Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar

Transkript

1 Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Hamar Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til arbeidsinnsats. Klasse- og gruppeledelse foregår alltid gjennom en samhandling med elevene, og derfor er relasjonene til elevene vesentlig i ledelse. I klasse- og gruppeledelse i skolen er det viktig å skille mellom strategisk og situasjonsbestemt ledelse.

2 Forskning tilknyttet læringsutbytte i skolen Evaluering av Reform 97 (Haug 2004) Lærernes grunnleggende ferdigheter (klasseledelse) og fagkunnskap er avgjørende for resultatene. Nye arbeidsmåter gir ikke klar bedring i resultater og mestres heller ikke godt nok særlig tilknyttet ledelse. PISA-undersøkelsen (Kjærnslie m. fl. 2004, 2007) Gode resultater oppnås når lærere som framstår som dyktige ledere med struktur på undervisningen. Gode faglige resultater oppnås i skoler og hos lærere som prioriterer læring foran generell elevaktivitet. Gode resultater har sammenheng med tydelige krav og noe mindre elevansvar for egen læring. Faktorer som forklarer bråk og uro (atferdsproblemer) i skolen Liten struktur og i undervisningen /manglende klasseledelse og uklare regler Dårlig relasjon mellom elev og lærer Lite inkluderende elevmiljøer Lite oppmuntring av prososial atferd Manglende tilknytning til skolen (interesser og verdier) Lav sosial kompetanse Kjønn (gutt)

3 Presentasjon av forskningsresultater Faktorer med signifikant positiv sammenheng med standpunktkarakterer i norsk, matematikk og engelsk i en undersøkelse fra 2006/2007 blant elever fra klassetrinn: Relasjon mellom elev og lærer Klasseledelse med vekt på struktur i undervisning Relasjon mellom elever og sosial deltagelse Trivsel i skolen forstått som verdi- og interessefellesskap Arbeidsinnsats og motivasjon Medbestemmelse fra elever korrelerer negativt med læringsutbytte Gode og dårlige timer Dårlige timer Fravær av tydelige faglige mål og lite fokus på innhold Vektlegging av aktiviteter Utydelige beskjeder til elever Ofte ensidige aktiviteter, f.eks bare ind. arbeid, formidling, dialog Lærere skifter ikke strategier. Det er elevene som skal tilpasse seg x Lite eller ingen ros og oppmuntring Lærere går i diskusjon med elever Mye negativ korreksjon av atferd Regler fungerer ikke Gode timer Entydige faglige mål som formidles til elevene Kollektiv formidling i starten av timene Tydelige beskjeder og instruksjoner Elevene engasjeres, får med alle elevene, fokus på faget og læring Sjekker om elever forstår, gir tilbakemeldinger Bruk av ros og oppmuntring Klar avslutning med oppsummering

4 Systemanalyse (LP-modellen) Utfordring læring/atferd Flere kjennetegn ved hensiktsmessig klasseledelse Læreren som leder skal ha fokus på læringsmål og være en tydelig voksenperson. Faglige mål for timen Struktur (oppstart, overganger, avslutning) Premiere læringsaktiviteter I rollen som veileder er det viktig at læreren også utøver ledelse. Det vil si at læreren må ha kontroll over aktivitetene og ta initiativ. Lærere motiverer elever når de klarer å holde elevene samlet om faget/innholdet og læring Moderat veksling og skifter i aktivitet/arbeidsmåte Bruk av ros og oppmuntring og varme og nærhet til elevene

5 Relasjoner mellom lærere og elever Relasjonen mellom elev og lærer har sterk sammenheng med elevens læring, atferd og opplevelse av skolesituasjonen. Undervisning Problematferd Trivsel Relasjon elev/lærer Sentralt i en god relasjon er tillit. Tillit er noe du kan få ikke noe du kan kreve En lærer som er i posisjon til elevene kan stille krav til dem. Etablering av relasjoner til elevene Den voksne har ansvar for relasjoner til barn og unge. Etablering av relasjoner handler blant annet om små kommentarer og opplevelse av å bli sett. Relasjonen er avhengig av at elevene opplever anerkjennelse fra læreren. Det er vesentlig å snakke med og verdsette det elevene synes er viktig og interessant. Humor opprettholder og forsterker relasjoner.

6 Dimensjoner i klasse- og gruppeledelse Kontroll Autoritær Autorativ Varme Forsømmende Ettergivende Fagorientering og elevsentrering Fagorientering Autoritær Autorativ Elevsentrering Maktesløs Kompis

7 Tiltakspyramide Sparsomt Konsekvenser Påminnelser og signaler Struktur, ledelse, regler Ros, oppmuntring og mestring Raushet Relasjoner til elever og foreldre, involvere, lytte, empati Undervisningstilnærminger og læreren som leder Individualisering Individualisering av opplæring ved f.eks. ind. utviklingpl., læringsstiler, stegark, mapper, ansvar for egen læring. Mest fokus på indre motivasjon Vektlegging av individet framfor fellesskapet. Individualisering stiller svært store krav til læreren som leder. Kollektivisering Samarbeidskultur i skolen Fokus på kollektive opplevelser og tilnærminger i undervisningen. Fokus på både indre og ytre motivasjon. Vektlegging av sosiale felleskap og relasjoner. Kollektivisering stiller noe mindre krav til læreren som leder enn individualisering.