MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede.

Transkript

1 MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. Nr. Kvalitetsområder Kvalitetskjennetegn 1.1 Tilrettelegge for et helhetlig 13-årig løp med tilpasning på Det er forpliktende samarbeid mellom grunnskole og tvers av forvaltningsnivåene videregående skole på relevante nivåer. Det faglige samarbeidet gjør at elevene kjenner igjen forventinger til elevrollen, vurderingspraksis og arbeidsmåter på tvers av skoleslagene. Ungdomsskoleelevene har mulighet til å ta fag på videregående nivå. Elevene i videregående har mulighet til å ta fag på høyere nivå. 1.2 Oppmerksomhet mot kvalitet i overgangene Elevene har tilstrekkelig kunnskap om tilbudene og krav og forventninger i videregående opplæring. Skoleeier og skolen har kvalitetssikrede systemer for overføring av relevante elevopplysninger til de som skal jobbe med elevene. Videregående skole har skolestartopplegg for nye elevgrupper for å utvikle gode læringsfellesskap og læringsglede. 1.3 Skape og utvikle fleksible opplæringsløp for alle med individuell tilpasning for den enkelte Skolen sikrer kvaliteten i vekslingene med arbeidslivet. Handlingsrommet i lov og forskrift (blant annet læreplanverk) tas i bruk for å gi elever tilpassede opplæringsløp. Avklaring av behov for grunnkompetanse skjer tidlig i videregående opplæring. Indikator: Elevenes forutsetninger ved inntak til videregående opplæring Direkte overganger fra grunnskole til videregående skole Repetert utdanning vg1 Ute av vgo ett skoleår vg1 Avbruddsårsak (f eks feilvalg, skolelei/motivasjon, stort fravær) Fraværstall Fra elevundersøkelsen Motivasjon Innsats Lyst til å lære Versjon 5. august 1

2 Mål 2: Alle skal oppleve mestring og faglig utfordring hver dag 2.1 Vurdering for læring Læringsstøttende vurdering er anvendt i organisasjonen på alle nivåer. Elevene forstår læreplanens kompetansemål, og er delaktig i å utarbeide læringsmål og vurderingskriterier. Elevene vurderer seg selv og hverandre. Elevene får regelmessig konkrete tilbakemeldinger fra lærerne på hva de mestrer og hvordan de kan utvikle seg i faget. 2.2 Differensiering og tilpasset opplæring Kartleggingsresultater og informasjon om elevene er lett tilgjengelige og brukes systematisk i planlegging og gjennomføring av opplæringen. Lærerne tilpasser opplæringen gjennom å ta utgangspunkt i elevens styrker og interesser. Differensierte oppgaver, varierte metoder og bruk av ulike læringsarenaer kjennetegner lærernes praksis. Elevene får veiledning på sitt nivå. 2.3 Lærerne er gode til å lede læringsprosesser Læreren er en tydelig leder i læringssituasjonen og skaper sammen med elevene læringsprosesser som bidrar til at elevene opplever trygghet, læringsglede og faglig mestring. Det er stor grad av kollegial støtte og et godt samarbeid i lærerteamet rundt undervisningsgruppene. Faglig mestring og utvikling Resultatindikatorer: Karakterutvikling fra ungdomsskolen Karakterutvikling per trinn Eksamenskarakterer fellesfag, gjennomsnitt av alle eksamener, Programfagskarakterer gjennomsnitt Andel elever som fullfører skoleåret (prosentandel per fullførtkode) Tilpasset opplæring: Tilpasset opplæring Faglig utfordring Mestring Klasseledelse Faglig støtte Engasjerende lærere Trivsel med lærere Arbeidsro Kunnskap om mål og krav Versjon 5. august 2

3 Vurdering for Læring: Faglig veiledning Læringsmål og vurdering Trygghet Kriteriebasert vurdering Mål 3 Læringsfellesskapet skal være preget av styrkende relasjoner og likeverdig samhandling 3.1 Medbestemmelse/medvirkning og elevdemokrati Alle i læringsfellesskapet kjenner sine plikter og rettigheter og tar medansvar for læringsmiljø, arbeidsmiljø og for å nå skolens mål. Elevdemokratiet er reelt og elevene har innflytelse i skolehverdagen. Lærere og andre ansatte har innflytelse på egen arbeidssituasjon. 3.2 Holdninger i læringsfellesskapet Anerkjennelse og toleranse preger fellesskapet. Alle elever og ansatte opplever likeverdig behandling og møtes med respekt. Læreren har hovedansvar for relasjonen lærer/elev og er gjennom sin praksis en rollemodell for elevene. Elevene tar medansvar for det sosiale samspillet på skolen. 3.3 Profesjonalitet i roller - elev, lærer, leder, skoleeier (hver rolle presenteres for seg) Den enkeltes sterke sider, faglig, sosialt og personlig, får oppmerksomhet i elev- og medarbeidersamtaler og blir brukt i det daglige læringsarbeidet. Elevene har kompetanse og bevissthet om sin rolle i opplæringen og hva som forventes av dem. Læreren leder læringsfellesskapet med basis i god faglig og pedagogisk kunnskap og engasjement for elevene. Læreren reflekterer over og utvikler egen praksis i fellesskap med andre. Ledelsen ved skolen kjenner godt til elevenes læringsmiljø og legger til rette for kvalitet gjennom utvikling av lærende fellesskap i og utenfor skolen. Skoleeier koordinerer, prioriterer og sørger for gode rammer for å oppnå kvalitet i opplæringen. Elevenes vurdering av sentrale indikatorer for læringsfellesskap Sosial trivsel Versjon 5. august 3

4 Mobbing på skolen Arbeidsro Felles regelhåndtering Medbestemmelse Elevdemokrati Lærernes vurdering av sentrale indikatorer for læringsfellesskap Kollegialt fellesskap Felles mål Jobbinnflytelse Syn på ledelsen Mål og planfokus Medarbeidersamtaler Versjon 5. august 4

5 Mål 4: Opplæringen skal forberede for videre utdanning, yrke og aktiv deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. 4.1 Samarbeid med arbeidslivet Skoleledelsen sørger for at alle programområder har samarbeidsavtaler med eksterne aktører. Prosjekt til fordypning er forankret i disse forpliktende samarbeidsavtaler og eleven følges tett til avtale om læreplass. Elevene og lærerne deltar i oppdrag, praksis og prosjekter i lokalmiljøet. 4.2 Sammenheng og relevans Skoleledelsen sørger for tverrfaglig samarbeid rundt de enkelte opplæringsgruppene. Lærerne samarbeider om å tilpasse alle fag til programområdet det undervises på. Grunnleggende ferdigheter tas inn i alle fag. Elevene opplever sammenheng mellom fagene og mellom teori og praksis. 4.3 Kvalifisering for videre utdanning og arbeid Rådgiverne og lærere gjennomfører yrkes- og utdanningsveiledning som tar hensyn til elevens forutsetninger, interesser og samfunnets behov. Lærerne forbereder elevene på relevante arbeidsmetoder for jobb eller studier. Opplæringen stimulerer til kreativitet og tro på egne evner. Elevene oppøver evne til selvledelse, utholdenhet og ansvarsfølelse. Gjennomføring (tall som i gjennomføringsbarometeret ikke fullført, i opplæring 5 år etter påbegynt grunnkurs, fullført på mer enn normert tid, fullført på normert tid) Direkte overgang til høyere utdanning Antall Vg2-elever som har fått læreplass på samme utdanningsprogram Antall Vg2- elever som har bestått læretid innen samme utdanningsprogram Fra elevundersøkelsen: Planlagte samtaler Karriereveiledning Tro på egen læringsevne Indre motivasjon Fornøydhet med prosjekt til fordypning Versjon 5. august 5