Virksomhetsplan

Transkript

1 LIER VIDEREGÅENDE SKOLE Postadresse: Postboks 574, NO-3412 Lierstranda Besøksadresse: Jensvollveien 16, 3400 Lier E-postadresse Telefon Telefaks +47 [ ] Bankkonto Foretaksregisteret NO LIER VIDEREGÅENDE SKOLE - SKOLENS VISJON: MESTRING - FLEKSIBILITET - GJENNOMFØRING Virksomhetsplan Saksbehandling 1. Planen er et resultat av prosesser i skolen høsten Enkelte tiltak i planen vurderes spesielt i etterkant av Elevundersøkelsen H Noen av områdene skal videreutvikles gjennom faglig samarbeid i skolens ulike samarbeidsfora i løpet av V Foreløpig utgave av virksomhetsplanen er godkjent i skolens lokale IDM 5. Våren 2014 brukes til å videreutvikle/presisere tiltak og velge måleparameter. 6. Endelig versjon av virksomhetsplan legges fram til drøfting og godkjenning våren 2014 Mål, prioriteringer og begrunnelser Hovedfokus dette skoleåret legges på å utvikle skolens omdømme gjennom å utarbeide en kommunikasjonsstrategi som ivaretar interne og eksterne kommunikasjonshandlinger, differensiering og tilpasset opplæring, anerkjennelse og toleranse. Alle skolens ansatte har høye ambisjoner på vegne av elevene og jobber systematisk med tanke på at flere elever skal fullføre og bestå opplæringen. Antall avbrudd skal reduseres. Planen skal være med på å sikre at alle beslutninger vi tar, enten det er i ledergruppa, gruppelærerråd eller i andre fora, skal ha betydning for elevenes læringsmiljø og -resultater. Viktige grunnlagsdokumenter for planen er lover og forskrifter, inkludert Læringsplakaten og prinsipper for opplæringen. Skolens visjon og pedagogisk plattform samt tidligere resultater fra ulike undersøkelser er lagt til grunn i utviklingen av denne planen. Planen bygger på Buskerud fylkeskommunes handlingsprogram og politisk vedtatte mål og tiltak. Skolens OU-prosess skal synliggjøres i tiltakene i planen. Det utvikles en kompetanseplan for å møte utfordringene skolen har for å nå sine mål. Hvordan brukes virksomhetsplanen Planen skal være en aktiv plan for prioriteringer innenfor utvalgte fokusområder. Der det er behov for dette, nedsettes arbeidsgrupper for å konkretisere tiltak eller finne gode måleparameter for å kunne dokumentere om tiltakene gir forventede resultater 1. Når resultatene av Elevundersøkelsen høsten 2013 foreligger, foretas en vurdering av om tiltakene i planen ivaretar elevenes læringsmiljø i inneværende skoleår, godt nok. Der indikatorer/kjennetegn på måloppnåelse, mangler brukes våren 2014 til å konkretisere måleparameter. 1 Resultater hentes fra for eksempel Elevundersøkelsen, Personalundersøkelsen, PULS, Extens/Skolearena, sykefraværsstatistikk og egne undersøkelser

2 2 MÅL 1 I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede Nr. Kvalitetsområder Kvalitetskjennetegn Tiltak/Hva betyr dette hos oss? Indikator/kriterier/ Resultatregistrering vår 2014/ 1.1 Tilrettelegge for et helhetlig 13-årig løp med tilpasning på tvers av forvaltningsnivåene Det er forpliktende samarbeid mellom grunnskole og videregående skole på relevante nivåer. Utarbeide kommunikasjonsstrategi som ivaretar interne og eksterne kommunikasjonshandlinger - Lage gode rutiner for intern kommunikasjon gjennom å ta i bruk Outlook-kalenderen Kjennetegn på måloppnåelse 2 Antall medieoppslag En større andel elever m/lier som 1.valg på alle nivå (v/skolestart) 4 Personalundersøkelsen Merknader 3 Oppfølging av innspill om omdømmebygging fra OUprosessen 1.2 Oppmerksomhet mot kvalitet i overgangene Det faglige samarbeidet gjør at elevene kjenner igjen forventinger til elevrollen, vurderingspraksis og arbeidsmåter på tvers av skoleslagene. Elevene har tilstrekkelig kunnskap om tilbudene og krav og forventninger i videregående opplæring. Videregående skole har skolestartopplegg for nye elevgrupper for å utvikle gode læringsfellesskap og læringsglede. Etablere rådgiverforum hvor forventningene til elevene som skal begynne på Lier vgs. blir presentert - Utdanningsvalg 10. klasse/ praksisdag - Åpen dag/åpen kveld jan Grundercamp for nye utdanningstilbud (10.trinn/ Vg1/Vg2) jan'14 Oppstartsamtaler m/forventings-avklaring - elev/foresatt og kontaktlærer videreføres Evaluere og videreutvikle oppstartprogrammet inkludert opplegget for Ny GIV elever: - Prøve ut "fadderordning" for 1.års elever (H2014) - Systematisk oppfølging av fravær - Prøve ut premiering av tilstedeværelse, 15. i hver mnd./termin. - Mellomlederoppfølging av elev- /lærerfravær) Antall elever som avbryter opplæringen våren 2014 er <25 Antall søker til de nye utdanningstilbudene Antall elever som avbryter opplæringen er <20 "Tidlig innsats" gir synlige resultater V Andel fullført vår 2014 er høyere enn våren Økt fokus på tilstedeværelse i opplæringen - elevfraværet er <NN Enkelte av tiltakene måles først fra H2014 Nye utdanningstilbud utvikles i samarbeid Antall søkere til nye Samarbeid; PFT, fellesfag, 2 Kjennetegn på måloppnåelse for tiltak dere dette ikke er angitt presist utvikles våren Merknadskolonnen brukes under utarbeidelse, men erstattes av resultater ved hver resultatrapportering. Vi kan også vurdere å lage henvisninger til kompetanseplanen i denne kolonnen 4 Finn andel som hadde skolen som 1.valg H2013

3 3 1.3 Skape og utvikle fleksible opplæringsløp for alle med individuell tilpasning for den enkelte Skolen sikrer kvaliteten i vekslingene med arbeidslivet. Handlingsrommet i lov og forskrift (blant annet læreplanverk) tas i bruk for å gi elever tilpassede opplæringsløp. Avklaring av behov for grunnkompetanse skjer tidlig i videregående opplæring. m/arbeidslivet og HiBu Grundercamp som metode prøves ut i løpet av de 4 første ukene etter skolestart H2014 Skolens skolestartprogrammet m/kartleggingsprøver bidra til å avklare elevenes forventninger og forutsetninger tidlig i opplæringsåret. Elevene blir møtt m/høye ambisjoner. Grunnkompetanse og lærekandidatordningen tas i bruk for elever som der sakkyndig vurdering tilsier at dette er en god løsning. utdanningstilbud Elevundersøkelsen, "trivsel"/ motivasjon/innsats/lyst til å lære Andelen som slutter skoleåret er <25 Måleparameter? entreprenørskap, partnerskap skole næringsliv. Mål 2 Alle skal oppleve mestring og faglig utfordring hver dag Nr. Kvalitetsområde Kvalitetskjennetegn Tiltak/Hva betyr dette hos oss? Indikator/kriterier/ Kjennetegn på måloppnåelse Vurdering for læring Læringsstøttende vurdering er anvendt i Læringsstøttende vurdering synliggjøres i Elevundersøkelsen/ organisasjonen på alle nivåer. vurderingsboka i itslearning i alle fag. Personalundersøkelsen; 2.2 Differensiering og tilpasset opplæring Elevene forstår læreplanens kompetansemål, og er delaktig i å utarbeide læringsmål og vurderingskriterier. Elevene vurderer seg selv og hverandre. Elevene får regelmessig konkrete tilbakemeldinger fra lærerne på hva de mestrer og hvordan de kan utvikle seg i faget. Kartleggingsresultater og informasjon om elevene er lett tilgjengelige og brukes systematisk i planlegging og Læringsstøttende vurdering tas opp MUSTsamtaler. Involvere elevene i valg av læremåter og metoder. Læringsstøttende vurdering og elevsamtaler Tilbakemelding/evaluering av timene. Videreutvikle skolestartprogrammet, "Tidlig innsats" og oppfølgingsrutinene slik at tiltak kan settes inn raskt. #Finn spørsmål# Elevundersøkelsen #Finn spørsmål#. Karakterutviklingen viser at skolen "løfter" elevene. Finn parameter Indikatorer i Elevundersøkelsen Indikatorer i Elevundersøkelsen Resultatregistrering vår 2014/ Merknader 6 Delingskultur: gode eksempler i personalet. Utnytte ansatte som tar videreutdanning i erfaringsdeling Tema i gruppelærerråd, Avd. møte Videreføre "Tidlig innsats"- stillingen. Satsingen på gruppelærerråd er 5 Kjennetegn på måloppnåelse velges fra oversikten under dette målet. Om andre velges blir dette angitt særskilt 6 Merknadskolonnen brukes under utarbeidelse, men erstattes av resultater ved hver resultatrapportering. Vi kan også vurdere å lage henvisninger til kompetanseplanen i denne kolonnen

4 4 gjennomføring av opplæringen. Elever som starter etter skolestart blir raskt fanget opp. en del av dette. Elevtjenesten inn i gruppelærerrådene. 2.3 Lærerne er gode til å lede læringsprosesser Lærerne tilpasser opplæringen gjennom å ta utgangspunkt i elevens styrker og interesser. Differensierte oppgaver, varierte metoder og bruk av ulike læringsarenaer kjennetegner lærernes praksis. Læreren er en tydelig leder i læringssituasjonen og skaper sammen med elevene læringsprosesser som bidrar til at elevene opplever trygghet, læringsglede og faglig mestring. Det er stor grad av kollegial støtte og et godt samarbeid i lærerteamet rundt undervisningsgruppene. Elever med stryk i underliggende trinn fanges opp og får tilbud om støtte fram mot ny eksamen. Tiltak på plass senest 1.okt. Evaluere og videreutvikle gruppelærerrådsordningen, innhold/ frekvens. Felles praksis for oppstart av undervisningsøkter Utvikle gruppelærerråd som arena for utvikling av felles praksis og god klasseledelse Andel fullført/bestått er >70% Andel fullført/bestått/prosentandel pr fullførtkode viser positiv utvikling Elevundersøkelsen Indikatorer i Elevundersøkelsen. "Plukke" indikatorer under skjema. Personalundersøkelsen Merknad: Vurdere å avsette fast på elevenes timeplan til prøvetid (Eikermodellen, ref. Ingebjørg/Bente) Kompetanseutvikling. Veiledning, erfaringsdeling. Kjøpe inn litteratur. Erfaringsdeling, veiledning og kompetanseutviklingstiltak. Boka "Klasseledelse" kjøpes inn til alle. Følge opp at "felles praksis" følges opp. Utvikle felles standard for undervisningsøkter. Mål 3 Læringsfellesskapet skal være preget av styrkende relasjoner og likeverdig samhandling Nr. Kvalitetsområde Kvalitetskjennetegn Tiltak/Hva betyr dette hos oss? Indikator/kriterier/ Kjennetegn på måloppnåelse Medbestemmelse/ Alle i læringsfellesskapet kjenner sine Utvikle en standard for bruk av basistimen. Fra Elevundersøkelsen medvirkning og plikter og rettigheter og tar medansvar Kontaktlærer og gruppens tillitselev Grønn skår på relevante elevdemokrati for læringsmiljø, arbeidsmiljø og for å samarbeider om innholdet basistimene. spørsmål nå skolens mål. Elevene øves i demokrati-forståelse gjennom å melde fra til tillitsvalgt elev, kontaktlærer el avd. Elevdemokratiet er reelt og elevene leder. Basistimene brukes til oppfølging av Resultatregistrering vår 2014/ Merknader 8 7 Kjennetegn på måloppnåelse velges fra oversikten under dette målet. Om andre velges blir dette angitt særskilt 8 Merknadskolonnen brukes under utarbeidelse, men erstattes av resultater ved hver resultatrapportering. Vi kan også vurdere å lage henvisninger til kompetanseplanen i denne kolonnen

5 5 har innflytelse i skolehverdagen. elevheftet gjennom året Elevrådet følges opp av egen kontaktlærer og godt samarbeid m/rektor er godt Elevundersøkelsen (elevdemokratispørsmålene) Lærere og andre ansatte har innflytelse på egen arbeidssituasjon. Medbestemmelsesmøtet 2ggr. I mnd evalueres etter 1.termin. Personalundersøkelsen Gode strukturer for faglig oppfølging og veiledning, MUST-samtaler 3.2 Holdninger i læringsfellesskapet Anerkjennelse og toleranse preger fellesskapet. Alle elever og ansatte opplever likeverdig behandling og møtes med respekt. Mellomlederoppfølging sikrer god oversikt over medvirkning og skolens virksomhet 9 Bruke skolens fellestid til å utvikle delingskultur Hele skolens personalet får en rolle i skolestartprogrammet (f.eks. renholdere, kantinepersonalet, bibliotekar - besøk i klassene for å snakke om sine oppgaver) Friskhetsgrad i personalet er >93% Elevundersøkelsen/ Personalundersøkelsen Finne relevante spørsmål, være konkret på måleparameter Pilotskole på AI-metodikk. Øke annerkjennelsen og bevissthet for betydningen av god kvalitet i skolens serviceog støttefunksjon og hvordan alle kan bidra i dette arbeidet. Finn måleparameter Skolens kantine bidrar til et sundt kosthold hos elevene og er funksjonell i avvikling av spisepauser Finn måleparameter, eventuelt gjennomføre en "kundetilfredshetsundersøkelse" Læreren har hovedansvar for relasjonen lærer/elev og er gjennom sin praksis en rollemodell for elevene. Elevene tar medansvar for det sosiale samspillet på skolen. Benytte styrkebasert tilnærming i oppfølging av elever og lærere Elev- og personalundersøkelsen 9 Strategi for oppfølging av avd.-/mellomledere.

6 6 3.3 Profesjonalitet i roller - elev, lærer, leder, skoleeier (hver rolle presenteres for seg) Den enkeltes sterke sider, faglig, sosialt og personlig, får oppmerksomhet i elev- og medarbeidersamtaler og blir brukt i det daglige læringsarbeidet. Elevene har kompetanse og bevissthet om sin rolle i opplæringen og hva som forventes av dem. Læreren leder læringsfellesskapet med basis i god faglig og pedagogisk kunnskap og engasjement for elevene. Organisasjonsutvikling gjennom å være pilotskole i AI-metodikk Eleven Oppstartsamtalen og oppfølging gjennom basistimene og bruk av itslearning/skolearena Kontaktlærer/faglærer Utvikle bevissthet om profesjonsetikk/ profesjonalitet i roller Finn parameter i Elev-/ Personalundersøkelsen for dette området Kompetanseutvikling delingskultur Læreren reflekterer over og utvikler egen praksis i fellesskap med andre. Videreutvikle gruppelærerråd og bruke fellestid til å utvikle delingskultur, bl.a. gjennom Pedagogisk forum (OU-prosess/Berlin) - Utvikle kvalitetskjennetegn på en god undervisningsøkt Ledelsen ved skolen kjenner godt til elevenes læringsmiljø og legger til rette for kvalitet gjennom utvikling av lærende fellesskap i og utenfor skolen. Ledelsen Mellomlederoppfølgingen gir skolens ledelse god innsikt i elevenes læringsmiljø 10 Elevenes ønske om mer synlig ledelse i timene ivaretas Andre ansatte Utvikling av administrasjonen gjennom oppdatering av rutiner for alle vesentlige oppgaver. Minst to personer kan til en hver tid kan utføre de faste rutinene/oppgavene. Oversikt over "back-up"- funksjoner i skoleadministrasjon er utarbeidet Ffokus på deling og videreutvikling av rutiner. (Delingskultur) Skolen har høy kompetanse i forhold til dokumenthåndtering og sikkerhet i bruk av ephorte, noe som bidrar til å effektiv Intern kontroll av dokumentsikkerhet Kompetanseutvikling, øke kompetanse hos alle ansatte 10 Strategi for oppfølging av avd.-/mellomledere.

7 7 skoleadministrasjon (Tidstyver" i skolens virksomhet elimineres). Det er utviklet rutinebeskrivelse i bruk av regelverk Utvikle og utarbeide rutiner for bedre samarbeid m/avdelingsledere, IKT og skolens ledelse. "Flytskjema" og rutiner er utarbeidet Antall avvik i i "Kvailitetslosen" Skolenes bibliotek og møterom har god ventilasjon og det meldes om få avvik. Mål 4: Opplæringen skal forberede for videre utdanning, yrke og aktiv deltakelse i arbeids- og samfunnsliv Nr. Kvalitetsområde Kvalitetskjennetegn Tiltak/Hva betyr dette hos oss? Indikator/kriterier/ 4.1 Samarbeid med arbeidslivet 4.2 Sammenheng og relevans Skoleledelsen sørger for at alle programområder har samarbeidsavtaler med eksterne aktører. Prosjekt til fordypning er forankret i disse forpliktende samarbeidsavtaler og eleven følges tett til avtale om læreplass. Elevene og lærerne deltar i oppdrag, praksis og prosjekter i lokalmiljøet. Skoleledelsen sørger for tverrfaglig samarbeid rundt de enkelte opplæringsgruppene. Utvikle samarbeidsavtaler for nye utdanningsløp Øke bruken av Grundercamp/UB som metode FYR følges opp igjennom gruppelærerråd og fagsamarbeid Kjennetegn på måloppnåelse 11 Antall praksisplasser Antall elever som får læreplasser før de slutter som elever v/skolen Antall elever som deltar på grundercamp Antall elever som benytter UB som metode Elevundersøkelsen? Resultatregistrering vår 2014/ Merknader 12 "Syretesting" innenfor entreprenørskap Delingskultur Lærerne samarbeider om å tilpasse alle fag til programområdet det undervises på. Grunnleggende ferdigheter tas inn i alle fag. "Lesing i alle fag" startes opp Andel elever med bestått i PFO er >95% Vurderes inn i felles standard for undervisningsøkter 11 Kjennetegn på måloppnåelse velges fra oversikten under dette målet. Om andre velges blir dette angitt særskilt 12 Merknadskolonnen brukes under utarbeidelse, men erstattes av resultater ved hver resultatrapportering. Vi kan også vurdere å lage henvisninger til kompetanseplanen i denne kolonnen

8 8 4.3 Kvalifisering for videre utdanning og arbeid Elevene opplever sammenheng mellom fagene og mellom teori og praksis. Rådgiverne og lærere gjennomfører yrkes- og utdanningsveiledning som tar hensyn til elevens forutsetninger, interesser og samfunnets behov. FYR Videreutvikle skolens planer for yrkes- og utdanningsveiledning Elevundersøkelsen Økt andel som har Lier som 1.valg av skole/utdanning Lærerne forbereder elevene på relevante arbeidsmetoder for jobb eller studier. FYR Utvikle relevante arbeidsmetoder for de nye utdanningstilbud med dobbelkompetanse Elevundersøkelsen, for eksempel "Karrieresamtaler" Etablere et forpliktende samarbeid med HiBU Vitensenter for helse og teknologi for å forberede elever i 3-årig løp til videre studier Opplæringen stimulerer til kreativitet og tro på egne evner. Elevene oppøver evne til selvledelse, utholdenhet og ansvarsfølelse. Bruke styrkebasert tilnærming (AI) og Pedagogisk forum til å spre erfaringer fra arbeid med entreprenørskapsmetoder UB + IA-bedrift i UB. Elevfraværet i klasser som benytter IA i UB viser nedgang våren 2014 Kompetanseutvikling i entreprenørskap, bl.a.de 4 lærerne som er på nettverkssamling og andre kurs innenfor entreprenørskap