God, bedre, best? Skoleeier som kvalitetsutvikler hvilken arbeidsmetoder benytter vi for å legge til rette for styring og utvikling av Bergensskolen. Anne-Marit Presterud, kommunaldirektør Odd Harald Hundvin, fagdirektør
BT 5. desember 2007
NY LEDELSESMODELL Talis 2009: Norske lærere: er erfarne, er tilfreds med jobben og har stor tiltro til egen undervisning har gode relasjoner med elevene, men uro i klasserommet hemmer undervisningen bruker mer tid på forberedelse, etterarbeid og administrasjon og mindre tid på undervisning enn gjennomsnittet for de andre landene i undersøkelsen. har stort behov for profesjonell utvikling ønsker mer tilbakemelding og veiledning
NY LEDELSESMODELL Talis 2009: Ledelse i norsk skole: Svakt utviklet oppfølgingskultur fra skoleeier til skoleleder, skoleleder til lærer og lærer til elev Skoleledelsen er ofte et administrativt - og ikke et læringsfellesskap Relativt svak pedagogisk skoleledelse Skoleledere som i liten grad observerer lærernes pedagogiske praksis Skoleledere som i liten grad gir lærerne konkret tilbakemelding på deres undervisningspraksis
ALL LEDELSE HANDLER OM Å UTGJØRE EN FORSKJELL SKOLEEIER ØNSKER: større fokus på elevens læring å skape større handlingsrom for pedagogisk ledelse å øke lederkraften ledelse som er tettere på rektor som strategisk leder bedre lederrekruttering
BERGEN KOMMUNE SIN KVALITETSSTANDARD FOR GOD SKOLELEDELSE Læring og pedagogisk ledelse skal være en skoleleders første prioritet. Læring skal være sentralt på alle nivå: På elevnivå for den enkelte eleven og læreren, læring på gruppenivå innenfor lærerkollegiet og i grupper av elever, og på skolenivå for hele organisasjonen. For å oppnå dette må en skoleleder utøve strategisk ledelse og skape visjoner som motiverer og inspirerer. En skoleleder skal bidra til utvikling av en lærende organisasjon gjennom å bidra til utvikling av medarbeidere og legge til rette for gode arbeidsforhold for de ansatte. Videre skal hun/han lede læringsarbeidet: Stille krav til, legge til rette for og følge opp læringsaktivitetene, være omgivelsesorientert og vise samfunnsansvar.
BYSTYRET VEDTOK 25.JANUAR 2010 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. Bystyret slutter seg til sak om Skoleledelse for fremtiden Ny ledelsesmodell med avdelingsledere innføres på alle skoler i Bergen fra 01.08.2010.Avdelingeslederstillinger opprettes på alle skoler som formelle lederstillinger. Nåværende undervisningsinspektører får endret stillingsbenevnelse til avdelingsleder. Avdelingsledere skal ha ansvar for faglig oppfølging, pedagogisk utviklingsarbeid og personalansvar på sin avdeling. Alle avdelingsledere skal ha minst 30 % undervisning og minst 50 % administrasjon. Rektor og avdelingslederne utgjør skolens lederteam. Rektor ansetter sine avdelingsledere og bestemmer selv hvilken kompetanse stab-/støtteansatte ved skolen skal ha. Eventuelle merkostnader ved overgang til avdelingsledermodellen forutsettes dekket innenfor skolens ramme. Det innføres en milepælssamtale i lederavtalen etter 8 år, der jobbrotasjon for rektor vurderes. Skoleeier vurderer jobbrotasjon for rektor.
NY LEDELSESMODELL Rektor Stab-/støttefunksjoner Leder for SFO Avd. leder Avd. leder Avd. leder Kontaktlærere Kontaktlærere Kontaktlærere
KOMPETANSE OG KOMPETANSEUTVIKLING Mentorordning Coaching Obligatorisk lederutviklingsprogram for enhetsledere og avdelingsledere Fagdager Masterprogram for lederutdanning Rektorutdanning Mellomledere inkluderes i bydelsvise nettverk Lederopplæring for avdelingsledere Felles opplæring for lederteam Skolevandring
Strategier / grunntanker i prosjektet Hele lederteamet deltar samlet Prosess, ikke enkeltstående kurs Forberedelse i lederteamet artikkel el.l. Opplegg på samlinger: Forelesning ca halv dag + prosessjobbing halv dag Etterarbeid i eget lederteam Bearbeiding i områdemøter v/ områdeleder. Bare rektorer. Eksemplarisk mht metoder - modellering Flere stemmer Språkbygging Utnytte kompetanse i ledergruppen / bygge kompetanse Tett samarbeid med områdeledere, fagkonsulenter og personalkonsulenter (helhet) Evaluering 2013 ferdig februar 2014. Skoleledelse, styring, dialog og oppfølging, kompetanse og kompetanseutvikling, ledelsesmodell. Semi- strukturert intervju med et randomisert utvalg av rektorer og avdelingsledere. Spørreskjema til alle rektorer og avdelingsledere Spørreskjema til et randomisert utvalg av lærere
Landås skole Bilde fra SINTEF-rapport Mandag 16. januar 2012 stengte kommunen skolen
Møhlenpris skole
Møhlenpris skole: Paviljongene på Sydneshaugen begynner å ta form. Bildet er tatt 21. november 2012. Skolen flyttet inn 1. januar 2013.
Ny-Krohnborg 2012 Senter for oppvekst, idrett og kultur
Kvalitetsutvikling Kompetanseutvikling Videreutdanning med studiepoeng Program for lederutvikling Kvalitetsoppfølging Lederoppfølging med lederavtaler Kvalitetsoppfølgingsmøtet, m standarder og dokumentasjon Støtte til kvalitetsutvikling Felles utviklingsprogram, skolebasert kompetanseutvikling Prosesshjelp Metodeutvikling
Planstruktur Plan for kvalitetsutvikling, 4-årig - Få, og stabile satsingsområder Kvalitetsmeldingen - Resultatkvalitet, kvantitative data - Prosesskvalitet, kvalitative beskrivelser - Strukturkvalitet, rammer Rullering av årlige tiltaksplaner - Bygger på behandling av kvalitetsmelding og sentrale føringer Temaplaner - Detaljerte handlingsplaner, f.eks. Lesing Regning - NORM
Satsingsområder I hovedsak knyttet til grunnleggende ferdigheter 1. Lesing LeseLos 2. Realfag med særlig vekt på regning Regnebyen 3. Kommunikasjon Språk og kultur Kommunikasjon i en digital hverdag Her er de tre siste grunnleggende ferdighetene sentrale Satsingsområdene er utviklet i samarbeid med byråd og drøftet med repr. for praksisfeltet.
Klasseledelse: Støttefunksjoner Det pedagogiske arbeidet Relasjoner, administrativ ledelse, læringsledelse Vurdering: Vurdering for og av læring Analyse- og vurderingskompetanse Psykososialt læringsmiljø: Sosial kompetanse Mentale omgivelser for læring Dette temaet har stor plass i kvalitetsoppfølgingsmøtene og involverer elevene i form av elevrådets undersøkelser i forkant og deltakelse i møtet.
Oppfølging Lederoppfølging v/områdeledere Lederavtale, oppfølgingssamtale Fagoppfølging/Kvalitetsoppfølging v/fagavdelingen Kvalitetsoppfølgingsmøte m/standarder, dokumentasjon og vurdering Støtte til kvalitetsutvikling
Kvalitetsoppfølgingsmøtet Kvalitetsoppfølgingsmøtet er et forberedt dagsmøte der skoles kvalitetstilstand analyseres opp mot felles standarder. Fagavdelingen, områdeleder i bydel og skolens ledelse med fagansvarlige deltar i møtet. Møtet har element av både utvikling og kontroll Elever og foresatte deltar på enkelte tema. Standarder for faglig kvalitet Dokumentasjon Fagavdelingens og skolens Inneholder både tellinger og fortellinger Analyse av skolens kvalitetsstilstand Konklusjon: Suksess- og forbedringspunkter 24
Standard for lesing som grunnleggende ferdighet Standard for lesing som grunnleggende ferdighet Skolen legger til rette for og arbeider systematisk med en felles forståelse for lesing basert på LK06, kommunens fagplan og skolens plan å synliggjøre lesing som grunnleggende ferdighet i skolens praksis i alle fag på alle trinn sammenheng mellom elevenes leseutvikling og læring i alle fag felles kompetanseutvikling om lesing i personalet digitale ferdigheter som støtte for leseopplæringen analyse og oppfølging av resultater fra: kartlegging i leseferdighet på 1., 2. og 3. trinn. andre observasjons-og kartleggingssystemer som skolen bruker Nasjonale prøver i lesing på (standard er: nasjonalt snitt 2012 + 10 %) 5. trinn viser snitt bedre enn 2,2 8. trinn viser snitt bedre enn 3,4 9. trinn viser snitt bedre enn 3,9 25
Læringsarbeidet i lesing preges av nysgjerrighet, opplevelser, refleksjon og mestring Læringsarbeidet bidrar til utvikling av læringsstrategier gjennom orientering mot elevens læringsmål med utgangspunkt i elevens erfaringer og førforståelse gjennom arbeid med koding gjennom utvikling av ordforråd gjennom arbeid med leseforståelse ved bruk av lesing i praktiske, varierte og relevante sammenhenger Eleven møter lesing i alle fag Eleven opplever at lesing innebærer å forberede, utføre og bearbeide å finne å tolke og sammenholde å reflektere og vurdere 26
Strategi for utvikling Kvalitetsoppfølgingsmøtet ender ut i en konklusjon som bl.a. inneholder områder til forbedring. Skolen prioriterer selv sine utviklingsområder. Fagavdelingen bidrar til at skolen får støtte Skolens bestilling Bearbeidet bestilling Fagutvikling Skoleutvikling Fagavdelingen tilbyr skolene deltakelse i utviklingsprogram: «Leselos» «Regnebyen» - Kommunikasjon 27
Halvdagsmøte Nytt i 2014 og hvorfor Halvparten av skolene får heldagsmøte i 2014 Andre halvparten får halvdagsmøte i 2014 - Oppfølging av vurderingskonklusjonen fra 2013 - Forvaltningsområder Knyttet til kvalitetsutvikling Velg ett av 5 områder Særskilt språkopplæring Rett til spesialundervisning Organisering av elevene i klasser og grupper Elevene sitt psykososialt læringsmiljø Prøver, utvalgsprøver og andre undersøkinger Skolens ledelse, 2 rådgivere, PPT og områdeleder deltar
Deltagelse i et av Bergen kommunes programmer Strukturer: Fellessamlinger for hele det pedagogiske personalet (4) 2-6 skoler samlet Forelesninger, presentasjon av eksempler, drøfting Mellomarbeid utprøving i praksis, eksempler Felles eksempelmal, felles faglig støttemateriell Nettverksgrupper 2 ledere og 2 lærere fra hver skole Om deling av gode grep på skolene, korrigering Samtaler med ledergruppene om utviklingsprosess Ved behov
Summing: Hvilken tanker gjør du deg etter å ha hørt vårt innlegg. Hvordan kan dette bidra til bedre styring og utvikling i egen kommune Forbered tanker og spørsmål til plenum. 30