Tema 1a Lesing. Skolen er opptatt av å følge resultater for elevgrupper og enkeltelever over tid.

Transkript

1 Vurderingskonklusjon etter kvalitetsoppfølgingsmøte Landås skole Torsdag 10. januar 2013 Tilstede: Fra Fagavdelingen: Barbro Havre og Vidar Hansen Områdeleder: Torill Torstensen Fra skolen: Rektor, avdelingsledere, lærere og representanter fra elevråd (tema 1b). PPT Tema 1a Lesing Dette lykkes skolen med: Skolen er opptatt av å følge resultater for elevgrupper og enkeltelever over tid. Skolen ser sammenhenger mellom skolens fokus på lesing og resultater som kan avleses. Hovedtendensen for skolens resultater er positiv. Gjennomføring, rapportering og resultattilbakemelding av kartleggingsprøvene er godt sikret, satt inn i skolens årshjul. Skolen har satt inn ekstra ressurser på 1. og 2. trinn dette har gitt gode resultater, men skolen stiller åpne spørsmål når en følger resultatene over tid. Skolens ledelse har god kompetanse på analyse og bruk av resultater. Områder til forbedring: Avgivertall 8. viser resultater noe under standard, men resultatene er på framgang. Noe svakere resultater på 5. trinn, men resultater fra tidligere er svært gode. Gå videre med analyser av resultater fra kartleggingsprøver skape faste rutiner for alle typer tester som er i bruk. Trygge gjennomføringen forberedelse, motivasjon osv. - av kartleggingsprøvene. Endring av gruppeinndeling kan påvirke elevenes læring og resultater dette kan være en utfordring på enkelte trinn. Skolen har drøftet og valgt ut tiltak for å følge opp elever som trenger det, og for hele elevgrupper, f.eks. økt lærerinnsats. Skolen har arbeidet svært systematisk med å styrke lesing som grunnleggende ferdighet gjennom de siste år. Lesing i alle fag er godt ivaretatt. Foreldrene er informert og er trukket inn som partnere for å støtte elevenes lesing. Skolens leseplan er dynamisk. Skolens leseplan har vekt på læringsstrategier, og på den måten kan en bygge bro mellom lærernes didaktiske tenking og elevenes engasjement i egen læring.

2 Tema 1b Lesing/Klasseledelse Skolens tilstand (slik er det) Elevrådet har gjennomført en undersøkelse på Itsl, blant elevene på skolen (3. 7. trinn): Hvordan lærer du? Diskuterer dere i klassen hva dere skal lære? 60% Ja - 18% Nei - 20% vet ikke Lærer dere av hverandre i klassen? 66% Ja - 13% Nei - 19% vet ikke Får du selv være med å sette mål for din læring? 37% Ja - 30% Nei - 31% vet ikke Får klassen snakke sammen om hva læringsmål på ukeplanen betyr? 60% Ja - 15% Nei - 21% vet ikke Følgende spørsmål ble besvart med elevenes egne ord: (stor variasjon i svarene) Hvordan lærer du best? Hva gjør det vanskelig å lære? Hvordan får du vist hva du kan til din lærer? Hvordan jobber dere med læringsmål i timene? 2 elevrepresentanter fra 7. trinn svarte på ulike spørsmål knyttet til læring, i møtet: Læreren går igjennom målene, men de forklarer ikke - varierende oppfølging av målene i ukeslutt Elevene spør ikke om hva målene betyr - noen ganger misforstår man målene forståelsen blir ikke sjekket ut I engelsk er det hva du har lært - i matte er det mer «gjøre» mål Enkelt elever får tilpassede mål - stort sett felles mål Før en prøve vet man om man kan stoffet ikke om man har lært Elevene tenker ikke om målene er nådd - de gjør oppgavene først Noen ganger får vi velge arbeidsmåter: hvor man vil jobbe og hvem man skal jobbe med Lærer best når jeg får sitte i ro for meg selv Bør få lese for lærer i engelsk Lærerne/skolen presenterer og drøfter: Leseøkt fra 2. trinn; naturfag skjelettet Forbilledlig opplegg presentert som første møte med en fagtekst helhet mellom rammeverk, elevenes egne strategier for læring og klasseledelse Læresamtalen er en god start for å hente opp elevenes førforståelse Arbeidet er knyttet opp mot draftet i Leselos Veiledet lesing på 5. trinn: Læringsstrategier,førforståelse og BISONblikk tilpasset leseopplæring elevene blir sett(relasjonsbygging) trygghet i gruppen elevene er til tider nivådelte - fast struktur i en periode med utgangspunkt i fagtekster etter lesingen er det en felles refleksjon om hva man har lært Regneeksempel fra 3. trinn: måling og legoklosser og bygging regnebegrep er vesentlige elementene i klasseledelse ble godt presentert Diverse eksempler fra mellomtrinnet: Regning i kroppsøving

3 Regning i k&h Regning i ulike fagtekster samfunnsfag og naturfag Klasseledelse diskuteres på trinnene i forbindelse med planlegging av enkelte tema Relasjonene er avgjørende i utviklingen/gjennomføringen av gode læringsøkter. Avklart utviklingsbehov (slik bør det bli) Skolen bør arbeid videre med elevenes målorientering - utfordringen er å gjøre målene til elevenes mål de må forstå egne mål målene må etterspørres Skolen vil jobbe videre med klasseledelse ut fra notatet om støttefunksjonen Draftet vil fortsatt være i fokus holdes varmt - vedlikeholdsarbeid og felles refleksjon rundt arbeidet Skolen vil ta utgangspunkt i eksemplene fra møtet for å løfte frem de gode eksemplene? Vurderingskonklusjon fra kvalitetsoppfølgingsmøte - regning Fra fagavdelingen: Vidar Hansen, Barbro Havre, Torill Thorstensen Fra PPT: Tonje Håvardstun Fra skolen: Børje Helander, Anne Berit Tangenes, Ole M. Worren, Marit Hindenes, Ingebjørg Skiple, Kim Ruben Askeland Andersen, Kari Davidsen, Roger Jørgensen Skolen tilstand Skolen har resultater over standard på nasjonal prøve i regning. Skolen gjør et grundig arbeid i forhold til å analysere resultater fra kartleggingsprøvene både på individ, trinn og skolenivå. Skolen er i ferd med å lage en kartleggings- og prøvematrise. Denne skal tas i bruk fra høsten Skolen har påbegynt arbeidet med å lage en egen plan for regning som grunnleggende ferdighet. Denne skal være ferdig til å tas i bruk fra høsten Avklart utviklingsbehov Gjøre ferdig og implementere kartleggings- og prøvematrise. Gjøre ferdig og implementere regneplanen, samt jobbe i personalet i forhold til regning som grunnleggende ferdighet. Fortsette arbeidet med klasseledelse som støttefunksjon. Utnytte gode eksempelfortellinger i arbeidet med refleksjon rundt læringsarbeidet.

4 Forhåndsvurdert tema: Sosial kompetanse/psyko-sosialt læringsmiljø Dette lykkes vi med: FAU: Elevene mener at Landås skole har et generelt godt elevmiljø. Dette viser også elevrådets undersøkelser. Se vedlegg. En god skole for elevene, og den oppleves som trygg både av lærere og elever. Lærerne har håndtert et turbulent skoleår 11/12 på en god måte og skal berømmes for det. Ut av foreldreundersøkelsen kan man se at det gjøres et godt arbeid med mobbing, rasisme, vold. Se vedlegg. Selv om resultatet for dialog mellom foresatte og skole viser en prosentvis større andel av misfornøyde foresatte enn andre spørsmål vedr skole-hjem-samarbeid, kan man konstatere at de aller fleste er fornøyd med dialogen med skolen. Skolen: Stor trivsel i følge elevundersøkelsen. Skolen oppdaterer den sosiale handlingsplanen. En generell del og en tiltaksdel. En rullerende plan som oppdateres/revideres hvert år. Den skal ut til behandling i løpet av våren. Skal være en trivselsundersøkelse hvert år. Skolen arbeider med en ny plan mot mobbing. To-delt: Forholdet elev-elev og elevvoksen. Planen skal behandles i løpet av våren. Områder til forbedring: FAU: Hvordan gi beskjed om mobbing? Hvilke kanaler kan brukes for å melde ifra uten at en eksponerer seg selv for mye Foreldreundersøkelse sier at arbeidet med mobbing er godt, men at arbeidet må synliggjøres og kommuniseres ut i større grad for å gjøre dette mer kjent blant foresatte og elever. FAU har en jobb å gjøre i forhold til «tillitsmann»-vervet og samarbeidet med skolen. Skolens handlingsplan mot mobbing ønsker at FAU arrangerer temakveld om bl.a. nettvett og/eller mobbing etc.

5 Skolen: Skolen hjelper FAU med systemforståelse, årshjul for aktivitet i FAU, o.l. Landås skole skal fortsette med lokal elevundersøkelse, da dette gir elevene stemme. Bruk it s learning som plattform for undersøkelsen er vellykket. Handlingsplan. Bli bedre på systemnivå rundt trinnansvar når evt. en kontaktlærer er fraværende. Kommunisere dette ut. Skolen må holde fokuset på mobbeproblematikken. Undersøkelsene viser at det er elever som føler seg mobbet.