Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT

Transkript

1 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING FYLKESKOMMUNENS ANSVAR OG NDLA FORSKNING OG UNDERSØKELSER KNYTTET TIL DIGITAL KOMPETANSE OG BRUK AV IKT I OPPLÆRINGEN SMIL-STUDIEN ELEVUNDERSØKELSEN PERSONALUNDERSØKELSEN VISJON STRATEGISKE MÅL SKOLEEIER SKOLELEDER LÆRERNE ELEVENE OPPFØLGING AV STRATEGIEN FYLKESTINGET FYLKESRÅDMANNEN VIRKSOMHETSNIVÅ... 8 [2]

3 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT Innledning 1.1. Mandat, organisering og prosess Fylkestinget har gitt fylkesrådmannen følgende oppdrag: Fylkestinget ber fylkesrådmannen nedsette en bredt sammensatt arbeidsgruppe for å utvikle en overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT i den videregående skolen. Fylkesrådmannens ressursgruppe for pedagogisk bruk av IKT har utarbeidet en overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT. Planen forankres og iverksettes av fylkestinget og inngår som en del av fylkeskommunens overordnede IKT strategi Strategiens oppbygging og skolenes oppfølging Aust-Agder fylkeskommunes strategi for pedagogisk bruk av IKT i de videregående skolene og SMIskolen er utarbeidet som en overordnet strategi. Planen gir strategiske målformuleringer på fire nivåer; henholdsvis skoleeier-, skoleleder-, lærer- og elevnivå. Planen viser ikke til konkrete tiltak for å nå disse målene. Fylkesrådmannen forutsetter derfor at hver enkelt skole selv utarbeider nødvendige tiltak og følger disse opp ved bruk av fylkeskommunens verktøy for dialog om kvalitets- og tiltaksbeskrivelser (PULS) Fylkeskommunens ansvar og NDLA Fylkeskommunen har ansvaret for å holde elevene med nødvendige trykte og digitale læremidler og digitalt utstyr, jf. opplæringsloven (oppll.) 3-1 nest siste ledd. Forskrift til oppll presiserer ytterligere fylkeskommunens økonomiske ansvar i forhold til hva skoleeier kan kreve av egenandel av elevene i forbindelse med innkjøp av bærbare PCer. Læreplanverket for Kunnskapsløftet har status som forskrift og består av en generell del, prinsipper for opplæringen, fag- og timefordeling og læreplaner for fag. Alle læreplaner har samme oppbygging og består bl.a. av en beskrivelse av fem grunnleggende ferdigheter som utgjør grunnleggende forutsetninger for læring og utvikling i skole, arbeid og samfunnsliv. En av disse er digitale ferdigheter. Digitale ferdigheter er integrert i kompetansemålene i fagene og regnes som en del av kompetansen i hvert enkelt fag. Aust-Agder fylkeskommune har derfor et ansvar for at alle pedagogisk ansatte i skolene har nødvendig og tilstrekkelig digital kompetanse for å imøtekomme gjeldende regelverk. Med bakgrunn i dette innførte Aust-Agder fylkeskommune bærbare PCer for alle nye elever på de videregående skolene i Parallelt med innføringen av bærbare PCer ble Nasjonal Digital Læringsarena (NDLA) etablert som svar på fylkeskommunenes nye ansvarsområder knyttet til digitale læremidler og digitalt utstyr. NDLA er et interfylkeskommunalt initiativ og samarbeid som har som mål å tilby kvalitetssikrede fritt tilgjengelige nettbaserte læremidler i alle fag i videregående opplæring. Aust-Agder fylkeskommune er medeier i NDLA og bidrar med økonomiske midler til utvikling av nettbaserte læringsressurser. [3]

4 Fylkestinget forutsetter at de videregående skolene primært skal benytte læringsressursene som er utviklet gjennom NDLA der dette er hensiktsmessig. Per dato er det ferdigstilt 35 læremidler innen fellesfag og programfag som er fritt tilgjengelig for alle. Nettbaserte ressurser i nye fag er stadig under utvikling og ferdigstilles fortløpende på ndla.no. Føringene som strategien for pedagogisk bruk av IKT gir må ses i lys av fylkeskommunens ansvar i henhold til lov og forskrift og eierskapet til NDLA. 2. Forskning og undersøkelser knyttet til digital kompetanse og bruk av IKT i opplæringen For at Aust-Agder fylkeskommune og virksomhetene skal kunne iverksette gode tiltak for å møte strategiens visjon og strategiske mål, gjengis under hovedfunnene knyttet til en av de største IKTstudiene i Norge og lokale brukerundersøkelser om bruk av IKT i læringsarbeidet SMIL-studien SMIL-studien er en av de største IKT-studiene som er gjennomført i videregående skoler i Norge. Studien er basert på svar fra elever og lærere. I tillegg er skoleeiere, skoleledere, elevråd og Elevorganisasjonen blant informantene. Informantene er hentet fra 7 av totalt 8 fylker i Østlandssamarbeidet. Blant hovedfunnene i SMIL-studien kan man lese at skolene har god PC-tilgang og en godt utrustet teknologipark. Det er mye IKT-bruk i skolene, men bruken er i for liten grad faglig orientert. Dette er igjen avhengig av elevenes digitale kompetanse. Digitale kompetansehevingstiltak for lærere er nødvendig ettersom dette har en klar sammenheng med å være en god og tydelig klasseleder i teknologitette klasserom. I tillegg viser studien at digitalt kompetente lærere er gode rollemodeller for elevene, som igjen er viktig for elevenes faglige IKT-bruk. Hovedfunnene i SMIL-studien kan oppsummeres med at bruken av IKT varierer mye på tvers av både elevgrupper, lærergrupper, faggrupper og utdanningsprogram. Dette forklares ut fra fagenes egenart, manglende digitale læremidler i fagene, samt manglende digital kompetanse. Skoleledelse i en digital tidsalder setter nye krav til endringskompetanse, og digital kompetanseheving av lærere er et av de viktigste funnene i studien for å øke elevenes læringsutbytte Elevundersøkelsen 2013 Elevundersøkelsen 2013 har to hovedspørsmålsgrupper knyttet til bruk av digitale verktøy i opplæringen; Bruk av digitale verktøy og Nettvett. Elevene på nasjonalt nivå er stort sett mer enig i at de lærer mer når de bruker digitale verktøy i opplæringen og at digitale verktøy er en god motivasjonsfaktor, enn elevene i Aust-Agder. Dette kan bety at lærerne i våre videregående skoler har behov for mer digital kompetanse for å kunne utnytte potensialet digitale verktøy gir i motivasjons- og læringsarbeidet sammen med elevene. 2 av 5 elever både i Aust-Agder og på nasjonalt nivå mener at bruk av digitale verktøy er forstyrrende, mens noen færre elever, 1 av 3, blir forstyrret av at andre elever bruker digitale verktøy i timene. SMIL-studien viser at det er en positiv sammenheng mellom elevenes faglige bruk av IKT på skolen, deres generelle faglige kompetanse og lærerens digitale kompetanse. Samtidig er god klasseledelse avgjørende for godt læringsutbytte i den digitale skolen. Når det gjelder begrepet Nettvett skårer elevene på landsbasis noe høyere enn elevene i Aust- Agder. Dette betyr at elevene i Aust-Agder fremdeles kan heve seg noe når det gjelder å bruke [4]

5 nettet aktivt til kritisk informasjonsinnhenting, samt å vise noe mer respekt for hverandre på nett (digital dannelse) Personalundersøkelsen 2014 Lærerne i Aust-Agder er stort sett enige i at de har tilgang på det datautstyret som er nødvendig i jobben. SMIL-studien konkluderer også med dette, og påpeker samtidig at derimot bør fokuset rettes mot om teknologien utnyttes og brukes godt nok for å øke elevenes læringsutbytte. Lærerne i Aust-Agder og på landsbasis er også nokså enige i at datautstyret er av god kvalitet, tilbudet om brukerstøtte er bra, internett-tilgangen er god, og at e-postsystemet har god kvalitet. Godt og vel halvparten av lærerne mener at elevene bruker IKT på en fornuftig måte i fagene på skolen. Nesten tre av fire lærere mener at IKT fremmer læring i lærerens egen undervisning i noen eller i stor grad. Dette gir et relativt positivt bilde av IKT som et læringsfremmende tiltak i lærernes daglig arbeid. Bildet er mer negativt når det gjelder lærernes mening om skoleleders satsing på systematisk digital kompetanseheving på egen skole. Tre av fire lærere i Aust-Agder mener at dette kun i liten eller i noen grad har vært tilfelle. I Aust-Agder mener en enda større del av lærerne, fire av fem, at det kun i liten eller i noen grad har vært satset systematisk på digital kompetanseheving for elevene på egen skole. Oppsummert mener lærerne i Aust-Agder at de har god tilgang på IKT-utstyr i undervisningen, at elevene i stor grad bruker IKT i en skolefaglig sammenheng, og at IKT i stor grad er læringsfremmende. Lærerne mener derimot at skoleeier/skoleleder i mye større grad må satse på en systematisk digital kompetanseheving både blant lærere og elever. 3. Visjon Elever får økt motivasjon og faglig utbytte ved at elever og lærere mestrer den digitale hverdagen, og bruker digitale læremidler og verktøy på en aktiv og innovativ måte. 4. Strategiske mål Den digitale organisasjon er én av fire overordnede strategier for Aust-Agder fylkeskommune: Strategien Den digitale organisasjon innebærer å ha tilgjengelig teknologi for å løse administrative og pedagogiske oppgaver og hvor brukerne selv innehar nødvendig digital kompetanse for å legge til rette for interaktiv læring gjennom god tilrettelegging. Den digitale organisasjon skal videre kjennetegnes ved at kvalitet og utstyr skal legge grunnlaget for høy læringsaktivitet og læringskvalitet Skoleeier Skoleeier sørger for at elevene har tilgang på digitale læremidler og digitalt utstyr som er nødvendig i opplæringen og har forsvarlige systemer for å vurdere om lov og forskrifter innen fagområdet blir overholdt. Skoleeier legger til rette for og sikrer nødvendig og tilstrekkelig digital kompetanse i virksomhetene. Det vil si at skoleeier jevnlig kartlegger virksomhetenes behov for kompetanseheving [5]

6 har et system som gir lærere, skoleledere og annet personale med spesielle oppgaver mulighet til nødvendig kompetanseutvikling innen digital fagkompetanse, digital vurderingskompetanse og endringskompetanse definerer felles kompetansehevingstiltak Skoleeier legger til rette og definerer tiltak for erfaringsdeling og utviklingsarbeid på tvers av virksomhetene. Det vil si at skoleeier drifter fora for pedagogisk bruk av IKT legger til rette for felles delingsarenaer stimulerer til utviklingsarbeid Skoleeier tilbyr stabil drift av IKT-tjenestene for skolene, som ivaretar krav til tilgjengelighet, kapasitet, fleksibilitet, personvern og sikkerhet i undervisning og ved eksamensgjennomføring Skoleleder Skoleleder tar ansvar for utviklingen av strategi og tiltak for IKT-satsingen på skolen basert på forskning og overordnede føringer. Det vil si at skoleleder skaffer seg oversikt over ansattes ferdighetsnivå og kompetansebehov tar ansvar for og legger til rette for kompetanseutviklingstiltak for ansatte Skoleleder sørger for at lærerne har gode digitale læremidler og utstyr til rådighet. Det vil si at skoleleder stimulerer til nysgjerrighet og gir lærerne mulighet til å prøve ut og ta i bruk ny teknologi og nye metoder har ansvar for at lærerne har gode digitale verktøy Skoleleder er pådriver for pedagogisk bruk av IKT og god klasseledelse i det digitale klasserommet. Det vil si at skoleleder har god digital kompetanse og god didaktisk IKT-kompetanse fremmer bruk av digitale læremidler og verktøy i opplæringen etablerer møteplasser for deling av erfaringer og god praksis basert på læreplanmål i læreplanverket er pådriver for å utnytte mulighetene IKT gir for tilpasset og differensiert opplæring Skoleleder er ansvarlig for at skolen har gode digitale løsninger for å møte regionale og nasjonale krav Det vil si at skoleleder sørger for at skolen har gode systemer for digital vurdering sørger for at skolen har gode rutiner for gjennomføring av eksamen sikrer muligheten for god kommunikasjon med elever og foreldre [6]

7 4.3. Lærerne Lærerne er gode klasseledere i teknologirike omgivelser. Det vil si at læreren framstår som et forbilde som bruker IKT-verktøy på en fornuftig måte og viser grunnleggende digitale ferdigheter og holdninger har didaktisk IKT-kompetanse og kan lede elevenes læringsarbeid i det digitale mangfoldet Lærerne bruker og utnytter digitale læremidler og verktøy. Det vil si at læreren bruker og utnytter grunnleggende IKT-verktøy bruker og utnytter fagspesifikke digitale læremidler og verktøy i opplæringen må forholde seg til, ta i bruk og utnytte ny teknologi og verktøy utnytter mulighetene IKT gir for å gi tilpasset og differensiert opplæring bruker digitale verktøy bevisst i opplæringen for å gi elevene økt motivasjon og mestring Lærerne bruker og utnytter digitale verktøy i vurderingsarbeidet. Det vil si at læreren bruker og utnytter læringsplattformen og andre digitale verktøy til underveis- og sluttvurdering, herunder dokumentasjon av vurdering, tilbakemelding og fremovermelding for å fremme læring Lærerne har god generell og faglig digital kompetanse. Det vil si at læreren aktivt tilegner seg nødvendig og tilstrekkelig digital kunnskap søker ny kunnskap og deltar aktivt i kompetansehevingstiltak bidrar i digitalt delings- og utviklingsarbeid sikrer muligheten for god kommunikasjon med elever og foreldre 4.4. Elevene Elevene deltar aktivt i undervisningen og bruker digitale verktøy på en god måte Det vil si at eleven har tilstrekkelig digitalt utstyr og bruker det på ansvarlig vis bruker læringsplattformen og digitale læringsmidler aktivt for å oppnå mest mulig læringsutbytte og økt motivasjon Elevene tilegner seg god digital dannelse og digital kunnskap Det vil si at eleven opptrer i ulike digitale medier med fornuft og respekt, i henhold til lover, regler og etiske prinsipper bruker digitale verktøy til å tilegne seg mest mulig faglige kunnskaper tilegner seg grunnleggende digitale ferdigheter i henhold til læreplanverket [7]

8 5. Oppfølging av strategien 5.1. Fylkestinget Fylkestinget har et overordnet ansvar for at Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT blir iverksatt og for oppfølging av planen. Administrasjonen rapporterer til fylkestinget om virksomhetenes oppfølging av strategimålene gjennom årlige tilstandsrapporter og årsmeldinger. Fylkestinget bestemmer når strategien skal revideres Fylkesrådmannen Fylkeskommunens syv videregående skoler er ulike både med hensyn til antall elever, tilbud av utdanningsprogram og digitalt ståsted. Fylkesrådmannen forutsetter derfor at hver enkelt skole selv utarbeider nødvendige tiltak og følger disse opp ved bruk av fylkeskommunens verktøy for dialog om kvalitets- og tiltaksbeskrivelser (PULS). Administrasjonen legger til rette for nødvendige kompetanseutviklingstiltak basert på skolenes behov. Fylkesrådmannen vil gjennom den årlige styringsdialogen med virksomhetene vurdere skolenes arbeid med oppfølging av strategien og tiltakene. Fylkesrådmannen vurderer årlig rullering av strategien og hvilke kompetanseutviklingstiltak som skal iverksettes for å møte planens strategiske mål Virksomhetsnivå Skoleleder gjør årlige vurderinger av skolens digitale kompetanse og har ansvar for å beskrive, iverksette og følge opp tiltak for å nå målene i den overordnede planen. Skoleleder skal legge til rette for nødvendige kompetanseutviklingstiltak i egen virksomhet og rapportere skolens behov til administrasjonen. Den årlige personalundersøkelsen gir skoleeier nyttig informasjon om skolenes digitale tilstand, kompetansebehov og utfordringer knyttet til bruk av IKT i læringsarbeidet. Det ligger også muligheter for å hente ut slike opplysninger i elevundersøkelsen. [8]