INNHOLD STJERNE Dagsrytmen Grupper:... 5 BARNEHAGENS SATSNINGSOMRÅDE FRISKUS friske barn i sunne barnehager...

Transkript

1

2 INNHOLD STJERNE Dagsrytmen... 4 Grupper:... 5 BARNEHAGENS SATSNINGSOMRÅDE FRISKUS... 8 friske barn i sunne barnehager... 8 Mbbeplan Prsjektarbeid Vksenrllen... 6 Dkumentasjn: ÅRSPLAN DEL 2, CLK Side 2

3 STJERNE Dette barnehageåret har vi denne barnegruppen: Muldvarper Elena, Natalia, Jsefine, Ida Sfie, Henrik g Tmmy Aleksander født i Rever Jennie Sfia, Nra Sfie, Anders, Max, Liam, Arya, Elise, Aisa, Jakb, Luul født Niclay, Elit, Lars Martin, Dæna, Marcel, Tiril g Filip Dette barnehageåret er det denne persnalgruppen: Bemanning Camilla Lrenz Kristffersen pedaggisk leder 100 % Mari S. Syvertsen barnehagelærer % Marianne Hlm assistent 90 % Anne Gr Aarsand fagarbeider 100 % Gerd Anita Slheim assistent 100 % Mnja Slbakken spes.ped. «Det har jeg aldri prøvd før så det klarer jeg sikkert» Pippi Langstrømpe ÅRSPLAN DEL 2, CLK Side 3

4 Dagsrytmen Barnehagen åpner Barna leveres på fellesrmmet frem til ca. kl Her er det frkst (niste) fram til 8.30, fr de sm ønsker det. Ellers er det frilek på avdelingen fram til Kjernetida vår begynner (fint m alle er på plass i barnehagen) Vi starter sm regel med samling, før vi rganiserer ss i frhld til hva sm er dagens plan. Det kan være planlagte aktiviteter eller vi tar pp det vi ser barna er pptatt av i frkant. Vi går på tur ca Grupper starter ca Samlingsstund starter ca Dette gjør vi i samlinga: Vi synger, lærer navn på dager g måneder, årstider. Vi går igjennm en dagtavle sm viser knkret barna hva sm skal skje i løpet av dagen. Snakker m ting sm pptar barna. Alle øver på å rekke pp hånda g vente på tur Lunsj Vi serverer smøremåltid/varmmåltid hver dag. Her dekkes det på med buffebrd, hvr barna selv frsyner seg Hviling/utelek Vi hviler/sver. Går ut etter ca. 30 min Ca Fruktmåltid Barna spiser medbragt niste g vi serverer frukt g vann. (Barna har med egne flaske/kpp) Frilek inne/ute Barnehagen stenger Vi legger vekt på at barnehagehverdagen skal være allsidig g variert. Barna skal få pplevelser g erfaringer, sm skal gi de nye kunnskaper, ferdigheter g hldninger. Rammeplanen, årsplan del 1 g del 2 er våre arbeidsdkumenter, sm vi bruker i vår planlegging ved g disse må sees i sammenheng. ÅRSPLAN DEL 2, CLK Side 4

5 Pedaggisk arbeid på avdelingen Smågrupper Vi deler barnegruppa inn i smågrupper, både i frhld til alder g mdenhet, ut fra hva innhldet skal være i språk- g lekegrupper. Mindre grupper skaper tettere relasjner til det enkelte barnet g større vksentetthet. I smågrupper er det lettere å tilrettelegge fr lek g kmmunikasjn, sm igjen skaper trivsel g læring. Samtidig blir det mer r når vi deler ss g det blir lettere fr det enkelte barn g tre frem. Temaarbeid I barnehagen har vi ulike temauker, fr eksempel med fkus på brannvern, internasjnale uker g trafikksikkerhet. På avdelingens månedsplaner får dere infrmasjn m de ulike temaukene. Barnehagen vil frtsatt ha ssial kmpetanse sm et av sine viktigste mråder, det vil være fkus på det ssiale miljøet på avdelingen g vennskap. Gde ssiale relasjner er viktig fr barnas trivsel g utvikling. I det språklige arbeidet vil vi ha fkus på alle sidene av språkutvikling. Vi vil bruke språksprell, språkleker g snakkepakken med bruk av tegn-til tale fr å stimulere barnas språkutvikling. Disse pedaggiske ppleggene innehlder ulike aktiviteter sm fremmer den språklige bevisstheten g begrepsutviklingen gjennm å leke med språket. Det legges str vekt på begrepsfrståelse g på rim g regler. Vi vil gså bruke mye høytlesning g presentere barna fr ulik barnelitteratur. Her vil vi bruke bibliteket sm en ressurs. Språkpser g knkreter sm visualiserer tema/ting vi snakker m kmmer til å bli brukt fte i hverdagen, dette fr å gjøre alt mer frståelig fr barna. I samling vil vi sette pp dagtavle, fr å gi de en versikt ver dagen i barnehagen. Samlingene(i smågrupper) kmmer vi til å bruke stre deler fra Snakkepakken eller fra det temaet vi jbber med. Vi vil frtsette å bruke tegn- til- tale i samlingen. Vi ser at barna tar tegnene frt, g at det er en ekstra ressurs fr de sm strever litt med språket. Leken har selvfølgelig en str g selvskreven plass i barnas hverdag i barnehagen. En av våre viktigste ppgaver er å tilrettelegge fr lek, både i frm av rm, utstyr g TID. Leken har betydning fr barnas trivsel g sm grunnleggende livs- g læringsfrm. I barnehagen skal barna få ppleve leken sm ne sm har egenverdi, g sm grunnlag fr læring g allsidig utvikling. Barns medvirkning Barna skal få mulighet til å påvirke sin egen hverdag i barnehagen, fr å kunne skape en best mulig hverdag fr hver enkelt. Dette frutsetter gd kmmunikasjn mellm barn g persnalet, ved at de vksne er tilstede, har tid g klarer å fange pp barnas initiativ til å medvirke på egen hverdag. Fr å få til dette er det viktig at anerkjennelse preger ss i ssiale relasjner, sm vil si at man møter andre mennesker med msrg, likeverd g ÅRSPLAN DEL 2, CLK Side 5

6 frståelse. Det er gså viktig med gd kmmunikasjn med freldrene, da det er de sm kjenner sitt barn best. «Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk fr sitt syn på barnehagens daglige virksmhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging g vurdering av barnehagens virksmhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder g mdenhet» (Barnehagelven 3) Vksenrllen Et aktivt g tydelig persnale er nødvendig fr å skape et gdt utviklingsmiljø fr barna. Sm vksne er vi rllemdeller g bidrar gjennm vår egen væremåte til barns læring. Ne av det mest grunnleggende er trygghet g msrg, at barna skal føle at vi er der fr dem g vil deres beste i alle situasjner. Det er viktig med et aktivt g tydelig persnale, fr å skape et inkluderende ssialt miljø. Vi skal være rllemdeller, sm gjennm vår væremåte skal bidra til barns læring av ssiale ferdigheter. Det er viktig å møte hverandre på en måte sm frmidler respekt, aksept, tillit g tiltr. Våre handlinger g hldninger har str betydning fr hvrdan barn ppfatter seg selv g hvrdan de samhandler med andre. Vi må legge til rette fr gde relasjner med både barn g freldre. Omsrg er et sentralt begrep i frhld til vksenrllen. Omsrg i barnehagen handler m relasjnen mellm de vksne g barna, g barna mellm. Omsrg er en viktig frutsetning fr barnas trygghet, utvikling g læring. Den msrg et barn blir møtt med, g selv får lv til å vise, er med på å danne grunnlag fr barnets utvikling av empati, respekt g tleranse. Det stiller en frpliktelse til ss sm vksne i barnehagen til å kunne vise åpenhet g ppmerksmhet verfr det unike hs hvert enkelt barn g i gruppen fr øvrig. Omsrg handler m at vi vksne hele tiden er bevisst våre handlinger. Grupper: Revegruppe: Gruppedager er tirsdager g trsdager. Revene blir delt i mindre barne grupper. Det jbbes hver tirsdag i stasjner etter inspirasjn fra «Nylund mdellen» med fkus på snakkepakken, språksprell g mattekassen. Trsdager legges det vekt på frming g utegruppe. Frmingsaktivitetene skal ses i sammenheng med at det jbbes med et tema innenfr Snakkepakken hver måned. Vksne sm har ansvar på Revegruppa dette året er: Mari, Marianne, Anne Gr g Gerd Anita Muldvarpgruppe/førsklegruppe: Det er tilsammen 15 barn på Muldvarpgruppe. Elena, Natalia, Jsefine, Ida Sfie, Henrik g Tmmy Aleksander fra Stjerne. Aleksander, Celine, Emilie, Natalie, Ylva, Sune, Anea, Lianna, g Flrena fra Måne. ÅRSPLAN DEL 2, CLK Side 6

7 Vi deler barna på Muldvarpene i mindre grupper, fr eksempel til ppgaveløsning eller fr å ha stasjnsjbbing. Vksne sm har ansvar fr Muldvarpgruppa dette året er Sireen, Camilla g Mnja. Muldvarpene har egen gruppe med ulike sklefrberedelser g ppgaver Vi tar utgangspunkt i planen «Overgang barnehage skle» fr Mdum Kmmune, g lager egne planer fr denne gruppa. Overgang barnehage skle På Muldvarpgruppa jbbes det systematisk med språklig -, matematisk g ssial kmpetanse. Det blir levert ut pedaggiske planer sm skal gi freldrene versikt ver hva det jbbes med. Det er viktig at barna får gde erfaringer i frhld til sklefrberedende ferdigheter. Selv m barnehagen g sklen er frskjellige læringsarenaer, er det viktig fr barna at de pplever en naturlig sammenheng, g at det er en vedvarende utvikling i barnas læringsprsess. Persnalet på Muldvarpgruppa følger 5 åringene til samarbeidende skle en til t ganger i vårsemesteret før sklestart. Den siste freldresamtalen vil innehlde dialg m tiden i barnehagen, barnets utvikling g infrmasjn sm skal verføres til sklen. Barnehagen legger til rette fr at barnet skal kunne ta avskjed med barnehagen på en gd måte. Grvplan UKE MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG Møtedag Muldvarpgruppe Revegruppe m/vekt på stasjnsjbbing «Steg fr steg» Muldvarpgruppe Revegruppe m/vekt på frming/ utegruppe «Steg fr steg» Planen ver er en grvversikt ver hvrdan uken er planlagt. Vi vil gså ha dager hvr vi kmbinere med frmingsaktiviteter, bakedager g andre begivenheter. Rammeplanen fagmråder Barnehagens innhld skal bygge på et helhetlig læringssyn, hvr msrg, lek g læring er sentrale elementer. Innhldet skal være allsidig g variert, g utfrmes slik at hvert enkelt barn får pplevelser g erfaringer sm støtte fr sin utvikling av kunnskaper, ferdigheter g hldninger. Barnehagen skal se msrg g ppdragelse, lek, læring g språklig- g ssial kmpetanse i sammenheng. Rammeplanen deler barnehagens innhld inn i sju fagmråder ÅRSPLAN DEL 2, CLK Side 7

8 sm er sentrale fr pplevelse, utfrskning g læring. Fagmrådene er strt sett de samme sm barna senere møter i sklen. De 7 fagmrådene: Kmmunikasjn, språk g tekst - Barna skal utvikle et funksjnelt språk g bruke språket aktivt i alle situasjner gjennm dagen. Krpp, bevegelse g helse - Barna skal tilegne seg grunnleggende mtriske ferdigheter g få frståelse fr sammenhengen mellm sunn kst, fysisk aktivitet g gd helse. Kunst, kultur g kreativitet- Barna skal møte ulie uttrykksfrmer g få mulighet til å uttrykke seg gjennm skapende virksmhet. Natur, miljø g teknikk- Barna skal bli glade i naturen, få frståelse fr samspillet i naturen g utvikle respekt fr sammenhengen mellm mennesket g naturen. Etikk, religin g filsfi - Barna skal undre seg ver livssykluser g utvikle respekt fr menneskeverdet, naturen g demkratiske verdier. Nærmiljø g samfunn- Barna skal ppleve glede ved å være aktive deltakere i et felleskap preget av likeverd g mangfld. Antall, rm g frm - Barna skal utvikle matematisk kmpetanse gjennm lek, eksperimentering g hverdagsaktiviteter. BARNEHAGENS SATSNINGSOMRÅDE FRISKUS friske barn i sunne barnehager Barnehagene i Mdum Kmmune startet i 2014 et felles satsningsmråde sm heter «FRISKUS friske barn i sunne barnehager». Sm et ledd i denne satsningen har barnehagen i Mdum valgt å rette fkus mt fysisk aktivitet, helse, gdt ksthld, hygiene, fysisk g psykisk helse. Mye av grunnlaget fr gd helse i ppveksten g gjennm hele livsløpet, legges i barne - g ungdmsårene. Dere freldre g vi i barnehagen må bidra til at barna får en sunn fysisk g psykisk utvikling. I barnehagen utgjør leken en str del av den fysiske aktiviteten. Når barn får leke, rører de seg. Sm vksen bør vi legge til rette fr at barna får leke. Vi må hjelpe til slik at alle barn kan kmme inn i leken. Det er viktig at vksne legger til rette fr at barna får prøve nye ting g å prøve ut grensene sine er en del av det sm gjør fysisk aktivitet mr. Vksne må legge til rette fr fysisk aktiviteter både inne g ute. ÅRSPLAN DEL 2, CLK Side 8

9 Rådet fra nrske myndigheter er at barn g unge bør være i fysisk aktivitet i minst 60 minutter med mderat g høy intensitet hver dag Gdt ksthld er viktig fr barn. Det er behv fr faste måltider, sm innehlder næringsrik mat, sm et grunnlag fr utvikling av en sunn krpp. Vi serverer lunsj/buffet hver dag med næringsrikt innhld g et fruktmåltid. Vi er registret sm en 5 m dagen barnehage. Krka barnehage har fkus på sunn g variert mat. I barnehagen begrenser vi servering av kaker g is, g til bursdag serverer vi enkel varm mat, ekstra frukt eller grønnsaker. Gde vaner dannes tidlig, dette gjelder gså i frhld til hygiene. Dette er det persnalet sin jbb å ppretthlde, ved at en har gde rutiner på avdelingen. Psykisk helse hs barn blir fremmet ved blant annet at de grunnleggende behvene sm mat, søvn/hvile g msrg blir dekt, faste rutiner blir ppretthldt i hverdagen. Sm vksne må vi være tilstede fr barna, prøve å frstå ved å tlke det verbale g krppsspråket. Den gde relasjnen til barna i barnehagen er viktig med tanke på den gde msrgen persnalet skal gi fr at barna skal føle trygget g trivsel. Barns trivsel i barnehagen er de vksnes ansvar. Fr Stjerne betyr dette: Vksne sm utfrdrer barna med fysisk aktivitet ute/inne. Vksne sm er deltagende g engasjerte med barna i leken på gulvet g i uteaktiviteter. Vksne hjelper de barna sm trenger det inn i leken Vksne sm bygger trygge g gde relasjner til barna. At barna blir tilbudt næringsrike måltider. Gde rutiner på avdelingen i frhld til hygiene ved bleieskift/dbesøk/håndvask. Språklig kmpetanse. Småbarnsalderen er en grunnleggende peride fr utviklingen av språk. Språket er persnlig g identitetsskapende, g er nært knyttet til følelsene våre. Barn lærer språk i ulik takt g i ulikt temp, g utviklingen skjer i et ssialt samspill med mgivelsene. Et gdt utviklet språk er viktig fr pplevelsen av egen identitet g mestring på ulike mråder. Det er avgjørende fr læring, ssiale relasjner g vennskap. Samtidig er et gdt språk gså viktig fr videre språkutvikling, både når det gjelder skriftspråk g lesefrståelse. Snakkepakken et pedaggisk verktøy Rundt m i landets barnehager er det mange barn sm trenger hjelp g støtte fr å utvikle et gdt språk. Det gjelder barn sm i tillegg til sitt mrsmål skal lære nrsk g barn sm av ulike årsaker strever med språktilegnelsen(i sitt nrske mrsmål.) Dette gjør at mange barnehager gir utrykk fr at de trenger hjelp til metder fr å drive aktivt språkarbeid, g på dette grunnlaget ble Snakkepakken utarbeidet fr å styrke barns språkferdigheter uansett mrsmål. ÅRSPLAN DEL 2, CLK Side 9

10 Snakkepakken innehlder stre mengder knkreter til stimulering i språkutviklingen. fr eksempel knyttet til arbeid med eventyret Rødhette g ulven. Først får barna på Stjerne møte eventyret på ulike måter. frteller eventyret med knkreter frteller eventyret ved bruk av flanellgraf leser eventyret fra ei bk med illustrasjner leser eventyret uten bildestøtte dramatiserer eventyret sammen med barna presenterer fkusrdene med bildestøtte: Rødhette, ulven, bestemr g jegeren Frming med fkus på Rødhette g ulven Hver måned blir barna presentert fr ulike eventyr hvr knkreter g nøkkelrd blir bevisst brukt i samlinger/stasjnsjbbing. Mattekassa et pedaggisk verktøy Barn er tidlig pptatt av tall g telling, de utfrsker g er alltid på jakt etter sammenhenger. Gjennm lek, eksperimentering g hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kmpetanse. Barnehagen har et ansvar fr å ppmuntre barns egen utfrskning g legge til rette fr tidlig g gd stimulering. På avdeling Stjerne ønsker vi å dele barna pp i smågrupper fr å kunne jbbe med matematikk. Med materialene fra Mattekassen lærer barna på en knkret, lett frståelig g lekebetnt måte tall/mengde begrep, frmer, mønster. Barna elsker å telle g de må gjøre det fte. Telling er en av de beste måter å hjelpe barna til å utvikle tallfrståelse g ppdage tallmønster g sammenhenger. Persnalet på Stjerne er kjent med Rammeplanenes fagmråde «Antall, rm g frm». Persnalet jbber fr å være gde støttespillere med å mtivere g stimulere barna til å bli glade i matematikk. Persnalet tilrettelegger aktiviteter slik at persnalet kan ta seg tid til å se ÅRSPLAN DEL 2, CLK Side 10

11 hvert enkeltbarn i mindre grupper. Vi bruker bla. materiell fra «Mattekassa», sm på en knkret, lett frståelig g lekebetnt måte, lærer barna tall/mengde, begreper, frmer g mønster. Barna skal bli kjent med matematikk gjennm utfrskning g lek. Tall, telling g frmer Srtere, bygge g lage mønster Måle, veie g sammenligne Oppdage mønster, systemer g sammenhenger Fr Stjerne betyr dette: Utvikle barnas språklige kmpetanse, ved å legge til rette fr et rikt g variert språkmiljø. Bruk av tegn-til-tale fr å tydeliggjøre talespråket fr dermed å styrke samspill g språkutvikling. Bruk av knkreter Støtte at barna bruker sitt mrsmål Vksne sm er gde språkmdeller sm setter rd på ting g det vi ser g gjør, det vi ser rundt ss. Barna skal få psitive g varierte erfaringer med å bruke språket sm kmmunikasjnsmiddel, sm redskap fr tenkning g sm uttrykk fr egne tanker g følelser. Barna skal bli kjent med ulik barnelitteratur. Barna skal få kjennskap til de ulike matematiske begrepene. Ssial kmpetanse Ssial kmpetanse handler m kunnskaper, ferdigheter, hldninger g mtivasjn sm vi trenger fr å samhandle med andre på en psitiv måte i ulike situasjner. Her er erfaringer g deltakelse i et fellesskap viktig, sm grunnlag fr handlinger g felles pplevelser. «I msrg, lek g læring vil barns ssiale kmpetanse både bli uttrykt g bekreftet ved at de viser evne til å leve seg inn i andres situasjn g viser medfølelse. Barn kan tidlig vise at de bryr seg m hverandre, løse knflikter g tar andres perspektiv» (Rammeplan `11) Vi kan se igjen barns kmpetanse på dette mrådet ved at de tar initiativ til samhandling med hverandre g danningen av vennskap. Vi ønsker å legge til rette fr at det utvikles gde g nære vennskap mellm barna. Frdi dette er svært verdifullt i seg selv, samt at det har mange psitive virkninger på den ssial utviklingen. Å ha en gd venn er med å bygge pp barnas selvfølelse g barnas evne til empati. Skal vennskap vedvare må barnet vise evne til innlevelse med den andre. De diplmatiske evnene vil vkse fram i gde vennskap, de vil utvikle evnen til å gi g ta. På Stjerne bruker vi et pedaggisk verktøy sm kalles Steg fr steg Gjennm arbeid med Steg fr Steg utvikler barn i barnehage g barneskle ssial kmpetanse. ÅRSPLAN DEL 2, CLK Side 11

12 Steg fr Steg tar fr seg tre hvedmråder: empati, prblemløsning g mestring av sinne. Målsettingen er å øke barnas ssiale kmpetanse gjennm psitiv ssial ferdighetstrening. Steg fr Steg styrker barns selvbilde g gjør dem i stand til å mgås andre på en fredelig måte. Steg fr Steg frebygger mbbing g vld. Fr Stjerne betyr dette: Lære m sine egne følelser. Vi vksne setter rd på følelsene sm ppstår. Prblemløsning hvr persnalet finner gde løsninger sammen med barna. Øve på å vente på tur. (måltider, samling, garderbe.l.) Øve på å dele med hverandre. Øve på å snakke med hverandre Lære m det å være gde med hverandre, det å se hverandre er viktig fr å lære empati. Gi barna varierte erfaringer g pplevelser i et fellesskap. Et aktivt persnale sm er med på å skape et varmt g inkluderende miljø, sm vil si å være gde rllemdeller fr barna. Massasje Barna er med på å lage regler fr hvrdan vi skal være mt hverandre. «Barnehagen skal frmidle verdier g kultur, gi rm fr barns egen kulturskaping g bidra til at alle barn får ppleve glede g mestring i et ssialt g kulturelt fellesskap» (Barnehagelven 2) Lek Lek er en helt sentral aktivitet fr barn g har str betydning fr barns utvikling. Leken er en grunnleggende menneskelig aktivitet, sm stimulerer g interesserer. I lek gjør barn erfaringer, utfrsker, prøver ut, får kunnskaper g utvikler selvtillit. De prøver ut g ppnår ferdigheter de kan benytte i en annen sammenheng. Leken er et uttrykk fr en indre drift. Barn kan uttrykke seg på mange måter i lek, g leken har en selvskreven g viktig plass i barnehagen. I barnehagen skal barna få ppleve lek både sm egenverdi g sm grunnlag fr læring g allsidig utvikling. Hvrdan ønsker vi på Stjerne å legge til rette fr leken? Vi ønsker å dele barna g de vksne pp i smågrupper fr å skape gd lek. I leken skal den vksne være engasjert g ha kunnskap m leken. Det er viktig fr persnalet på Stjerne at alle har en venn, g at vi skaper gde relasjner til hverandre. Vi ønsker å utvikle barnas lek ved å gi dem innspill g inspirasjn på hvrdan de kan bruke de ulike lekemateriellene. Den vksnes rlle i leken er å skape et trygt lekemiljø, delta i leken på barnas premisser, ta initiativ til lek, bservere leken, g å hjelpe til. Hvis det ppstår knflikter i leken skal vi sm vksne være sammen med barna fr å finne gde løsninger på knflikten sammen. Neste gang det ppstår en knflikt kan barnet lettere håndtere denne situasjnen på grunn av erfaring g veiledning. Ved å bservere barns lek kan vi få mye infrmasjn m barns utvikling, g dette er en viktig del av det pedaggiske arbeidet i barnehagen. ÅRSPLAN DEL 2, CLK Side 12

13 Vennskap «Fra barnemunn m å ha venner: Når vi leker sammen kjenner krppen at det blir bra.» Vi sm vksne har et strt ansvar fr å legge til rette fr at barna har nen å leke med g bygge vennskap. Vi må være lydhøre verfr barnas ønsker g fleksible i frhld til det enkelte barnets behv. Vennskap er avgjørende fr barns trivsel g generell utvikling. Å ha en venn er med å bygge pp barnas selvfølelse. Vi ønsker å fkusere på hvrdan vi sm vksne kan skape et miljø sm i enda større grad bidrar til at barn utvikler gde vennskapsrelasjner. Leken har en egenverdi g er en viktig side ved det å være barn. Å få delta i lek g få venner danner grunnlaget fr barns trivsel i barnehagen. Gjennm leken får barna styrket sin egen identitet g selvfølelse. Gjennm lek g samhandling legges gså grunnlaget fr læring g ssial kmpetanse. Vi skal tilrettelegge fr lek g gi barna nk tid g rm fr lek ute g inne. Vi skal hjelpe barn inn i lek g aktiviteter gså være til støtte i lek g aktiviteter. Læring skal fregå i det daglige samspillet med andre mennesker g med miljøet g være nært sammenvevd med msrg, lek g danning. Danning er en livslang prsess sm blant annet handler m å utvikle evne til å reflektere ver egne handlinger g væremåter. Danning skjer i samspill med mgivelsene g med andre. Barn må få utfrdringer, muligheter til å utvikle kunnskaper g ferdigheter g støtte fr å handle msrgsfullt g gjøre etiske begrunnende valg. Gjennm danning legges grunnlaget fr barnets allsidige utvikling. Anerkjennelse skal prege ss i møte med barn g vksne. Med anerkjennelse ønsker vi å møte alle mennesker med msrg, likeverd g frståelse, uansett hvilken situasjn man befinner seg i. Barna skal møte anerkjennelse fr hvem de er g hva de gjør. Anerkjennelse fr psitiv adferd/msrg sm vi ser barna viser fr hverandre, kan være med på å inspirere de andre barna til å lære av det de ser g hører. Verdier g hldninger - Persnalet skal gi til kjenne et psitivt menneskesyn, sm innebærer at alle mennesker er likeverdige. Vi må respektere barnas kulturelle g religiøse bakgrunn g møte følsmme temaer med respekt g ydmykhet. Alle barn g freldre, uavhengig av bakgrunn skal bli møtt med tleranse, anerkjennelse g respekt. Likeverd g likestilling - Fr at barn skal ppleve likeverd, er det viktig at persnalet har et bevisst frhld til likestilling mellm begge kjønn. Jenter g gutter bør få de samme mulighetene til å delta i alle aktiviteter gjennm dagen. Når jenter g gutter er sammen i lek g aktiviteter på en naturlig måte, vil de lettere kunne knytte vennskap på tvers av kjønn g interesser. Barna kan på den måten få et gdt grunnlag fr å utvikle respekt g tleranse fr ulikheter i et felleskap. De vksne må ha respekt fr, g ha frståelse fr etniske, religiøse g kulturelle frskjeller g arbeide fr et inkluderende fellesskap. Alle vksne sm arbeider med barn, har ansvar fr å mtarbeide alle frmer fr trakassering, rasisme, utestenging g mbbing. ÅRSPLAN DEL 2, CLK Side 13

14 Mangfld i barnehagene Barnehagen har blitt en viktig møteplass fr alle barn, uavhengig av etnisk, religiøs g kulturell bakgrunn. Fellesskapet i barnehagen skal inkludere alle barn g freldre. I barnehagen skal alle ppleve at de hører til. Minritetsspråklige barn er barnehagens barn g skal inkluderes i barnehagens rdinære aktiviteter fr å fremme ssialisering g nrskspråklig utvikling. Mange av våre minritetsspråklige barn er født i Nrge. Men fr mange av barna er barnehagen deres første møte med det nrske språket Barna er en uensartet gruppe med ulik språklig g kulturell bakgrunn fra hjemlandet. De møter mange utfrdringer, de skal både tilegne seg det nrske språket, integreres i en nrsk barnehage g ikke minst utvikle g ta vare på eget mrsmål. Alle minritetsspråklige barn skal sikres et likeverdig barnehagetilbud på lik linje med majritetsspråklige barn. Barnehagen har en samfunnsppgave i tidlig frebygging av diskriminering g mbbing. Freldre g barnehagens persnale har et felles ansvar fr trivsel g utvikling. Det daglige samarbeidet mellm hjem g barnehage må bygges på gjensidig åpenhet g tillit. Mbbeplan Mdum Kmmune har utarbeidet en egen plan fr arbeid mt mbbing i barnehagen. I denne planen defineres mbbing slik: Mbbing dreier seg m negative fysiske g psykiske handlinger begått av en eller flere mt en annen sm har vanskelig fr å frsvare seg. Den sm blir utsatt fr erting, plaging eller utestengning har ikke valgt det selv. Persnalet skal arbeide målrettet fr et inkluderende fellesskap g mtvirke alle frmer fr mbbing g rasisme. Det er vårt ansvar å passe på at barna leker g frhlder seg til hverandre på en psitiv g hyggelig måte. Persnalet må hjelpe barna til å finne gde løsninger når det ppstår uenighet eller knflikter Det er derfr viktig fr persnalet på Stjerne at vi jbber frbyggende ved å være tydelige vksne sm tar ansvar fr at alle har det bra i barnehagen. Hs ss er det nulltleranse mt mbbing! Dere freldre er viktige samarbeidspartnere fr å ppnå dette. Gi beskjed til ss hvis dere pplever at barnet ikke har det bra i barnehagen. Tenk ver hvrdan dere møter g snakker m/med andre barn ÅRSPLAN DEL 2, CLK Side 14

15 Prsjektarbeid I januar mars vil vi bruke tiden til prsjektarbeid. Hva dette prsjektet skal innehlde er ikke bestemt. Innhldet skal bestemmes ut i fra ne sm barna selv er pptatt av g ønsker å vite ne mer m. Barns medvirkning, altså deres innspill g interesser vil styre fremdriften veien blir til mens vi går. Vi vil ved bruk av tidslinjen vise hvrdan vi jbber med barns medvirkning, g hvrdan lek g læring går i ett. I samhandling med hverandre legges grunnlaget fr læring g ssial kmpetanse. Og sm dkumentasjn vil vi bruke tidslinje fr å vise prsessen. Ne av den synlige dkumentasjnen til dere freldre vil være: Bilder, utstilling av prsessen g de prduserte prdukter, referater, månedsplaner g tidslinje. Dkumentasjn Vi ønsker å bruke dkumentasjn fr å synliggjøre hva vi gjør g sm grunnlag fr utvikling. Og ønsker at dkumentasjnen skal gi ss infrmasjn m hva barna pplever, erfarer g lærer i barnehagen. Metder fr å ppnå dette kan være ved bruk av praksisfrtellinger g veiledning, fr å kunne reflektere ver egen praksis g se ulike handlingsalternativer i praksisutøvingen vår. Eksempler på dkumentasjn kan være: Observasjn g kartlegging, sm fr eksempel TRAS Bilder g ftgrafier fra barnehagen. Innhldet i barnas permer Referater, fr eksempel fra turer g aktiviteter Malerier, figurer g lignende fra ulike tema. Tidslinje. Praksisfrtellinger/caser refleksjn/evaluering Vi bruker ulike kartleggingsverktøy fr å kunne sikre barnas utvikling i samspill med andre barn. De kartleggingsverktøyene vi bruker er: Kartleggingsverktøy Tras sm betyr tidlig registrering av språkutvikling. Persnalet bserverer barnet i sitt daglige samspill med vekt på språket. Dette er til fr å bidra til at barn sm strever med sin språktilegnelse, blir registrert på et tidlig tidspunkt. ÅRSPLAN DEL 2, CLK Side 15

16 Vi bruker gså Alle med sm tar fr seg registrering av språklig g ssial kmpetanse. Alle med dekker 6 utviklingsnivåer sm: språkutvikling, lek, ssi emsjnell utvikling, hverdagsaktiviteter, trivsel g sanse mtrisk utvikling. Dette skjemaet følger barnet gjennm hele barnehagetiden g gir et helhetlig bilde av barnets mestring. Disse skjemaene blir brukt sm utgangspunkt i freldresamtalene hvr vi ser på barnets utvikling gjennm det persnalet har bservert i løpet av barnehagehverdagene. Vurdering Sm vksne vurderer vi arbeidet vårt gjennm hele dagen, denne vurderingen skal sikre g bedre kvaliteten på tilbudet vi gir. Kvalitet på det daglige samspillet mellm barn barn g barn vksne er en av de viktigste frutsetninger fr barns utvikling g læring. Eksemplar på hva vi vurderer: Hverdagen vår Årsplan del 1 g 2. Månedsplaner Tema g prsjekter Freldresamarbeid Den viktigste kntakten, i tillegg til den relasjn sm utvikles mellm vksen g barn i barnehagen, er den kntakten g det samarbeidet vi etablerer i barnehagen med deg sm frelder. Du er den sm kjenner ditt barn best, g viktigste bidragsyteren slik at vi sammen kan arbeide til det beste fr barnet. Daglig kntakt ved bringing g henting er av str betydning fr å skape trygge barn, g gde verganger fra hjem til barnehage. I Krka praktiserer vi på mrgenen at barna spiser frkst i fellesrmmet fra Det er viktig at barnet blir fulgt inn på fellesrmmet. Frksten avsluttes 08.30, g barna frdeles i ulike aktiviteter på avdelingene. Oppslagstavle / ytterdøra i garderben innehlder infrmasjn m diverse ting sm skjer i barnehagen. Det er viktig at dere følger med på den infrmasjnen sm står der, g på . Vi arrangerer ett freldremøte m høsten, her blir det valgt «Freldrenes arbeidsutvalg» kalt FAU. Arbeidsutvalget skal fremme freldrenes fellesinteresse g bidra til at samarbeidet mellm barnehagen g freldregruppa skaper et gdt barnehagemiljø. Samarbeidsutvalget (SU) består av representanter fr freldre, ansatte g eier g har sm ppgave å være et rådgivende, kntaktskapende g samrdnende rgan. Vi innkaller til t freldresamtaler i løpet av året. Dersm nen ønsker flere samtaler er det bare å ta kntakt. ÅRSPLAN DEL 2, CLK Side 16