Haugesundskolen. Strategiplan

Transkript

1 Haugesundskolen Strategiplan

2 STRATEGIPLAN Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side 9 Oversikt strategiplanen side 10 2

3 H A U G E S U N D S K O L E N 2014 Innledning Skolenes samfunnsmandat står sentralt i den nye strategiplanen, og verdigrunnlaget og skolenes arbeid med dannelse og karakterutvikling er grunnpilarer i strategiplanarbeidet Det er opplæringslovens 1-1 som angir formålet med opplæringen. Læringsplakaten, som er en del av Kunnskapsløftet, angir prinsipper for opplæringen og sier hva skolene er forpliktet til å gjøre. Skolenes arbeid med barn, unge og voksne har en verdi både for den enkelte og for samfunnet, og derfor handler utdanning om å forvalte et samfunnsmandat. De nasjonale målene synliggjør skolenes mandat : Alle elever skal mestre grunnleggende ferdigheter Alle elever skal inkluderes og oppleve mestring Alle elever skal gjennomføre videregående opplæring Ny strategiplan er utarbeidet med utgangspunkt i strategiplanen for perioden , erfaringene med og evalueringen av arbeidet i Haugesundskolen. I denne perioden har satsingsområdene vært Elevvurdering, Tidlig innsats og Bedre resultatene i grunnleggende ferdigheter lesing og regning. Evalueringen viser at det har skjedd en positiv utvikling i løpet av strategiplanperioden. Det har skjedd en bevisstgjøring og en kompetanseheving på skole- og skoleeiernivå der elevenes læring og læringsmiljø står i fokus. Endringer tar tid, og tilbakemeldingene fra skolene er å holde fast ved satsingsområder over tid, og at arbeidet med elevvurdering og grunnleggende ferdigheter blir videreført. Det har høsten 2013 vært en god prosess i arbeidet fram mot en ny strategiplan. Det er lagt vekt på å involvere de ulike nivåene; elever, foreldre, lærere, skoleledere, skoleeier ved administrasjon og politikere. Det har vært tett dialog i utarbeidelse av forslag til verdigrunnlag, satsingsområder, resultatmål og effektmål. Det foreslås følgende satsingsområder for perioden : Grunnleggende ferdigheter Vurdering for læring Klasse - og læringsledelse For hvert av satsingsområdene foreslås det resultatmål og effektmål som vil gi føringer for hvilke prioriteringer kommunen og skolene må ta for å bedre elevenes læring og læringsmiljø. Tre sentrale verdier er valgt som verdigrunnlaget for Haugesundskolen: Kunnskap Miljø Respekt Valg av strategier har betydning for kvaliteten på læringsarbeidet. Innen hvert satsingsområde skal det utvikles kvalitetskjennetegn for måloppnåelse. Systemisk arbeid og lærende fellesskap på alle nivå vil være de bærende strategiene. 3

4 STRATEGIPLAN Overordnet målsetting læring som bærekraft gjennom Haugesund kommune har en foreløpig visjon 1 «Brobygger for fremtiden». Brobygger innebærer en synliggjøring av brobygging som begrep: Brobygger mellom generasjoner og mennesker innen alle tjenester, i kommunen og i regionen. Bærekraft står sentralt i kommunal utvikling og vil være et gjennomgående tema i kommuneplanens nye samfunnsdel. Bærekraft er definert som: Utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge muligheten for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov. Læring som bærekraft symboliserer betydningen av å bygge kompetanse som kan ivareta skolenes samfunnsmandat. Historiske, sosiale, kulturelle og politiske perspektiver i et samfunn vil være retningsgivende for den enkeltes dannelsesprosess. Dannelse formes gjennom atferd, miljø og utdanning. Dannelse er en relasjon mellom mennesket, lokalsamfunnet og vår globaliserte verden og kan ses på som en livslang prosess. I Kunnskapsløftet, læreplanen av 2006, generelle del og i prinsipp for opplæringa knyttet til samme plan, er allmenndannelse et sentralt begrep. Her fokuseres det på menneskets innsikt i og forståelse av seg selv og av seg selv i forhold til andre og i forhold til samfunnet. 1 Foreslått i 2013 i plandokumentet for kommuneplanens samfunnsdel 4

5 H A U G E S U N D S K O L E N 2014 I et OECD prosjekt, der det 21. århundres ferdigheter er tema, pekes det på betydningen av ferdigheter som samarbeid, fleksibilitet og evnen til å kunne ta selvstendige valg for å kunne tilpasse seg arbeidslivets nye krav og forventninger. Utvikling av dannelse skjer gjennom felles fokusering på verdier på tvers av tjenester, mennesker og alder. I strategiplanperioden skal Haugesundskolen ha fokus på følgende valgte verdier: Kunnskap, miljø, respekt Kunnskap: kreativitet, utholdenhet, engasjement, læringstrykk, kompetanse Miljø: miljøbevissthet, forvaltning av ressurser, fremtidsrettet og nyskapende Respekt: inkluderende, ærlig, god relasjon, åpen, likeverdig, raus, godt læringsmiljø Hva er dannelse / karakterutvikling? Dannelse / karakterutvikling er de universelle grunntankene som er fundamentet for utvikling og sameksistens i en skole og i et lokalsamfunn Disse egenskapene gir en standard for oppførsel De gjennomsyrer alt som skjer i samfunnet De binder oss sammen på tvers av linjene som ofte skiller oss De danner grunnlaget for våre relasjoner og medborgerskap De er grunnlaget for kvalitet og likeverd i utdanning og for vår visjon om læringskulturer og skolesamfunn som er respektfulle, kunnskapsorienterte, miljøbevisste og inkluderende Videreforedling i utdanningen omfatter dannelse. Gjennom dannelse finner vi en felles plattform 5

6 STRATEGIPLAN Satsingsområder med resultatmål og effektmål Grunnleggende ferdigheter Vurdering for læring Klasse og læringsledelse Resultatmålene er det vi velger å gjøre for å oppnå den ønskede effekten. Effektmålene er langsiktige og viser ønsket måloppnåelse for elevene. De må være målbare slik at de kan være gjenstand for analyse i evalueringen av strategiarbeidet. Område 1: Grunnleggende ferdigheter Resultatmål: 1. Skoleeier analyserer og følger opp resultater fra kartlegginger, prøver og undersøkelser og sprer analyse- og oppfølgingskompetanse til skolene 2. Skolelederne analyserer og følger opp resultatene fra kartlegginger, prøver og undersøkelser 3. Skolene har innført et felles og forpliktende system for oppfølging av elevenes utvikling av lesing, skriving, regning og digitale ferdigheter 4. Lærerne underviser i grunnleggende ferdigheter i sine fag 5. Lærerne benytter praktisk og variert undervisning for å øke elevenes grunnleggende ferdigheter 6. Lærerne bruker elevresultater og har kompetanse i å utøve tidlig innsats og tilpasset opplæring Effektmål: Elevene har innen utgangen av 2.trinn og 3.trinn oppnådd et definert nivå i lesing og regning Elevene har resultater som viser framgang i grunnleggende ferdigheter Elevene mestrer de grunnleggende ferdighetene etter 10.trinn Avklarende begreper: Grunnleggende ferdigheter: «Alle elever skal mestre Grunnleggende ferdigheter» er et av tre nasjonale mål vedtatt i Stortingsmelding 31 «Kvalitet i skolen» og 22 «Ungdomstrinnsmeldingen». Noen grunnleggende ferdigheter er nødvendige forutsetninger for læring og utvikling i skole, arbeid og samfunnsliv. I kunnskapsløftet er disse definert som å kunne lese, regne, å uttrykke seg muntlig og skriftlig og bruke digitale verktøy. Effektmål «oppnådd et definert nivå»: Vil kunne måles gjennom de obligatoriske nasjonale kartleggingene 6

7 H A U G E S U N D S K O L E N 2014 Område 2: Vurdering for læring Resultatmål: 1. Skoleeier arbeider systematisk for at skolene utvikler og vedlikeholder felles vurderingspraksis 2. Skolelederne involverer seg i lærernes læring og utvikling av god vurderingspraksis 3. Skolene formulerer mål og vurderingskriterier som er forstått av elevene 4. Lærerne gir elevene konkrete framovermeldinger som bidrar til økt læring 5. Lærerne sikrer at elevene er kjent med og bruker ulike former for egenvurdering Effektmål: Elevene øker sin motivasjon, mestring og læring gjennom skolenes vurderingspraksis Elevene deltar aktivt i vurdering av eget arbeid, kompetanse og faglig utvikling for å øke læringsutbyttet Elevene og foreldrene kjenner vurderingskriteriene for vurderingen av elevenes læring Kjennetegn på måloppnåelse er beskrivelser av hva som kjennetegner kompetanse på ulike nivå sett i forhold til mål/kompetansemål. Et kriterium er beskrivelse av et spesifikt arbeid eller en oppgave. (Udir 2013) Område 3: Klasse- og læringsledelse Resultatmål: 1. Skoleeier arbeider systematisk for at alle skolene utvikler og vedlikeholder klasseog læringsledelse 2. Skoleledere involverer seg i lærernes læring og utvikling av klasse- og læringsledelse 3. Skolene har en standard for god klasseog læringsledelse 4. Skolene har et godt læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing 5. Lærerne har god kompetanse som brukes til å utøve klasse- og læringsledelse som fremmer læring Effektmål: Elevene har et godt, trygt og strukturert læringsmiljø Elevenes får økt læringsutbytte gjennom tilpasset opplæring Elevene har en skolehverdag uten mobbing Klasse - / læringsledelse: Læreren skal lede elevenes læring og utvikling på skolen. En positiv relasjon mellom lærer og elev er hjørnesteinen i god klasseledelse. Klasseledelse knyttes til organisering av undervisningen. Læreren må ha god kompetanse til å analysere og forstå læringsfellesskapet i klasserommet. Elevene må oppleve at læreren har god struktur i undervisningen, er støttende og har høye forventninger til hvordan de kan utvikle seg både faglig og sosialt. (Udir 2103) 7

8 STRATEGIPLAN Strategier Lærende fellesskap i Haugesundskolen Systematisk erfaringsdeling mellom nivåer, skoler og lærere Kvalitetsmøter med prosess mellom nivåer Systemisk arbeid Lærende fellesskap Prosesser mellom politisk nivå, skoleadministrasjon (rådmann), skoleledelse, foreldre, elever og organisasjoner (to møter i året). Gjelder prosess knyttet til skolepolitisk melding og oppfølging av resultater /strategiplanarbeid Oppfølgingsmøter skoleadministrasjon (rådmann) skoleleder Møtene og det systemiske arbeidet forankres i kvalitetsårshjulet Systematisering og organisering av utviklingsarbeid på skole og skoleeiernivå Systematisk erfaringsdeling mellom nivåene, skolene og lærerne Observasjon som metode, eksempelvis skolevandring og kollegaobservasjon Erfaringsdeling og refleksjon i ulike forpliktende nettverk Tilpassede løsninger for den enkelte skole Den enkelte skoles utviklingsarbeid tar utgangspunkt i skolens ståsted etter evalueringen av strategiplanen, egenvurdering / skolebasert vurdering og deltakelse i ulike prosjekter Skolene skal i løpet av strategiplanperioden ha hatt fokus på samtlige satsingsområder. Disse nedfelles i skolens egen utviklingsplan Kvalitetsbeskrivelse Kompetanseutvikling Strategiplanen vil innarbeides i kvalitetsverktøyet Puls. Her beskrives kvaliteten skolene skal arbeide mot i forhold til resultatmålene. Skoleeier vil i samarbeid med skolene utvikle kvalitetskjennetegn Behovet for kompetanseutvikling er knyttet til strategiplanarbeidet og nedfelt i haugesundskolens strategiske kompetanseplan. Etterog videreutdanning vil skje kontinuerlig i perioden for hele personalet Evaluering og oppfølging Skolene skal årlig vurdere i hvilken grad skolens organisering, tilrettelegging og gjennomføring medvirker til å nå målene for opplæringen (skolebasert vurdering) Oppfølging av hver enkelt skole i henhold til kvalitetsårshjulet. Skolebasert vurdering og kvalitetsoppfølgingsmøtene vil danne grunnlag for om strategiplanen rulleres i 2018 eller om perioden forlenges 8

9 H A U G E S U N D S K O L E N 2014 Kvalitetsårshjul Kommunens utviklingsarbeid har som mål at hver enkelt skole jobber for å realisere sitt lærings- og kvalitetspotensiale. Årshjulet er under utvikling og vil synliggjøre aktiviteter knyttet til kvalitetsutvikling på alle nivå i skolen. Hjulet er bygget opp for å synliggjøre aktiviteter ytterst på politisk nivå, deretter skoleadministrativt nivå, med skoleledelse på den enkelte skole i lyseblått, ansatte innenfor og med eleven i sentrum. Hver skole skal fylle inn sine aktiviteter knyttet til de overordnede føringene. 9

10 STRATEGIPLAN

11 H A U G E S U N D S K O L E N

12 STRATEGIPLAN Haugesundskolen 2014 Strategiplan Haugesund kommune Rådmannens stab Rådhusgt Haugesund Telefon: