Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Transkript

1 Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet

2 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant ungdomstrinn Egen strategi for gjennomføring 2

3 Hvorfor en egen strategi? Bakgrunn i en klar utfordring fra internasjonale eksperter i OECD og fra nasjonale forskere: Prioriterte tiltak i utdanningspolitikken må formidles klarere til alle nivåer/aktører Det må gjøres bedre rede for hvordan skolene skal kunne nå målene Det må også bli klarere for alle hvilke forventninger som stilles til, og hvilke oppgaver som skal ivaretas av ulike aktører Formålet med selve strategidokumentet er å formidle regjeringens mål, beskrive hovedelementene i de prioriterte satsingene for ungdomstrinnet og klargjøre roller og ansvarsområder for de ulike aktørene. 3

4 Hvorfor en egen strategi? Endring skjer ikke gjennom styring fra nasjonalt nivå alene. For at vi skal lykkes i utviklingen av ungdomstrinnet må det være godt samarbeid, tillit og kommunikasjon - på tvers av og mellom nivåene og aktørene i skolesektoren. Slik at samarbeid og deling blir mulig og naturlig. Skoleeiere, representanter for organisasjonene sentralt og regionalt, UH-institusjoner og andre aktører er invitert til å delta i arbeidet med å utvikle og gjennomføre tiltakene i strategien. I løpet av de fem neste årene er målet at tiltakene skal nå fram til hver kommune og til hver skole med ungdomstrinn, og få virkning helt inn i klasserommet. 4

5 Forankring: Overordnede mål for grunnopplæringen Alle skal inkluderes og oppleve mestring Alle skal beherske grunnleggende ferdigheter Alle skal fullføre videregående opplæring 5

6 Motivasjon og mestring for bedre læring gjennom mer praktisk og variert undervisning Ved å gjøre opplæringen på ungdomstrinnet mer praktisk og variert og styrke opplæringen i regning, lesing og skriving, skal elevene få flere opplevelser av mestring og økt motivasjon og læring. Styrket klasseledelse og opplæring skal komme alle elever til gode, og inngå i alle fag. Mer praktisk og variert opplæring Økt motivasjon og mestring Bedre læring 6

7 Sentrale tiltak i strategien Skolebasert kompetanseutvikling i klasseledelse, regning, lesing og skriving for lærere og skoleledere Skoler som har godt fungerende profesjonsfellesskap ser ut til å ha bedre evne til å skape en god opplæring for elevene enn skoler der lærerne arbeider mer individuelt. Utvikling av beskrivelser av god klasseledelse og god undervisning i regning, lesing og skriving Ressursgrupper med deltakere fra Gnist-partnerne, forskere i klasseledelse, Matematikksenteret, Lesesenteret, Skrivesenteret, NAFO, universitet og høyskoler. Bistand og tilrettelegging for lokalt utviklingsarbeid Lærerutdanningene / UH-sektoren. Beskrivelser og støttemateriell. Nettverk for erfaringsutveksling og profesjonsfellesskap, samarbeid og deling Regional GNIST. Nettverk av skoleeiere. Nettverk for kompetansedeling for ledere og lærere. 7

8 Forventningene til UH-sektoren (fra strategidokumentet) Det forventes at UH-institusjonene: Utvikler og tilbyr skolebasert kompetanseutvikling innen for rammen av strategien Bidrar til å utvikle og formidle kunnskap om god praksis i regning, lesing, skriving og klasseledelse Legger til rette for at studenter i praksis utfordres til å utvikle mer praktisk og variert undervisning Deltar i skoleutviklingsprosjekter Deltar i regional Gnist 8

9 Rammeverk for skolebasert kompetanseutvikling utarbeides av Udir Hensikt: Informere tilbydere, skoleeiere og skoleledere om nasjonale rammer, prinsipper, roller og organisering av skolebasert kompetanseutvikling i perioden Bidra til å sikre at det blir mest mulig likeverdige tilbud i alle de syv lærerutdanningsregionene. Være tydelig på hva som kjennetegner god praksis innenfor satsningsområdene Erfaringene som vil bli gjort i forbindelse med piloteringen 2012/2013, vil kunne føre til justeringer for rammeverket fra

10 Rammeverket forts Skoleeiere og skoler har stor frihet til å utforme arbeidet med skolebasert kompetanseutvikling. I rammeverket gir nasjonale myndigheter en oversikt over hva som er prinsipielt viktig og forpliktende i den nasjonale satsingen: Kompetanseutvikling på både organisasjons- og individnivå Innsats over tid Et differensiert tilbud til skolene Likeverdige tilbud i alle lærerutdanningsregionene Lett tilgjengelig li materiell Kunnskapsutvikling på alle nivåer 10

11 Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid. 11

12 Denne strategien skal bidra til at elever får økt motivasjon og læringsutbytte på ungdomstrinnet at vi øker lærelysten generelt og hever nivået i regning, lesing og skriving spesielt. lærere gjør undervisningen mer praktisk og variert gjennom bedre klasseledelse og ved å utvikle en kultur for deling, refleksjon og samarbeid på alle skoler med ungdomstrinn. skoleledere prioriterer pedagogisk ledelse og bidrar til å utvikle skolen som lærende organisasjon. skoleeiere prioriterer satsingsområdene i sitt plan- og utviklingsarbeid, og støtter skolenes arbeid med å forbedre kvaliteten i opplæringen...universitets- og høyskolesektoren bidrar til å utvikle kunnskapsgrunnlaget, skolebasert kompetanseutvikling, og studentenes evne til å gi praktisk og variert undervisning. regionale nettverk koordinerer og legger til rette for satsningene, og bidrar til erfaringsutveksling og dialog nasjonale myndigheter utarbeider støtte- og veiledningsmateriell, og legger til rette for skolebasert kompetanseutvikling t og økt samarbeid 12

13 Alle nivåer/aktører med felles siktemål.