Nedre Høvik ÅRSPLAN. a «SAMMEN GIR VI BARNDOMMEN VERDI, LEK OG GLEDE, HVERDAGSMAGI OG VENNEGARANTI»

Transkript

1 a Nedre Høvik ÅRSPLAN a «SAMMEN GIR VI BARNDOMMEN VERDI, LEK OG GLEDE, HVERDAGSMAGI OG VENNEGARANTI»

2 Innhld 1. Innledning 2. Om barnehagen 3. Lvverk 4. Verdigrunnlag 5. Barnehagens satsningsmråder 6. Barns medvirkning 7. Omsrg, lek, læring g danning 8. Likestilling g likeverd 9. Mangfld g gjensidig respekt 10.Livsmestring g helse 11.Bærekraftig utvikling 12.Barnehagen sm kulturarena 13.Fagmrådene 14.Prgresjnsplan 15.Årshjul 16. Samarbeid 17. Overgang barnehage skle 18.Kmpetanseplan fr persnalet 19.Planlegging, dkumentering g vurdering 20.Kntaktinfrmasjn 2

3 1. Innledning Hei g velkmmen til barnehageåret Årsplanen skal gi et innblikk i hvrdan vi jbber i, hva vi står fr, g hvilke fkusmråder vi skal jbbe med dette barnehageåret. Barnehagens årsplan er et arbeidsredskap fr persnalet i det pedaggiske arbeidet. Den er et dkument sm skal styre virksmheten i en bevisst g uttalt retning. Årsplan bygger på Lv m barnehager g Rammeplanen. Planen skal gi freldre mulighet til innsyn i det pedaggiske arbeidet i barnehagen, g gjennm det, mulighet til å mene ne m innhldet g å kunne være med å påvirke det. Årsplanen er gså et grunnlag fr kmmunens tilsyn med barnehagen, samt at det skal gi infrmasjn m barnehagens pedaggiske arbeid til eier, plitikere, barnehagens samarbeidspartnere g andre interessenter. 3

4 2. Om barnehagen utvikles g eies av Trygge Barnehager g FUS. FUS er Trygge Barnehagers driftsrganisasjn g alle FUS barnehager er eid av Trygge Barnehager. Barnehagen åpnet i mai 2007 g har plass til rundt 80 barn i alderen 0-6 år. Vi er rganisert i fem avdelinger, sm er t småbarnsavdelinger, t strebarnsavdelinger g en avdeling fr førsklebarna. Barnehagen ligger i idylliske mgivelser i Båtstø i umiddelbar nærhet til fltt natur med skg g sjø. Vksne g barn benytter seg flittig av barnehagens nærmiljø. Førskleavdelingen har sitt eget mråde i skgen, g drives sm en utegruppe. Barnehagen har et strt fkus på vksenrllen, g hvrdan skape et inkluderende miljø fr alle. Vksnes hldninger g væremåte har str betydning fr hvrdan vi møter barna, g vi tenker at barnehagens kvalitet avhenger av dette. 4

5 3. Lvverk Barnehagen frhlder seg til en rekke lver g styrende dkumenter. Nen av de viktigste er; Lv m barnehager av 17. juni 2005 nr. 64, g Rammeplanen fr barnehagens innhld g ppgaver (2017) FNs barneknvensjn, barnehagens vedtekter, FUS serviceerklæring, etiske retningslinjer g frskrifter m miljørettet helsevern. Lv m barnehager er den øverste juridiske dkumentet sm alle barnehager styrer etter. Kmmunen sm ffentlig myndighet skal påse at den enkelte barnehage drives etter lvens bestemmelser. Barnehagens frmålsparagraf sier at barnehagen skal i samarbeid med g frståelse med hjemmet ivareta barnas behv fr msrg g lek, g fremme læring g danning sm grunnlag fr allsidig utvikling. Rammeplan fr barnehager er et styringsdkument fr alle barnehager. Rammeplanen skal være barnehagens arbeidsverktøy, g skal gi retningslinjer fr barnehagens verdigrunnlag, innhld g ppgaver. Rammeplanen bygger på FNs barneknvensjn g Lv m barnehager. 5

6 4. Verdigrunnlag FUS visjnen er en felles visjn fr alle FUS barnehagene «Sammen gir vi barndmmen verdi; lek g glede, hverdagsmagi g vennegaranti» Vårt mål sm FUS barnehage er at hvert enkelt barn: har et psitivt selvbilde er trygg g frskende, trives i lek g har vennekmpetanse Gleder seg til «resten av livet», de vet at de har påvirkningsmuligheter g at innspillene deres teller. har det gøy i barnehagen Barnehagen har et strt fkus på vksenrllen, g dens betydning fr barns hverdag. Vi tenker at ved å være glødene, skapende g tilstedeværende vksne arbeider vi med de verrdnede målene i FUS. Barnehagen arbeider systematisk med refleksjn rundt vksenrllen, g egen væremåte på alle møter i barnehagen. Stre deler av avdelingsmøter, persnalmøter, pedledermøter g planleggingsdager brukes til dette. Verdier: Glødende Hs ss er man glødende når man er pptatt av det barna er pptatt av, g viser interesse fr hvert enkelt barn g deres behv. Når man gleder seg til å gå på jbb, g «gløder» fr jbben sin. Skapende Hs ss er man skapende når man bruker fantasi g kreativitet, g får fram skapergleden hs barna. Når man ser muligheter g griper de. Tilstedeværende Hs ss er man tilstedeværende når man har fkus på barna, lytter til dem g inkluderer dem i barnehagens fellesskap sm likeverdige. 6

7 FUS barnehagene har en egen serviceerklæring. Denne sier ne m hva freldre kan frvente av barnehagen, men gså hva barnehagen frventer av freldre. Slik skal det være fr barna i FUS Barnet blir møtt g tatt hyggelig i mt av en ansatt når det kmmer til barnehagen. I løpet av barnehagedagen får barnet søvn g hvile tilpasset sitt behv. Måltidene er preget av r g at det er nk tid til å spise. Barnet leker g lærer i et miljø preget av varme g glede, g er ute minst t timer hver dag. De møter ansatte sm er genuint pptatt av hvert enkelt barn, sm vet at «Alle barn er best». Samarbeid mellm hjem g FUS-barnehagen Gd kmmunikasjn er en frutsetning fr et gdt samarbeid mellm hjem g barnehage. Vi frventer derfr at fresatte: Gir viktig infrmasjn m barnet til barnehagen Gir beskjed hvis barnet ikke kmmer i barnehagen Leser infrmasjn fra barnehagen Gir beskjed til en ansatt når barnet kmmer g når barnet blir hentet Gir beskjed til en ansatt hvis andre enn fresatte skal hente barnet Kjenner til g har underskrevet barnehagens vedtekter Gir tilbakemelding på barnehagetilbudet Svarer på brukerundersøkelser Møter til freldresamtaler mellm fresatte g barnehagelærer 7

8 FUS kundefrventninger Vi har definert et sett med budskap sm knkretiserer fr fresatte hva sm gir verdi fr barna i FUS barnehagene, g ppsummerer g hva fresatte kan frvente i alle FUS barnehager Alle barn skal ha en venn Barn trenger venner fr å bli trygge. Vennskap er grunnlaget fr trivsel, utvikling g læring. Vi skal være prfesjnelle g gde rllemdeller Vi bruker vår kmpetanse fr at både barn g vksne skal bli frstått g ivaretatt. Vi skal ha lekekmpetanse I et utviklende lekemiljø med akkurat nk veiledning, tilegner barn seg kunnskap g pplever mestring. Vi lar leken kmme først. Vi skal finne hverdagsmagi Vi er ppmerksmme på, g legger til rette fr, de magiske øyeblikkene sm ppstår når et barn gjør en ny ppdagelse g utvider sin hrisnt. Vi skal se det beste i hvert barn Vi identifiserer aktiviteter, lek eller ppgaver sm gir hvert barn mestringsfølelse g anerkjennelse. 8

9 5. Barnehagens satsningsmråder Lek Barnehagen har siden 2013 jbbet med prsjektet : Egenledelse i lek g læring. Prsjektet ledes av frfatter av bka med samme navn, Kristian Sørensen g Marianne Gdtfredsen m. fl. Bka tar fr seg lekens betydning fr hjernens utvikling. Nyere frskning viser at barn sm er gde i rllelek har bedre frutsetninger fr å lære ssial kmpetanse, g evne til å skaffe seg venner. Frskning viser gså at barn sm er gde i rllelek gså presterer bedre på sklen. Gjennm kursing øker persnalet sine kunnskaper g ferdigheter på hvrdan barn bruker en rekke mentale verktøy når de løser dagligdagse utfrdringer. Fr eksempel hvrdan barn starter pp, planlegger g rganiserer sin egen atferd, hvrdan de må kunne regulere egne følelser i ulike situasjner g være fleksible nk til å prøve ut frskjellige løsninger når det kreves ne nytt av dem. Alle disse er avgjørende funksjner fr læring g mestring i lek g daglige aktiviteter g viktige frutsetninger fr utvikling av vennskap g gd ssial kmpetanse. Prsjektet har fkus på leken g hvrdan vi vksne gjennm lek kan støtte barna i deres utvikling. Leken betraktes sm ne av det viktigste barn frdriver tiden sin med. Leken kjennetegnes ved at den er spntan g frivillig g styrt av barns indre frestillinger, erfaringer g fantasier. Barnets pplevelse av seg selv g dets lekeerfaring styrker deres læring g utvikling g bidrar til å gjøre dem til ssiale kmpetente individer. (Sørensen, Gdtfredsen m. fl.) 9

10 Hs ss kmmer leken først! Leken er barnas viktigste aktivitet. Den har str betydning fr den ssiale, emsjnelle, kgnitive, språklige g mtriske utvikling. Leken er med på å utvikle kreativitet, prblemløsningsevne g barns ssiale ferdigheter. Persnalets rlle er å: Delta aktivt i leken. Vise interesse fr det barnet er pptatt av. Se hvert enkelt barn. Veilede i knfliktsituasjner. Gi inspirasjn g bidra til nye ideer. Være undrende sammen med barna. Være lydhør fr barnas signaler. Være psykisk g fysisk tilstede i leken. Ved å legge til rette fr lek: Får barna mulighet til å være skapende. Blir barna sett. Medvirker barna til egen hverdag. Bruker barna sansene. Øker barna sin ssiale kmpetanse. Får barna venner. 10

11 SmartMat FUS har et samarbeidsprsjekt i 3 år med lege g seksbarnsmr Berit Nrdstrand, hvr det legges vekt på å sikre barn gde byggeklsser gjennm fargerik, ren g variert mat. Smartmat betyr at barnehagen : Serverer grønnsaker til alle måltidene. Bruker ren fisk eller fiskemat med høyest mulig fiskeinnhld. Bruker rent kjøtt eller kjøttvarer med høyest mulig kjøttinnhld. Bruker mest mulig næringsrikt krn. Balanserer inntaket av ulike typer fett. Bruker vann sm tørstedrikk Bruker størst mulig grad naturlige søtningsstffer Har gd balanse mellm varmmåltider g brødmåltider fr å skape variasjn. Berit Nrdstrand har blant annet skrevet bken «Sukkerkk i hdet» hvr hun beskriver fr barn hvrdan krpp, helse, mat g tarmen henger sammen. Denne bken vil barna bli gdt kjent med. Barnehagen har i flere år hatt fkus på ksthld g det å skape gde hldninger hs barn g vksne. Vi tenker at gde hldninger til mat starter allerede under måltidene i barnehagen. Det er derfr viktig hvrdan persnalet snakker m mat, at måltidene ppleves sm hyggelige g at de er lystbetnte. 11

12 Uteliv Rammeplanen sier at: «Barnehagen skal legge til rette fr at barna kan få et mangfld av naturpplevelser g få ppleve naturen sm arena fr lek g læring» (Rammeplan 2017, s. 52). Den sier videre at «barnehagen skal bidra til at barna blir glade i naturen g får erfaringer med naturen sm fremmer evnen til å rientere seg g pphlde seg i naturen til ulike årstider. Barnehagen skal bidra til at barna blir glade i naturen g får erfaringer med naturen sm fremmer evnen til å rientere seg g pphlde seg i naturen til ulike årstider» (Rammeplan 2017, s. 52). Barnehagen har en unik beliggenhet med tanke på å arbeide med uteliv. Vi har nærhet til både sjø, skg g ferskvann. Vi har laget ss en liten leirplass i skgen utenfr barnehagen sm er utgangspunktet fr utfrskning g lek i naturen. Vksnes hldninger til, g erfaringer med uteliv er av str betydning fr de pplevelser barna får ute i naturen. Gjennm engasjerte vksne kan barnehagen legge til rette fr mestring av egen krpp i alle aldre. Vi bruker sansene, g undrer ss sammen med barna. Vi ser på de «magiske» frandringene sm skjer gjennm årstiden, g utfrsker naturen g det sm lever i den. De eldste barna i barnehagen (førsklebarna) har en egen avdeling. Denne avdelingen er en utegruppe. De skal være ute på tur fire dager i uken. Dette frdi vi tenker at førsklebarna har behv fr samhld g gde ssiale erfaringer med andre barn på samme alder. Vi tenker at naturen er en fin ramme fr disse erfaringene. Her kan barna utfrske g undre seg sammen, g på denne måten lære seg å mestre livet ute i naturen. 12

13 6. Barns medvirkning Barns rett til medvirkning er nedfelt i FNs barneknvensjn (1989). Den sier blant annet at barn fritt har rett til å uttale seg m alle saker sm angir dem, g at barnets mening skal tillegges vekt ut fra barnets alder g mdenhet. Med medvirkning frstår vi i Nedre Høvik FUS barnehage at vi skal «virke sammen». I praksis betyr det at vi sammen skal kmme frem til hva sm skal skje, hvrdan ting kan utføres, hvilke materialer sm skal benyttes, hva vi skal være pptatt av på tur sv. Medvirkning betyr ikke at barna skal bestemme alt. Det betyr heller ikke at rutiner ppheves g at ingenting er vksenstyrt. Det betyr at barna skal ppleve at det er lv g viktig å si hva de mener g tenker m det sm skjer i barnehagen, g de skal ppleve at deres innspill, ideer g syn på hverdagen blir tatt på alvr. 13

14 7. Omsrg, lek, læring g danning I barnehagen skal msrg være en kvalitet ved alle relasjner. Det handler m å se g anerkjenne andres g egne behv. Det handler m glede ved å være sammen, ta vare på hverandre når nen er lei seg g tilgi m nen gjør ne dumt eller sm følge av en knflikt. Dagligdagse rutinesituasjner benyttes til å skape gde msrgsrelasjner preget av gdhet, kjærlighet g mtanke, g både vksne g barn er en del av barnehagens msrgsfellesskap. Vi tenker at vksenrllen er en av de viktigste faktrene når det gjelder kvalitet i barnehagen. Det er de vksne sm legger grunnlaget fr hvrdan barna inkluderer hverandre, g hvrdan vennskap utvikles. Det er hvrdan vksne er mt hverandre eller mt andre barn sm er avgjørende fr hva slags hldninger g verdier barna utvikler. Å være i lek med andre frutsetter samhandling g tilhørighet til en gruppe. Sammen med barna skal vi frske på å finne ut hva det vil si å være en venn, hvrdan få venner g vise msrg fr hverandre, hvrdan behlde gde venner g ikke minst hvrdan knflikter løses på en gd måte. I vår barnehage tenker vi at danning i vår praktiske hverdag handler m møtet mellm små g stre mennesker. Vi har ulik bakgrunn, kultur, religin, erfaringer g utdanning. De vksnes væremåte skal være frankret i FUS verdiene; å være glødende, skapende g tilstedeværende. Vi skal se, anerkjenne g bekrefte barnas identitet, g måten barna er tilstede i verden på. Vi tenker at læring skjer i møtet mellm barn barn g vksen barn i både lek g andre hverdagssituasjner. I barnehagen skal barna være en del av et trygt fellesskap. Her skal de erfare i samspill med andre g utvikle ssial kmpetanse. Fr å få til dette må de vksne: Aktivt delta i lek Være bevisst sine hldninger g menneskesyn. Være fysisk g psykisk tilgjengelig fr barna. Prate med barna, g hjelpe dem med å sette rd på følelser. Veilede barna i lek g ssialt samspill. Veilede g hjelpe barna med å løse knflikter. Være gde frbilder fr barna. 14

15 8. Likestilling g likeverd Om likestilling sier Rammeplanen: «Barnehagen skal bygge sin virksmhet på prinsippet m likestilling g ikke-diskriminering g bidra til at barna møter g skaper et likestilt samfunn. Alle skal ha like muligheter til å bli sett, hørt g ppmuntret til å delta i fellesskap i alle aktiviteter i barnehagen (Rammeplan 2017, s. 10)». Likeverd er et begrep sm ligger tett pp til likestilling. Det handler m å være like mye verdt sm menneske. «Barnehagen skal mtvirke alle frmer fr diskriminering g bidra til at barna møter g skaper et likestilt samfunn (Rammeplan 2017, s. 10)». Persnalet skal frmidle g fremme likeverd g likestilling i barnehagen. Arbeidet med disse t temaene i barnehagen handler m retten til å være lik g ulik, g m mangfld. Persnalet må ha et bevisst frhld til egne tanker, erfaringer g perspektiver på kjønnsrller g til kvinner g menn. Det handler gså m å finne frem barnas perspektiver g erfaringer, g at vi sammen utvider disse. 15

16 9. Mangfld g gjensidig respekt Rammeplanen sier at «barnehagen skal fremme respekt fr menneskeverdet ved å synliggjøre, verdsette g fremme mangfldet g gjensidig respekt» (Rammeplan 2017, s. 9).Barnehagen tenker at persnalet er rllemdeller, g at deres hldninger til hverandre, g relasjner er av betydning fr hvrdan barna pplever mangfld g gjensidig respekt. Det er viktig at persnalet ser på hverandres ulikheter sm en ressurs, g respekterer hverandre. Vi skal lytte til hverandre, g vise interesse fr hva den andre har å si. Hldninger g verdier blir til i relasjner. Barna skal ppleve at alle er bra nk, g at deres deltakelse i gruppa har betydning. Freldresamarbeid er viktig, g skal være preget av gjensidig respekt. 16

17 10. Livsmestring g helse «Barnehagen skal ha en helsefremmende g frebyggende funksjn g bidra til å utjevne ssiale frskjeller». «Barns fysiske g psykiske helse skal fremmes i barnehagen (Rammeplanen 2017, s. 11)». Barna i skal ppleve å bli hørt g tatt på alvr. Persnalet skal ta seg tid til å lytte til barnet, g gjøre sitt beste i å frstå hva barnet prøver å frtelle. Persnalet skal «framsnakke» alle barn, g hjelpe de med å håndtere utfrdringer. Barnet skal få støtte i å mestre mtgang, g bli kjent med egne g andres følelser. Gjennm persnalets aktive deltakelse g tilstedeværelse i lek g andre hverdagsaktiviteter skal de gi alle barn den veiledning g støtte de trenger fr å mestre livet. I nært samarbeid med barnets hjem vil persnalet bservere g mtta infrmasjn m barnets msrg g livssituasjn. Barnehagen har gjennm smartmat prsjektet fkus på å gi barna kunnskap m g erfaringer med hva sm er riktige «byggeklsser» fr krppen. 17

18 11. Bærekraftig utvikling «Barna skal lære å ta vare på seg selv, hverandre g naturen». «Bærekraftig utvikling mfatter natur, øknmi g ssiale frhld g er en frutsetning fr å ta vare på livet på jrden slik vi kjenner det (Rammeplan 2017, s. 10)». Barna ppfrdres til å ta vare på naturen. Vi plukker med ss søppel når vi er på tur. Sammen med persnalet reflekterer de ver hva sm skjer med planter g dyr når det ligger søppel i naturen. Barnehagen har fkus på at vi skal ta vare på de verdiene vi har, g barna ppfrdres til å behandle leker g annet aktivitetsmateriell med frsiktighet, slik at vi kan hlde frbruket på et frnuftig nivå. Det å vise hverandre msrg g respekt er en viktig del av dette arbeidet. Vi snakker m hvem sm er i barnehagen, g hvem sm ikke er i barnehagen, g hilser på alle ved å bruke navnet når de kmmer til barnehagen. 18

19 12. Barnehagen sm kulturarena Dette er et strt tema. Det handler m kunst, musikk, estetikk, kunnskaper, erfaringer g uttrykksmåter. Det handler m tradisjner g m det vi skaper nytt. Det handler m kulturen sm er skapt av g med barn, g m den kulturen barna i barnehagen skaper i nettpp denne barnehagen. Gjennm allsidige pplevelser med kunst, kultur g estetikk, vil barna få et mangfld av muligheter til å buke sansene, eksperimentere, skape, tenke g kmmunisere. I Nedre Høvik FUS barnehage jbber vi aktivt i frhld til barnas egen lek g egen frmidling. Barna skal få rm g tid til selv å «skape sin kultur», samtidig skal vi frmidle kultur gjennm bøker, bilder, skulpturer g musikk av frskjellig slag. 19

20 13. Fagmrådene Barnehagen har i perider fkus på enkelte fagmråder (se årshjul). Dette betyr ikke at vi bare jbber med det ene fagmrådet. Barnehagen jbber med alle fagmrådene hver dag, g mange av fagmrådene går ver i hverandre. Her kan du lese litt m hva rammeplanen sier m de ulike fagmrådene. Kmmunikasjn språk g tekst I henhld til rammeplanen «skal barnehagen bidra til at barna får utfrske g utvikle sin språkfrståelse, språkkmpetanse g et mangfld av kmmunikasjnsfrmer (Rammeplanen 2017, s. 47)». I barnehagen bruker vi både nn-verbalt g verbalt språk, g begge er like viktige fr språkstimuleringen. Kmmunikasjnen mellm barn-barn, vksen-barn g vksen-vksen har str betydning fr samspillet g relasjnene innad i barnehagen. Språket er identitetsdannende, g er viktig fr hvrdan barnet ppfatter seg selv i møte med andre. Vi skal være med på å styrke g synliggjøre språklig g kulturelt mangfld (Rammeplanen 2017). Barna skal ppleve å bli møtt av et variert g rikt språkmiljø, der de får utrykke seg gjennm pplevelser, tanker g følelser. Kmmunikasjn g språk er en viktig inngangsbillett til deltakelse i lek, g barna skal ppleve glede ved å bruke språket (Rammeplanen 2017). I barnehagen møter barna et mangfld av bøker, rim, regler, sanger, litteratur g ulike uttrykksfrmer sm er med på å stimulere de språklig (Rammeplanen 2017). 20

21 Krpp, bevegelse, mat g helse «Vaner g handlingsmønstre tar frm allerede fra tidlig alder. Gde vaner sm tilegnes i barnehagealder, kan vare livet ut (Rammeplanen 2017, s. 49)». Barna i vår barnehage får ppleve glede g mestring gjennm allsidige bevegelseserfaringer, inne g ute. Barnehagens fysiske miljø g nærmråde vil bli brukt aktivt gjennm hele året. Lavvmrådet g de nærliggende frimrådene er steder vi kmmer til å benytte ss av, samt andre mråder i samsvar med barnegruppens frutsetninger. Barnehagens persnale vil gjennm lek g aktiv deltakelse sammen med barna, være med å gi barna trygge, utfrdrende g spennende erfaringer med å bruke egen krpp g bidra til å gi barna mestringsfølelse i fysisk aktivitet. «Gjennm medvirkning i mat- g måltids aktiviteter skal barna mtiveres til å spise sunn mat g få grunnleggende frståelse fr hvrdan sunn mat kan bidra til gd helse (Rammeplanen 2017, s. 49)». Gjennm SmartMat, medvirkning g medbestemmelse i matlaging g under måltider, vil barna få erfare sammen med de ansatte i barnehagen hvrdan sunn g ren mat i hverdagen er med på å gi krppen riktige «byggeklsser». 21

22 Kunst, kultur g kreativitet Fagmrådet mhandler uttrykksfrmer sm billedkunst g kunsthåndverk, musikk, dans, drama, språk, litteratur, film, arkitektur g design. I arbeid med fagmrådet Kunst, kultur g kreativitet, sier rammeplanen fr barnehagen, at «Opplevelser med kunst g kultur i barnehagen kan legge grunnlag fr tilhørighet, deltagelse g eget skapende arbeid» Videre sier den at «I barnehagen skal barna få estetiske erfaringer med kunst g kultur i ulike frmer g rganisert på måter sm gir barna anledning til utfrskning, frdypning g prgresjn. (Rammeplanen 2017, side 50) I leken bearbeider barna inntrykk g følelser, de tar i bruk fantasi, kreativitet g tanker. I rlleleken deler barna erfaringer med hverandre, g på denne måten får barna nye ideer g inspirasjn til videreutvikling g prgresjn. «I arbeid med fagmrådet skal persnalet stimulere barnas nysgjerrighet, utvide deres frståelse g bidra til undring, undersøkelser, utprøvinger g eksperimentering (Rammeplanen 2017, s. 50)». Den vksnes rlle i leken sm støtter, gi rm fr, legger til rette g beriker barnas bearbeidelse av barnas møte med kultur g kunst er viktig. Barna får mulighet til kulturelle g estetiske inntrykk g uttrykk. Dette gjør vi ved å presentere g mtivere barna til å uttrykke seg gjennm ulike sjangrer innenfr musikk, dans, drama, litteratur g ulike materialer. Vi ønsker at barna skal få varierte uttrykksfrmer, at barna blir kjent med det kulturelle mangfldet sm er representert i barnehagen g i nærmiljøet, blant annet barnas egen kultur, erfaringer, kjennskap til tradisjner g kunst fra ulike tidsepker, frtid g samtid. 22

23 Nærmiljø g samfunn Barnehagen skal bidra til kunnskap g erfaring med lkale tradisjner, samfunnssituasjner g yrker slik at barna ppleve tilhørighet til nærmiljøet. Kulturelt mangfld, ulike levevis g ulike familiefrmer er en del av fagmrådet. «Gjennm lek g varierte aktiviteter skal barna få erfaring med å lytte, frhandle g diskutere g få begynnende kjennskap til menneskerettighetene (Rammeplanen 2017 s, 56)». Barns medvirkning i barnehagens hverdagsliv kan være første skritt fr å få innsikt i g erfaring med deltakelse i et demkratisk samfunn. Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfr familien med tillit, respekt g nysgjerrighet. Gjennm arbeid med nærmiljøet g samfunn skal barnehagen bidra slik at barna får kjennskap til samisk kultur g nasjnale minriteter. Persnalet skal gi barna like muligheter, fremme likestilling g sørge fr at alle barn føler en gruppetilhørighet uansett bakgrunn. Vi skal sørge fr at barna erfarer at deres valg g handlinger kan påvirke situasjnen både fr dem selv g andre. 23

24 Natur, miljø g teknlgi Barnehagen vår har en fantastisk beliggenhet i gangavstand til sjø g skg. Hs ss skal barna få ppleve naturen g dens mangfld. Sammen med barna skal vi få kjennskap til, g erfaringer med naturen, dyr, planter, insekter g ulike årstider. Vi skal legge til rette fr at barna får varierte g utfrdrende naturpplevelser i skg g mark. «Opplevelser g erfaringer i naturen kan fremme frståelse fr naturens egenart g barnas vilje til å verne m naturressursene, bevare bilgisk mangfld g bidra til bærekraftig utvikling (Rammeplan 2017, s.52)». Sammen skal vi utfrske, undre ss g eksperimentere med ulike redskaper g teknlgi. Ved hjelp av data, ft, bøker l. kan vi finne fakta g undre ss sammen med barna m ulike naturfenmener. Vi skal sammen med barna vise respekt fr naturen, g lære ss å ta vare på den. Dette gjør vi ved å plukke pp søppel etter ss g andre. Slik hindrer vi skader på dyr g planter. 24

25 Antall, rm g frm Antall, rm g frm handler m å utfrske g ppdage hvrdan samfunnet g naturen henger sammen. Barna blir ppmuntret til undring, telling g å sette ting i systemer, gjennm kjennskap til mønstre, farger, tall g størrelser. Vi undrer ss sammen ved å søke løsninger gjennm spørsmål, argumenter g resnnement. Barna bruker matematiske begreper i hverdagen gjennm lek, spill, eventyr, sanger, samlingsstunder g påkledning. De vksne bruker begreper aktivt i samtaler g tilrettelegger fr r g undring. 25

26 Etikk, religin g filsfi «Etikk, religin g filsfi er med på å frme måter å ppfatte verden g mennesker på g preger verdier, nrmer g hldninger». «Barnehagen skal skape interesse fr samfunnets mangfld g frståelse fr ande menneskers livsverden g levesett». Gjennm undring g nysgjerrighet skal barna i kunne stille spørsmål, lytte til andre, reflektere g finne svar. Persnalet skal gjennm samlingsstunder, bøker, frtellinger g samtaler undre seg sammen med barna ver eksistensielle, etiske, religiøse g filsfiske spørsmål. Barnehagen skal bidra til å utvide barnas tleranse, interesse g respekt fr hverandre. Barnehagen skal gi barna kjennskap til g makere høytider g tradisjner i den kristne kulturarven. Barnehagen skal gså gi erfaringer g markere høytider i andre religiner g livssyn sm er representert i barnegruppen. 26

27 14. Prgresjnsplan Kmmunikasjn, språk g tekst 1-2 år 3-4 år 5-6 år Sanger, rim g regler Å bruke språket i hverdagslige situasjner Se i bøker Enkle beskjeder Å delta Synge navn Å bli kjent med begreper Her g nå situasjner (å være) Å delta i rim, regler g sanger Uttrykker ideer, ønsker g følelser Lese bildebøker Mtta en beskjed Vente på tur Klapper stavelser (navn) Symbler, tall g bkstaver i daglige situasjner Gjenfrtelle daglige hendelser Å delta i rim, regler g sanger Dialg ver lengre tid Høytlesning, høre på bk uten bilder Å mtta t beskjeder Vente på tur, impulskntrll Klapper stavelser (navn) Symbler, tall g bkstaver i daglige situasjner Å frtelle m egne erfaringer i nåtid g frtid Krpp, bevegelse g helse 1-2 år 3-4 år 5-6 år Å gå, løpe Å krabbe, gynge, klatre, rulle, kaste Gripe, ta Ulendt terreng innenfr barnehagens mråde Spise med skje Kmme seg frem ved bruk av beina på sykkel Enkel hinderløype En gd samhandling ved bleieskift Hjelper med av- g påkledning Hppe, hinke Perle små g stre perler Balansere, Stupe kråke Ulendt terreng innenfr g utenfr barnehagens mråde Smøre brødskiven Bruke pedalene på sykkelen Hinderløype Selvstendig dbesøk med hjelp Av- g påkledning med veiledning Hppe tau, hppe paradis Fargelegge/tegne etter instruks Regelleker Lengre turer med variert innhld Smører nisten selv Sparkesykkel g thjulsykkel Avansert hinderløype med ball/hinder Selvstendighet ved dbesøk Selvstendighet i av- g påkledning 27

28 Kunst, kultur g kreativitet 1-2 år 3-4 år 5-6 år Leken gi impulser til dramaleken gjennm frtellinger med knkreter i samlingsstund. Sanselige erfaringer med ulike materialer sm f. eks. maling, sand, ull sv. Musikk, dans g sang få gde erfaringer med bevegelse, rytme g lyd. Leken dramatisere krte eventyr med enkle replikker. At et eller flere materialer kan bli til ne. Enkle sanger, sangleker g bevegelsesleker. Dans g rytme Leken dramatisere g fremføre fr andre, g øve seg på å tørre å stå frem i gruppa. Å kunne lage ne knkret gjennm fr eksempel maling, klipping sv. Ulike musikksjangre g dansestiler. Natur, miljø g teknikk 1-2 år 3-4 år 5-6 år Å undre seg ver det de ser innenfr barnehagens mråde. Å se på bilder av dyr g insekter, g bli kjent med hvilke lyder de lager. Med dyrelyder gjennm IKT. Turer i nærmiljøet. Navn på nen ulike dyr g insekter, enkle faktapplysninger. Tekniske hjelpemidler sm fr eksempel cd spiller, data, ipad. Gå på turer i nærmiljøet, samt lengre turer til ulike destinasjner. Dyr g insekter, g hvilken betydning de har fr matprduksjn. Å skape ne ved bruk av tekniske hjelpemidler sm fr eksempel data, ipad. 28

29 Nærmiljø g samfunn 1-2 år 3-4 år 5-6 år Hvem er her g hvem mangler i dag Gruppetilhørighet Begynnende utfrskning av nærmiljøet i barnehagen 17. mai markering Begynnende utfrsking av nærmiljøet utenfr barnehagen 17. mai markering Turer i nærmiljøet g lengre turer med buss Besøke sklen Å ferdes i trafikken Nrge Samiske flagg g kultur Brannvern g nødnummer Antall, rm g frm 1-2 år 3-4 år 5-6 år Tall til tre Prepsisjner(først, sist) Frm g farge Enkel knstruksjnslek med få klsser Enkel begrepsfrståelse i frhld til størrelse fr eksempel str, liten sv. Tall til ti Å bruke prepsisjner sm ver, under, bak Enkle puslespill Videreutviklet knstruksjnslek(dupl g leg) Begreper g måleenheter Å bruke tall Å beherske prepsisjner sm ver, under, fran Puslespill med flere brikker Enkle terningspill Avansert knstruksjnslek (leg, kapla m.m.) Å bruke begreper g måleenheter bevisst. 29

30 Etikk, religin g filsfi 1-2 år 3-4 år 5-6 år Leke med andre barn Juletradisjner Påsketradisjner Vise msrg fr hverandre Å møte vksne sm undrer seg sammen med dem Krybbevandring i kirken Respektere hverandre Inkludere hverandre Juletradisjner Påsketradisjner Å møte vksne sm undrer seg sammen med dem Jule g påske budskapet Fremme ulikheter i barnegruppa Respektere hverandre Å møte vksne sm undrer seg sammen med dem Å utrykke tanker, følelser g spørsmål 30

31 15. Årshjul fr Krpp, bevegelse, mat g helse. Nærmiljø g samfunn. Språk, tekst g kmmunikasjn. Smmer Juni - august Høst September - nvember Vår Mars - mai Vinter Desember - februar Natur miljø g teknlgi. Kunst, kultur g kreativitet. Etikk, religin g filsfi. Antall, rm g frm. 31

32 16. Samarbeid Våre viktigste samarbeidspartnere er freldrene. FUS har en egen serviceerklæring sm sier ne m hva freldrene kan frvente av barnehagen, men gså hva barnehagen frventer av freldrene. Hver dag i hente/bringesituasjnen utveksles infrmasjn, g freldresamtaler tilbys freldrene t ganger i året. Det er hele tiden barnets beste sm står i fkus. Rammeplan fr barnehager sier ne m barnehagens samarbeid med andre instanser, g her står tverrfaglighet g helhetstenkning sentralt. Samarbeid med andre instanser g med andre faggrupper er viktig i et frebyggende g helsefremmende arbeid, fr å trygge barns ppvekstsvilkår. Nedre Høvik FUS barnehage ser blant annet på nen av de følgende sm sine naturlige samarbeidspartnere. Barnehagens eier Barnevernstjenesten Pedaggisk psyklgisk tjeneste Aktuelle skler Helsestasjnen Røyken kmmune Andre barnehager 32

33 17. Overgang barnehage skle I år er det 15 førsklebarn. Det skal være strt å være de største i barnehagen. Førsklen skal være viktig i seg selv, g ikke et år på vent før den rdentlige sklen. Førsklen er en egen avdeling. Førsklen har i år fkus på å være mye ute. Vi bruker grillhytta, leirplassen i skgen g resten av barnehagens nærmrådet. Vi tenker at førsklebarna har behv fr større utfrdringer enn mrådet i barnehagen kan gi. Naturen byr på mange mtriske utfrdringer med ulendt terreng sm fjellknauser g msekledde mråder. Mtriske ferdigheter er gså viktig fr utviklingen av språk, g ssial kmpetanse. Barnehagen har fkus på trafikksikkerhet, g bruker et undervisningspplegg fra NAF. Gjennm pplegget blir barna kjent med karakterer sm Naffen, Arne g resten av gjengen, sm lærer barna å ferdes trygt i trafikken. Røyken kmmune har utviklet en plan fr selve vergangen mellm barnehage g skle. frhlder seg til denne planen. 33

34 18. Kmpetanseplan fr persnalet Alle ansatte skal lese g sette seg inn i rammeplanens fagmråder g målsetninger. Alle faste ansatte skal delta på FUS sklen. Faste ansatte skal lese bken «Egenledelse i lek g læring» av Sørensen, Gdtfredsen, Mdahl g Lerdal, g delta på kmpetansehevingskurs gjennm FUS. Refleksjn rundt egen praksis er satt pp på agendaen til alle avdelingsmøter, pedaggmøter, persnalmøter g planleggingsdager. Alle ansatte skal ha faste veiledningssamtaler med daglig leder eller pedaggisk leder. 34

35 19. Planlegging, dkumentering g vurdering Persnalet benytter planleggingsdager, persnalmøter g avdelingsmøter til planlegging, dkumentasjn g vurdering. Innhldet i planene skal være i sammenheng med det pedaggiske innhldet sm presenteres i denne årsplanen g i frhld til rammeplanen. Barnehagens mål g rammer skal være helt klart fr hele persnalet. Persnalet i barnehagen skal utvikle en felles frståelse fr barnehagens mål. Det skal tilrettelegges fr medvirkning fra barn, barnehagens freldre g persnalet i planlegging, dkumentering g vurdering av barnehagen sm en pedaggisk virksmhet Dkumentasjn gjøres på frskjellige måter i løpet av året. En del dkumentasjn vil ha frm av utstilling av bilder eller ting sm er laget eller gjrt i barnehagen. Denne dkumentasjnen er i første rekke myntet på at freldrene skal få innsikt i hva vi gjør i barnehagen, men kan gså være en gylden anledning til å prate med barnet m hva barnet har pplevd i barnehagen. Barnehagen jbber temabasert. Temaene bestemmes ut fra hva barna viser interesse fr. På denne måten blir barna delaktige i innhldet i det sm skjer i barnehagen. Vi bruker disse frmene fr dkumentasjn: Månedsplaner Månedsbrev Bildedkumentasjn Praksisfrtellinger g daglige samtaler. 35

36 Rammeplanen gir ss retningslinjer i frhld til vurdering av det pedaggiske arbeidet. Bilder g praksisfrtellinger brukes sm pedaggisk dkumentasjn. Et bilde eller en praksisfrtelling blir en pedaggisk dkumentasjn når persnalet benytter det til kritisk g etisk refleksjn ver virksmheten i barnehagen eller vksenrllen. Målet med refleksjnen er bevisstgjøring ver egne handlinger g hldninger, g ikke minst skal refleksjnen resultere i endringer av praksis. Krrigere Planlegge Vurdere Dkumentere Reflektere 36

37 20. Kntaktinfrmasjn Hjemmeside: Mail: Telefn nummer: Krabba: Sneglehuset: Sjøstjerna: Kråkeblla: Kngekrabba: Besøksadresse: Høvikskgen BÅTSTØ Pstadresse: Pstbks NÆRSNES 37

38 NOTATER 38

39 NOTATER 39

40 Nedre Høvik