Skolen som utviklingsarena for ansatte og elever. Thomas Nordahl

Transkript

1 Skolen som utviklingsarena for ansatte og elever Thomas Nordahl

2 Innhold Utdanningens betydning i dagens kunnskapssamfunn Felles mål og retning Kollektiv læring Bruk av resultater En forskningsinformert praksis Senter for praksisrettet utdanningsforskning

3 Senter for praksisrettet utdanningsforskning

4 Overordnede utfordringer i utdanningssystemet Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskole og videregående opplæring uten å få realisert sitt potensial for læring og utvikling. Det er for for stor variasjon mellom kommuner/fylkeskommuner, mellom skoler, mellom klasser og mellom elever. Bakgrunnsvariabler som kjønn og foreldres utdanningsnivå forklarer en for stor del av variasjonen i resultatene. Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU)

5 Andel av 24-åringer på trygde- og stønadsordninger Fullført og bestått vgo Ikke fullført vgo Sum 2,8 % 20,5 % Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU)

6 Utdanning har aldri vært viktigere for barn og unge sin framtid og for samfunnet enn det er i dag. Lærere og andre ansatte i videregående opplæring har aldri tidligere betydd så mye for samfunnet og for den enkelte ungdom som i dag Senter for praksisrettet utdanningsforsking

7

8 Koherens en nødvendighet for bedre kvalitet (Fullan & Quinn, 2015) Koherens er en delt felles forståelse for hensikten opplæring. Denne skal kommer til uttrykk i både oppfatninger og handlinger hos de som arbeider i skolen. Dette handler om å skape sammenheng, være samstemte og ha en felles retning på arbeidet. Koherens er viktig på alle nivåer i skolen, fra læreren og den enkelte ansatte til det politisk styrende nivået. Den pedagogiske plattformen Den gode Finnmarksskolen kan bidra til å skape nødvendig koherens en felles retning. Senter for praksisrettet utdanningsforskning

9 Koherens Overordnede målsettinger og felles retning Profesjonelle læringsfellesskap i kollektive kulturer Ledelse på alle nivå Bruk av resultater for å forbedre praksis Tydelige mål og kunnskapsbasert praksis Senter for praksisrettet utdanningsforskning

10 Etabler profesjonelle læringsfelleskap Skoler kan i liten grad bli bedre enn de menneskene som arbeider i og med skolen. Alle læreres og andre ansattes handlinger påvirker de andre som arbeider i en skole. Om skoler skal forbedre seg, er det nødvendig med en systematisk og kollektiv innsats, og ikke kun individuelle tilnærminger basert på de profesjonelles egne behov. Senter for praksisrettet utdanningsforskning

11 Seks sentrale spørsmål og områder for arbeid i profesjonelle læringsfellesskap (Marzano, 2016) Spørsmål Hva er det vi ønsker at våre elever skal lære? Hvordan skal vi vite at våre elever lærer? Hvordan skal vi respondere når elever ikke lærer eller har andre problemer Hvordan skal vi ytterligere løfte elever som er dyktige Hvordan skal vi øke skolens pedagogiske kompetanse Hvordan skal vi koordinere våre anstrengelser i skolen Område Overordnede mål og konkretisering av disse Analyse av kartleggingsresultater og vurdering for læring Undervisning og annen pedagogisk praksis Undervisning og annen pedagogisk praksis Utvikling og kompetanseheving av lærere Lederskap Senter for praksisrettet utdanningsforskning

12 Kjennetegn ved effektive profesjonelle læringsfelleskap Gjensidig støtte og tillitt mellom ansatte og skoleledere En strukturert og organisert samarbeidsmodell med avsatt tid og regler for kommunikasjon Fokus på å forbedre elevers læring og utvikling, det holder ikke bare å gi tid til å snakke Fokus på lærernes vekst og profesjonelle utvikling En undersøkende tilnærming og bruk av forskningsbasert kunnskap Senter for praksisrettet utdanningsforskning

13 Kollektiv kompetanseutvikling korrelasjoner Kristiansand kommune Samarbeid om undervisning Samarbeid om elever Motivasjon og arbeidsinnsats Læreres kompetanse,55,53,36

14 Bruk av resultater Målsetting Datainnsamling Kunnskapsinformerte beslutninger Analyse av data Senter for praksisrettet utdanningsforskning

15 Without data, you are just another person with an opinion Andreas Schleicher, OECD

16 Dataliteracy Lærere og skoleledere bør utvikle dataliteracy: Kunnskap om ulike typer av data og evne til å omsette data til forbedret pedagogisk praksis. Data i dag bør være ny praksis i morgen Senter for praksisrettet utdanningsforskning

17

18 Elevers, klassers og skolen framgang i læring God prestasjon Lav framgang God prestasjon God framgang Prestasjon Lav prestasjon Lav framgang Lav prestasjon God framgang 0,4 sta. Framgang i læring Senter for praksisrettet utdanningsforskning

19 Realiser en forskningsinformert praksis Det bør anvendes tiltak og strategier som forskning har dokumentert at sannsynliggjør best mulig læringsutbytte for elevene. Vektlegging av metodefrihet og autonome lærere alene, er ingen garanti for gode resultater. Det er mer uttrykk for relativisme, der alt er like bra. Skoleledere og lærere er metodeansvarlige All praksis er ikke like bra, vi har god dokumentasjon på hvilken type undervisning som gir det beste læringsutbytte for elevene.

20 Forskning Praksis Ledelse Vidensmægler Fx: Pædagogiske konsulenter Læringskonsulenter Ressourcepersoner Konferanser Seminarer Redskaper TITEL 20 Undervisning

21 Ledelse Kunnskapsoversetter Konferanser Seminarer Redskaber TITEL 21 Undervisning

22 Lærerkompetanser med stor effekt på læring (Hattie 2009, Mitchell, 2014) Område Effekt-størrelse Formativ evaluering (feedback) med vekt på læringsstrategier og læringsprosesser 0.90 Klare standarder for god undervisning 0,88 Faglig diskusjon/ interaksjon med elevene, lærerens evne til å lytte. Lærerens ledelse, tydelighet og struktur i undervisningen 0,82 0,75 En positiv og støttende relasjon mellom elev og lærer 0.72 Thomas Nordahl

23 Sammenhengen mellom faktorer som bidrar til et godt læringsutbytte Relasjonen mellom lærer og elev.54 Struktur og tydelighet Feedback i undervisningen

24 Læreren som aktivator eller tilrettelegger (Hattie & Yates, 2013) Aktivator stor effekt på læring Feedback Metakognitive strategier Direkte instruksjon Tydelighet og struktur Standarder i undervisning Tilrettelegger liten effekt på læring Oppdagende læring Individualisert undervisning Arbeidsplaner Ansvar for egen læring Problemorientert læring

25 Dimensjoner i lærer-/voksenrollen Kontroll Autoritær Autoritativ Varme Forsømmende Ettergivende Senter for praksisrettet utdanningsforskning

26 Det vi ikke har innflytelse på i skolen Skolen har de elevene den har. Foreldrene har sendt de beste barna de har. Elevene har de foreldrene de har. Som skoleleder og lærer har du liten kontroll på foreldrene og deres innflytelse på egne barn. Læreplan, lovverk og skolens økonomiske rammer er vedtatt i demokratiske prosesser. Bruk energi og innsats til å påvirke de faktorene du og skolen har innflytelse på. Senter for praksisrettet utdanningsforskning

27 Den fundamentale attrubusjonsfeilen (Bilde i brosjyre fra Kirke- og undervisningsdepartementet, 1950)

28 Enhver skoleleder og lærer er i en lederposisjon. Ikke spør om du leder. Det gjør du. Ikke spør om du vil gjøre en forskjell. Det vil du. Spørsmålet er: Hvilken type leder vil du være og hvilken forskjell vil du gjøre? (Dufour & Marzano 2011, s. 208) Senter for praksisrettet utdanningsforskning

29 Referanser Dufour, R. & Marzano, R. J. (2011): Learning of Leaders. Bloomington: Solution Tree Press. Fullan, M. & Quinn, (2015): Coherense Hattie, J. (2009). Visible learning. A synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement. New York: Routledge. Hattie, J & Yates, (2014): Visible learning and the science of how we learn New York: Routledge. Helmke, A. (2013): Undervisningskvalitet og lærerprofesjonalitet. Fredrikshavn: Dafolo forlag. Nordahl, (2016): Dette vet vi om bruk av kartleggingsresultater i skolen. Oslo Gyldedal forlag Nordahl, T. (2010 ): Eleven som aktør. Fokus på elevens læring og handlinger i skolen. Oslo: Universitetsforlaget. Thomas Nordahl