Samtidig handler det m å være en del av et fellesskap hvr man virker inn g blir påvirket, g hvr man tar hensyn g blir tatt hensyn til. 6

8 Dette gjelder både i frhld til barnefellesskapet g i relasjnen mellm barn g vksen. Det er mange dilemmaer g utfrdringer knyttet til virkeliggjøringen av barns rett til medvirkning. Ofte vil ulike hensyn kmme i knflikt med hverandre i ulike situasjner. Vksnes virkeliggjøring av barns rett til medvirkning krever derfr str grad av prfesjnelt skjønn. FNs Barneknvensjn vektlegger at barn har rett til å si sin mening i alt sm vedrører det, - barns meninger skal tillegges vekt. Barn har rett til å uttrykke seg, g få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen. Barn gir uttrykk fr hvrdan de har det i barnehagen både krppslig g språklig. De minste barna frmidler gjerne sine synspunkter ved krppshldning, mimikk, g andre følelsesmessige uttrykk. Vi vksne vil lytte til barna g deres pplevelse av sin hverdag i Smmerly barnehage, g vi skal ppfrdre g støtte barna til å ta rdet g hevde sine meninger i ulike situasjner. Vi vksne skal gså ta med barna i planlegging av ulike aktiviteter, g da er det viktig at barna kjenner igjen frslagene sine i praksis Samarbeid barnehage hjem «T begrep i lven, frståelse g samarbeid, dekker ulike sider ved kntakten mellm barnehagen g freldrene. Med frståelse menes gjensidig respekt g anerkjennelse fr hverandres ansvar g ppgaver i frhld til barnet. Med samarbeid menes regelmessig kntakt der infrmasjn g begrunnelser utveksles.» (Rammeplanen s. 18). Frmell g ufrmell kntakt Et gdt g tillitsfullt samarbeid mellm hjem g barnehage er viktig fr det enkelte barns trivsel, utvikling g læring. Det er freldrene sm har ansvaret fr barns ppdragelse, g barnehagen representerer et kmpletterende miljø i frhld til hjemmet. Barnehagen har rutiner fr freldresamarbeid sm gir mulighet til både å ta pp spørsmål knyttet til det enkelte barns trivsel g utvikling, g til å diskutere barnehagens pedaggiske virksmhet g invitere freldrene til medvirkning. Vi har gså freldresamtaler/ppstartsamtaler høst g vår. Dersm freldre har behv fr ekstern veiledning, kan barnehagen gi infrmasjn m ulike hjelpeinstanser sm finnes i kmmunen. Fet kmmune er pptatt av å kmme tidlig inn med riktig tiltak i frhld til barn g familier sm trenger bistand. Tverrfaglig Team er et lavterskel- tilbud. Her drøftes prblemstillinger på et tidlig tidspunkt med freldrene. Freldremøter, freldrekaffe g andre sammenkmster gir freldrene mulighet til meningsutveksling g til å knytte kntakt med andre freldre. Gjennm freldrenes samarbeidsutvalg (SU) vil vi ivareta freldrenes rett til medvirkning, g å få fram deres syn i mer frmelle frmer. Det gjennmføres en nettbasert brukerundersøkelse annethvert år sm sikrer samtlige freldres mulighet til annymt å gi uttrykk fr sitt syn på barnehagen. Resultatet av brukerundersøkelsen er grunnlaget fr måling av barnehagens kvalitet. Barnehagen vil i etterkant av undersøkelsen gjøre nødvendige justeringer tilpasset brukerne (barn g fresatte) 7

9 Oppstart, tilvenning g tilknytning Det er viktig at barnehagen har gde tilvenningsrutiner fr barnet g freldrene. Det er i denne periden grunnlaget fr trygghet, tillit g respekt legges. Barn har et grunnleggende behv fr trygghet, frutsigbarhet g stabilitet. Når barn føler seg trygge g ivaretatt, er utgangspunktet fr læring det beste. Måten den vksne svarer g bekrefter barna på, er avgjørende fr hva barn lærer g hvrdan de pplever seg selv. Sensitive, trygge vksne hjelper barna å utvikle seg ut fra sine frutsetninger. Ved tilvenning av barn i barnehagen er det viktig at barnet får en psitiv førstepplevelse. I den første tiden trenger barnet særlig mye vksenkntakt g mulighet til å knytte seg til en bestemt vksen. Vi har egne rutiner fr barnets første tid i barnehagen: Vi har en ppstart-samtale med freldrene. Det er en bli-kjent-samtale hvr freldre g persnalet gjensidig kan gi hverandre infrmasjn. Det er viktig at den faste dagsrytmen verhldes i denne periden. Det hjelper barnet til å rientere seg i hverdagen, g det skaper trygghet. Barnets psitive identitet utvikles gjennm samspill preget av bekreftelse g anerkjennelse. Hvert barn får sin tilknytningspersn sm fungerer sm en sikker base g trygg havn fr barnet. De vksne skal være fysisk g følelsesmessig tilgjengelig fr barnet, en sm barnet kan søke trøst eller ks hs mange ganger i løpet av en dag. En de kan vende tilbake til, når de i eget temp utvider sin hrisnt. Smmerly barnehage legger til rette fr 3 dager med tilvenning, men ønsker at fresatte særlig med barn under 3 år skal bruke mellm 5 g 10 dager. Hva sm er behv under tilvenning fr det enkelte barn g familie vil være svært individuelt, men med gde dialger g pplevelser sammen med barnet g familien under tilvenning skal fresatte g persnalet finne gde løsninger fr familien. 3. Ssial kmpetanse Ssial kmpetanse uttrykkes g tilegnes i samspill med andre barn g vksne. Persnalet er rllemdeller g bidrar gjennm egen væremåte til barns læring av ssiale ferdigheter. Anerkjennende g støttende relasjner er et grunnlag fr utvikling av ssial kmpetanse. Begrepet ssial kmpetanse handler m å mestre samspillet med andre, det handler m å lykkes i å mgås hverandre. Barn kan tidlig vise at de bryr seg m hverandre, løser knflikter g tar andres perspektiv. De kan ta hensyn g vise msrg. Opplevelser av egenverd g mestring, lek med jevnaldrende g tilhørighet i et psitivt fellesskap skal prege barnehagen. Tilegnelse av ssial kmpetanse betraktes vanligvis sm en nrmal del av barnas lærings- g mdningsprsess, g derfr undervurderes fte dens betydning fr barns muligheter til å mestre hverdagen i barnehagen, på sklen g blant venner. Fr å styrke barn g unges ssiale kmpetanse må det settes fkus på målrettet g systematisk arbeid med å lære ssiale ferdigheter i barnehagen, sklen g SFO. 8

10 SAMARBEID SELVHEVDELSE 3. EMPATI 4. SELVKONTROLL 5. ANSAVRLIGHET Smmerly barnehage bruker Pål Rland sin mdell fr g begreps avklare «Ssial kmpetanse Gjennm et samarbeid på tvers mellm ansatte i Smmerly barnehage vil vi skape rm fr refleksjn g egenvurdering av praksis. Persnalet vil vurdere egen praksis mt punkter sm er satt pp fra kjennetegn på gd vksenpraksis. Ingunn Størksen sin frskning g litteratur «Snart skle klar» er grunnleggende, når ansatte skal planlegge g tilrettelegge fr sitt pedaggiske arbeid med 5 åringen i barnehagen vår. HVA ER SKOLEKLAR? HVA ER VIKTIG LÆRING FOR 5 ÅRINGEN SOM SKAL STARTE PÅ SKOLEN? - Evnen til å samhandle med andre barn g vksne er ne av det viktigste 5 åringen har i «ranselen» til sklestart - Trygge g varme/msrgsfulle relasjner til den vksne er viktig g faktisk avgjørende fr kgnitiv g ssiemsjnell utvikling hs barnet. - Når barnet mestrer å balansere de 5 underpunktene kan man si at barnet er ssial kmpetent. 1. RELASJONELL KOMPETANSE 2. EMOSJONELL KOMPETANSE 3. SELVREGULERING 9

11 3 OMRÅDER DET ER VIKTIG Å STIMULERE BLANT FØRSKOLEBARN DISSE 3 OMRÅDENE ER VALGT FORDI DE SAMMENFATTER DE 5 KJERNEOMRÅDENE INNEN SOSIAL KOMPETANSE Regulering Fr at barn skal være gdt rustet til å utfrske g lære, må de lære seg å regulere aktivitetsnivået, ppmerksmheten, følelsene g atferden sin. Reguleringen læres i samspill med andre. Samtidig utvikler barna egne teknikker fr regulering, sm fr eksempel å søke en kjent vksen fr trøst. «Nyere frskning tyder på at gde ferdigheter i å kunne regulere g lede seg selv (egenledelsesferdigheter) kan være viktigere enn intelligens g ssiøknmisk bakgrunn fr å kunne mestre samfunnets krav. Egenledelsesferdigheter er frmbare, på samme måte sm språk g mtrikk». Egenledelsesferdigheter handler m ppmerksmhet, impulshemming, planlegging, arbeidsminne, igangsetting, fleksibilitet, rganisering, selvmnitrering/egenvurdering. Fr at barna skal utvikle gde egenledelsesferdigheter er det viktig at persnalet er tydelige g fungerer sm ytre regulatrer g at barnehagen har rammer g faste rutiner. Ved å bruke dagtavle gir vi barna versikt ver dagen g skaper frutsigbarhet sm er viktig fr barnas utvikling av egenledelseferdigheter. Smmerly barnehage har gså siden ansatt mennesker i faste stillinger ver det sm er regulert grunnbemanning etter lv verket. Smmerly barnehage har i dag, 2,5 stillinger ver grunnbemanning fr å sikre stabilitet, kmpetanse g frutsigbarhet i persnalgruppen. Smmerly barnehage bruker ikke innleid vikar. Det legges til rette fr at barn g fresatte skal ha en frutsigbarhet i rutiner g trygge rammer i hverdagen 4. Fysisk miljø sm fremmer alle barns utvikling «Barnehagen skal bidra til trivsel g glede i lek g læring g være et utfrdrende g trygt sted fr fellesskap g vennskap. (Barnehagelven 1 Frmål, 3. ledd, 2. punktum) Barnehagens fysiske miljø skal utfrmes slik at alle barn får gde muligheter fr å delta i lek g andre aktiviteter. I tilretteleggingen av det fysiske miljøet må det tas hensyn til at barn i ulike aldre g med ulikt ferdighetsnivå skal bruke de samme arealene. Barn i småbarnsalderen har strt behv fr (avgrenset) tumleplass ute g inne, g fr r/hvile g knsentrasjn. Utfrmingen må ta hensyn til at barn har behv fr å danne grupper g at det fregår ulike aktiviteter på samme tid. Tilgjengelige leker g materiell i et versiktlig g fleksibelt miljø skaper grunnlag fr barns lek g aktiviteter g fr rganiseringen av ulike læringssituasjner I Smmerly barnehage ble det i 2013 investert i fleksibelt inventar/skillevegger g møbler tilpasset barnets høyde. Med mbile reler g fleksible skillevegger kan vi gjøre m størrelse på lekerm/grupperm etter barnas behv g interesser. Det var viktig fr ss at møblene hadde en pedaggisk funksjn i frm av at de skulle kunne benyttes til dkumentasjn g verktøy fr språkfrmidling. Avgjørelsen falt da på innkjøp av tavler sm skillevegger mt samlingspunktet 10

12 fr barna. På småbarns avdeling vår har vi satset på innkjøp av møbler g inventar sm inviterer til taktil utfrskning g trigger barna til å være nysgjerrige. Skillevegger er lave, slik at barna ser de vksne g rmmet er åpent fr gdt verblikk fr både ansatte g barn. I vår barnehage er spisermmet det samme sm hvedaktivitetsrmmet, derfr var det viktig fr ss å ha møbler sm imøtekmmer begge disse behvene på en ptimal måte. Ute mrådet vårt består av gress, trær, asfalt, grus, bark g sand. Området er delt pp i ulike sner, slik at de innbyr til ulike aktiviteter g samspill. Lekeapparater er tilpasset både barn ver g under 3 år. Smmerly har gså en str grillhytte med amfi, sm innbyr til lek, samlingspunkt fr måltider g utegrilling. Naturmrådet vårt innbyr til ulike grvmtriske øvelser, ved at det er satt pp ulike naturapparater sm innbyr til både krevende g enkle øvelser fr barna innen balanse, styrke g uthldenhet. Å ETABLERE ET HELHETLIG LÆRINGSMILJØ Handler m å tilrettelegge fr at barnehagen er en danningsarena; hvr msrg, lek, relasjnell g faglig læring inngår sm en helhetlig tenkning g praksis i hverdagen. At persnalet med bærende kultur g systemet jevnlig blir analysert g vurdert av persnalet, gjennm refleksjn. Samtidig skal barnehagen bruke innspill g brukerundersøkelser fra fresatte på en gd g hensiktsmessig måte. Omsrg, læring, lek g danning Barnehagens innhld bygger på et helhetlig læringssyn, hvr lek, msrg, læring g danning ses i sammenheng. Det er en nær sammenheng mellm msrg g læring. Når barn føler seg trygge g ivaretatt, er utgangspunkt fr læring det beste. Samtidig har et msrgsfullt samvær mellm barn g persnale et innhld. Utfrsking, samtaler g erfaringer er sentrale læreprsesser i barnehagen. Nedenfr har vi sagt litt m innhldet i begrepene læring, danning g msrg. (Lek er beskrevet under punkt 2.2.3) 11

13 DET HELHETLIGE LÆRINGSBEGREP: LÆRINGSSITUASJONER: PLANLAGT LÆRING/FORMELL HJELP TIL LÆRING DIREKTE LÆRING Planlagt læring: dette frgår i den direkte frmidling fra vksen til barn. Det er tradisjnelt samlingsstunden g andre tilrettelagte aktiviteter sm ivaretar dette, men mye fregår gså ved at den vksne frteller barn m ne de skal lære i andre situasjner. De siste årene har vi snakket mye m ssiale tema i samlingene Hjelp til læring: den vksne tar utgangspunkt i det barna er pptatt av g snakker med dem m temaet, utvider g tilfører flere pplysninger. Da får vi en annen måte å få kunnskap på, nemlig ved at den vksne tar vare på barnas initiativ g bruker dette aktivt. Direkte læring: barna lærer direkte av andre barn. I alle barnets relasjner med andre barn skjer det læring. Det er viktig at vi vksne følger med g er bevisst disse situasjnene, da det gså kan skje negativ læring. I knflikter/mbbing blir det f.eks viktig at vi vksne lærer barna nen strategier fr å løse knflikter, samt m hldninger g verdier sm skal ppretthldes mellm mennesker (Relasjn mellm barn PKOL) OMSORG & DANNING Ssial kmpetanse OMSORG & DANNING Omsrg i barnehagen handler m relasjnen mellm vksen g barna g m barnas msrg fr hverandre. Å gi barn mulighet til å gi hverandre g ta imt msrg er grunnlaget fr utvikling av ssial kmpetanse, g er et viktig bidrag i et livslangt læringsperspektiv. Omsrg er en kvalitet i relasjnen mellm mennesker. Viktige elementer i en msrgsfull relasjn er rmslighet, lydhørhet, sensitivitet g innlevelse. Dette frutsetter vksne sm er ppmerksmt nærværende i møte med barn, g sm er villige til å inngå i samspill (KD 2011). Videre handler msrg m vksne sm ser, frstår g ivaretar barns ulike behv. Gjennm gd msrg utvikler barnet trygg tilknytting til persnalet, g denne tilknyttingen er viktig fr barns utvikling (Drugli 2010). Omsrg skal prege alle situasjner i barnehagen g gd msrg skaper trygghet g trivsel sm igjen fører til at barna utvikler tillit til seg selv g andre. Fagmråder Lek 12

14 Fr å ivareta dette skal persnalet i barnehagen få pplæring g i fremtiden jbbe aktivt med «Trygghetssirkelen» g «Plan fr kvalitetssikring av msrg g læringsmiljø i barnehagen (PKOL)». I følge rammeplanen er danning en livslang prsess sm blant annet handler m å utvikle evne til å reflektere ver egne handlinger g væremåter. Danning skjer i samspill med mgivelsene g med andre g er en frutsetning fr meningsdanning, kritikk g demkrati. Gjennm gde danningsprsesser utvikler barna evnen til å frhlde seg prøvende g nysgjerrig til mverdenen, g til å se seg selv sm et verdifullt medlem av et større fellesskap. Danning i barnehagen har sm mål at barn skal utvikle selvstendighet g trygghet på seg selv sm individ g egen persnlige g kulturelle identitet. Vksenrllen Måten den vksne svarer g bekrefter barna på, er avgjørende fr hva barn lærer g hvrdan de pplever seg selv. Sensitive, trygge vksne hjelper barn å utvikle seg ut fra sine frutsetninger. COS (Circle f Security eller Trygghetssirkelen) bygger på senere tids frskning m barns tilknytning. Det er en mdell vi vksne skal bruke fr å frstå g å være sensitive verfr barns initiativ g uttrykk slik at barna blir møtt på en måte sm øker deres pplevelse av emsjnell trygghet g bidrar til å gi dem en gd psykisk helse. Yrkesetisk kmpetanse Områdene yrkesetikk mfatter både arbeidet med barna, persnalsamarbeid, freldresamarbeid g samarbeid med andre instanser. I det pedaggiske arbeidet med barn skal persnalet: ha hldninger g handlinger sm er i samsvar med barnehagens verdigrunnlag ha høy bevissthet m etiske utfrdringer i hverdagen bidra til et miljø preget av anerkjennelse g respekt bidra til pplevelse av mestring fr alle møte barns spørsmål g undring på en måte sm bidrar til barns medvirkning g utvikling være tydelige mdeller g bevisst egne kulturelle g verdimessige ståsteder ha evne til refleksjn ver egen g andres praksis gi hverandre veiledning i det daglige 13

15 håndtere uverensstemmelser på en gd måte Det er viktig at vi vksne er bevisste på hvilken påvirkning vi har på barn, sm rllemdeller. Persnalet vil derfr veilede g bservere hverandre, g gi knstruktive tilbakemeldinger fr at vi skal kunne utvikle ss videre. 5. Fagmrådene Hvert fagmråde dekker et vidt læringsfelt. Fagmrådene vil sjelden pptre islert. Flere mråder vil fte være representert samtidig i et temapplegg g i frbindelse med hverdagsaktiviteter.(sitat Rammeplanen s. 33). Gjennm et barnehageår skal vi jbbe med syv ulike fagmråder. Disse er beskrevet nedenfr, utfrmet sm en slmdell. 14

16 6. Planlegging, dkumentasjn g vurdering «Barnehagen er en pedaggisk virksmhet sm skal planlegges, dkumenteres g vurderes.» (Sitat Rammeplanen s. 53) 6.1 Planlegging Barnehagens årsplan er et arbeidsdkument fr persnalet, g baseres blant annet på kunnskap m barns læring g utvikling. Denne er felles fr alle avdelingene. Ut fra årsplan lager avdelingsleder sammen med sin ansatte gruppe perideplaner. Perideplanene vil følge TRAS års hjul g ha tilnærmet likt faglig innhld, da vår felles årsplan ligger til grunn fr peridisk planlegging, men de vil kunne ha ne frskjellig tematisk innhld. Dette skyldes at barnegruppene g persnalets interesser er ulike. Barna skal ppleve prgresjn i barnehagehverdagen. Metdene sm brukes vil derfr variere ut fra barnas alder g mdning. 6.2 Dkumentasjn Barnehagens dkumentasjn gir infrmasjn m hva barn pplever, lærer g gjør i barnehagen, g er viktig sm grunnlag fr barnehagens utvikling. Dkumentasjn er et middel fr å få fram ulike ppfatninger g åpne fr en kritisk g reflekterende praksis. Vi dkumenterer vårt arbeid gjennm månedsbrev, bilder av aktiviteter g fra turer. Knkreter kan gså være dkumentasjn, blant annet gjenstander vi har funnet på turer, ting vi har laget eller permer hvr barnas arbeider er satt inn. Et etisk perspektiv må legges til grunn ved dkumentasjnen av barns lek, læring g arbeid. Både barn g vksne kan reagere dersm fr mye av det barna sier g gjør blir gjrt til skriftlig dkumentasjn g vurdering. Persnalet i Smmerly skal få pplæring g begynne med PLAGG sm metde fr dkumentasjn g refleksjn. 6.3 Vurdering Barnegruppens g det enkelte barns trivsel g utvikling skal bserveres g vurderes frtløpende. Vurderingen er en viktig del av planarbeidet. Gjennmgang av planer g vurdering av disse fregår frtløpende. Vi bruker avdelingsmøter, ledermøter, persnalmøter g planleggingsdager til dette. Dkumentasjnen er gså en del av vurderingen. Ved å gå gjennm planer g dkumentasjn vil vi se hva sm gikk bra, hva sm var mindre bra, hva vi kan frtsette med g hva vi evt. må endre. Verktøy fr vurdering: Kntaktbarmeter Løpende prtkll Barnesamtaler 15

17 7. Samarbeid med andre instanser 7.1 Overgang barnehage skle Barnehagen skal, i samarbeid med sklen, legge til rette fr barns vergang fra barnehage til første klasse g eventuelt sklefritidsrdning. Dette skal skje i nært samarbeid med barnets hjem. Fet kmmune har utarbeidet en plan fr dette samarbeidet, g alle de kmmunale barnehagene følger denne planen. Planen rulleres årlig i styrer g rektrgruppen. 7.2 Barneverntjenesten Barnevernet kan tilby hjelp g veiledning, g deres hvedppgave er å sikre at barn sm lever under frhld sm kan skade deres helse g utvikling, får nødvendig hjelp g msrg til rett tid. Fr at barnevernet skal kunne ivareta denne ppgaven verfr barn i alvrlige situasjner, vil barnevernet fte være avhengig av å mtta pplysninger fra andre. Alle ansatte i barnehager er i barnehagelven 22 pålagt pplysningsplikt uten hinder av taushetsplikt verfr barnevernet når det er grunn til å tr at et barn blir mishandlet eller det freligger andre frmer fr alvrlig msrgssvikt. 7.3 Helsestasjnen Helsestasjnen kan freslå at det søkes barnehageplass fr barn sm har særskilt behv fr pedaggisk tilbud g være sakkyndig instans ved tilråding m priritet ved pptak. Helsestasjnen kan være en samarbeidspart fr å tilrettelegge tilbudet fr barn med særskilte behv. 7.4 Den pedaggisk-psyklgiske tjenesten I Fet kmmune heter denne tjenesten PPT (Pedaggisk Psyklgisk Tjeneste). PPT er en av de faglige instansene sm kan gi sakkyndig vurdering av m et barn med nedsatt funksjnsevne skal ha frtrinnsrett ved pptak i barnehage etter barnehagelven 13. PPA kan gså i disse tilfelle gi råd g veiledning til barnehagen g freldre. 7.5 Andre samarbeidsparter Barnehagen bruker nærmiljøet sm samarbeidspartner ved at vi f.eks kan besøke kunstutstillinger, bibliteket, Lillestrøm kultursenter g SF kin. 8. Organisering av barnehagen Smmerly barnehage er en privat frelder eid barnehage, med et eierstyre bestående av fresatte. 16

18 Barnehagen åpnet i 1992, med 4 avdelinger. I dag har vi t avdelinger med barn i alderen 3-6 år, en småbarnsavdeling med barn i alderen 1-3 år g en fleks avdeling med barn i alderen 2-4 år. 8.1 Barnehagens åpningstid er fra kl Barnehagen hlder åpent 12 mndèr i året, med unntak av at den hlder stengt g 30.12, samt mandag, tirsdag g nsdag påskeuken. Avgjørelsen er trukket i styret basert på lavt ppmøte av barn disse dagene. 8.2 Samarbeid mellm avdelingene Ansatte g avdelinger har et samarbeid på tvers med: Aldersgruppe «Hauk» fr 3-4 åringen på nsdager Førsklegruppe fr 5 åringen på trsdag «Uteliv» eksterne smågrupper med utelek i fkus hver dag mellm I den siste delen av årsplanen vil Smmerly barnehagen presentere kjennetegn på gd praksis, eller kriterier fr kvalitet i barnehagen. Etikk g refleksjn til vår yrkesetiske praksis skal være gjennmgående temaer g utgangspunkt fr gruppeppgaver på alle våre persnalmøter. Fagmrådene er valgt med utgangspunkt fra de fire statlige styringsmålene , samt Fet kmmune sin kmmune plan /Alfred prsjektet KJENNETEGN PÅ GOD VOKSEN PRAKSIS I SOMMERLY BARNEHAGE SA Områdene presenteres i følgende rekkefølge: 1. Relasjn mellm den vksne g barna 2. Vksendeltagelse 3. Lek 4. Relasjn mellm barna 5. Språk 6. Medvirkning 7. Samarbeid barnehage hjem 17

19 RELASJON MELLOM DEN VOKSNE OG BARNA Barn har et grunnleggende behv fr trygghet, frutsigbarhet g fr tilknytning til persner i barnehagen. Samtidig har barn behv fr utfrsking g læring. Når barn føler seg trygge g ivaretatt, er utgangspunktet fr utfrsking g læring det beste. Måten den vksne svarer g bekrefter barna på, er avgjørende fr hva barn lærer g hvrdan de pplever seg selv. Sensitive, trygge vksne jelperarn å utvikle seg ut fra sine frutsetninger. Kjennetegn på gd vksenpraksis: Den vksne er tilstedeværende - ser, frstår, bekrefter g respnderer på barnas signaler. Den vksne samspiller g snakker med barna. Den vksne lar barna ta initiativ, g undrer seg g utfrsker sammen med barna. INITIATIVOPPMERKSOM. Den vksne bruker et krppsspråk sm samsvarer med det den sier. Den vksne ler g gleder seg sammen med barna, g viser glede ver barnas mestring. Den vksne avpasser støtte ut i fra barnas behv. Den vksne bekrefter g setter rd på barnas følelser g pplevelser. Den vksne lar barnets emsjner styre samspillet. Resultat av gd praksis: Barna pplever å bli sett g verdsatt. Barna pplever samhld g samarbeid. Barna får en gjensidig g aktiv rlle i samspillet. Barna får muligheten til å skape et gdt selvbilde. Barna tar kntakt med andre. Barna viser glede. Barna søker nærhet, trøst g støtte hs de vksne. Barna tar kntakt med de vksne g andre barn. Barna viser g setter rd på følelser. Ansatte i barnehagen skal vippe mellm varme g kntrll. Barn tåler mye krav, når de pplever mye varme. Knkrete eksempler på gd praksis: Den vksne er der barna er Den vksne er bevisst sitt asymmetriske maktfrhld; vksne barn Den vksne klarer å ta barneperspektivet Bruk trygghetssirkelen sm et verktøy fr å frstå et barns behv. Tilgjengelig vksne fr barna i det daglige samspillet 18

20 VOKSENLEDELSE Faste rutiner g tydelige vksne strukturerer dagen g aktivitetene fr barna, g gir dem frutsigbarhet g versikt. Slike rammer gjør det enklere fr barna å rette ppmerksmheten mt innhldet i samspillet, g skape gde betingelser fr læring. Kjente rutiner g tydelige rammer vil etter hvert etableres sm indre strukturer hs barna. Dette bidrar til at barnas selvstendighet i aktiviteter g rutiner økes g til utviklingen av egenledelsesferdigheter. Kjennetegn på gd vksenpraksis: Den vksne rganiserer dagen gjennm en tydelig dagsrytme. Den vksne frbereder barna på hva sm skal skje i ulike situasjner. Den vksne gir tydelige g vennlige beskjeder. Den vksne håndhever reglene på en trygg g vennlig måte. Den vksne hjelper barna å se sin egen rlle i samspill med andre. Den vksne inviterer barna til ulike aktiviteter, g etablerer felles ppmerksmhet i rundt aktivitetene. Den vksne hjelper barna å sette i gang, gjennmføre g fullføre en aktivitet. Den vksne legger til rette fr varierte læringsaktiviteter. Den vksne støtter barna i planleggingen av egne aktiviteter. Resultat av gd praksis: Barna fullfører aktiviteter. Barna er i en aktivitet ver tid. Barna frhlder seg til barnehagens dagsrytme. Barna vet hva sm frventes i ulike situasjner, g handler ut fra dette. Barna minner hverandre på beskjeder g regler. Barna samarbeider med de vksne. Barna venter på tur. Barna stpper egne handlinger når situasjnen krever det. Barna frhlder seg til reaksjnene dets egne handlinger g væremåte skaper hs andre Knkrete eksempler på gd praksis: Den vksne bruker dagtavle/månedskalender/white Bard med bilder/tegninger aktivt sammen med barna. Den vksne sørger fr at leker har fast plass. Den vksne gir barna tid til å etterkmme beskjeder. Den vksne samarbeider med barna m å lage få g psitivt frmulerte regler sm er til fellesskapets beste. Den vksne synliggjør avtalte regler. Den vksne repeterer beskjeder ved behv g minner m avtalte regler. Den vksne ppfrdrer barna til å beskrive hvrdan de vil løse et prblem, g reflektere rundt løsningen de har valgt. Den vksne viser g setter rd på hva barna kan gjøre - skritt fr skritt. 19

21 LEK I barns verden er lek g læring uatskillelige. Gjennm lek utfrsker barn nye ideer, prøver ut ulike rller, g bearbeider pplevelser. Samtidig gir leken barna mulighet fr å øve på g lære nye ferdigheter. Fr å hjelpe barna å utvikle gd lekekmpetanse må de vksne være tilstede der barna leker, g vurdere hvrdan de bør hjelpe til. De vksne har ansvaret fr at alle barn i barnehagen er inkludert i lekefellesskapet. Kjennetegn på gd vksenpraksis: Den vksne er tilgjengelig fr barna g avpasser sin støtte g invlvering etter behv. Den vksne følger barnas ideer g frslag, g utvider leken ved å tilføye nye elementer (Terje Melaas) Den vksne støtter barna i å kmmunisere tanker, meninger, ønsker følelser g intensjner i leken. Den vksne setter i gang lek med barn sm ikke kmmer med i lek med andre barn Den vksne gir barna felles erfaringer, g hjelper barna å msette de felles erfaringene til lek (samlingsstunder) Den vksen støtter barna i å planlegge leken. Den vksne hjelper barna i å tlke andre barns lekesignaler. Den vksne hjelper barna å inkludere andre barn i leken. Resultat av gd praksis: Barna leker med hverandre Barna frhandler m rller, regler g lekens innhld. Barna viser glede. Barna frstår lekesignaler. Barna er i lek ver tid. Barna prøver ut rd g ferdigheter. Barna bearbeider erfaringer g uttrykk. DEN VOKSNE I SOMMERLY SKAL: 1. STARTE 2. VERNE 3. VIDEREUTVIKLE LEKEN Knkrete eksempler på gd praksis: Den vksne lærer barna viktige i signalrd i leken, sm bytte, dele, låne g leke sammen (6 underpunkter fra Pål Rland m Ssial kmpetanse) Den vksne viser barna hvrdan da kan leke sammen med en leke. Den vksne viser hvrdan barna kan invitere seg inn i lek. Den vksne viser barna hvrdan de kan ta tur i leken. Den vksne hjelper barn i lek med å finne passende rller til barn sm vil bli med. Den vksne skjermer barnas lek. Den vksne er tilstede g støtter barna i deres krppslige lek ute g inne. Den vksne er kreativ g tilrettelegger fr bruk av materialer g rekvisitter sm inspirerer g videreutvikler leken. Den vksne skal være igangsetter av lek g aktiviteter, både inne g ute 20

22 RELASJON MELLOM BARN En viktig ppgave fr de vksne i barnehagen er å hjelpe barna å bygge relasjner til hverandre. Dette frutsetter vksne sm gde mdeller fr psitive ssiale handlinger, sm er tilstede g bserverer samspillet mellm barna, g sm vurderer grad av egen invlvering. Samspill med andre barn er en viktig arena fr barns tilegnelse av ssial kmpetanse. Samtidig bidrar vennskap til en følelse av deltakelse g fellesskap, sm er viktig fr utvikling av psitiv selvfølelse g trivsel. Opplevelser sammen med andre kan være veien inn i nye vennskap. Kjennetegn på gd vksenpraksis: Den vksne snakker med barna m psitive erfaringer barna har hatt sammen i lek g samspill. Den vksne støtter barnas vennskapsrelasjner. Vksne sm ppmuntrer barn til å kmme gå på besøk til barn på andre avdelinger Vksne sm inviterer barn fra andre avdelinger inn til seg, fr lek, samling g måltider Den vksne lærer barna knfliktløsningsstrategier. Den vksne gir barna tid til å stppe, reflektere g vurdere egen handlingsmåte i samspill med andre barn. Den vksne inviterer barna til refleksjn m ssiale tema g følelser. Den vksne tilrettelegger fr lek g samspill i mindre grupper, gså på tvers av avdeling Den vksne hjelper barna å sette rd på det de gjør sammen. Resultat av gd praksis: Barna leker sammen på tvers av alder g avdelinger Barna viser msrg fr hverandre. Barna inkluderer hverandre i lek g aktiviteter, både fra avdeling g barn fra de andre avdelingene Barna sier hei til hverandre når de møtes Barna deltar i fellesskapet; samlingsstunder, måltider m.m Barna tar hensyn til andre Knkrete eksempler på gd praksis: Den vksne setter i gang attraktive aktiviteter sm gjør barnet synlig fr resten av barnegruppa. Den vksne ppfrdrer g viser barna hvrdan de kan hjelpe hverandre. Den vksne setter i gang aktiviteter hvr barna må samarbeide. Ledelsen i barnehagen tilrettelegger fr flere barnemøter på tvers av avdelingen i løpet av uken; både etter alder g interesse De vksne er rllemdeller, deres praksis innenfr samarbeid g inkludering er avgjørende fr at barna skal få et gdt g trygt utviklings g læringsmiljø De vksne gjennmfører barnesamtaler med (4 g) 5 åringene fr å snakke m vennskap, trivsel g mbbing 21

23 SPRÅK Barn med gd språklig kmpetanse har gde frutsetninger fr samspill med andre, deltagelse i lek, vennskap g læring. Gd språkutvikling kan fremmes gjennm aktivitetene g rutinene i barnehagehverdagen, ved at de vksne lar alle dagens handlinger ledsages av språk. Samtidig fremmes gd språkutvikling gjennm at vksne inviterer barna til samtaler g lytter til deres språklige uttrykk med vilje til å frstå. Dette bidrar til et miljø hvr barn har lyst g mt til å uttrykke seg. Språket har en viktig betydning her g nå i lek g samspill, men gså Kjennetegn på gd vksenpraksis: Den vksne bekrefter barnas språklige uttrykk, utvider g gir respns. Den vksne inviterer barna til språklige aktiviteter sm å frtelle, frklare g beskrive gjennm bl.a. tankekart. Den vksne har bksamtaler der de stpper pp, frklarer g repeterer sentrale begreper underveis. Den vksne lytter til g følger barnas innspill i samtaler, gir de tid g rm fr å svare g hlder samtalene i gang. Den vksne er nysgjerrig på rd, begreper g uttrykk sammen med barna g møter barna med en vilje til å frstå. Den vksne hjelper barna til å sette rd på følelser, inntrykk g deler erfaringer gjennm språket. Den vksne er bevisst språkets betydning g muligheter i alle hverdagslige rutiner. Den vksne frteller g leser m ulike tema/sjangre g legger til rette fr barnas egenlesing i bøker. Den vksne tuller g tøyser med språk, rimer g vitser sammen med barna. Resultat av gd praksis: Barna bruker språket i alle dagens aktiviteter, lek g samspill. Barna deltar aktivt i samtaler med turtaking med andre barn g vksne. Barna lytter til hverandre. Barna frteller m egne erfaringer g felles pplevelser. Barna bruker språket til å uttrykke egne behv g følelser. Barna er nysgjerrige på rd, begreper g uttrykk i hverdagen g tekster. Barna bruker nye rd g uttrykk. Barna leker med språket med vitser, rim g tøyse rim. Barna gjenfrteller g gjenleker fra samlinger, pplevelser, histrier g dialger. Barna lekeleser bøker g inviterer vksne til en lesestund Knkrete eksempler på gd praksis: Den vksne skaper felles ppmerksmhet med barnet m et bjekt eller en aktivitet, g setter rd på disse. Den vksn har med barna i praktiske gjøremål g setter rd på det de gjør. Den vksne deltar i dialg med barna. Den vksne lar barna kmme med innspill under leseaktiviteten, g stiller spørsmål til det sm leses 22

24 MEDVIRKNING Medvirkning handler m å bli sett, frstått g tatt hensyn til sm et subjekt. Samtidig handler det m å være en del av et fellesskap hvr man virker inn g blir påvirket, g hvr man tar hensyn g blir tatt hensyn til. Dette gjelder både i frhld til barnefellesskapet g i relasjnen mellm barn g vksen. Den vksnes virkeliggjøring av barns rett til medvirkning krever derfr str grad av prfesjnelt skjønn g etisk praksis. Kjennetegn på gd vksenpraksis: Den vksne bekrefter med blikk g verbalt språk barnas behv g initiativ, g følger pp på en hensiktsmessig måte Den vksne ppmuntrer barna til å gjøre handlinger sm betyr ne fr andre enn dem selv Den vksne åpner pp fr at barna kan kmme med egne innspill på pplevelser av aktiviteter g samspill med andre barn g vksne Den vksne hjelper barna til å se andre barns signaler, g til å ta hensyn til disse Den vksne møter uenigheter g mtstand med dialg Resultat av gd praksis: Barna hevder egne behv verfr andre barn g vksne Barna gir uttrykk fr mtstand g uenighet på en respektfull måte Barna viser hensyn til andre barns g vksnes meninger g valg Barna inkluderer andre Barna viser msrg, g frståelse fr andre Eksempler på gd praksis er: Den vksne er nysgjerrig på hva barna ønsker å frtelle/frmidler Den vksne møter barnas ulike meninger på en respektfull g psitiv måte Den vksne bruker pedaggiske metder, sm PLAGG fr å få med barnas innspill g meninger inn i planarbeidet Den vksne frklarer alltid hvrfr barnas ønsker ikke følges pp Den vksne setter pp Trivselsregler sammen med gruppen sin 23

25 SAMARBEID BARNEHAGE - HJEM Et gdt g tillitsfullt samarbeid mellm hjem g barnehage er viktig fr det enkelte barns trivsel, utvikling g læring. Det er viktig at barnehagen har gde tilvenningsrutiner fr barnet g freldrene. Det er i denne periden grunnlaget fr trygghet, tillit g respekt legges. Barnehagens persnale er den prfesjnelle aktøren i samarbeidet. De må ta ansvar fr å invitere freldrene inn i et gjensidig samarbeid, hvr man gså samarbeider m viktige verganger i barnets liv. Kjennetegn på gd vksenpraksis: Den vksne tar seg gd tid til freldrene under tilvenningen. Den vksne tar seg tid til ufrmell kntakt i hente/bringesitusjnen. Den vksne respekterer g anerkjenner freldrenes tanker g meninger m egne barn. Det gis nødvendig, krt g relevant infrmasjn fra barnehagen til freldre. Den vksne etterstreber å gi daglige tilbakemeldinger m hvrdan barnets dag har vært. Den vksne støtter g veileder freldre sm kan ha behv fr hjelp i ppdragelses spørsmål g i vanskelige situasjner. Resultat av gd praksis: Freldre tør ta pp evt utfrdringer med persnalet. Freldre frem snakker barnehagen. Freldre pplever at de er viktige g blir lyttet til. Freldre føler seg trygge på at barna blir sett g hørt. Freldre deltar på ulike naturlige fra, sm freldremøter g samtaler. Barna pplever freldre sm frem snakker barnehagen. Eksempler på gd praksis er: Den vksne sier «hei g ha det» til alle barn g fresatte uavhengig av hvilken avdeling de tilhører Den vksne snakker psitivt m fresatte Den vksne sier ne psitivt m barnet ved levering Den vksne går freldrene i møte ved levering g henting, men blikk g krpp Den vksne tar pp utfrdringer knyttet til barnet med fresatte på tmannshånd Den vksne gir begrunnelser fr hvrdan utfrdrende situasjner håndteres i barnehagen, g infrmerer m hvrdan de vksne pptrer i slike situasjner Den vksne mttar infrmasjn fra fresatte på en lyttende, bekreftende g anerkjennende måte Den vksne g fresatte åpner ikke fr kritiske spørsmål i åpent fra`, men tar dette i all hvedsak på tmannshånd, da det er barn tilstede. Barnehagen bruker infrmasjn fra brukerundersøkelser, tilbakemeldinger fra fresatte (SU), fagartikler/fub, sm utgangspunkt fr refleksjn/evaluering av praksis på persnalmøter g avdelingsmøter. Punkter til utvikling g endring settes inn i planverk. 24