Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Transkript

1 Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder fylkeskommune

2 Forord Skolebasert vurdering er en del av det nasjonale kvalitetssystemet. Fylkeskommunen må ha god kunnskap om skolene for å vite hvor de skal sette inn ressurser og forbedringstiltak, mens skoleledelsen må ha kjennskap til kvaliteten på undervisningen for å kunne støtte lærere og elever i læringsarbeidet. Lokal systemvurdering gjøres derfor både av skoleeier og den enkelte skole (Utdanningsspeilet 2011). Knut Roald påpeker at når kommunene har et godt system for å vurdere kvaliteten på egne styringsområder, er det lettere for skolene å vurdere sin egen virksomhet (Roald 2010). For å gjennomføre gode vurderinger av egen virksomhet er det viktig å ha tilgang til både kvantitativ og kvalitativ informasjon. Resultater fra undersøkelser, karakterer med mer representerer kvantitative data, mens kvalitetskjennetegn gir beskrivelse av praksis. På denne måten blir vurderingen mer balansert, og de kvantitative resultatene kan settes inn i en helhet. Utdanningsavdelingen Vest-Agder fylkeskommune har nå utarbeidet kvalitetskjennetegn for videregående opplæring i fylket. En arbeidsgruppe bestående av skoleledere samt representanter fra utdanningsforbundet og utdanningsavdelingen har ledet arbeidet. Kjennetegnene er blant annet forankret i Utdanningsdirektoratets beskrivelse av god praksis (Utdanningsspeilet 2011). Kvalitetskjennetegnene skal stimulere til refleksjon rundt praksis på den enkelte skole/avdeling. Gjennom refleksjon på den enkelte avdeling kan lærerne selv vurdere egen praksis opp mot Fylkeskommunens kvalitative beskrivelser. I tillegg er kjennetegnene sentrale i styringsdialogen mellom Fylkeskommunen og skolene. Å beskrive kvalitet kort og presist er vanskelig. Det er alltid mulig å formulere seg annerledes. Utkastet ble sendt på høring, og innspill ble innarbeidet. Høringsuttalelsene har fremhevet at klare kjennetegn på en god skole er viktig, og at fylkeskommunens kvalitetskjennetegn er godt egnet for diskusjon og refleksjon rundt egen praksis. Det er utarbeidet kvalitetskjennetegn på konkrete målområder innefor hvert styringsområde. Hvert kvalitetskjennetegn er delt inn i fire nivåer. Nivå fire skal være den ønskede kvaliteten, formulert som et ideal og noe å strekke seg etter. Nivået har fått fargen grønn for å vise dette. Nivåene under fra rødt til gult viser utviklingsstadier på veien. Nivåene er forsøkt bygd opp i en logisk og kvalitativ progresjon: Nivå 1 Usystematisk, Forsøk på systematikk Ting er satt i system. Systemisk opplegg. Elever/lærere opplever at systemet og lærerens faglige utøvelse av dette gir de ønskede resultater. For å kunne samhandle mellom kvalitetskjennetegn og kvantitative indikatorer har hvert kjennetegn forslag til indikatorer som kan benyttes i forbindelse refleksjon rundt praksis. Vektlegging av de ulike indikatorene og hvilke som brukes, vurderer skolen/avdelingene selv ut fra egne og fylkeskommunale mål. Andre indikatorer kan også hentes inn. I løpet av 2012 vil fylkeskommunale indikatorer på undervisningsevaluering bli lagt inn. Fylkeskommunens resultatmål settes hvert år i økonomiplanen. Utdanningssjefen håper kvalitetskjennetegnene blir et svært nyttig redskap til å reflektere sammen rundt egen skole/avdelings praksis, og på den måten bidra til å videreutvikle en allerede god videregående opplæring i Vest-Agder. Lykke til med arbeidet. Arly Hauge Utdanningssjef Vest-Agder Fylkeskommune

3 Styringsområde 1: Læringsmiljø Målområde 1.1: Sosial trivsel/mobbing Nivå 1 1 Skolens trivselsfremmende arbeid og arbeid når det gjelder rus, mobbing og voldsproblematikk preges av tilfeldighet og lite systematikk. Skolen arbeider målrettet med trivselsfremmende tiltak. Det er nulltoleranse for mobbing, vold og trakassering. Skolen arbeider med å etablere rutiner for god oppfølging av rus, mobbing og voldsproblemer. Skolens trivselsfremmede tiltak er en integrert del av skolehverdagen. Mobbing, vold og trakassering håndteres etter gjeldende retningslinjer. Elevene er trygge og trives på skolen. De viser omtanke og respekt for hverandre i skolehverdagen, og bidrar på denne måten til å skape et inkluderende læringsmiljø. Dette synliggjøres både i fellesarealer og læringssituasjoner. Elevundersøkelsen - Sosial trivsel - Trivsel med lærer - Mobbing Undervisningsevaluering Målområde 1.2: Lærerens ledelses- og relasjonsutøvelse Nivå 1 Lærerne mangler kontroll over læringsarbeidet. Skoledagen preges av å tilfredsstille elevene for å oppnå en viss grad av arbeidsro. Lærerne arbeider målrettet for å skape trygghet, struktur og gode relasjoner i møte med elevgruppene. Lærerne gir elevene motivasjon og tro på egne muligheter til faglig og sosial utvikling, og får elevene til å ta ansvar i læringsarbeidet. Elevene har tillit til og forholder seg til læreren som den naturlige leder. Elevundersøkelsen - Arbeidsro - Orden og oppførsel - Motivasjon - Mestring - Lyst til å lære - Trivsel med skolearbeidet Undervisningsevaluering

4 Målområde 1.3: Lærerens faglige/didaktiske utøvelse Nivå 1 Lærernes undervisning er ikke forankret i fagplanene. Lærere uten godkjent utdanning og ufaglære vikarer benyttes. Lærerne har formell faglig og pedagogisk kompetanse, og gjennomfører en opplæring som er oppdatert og planlagt. Lærerne har god læreplanforståelse og metodekompetanse. Lærerne og elevene har en felles forståelse av målene for opplæringen, valg av metoder, planlagt progresjon og vektlegging i vurderingen. Elevene opplever lærerne som faglig og pedagogisk svært dyktige. Dette bidrar til at elevene strekker seg i læringsarbeidet. Elevundersøkelsen - Arbeidsplaner og læreplanmål - Motivasjon - Mestring - Lyst til å lære - Trivsel med skolearbeidet Personalundersøkelsen - Læringstrykk Undervisningsevaluering Målområde 1.4: Vurdering for læring Nivå 1 Lærernes praktisering av underveisvurdering er usystematisk. Sluttvurdering baseres i liten grad på de samlede kompetansemålene. Skolen har satt tydelig fokus på vurdering. Tilbakemeldingene kan imidlertid bli for generelle, og egenvurdering er ikke satt i system. Sluttvurdering baseres i noen grad på de samlede kompetansemålene. Lærerne forteller elevene hva de skal lære og gir tilbakemeldinger på deres faglige kompetanse. De gir veiledning på videre utvikling, og engasjerer elevene i vurderingen av eget arbeid. Sluttvurdering baseres på de samlede kompetansemålene. Elevundersøkelsen - Kunnskap om mål og krav - Faglig veiledning - Faglig støtte - Mestring - Egenvurdering Undervisningsevaluering Elevene opplever at vurdering for læring er tilpasset deres forkunnskaper. De nyttiggjør seg tilbakemeldingene slik at læringsmiljøet er preget av motivasjon og elevdeltakelse.

5 Styringsområde 2: Gjennomføring Målområde 2.1: Gjennomføring Nivå 1 Skolen har mangelfulle rutiner og systemer for å fange opp elever som står i fare for å falle ut av skolen. Skolen forsøker å arbeide systematisk for å kartlegge, fange opp og veilede elever i faresonen, og tilrettelegger opplæringen slik at elevene kan arbeide mot realistiske mål. Skolen følger opp elever i faresonen på et tidlig tidspunkt. Elever, foresatte og samarbeidspartnere opplever at skolen og skoleeier har god kompetanse og erfaring med å veilede og hjelpe elever som står i fare for å falle ut av skolen. Alle skolens elever får studiekompetanse, yrkeskompetanse eller planlagt grunnkompetanse. Skoleporten: - Gjennomføring (kun fylkesnivå) - Andel sluttet - Progresjon skoleår PULS: - Antall fullført og bestått per trinn - Antall uten bestått eller mangler vurdering i fag - Antall sluttet Styringsområde 3: Læringsutbytte Målområde 3.1: Læringsutbytte Nivå 1 Elevene presterer dårligere enn forventet ut fra deres forkunnskaper og tidligere læringserfaringer. Det er mange underytere blant elevene. Elevene presterer som forventet/i underkant av forventet ut fra deres forkunnskaper og tidligere læringserfaringer. Elevene presterer som forventet/i overkant av forventet ut fra deres forkunnskaper og tidligere læringserfaringer. Skoleporten: - Karakterer PULS: - Karakterer - Elevenes forutsetninger Elevene presterer bedre enn forventet ut fra deres forkunnskaper og tidligere læringserfaringer. Dette preger læringsmiljøet.

6 Styringsområde 4: Ledelse og kompetanse Målområde 4.1: Skoleledelse pedagogisk ledelse Nivå 1 Skolens pedagogiske utviklingsarbeid preges av tilfeldighet, skippertak og av enkeltpersoners initiativ. Skolen forsøker å systematisere det pedagogiske utviklingsarbeidet i forhold til sentrale planer og styringsdokumenter. Egne resultater presenteres for personalet. Skolens pedagogiske utviklingsarbeidet følger sentrale planer og styringsdokumenter. Skolens mål og prioriteringer er kjent i personalet. Skolen analyserer egne resultater og setter resultatmål. Lærerne opplever at skolens utviklingsarbeid er preget av samarbeid og refleksjon over egen praksis, analyse av egne resultater og på tilgjengelig forskning. Skolen er i forkant av faglig og pedagogisk utvikling. Personalundersøkelsen - Arbeidsfellesskap - Læringstrykk - Individuelt handlingsrom - Attraktivitet - Rolleforventninger - Felles mål - Syn på ledelsen - Elevenes evner og forutsetninger - Mål- og planfokus - Kriteriebasert vurdering Målområde 4.2: Skoleledelse personalledelse og kompetanseutvikling Nivå 1 Skolens personaloppfølging preges av tilfeldigheter og lite systematisk arbeid. Skolen gjennomfører medarbeidersamtaler, og alle medarbeidersamtaler følges opp av leder. Lederne har oversikt over personalets kompetanse. Konflikter håndteres etter fastlagte rutiner. Skolen er preget av en tydelig rolleforståelse i alle ledd. Dette resulterer i at alle ansatte bruker sin kompetanse målrettet. Leder har en tydelig forventning om utvikling. Skolekulturen er utviklingsorientert, og ledelsen legger til rette for kompetanseheving. Personalundersøkelsen - Arbeidsfellesskap - Individuelt handlingsrom - Attraktivitet - Rolleforventninger - Felles mål - Helse, miljø, sikkerhet - Syn på ledelsen - Organisering av skoledagen Lærerne opplever at skolens mål og prioriteringer er førende for all kompetanseutvikling og ledelse. Det foregår en kontinuerlig oppfølging av skolens personale og ansvarsområder.

7 Målområde 4.3: Skoleledelse administrativ ledelse Nivå 1 Skolen har ikke nødvendig kompetanse for å følge opp administrative rutiner og systemer. Skolens systemer og rutiner fungerer og støtter skolens aktiviteter. Skolens systemer og rutiner støtter og motiverer for gjennomføring og utvikling av skolens aktiviteter. Administrative oppgaver er hensiktsmessig fordelt mellom ledelse, lærere og merkantilt personale. Personalundersøkelsen - Rolleforventninger - Helse, miljø, sikkerhet - Organisering av skoledagen Lærerne opplever at skolens administrative systemer og rutiner er en integrert del av skolens drift og utvikling.

8 VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE Utdanningsavdelingen Postboks 517, Lund 4605 Kristiansand Sentralbord: