Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Transkript

1 Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling

2 INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets dokumenter om klasseledelse. De fire hovedområdene og mange av kjennetegnene er hentet derfra. Kjennetegnene skal hjelpe lærere til å reflektere over egen læringsledelse. De kan også danne utgangspunkt for relevante og praksisnære drøftinger i team og på trinn. I tillegg kan kjennetegnene brukes av skoleledere i samtaler både med teamet og enkeltlærere, og i forbindelse med skolevandring. Målsettingen med god læringsledelse er å: - Frigjøre tid til læringsaktiviteter gjennom å skape og opprettholde arbeidsro - Fremme elevenes oppmerksomhet og engasjement - Fremme elevenes sosiale kompetanse - Skape samhold og trivsel i klassen - Stimulere elevenes motivasjon, skolefaglige innsats og prestasjoner Læringsledelsen skal fungere godt for alle elever uansett personlige læringsforutsetninger, kjønn og sosial, kulturell og økonomisk bakgrunn.

3 Lærerens ansvar for relasjonene til elevene individuelt, klassen og de foresatte Lærerens ansvar for emosjonell og faglig støtte Lærerens ansvar for støttende relasjoner mellom elevene Læreren har høye og realistiske forventninger Læreren har gode og hensiktsmessige relasjoner slik at elevene blir motivert Læreren gir elevene tydelige mål og varierer læringsstrategier Støttende relasjoner Motivasjon og forventning Struktur og regler Læringskultur Lærerens oppgave er å styre organiseringen Lærerens struktur for læringsøkta Læreren etablerer regler og rutiner som virkemiddel for å fremme læring Læreren har fokus på alle elevers læring Læreren som læringsleder Læreren vurderer for læring

4 STØTTENDE RELASJONER Lærerens ansvar for relasjonene til elevene individuelt, klassen og de foresatte Læreren framstår for eleven som en forutsigbar, trygg og tydelig voksen. Eleven erfarer at læreren bryr seg om elevens læring og trivsel. Dette viser seg ved at læreren lytter til og verdsetter innspill fra eleven, også når de er kritiske. Mellom lærer, elev, klasse og foresatte er det en relasjon basert på gjensidig respekt og positive forventninger. Elevene anerkjenner og respekterer læreren som leder. Læreren omgås elevene på måter som danner et tydelig forbilde for omgangsformer mellom elevene; også når læreren må korrigere elevatferd. Lærerens ansvar for emosjonell og faglig støtte Elevene opplever læreren som en kompetent læringsleder. Læreren formidler fagkunnskap, og læreren kan organisere og lede læringsarbeidet. Læreren framstår for de foresatte som en kompetent fagperson og læringsleder, men også som en trygg, voksen person som har sans for og ivaretar barnet deres i skolehverdagen. Lærerens ansvar for støttende relasjoner mellom elevene Læreren har ansvar for å bygge støttende relasjoner mellom elevene slik at de støtter hverandre sosialt og faglig. Når det oppstår konflikter, bygger elever og lærere løsningsarbeidet på gode relasjoner. I det daglige læringsarbeidet ser elevene hverandre ikke som distraksjoner eller rivaler, men som ressurser. Eleven erfarer at læreren bidrar til å bygge et klassemiljø som er trygt for den enkelte og basert på likeverd og gjensidig respekt.

5 MOTIVASJON OG FORVENTNINGER Læreren har høye og realistiske forventninger til hver enkelt elev, til klassen og seg selv som læringsleder Læreren har forventninger knyttet både til mål og arbeidsmåter og sørger for å hekte alle elevene på læringsarbeidet. Læreren relaterer forventningene til elevenes forutsetninger og følger opp elevenes læring og utvikling på en systematisk måte. Læreren har gode og hensiktsmessige relasjoner til elevene slik at de blir motiverte til godt og riktig læringsarbeid Læreren anerkjenner elevene ved å gi dem gode blikk, smil og konkret ros, oppmuntring, aksept, respekt og støtte i deres faglige og sosiale utvikling. Læreren bruker et positivt språk, gir konkret uttrykk for hva elevene får til både faglig og sosialt og trener elevene i å bruke et positivt språk overfor hverandre. Læreren har en væremåte og relasjon som støtter elevenes motivasjon, og bidrar til at de opplever mestring og at deres iver vedvarer. Læreren motiverer for økt læringsutbytte gjennom å legge til rette for elevaktive arbeidsmåter. Læreren gir elevene tydelige mål og varierer læringsstrategier for å nå disse Læreren setter konkrete mål knyttet til faglig kunnskap, grunnleggende ferdigheter og læringsstrategier og motiverer elevene til å forstå målene og hvordan de skal nås. Lærerens framstiller lærestoffet på en motiverende måte gjennom å benytte ulike metoder og strategier. Læreren skaper nysgjerrighet og motivasjon gjennom eget engasjement og har fokus på at det ikke bare skal overføres lærdom, men gir elevene kompetanse til å skaffe seg ny kunnskap innenfor fagfeltet. Læreren hjelper elevene til å ha et metaperspektiv på egen læring gjennom å lære dem å identifisere sterke sider, ha oversikt over områder for forbedring og få forståelse av mål og kjennetegn.

6 LÆRINGSKULTUR Læreren har fokus på alle elevers læring Læreren tar utgangspunkt i læringsmål og ikke i læreboka og bruker elevenes forforståelse og spørsmål aktivt. Læreren er godt forberedt, både faglig og metodisk og har god læreplanforståelse. Læreren differensierer læringsmål og tilpasser og modellerer metoder og læringsstrategier. Læreren bruker klassen som læringsfellesskap og legger til rette for elevmedvirkning, blant annet gjennom dialogbasert læringsarbeid. Læreren hjelper elevene å se sammenhenger og har fokus på tverrfaglighet. Læreren får fram sammenhengen mellom aktiviteter og læringsmål og får elevene til å sette ord på hva de har lært. Læreren sjekker om elevene har nådd målene og bruker erfaringene fra læringsøkta som grunnlag for neste økt. Læreren gir meningsfulle lekser med en hensikt om læringsutbytte, og bruker dem aktivt i læringsarbeidet i etterkant. Læreren som læringsleder Læreren styrer klassen som sosialt system og skaper struktur og mønster for samhandling, som har betydning for elevers konsentrasjon, oppmerksomhet og deltakelse. Læreren tar utgangspunkt i kunnskap fra forskning, fra egne erfaringer og kunnskap om elevene, og legger til rette for god faglig forståelse for alle elevene. Læreren vurderer for læring Læreren gir raske og konkrete tilbakemeldinger på hva som er godt arbeid på ulike nivåer. Læreren gir vurdering slik at elevene forstår hvor de er i læringsløpet og hva som er veien videre. Læreren bruker ulike veilednings- og vurderingsmetoder. Læreren gir muntlig feedback underveis og setter ord på hva eleven har lært. Læreren gjennomfører lierskolens tester og kartlegginger, og tilpasser videre læringsarbeid til den enkelte elev.

7 STRUKTUR OG REGLER Lærerens oppgave er å styre organiseringen av klassen som system, gjennom strategier som skaper oversikt og gir struktur både for elevene og for læreren selv. Læreren har ansvar for sosial trivsel, og at strukturen bidrar til å fremme læring og læringsfellesskap. Læreren beholder fremdrift i arbeidet og lar ikke kontroll ha hovedfokus. Læreren sørger for velfungerende regler og rutiner. Lærerens struktur for læringsøkta Læreren kommuniserer tydelige og synlige læringsmål til elevene og beskriver for elevene hvilke prosesser de skal igjennom. Læreren oppsummerer og evaluerer sammen med elevene i slutten av læringsøkten. Klasserommet skal klargjøres for neste økt. Læreren etablerer regler og rutiner som virkemiddel for å fremme læring i klasserommet Læreren definerer i samarbeid med elevene hva som er god arbeidsro i både individuelt arbeid og i samarbeidssituasjoner. Skolens og klassens regler skal bidra til inkluderende fellesskap, skape integrasjon og gi signaler om ønsket sosialt samspill. Lærerens håndhevelse av skolens og klassens regler skal være forutsigbar og forståelig for alle elevene. Læringsmiljøet skal bære preg av anerkjennelse og ha fokus på det som fungerer til enhver tid.

8 FRA KVALITETSPLAN FOR LIERSKOLEN Visjonen vår: Lierskolen kan, vil og tør på jakt etter stadige forbedringer Fokusområdet klasseledelse: Klasseledelsen skal styrke læreren som leder av læringsmiljøet. Lærerens refleksjoner over egen praksis skal bidra til bedre resultater og styrking av læreryrket som profesjon Mål og indikatorer: Lærerne i lierskolen skal være faglig kvalifiserte, ha gode relasjoner og høye forventninger til sine elever. Elevene i lierskolen skal øke læringsutbyttet ved at det gis tydelige læringsmål og spesifikk vurdering i et trygt og læringsfremmende miljø. FRA HANDLINGSPROGRAMMET Lierskolen bygger på følgende fundament: Dyktige og kvalifiserte medarbeidere Tydelige og trygge ledere med fokus på elevenes læring, sosiale utvikling og skolens pedagogiske utviklingsarbeid. Utfordringer: Kvalitetsarbeidet i kommunen må være nært knyttet til utvikling av skolens kjernevirksomhet lærerens undervisning og elevenes læring. Skoleeier: Lier kommune skal være en aktiv skoleeier og bidra til kvalitetsutvikling og økt læringsutbytte. UTVIKLINGSARBEIDET FOR LÆRINGSLEDELSE - MÅLFORMULERING Alle skolene i Lier bruker Kjennetegn for god læringsledelse i lierskolen. Delmål: 1. Skoleeier sørger for en introduksjon som er lik for alle skolene for å sikre felles forståelse. 2. Skolelederne sørger for at kjennetegnene er bearbeidet på en systematisk måte i utviklingstid. 3. Lærerne skal gjennomføre egenrefleksjon knyttet til kjennetegnene. Dette skal være grunnlaget for før- og etter-samtaler i forhold til skolevandring. Forventning: Skolelederne må i del 2 sørge for å lage en plan for arbeidet på egen skole.